NO133247B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fjernsynsmottaker omfattende

et farvebilderør, generatorer for sagtannformet linje-og del-bildeavbøyningsstrøm med tilnærmet konstant amplitude til linje-og delbildeavbøyningsspoler, en korreksjonskrets for de geometriske egenskaper av det gjengitte bilde og en konvergeringskrets for elektronstrålenes anslagspunkter på bildeskjermen i farvebil-derøret, idet i det minste den ene avbøyningsspole er delt i to tilnærmet like spolehalvdeler.

I "Philips Product Information 13 : 110° Colour Television Picture Tube and Deflection Principle" av 2.mai I969 er beskrevet et farvebilderør med en avbøyningsvinkel på 110° og• den tilhørende avbøyningsenhet. I det tilfelle er det valgt ani-sotrope astigmatiske avbøyningsspoler som gjør det mulig for elektronstrålene _på tilfredsstillende måte å konvergere uten ve-sentlige farverenhetsfeil langs aksen av skjermen, men store konvergeringsfeil opptrer andre steder og særlig i hjørnene, og disse feil kan ikke elimineres ved hjelp av konvergeringskretsen. Denne publikasjon hevder at disse feil kan korrigeres hvis et kvadripolart felt tilveiebringes av avbøyningsspolene, hvilket felt overlagres avbøyningsfeltene. Et slikt kvadripolart felt kan oppnås ved at en ekstra strøm bringes til å flyte gjennom avbøy-ningsspolehalvdelene i motsatte retninger, hvilken strøm den så-kalte differansstrøm, må være tilnærmet proporsjonal med produkt-et av øyeblikksverdien av de to avbøyningsstrømmer. Generatoren som leverer strømdifferansen må derfor motta og behandle informa-sjon fra de to avbøyningsgeneratorer. Videre kan det være ønskelig å justere de fire hjørner hver for seg. Forskjellige forsøk er gjort på å oppnå dette men det har medført mer eller mindre kompliserte kretser.

Av disse grunner er det ønskelig å anvende et avbøy-ningssystem som ved rør med en avbøyningsvinkel på 90°, som ikke eller i bare meget liten grad er anisotropisk astigmatisk, slik at den ovenfor nevnte generator for differansstrømmen kan sløyfes. Når konvergeringen skjer langs aksene av bildeskjermen vil konvergeringen i hjørnene automatisk være riktig. Ved anvendelse av av-bøyningsspoler av denne art med et rør med 110° avbøyning, har man imidlertid funnet at en restkonvergeringsfeil forblir, nemlig en feil hvor det i andre områder enn langs aksene og i hjørnene av bildeskjermen, skjer en vertikal ombyttning av røde og grønne anslagspunkter og blå anslagspunkter byttes om horisontalt. Disse feil kan ikke elimineres ved kjente konvergeringsmidler.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse at denne feil også kan korrigeres ved anvendelse av et kvadrisk polart felt, men uten noen separat generator for differansstrømmen. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at for korreksjon av restkon-vergeringsf eil som opptrer i andre områder enn langs aksene og i hjørnene av det gjengitte bilde, idet det anvendes avbøynings-spolehalvdeler praktisk talt uten anisotropisk astigmatisme, omfatter korreksjonskretsen også en strømkilde som leverer en hovedsakelig sinusformet konvergeringskorreksjonsstrøm med linjefrekvens som flyter gjennom avbøyningsspolehalvdelene med en amplitude som varierer med delbildefrekvensen'avhengig av styrken av delbildeavbøyningsstrømmen i øyeblikket, hvilken korreksjons-strøm i den ene spolehalvdel flyter i samme retning og i den andre spolehalvdel flyter i motsatt retning av avbøyningsstrømmen.

På denne måte kan korreksjonskretsen i mottageren få

en ekstra funksjon, nemlig frembringelse av en ekstra konverge-ringskorreksjonsstrøm.

Korreksjonskretsen kan ifølge oppfinnelsen omfatte en strømkilde som leverer en hovedsakelig sinusformet, andre konver-geringskorreksjonsstrøm som flyter gjennom avbøyningsspolehalvde-lene med den dobbelte-linjefrekvens og med en amplitude som varierer med delbildefrekvensen avhengig av styrken av delfoildeavbøy-ningsstrømmen i øyeblikket, hvilken -: andre korreks jonsstrøm i den ene spolehalvdel flyter i•samme retning og i den andre spolehalvdel flyter i-motsatt retning av avbøyningsstrømmen og summeres til

den første korreksjonsstrøm.

Som følge av at det anvendes avbøyningsspoler som

får 90° avbøyning, kan disse gjøres tfjeget enkle. I det tilfelle hvor korreksjonskretsen omfatter en krets for vertikal putekorreksjon som ligger i serie med delbildeavbøyningsspolehalvdelene hvis'andre ende er jordet og som tilveiebringer et virtuelt jordingspunkt, kan ifølge oppfinnelsen et impedansnettverk være anordnet mellom jord og et punkt i putekorreksjonskretsen som avviker fra det virtuelle jordingspunkt.

Det skal bemerkes at den ovenfor nevnte feil også opptrer i rør med 90° avbøyning, men i mindre, grad, slik at nød-vendigheten for korreksjon bare er nødvendig for rør med 110° av-bøyning. Det er klart at oppfinnelsen også kan anvendes for rør med 90° avbøyning.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningene. Fig.l viser et blokkskjerna for en del av en kjent fjernsynsmottager. Fig.2 "viser skjematisk feil ved bilde som skal korrigeres. Fig.3 viser et koplingsskjerna for en utførelse ifølge oppfinnelsen. Fig.4 viser en bølgeform som opptrer i dette tilfelle.

