NO126412B - - Google Patents

Description

Koplingsanordning for frembringelse av en linjefrekvent sagtann-

strøm med delbildefrekvente amplitudeendringer i en fjernsynsmot-

taker.

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning for frem-

bringelse av en linjefrekvent sagtannstrom med delbildefrekvente amplitudeendringer i en fjernsynsmottaker, omfattende en linje- og en delbildeavboyningsstromgenerator for levering av en linje- resp. delbildefrekvent sagtannstrom med en tilnærmet konstant amplitude til en linje- resp^ delbildeavboyningsspole, og en modulator som styres av delbildeavboyningsstromgeneratoren for oppnåelse av delbilde-

frekvente amplitudeendringer i den linjefrekvente sagtannstrom.

I belgisk patentskrift 712.525 er beskrevet en farvefjernsynsmottaker i hvilken det for farvekorreksjon på bilde-

skjermen i bilderoret benyttes en innretning hvorved den linjefre-

kvente sagtannstrom gis delbildefrekvente amplitudeendringer. Fra

begynnelsen til slutten av fremlopet av en delbildefrekvent sagtannstrom skal amplituden av den linjefrekvente sagtannkorreksjonsstrom avta fra en stbrsteverdi mere eller mindre lineært til null, hvor-efter det skal skje en mer eller mindre tilsvarende okning i den motsatte strømretning. Denne korreksjonsstrom overlagres avboyningsstrommen som flyter gjennom linje- og/eller delbildeavboyningsspolen med tilnærmet konstant amplitude, og som tilfores vedkommende, spole fra linje- eller delbildeavboyningsstromgeneratoren. Delingen av avboyningsspolen i to praktisk talt symmetriske på hver sin side av halsen av bilderoret anbrakte spolehalvdeler gir den mulighet at korreksjonsstrommen i den ene spolehalvdel summeres til avboyningsstrommen med tilnærmet konstant amplitude og i den andre spolehalvdel subtraheres fra denne. Det magnetiske avboyningsfelt for den ene spolehalvdel blir på denne måte forsterket og for den sandre spolehalvdel svekket i tilnærmet samme grad. I det nevnte patentskrift anfdres at virkningen er den at korreksjonsstrommen frembringer et magnetisk kvasifirepolfelt som overlagres det normale to-polede magnetfelt som avboyer elektronstrålen i bilderoret.

Det magnetiske kvasifirepolfelt har til folge at et sirkel- eller ellipseformet tverrsnitt av elektronstrålen får en dreiet ellipseform. Flere i bilderoret frembrakte elektronstråler hvis tverrsnitt f.eks. er sirkelformet, får en slik forskyvning at det oppnås en dreiet ellipseform. Da den såkalte anisotrope astig-matisme av avboyningsspolen fremkaller en lignende deformering,

som er avhengig av graden av avboyningen, er det mulig å oppheve denne ved motsatt rettet deformering som folge av den nevnte korreksjonsstrom.

I det nevnte patentskrift er det bl.a. beskrevet

en anordning hvor modulatoren er utformet som multiplikator som tilfores informasjonen om linje- og delbildeavboyningsstrommen. I

en videre utformning av multiplikatoren er benyttet en i og for seg kjent Hall effekt.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en koplingsanordning hvor modulatoren er meget enkelt utformet, idet man uten forstyrrelser oppnår en stor delbildefrekvent amplitudeendring av den linjefrekvente sagtannstrom.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at modulatoren inneholder en med linjefrekvens betjent elektronisk bryter, som i lopet av fremlopstiden av den av linjeavboyningsstromgeneratoren til linjeavboyningsspolen leverte sagtannstrom, forbinder delbildeavboyningsstromgeneratoren som leverer en spenning med delbildefrekvente endringer, med en svingekrets som inneholder en parallellkopling av en kondensator og en selvinduksjon som omfatter linje- resp. delbildeavboyningsspolen, idet svingekretsens resonansperiode er tilnærmet to ganger tilbakelopstiden for den linjefrekvente sagtannavboyningsstrom.

Ved en ytterligere utformning av anordningen ifolge oppfinnelsen består svingekretsens induktivitet av minst fire i en brokopling anordnede induktive komponenter, av hvilke to bestemmes av linje- resp. delbildeavboyningsspolene'.

Anvendelsen av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen for frembringelse av en linjefrekvent sagtannstrom med delbildefrekvent amplitudeendring i en fjernsynsmottaker er ikke be-grenset til korreksjonen i det ovenfor nevnte patentskrift.

En koplingsanordning ifolge oppfinnelsen muliggjor dessuten opphevelse av en del av deformeringen av den såkalte putefortegning som opptrer i delbildet på bildeskjermen i et bilderor for svart-hvitt- eller farvefjernsynsgjengivelse.

Putefortegning fremkalles av den lette krumning av roroverflaten og den magnetiske feltfordeling av linje- og delbildeavboyningsspolene. Elektronstrålens treffpunkt på skjermen vil ved en stor avbbyningsvinkel og således ved storre avstand som må til-bakelegges av elektronene i avhengighet av graden av avboyning ha en ekstra forskyvning i avboyningsretningen. Denne ekstra forskyvning som skjer i samsvar med en parabelfunksjon, kan oppheves ved at det på en avbSyningsstrom med konstant amplitude overlagres en korreksjonsstrom med motsatt rettet parabelform som funksjon av tiden. For linjeavboyningsstrommen betyr dette en linjefrekvent sagtannstrom hvis amplitude endrer seg etter en parabelfunksjon i lopet av et delbildefremlop, nemlig på sådan måte at det på midten av fremlopet nås en maksimalverdi. For en linjeavboyning i horison-tal retning og en delbildeavboyning i vertikal retning kan den nevnte korrigerte linjeavboyningsstrom få en såkalt ost- vest delbildekorreksjon av putefortegningen.

En koplingsanordning ifolge oppfinnelsen for oppnåelse av denne ost-vest-delbildekorreksjon av linjefortegningen på bildeskjermen oppnås ifolge oppfinnelsen ved at det i serie med linjeavboyningsstromgeneratoren og linjeavboyningsspolen ligger en induktiv komponent som danner en del av selvinduksjonen i svinge-

kretsen.

To utforelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et koplingsskjerna for en forste ut-forelsesform av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et koplingsskjerna for en andre utfor-elsesform av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen.

På fig. 1 er vist en linjeavboyningsstromgenerator

1 og en delbildeavboyningsstromgenerator 2 som kan danne en del av en fjernsynsmottaker for svart-hvitt- eller farvefjernsynsgjengivelse. Linjeavboyningsstromgeneratoren 1 kan ha vilkårlig utforelse og f. eks. være forsynt med en serie- eller parallellsparekrets. Dessuten kan den for frembringelse av en hoy likespenning være utformet som tilbakelopshoyspenningsgenerator. Delbildeavboyningsstromgeneratoren 2 kan være av en mer eller mindre vanlig art som er uvesent-lig for oppfinnelsen.

