NO134461B - - Google Patents

Description

Mineralull fremstilles slik at man i en spinnemaskin tilveie-bringer dannelse av fine fibre av smeltet mineral, f.eks. glass, sten, slagg e.l., hvilke av en vifte kastes ut mot et vandrende bånd, på hvilket fibrene samles opp. På vei fra spinnemaskinen til båndet eller eventuelt på selve båndet besproytes fibrene med forskjellige væskeformede produkter. Av og til tilsettes en olje for å binde stov frembragt ved spinningen og for å gi fibrene hydrofobe egenskaper, og som regel tilsettes et bindemiddel, beregnet på å fiksere fibermassen til en viss form. Bindemiddelet er vanligvis av plasttype og virker slik at fibrene fikseres til hverandre i beroringspunktene. Bindemiddelet stabiliseres ved varmebehandling. Varmebehandlingen har til formål ved fordampning å fjerne eventuelt forekommende vann, å herde bindemiddelet, hvis dette består av en herdeplast eller å smelte det hvis det består av en termoplast.

Under forlopet fra spinnemaskinen til båndet danner fibrene sloyfer og bukter, og når disse felles ned på båndet, lagrer de

seg med buktens eller sloyfens plan helt eller mer eller mindre nesten parallelt med båndets plan. Derved oppstår en sterkt ut-preget skiktdannelse i den fremstilte mineralullmatte, hvilken forer til at denne blir meget komprimerbar i retning vinkelrett på sitt eget plan men vesentlig meget mindre komprimerbar i alle forskjellige retninger som faller parallelt med mineralullmattens plan.

For adskillige formål er kanhende denne egenskap onskelig og nyttig men for andre formål er den avgjort skadelig. Man kan som eksempel på et tilfelle hvor komprimerbarheten er skadelig, nevne anvendelsen av mineralullmatten som isolering omkring ror, cisterner og lignende, hvilke inneholder medier som med hensyn til temperatur skiller seg vesentlig fra omgivelsene. Ved vikling av en mineralullmatte av foran angitte slag rundt f.eks. et ror trekkes nemlig de ytre sjikt sammen i periferien retning, hvilket forer til kompresjon av materialet og redusert isolasjonsvirkning. Et annet eksempel er anvendelsen som isola-sjon i gulv og bjelkelag, hvor man må kunne belaste mineralullmatten i retning vinkelrett på dens plan uten at den trykkes sammen. Ved anbringelsen av en mineralullmatte i et bjelkelag for varmeisolasjon av dette, hvorved matten kan bli belastet med en kraft som virker vinkelrett på dens plan, trykkes den likeledes sammen og får mindre tykkelse men oker i tetthet. Mineralullmatten får derved mindre isolasjonsevne på grunn av dens reduserte tykkelse, men samtidig oker det spesifikke iso-lasjonstall litt på grunn av tetthetsokningen.

Mange andre eksempler ville kunne anfores. Man har med full klarhet angående disse forhold allerede foreslått avvekslende å skjære opp mineralullmatten fra den ene og fra den andre side idet en del av mineralullmatten blir værende i ikke oppskåret stand samt derpå å brette mineralullmatten avvekslende i den ene og den andre retning om de gjenværende, ikke gjennornskårne deler, slik at mineralullmatten antar siksakform. Denne kjente fremgangsmåte forer imidlertid til at en viss spenst opptrer ved hvert omboyningssted, og denne spenst forer igjen til at en til-boyelighet oppstår til langsgående hulrom ved brettestedene, slik at matten ikke vil henge godt sammen. Det er allerede blitt foreslått efter herdingen av mineralullmatten å dele denne opp i fra hverandre adskilte strimler, hvilke er blitt vendt 90° omkring sin egen lengdeakse og derefter er blitt sammenfoyet, slik at man har fått hva man kaller et lamellprodukt. Isteden-for å vende strimlene 90° om lengdeaksen, kan man med samme virkning omorientere dem på annen måte. Sammenføyningen har som regel skjedd samtidig på to forskjellige måter eller i det minste i hvert enkelt tilfelle på én av de to forskjellige måter. Man har således enten limt undersiden av lamellene mot et underlag, f.eks. et sjikt av kraftpapir eller en hensiktsmessig trefiberplate og/eller man har limt sammen de mot hverandre vendte sider av mineralull-lamellene til en plan formasjon.