Fig.5 viser den resulterende korreksjon.

Fig.6 viser et koplingsskjerna for en ytterligere ut-førelse ifølge oppfinnelsen. Fig.7 og 8 viser bølgeformer som opptrer ved denne utførelse. Fig.9 viser et koplingsskjerna for en tredje utførel-sesform ifølge oppfinnelsen. Fig.10 viser bølgeformer som opptrer ved utførelsen på fig.9. Fig.11, 12, 13, 14 og 16 viser ytterligere utførelses-former av oppfinnelsen. Fig.15 viser variasjon av strømmen ved en utførelse ifølge oppfinnelsen. Fig.l viser et forenklet blokkskjema for en farve-fjernsynsmottaker med et farvebilderør 1 av skyggemasketypen. Tre elektronkanoner som ikke er vist frembringer tre elektronstråler av hvilke den ene 2 er vist og denne treffer bildeskjermen 3 ved et punkt 4 etter å være avbøyet av magnetfelter som frembringes av avbøyningsspoler 5 for horisontalavbøyning og avbøyningsspoler 6 for vertikal avbøyning. Begge spoler er delt i to hovedsakelig like spolehalvdeler 5' °g 5" resp. 6' og 6". En konvergeringskrets 7 sikrer at de tre stråler treffer- hverandre i et anslagspunkt.

En lp.njefrekvensgenerator 8 tilveiebringer linjeav-bøyningsstrømmen iH for spolehalvdelene 5' og 5" som i dette tilfelle er parallellkoplet. Generatoren 8 leverer også et signal til konvergeringskretsen 7 f°r dynamisk linjefrekvent konvergering. På tilsvarende måte leverer delbildegeneratoren 9 en avbøy-ningsstrøm iy til spolehalvdelene 6' og 6" som i dette tilfelle er seriekoplet. Generatoren 9 leverer også et signal til konvergeringskretsen 7 for dynamisk delbildefrekvent konvergering. Konvergeringskretsen 7 omfatter også på kjent måte en statisk konvergering, dvs. en konvergering i sentrum av bildeskjermen 3«

Videre er det anordnet en korreksjonskrets 10 for korreksjon av geometriske egenskaper ved det gjengitte bilde. Som kjent må den horisontale avbøyning påvirkes på sådan måte at linjeavbøyningsstrømmen i^ amplitude-moduleres av en delbildefrekvensinformasjon, fordi omhyllingskurven må være tilnærmet parabolsk hvis forvrengningen som skal korrigeres er puteformet. Dette skjer ved hjelp av en såkalt horisontal putekorreksjonskrets 10'. En vertikal putekorreksjon skjer ved hjelp av en vertikal putekorreksjonskrets 10". Kretsen 10" frembringer en korreksjonsstrøm ±^ med linjefrekvens som er amplitudemodulert med delbildefrekvensen, idet linjefrekvensen varierer hovedsakelig parabolsk i tilfelle av putefor-vrengning mens omhyllingskurven innskrenker fra maksimum til mer eller mindre lineært mot null under en delbildeavsøkningsperiode i midten av denne periode, hvoretter en hovedsakelig tilsvarende økning skjer i omvendt retning. Kretsen 10" mottar derfor informa-sjon både fra generatoren 8 og generatoren 9 og strømmen i^ som deretter frembringes er overlagret delbildeavbøyningsstrømmen iy. På fig.l er kretsen 10" lagt i serie med avbøyningsspolehalvdele-ne 6' og 6".

Fig.2 viser et forenklet bilde på skjermen 3 av bil-derøret 1 når bildet består av horisontale og vertikale rette linjer, hvor spolene 5't 5" °g 6', 6" praktisk talt ikke har noen anisotropisk astigmatisme, hvor bildet oppnås etterat statiske og dynamiske justeringer i konvergeringskretsen 7 er foretatt. Det har vist seg at tre elektronstråler kan treffe både langs den vertikale symmetriakse 11 og langs den horisontale symmetriakse 12 og langs sidene 13' og 13" på tilfredsstillende måte med få treff-feil, dvs. få farverenhetsfeil. Ellers på skjermen 3 opptrer fremdeles feil som kan tillates når det anvendes et rør med en avbøyningsvinkel på 90°» men denne feil blir større hvis det anvendes rør med 110° avbøyning, slik at en korreksjon er nød-vendig hvis spolesystemet skal anvendes.