Linjeavboyningsstromgeneratoren 1 inneholder en transformator 3 s°m nar fire viklinger 4> 5» 6 og 7 som parvis er seriekoplet. Disse viklinger og de viklinger som skal forklares nedenfor har alle samme vikleretning hvis det ikke er nevnt noe spesielt om dette. Seriekoplingen av viklingene 4 °g 5 er gjennom en kondensator forbundet med viklingene 6 og 7- Forbindelsespunktet mellom viklingene 6 og 7 er forbundet med jord. Forbindelsespunktet mellom viklingene 4 °S 5 er forbundet med katoden i en diode 9 hvis anode er forbundet med en klemme med positiv spenning +V sfra en ikke vist matekilde, og hvis andre klemme er jordet. Dioden 9 °g kondensatoren 8 danner en del av en seriesparekrets.

Den frie ende av viklingen 4 i transformatoren 3

er forbundet med ett som pentode virkende forsterkerelement 10 hvis katode er jordet. Styregitteret i roret 10 er gjennom en avledningsmotstand 11 jordet og gjennom en skillekondensator 12 forbundet med inngangsklemmen 13 i linjeavboyningsstromgeneratoren 1. Inngangsklemmen 13 tilfores for periodisk drift av roret 10 et styresignal 14. Styresignalet 14 har som funksjon av tiden en periodisk, pulsformet del for sperring av roret 10 i lopet av tidsrommet A Ttø og i samsvar med utformingen av transformatoren 3 en lineært okende del i lopet av et tidsrom T^.

Linjeavboyningsstromgeneratoren frembringer ved hjelp av styresignalet 14 og spredningskapasitetene i transformatoren 3 en spenning over viklingene 6 og 7 som for viklingen 6 er vist med spenningen 15 som funksjon av tiden i forbindelsespunktet med kondensatoren 8. Den frie ende av viklingen 7 har en spenning som er lik spenningen 15 men med motsatt polaritet. Dette er antydet med + og - for polariteten av spenningen som frembringes over viklingene 6 og 7-

For ved hjelp av en spole eller et sett delspoler å frembringe en linjefrekvent sagtannavboyningsstrom med tilnærmet konstant amplitude og som er betegnet med i^, er det tilstrekkelig å forbinde spolen eller spolesettet i serie med viklingene 6 og 7» Det er f.eks. mulig å parallellkople en regulerbar, fomagnetisert lineæriseringsspole 16 og en dempningsmotstand 17 i serie med en linjeavboyningsspole som består av to parallellkoplede tilnærmet symmetriske spolehalvdeler 18 og 19, direkte til linjeavboyningsstromgeneratoren 1. Spolehalvdelene 18 og 19 kan være oppdelt i flere deler.

For ifolge et trekk ved oppfinnelsen å tilveiebringe delbildemodulerte, ulike linjefrekvente sagtannstrommer gjennom linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19, er disse anordnet 1 en brokopling. Linjesagtannstromgeneratoren 1 mater brokoplingen mellom de med hverandre forbundne ender av spolehalvdelene 18 og 19 og forbindelsespunktet mellom to tilnærmet like, i serie koplede viklinger 20 og 21 på en transformator 22, idet forbindelsespunktet mellom spolehalvdelen 18 og viklingen 20 gjennom en kondensator 23 er forbundet med forbindelsespunktet mellom spolehalvdelen 19 og viklingen 21. Transformatoren 22 er forsynt med en primærvikling som består av to i serie koplede, tilnærmet like viklinger 24 og 25 som tilfores en spenning som tas fra delbildesagtannstromgeneratoren 2 og som har linjefrekvens og har de onskede delbildefrekvente endringer. Anvendelsen av transformatoren 22 i en brokopling har til folge at linjesagtanngeneratoren 1 og delbildegeneratoren 2 ikke kan forstyrre hverandre innbyrdes gjennom transformatoren 22. For å minske avledningsfelt og deres spredningsinduktanser kan viklingene 20, 21 og 24, 25 vikles bifilart på transformatoren 22.

For ifolge et videre trekk ved oppfinnelsen å tilveiebringe en linjefrekvent sagtannavboyningsstrom som flyter gjennom de to linjeavboyningsspolehalvdeler 18 og 19 som har delbildefrekvente amplitudeendringer i tilnærmet samme retning, er det mellom et matepunkt på brokoplingen 18 - 23 og linjegeneratoren 1 anordnet en vikling 26 i en transformator 27» Transformatoren S>7 har en primærvikling 28 som tilfores en spenning som tas fra delbildegeneratoren 2 og som har den nevnte parabelformede delbildefrekvente endring. For avkopling av linjegeneratoren 1 til kretsen som inneholder primærviklingen 2g av transformatoren 27, er det i serie med viklingen 28 anordnet en vikling 29 på transformatoren 3» Denne seriekopling ligger parallelt med en kondensator 3° og tilfores den spenning som tas fra delbildegeneratoren 2.

Som folge av delbildegeneratoren 2 og den av denne leverte spenning med den nodvendige delbildefrekvente endring skal nedenfor beskrives to utforelsesformer av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen.

Delbildegeneratoren 2 har en transformator 31 me<i hvilken er forbundet en primærvikling 32 hvis ene ende er forbundet med en klemme med positiv spenning +V sog hvis andre ende gjennom et som pentode utformet forsterkerelement 33 °§ en i pentadens ka-todeledning liggende parallellkopling av en motstand 34 °g en kondensator 35» er forbundet med jord. Styregitteret i pentoden 33 tilfores gjennom en skillekondensator 36 en avledningsmotstand 37 til jord og en strombegrensningsmotstand 38 et signal 40 som tilfores inngangsklemmen 39* Det periodiske styresignal 4° har som funksjon av tiden en pulsformet del for å sperre pentoden 33 i lopet åv tidsrommet Aog dessuten en parabelformet foranderlig, lineært okende del for styring av pentoden 33 i lopet av tidsrommet

V

Transformatoren 31 har en sékundærvikling 41 over hvilken det ved hjelp av styresignalet 40 under utnyttelse av ikke viste spredningskapasiteter i transformatoren 31 frembringes en sagtannspenning. Viklingen 41 er tilsluttet en parallellkopling av to spolehalvdeler 42 og 43 som tilsammen danner delbildeavboyningsspolen. Som folge av stor ohmsk motstand i delbildeavboyningsspole-halvdelene 42 og "43 vil det gjennom disse flyte en delbildefrekvent sagtannavboyningsstrom. Fremlbps- resp. tilbakelopstiden for denne delbildefrekvente sagtannavboyningsstrom med tilnærmet konstant amplitude, som leveres av delbildegeneratoren 2, tilsvarer tidsrom-mene Ty resp. A Ty i styresignalet 4°-

Under innvirkning av styresignalet 4° flyter det under fremlbpstiden Ty av delbildet gjennom forsterkerelementet 33 en strbm som er sammensatt av en parabelformet foranderlig og en lineært tiltakende strbm. Ved bestemt dimensjonering av kondensatoren 35 og motstanden 34 i parallellkoplingen i katodelednirigen til forsterkerelementet 33 kan det oppnås en RC-tidskonstant ved hjelp av hvilken det i lopet av delbildefremlopstiden Ty bare frembringes en tilnærmet parabelformet spenning over parallellkoplingen.