De nevnte limemetoder krever omkostninger og arbeide og fordyrer derved det fremstilte produkt. De aktuelle limtyper er som regel brennbare, og man har således i det i og for seg ikke brennbare materiale som danner mineralullmattens effektive masse, innfoyet et brennbart materiale, hvilket oker mineralullmattens brennbarhet. Anvendes papir er jo også dette brennbart.

Foreliggende oppfinnelse har forst og fremst til formål å unngå limefremgangsmåten ifolge dén hittil anvendte metode ved fremstilling av lamellerte mineralullmatter eller -plater. Oppfinnelsen baserer seg nemlig på en iakttagelse, nemlig at det med fordel ved overholdelse av visse særskilte forsiktighetsregler er mulig å tilveiebringe lamellert konsistens av mineralullmatten allerede for den er blitt herdet. Hvis man vender på kant eller på annen måte omorienterer de fra hverandre skilte strimler og presser dem mot hverandre, for den derved dannede mineralullmatte innfores i herdeseksjonen, tjener det tilforte bindemiddel, vanligvis en herdbar plast, som bindemiddel samtidig mellom fibrene i det indre av strimlene og mellom strimlene, og man får en kontinuerlig mineralullmatte, hvor fibrene er orientert stort sett på tvers av mattens plan og uten at man har behovt å til-jfore hverken lim eller papir. Hvis man imidlertid skulle fore strimlene sammen i den vendte stilling i retning mot herdeapparaturen uten at hver enkelt strimmel i pakken befinner seg under det ved kompresjon frembragte trykk, ville strimlene kunne skil-les fra hverandre, de ville kunne anta en i sideretning boyet formasjon, og sammenholdet innenfor pakken ville i vesentlig utstrekning kunne gå tapt. Oppfinnelsen vedrorer derfor også opprettholdelse av trykket i strimlene i retning av den blivende pakkes plan under hele dennes vei frem til herdeapparaturen.

Oppfinnelsen vedrorer således en fremgangsmåte for fremstilling av matter eller plater av tverrlaminert mineralull idet man går ut fra spunnet og i det minste med fikseringsmiddel impregnert mineralull i form av en kontinuerlig lopende matte. Den dannede matte deles opp i fra hverandre helt adskilte strimler, og disse omorienteres ved å vendes ved vridning. De ligger tla parallelt og inntil hverandre, forskrudd i det minste stort sett 90° om lengdeaksen, slik at de ligger med snittflatene i sairane plan, hvorpå de innordnes i et parallelt forlop tett

inntil hverandre i en slik retning at de vil ligge side mot side.

Ifolge oppfinnelsen skjer oppdelingen av matten i strimler for herdingen av fikseringsmidlet men efterat matten er blitt komprimert, og omorienteringen av strimlene skjer forst derpå. I omorientert stilling tilfores strimlene til et apparat for herding av fikseringsmiddelet, slik at dette samtidig vil tjene som bindemiddel mellom de enkelte fibre og som bindemiddel mellom strimlene. Strimlene innmates ved sin forskruning mellom parvis samvirkende transportbånd, anordnet for å oppta hver strimmel fra oppdelingsanordningen og å forskru den med i det minste stort sett 90° samt å overfore strimlene til innbyrdes parallelle

stillinger inntil hverandre frem til-herdeapparatet.