Henvisningene 4r> 4q og 4g betegner tre anslagspunkter tilhørende ett og samme punkt som skal vises på skjermen av de tre elektronstråler i første kvadrant, dvs. til høyre for aksen 11 og over aksen 12, og feilen er i høy grad overdrevet for tydelighetens skyld. Det har vist seg at det røde anslagspunkt 4r forskyves vertikalt oppover, det grønne anslagspunkt 4q forskyves vertikalt nedover og det blå anslagspunkt 4g forskyves horisontalt til venstre. Forskyvningene i de andre kvadranter er slik at forskyvningen av hvert anslagspunkt endrer fortegn når de passerer aksen 11 eller aksen 12. En horisontal linje i den øvre del av bildet forskyves som følger: En hovedsakelig uforstyrret horisontal blå linje frembringes, en rød linje svin-ger om denne linje som opptrer til høyre for aksen 11 over denne linje og til venstre for denne under denne linje og en svingende grønn linje frembringes med en variasjon som er motsatt variasjo-nen for den røde linje, idet de tre linjer skjærer hverandre på aksen 11 og på sidene av skjermen. Den største avvikelse opptrer omtrent midt mellom aksen 11 og siden 13" og er 1 -2 mm for et rør med 110° avbøyning. Den vertikale linje som går gjennom samme anslagspunkt 4 er vist som en hovedsakelig uforstyrret gul vertikal linje mellom anslagspunktet 4q og et symmetrisk punkt med hensyn til aksen 12 og en skråttstilt hovedsakelig rett blå linje som skjærer den gule linje på aksen 12.

Den ovenfor beskrevne feil er større langs den øvre og nedre kant av skjermen 3 og blir mindre i nærheten av aksen 12. En korreksjon av denne feil er ikke lett mulig ved hjelp av den kjente konvergeringsinnretning 7, fordi de dynamiske konver-geringsstrømmer må moduleres, dvs. den linjefrekvente konverge-ringsstrøm må underkastes en delbildefrekvensvariasjon og/eller delbildekonvergeringsstrømmen må underkastes en linjefrekvent variasjon. I tillegg er forskyvningen av de røde og grønne stråler vertikale fordi disse stråler bare kan påvirkes radialt,

dvs. i en vinkel på 60° i forhold til vertikal retning. Alt dette er meget komplisert.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse at en korreksjon kan prinsipielt oppnås ved hjelp av en differansstrøm. Dette fremgår av fig.3i 4 og 5« På fig.3 som er meget forenklet anvendes to tilnærmet like viklinger 14' og 14" hvis forbindel-sespunkt er forbundet med jord og danner en del av en linjeav-bøyningsstrømgenerator i forbindelse med generatoren 8. Viklingene 14' og.14" lar linjeavbøyningsstrømmen i^ passere spolehalvdelene 5' og 5" som i dette tilfelle er koplet i serie for hori-sontalavbøygningen. En strømkilde 15 er forbundet med forbindelsespunktet mellom spolehalvdelene 5' og 5" °g dette punkt til-føres en korreksjonsstrøm fra kilden 15. Da kretsen på fig.3 er symmetrisk vil to hovedsakelig identiske korreksjonsstrømmer flyte gjennom spolehalvdelene 5' °g 5" og disse er betegnet i^. Forbindelsespunktet mellom spolehalvdelene 5' og 5" er et virtuelt jordingspunkt for spolene 14' og 14", slik at generatoren og kilden 15 ikke innvirker på hverandre. Det har vist seg at på fig.3 er strømmene, i^ og i^ i den ene spolehalvdel summert og i den andre spolehalvdel subtrahert.

Korreksjonsstrømmen iR har som funksjon av tiden en variasjon som er vist på fig.4 for noen linjer på hver aide av den sentrale horisontale linje, dvs. en hovedsakelig sinusformet funksjon av linjefrekvensen med en amplitude som varierer med delbildefrekvensen og hvor omhyllingskurven under eri delbilde-avsøkningsperiode avtar fra maksimal verdi på mer eller mindre lineær måte mot null i midten av perioden mens en tilnærmet lik økning følger i motsatt retning. Strømmen som leveres av delbilde-avbøyningsgeneratoren underkastes i virkeligheten en stor S-korreksjon, slik at omhyllingskurven ved begynnelsen og slutten av delbildeavsøkningsperioden varierer mindre enn lineært. På fig.4 betegner H en linjeperiode. Strømmen i^ er null ved begynnelsen, midten og slutten av hver linjeperiode.

U.S.-patentskrift nr.3.440.483 viser at under disse

forhold frembringes et magnetisk kvadripolart felt, slik at de tre stråler 2R, 2G og 2g forskyves i området av dette delbilde som vist på fig.5a. Fig.5b viser i større målestokk en del av bildeskjermen 3 i området av anslagspunktene <4>rj 4q og 4g« Disse punkter forskyves i samme retning som vist på fig.5a og inntar stillingene 4'r>

4'q og 4'b» Fig.5b viser at den resterende avvikelse mellom disse punkter er blitt meget liten. Da den feil som skal korrigeres er null langs sidene 13' og 13" og langs aksen 11, er en linjefrekvent sinusform av korreksjonsstrømmen i^ egnet. Da feilen langs aksen er null og har sitt maksimum ved den øvre og nedre kant, er en lineær omhyllingskurve for korreksjonsstrømmen i^- som vist på fig. 4 likeledes egnet. I dette tilfelle er det antatt at linjetilbake-løpsperioden er kort i forhold til linjeperioden H.

Videre er oppfinnelsen basert på den kjensgjerning at strømkilden 15 som frembringer strømmen i^, bør danne en del av den vertikale putekorreksjonskrets 10". Dette er antydet med stre-kede 'linjer på fig.3. Denne krets frembringer en hovedsakelig parabolsk strøm med linjefrekvens som amplitudemoduieres på analog måte som strømmen i^- på fig.4« Som følge herav er det bare nødven-dig å endre den parabolske form av delbildekorreksjonsstrømmen til sinusform for å gi konvergeringskorreksjon. Dette kan utføres på en meget enkel måte hvis som of tis tilfelle er i praksis, den parabolske form har tilnærmet kosinusform, f.eks. ved å anvende et nettverk som faseforskyver 90°.