For ifolge oppfinnelsen å oppnå ost-vest-delbildekorreksjon av putefortegningen, må den frembrakte, tilnærmet parabelformede spenning tilfores en modulator. I den hensikt er katoden i pentoden 33 gjennom en skillekondensator 44 forbundet med basisen i en som emitterfolger' koplet npn-transistor 45- Kollektoren i transistoren 45 er forbundet med en klemme med positiv likespenning +Vs i en ikke vist matekilde, hvis andre ende er jordet. Klemmen med spenningen +V er gjennom to i serie koplede motstander 46 og 47 forbundet med jord, idet forbindelsespunktet mellom motstandene er forbundet med basisene i transistoren 45* Emitterelektroden i transistoren 45 er gjennom parallellkoplingen av en motstand 48 og en kondensator 49 jordet. Derved påtrykkes i lopet av delbildefremlopstiden Ty delbildegeneratoren 2 en tilnærmet parabelformet foranderlig spenning 50 på kondensatoren 49* Ved spenningen 50 er med streket linje antydet jordpotensial OV. Dette gjelder også for en lenger nede angitt spenning. En streket linje uten videre betegn-else betyr gjennomsnittsverdien.

I utforelseseksemplet er den klemme som forer spenningen 5° av kondensatoren 49 forbundet med en parallellkopling av en kondensator 3° °g viklingene 28 og 29> i serie med emitter-kollektorkretsen for en pnp-transistor 51 hvis kollektor er jordet. Transistoren 51 tjener som en med linjefrekvent virkende elektronisk bryter som i lopet av linjefremlopstiden T^ kan fore strbm. I den hensikt er det mellom emitter og basis i transistoren 51 forbundet sekundærviklingen i en transformator 52 som leverer en koplingsspenning 53« Koplingsspenningen 53 frembringes ved at primærviklingen i transformatoren 52 ved to klemmer A og B er forbundet med en vikling 55 Pa transformatoren 3 i linjegeneratoren 1, parallelt med en dempningsmotstand 54- Selvsagt kan viklingen 55 i transformatoren 3 også tilsluttes direkte til transistoren 51-Koplingsanordningen på fig. 1 for ost-vest-delbildekorreksjonen kan for forklaring av virkemåten forenkles på folgende måte. En brokopling inneholder linjeavboyningsspolehalvdelene l8

og 19 og viklingene 20 og 21, og når broen er utballansert er kondensatoren 23 spenningslos. Ved viklingene 20 og 21 er antydet piler for den positive retning av avboyningsstrommen som flyter gjennom spolehalvdelene 18 og 19. Den motsatte retning av pilene betyr at samme avboyningsstrom gjennom seriekoplingen av de bifilare

viklinger 20 og 21 ikke frembringer noen spenning. Kondensatoren 23 kan således betraktes som kortslutning, slik at det i virkelig-heten dannes en forbindelse fra spolehalvdelene 18 og 19 direkte til vedkommende ende av viklingen 26 i transformatoren 27. Brokoplingen mates gjennom lineæriseringsspolen 16 og motstanden 17 og av-boyningsspolehalvdelene 18 og 19 gjennom viklingene 6 og 7 i transformatoren 3 i linjegeneratoren 1 og sekundærviklingen 26 i transformatoren 27.

Linjegeneratoren 1 leverer en linjefrekvent sagtannavboyningsstrom med tilnærmet konstant amplitude. Den positive retning av denne strbm i^ er ved spenningen 15 over viklingen 6 angitt med en pil. Den tilnærmet konstante amplitude av strommen i^ kan utledes foran spenningen 15 som i lopet av hver linjefremlopstid 1\t har tilnærmet samme positive spenningsverdi.

Primærviklingen 28 i transformatoren 27 er koplet

i serie med viklingen 29 i transformatoren 3- Ved denne forklaring av anordningens virkemåte kan foreldbig innvirkningen av viklingen 29 sees bort fra. Seriekoplingen som er parallellkoplet med kondensatoren 30 tilfores den over kondensatoren 49 opptredende spenning 50, fordi transistoren 51 er ledende under linjefremlopstiden .

I lopet av den i forhold til delbildefremlopstiden Ty korte linje-fremlbpstid TYt forblir verdien av spenningen 50 mere eller mindre konstant. Avhengig av den mere eller mindre konstante byeblikks-verdi og den hovedsakelige induktive sekundære belastning av transformatoren 27 flyter det gjennom viklingen 28 en lineært foranderlig strbm i som ved slutten av linjefremlopstiden T H i den positive retning som er antydet med en pil, når en bestemt maksimal verdi. Sperringen av transistoren 51 under virkning av koplingsspenningen 53 i lopet av linjetilbakelbpstiden har til folge at en svingekrets energiseres. Denne svingekrets har en induktivitet som hovedsakelig er dannet av parallellkoplingen av de innbyrdes induktanser i transformatoren 27 og de parallelt liggende, svakt magnetisk koplede linjeavbbyningsspolehalvdeler 18 og 19, idet kapasiteten bestemmes av kondensatoren 30- Man ser da bort fra spredningsinduktiviteten i de anvendte induktive komponenter i anordningen, den forholdsvis lille induktans i lineæriseringsspolen 16 og spredningskapasiteter. Ved hjelp av kondensatoren 30 kan perioder av svingekretsen 18, 19, 27, 30 gjbres tilnærmet lik to ganger linjetilbakelbpstiden A TH. Ved slutten av linjetilbakelbpstiden ^TH vil således strommen i etter en halv periode av en cosinusformet endring tilnærmet nå den bestemte maksimalverdi i negativ retning. Deretter kan det folge en ytterligere syklus.

Ved hjelp av viklingen 28 i transformatoren 27 frembringes en linjefrekvent sagtannstrom ip hvis amplitude i lopet av delbildefremlopstiden Ty bestemmes av momentanverdien av spenningen 50. Resultatet er en parabelformet modulert, linjefrekvent sagtannstrom i hvis omhyllingskurve tilsvarer foriopet av spenningen 50 i lopet av delbildefremlopstiden Ty. Ved en transformator 27 med f.eks. et omsetningsforhold på 1 : 1 vil det gjennom viklingen 28 flyte en tilsvarende strom i phvis positive retning er angitt med en pil. Det viser seg at den av linjegeneratoren 1 leverte linjeavboyningsstrom i^ og den ved hjelp av transformatoren 27 leverte korreksjonstrom i ir har motsatt retning slik at de tilsammen leverer strommen i^ - i . For strommen i^ som flyter gjennom linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19 og hvis positive retning er antydet med en pil, gjelder i^ = i(id - ip). Resultatet er at gjennom linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19 flyter det en linjefrekvent sagtannavboyningsstrom i^p hvis amplitude fra begynnelsen til ca. midten av delbildefremlopstiden Ty oker parabelformet til en maksimalverdi som bestemmes av den tilnærmet konstante amplitude av strommen i^, og som til slutten av delbildefremlopstiden Ty avtar igjen parabelformet.

