NO135206B - - Google Patents

Description

Plastrør med tverrprofilering, særlig med ring-eller skruelinjeformede tverrbølger, blir som regel fremstilt i innretninger, hvor på langs oppdelte kokiller føres i et krets-løp. Det rør som skal forsynes med tverrprofileringen, sprøytes ut i en ekstruder og det går fra denne inn i kokillebanen og blir bragt til anlegg mot kokillene enten ved hjelp av et indre overtrykk eller ved utsuging av luften utenfra. Etter at røret er tilstrekkelig herdet, åpner kokillene seg og føres ved hjelp av egnede føringsbaner tilbake til begynnelsen av kokillebanen.

Ved den utførelsesform, hvor anleggingen av røret tilveiebringes ved hjelp av et indre overtrykk, må ekstruderhodet rage inn i kokillebanen, mens det når det arbeides med bortsuging av luften utenfra, er mulig å ha fri føring av den varmplastiske rørslange et kort stykke mellom ekstruderhodet og kokillebanens lukkested. I begge tilfeller er det imidlertid ønskelig å holde avstanden mellom ekstruderen og det sted hvor kokillene lukker seg helt så liten som mulig. Ved den førstnevnte metode ønsker man dette for at det rør som rager inn i kokillebanen skal være så kort som mulig, for derved å unngå forstyrrelser som følge av svingninger og temperaturendringer ved plastens utgangssted. Ved den andre metode ønsker man å unngå en nedhenging av den myke plastslange og en av ytre påvirkninger avhengig avkjøling av den varmplastiske slange.

Det er kjent innretninger, hvor kokillene føres i føringsbaner uten innbyrdes forbindelse, og det er kjent innretninger hvor kokillene er innbyrdes forbundet med lasker, -slik at det dannes en slags belter som styres av føringsruller. I begge tilfeller skjer innsvingingen av kokillene fra returbevegelsen til formingsbanen, i hvilken kokillene er lukket, og formgivingen av røret skjer, på sirkelbaner. Føres kokillene slik at de ligger tangensialt til den sirkelbueformede føringsbane og berører denne med midten, så kan det sted hvor kokillene lukker seg, sett fra ekstruderen, ikke ligge foran forbindelseslinjen mellom krumningsmidtpunktene til de to sirkelbueformede baner, over hvilke kokillene beveger seg til formingsbanen. Stedet ligger sogar som regel betydelig bak denne forbindelseslinje, fordi kokillene, etter at de er -innsvinget i retning av formingsbanen, må beveges innbyrdes parallelt for å få fullstendig lukking. Grunnen til at denne parallellforskyvning er nødvendig er at strekningen fra kokillens berøringspunkt med den kretsbueformede bane og fram til det forangående indre hjørne er lengre enn kokillens høyde, slik at kokillen, dersom den med en gang skulle svinge inn i den endelige bane, ville støte sammen med den andre kokillen i hjørnene.

Det er kjent å redusere avstanden mellom kokillenes lukkested og ekstruderen i størst mulig grad, ved at det på kokillenes innløpsside anordnes omføringsruller eller førings-baner med en så liten radius som mulig. Dette byr imidlertid på visse vanskeligheter, fordi kokillene, for at de overhodet skal, kunne føres i baner med en liten radius, må være forholdsvis korte, og for det andre fordi man har den foran nevnte vanskelighet, nemlig at kokillene som følge av skråstillingen ved innsvingingen har en tendens til å støte sammen i de fremre hjørner, hvilken tendens øker med avtagende krumningsradius. Det er kjent å eli-minere denne'vanskelighet ved å gi kokillene en viss klaring i beltet, idet laskene forsynes med langhull, og kokilleleddene føres slik ved hjelp av ekstra føringsbaner at de ved innsvingningen løftes fra ombøyningsrullen henholdsvis fra tennene på

den samtidig som drivkjedehjul tjenende ombøyningsrull. Punktene, på den forangående endeside, altså særlig kokillens fremre indre hjørne, vil da beskrive en sirkelbue med større radius enn punktene på den bakre endeside, slik at kokillene først i sterkt vippet stilling løper inn i formingsbanene og vippes til lukkestilling ved hjelp av en ekstra føring. Ved denne anordning kan riktignok sirkelbuenes radier holdes relativt små, men lukkestedet ligger også ved slike utførelser bare i en liten avstand foran krumnings-midtpunktenes forbindelseslinje.