Som kjent kan et kvadripolart felt eventuelt frembringes ved hjelp av spolehalvdelene 6' og 6". Da den vertikale putekorreks jonskrets 10" ligger i serie med spolehalvdelene 6' og 6" kan man på denne måte få en enklere utførelse. Dette er vist på fig.6 hvor en spenningskilde 16.danner en del av delbildeavbøyningsgenera-toren 9 og leverer en delbildeavbøyningsstrøm iy til spolehalvdelene 6' og 6" gjennom en transformator 17. En kilde 18 danner en del av korreksjonskretsen 10" og har en indre impedans av hvilken 18'

er en reaktiv del som tilveiebringer den vertikale korreksjonsstrøm i^ til de samme spolehalvdeler via en transformator 19 hvis sekundærvikling 19" ligger i serie med disse spolehalvdeler, slik at den samme strøm iy + 1^ flyter gjennom dem.

Den ene ende av sekundærviklingen 17' i transformatoren 17 er forbundet med jord. Et serienettverk 20, 21 er avstemt på linjefrekvensen og forbundet parallelt med viklingen 17'.• En kondensator 22 hvis kapasitet har en slik verdi at elementene 6', 6", l8', 19 og 22 danner en krets som hovedsakelig er avstemt til linjefrekvensen, ligger parallelt med viklingen 19''. Nettverket 20, 21 danner en kortslutning for linjefrekvensen fordi impedansen av kretsen 19".j 20 for delbildefrekvensen er meget mindre enn for spolehalvdelene 6' og 6" (i det: minste i løpet av delbildeavsøknings-perioden). Generatorene 9 °g 10" kan derfor påvirke hverandre. Som følge av symmetrien i kretsen tilveiebringes et virtuelt jordingspunkt i midten M av viklingen 19". For å dempe eventuelle parasitt-svingninger er punktet M ofte i virkeligheten forbundet med jord gjennom en svingekondensator eller en motstand.

Når kilden l8 frembringer en sinusformet spenning med linjefrekvens modulert med delbildefrekvensen, dannes en vertikal putekorreks jonsstrøm ij^ fordi belastningen av kretsen 19", 22 er tilnærmet ren induktiv. Som vist på fig.7a er strømmen 1^ maksimal ved midten av. linjeperioden H og under linjeavsøkningsperioden L er. den en tilnærmelse til den ønskede parabolske strøm. Når den ovenfor nevnte seriekopling av en isolasjonskondensator 23 (f.eks. på 100 nF) og en motstand 24 ( for eksempel på 1-2.k.ohm) ikke er forbundet med punktet M men med forbindelsespunktet Q for kretsen 19'', 22 og spolehalvdelen 6", frembringes en spenning med samme form som for kilden 18 over motstanden, dvs. en sinusformet spenning, mens parasittsvingningene forblir dempet. En ytterligere strøm i'j£ (se fig.7b) som har sinusform påtrykkes derfor begge spolehalvdeler. 6' og 6", hvilken strøm flyter i den ene spolehalvdel i en retning motsatt strømmene iy og i^ og i den andre spolehalvdel i samme retning som strømmene iy og i^ og har tilnærmet samme variasjon som strømmen i^ på fig.4. Strømmen i'^ er den ønskede differansstrøm som frembringer det ønskede kvadripolare felt.

Dette skjer bare når spenningen over motstanden 24 stammer fra en kilde som kan ansees som en strømkilde, dvs. når motstanden 24 er stor i forhold til impedansen av selvinduksjonen som strømmen i'^ flyter gjennom ved linjefrekvens. Ellers ville strømmen i'^ ha en kosinusformet komponent og ville derfor ikke væ-re null midt i linjeavsøkningsperioden. Ved en praktisk utførelse av fig.6 var selvinduksjonen av de antiparallelle spolehalvdeler 6' og 6" ca. 3,6 mH som representerer en impedans på ca.360 ohm ved linjefrekvens. Med antiparallelt menes her at selvinduksjonen for systemet 6', 6" er målt fra punktet Q med en kortsluttet krets 19", 22. Motstanden 24 var derfor tilnærmet 3-5» fem ganger større. Et enda bedre resultat er oppnådd ved å gi isolasjonskondensatoren 23 en kapasitet som gjør at kondensatoren sammen med den samlede selvinduksjon av kretsen på fig.6 danner en krets med en resonansfrekvens som er lik linjefrekvensen. I dette tilfelle var konden-satorens kapasitet ca.28 nF. Selvinduksjonen og kondensatoren 23 danner et serienettverk hvis impedans ved linjefrekvens er meget liten og dermed meget mindre enn motstanden 24. Dette enkle trekk har den fordel at kondensatoren 23 får mindre dimensjoner og er billigere. Det har vist seg at på denne måte er det ikke nødvendig med noen ekstra komponent og samtidig kan den bestående komponent gjøres billigere.

Motstanden 24 kan med fordel utformes som en variabel motstand slik at korreksjonen kan justeres til ønsket verdi. Det er eventuelt mulig å forbinde motstanden 24 parallelt med spolehalvdelen 6" eller en del av denne med samme virkning som beskrevet ovenfor.