Viklingen 29 i transformatoren 3 er koplet i serie med viklingen 28 i transformatoren 27 for å unngå at strommen i^ gjennom viklingen 26 skal overfores til viklingen 28. Ved hjelp av viklingen 29 frembringes en spenning som funksjon av tiden har samme forlop som spenningen 15 over viklingen 6. Ved hjelp av viklingen 28 frembringes under virkningen av strommen i^ som flyter gjennom viklingen 26 en tilsvarende spenning. Av de med +- og -- antydede polariteter fremgår at de induserte til hverandre svarende spenninger over viklingene 28 og 29 har motsatt polaritet og kompenserer hverandre. Linjegeneratoren 1 kan derfor ikke ha noen innvirkning på modulatoren med linjeavboyningsspolehalvdelene l8, 19, transformatoren 27, kondensatoren 30 og den med linjefrekvens koplede transistor 51* Innvirkningen av den gjennom viklingen 29 flytende strom ip på de andre viklinger i transformatoren 3 kan man se bort fra som folge av den meget store forskjell i vindingstallene.

Ost-vest-delbildekorreksjonen av putefortegningen ved hjelp av de gjennom linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19 flytende strommer idp oppnås ved at en korreksjonsstrom i psubtra-heres fra avboyningsstrommen i^. Den parabelformede foranderlige amplitude av den linjefrekvente sagtannkorreksjonsstrom i er ved begynnelsen og slutten av delbildefreml5pstiden Ty maksimal og tilnærmet på midten av dette tidsrom tilnærmet null. En strom

som endrer seg på samme måte kan oppnås ved at det til avboyningsstrommen i^ summeres en korreksjonstrom i som ved begynnelsen og slutten av delbildefremlopstiden Ty er tilnærmet null og tilnærmet på midten av dette tidsrom har en maksimalverdi. Ved den på fig. 1 viste koplingsanordning kan denne summering skje på enkel måte ved at f.eks. tilslutningsstedet for den som bryter virkende transistor 51 byttes ut mot kondensatoren 49- Kondensatoren 49 skal da i lopet av en delbildefremlopstid Ty ha en positiv spenning hvis forlop er lik speilbildet av spenningen 50 i forhold til det med OV betegnede jordpotensial•

For å oppnå den nevnte farvekorreksjon på skjermen i bilderoret i en farvefjernsynsmottaker, må modulatoren i en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen tilfores en delbildefrekvent spenning med mere eller mindre sagtannformet forlop. I den hensikt er transformatoren 31 i delbildegeneratoren 2 forsynt med to viklinger 56 og 57 som gjennom parallellkoplingen av et potensiometer 58 og en avkoplingskondensator 59 er koplet i serie for delbildefre-kvensen. De frie ender av viklingene 56 og 57 er gjennom to i serie koplede kondensatorer 60 og 6l forbundet med hverandre. Forbindelsespunktet mellom seriekoplingen av kondensatorene 60 og 6l som danner en kortslutning for linjefrekvenssignalene, er direkte forbundet med uttaket på potensiometeret 58 og gjennom en seriekopling av en sekundærvikling 62 på transformatoren 63 og en motstand

64 forbundet med det jordede forbindelsespunkt mellom viklingene 24 og 25 i transformatoren 22. Den med kondensatoren 60 forbundne ende av viklingen 56 er forbundet med anoden i en diode 65 hvis katode er forbundet med den frie ende av viklingen 24. På tilsvarende måte er den frie ende av viklingen 57 gjennom en diode 66 forbundet med den frie ende av viklingen 25. Transformatoren 63 har en primærvikling 67 er over klemmer A og B forbundet med klemmene A og B

for viklingen 55 i linjegeneratoren 1 for levering av en koplingsspenning. Ved en ende av viklingen 62 er med 68 antydet den over viklingen opptredende linjefrekvente koplingsspenning.

Delbildegeneratoren 2 leverer til den pol av kondensatorene 60 og 6l som vender fra potensiometeret 58 delbildefrekvente sagtannspenninger 69 og 70 som i midtstilling av uttaket på potensiometeret 58 har tilnærmet like amplituder. Ved begynnelsen av delbildefremlopstiden Ty har spenningen 69 en maksimalverdi og spenningen 70 en minimalverdi, hvilke verdier i lopet av linjefremlopstiden Tjj forblir mer og mindre konstante. Den med positiv opptredende koplingsspenning 68 bringer i lopet av linjefremlopstiden Tpj diodene 65 og 66 til ledende tilstand og holder dem i ledende tilstand. Som folge derav vil. det i avhengighet av momentanverdiene av spenningene 69 og " JO, gjennom viklingene 24 og 25 i den hovedsakelig induktivt belastede transformator 22 flyte lineært foranderlige strommer i og ig2' Innvirkningen av kondensatoren 23 er i linjefremlopstiden T^ null, fordi den i likevekt innstilte brokopling ikke har noen spenning. Med de motsatte med pilene antydede strømretninger for strommene i-, og i „ gjennom de f. eks. bifilart viklede viklinger 24 og 25, vil bare en strom i O--L , - i S 0 c. frembringe en magnetisk fluks i transformatoren 22. Ved seriekopling av viklingene 20 og 21 vil det som folge derav induseres en tilnærmet lineært foranderlig strom i = ^(i -, - i 0), hvor a er omsetnings-

5 cl S -L St-

forholdet mellom viklingene 20, 21 og 24, 25 i transformatoren 22. Strommen i sflyter gjennom seriekoplingen av linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19, slik at spolehalvdelen 18 gjennomstrommeS' av en strom i^p - ig og spolehalvdelen 19 av en strom i^p + ig.

Den negative puls i koplingsspenningen 68 sperrer

i lopet av linjetilbakelopstiden ^Tjj diodene 65 og 66. Strommen' i s som har en verdi som er avhengig av momentanverdien av spenningene 69 og 70» kan da i en svingekrets som hovedsakelig består av viklingene 20 og 21 i transformatoren 22, de magnetisk svakt koplede spolehalvdeler l8 og 19 og kondensatoren 23, svinger da fritt. Ved valg av kapasiteten av kondensatoren 23 er perioden av svingekretsen 18, 19, 20, 21, 23 tilnærmet lik to ganger linjetilbakelopstiden ATH. Ved slutten av linjetilbakelopstiden A når strommen i setter en halv periode en cosinusformet endring,-den nevnte bestemte verdi i negativ retning, hvoretter under virkning av koplingsspenningen 69 en etterfolgende syklus kan begynne.