Ved denne fremgangsmåte oppnår man den store fordel at strimlene befinner seg under kontinuerlig kompresjon, slik at i det indre av den enkelte strimmel kan ingen omorientering av fibrene

finne sted utover den, som har skjedd ved kompresjonen, og denne ! kompresjon opprettholdes helt til det tilfelle, når strimlene passerer gjennom herdeapparatet, slik at samtidig binding i det

lindre av strimlene og mellom strimlene finner sted.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med et på tegningene vist utforelseseksempel. Det er imidlertid underforstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette spesi-elle utforelseseksempel, idet mange forskjellige modifikasjoner av dette kan forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

På tegningene viser fig. 1 et prinsippskjema for en anordning for fremstilling av tverrorientert mineralull ifolge foreliggende oppfinnelse, mens fig. 2 viser en skjematisk detaljskisse av spinneapparaturen.

Fig. 3 viser en tilsvarende skisse av dele- og vendeapparaturen,

og fig. 4 viser en tilsvarende skisse av herdeapparaturen i et anlegg ifolge fig. 1.

I fig. 1 er en kupolovn for smelting av mineralet betegnet 10. En stråle av mineralsmelten 11 renner ned mot spinneanordningen, som i dette tilfelle vises med bare ett spinnehul 12, selv om som regel flere i kaskade efter hverandre anordnede spinnehjul vil være mere formålstjenlig. Spinnehjulene som således i fig. 1 representeres av hjulet 12, roterer med stor hastighet, og på grunn av sentrifugalkraften slynges den seige mineralsmelte ut i form av fine tråder 13. Disse besproytes f.eks. på sin vei mot oppsamlingsanordningen med en opplosning av en plast, som ved oppvarming forer til fordampning av opplosningsmiddelet og derved binder sammen de enkelte mineralfibre i deres krysningspunkter. Plastdusjen tilfores ved hjelp av et munnstykke 14.

På denne måte impregnert med en stadig i flytende tilstand forekommende plastopplosning når mineralullen til et bånd 15, på hvilket den avleires under innvirkning av en vifte 16, som suger luft gjennom båndet 15 ned i en sugekasse 17. Båndet er fortrinnsvis utfort som endelost bånd, som beveger seg over to valser 18, 19, av hvilke den ene er motordrevet (ikke vist på tegningen). På båndet lagres derved en los ansamling av sterkt sjiktet mineralull i form av en matte 20, som hensiktsmessig kan komprimeres ved trykk fra en pressvalse 21. I eventuelt komprimert, ennu ikke herdet og sterkt elastisk tilstand passerer mineralullmatten ut i form av matten 22.

Umiddelbart efterat matten har forlatt båndet 15, kommer den

inn i området for deleorganene 23. Disse er vist i form av sager. Flere slike sager er anordnet ved siden av hverandre, slik at de skjuler hverandre, og folgelig sees bare én slik sag på fig. 1. Delingen behover selvsagt ikke skje i plan, hvilket man oppnår ved hjelp av sager 23. Matten deles imidlertid på denne måte opp i et antall strimler, som vandrer inn i et vendeapparat. Dette består for hver strimmel av to avgivende valser 24, 25, som er anordnet med horisontale aksler, samt to mottagende valser 26 og 27, som er anordnet med vertikale aksler. Et endelost bånd 28 loper over valsene 24 og 26, mens et andre endelost bånd 29 loper over valsene 25 og 27. Disse bånd 28 og 29 vil således mellom seg fange opp mineralullstrimmelen og vende denne ved den forskruning som båndene underkastes på sin vei fra valsene 24, 25 til valsene 26, 27.