Alternativt kan korrésjonen justeres ved hjelp av nettverket 23, 24 mellom et uttak på viklingen 19" og jord, men ikke mellom punktet M og jord fordi det ikke er noe spenningsforskjBll mellom disse punkter ved linjefrekvens. Det skal bemerkes at pola-riteten av korreksjonen som oppnås er omvendt hvis det foretas en omkopling fra et gitt uttak til et annet som er symmetrisk i forhold til punktet M.

I praksis er alle nettverk på fig.6 som er avstemt til linjefrekvens med unntagelse av-nettverket 20, 21, ikke avstemt til linjefrekvensen men til en lavere frekvens f.eks. 12,5 kHz, slik at den parabolske form på fig.7a får bedre tilnærmelse. Linjefrekvensen er i virkeligheten I5.625 Hz for 625 linjer pr.bilde. Be-tingelsen er imidlertid at de/t oppnås en bølgeform med vekslende fa-se, f.eks. ved hjelp av en induktivitet for at den maksimale verdi av strømmen 1^ nås midt i perioden L. Fig.8a viser kurven f den hovedsakelig sinusformede, konvergeringsfeil som er indikert på fig.2, hvilken feil er null ved begynnelsen, i. midten og slutten av linje-avsøkningsperioden L, mens kurven k viser korreksjon som er oppnådd ved hjelp av oppfinnelsen. Frekvensen av denne er lavere, slik at kurven k skjærer null-aksen bare på midten av perioden L. Kurven r viser det oppnådde resultat av restfeilen. Fig.8b viser de samme kurver med mindre amplitude for kurven k. Disse figurer viser at punktene P og P' hvor avvikelsen er null kan forskyves ved hjelp av amplituden og derfor ved hjelp av justeringsverdien av motstanden 24. Et kompromiss kan oppnås mellom punktene P og P' og den største avvikelse bibeholdes. En avvikelse er også tilstede når alle nettverkene på fig.6 er avstemt til linjefrekvensen. I dette tilfelle vil ikke kurven k på fig.8a og 8b skjære nullaksen på samme steder som kurven f.

Fig.9 viser en utførelse hvor den nevnte avvikelse kan minskes ytterligere, slik at det praktisk talt ikke er noen kon-vergeringsf eil av den art som er vist- på fig.2. Som følge derav kan det oppnås at avbøyningsspolene, som må forkastes som følge av for stor konvergeringsfeil,allikevel er egnede.

Den vertikale korreksjonskrets 10" er ofte anordnet

slik at seriekoplingen av en kondensator 22 og en LC-parallell - krets 30» 31' ligger parallelt med viklingen 19", idet selvinduksjonen 31' i parallellkretsen avstemmes på sådan måte at hele kretsen på fig.9 har en parallellresonans på linjefrekvens og en annen parallellresonans på den dobbelte linjefrekvens. Kondensatoren 22 på fig.9 har en noe mindre kapasitet enn på fig.6. I praksis er kapasiteten av kondensatoren 22 ca.47 n^ og kapasiteten av kondensatoren 30 ca.390 nF °g selvinduksjonen for spolen 31' er ca.

65 yuH. For linjefrekvensen representerer kretsen 30» 31' en meget liten induktans slik at--just erin?en av spolen. 31' ikke ha^ noen nevneverdig forstyrrende innvirkning på denne. Spenningen som er en sum av to sinusformede spenninger,den ene med linjefrekvens og den annen med den dobbelte linjefrekvens, opptrer over viklingen 19" slik at vertikalkorreksjonsstrømmen i^ er summen av to kosinus-formede strømmer med de nevnte frekvenser. Strømbanen er her hovedsakelig ren induktiv. På denne måte oppnås en bedre tilnærming til den ønskede parabolske form på fig.7a• Hvis nødvendig kan også delbildeavbøyningsgeneratoren 9 avkoples for den dobbelte linjefrekvens.

Når seriekoplingen av kondensatoren 23 og motstanden 24 er forbundet med punktet Q gjennom en vikling 31"» f.eks. magnetisk med spolen 31'» frembringes en spenning som er lik summen av to spenninger, nemlig en spenning med linjefrekvens og en spenning med den dobbelte linjefrekvens, over motstanden.

Fig.10 viser formen av en linjeperiode H av den frem-brakte korreksjonsstrøm. På fig.10a er vist den fundamentale bølge-form k^. som svarer til kurven k på fig.8a. Det har vist seg at bøl-geform en k-j^ i motsetning til feilen f som skal korrigeres, ikke er null ved begynnelsen og slutten av linjeavsøkningsperioden L slik at en restfeil fremdeles vil opptre. Fig.10b viser en bølgeform kg med dobbelt linjefrekvens og fig.10c viser en bølgeform k^ som er lik summen av bølgene k-^ og kg. Det har vist seg at forholdet mellom k^ og kg kan velges slik at bølgeformen k^ er null som ønsket ved begynnelsen og slutten av hver periode L, slik at konverge-ringsf eilen minskes ytterligere..

Når viklingsretningen for viklingene 31' °g 31" er slik at bølgeformen kg har den fase som er vist på fig.10b vil den oppnådde korreksjon hq på hver side av midten av perioden L være større enn korreksjonen h-^ som bare oppnås med bølgeformen k-p mens korreksjonen h^ rett etter begynnelsen og rett før slutten av perioden L er mindre enn korreksjonen h-^. Bølgeformen kg har derfor den ønskede polaritet i forhold til bølgeformen k-^. Det skal bemerkes at spenningen over nettverket 30» 31' også har den ønskede polaritet, slik at nettverket 23, 24 kan tilkoples forbindelsespunktet mellom nettverket 30, 31' og kondensatoren 22 eller med et uttafopå viklingen 31'• Denne spenning behøver imidlertid nødvendigvis ikke å ha den ønskede amplitude slik at en transfor-matorkopling gir en ekstra grad av frihet.