I midten av en delbildefremlopstiden Ty har den avtagende spenning 69 og den okende spenning " JO samme verdier. De i lopet av linjef remlopstiden T^ flytende strommer ig^ og i g er da likeledes like. Som folge derav vil det i viklingene 20 og 21 ikke induseres noen strom i . I lopet av den andre halvdel av delbildefremlopstiden Ty er spenningen 70 hoyere enn spenningen 69, slik at i transformatoren 22 frembringer en strom is2 - isl en magnetisk fluks, som tilsvarer en strom i i negativ retning. Resultatet av dette er at gjennom linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19 frembringes en linjefrekvent sagtannkorreksjonsstrom hvis amplitude avtar mere eller mindre lineært i lopet av den forste halvdel av delbildefremlopstiden Ty og oker i lopet av den andre halvdel, i hvilke halvdeler retningen av korreksjonsstrommen er motsatte ved slutten av en linjefremlopstid Tj^. Den for farvekorreksjonen i hver av de fire kvadranter av bildeskjermen nodvendige endring av retningen av korreksjonsstrommen i sved overgang fra en kvadrant til den andre, oppnås på enkel måte ved koplingsanordningen ifolge oppfinnelsen.

Ved hjelp av brokoplingen og de motsatte retninger av strommen i^ gjennom de bifilare viklinger 20 og 21 oppnås, at linjegeneratoren 1 og modulatoren l8, 19, 27, 30, 51 under ost-vest-delbildekorreksjonen ikke kan påvirke farvekorreksjonsmodulatoren. Farvekorreksjonsmodulatoren består prinsipielt av linjeavboyningsspolehalvdelene l8 og 19, kondensatoren 23, transformatoren 22 og de linjefrekvent styrte dioder 65 og 66.

Farvekorreksjonsmodulatoren innehoder potensiometeret 58 for å kunne innstille en forskjell i nivået av likespen-ningene i spenningene 69 og 70. Derved kan tidspunktet da strommen<e> ig-^ og 1 ^ er like store, forskyves, om den halve verdi av del-bildef remlopstiden Ty. På denne måte kan uten påvirkning av brolike-vekten for den linjefrekvente korrekturstrom i , tidspunktet i hvilket amplituden er null forskyves. Denne innstillingsmulighet kan være nbdvendig for å oppnå en ikke helt symmetrisk farvekorrek-s jon.

For å hindre den forstyrrende innvirkning av terskel-spenninger og den ikke lineære del av strom-spenningskarakteristikken for diodene 65 og 66 på koplingsvirkningen, er det anordnet en motstand 64 gjennom hvilken strommen i^ = igl + is2 <fly>ter. Ved hjelp av motstanden 64 innstilles strommen i q slik at ved minimal amplitude av strommen i^ ved begynnelsen av delbildefremlopstiden Ty eller av strommen i -, ved slutten av denne tid, er spenningen over dioden 66 eller 65 fremdeles hoyere enn terskelspenningen. Den linjefrekvente strom ig^ har da en konstant amplitude fordi en bk-ning av amplituden av strommen ig2 fblges av en like stor minskning av amplituden av strommen isj_«

Den nevnte farvekorreksjon i mottakeren kan også utfores f.eks. ved hjelp av delbildeavbbyningsspolehalvdelene 42 og 43- I modulatoren må da de frie ender av viklingene 20 og 21 på transformatoren 22 som er parallellkoplet med kondensatoren 23, ikke forbindes med linjeavboyningsspolehalvdelene l8, 19, men med del-bildeavboyningsspolehalvdelene 42 og 43. Forbindelsespunktet mellom viklingene 20 og 21 forbindes med den ene ende av viklingen 41. Det er dessuten mulig å fore en korreksjonsstrom såvel gjennom linjeavboyningsspolehalvdelene 18 og 19 som gjennom delbildeavboy-ningsspolehalvdelene 42 og 43, slik at istedet for et kvasi-fire-polfelt med to nordpoler eller to sydpoler frembringes et firepol-felt med fire reeelle poler.

Transformatoren 22 med de fire viklinger 20, 21,

24 og 25 kan erstattes med en bifilar spole med to i serie koplede viklinger. Da det ved hjelp av transformatoren 22 oppnås en galva-nisk atskillelse mellom linjeavboyningskretsen og den med delbildegeneratoren 2 koplede farvekorreksjonskrets, er denne utforelses-form å foretrekke med hensyn til spredningsvirkninger.

Det viser seg at på bildeskjermen ved hjelp av linjeavboyningsspolene 18 og 19 og den anordning som er vist på

fig. 1 oppnås såvel en normal linjeavboyning som ost-vest-delbildekorreksjonen av putefortegningen og en farvekorreksjon samtidig ved farvefjernsyn og uten innbyrdes påvirkning.

I koplingsanordningen på fig. 1 mater linjegeneratoren 1 to parallellkoplede avboyningsspolehalvdeler 18 og 19. 1 utforelseseksemplet på fig. 2 mater linjegeneratoren 1 to i serie koplede avboyningsspolehalvdeler 18<*> og 19'. Merkingen av henvis-ningstallene tyder på en prinsipielt annen tilslutningsmåte av linjeavboyningsspolehalvdelene. Komponentene på fig. 1 er på fig. 2 delvis så langt koplingsmåten ikke er prinsipielt forskjellig, gitt samme henvisningstall. Noe endrede komponenter er betegnet med andre henvisningstall. Seriekoplingen av linjeavboyningsspolehalvdelene l8' og 19' er forbundet med en ende av hver av viklingene 6 og 7 i transformatoren 3 i linjegeneratoren 1. De andre ender av viklingene 6 og 7 er forbundet med hverandre gjennom en parallellkopling av en spole 71 °g en seriekopling av en kondensator 72, en lineæriseringsspole l6 og en kondensator 3°, idet det parallelt med kondensatoren 30 er forbundet en vikling 29 i transformatoren 3 i serie med en spole 73- Forbindelsespunktet mellom kondensatoren 30 og viklingen 29 er forbundet med jord. Spolen 71 består av to bifilare viklinger 74 °g 75 hvis forbindelsespunkt gjennom en parallellkopling av kondensatoren 23 og en vikling 76 i en transformator 77 er forbundet med forbindelsespunktet mellom linjeavboyningsspolehalvdelene 18'

og 19'.

Transformatoren 77 er forsynt med en primærvikling som inneholder to i serie koplede viklinger 78 og 79 som for oppnåelse av den nevnte farvekorreksjon på bildeskjermen tilfores en linjefrekvent-styrt,delbildefrekvent sagtannspenning. For oppnåelse av ost-vest-delbildekorreksjonen av putefortegningen på bildeskjermen i en svart-hvitt-mottaker eller farvefjernsynsmottaker tilfores kondensatoren 30 en linjefrekventstyrt, delbildefrekvent parabelspenning.