Den oppgave som består i å redusere avstanden mellom kokillenes lukkested og ekstruderen slik at lukkestedet,. sett fra ekstruderen, ligger foran forbindelseslinjen mellom krumningsmidtpunktene til kokillenes innsvingningsbuer, løses ifølge oppfinnelsen ved at ved innsvingningen av de enkelte kokiller i den rette bane, beveger punktene på kokillenes bakre endesider seg på sirkelbaner med større krumningsradius enn de motsvarende punkter på de fremre endesider. På denne måten er det mulig å

føre kokillene langs sirkelbuer med forholdsmessig store krumningsradier, hvilket igjen muliggjør anvendelsen av forholdsmessig lange enkeltkokiller. Kokillene kan ifølge en første utfø-relsesform på i og for seg kjent måte føres i føringsbaner, idet' ifølge oppfinnelsen hver kokille har et fremre og et bakre fø-ringsorgan, og disse føringsorganer i det minste ved innsvingningen i formingsbanen føres slik ved hjelp av ulike føringer,

at det bakre føringsorgan løper i en bane med større radius enn det fremre føringsorgan.

Ved en innretning ifølge en andre, særlig fordel-aktig utførelsesform, ved hvilken på i og for seg kjent måte kokillene er forbundet med hverandre til dannelse av et belte eller en kjede, og ombøying av kokillene skjer ved hjelp av ombøynings-ruller, kan innsvingningsbevegelsen ifølge oppfinnelsen oppnås ved at forbindelseselementenes leddpunkter på kokilledelene ligger foran kokillens midte i kokillenes bevegelsesretning, hensiktsmessig nærmest mulig planet til kokillens fremre endeside.

Det er lett forståelig at kokillens bakre del gjennomløper en sirkelbane med større krumningsradius enn den fremre del, da i dette tilfelle kokillens bakre del i retning av tangenten rager lengre ut over. berøringspunktet med ombøyningsrullen enn den fremre del gjør. Por å få en sikker og nøyaktig føring av kokillene har disse hensiktsmessig nærlleddpunktene med forbindelseselemen-tene og i de flater hvormed de ligger an mot ombøyningsrullene, utsparinger hvis krumningsradius er lik eller litt mindre enn krumningsradien til ombøyningsrullens ytterflate. Hensiktsmessig ligger utsparingenes toppunkter litt bak forbindelsespunktenes leddpunkter. På den måten oppnår man en sikrere føring av kokillene .

Ligger kokillenes berøringspunkt med den sirkel-formede føringsbane i kokillens fremre endeside, så kan kokillen uten videre svinge inn i formingsbanen, og kokillene er med en gang fast lukket. Av konstruktive grunner blir imidlertid dette berøringspunkt som regel lagt litt bak kokillens endeside, og kokillenes fremre hjørner vil da ved innsvingningen støte mot hverandre. For å unngå dette må kokillene føres slik at det mellom to kokiller, som nettopp svinger inn i formgivningsbanen, forefinnes et litt større mellomrom, slik at kokillene ved gjen-nomløpingen av føringsbanen altså ennu ikke berører hverandre. For å få en raskest mulig lukking av kokillene kan disse på sine mot føringsrullene vendte sider ha ekstra utsparinger som strek-ker seg fra kokillenes fremre endeside og frem til slutten av utsparingene for ombøyningsrullene, idet føringsdrganer har inngrep i disse ekstra utsparinger og bevirker lukkingen av kokillene. Dette føringsorgan kan hensiktsmessig være en rull, hvis omkretsflate ligger i samme plan som trykkrullenes omkretsflater, dvs. de trykkruller som på i og for seg kjent måte trykker kokillene mot hverandre, ved kokillenes gang i formingsbanen.