En fordel ved dette trekk er at korreksjonen h^ kan gjøres lik korreksjonen h-^ ved å gjøre motstanden 24 større, slik at den funksjonerer endog bedre enn en strømkilde fordi strømkilden ]_8 er enda mindre belastet. Justeringen av motstanden 24 påvirker bare amplituden av korreksjonsstrømmen og ikke dens form som be-st emmeB av forholdet mellom bølgeformene k-^ og kg, dvs. av omsetningsforholdet mellom viklingene 31' °g 31" som kan være fast for et bestemt apparat.

Det skal bemerkes at nettverket 30, 31', 31" anvendes for to formål uten at det er nødvendig med noe kompromiss mellom dem og uten særskilt justering. På samme måte som på fig.6 kan seriekoplingen av motstanden 24 og viklingen 31" på fig.9-forbindes parallelt med spolehalvdelen 6" eller.en del av denne. Korreksjonen kan også justeres ved å anordne nettverket 31"» 23, 24 mellom et uttak på viklingen I9<1> og jord men ikke mellom punktet M og jord.

Kilden l8 på fig.6 og 9 er på samme måte som kilden

15 på fig.3 en vilkårlig kilde i en vertikalkorreksjonskrets. Virksomme kretser er kjent for dette formål og kan f.eks. bestå

av en forsterker med et klasse B transistorutgangstrinn. Passive kretser er også kjent for dette formål. Fig.11 viser en del av en slik krets hvor en transformator 26 anvendes,, hvor to primærvik-linger 26' og 26" mottar linjefrekvenspulser av motsatt polaritet og en sekundærvikling 26''' er forbundet i serie med spolehalvdelene 6' og 6". Vertikalkorreksjonen kan innstilles i balanse og i fase og amplitude ved hjelp av en variabel magnet 27, en innstillbar selvinduksjon 28 og en variabel motstand 29. Som følge av den selektive karakter av elementene 28, 22, 30 og 31' frembringes de to ønskede sinusformede spenninger med delbildefrekvens med ampli-tudevariasjon over viklingen 26 'Korreksjonsnettverket 31",

23, 24 kan anordnes mellom et punkt på seriekoplingen av.viklingen 26''' og spolen 28 og jord. Det skal bemerkes at midtpunktet M' for viklingen også kan velges fordi dette punkt ikke er noe virtuelt jordingspunkt som følge av tilstedeværelsen av selvinduksjonen 28

i motsetning til punktet M på fig.6 og 9» 1 virkeligheten er det virtuelle jordingspunkt et punkt M på viklingen 26''' som befinner seg over punktet M' på fig.11.

I dette utførelseseksempel er delbildeavbøyningss<p>ole-halvdelene koplet i serie slik at både delbildeavbøyningsgenerato-ren og den vertikale korreksjonskrets må innlemmes i seriekoplingen, mens korreksjonsnettserket 31", 23, 24 må ligge utenfor denne krets. På fig.12 som svarer til fig.6 leverer avbøyningsgeneratoren 16 avbøyningsstrømmen i^ til de parallellkoplede. s<p>olehalvdeler 6' og 6" eventuelt gjennom en symmetritransformator. Kilden 18 som kan være en transduktor leverer strømmen iN til spolehalvdelene 6', 6" fra midtuttaket på sekundærviklingen 19" på transformatoren 19 som ter virker som symmetritransformator. Viklingen 19" ligger i serie med spolehalvdelene 6' og 6". Seriekoplingene 20, 21 som er avstemt til linjefrekvensen er <p>arallellkoplet med kilden 16, mens kondensatoren 22 er forbundet parallelt med kilden l8. Seriekoplingen av kondensatoren 23 og motstanden 24 er forbundet med den ene ende av primærviklingen 19' i transformatoren 19-mens den andre ende av viklingen 19' er forbundet med den ikke jordede klemme av kilden l8.

På fig.13 som svarer til fig.9 er. kondensatoren 22 og seriekoplingen av kondensatoren 30 og spolen 31 parallellforbundet med kilden 18, men kondensatoren 22 må ha en noe mindre kapasitet enn på fig.12. Enden av primærviklingen 19' som er lengst fra nettverket 23, 24 er her ikke forbundet med kilden 18, men med et uttak på s<p>olen 31 som er valgt på sådan måte at korreksjonsstrømmen har den ønskede amplitude. En magnetisk kopling med spolen 31 er na-turligvis også mulig.

Da transformatoren 19 er en symmetritransformator og motstanden 24 kan være variabel, kan omsetningsforholdet mellom viklingene 19' og 19" velges fritt. F.eks. kan forholdet 1:2 velges. I dette tilfelle kan den ene vikling gjøres billigere og mo-difikasjonen ifølge fig.14 oppnås ved at nettverket 23, 24 er anordnet mellom forbindelsespunktet mellom spolehalvdelen 6' og viklingen 19" og uttaket på s<p>olen 31» Det skal bemerkes at forbindelsespunktet mellom kilden 16 og spolehalvdelene 6' og 6" er forbundet med jord gjennom nettverket 20, 21 når det gjelder linjefrekvensen, slik at enden av motstanden 24 som på fig.12 og 13 er forbundet med jord og enden av kondensatoren 30 som på fig.14 er forbundet med jord, også kan forbindes med det nevnte forbindelse spunkt.