Koplingsanordningen ifolge fig. 2 for ost-vest-delbildekorreksjonen av putefortegningen er utformet på fblgende måte. Gjennom den som emitterfolger koplede transistor 45* leverer delbildegeneratoren 2 til kondensatoren 49 den delbildefrekvente parabelspenning 50. Den pol av kondensatoren 49 som forer spenningen 5°> er på den ene side forbundet med katoden i en diode .80 hvis anode er forbundet med forbindelsespunktet mellom kondensatoren 30 og spolen 73»°g Pa den annen side med emitteren i en pnp-transistor 8l hvis kollektor er forbundet med et uttak på spolen 73* For å oppnå en koplingsspenning mellom basis og emitter i transistoren 8l er det i transformatoren 3 anbrakt en direkte med emitteren forbundet vikling 82. Vikleretningen av viklingen 82 er motsatt vikleretningen for de andre viklinger i transformatoren 3, hvilket er antydet med polariteten av spenningen 83. Dette er ikke vesentlig, men tjener til forenkling av forklaringen av fig. 2. Den andre ende av viklingen 82 er gjennom parallellkoplingen av en kondensator 84 og en seriekopling av en kondensator 85 og en spole 86 forbundet med basisen i transistoren 8l. Mellom basisen og emitteren ligger parallellkoplingen av en kondensator 87 og en dempningsmotstand 88.

Som ved koplingsanordningen på fig. 1 leverer linjegeneratoren 1 til linjeavboyningsspolehalvdelene l8<*> og 19' en linjefrekvent sagtannstrom i^ som fremkalles av spenningen 15, med tilnærmet konstant amplitude. Da induktansen av spolen 71 er be-tydelig storre enn impedansen av <s>eriekoplingen 16, 73> viklingen 29 og kondensatorene 3° °g 72» flyter strommen i^ tilnærmet fullstendig gjennom denne seriekopling. Strommen i^ fremkaller over spolen 73 en spenning hvis polaritet er betegnet med + og -. Over viklingen 29 i transformatoren 3 frembringer den magnetiske kopling en spenning hvis polaritet også er angitt på figuren. Når spenningen over viklingen 29 gjbres lik spenningen over spolen 73 opphever disse spenninger hverandre som folge av motsatt fase. For strommen i^ er kondensatoren 3° samtidig en kortslutning. Strommen i^ kan av den grunn ikke påvirke en spenning over kondensatoren 30.

Kondensatoren 72 tjener til såkalt S-korreksjon hvor strommen i^ i lopet av linjefremlopstiden T,, endrer seg ikke lineært, men S-formet med tiden.

For oppnåelse av ost-vest-delbildekorreksjonen av putefortegningen blir i lopet av delbildefremlopstiden T^, i hver linjefremlopstid Tr, spenningen 5° over den elektroniske bryter som består av dioden 80 og transistoren 8l, tilfort kondensatoren 30* Til forklaring av en syklus som opptrer en gang i lopet av hver linjeperiode, skal man gå ut fra begynnelsen av en linjefremlopstid T^ da det over kondensatoren 3° opptrer en spenning som er lik sum-men av momentanverdiene av spenningen 50 °S spenningsfallet over den da stromfbrende diode 80. Det forholdsvis lille spenningsfall over dioden 80 kan man da se bort fra sammenlignet med den i lopet av linjefremlopstiden T^ mere eller mindre konstante spenning 5°• Dioden 80 blir ved begynnelsen av linjef remlopstiden T-^ passert av en tilnærmet lineært til null avtagende strbm. På midten av linjefremlopstiden T^ skal transistoren 8l bli ledende og fore en i motsatt retning flytende strbm. For å unngå innvirkningen av terskelspenningen for dioden 80 på den jevne overgang, er transistoren 8l forbundet med et uttak på spolen 73- F°r a oppnå det riktige bye-blikk av strbminnsatsen blir koplingsspenningen 83 tilfort gjennom nettverket 84 til 88 til basisen og emitteren i transistoren 8l.

Det avstemte nettverk omformer koplingsspenningen 83 på den måte at tilnærmet på midten av linjefremlopstiden T^ blir basisen i transistoren 8l negativ i forhold til emitteren. Ved slutten av linjefrem-lbpstiden T^ sperrer pulsen i koplingsspenningen 83 transistoren 8l. Spredningsinduktiviteten for de fast koplede viklinger 6, 7 og 29

i transformatoren 3 skal man for byeblikket se bort fra, slik at en svingekrets som består av kondensatoren 3° som er parallellkoplet med på den ene side spolen 73 °g Pa den annen side seriekoplingen av spolen l6, kondensatoren 72 og linjeavboyningsspolehalvdelene 18' og 19', energiseres. Induktiviteten av svingekretsen blir da for stbrstedelen bestemt av den forholdsvis lave verdi av spolen 73.

Ved hjelp av kondensatoren 30 blir perioden av resonansfrekvensen gjort tilnærmet lik to ganger linjetilbakelopstiden AT^. Slik som allerede beskrevet under henvisning til fig. 1, vil det som folge derav ved slutten av linjetilbakelopstiden ^ oppnås en tilstand som er lik utgangstilstanden ved begynnelsen av linjefremlopstiden T^.

Koplingsanordningen på fig. 2 inneholder en modulator som hvis man ser bort fra lineæriseringsspolen l6 og S-korrek-sjonskondensatoren 72.» hovedsakelig inneholder den linjefrekvent styrte, elektroniske bryter med dioden 80 og transistoren 8l, kondensatoren 30 og den dermed parallellkoplede spole 73 °g seriekoplingen av linjeavboyningsspolehalvdelene 18' og 19'• I lopet av delbildefremlopstiden Ty blir ved hver linjefremlopstid T^ den para-bolske foranderlige spenning 50 tilfort kondensatoren 30- En sam-menligning av polariteten av den spenning som tilfores kondensatoren 30 og spenningen 15, viser at disse er motsatt rettet. Den derved folgende subtraksjon gir at linjeavboyningsspolehalvdelene 18' og

19' ikke gjennomstrømmes av strommen i^ med konstant amplitude, men av en linjefrekvent sagtannstrom i^ med en delbildefrekvent, para-bolsk foranderlig amplitude. Som på fig. 1 kan dette selvsagt også oppnås ved addisjon.