Disse trykkruller kan på den ene siden være opp-lagret i en fast anordnet føringslist, og på den andre siden opp-lagret i en bevegelig, under fjærtrykk stående føringslist. Det er mulig å anordne en kontaktgiver på den bevegelige føringslist, hvilken kontaktgiver ved hjelp av en reguleringsskrue kan innstilles slik at det gis et signal og/eller innretningen stoppes, så snart halvkokillene ikke ligger klaringsfritt mot hverandre. På denne måten oppnås at en feil kan oppdages med en gang og kan rettes på. En slik feil kan f.eks. være at den varmplastiske slange klemmes inn mellom de ved innløpet raskt lukkende kokiller eller at et annet fremmedlegeme kommer inn mellom kokillene. Det er viktig at slike feil kan oppdages og rettes på fordi ellers kokillene, dersom de går gjennom føringsbanen i uriktig stilling, dvs. ikke med tett anlegg mot hverandre, kan skades, og dessuten kan det strømme inn luft, slik at man ikke får en skikkelig form-givning og det fremstilte rør derfor oppviser feil.

Ved svingebevegelsen beveger den enkelte kokille seg ikke med jevn hastighet, men akselereres midlertid. For at denne akselerering skal kunne finne sted, er de lasker som forbinder kokilleleddene forsynt med langhull som er slik dimensjonert at kokillene innenfor formgivningsbanen ligger an mot hverandre med endesidene, mens under svingebevegelsen avstandene mellom kokillenes leddpunkter kan økes litt. For at kokillene innenfor formingsbanen skal kunne ligge tett an mot hverandre med endesidene, kan de ved begynnelsen av formingsbanen drives ved hjelp av tannhjul. Det er kjent, ved Innretninger hvor kokillene ikke er forbundet med hverandre, å anordne tenner på den fra formen vendte side av kokillene, og å la tannhjul gripe inn i disse tenner. Ved denne kjente anordning er det nødvendig méd to tannhjul, som er nøyaktig innjustert og som må løpe nøyaktig synkront. Med kokiller som er forbundet med hverandre til en k,}ede, byr anordningen av tenner på baksiden på vanskeligheter. Drif-

ten skjer derfor ved hjelp av et drev som har inngrep i tenner på en sideflate av kokillene. Det medfører den fordel at det bare er nødvendig med et tannhjul, som griper samtidig inn i begge kokillehalvdeler, slik at disse drives helt synkront.

Denne anordning har imidlertid den ulempe at driften er usymme-trisk og har en tendens til å vippe kokillene forover, slik at deres bakre ender løfter seg fra føringsbanen. En slik kanting av kokillene vil være mu^ig ved innretningen ifølge oppfinnelsen, fordi forbindelseslaskene må ha langhull som tillater en kanting av kokillene innbyrdes. En slik kanting kan forebygges ved at laskene som forbinder kokillene, ligger i utsparinger på baksidene av kokillene og da mest mulig klaringsfritt, slik at de gir kokillene en fast føring.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvis-ning til tegningene, hvor

Fig. 1 viser prinsippet ved oppfinnelsen.

Fig. 2 til 11 viser et utførelseseksempel av én., innretning, hvor kokillene er forbundet med hverandre til en kjede, Fig. 2 viser et grunnriss av kokillebanens inn-løpsside, Fig. 5 viser et grunnriss av kokillebanens utløps-side,

Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV på fig.

2, Fig. 5 viser et delgrunnriss som i fig. 2, med kokillene i en annen stilling, Fig. 6 viser det samme delgrunnriss, men med kokillene i ytterligere forskjøvet stilling,

Fig. 7 viser et delsnitt gjennom drivtannhjulet

og de drevne kokiller,

Fig. 8 viser et delsnitt som i fig. 7, med kokillene i en annén stilling, Fig. 9 viser kantingen av kokillene ved util-strekkelig føring,

Fig. 10 viser kokillene ved en god føring.

På den skjematiske tegning av innretningens inn-løpsside tilføres halvkokillene.1 formingsbanen 3 langs halvsir-kelformede baner med et krumningsmidtpunkt 2. De fremre hjørnene 4 på halvkokillene beveger seg på en sirkelbue 6, mens de. bakre, ytre hjørner beveger seg på en sirkelbue 7> hvis radius er stør-re 'enn radien til sirkelbuen 6. Som det går frem av fig. 1, fremkommer de ulike radier for sirkelbuene ved at sirkelbuens 6 radius tilsvarer avstanden 8 mellom kokillens innside og krumningsmidtpunktet 2, men radien til sirkelbuen 7 tilsvarer avstanden mellom det bakre ytre hjørne 4 og krumningsmidtpunktet 2 i det øyeblikket innsvingningen er ferdig. Fig. 1 viser at på. denne måten vil det sted hvor kokillene lukker seg, sett fra ekstruder 10, kunne legges vesentlig foran forbindelseslinjen mellom krumningsmidtpunktene 2. Dette er ikke avhengig av hvor-vidt halvkokillene føres ved hjelp av ombøyningsruller eller føringsbaner, fordi i begge tilfeller kan man oppnå at halvkokillene under innsvingningen gjennomløper de i fig. 1 viste stillinger, hvor altså hele tiden de bakre ytre hjørner 5 ligger lengre ut enn de fremre ytre hjørner 4.