Hvis kompresjon av strimlene er foretatt, beholder disse

under sin bevegelse mellom båndene 28, 29 stadig denne kompresjon, som er bibragt dem ved hjelp av valsen 21, men de har en tilbøyelighet til å utvide seg elastisk i en retning, som på båndtransportoren 15 virket vertikalt, men som på grunn av strimmelens vending mellom båndene 28, 29 på en efter valsene 26, 27 folgende transportor 30 vil virke horisontalt. Derved presses de inntil hverandre liggende strimler mot hverandre,

når de ved hjelp av den over valsene 31, 32 bevegelige, endelose transportor 30 mates gjennom en ovn 33, i hvilken herdingen av det av munnstykket 14 påsproytede plastmateriale finner sted, f.eks. ved gjennomblåsing med varm gass. Tidligere var det vanlig å herde plasten umiddelbart efter at mineralullen hadde passert båndet 15, men i foreliggende tilfelle skjer herdingen således forst efter oppdeling i strimler og disses vending.

Det er tidligere kjent å sproyte på en plastopplosning på en måte som skjer ved hjelp av munnstykket 14. Man kan da med denne plastopplosning som bindemiddel efter herdingen i ovnen 33 ikke bare på den i og for seg kjente måte binde sam-

men fibrene i krysningspunktene i hver strimmel, men også på

den foran angitte måte forbinde de enkelte, innbyrdes nærbe-liggende strimler med hverandre. Dette forhold er allerede tidligere blitt anvendt i forbindelse med brettet mineralull. Derimot er det ikke kjent på samme måte å foye sammen fra hverandre losskårne strimler av mineralull, som på den foran angitte måte hver for seg er blitt forskrudd. Oppfinnelsen baserer seg på iakttagelsen av at dette er mulig.

Ved utgangssiden av ovnen 33 kommer folgelig en i tverretning sammenhengende, kontinuerlig, tverrlaminert mineralullmatte 34 frem. Denne kappes derpå ved hjelp av en kniv, en sag e.l. 35

i tilpassede lengder 36.

En oppskjæring av mineralullmatten i strimler skjer således allerede for herdingen, og efter oppskjæringen legges strimlene til rette i innbyrdes tverrlaminert stilling. Når de derpå herdes, skjer på samme måte som da herdingen fant sted umiddelbart efter båndet 15 en binding mellom de i hver strimmel forekommende enkelte fibre i disses krysningspunkter, men utover dette skjer ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen også en binding mellom et vertikalplan på en strimmel og det mot dette vertikalplan under trykk anliggende vertikalplan på den tilgren-sende strimmel.

Det forutsettes nu at man kjenner til hvorledes et spinneapparat for fremstilling av mineralull er anordnet. Et eksempel på et slikt spinneapparat er således skjematisk vist i fig. 1, inne-holdende spinnehjulet 12, men det er innlysende at oppfinnelsen ikke er begrenset til anvendelse av nettopp et slikt spinneapparat, idet ethvert spinneapparat kan komme på tale for oppfinnelsens formål.

Fig. 2 viser et eksempel på hvorledes kompresjon av den dannede, fra begynnelsen meget lose mineralullmatte kan finne sted for tilveiebringelse av den ekspansjonstendens som kan være hensiktsmessig for i en senere fase å tilveiebringe trykket mellom de forskjellige strimler, som skal festes til hverandre for dannelse av den til slutt tverrlaminerte mineralullmatte.

Slik det fremgår av det ovenstående, kan strimlene teoretisk sett skjæres til i hvilken som helst vinkelstilling til mattens lengderetning. Av praktiske grunner vil det imidlertid bare forekomme at de skjæres til enten på tvers av eller langsmed mattens lengderetning. Selv om i det nedenfor angitte utforelseseksempel det sistnevnte viser seg å være forholdet, skal oppfinnelsen imidlertid ikke være begrenset til dette.

Den lose mineralull 20 transporteres i retning av pilen 37 av det endelose bånd 15, som loper over valsen 19. I fig. 1 ble anordningen for tilveiebringelse av kompresjon i form av en valse 21 skjematisk vist. Den mer fullstendige anordning for dette formål består av et andre endelost bånd 38, som loper over valsene 39, 40 og 41, idet en ytterligere valse 42 kan være anordnet for nedpressing av båndets ovre lop. Matten som i sin lose tilstand 20 har den tykkelse som vises til venstre i fig. 2, komprimeres på denne måte til en mindre tykkelse, men storre tetthet, som vist ved 22 til hoyre i samme figur.