Det viser seg at over den elektroniske bryter med dioden 80 og transistoren 8l vil i lopet av den forste halvdel av linjefremlopstiden T^ kondensatoren 49 lades opp og utlades igjen i neste halvdel. På denne måte oppnås en besparelse, slik at for ost-vest-delbildekorreksjonen kreves det mindre energi av delbildegeneratoren 2. Selvsagt kunne også koplingsanordningen på fig. 1 forsynes med en lignende sparekrets, idet f.eks. en diode med motsatt strømretning koples parallelt med transistoren 51»

Koplingsanordningen på fig. 2 for farvekorreksjonen er på samme måte som på fig. 1 forsynt med viklinger 56 og 57 på transformatoren 31 i delbildegeneratoren 2 og parallelt dermed liggende kondensatorer 60 og 6l og dioder 65 og 66. For enkelthets skyld er viklingene 56 og 57 forbundet direkte med hverandre. Også potensiometeret 58 på fig. 1 og kondensatoren 59 kan anvendes. Diodene 65 og 66 er forbundet med de frie ender av de i serie koplede, med jord forbundne viklinger 78 og 79 på transformatoren 77. Mellom jordingspunktet og forbindelsespunktet med kondensatorene 60 og 6l ligger seriekoplingen av emitter-kollektorveien i en transistor 89, og en vikling 90 på en transformator 91. Emitteren i transistoren 89 er gjennom en vikling 92 i transformatoren 93. forbundet

med basisen. En vikling 94 i transformatoren 91 og en vikling 95

i transformatoren 93 er motsatt forbundet med klemmene A og B som danner utgangsklemmene for viklingen 55 i transformatoren 3* Selvsagt kan viklingene 90 og 92 også anbringes direkte på transformatoren 3* Viklingene 9° °g 92 forer spenningene 96 °g 97 som ved endene av viklingen er antydet som funksjon av tiden. Under virkning av spenningene 96 og 97 °g den i viklingene 56 og 57 induserte, delbildefrekvente sagtannspenninger, opptrer over kondensatorene 60 og 6l de på den ene klemme antydede spenninger 98 og 99•

Nivået av jordpotensialet OV i spenningene 98 og 99 viser at diodene 65 og 66 hver for seg bare kan være ledende i lopet av en halv delbildefremlopstid Ty. Spenningen 98 kan i lopet av den forste halvdel av delbildefremlopstiden Ty holde dioden 65 ledende. Under virkning av koplingsspenningen 97 blir som folge av den i lopet av hver linjefremlopstid T^ opptredende negativ spenning på basisen i transistoren 89, denne transistor ledende og det samme gjelder for dioden 65. I avhengighet av momentanverdien av den delbildefrekvente spenningsendring 98 flyter det gjennom viklingen 78 en strom i . som i sekundærviklingen 76 på transformatoren 77 induserer en motsatt rettet med en pil antydet strom 21 s. Som folge derav flyter det en strom i sgjennom seriekoplingen av linjeavboy-ningsspolehalvdelen 18', viklingen 6 og viklingen 74» resp. 19'» 7 °g 75- Det opptrer ingen spenning over de bifilare viklinger 74

og 75 i spolen 71 som folge av motsatte retninger av strommen i s, slik at for strommen i skan spolen betraktes som kortsluttet. Dette gjelder også for de magnetisk fast koplede viklinger'6 og 7 på transformatoren 3* Av den grunn mater transformatoren 77 en parallellkopling av de magnetisk svakt med hverandre koplede linjeavboyningsspolehalvdeler 18' og 19'

Ved begynnelsen av linjetilbakelopstiden A TH er transistoren 89 sperret under virkning av koplingsspenningen 97 °g gjennom dioden 65 kan det ikke lenger flyte strom. Som folge derav energiseres svingekretsen som hovedsakelig består av kondensatoren 23 og viklingen 76 med forholdsvis liten induktivitet og linjeavboyningsspolehalvdelene l8' og 19'. Ved hjelp av kondensatoren 23 innstilles perioden av resonansfrekvensen for svingekretsen til tilnærmet to ganger linjetilbakelopstiden A T^. Som beskrevet ovenfor blir ved hjelp av modulatoren med den linjefrekvent-styrte, elektroniske bryter, diodene 65 og 66 og transistoren 89 og den nevnte svingekrets 23, 76, 18', 19<»>, frembrakt en linjefrekvent sagtannstrom i shvis amplitude i lopet av den forste halvdel av delbildefremlopstiden Ty er avhengig av momentanverdien av spenningen 98. Retningen av de ved linjeavboyningsspolehalvdelene 18' og 19' angitte strommer tyder på at ved farvekorreksjon gjennomstrømmes spolehalvdelen 18' av strommen - ig og-spolehalvdelen 19' av en strom idp + is.

I lopet av den andre halvdel av delbildefremlopstiden Ty kan dioden 66 gjores ledende under virkning av spenningen 99. Den gjennom viklingen 79 flytende strom i spR induserer i viklingen 76 en strbm hvis positive retning er angitt med en pil og er motsatt og således angir den nbdvednige negative retning gjennom viklingen 76.

For å oppnå en jevn strbmovergang av den sperrede diode 65 til den ledende diode 66, er viklingen 90 forbundet i serie med transistoren 89. I lopet av linjefremlopstiden T^ er bortsett fra spenningsfallet over transistoren 89, kollektoren på jordpotensial. Den med kondensatorene 60 og 6l forbundne ende av viklingen 90 forer under virkning av den induserte spenning 96 i lopet av linjefremlopstiden T^, en konstant, positiv likespenning som gjor seg gjeldende som delbildefrekvente spenninger 98 og 99 i form av en asymmetri i forhold til jordpotensialet. Den til terskelspenningen i diodene 65 og 66 svarende, lave verdi av likespenningskompo-nentene i spenningene 98 °g 99 forårsaker den jevne strbmovergang på midten av delbildefremlopstiden Ty.

Koplingsanordningen for farvekorreksjon på fig. 2 krever mindre energi enn på fig. 1. Da diodene 65 og 66 hver for seg bare er ledende i lopet av en halvdel i stedet for hele del-bildef remlopstiden Ty er de ohmske tap i anordningen mindre. Som folge derav vil koplingen av transistoren 89 på fig. 2 trekke mindre energi fra linjegeneratoren 1 enn på fig. 1 , hvor diodene 65 og 66 koples ved hjelp av spenningen 68.

Det viser seg at med koplingsanordninger som vist på fig. 1 og 2 oppnås normal linjeavbbyning, bst-vest-delbildekorreksjon av putefortegningen og farvekorreksjon samtidig og uavhengig av hverandre. Ifolge fig. 2 danner viklingene 6 og 7 på transformatoren 3 en del av en brokopling som dessuten inneholder spolen "]!, linjeavboyningsspolehalvdelene 18' og 19'» viklingen 76 og kondensatoren 23. En engang innstillet brolikevekt blir ikke forstyrret av andre innstillinger av fjernsynsmottakeren. Avkoplingsvirkningen av spolen 71 sikrer at det parallelt med denne uten forstyrrelse kan oppstå de nodvendige korreksjoner som f.eks. S-korreksjonen ved hjelp av en variabel kondensator 72 og lineæritetskorreksjon ved hjelp av en spole 16.

Det er innlysende at ved i serie koplede delbildeavboy-ningsspolehalvdeler /\ 2 og 43 kan også den på fig. 2 viste anordning anvendes for farvekorreksjon. Det er dessuten innlysende at enhver kombinasjon av utforelsesformene på fig. 1 og 2 er mulig ved en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen.