Det er nevnt ovenfor at delbildefrekvensomhyllingskur-ven for konvergeringskorreksjonsstrømmen varierer mindre enn lineært fordi delbildeavbøyningsstrømmen er S-korrigert. Det har imidlertid i praksis vist seg at det kan oppnås en korreksjon som er for stor ved begynnelsen og slutten av delbildeavsøkningsperioden, dvs. en overkompensering opptrer i den øvre del og den nedre del av det gjengitte bilde. Den nevnte omhyllingskurve må derfor underkastes en større S-korreksjon enn delbildeavbøyningsstrømmen iy. Et enkelt trekk er mulig med hensyn til dette formål. Det har vist seg fra det foregående at forbindelsesnettvérket må være parallellforbundet med en bestemt s<p>olehalvdel, f.eks. spolehalvdelen 6". I motsetning hertil kan feil som skal korrigeres bli større med den andre spolehalvdel. Den ønskede virkning oppnås hvis denne andre spolehalvdel f.eks. spolehalvdelen 6' parallellkoples med en spenningsavhengig motstand VDR. Så lenge strømmen iy+ i^ er liten vil spenningsfallet over spolehalvdelen 6' være liten slik at strømmen iLyDR som flyter gjennom motstanden VDR er liten. Motstanden VDR bevirker da en ubetydelig dempning. Når strømmen iy øker i den ene eller andre retning vil spenningsfallet være stort og' strømmen iyjj^ øke mer enn lineært fordi strøm-spenningskarakteristikken for denne motstand er eksponensiell. Strømmen iy^ er derfor en funksjon av tiden som vist på fig.15 hvor delbildeavsøkningsperioden er betegnet V. Denne strøm subtraheres fra korreksjonsstrømmen som flyter gjennom spolehalvdelen 6'. Ved egnet valg av motstanden VDR oppnås på denne måte den ønskede korreksjon. En kondensator 32 kan serie-koples med motstanden VDR, idet den samlede selvinduksjon i kretsen og kondensatoren danner en krets som er avstemt til linjefrekvensen. Som følge herav virker motstanden VDR tilnærmet som en spenningskilde. Denne seriekopling kan anvendes uavhengig av om spolehalvdelene 6' og 6" er seriekoplet eller parallellko<p>let for strømmen iy+ itø. Dette er derfor mulig ved alle de beskrevne utførelseseks-empler men er bare vist på fig.6 og 12 for enkelthets skyld.

En ulempe ved de beskrevne kretser hvor korreksjons-strømmen frembringes av den vertikale korreksjonskrets, er at null-gjennomgangspunktet på fig.4 treffer sammen med null-gjennomgangspunktet for vertikalkorreksjonsstrøm. Dette betyr at to korreksjo-ner er null for en bestemt horisontal linje som skal justeres, f.eks. ved justering av magneten 27 på fig.11. Det kan være ønskelig at null-gjennomgangspunktet for korreksjonsstrømmen på fig.4 kan justeres for seg, f.eks. fordi vertikalforvrengningen ikke er symmetrisk i forhold til den horisontale midtlinje på bildeskjermen 3« Dette kan oppnås på enkel måte ved at en hovedsakelig sinusformet strøm med linjefrekvens og konstant men innstillbar amplitude flyter gjennom avbøyningsspolehalvdeléne, hvilken strøm i den ene spolehalvdel adderes til avbøyningsstrømmen og i den andre spolehalvdel subtraheres fra avbøyningsstrømmen. Som følge herav vil det korrigerende kvadripolare felt i den ene halvdel av delbil-deavbøyningsperioden forstørres og i den andre halvdel formin-

skes. Ved justering av amplituden av strømmen kan null-gjennomgangspunktet på fig.4 forflyttes. Denne strøm kan flyte gjennom linjeavbøyningsspolehalvdelene eller gjennom delbildeavbøynings-spolehalvdelene eller begge. Fig.l6 viser en mulig utførelsesform. Kondensatoren 41 for S-korreksjonen er anordnet mellom midtutta-

ket på primærviklingen av symmetriferansformatoren 40 og linjeav-bøyningsgeneratoren 8. En parabolsk spenning opptrer da over den-

ne kondensator. En justerbar spole og sekundærviklingen i transformatoren 40 er lagt'inn mellom midtuttaket og jord. Strømmen ij^tt med konstant amplitude strømmer gjennom avbøyningsspolehalvdelene 5' og 5" i en gitt retning og amplituden er justerbar ved hjelp av spolen 42. Strømmen i^, , er integrale: av spenningen over kondensatoren 41 og er denor er tredjegrads funksjon av tiden, dvs. tilnærmet en sinusfunksjon.

Det skal bemerkes at korreksjonsstrømmen i alle de beskrevne eksempler stammer fra en strømkilde. En spenningskilde vil også være mulig men det er klart at den tilsvarende krets vil bli meget mer komplisert.