Umiddelbart efter valsen 41, hvor det endelose transportbånd 38 vender retning, er et sett av sagblad 43 anordnet. Det er uten avgjorende betydning for oppfinnelsen hvorledes disse sagblad er anordnet, hvis bare deres sageretning er slik at den kompri-merte matte 22 sages i strimler. Disse strimler kan således f.eks. gå tvers over mattens lengderetning, men ved den viste

utforelsesform loper de i mattens lengderetning. De er angitt ved 44. Ved strekingen i det indre av strimlene er sjiktret-ningen i dem antydet. For at man skal få en tverrlaminert mineralullmatte av dem, må de vendes 90° omkring sin egen lengdeakse, slik at f.eks. den side som i fig. 2 er betegnet med 45, danner underside. Dette skjer i anordningen ifolge fig. 3,

som er beregnet på å folge umiddelbart efter anordningen ifolge fig. 2, slik det også fremgår av fig. 1.

I fig. 3 er for oversiktens skyld bare det maskinelle utstyr vist, og dette er til og med vist fragmentarisk. Fagmannen vil imidlertid umiddelbart forstå hvorledes det ser ut i komplett tilstand. En motor 46 er anordnet for ved hjelp av en rem 47

å drive to valser 48 og 49. For styring av remmen 47 er dessuten

et par ytterligere hjelpevalser 50 og 51 anordnet. Over hver av valsene 48 og 49 loper et sett av endelose transportbånd, av hvilke bare transportbåndene 52 resp. 53 er vist. Disse to transportbånd er anbragt slik at de mellom seg opptar strimmelen 44, se fig. 2. De er forskrudd, idet valsene 48 og 49 loper horisontalt, mens derimot valsene 54 og 55 står vertikalt. Folgen blir som man lett innser, at strimmelen mellom de to bånd 5 2 og 53 vil bli vendt på kant, slik at dens sjiktretning vil ligge vertikalt, når den forlater båndene 5 2 og 53 ved valsene 54 og 55.

Når anordningen er i funksjon, vil således et storre antall slike tverrorienterte strimler i bredde fremfores forbi valsene 54 og 55 resp. de med disse parallelt ordnede valser. De mates derved inn i den anordning som vises i fig. 4. Man gjen-finner i denne figur de to endelose bånd 5 2 og 53, som loper over valsene 54 resp. 55. Hele pakken av slike tverrorienterte strimler opptas ved overgangen til anordningen ifolge fig. 4 mellom et par endelose transportbånd 56, 57, som loper over valsene 58 resp. 59, likesom et par på fig. 4 ikke synlige valser ved de motsatte, til hoyre på tegningen ikke viste bukter av de endelose bånd 56, 57.

Det bor nu bemerkes at strimlene ennu ikke er herdet. Efter-som de er blitt komprimert, har de beholdt sin fulle elastiske tilbakegangskraft i forhold til den kompresjon for hvilken de eventuelt ble utsatt i anordningen ifolge fig. 2 under innvirkning av båndet 38, og de soker folgelig å ekspandere igjen. Under denne ekspansjon presses de i horisontal retning mot hverandre, slik at et i mange tilfeller onskelig anleggstrykk fås mellom dem for at de ved passering gjennom herdeapparatet 33 skal feste godt til hverandre, uten at man behover å tilfore lim og uten at det blir nodvendig å fore dem med papir, vevet stoff é.l. materiale.