Ved den i fig. 2 til 10 viste innretning er halvkokillene 1 forbundet med hverandre til en kjede ved hjelp av lasker 21. Ved den i fig. 2 viste innløpsside føres halvkokillene ved hjelp av innløpsruller 13 fra returbanen 14 og inn i formingsbanen 3. Innløpsrullene 13 har, slik det går frem av fig. 4, en utsparing på midten, slik at bare den øvre og nedre sirkelskive på innløpsrullen 13 tjener til føring av halvkokillene.

Hver halvkokille har på sin mot innløpsrullen vendte side og i høyde med føringsskivene på innløpsrullen 13 en sirkelsegmentformet utsparing 15, hvis krumningsradius er lik eller litt mindre enn radius til innløpsrullen 13. Leddboltene 11 på halvkokillene, hvormed laskene .12 er festet, ligger i'nærheten av utsparingene 15 og litt foran utsparingens toppunkt regnet i halvkokillenes bevegelsesretning. Hver av laskene 12 er minst i den ene ende forsynt med et langhull som er slik dimensjonert,

at avstanden mellom endeflatene til på hverandre følgende halvkokiller kan endre seg fra null og til en kokilleklaring 16,

hvilken kokilleklaring skal omtales nærmere senere i beskrivel-sen.

I halvkokillenes mot innløpsrullen 13 vendte sider er det dessuten uttatt utsparinger 17 som begynner ved ende-siden og løper ut med en lett krumming, slik at de ender på det samme sted eller i nærheten av det sted hvor også utsparingene 15 ender. I disse utsparinger har lukkeruller 18 inngrep. Som vist i fig. 4 er lukkerullene 18 anordnet mellom skivene på innløpsrullen 13 og i en slik stilling at så snart kokillene har nådd den i fig. 2 viste stilling, ved hvilken lukkerullene 18 nettopp har forlatt utsparingene 17, vil halvkokillene ligge klaringsfritt an mot hverandre.

For føring av kokillene i formingsbanen 3 er det

på begge sider av formingsbanen anordnet føringsruller 21, hvormed halvkokillene presses fast mot hverandre. For dette formål kan rullene 21 på den i fig. 2 viste høyre side være anordnet i en fast føringslist 22, mens de på venstre side i fig. 2, kan være anordnet i en bevegelig føringslist 23. Føringslisten 23 trykkes mot kokillene i formingsbanen ved hjelp av fjærer 24. Kokillene må, særlig når man arbeider med utsuging av luft, ligge tett an mot hverandre. For at forstyrrelser, som eventuelt, kan oppstå ved at kunststoff eller fremmedlegemer kommer mellom halvkokillene, skal anvises med en gang, er det ved begynnelsen' av formingsbanen anordnet en kontaktgiver 25 med reguleringsskrue ■ 26. Kontaktgiveren kan innstilles slik at den gir et signal og ' stopper innretningen så snart de kokiller som passerer dette sted ikke har klaringsfritt anlegg mot hverandre. For drift av de kokiller som går gjennom formingsbanen 3 tjener et tannhjul 13 som griper inn i på oversiden av kokillene anordnede tenner 20.

Ved den i fig. 3 viste utløpsende blir halvkokillene 1 ført tilbake til returbanen 14 ved hjelp av returruller 27. Før de når returrullene, blir^kokillene' ført parallelt fra hverandre ved hjelp av en kile 28 hvorpå skråningene 29 legger seg an, hvorved det avkjølte kunststoffrør frigjøres. Avstanden mellom boltene 11 som forbinder laskene 12 med på hverandre føl-gende halvkokiller, økes under denne bevegelse, hvilket er mulig da, som allerede nevnt, minst en befestigelsesåpning i laskene er utformet som et langhull.