Det skal videre bemerkes at konvergeringsfeilene som avviker fra de som er vist på fig.2 er mulige og for disse er de beskrevne enkle trekk ifølge oppfinnelsen ikke brukbare. I det tilfelle må nettverket 23, 24 byttes ut med et annet egnet nett-

verk som f.eks. inneholder en selvinduksjon eller en spenningsavhengig motstand.

Claims (11)

1. Fjernsynsmottaker omfattende et farvebilderør, gene-

ratorer for sagtannformet linje-og delbildeavbøyningsstrøm med tilnærmet konstant amplitude til linje-og delbildeavbøyningsspo-ler, en korreksjonskrets for de geometriske egenskaper av det gjengitte bilde og en konvergeringskrets for elektronstrålenes anslagspunkter på bildeskjermen i farvebilderøret, idet i det minste den ene avbøyningsspole er delt i to tilnærmet like s<p>olehalvdeler,karakterisert ved at for korreksjon av restkonvergeringsfeil som opptrer i andre områder enn langs aksene og i hjør-nene av det gjengitte bilde, idet det anvendes avbøyningsspolehalv-deler praktisk talt uten anisotropisk astigmatisme, omfatter korreksjonskretsen (10) også en strømkilde (15,23,24) som leverer en hovedsakelig sinusformet konvergeringskorreksjonsstrøm (ik;ik) med linjefrekvens som flyter gjennom avbøyningsspole-halvdelene (5',5''-6',6'') med en amplitude som varierer med delbildefrekvensen avhengig av styrken av delbildeavbøyningsstrøm-men (iv) i øyeblikket, hvilken korreksjonsstrøm i den ene spolehalvdel flyter i samme retning og i den andre spolehalvdel flyter i motsatt retning av avbøyningsstrømmen.

2. Mottaker ifølge krav 1, karakterisert ved at korreksjonskretsen (10) omfatter en strømkilde (23,24,31'') som leverer en hovedsakelig sinusformet, andre konvergeringskorreksjonsstrøm som flyter gjennom avbøynings-spolehalvdelene (5',5<1?->6,,6<IT>) med den dobbelte linjefrekvens og med en amplitudéiæm varierer med delbildefrekvensen avhengig av styrken av delbildeavbøyningss.trømmen (iv) i øyeblikket, hvilken andre korreksjonsstrøm i den ene spolehalvdel flyter i samme retning og iden andre spolehalvdel flyter i motsatt retning av avbøyningsstrømmen og summeres til den første kor-reksjonsstrøm.

3. Mottaker ifølge krav 1, hvor korreksjonskretsen omfatter en krets for vertikal putekorreksjon som ligger i serie med delbildeavbøyningsspolehalvdelene hvis andre ende er jordet, og som tilveiebringer et virtuelt jordingspunkt, karakterisert ved at et impedansnettverk (23,24) er anordnet mellom jord og et punkt (Q) i putekorrekjsonskretsen (10'') som avviker fra det virtuelle jordingspunkt (M).

4. Mottaker ifølge krav 2 og 3, hvor den vertikale putekorreks jonskrets også omfatter en strømkilde med dobbelt linjefrekvens, karakterisert ved at impedansnettverket (23,24) er koplet til strømkilden (30,31') med dobbelt linjefrekvens.

5. Mottaker ifølge krav 4, hvor strømkilden med dobbelt linjefrekvens omfatter et LC-nettverk, karakterisert ved at impedansnettverket (23,24) er forbundet med LC-nett-verkets (30,31') selvinduksjon (31').

6. Mottaker ifølge krav 3 og 4, hvor den vertikale putekorreks jonskrets er forbundet med en transformator eller transduktor av hvilken en sekundærvikling ligger i serie med delbilde-avbøyningsspolehalvdelene og eventuelt med en selvinduksjon, karakterisert ved at impedansnettverket (23,24) er forbundet med et punkt i seriekoplingen (26<*>'',28) som avviker fra det virtuelle jordingspunkt (M).

7. Mottaker ifølge et av kravene 3-6, k.-ia r a k t e r - isert ved at impedansnettverket (23,24) er en motstand (24).

8. Mottaker ifølge et av kravene 3-6, karakterisert ved at impedansnettverket er en seriekopling av en motstand (24) og en kondensator (23), hvilken kondensator har en kapasitet som sammen med den samlede selvinduksjon i den krets som er dannet av delbildeavbøyningsspolehalvdelene (6', 6'') og nettverket som er koplet med disse, danner en krets med en resonansfrekvens som høyst er lik linjefrekvensen.

9. Mottaker ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en delbildeavbøyningsspolehalvdel (6') er shuntet med en seriekopling av en spenningsavhengig motstand (VDR) og en kondensator (32) hvis kapasitet sammen med den samlede selvinduksjon av den krets som er dannet av delbildeav-bøyningsspolehalvdelene (6',6'') og nettverket som er koplet med disse, danner en krets med en resonansfrekvens som høyst er lik linjefrekvensen.

10. Mottaker ifølge et av kravene 3-9, karakterisert ved at en tilnærmet sinusformet strøm (i''^) med linjefrekvens flyter gjennom avbøyningsspolehalvdelene (5', 5'"-6',6'') idet strømmen i den ene halvdel flyter i samme retning og strømmen i den andre halvdel flyter i motsatt retning av avbøyningsstrømmen.

11. Mottaker ifølge krav 10, karakterisert ved at strømmen (i''K) flyter gjennom linjeavbøyningsspole-halvdelene (5',5''), hvilken-strøm tilføres av spenningen over S-kondensatoren (4l).