Som regel vil ikke friksjonen mellom pakken av strimler på den ene side, og båndene 56, 57 på den andre side, være tilstrekkelig til å fore frem pakken av strimler i en virkelig parallell-bevegelse. Båndene 56, 57 er nemlig i forste rekke beregnet på å skape et mottrykk mot ekspansjonstrykket fra strimlene. Av den grunn er ved anordningen ifolge fig. 4 også et antall, på tegningen to ytterligere endelose bånd 61 og 62 anordnet for å lope omkring en horisontal, vinkelrett på fremforingsretningen gående valse 63 tilsvarende valsen 31 i fig. 1, likesom en ytterligere vendaksel, som imidlertid ikke er synlig i fig. 4, da den ville falle til hoyre av billedflaten, men som vises ved 32 i fig. 1. Mellom båndene 61 og 62 samt på hver side av disse kan man anordne glatte bordbaner 64, 65, på hvilke pakken av tverrlaminerte strimler loper på sin vei inn i herdeovnen 33.

Fra herdeovnen 33 loper derpå pakken ut med et forband tilveie-bragt ved herding av den ved dusjanordningen 14, fig. 1, tilforte plastopplosning, dels på allerede velkjent måte mellom de enkelte fibre i mineralullmatten, spesielt ved disses krysningspunkter, dels også mellom de vertikale langsider av strimlene.

Ved at sagingen av mineralullmatten, fig. 2, skjedde i mineralullmattens lengderetning, vil strimlene lope i lengderetningen av hele det maskinelle utstyr, billedlig talt med uendelig lengde, hvilken i virkeligheten bare begrenses av de avbrudd som uunngåelig oppstår ved stansing av maskinen for rengjoring, service eller opphor av arbeidet av annen grunn. Dette er selvsagt en stor fordel, da det derved er mulig ved en kappean-ordning, som imidlertid ikke utgjor noen del av foreliggende oppfinnelse, men som vises ved 35 i fig. 1, å skjære til mineralullmatter i stykker 36 av onsket lengde. Dessuten kan selvsagt også en sidekappeanordning forekomme, som skjærer av de kanhende noe ujevne kanter på mineralullmatten. Oppfinnelsen er imidlertid på ingen måte begrenset til denne utforelsesform, selv om den har betydelige fordeler. Man kan således også i de tilfeller hvor dette av en eller annen grunn ansees for mere fordelaktig, la sagene eller avskjæringsorganene 43, se fig. 2, arbeide i retning på tvers av mattens lengderetning eller ellers i en hvilken som helst hensiktsmessig retning, og man må da bare sorge for at de frembragte strimler på egnet måte transporteres bort fra sageanordningen for derpå å behandles på den ihåte som foran er beskrevet i forbindelse med den på tegningene

viste utforelsesform.

i

Det er nu innlysende at oppfinnelsen ikke er begrenset til fremstilling av slike plane formasjoner av tverrlaminert mineralull, som ikke er forsynt méd kledning. Selve fremstillingsfremgangs-måten ifolge det ovenstående frembyr nemlig i seg selv så store fordeler at den egner seg godt for tilpasning selv om man vil bekle mineralullmatten med et hensiktsmessig, i og for seg kjent materiale, f.eks. kraftpapir. Et spesielt fordelaktig materiale er glassfiberduk, som jo ikke er brennbar men har storre strekkholdfasthet i alle retninger enn papir. Man kan selvsagt også feste den dannede mineralullmatte til et annet underlag, f.eks. en kryssfinérplate, trefiberplate e.l.

Styrken av det dannede forband mellom strimlene blir, slik man vil forstå av det ovenstående, avhengig av flere forskjellige omstendigheter. Under forutsetning av at konsentrasjonen av den anvendte plastopplosning og plastens kjemiske beskaffenhet er hensiktsmessig avveiet, innvirker på dette selvsagt mengden påsproytet plastopplosning, men i særlig hoy grad har det vist seg at styrken blir avhengig av den elastiske kraft, med hvilken strimlene ligger an eller presses mot hverandre under passering av det apparat som er vist i fig. 4. Denne elastiske kraft kan igjen være avhengig av graden av kompresjon i det apparat, som er vist i fig. 2. Ved praktiske forsok har man funnet at en kompresjon på i det vesentlige 50%, dvs. en slik kompresjon at mattens tykkelse minsker til omtrent halvparten av dens opprinnelige tykkelse er fullt tilstrekkelig, at en svakere kompresjon under visse omstendigheter kan foranledige et forringet forband, og at en vesentlig sterkere kompresjon er praktisk talt uten verdi for forbandets godhet. Derimot kan man ved sterkere kompresjon meddele det fremstilte produkt andre fordelaktige egenskaper.