Driften av hele innretningen skjer utelukkende ved hjelp av tannhjulet 19- Av dette følger at kokillene skyves i formingsbanen 3, mens de derimot i retur ba nen 14 og ved pa.sser-ingen av innløpsrullene 13 trekkes. Ved passeringen av returrullene 27 går bevegelsen over ifra en skyving til en trekking, og den store returklaring 30 som forefinnes ved passeringen av returrullen 27 går over i den lille returklaringen 31- For rik-tig innstilling av denne returklaring er returrullene 27 opp-lagret lengdeforskyvbart og regulerbart i langhullene 32.

Da drivtannhjulet 19, som har inngrep i tennene 20 på oversiden av kokillene, trekker halvkokillene forbi inn-løpsrullene 13 og skyver dem i formingsbanen 3> vil kokillene komme til begynnelsen av føringsbanen med en kokilleklaring 16, som vist i fig. 7- Por at man skal være sikret en friksjonsløs avrulling av tannhjulet, er denne kokilleklaring tatt hensyn til ved tennene på kokillene, dvs. at tannbegynnelse og tannende er kortet av med den halve klaring mot kokilletetningsfalten, slik det er inntegnet med stiplede linjer ved tennene 34 i fig. 8. Så snart den første tann i den etterfølgende kokille er grepet av drivtannhjulet 19, vil kokilleklaringen 16 lukke seg, og endeflatene på de på hverandre kokiller vil ligge tett an mot hverandre. Denne tetning er, som allerede nevnt foran, viktig når man arbeider med utsuging, da allerede en liten klaring eller eti liten kanting av kokillene vil påvirke vakuumtilveiebringel-sen i betydelig grad. Når man arbeider med et indre overtrykk spiller dette ingen rolle.

Da tannhjulet 19 virker på oversiden av kokillene 1, og kokillene beveger seg langs grunnplaten med en betydelig friksjonsmotstand, har kokillene en tendens til å kante i retning forover. I fig. 9 er dette vist skjematisk. Ved en slik kanting oppstår det mellom undersiden av kokillene og grunnplaten 35 spalter 40 som øker i.retning bakover, og gjennom disse spalter kan luft trenge inn og påvirke undertrykket. For å hindre dette ligger de nedre lasker 12 i utsparinger 36 (fig. 4). Ved de to ender er laskene 12 utført med halv tykkelse, og utsparingene er slik tilpasset laskenes hovedtykkelse at det mellom lask og utsparing i loddrett retning praktisk talt ikke forefinnes noen klaring. Som vist i fig. 10 vil kokillene da ikke kunne stille seg skrått på den- måten som er vist i fig. 9, og laskene vil heller ikke bøye seg. De øvre lasker 12 ligger an mot oversiden av kokillene og har altså ikke føring i utsparinger, men selvfølgelig kan også de øvre lasker om nødvendig legges i motsvarende utsparinger.

Innløpingen av halvkokillene i formingsbanen 3 skjer, som vist i fig. 2, 5 og 6, på følgende måte: Kokillene ligger ved innløpingen an mot skivene på innløpsrullene 13 med utsparingene 15 og trekkes av den forangående kokille ved hjelp av laskene 12.

Da man ved denne bevegelse må overvinne betyde-lige friksjonsmotstander mellom kokillene og grunnplaten 35> presses kokillene fast mot innløpsrullene 13. Kort før stillin-gen som er vist i fig. 5 nåes, løper lukkerullen 18 inn i utsparingen 17- Denne utsparing er dyp nok til at innløpingen av rul-len 18 i utsparingen ikke utøver noen virkning på halvkokillen 1. Så snart den i fig. 5 viste stilling er nådd, løper lukkerullen 18 opp på den krummede del av utsparingen 17 og tvinger kokillen 1 til å svinge innover med den bakre ende og samtidig løfte seg litt fra innløpsrullen 13. Denne bevegelsesfase er vist i fig. 6. Den innbyrdes avstand mellom innløpsrullene 13