Claims (13)

1. Koplingsanordning for frembringelse av en linjefrekvent sagtannstrom med delbildefrekvente amplitudeendringer i en fjernsynsmottaker, omfattende en linje- og en delbildeavbøyningsstrønigenerator for levering av en linje- resp. delbildefrekvent sagtannstrom med en tilnærmet konstant amplitude til en linje- resp. delbildeavboyningsspole, og en modulator som styres av delbildeavboyningsstromgeneratoren for oppnåelse av delbildefrekvente amplitudeendringer i den linjefrekvente sag—tannstrom, karakterisert ved at . modulatoren inneholder en med linjefrekvens betjent elektronisk bryter (51,65,66; 65,66,80,81), som i lopet av fremlopstiden (T^) av den av linjeavboyningsstromgeneratoren (1) til linjeavboyningsspol - en (l8,19; lS',19') leverte sagtannstrom, forbinder delbildeavboyningsstromgeneratoren (2) som leverer en spenning med delbildefrekvente endringer, med en svingekrets som inneholder en parallellkopling av en kondensator (23 resp. 30) °g en selvinduksjon som omfatter linje- (l8,19; l8<»>,19') resp. delbildeavboyningsspolen (42, 43)) idet svingekretsens resonansperiode er tilnærmet to ganger tilbakelopstiden for den linjefrekvente sagtannavboyningsstrom.

2. Koplingsanordning ifolge krav 1, for anvendelse i en farvefjernsynsmottaker, karakterisert ved at svingekretsens induktivitet består av minst fire i en brokopling anordnede induktive komponenter (18,19,20,21; l8<*>,19',6,7,71) av hvilke to er bestemt av de i to halvdeler delte linje- (l8,19; lS',19') resp. delbildeavboyningsspolene (42,43)•

3. Koplingsanordning ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to spolehalvdeler av linje- (18,19) resp. delbildeavboyningsspolen (42,43) i en brokopling mates parallelt av linje- (l) resp. delbildeavbayningsstrømgeneratoren (2),idet de to andre induktive komponenter i brokoplingen er utfort som bifilare viklinger (20,21) for avkopling av vedkommende avboyningsgenerator (1) og modulatoren (18,19,22,23,65,66)

4. Koplingsanordning ifolge krav 3, karakterisert ved at seriekoplingen av de nevnte bifilare viklinger (20,21) danner sekundærviklingen i en transformator (22), hvis primærvikling (24,25) gjennom en elektronisk bryter (65,66) er forbundet med delbildeavboyningsstromgeneratoren (2) som leverer en mere eller mindre sagtannformet delbildefrekvent spenning (69,70).

5. Koplingsanordning ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to spolehalvdeler av linjey (l8<f>,19<f>) resp. delbildeavboyningsspolen (42,43) i en brokopling mates i serie fra linje- (l) resp. delbildeavboyningsstromgeneratoren (2), idet de to andre induktive komponenter i brokoplingen er sammensatt av hver sin vikling (6,7) av en i linje- avboyningsstromgeneratoren (l) anordnet transformator (3) og en vikling (74,75) i;'-en spole (71), hvilke to spoleviklinger (74,75) er viklet bifilart, for avkopling av linjeavboyningsstromgeneratoren (1) og modulatoren (18',19',23,77,65,66).

6. Koplingsanordning ifolge krav 5, karakterisert ved at det parallelt med kondensatoren (23) i brokoplingen er forbundet -en sekundaervikling (76) i en transformator (77), hvis primærvikling (78,79) gjennom den elektroniske bryter (65,66) er forbundet med delbildeavboyningsstromgeneratoren (2) som leverer en mere eller mindre sagtannformet delbildefrekvent spenning (98,99)•

7. Koplingsanordning ifolge krav 4 eller 6, karakterisert ved at delbildeavboyningsstromgeneratoren (2 )som leverer en mere eller mindre sagtannformet delbildefrekvent spenning, er forsynt med en transformator (31) med to viklinger (56,57) som gjennom en parallellkopling av et potensiometer (58) og en kondensator (59) er seriekoplet, idet de frie ender av viklingene (56,57) og uttaket på potensiometeret (58) gjennom den elektroniske bryter (65,66) er forbundet med de frie ender og midtuttaket på primærviklingen (24,25) i den nevnte transformator (22) i brokoplingen.

8. Koplingsanordning ifolge krav 1, for utforelse av ost-vest-korreksjon av puteforteg.ning på bildeskjermen i et bilderor, karakterisert ved at det i serie med linjeavboyningsstromgeneratoren (1) og linjeavboyningsspolen (18,19; l8<f>,19<f>) er anordnet en induktiv komponent (27," 73) som danner en.Idel av svingekretsens induktivitet.

9. Koplingsanordning ifolge krav 8, karakterisert ved at den nevnte induktive komponent (27;73) som gjenn-omstrømmes av linjeavboyningsstrommen er koplet i serie med en vikling (29) som er anordnet på en transformator (3) i linjeavboyningsstromgeneratoren (l), hvilken seriekopling er koplet parallelt med den nevnte kondensator (30), idet den over viklingen (29) i seriekoplingen frambrakte spenning er lik men motsatt .spenningsreduk-sjonen over den induktive komponent (27; 73) som folge av avboyningsstrommen med konstant amplitude, for å avkople linjeavboyningsstromgeneratoren (1) og modulatoren (18,19,27,30,51;l8 ' ,19 ',30,73,80,Sl).

10. Koplingsanordning ifolge krav 8 _eller 9, karakte-. risert ved at kondensatoren (30) i svingekretsen og en elektroniske bryter (51;80,8l) er forbundet i serie med en konden-sators (49) poler, av hvilke den ene er forbundet med delbildeavboyningsstromgeneratoren-(2) som leverer en mere eller mindre parabelformet delbildefrekvens-spenning (50).

11. Koplingsanordning ifolge krav 3 °g et av kravene 8,9 eller 10, karakterisert ved at brokoplingen (18, 19,20,21) som danner induktiviteten i en forste svingekrets og som inneholder de to halvdeler (18,19) av linjeavboyningsspolen, ligger i en seriekopling med den induktive komponent (27) av induktiviteten i en andre svingekrets til linjeavboyningsstromgeneratoren (1).

12. Koplingsanordning ifolge krav 5 °g et av kravene 8,9 eller 10, karakterisert ved at seriekoplingen av de to bifilare viklinger (74,75) av spolen (71) i den nevnte brokopling (l8T,19 ',6,7,71) som danner induktiviteten i en svingekrets, og som inneholder de to spolehalvdeler (l8 <f>,19') av linjeavboyningsspolen, ligger parallelt med en forholdsvis liten impedans (16,29, 72,73) som inneholder den nevnte induktive komponent (73) og danner en del av induktiviteten i en andre svingekrets.

13. Koplingsanordning ifolge krav 12, karakterisert ved at den nevnte lille impedans (16,29,72,73) inneholder en kondensator (72) for oppnåelse av S- korreksjon, i serie med den nevnte induktive komponent (73) i den andre svingekrets.