Stabiliteten i den fremstilte tverrlaminerte mineralullmatte kan ytterligere forbedres ved at man for oppskjæringen i strimler under og/eller over mineralullmatten mater inn et forsterknings-eller armeringssjikt, hvilket selvsagt fortrinnsvis bor være av et ikke brennbart materiale og kan bestå av glassfiberduk. Dette resp. disse sjikt vil da bli delt opp i forbindelse med dannelsen av strimlene, og de vil folge med mineralullstrimlene slik at de lagrer seg i vertikal retning ved sammenfoynings-flåtene mellom strimlene, hvor de i det ferdige produkt tjener som overordentlig gode armeringsmidler.

Det er vanlig at man for visse særskilte formål forsyner en mineralullmatte, da også en slik mineralullmatte hvor mineralullen er tverrorientert, med et overflatesjikt. Også i foreliggende tilfelle kan naturligvis et slikt overflatesjikt påleg-

ges efter den sammenlegging av strimlene, hvorved den tverrorienterte mineralullmatte dannes. Overflatesjiktet kan legges på

den ene side eller på begge sider. Overflatesjiktet resp. over-flates j iktene kan bestå av mineralullsjikt, som er adskilt fra den opprinnelig foreliggende bane for oppdeling av denne i strimler. Det er selvsagt også mulig å pålegge overflatesjikt på mineralullbanen både for dens oppdeling og efter sammenleg-gingen.

I fig. 4 vises som eksempel på dette tilforsel av et slikt sjikt

67 rundt valsen 63. Dette tynne sjikt kan bestå av mineralull,

som i forveien er skåret ut fra samme mineralullbane 22 eller fra en annen mineralullbane, men det kan også bestå av papir, glassfiberduk, trefiberplate eller annet egnet produkt. Et slikt overflatesjikt kan ikke bare legges på undersiden eller oversiden av den dannede formasjon, men også, hvis onskelig, på begge sider av denne. Ved passering gjennom herdeovnen 33

festes dette eller disse sjikt til det frembragte lamellerte produkt.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av matter eller plater (34,

36) av tverrorientert mineralull idet man går ut fra spunnet og i det minste med fikseringsmiddel impregnert mineralull i form av en kontinuerlig lopende matte (20), idet den dannede matte deles opp i strimler, og disse omorienteres ved å vendes ved vridning og ligger derefter parallelt og inntil hverandre, forskrudd i det minste stort sett 90° om sin lengdeakse, slik at de ligger med snittflatene i samme plan, hvorpå de innordnes i et parallelt forlop tett inntil hverandre i en slik retning at de vil ligge side mot side, karakterisert ved at oppdelingen av matten (22) i strimler (44) skjer for herdingen av fikseringsmiddelet men efterat matten er blitt komprimert, og at omorienteringen av strimlene (44) skjer forst efter kompresjonen, idet den opprinnelig foreliggende mineralullmatte (20) derved utsettes for så sterk kompresjon for sin oppdeling og for strimlenes omorientering side mot side i forhold til hverandre, at strimlene ved denne kompresjon vil bli presset mot hverandre; at strimlene (44) i omorientert stilling tilfores et apparat for herding av fikseringsmiddelet, slik at dette samtidig vil tjene som bindemiddel mellom de enkelte fibre og som bindemiddel mellom strimlene; samt at matten (22) resp. strimlene (44) på sin vei fra stedet for kompresjonen (21) til stedet for bindemiddelets herding (33) holdes kontinuerlig under trykk i en slik retning at kompresjonen opprettholdes.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at matten (22) oppdeles i strimler (44) som loper i mattens (22) opprinnelige lengderetning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at under og/eller over matten (22) for dens oppdeling i strimler (44) innlegges et overflatesjikt.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det innlegges et overflatesjikt som består av et ikke brennbart materiale, f.eks. glassfiberduk.