er så stor at kokillene uten lukkerullene 18 ikke ville berøre hverandre med de mot hverandre flater. Denne klaring er nødven-dig for at kokillene ved innsvingingen ikke skal støte sammen med sine fremre ytre hjørner 4 før de har nådd lukkestillingen. Ved den i fig. 6 viste stilling av de innløpende halvkokiller er disse ennu ikke helt lukket, og man ser at ved en ytterligere bevegelse av halvkokillene vil også de to halvkokiller 1 ligge an mot hverandre, så snart lukkerullene 18 har nådd enden av utsparingene 17. Umiddelbart deretter vil, slik som fremgår av fig. 6, de lukkede kokilledeler komme inn under drivtannhjulet 19 og blir som vist; i fig. 7, skjøvet frem til forangående kokillepar. Den' akselerasjon som kokillene 1 får når lukkerullen 18 løper opp på den krummede ende av utsparingen 17, forplanter seg via laskene 12 til den etterfølgende kokille og opptas av kokilleklaringen i returbanen 14.

Por kjøling av grunnplaten og dermed samtidig for kjøling av kokillene, er det i grunnplaten 35 anordnet kanaler 37, hvorigjennom et kjølemiddel, særlig kaldt vann, kan ledes.

Som det går frem åv figv. 1 og "2, ligger det sted,

hvor kokillene er helt lukket, betydelig foran forbindelseslin-

jen mellom krumningsmidtpunktene 2 henholdsvis dreieaksene til innløpsrullene 13. På denne måten blir det mulig å føre sprøyte-verktøyet nærmere innretningen. Til dette formål er det i grunnplaten 35 anordnet en utsparing 39 for sprøyteverktøyet.

Jo kortere vei det er fra sprøyteverktøyet til

det sted i kokillebanen hvor formgivingen skjer, desto enklere blir fremstillingen av sprøyteverktøyet, og desto mer nøyaktig kan man overholde de for formgivingen nødvendige temperaturer.

Dette er særlig av betydning ved fremstilling av kunststoffrør med forholdsvis store diametre og ved fremstilling av sammen-

satte rør, hvor det anvendes et dobbeltsprøytehode, hvor den ene dyse ligger innenfor og den andre dyse ligger utenfor formingsbanen.

Claims (9)

1. Innretning for fremstilling av plastrør med tverrprofilering, særlig med ring- eller skruelinjeformede tverrbøl-

ger, hvori kretsløp førte halvkokiller langs en felles rett bane danner en lengdedelt hulform hvori tverrprofileringene dannes,karakterisert ved at innsvingingen av de enkelte halvkokiller (1) i den rette' bane er utformet slik at punktene på kokillenes bakre endesider beveger seg langs sirkelbaner (7) med større krumningsradius enn de tilsvarende punkter på de fremre endesider.

2. Innretning ifølge krav 1, hvor.kokillene er ført i kretsløp med en innbyrdes forbindelse, og ombøyingen av kokillene skjer ved hjelp av ombøyingsruller, karakterisert ved at leddpunktene (11) mellom forbindelseslaskene (12) og halvkokillene (l) ligger foran kokillens midte sett i i halvkokillenes bevegelsesretning.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at halvkokillene nær laskenes (12) leddpunkter (11) oppviser utsparinger (15) i de flater hvormed de ligger an mot innløpsrullene (13).

4. Innretning ifølge krav 3>karakterisert ved at utsparingenes (15) krumningsradier er like eller mindre enn krumningsradieri til ombøyningsrullenes (13) ytterflater.

5- Innretning ifø.lge krav 3 eller 4, karakterisert ved at utsparingenes (15) toppunkter ligger litt bak laskenes leddpunkter (11).

6. Innretning ifølge et av kravene 2-5, ka- rakterisert ved at halvkokillene på sine mot inn-løpsrullene (13) vendte sider har ekstra utsparinger (17)i- hvil- ke utstrekker seg fra forsiden og frem til enden av utsparingene (15) for ombøyingsrullene, hvilke ekstra utsparinger griper inn i et føringsorgan tlQ), som bevirker lukking av kokillene .

7- Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at føringsorganet er en rull (18).

8. Innretning ifølge et av kravene 2-6, karakterisert ved at de lasker (12) som forbinder halvkokillene.(1)' til en kjede, ligger i utsparinger (36) på baksiden av halvkokillene.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved. at laskene er svekket ned til halve tykkelsen ved befestigelsesstedene og der griper over hverandre, samt at laskene har klaringsfri føring i utsparingene (36).