5. Fremgangsmåte som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at matten (22) komprimeres til stort sett halvparten eller mindre av sin opprinnelige tykkelse ( 20) .

6. Fremgangsmåte som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at et overflatesjikt pålegges den ene eller begge sider av den av tverrorientert mineralull dannede mineralullmatte.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at som pålagt overflatesjikt anvendes et mineralullsjikt, som er blitt adskilt fra den opprinnelig foreliggende mineralullbane for dennes oppdeling i strimler.

8. Fremgangsmåte som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at efter mineralullens (22) oppdeling i strimler og disses vending men for disses herding pålegges overflatesjikt (26), f.eks. bestående av mineralull, på undersiden og/eller oversiden av det dannede lamellerte produkt.

9. Anordning for utovelse av fremgangsmåten som angitt i ethvert av de foregående krav for fremstilling av matter eller plater av tverrorientert mineralull idet man går ut fra spunnet og i det minste med fikseringsmiddel impregnert mineralull i form av en kontinuerlig matte, karakterisert ved at anordningen i nu nevnt rekkefolge inneholder organ for fremforing av matten (22) i form av en i strimler (44) ennu ikke oppdelt bane av mineralull (22) over et lopende bånd under en kompresjonsanordning (21) for kompresjon av matten til redusert tykkelse (22), en oppdelingsanordning (23) for mattens av mineralull (22) oppdeling i strimler (44), en vende-anordning (24 - 29) for vridning av de ved oppdelingen dannede strimler (44) i det minste stort sett 90° omkring sin egen lengdeakse, en anordning (56, 57) for sammenforing av disse strimler (44) side mot side, samt en herdeanordning (33) for impregneringsmiddelet; at mineralullen forblir uten herding av bindemiddelet frem til strimlenes (44) innfbring i herdean-ordningen (33); samt at anordningen dessuten inneholder organ for utovelse av trykk mot matten resp. strimlene i en slik retning at kompresjonen opprettholdes, hvilke organ er virk-somme fra stedet for kompresjonen (21) til stedet for bindemiddelets herding (33).

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at oppdelingsanordningen består av sagende organ (23), anordnet for å dele matten (22) opp i strimler (44).

11. Anordning som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at parvis samvirkende transportbånd (53, 54) er anordnet for å oppta hver strimmel (44) fra oppdelingsanordningen (23) og under forskruning med i det minste stort sett 90° å overfore strimlene (44) til innbyrdes parallelle stillinger inntil hverandre.

12. Anordning som angitt i kravene 9-11, karakterisert ved at pakken av innbyrdes parallelle strimler (44) er anordnet for å oppfanges mellom et par lbpende bånd (56, 57), som er anordnet for fra kantene å angripe mot denne pakke for opprettholdelse av trykk i pakkens tyerretning, parallelt med dens plan.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at de lbpende bånd er anordnet som endelose bånd (56, 57).

14. Anordning som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at ytterligere bånd (61, 62) er anordnet for å bære pakken av strimler (44), fortrinnsvis i form av endelose bånd, som vender bevegelsesretningen omkring horisontale valser (63, 32).

15. Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at mellom de sistnevnte bånd (61, 62) er glatte glide-bord (64, 65) anordnet.

16. Anordning som angitt i ethvert av kravene 12 - 15, karakterisert ved at transportbåndene (56, 57, 61, 62) for pakken av strimler (44) er anordnet for å fore denne pakke inn i en som en herdeovn (33) utformet herdeanordning for herding av impregneringsmiddelet.