NO132885B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en digitaldatamaskin som arbeider

i efterhverandre følgende bearbeidningsperioder under styring av en syklisk tidsstyreanrdning som frembringer fasebestemte tidspulser på utgangsledere, og som omfatter en hukoimelse, et prograraeringsorgan med et hukommelsesadresserigister for adressering av hukommelsen, samt Ibgiske organer som påvirkes av utgangssignalene fra hukommelsen.

En digitaldatamaskin av denne art kan anvendes som dmgangsterminal for kassaregistre i en detaljfforretning eller dataterminal for anvendelse i en finansinstitusjon. I dette tilfelle er datamaskinens hastighet av relativt mindre betydning, fordi den tid som en transaksjon krever er begrenset av den hastighet hvormed et menneske betjener terminalen. På den anen side er prisen i et slikt

tilfelle av stor betydning.

Hensitøen med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik digitaldatamaskin i hvilken signalene på en hukommelsesutgangsskinne styrer det tidspunkt i behandlingsperioden på hvilket reaksjonssig-nalet opptrer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at de logiske organer består av et antall logiske kretser som hver er forbundet med en hukkomelsesutgangsleder som er forbundet med en programteller, at de logiske kretser omfatter transistorer som styres på valgte tidspunkter i behandlingsperioden og leverer tidsbestemte svarsignaler til hukommelsesutgångslederen, og at programtelleren omfatter en logisk krets som er forbundet med utgangsledere fra tidsstyre-anordninger for i samsvar med svarsignalene å styre programtelleren i avhengighet av det tidspunkt i behandlingsperioden i hvilken svarsignalene opptrer.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-12.

Et arrangement i hertold til oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet som et eksempel under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et generelt blokkdiagram av en digitalmaskin i henhold til oppf innéLsen. Fig. 2 er en rekke bølgeformer som illustrerer de fire-fasede signaler som benyttes for å opæere de forskjellige kretser i maskinen. Fig. 3-7 viser forskjellige formater som instruksjonssignaler i digitalmaskinen kan ha.

På fig. 1 er vist et generelt blokkdiagram for en digitalmaskin 10, idet maskinen er tilpasset til å danne styrings-enhet i en dataterminal for lommer si el le transaksjoner, som sammen med andre dataterminaler er tilkoplet en'datakollektor såsom en sen-

tral digitalregnemaskin, idet hver dataterminal forsyner datakollek-toren med informasjon vedrørende kommersielle transaksjoner. Digitalmaskinen 10 operer med en selsben bits periodisk syklus, og et tidsreguleringsnettverk 12 foranstalter seksten forskjellige tids-signåler, TP1 til TP16. I løpet av tiden mellom hvert par suk-

sessive tidsreguleringssignaler, f„eks. mellom TP1 og TP2, foran--ståltes fire separate signaler med fire forskjellige operasjons-faser.

Maskinen 1'0 benytter firefase-metalloksydhalvleder (MOS) large scale integration (LSI) 'integrerte kretser. 'De fire opera-sjonsfaser er vist på fig. 2 og er henholdsvis betegnet 0-^, 0^, 0^

og <0>^. 0- £- og Ø^-signalene tilfores hver integrerte krets, og anordninger i hver integrerte krets vil generere JZ^- og JZ^-pulser fra henholdsvis pulsene 0-^ og Øy.

Som vist på fig. 2A, er jZS-^-pulsen en relativt kort puls, ' mens ^2~pulsen er en mer langvarig puls en ^-pulsen. 0^ er en annen kort puls, og 0^. er en lengre-puls. De forende kanter (bolge-.. frontene) av 0-^ og 0^ finner sted samtidig, på samme måte. som bolge-fronten av 0^ og 0^. Imidlertid er.de bakre kanter av hver av 0^, 02, 0^°S $4 ikke i fase med hverandre, derfor uttrykket."firefase".

Som vist på fig. 1 er kjernen i■digitalmaskinen 10 en lese-hukommelse 14, dvs. en- hukommelse hvori lagret informasjon kan leses med elektronisk hastighet. Denne hukommelse inneholder 4.096 ord.

å tolv bits. Hukommelsen kan derfor lagre 4.096 tolv bits ord, som hvert kan være en instruksjon eller en del av en instruksjon for å operere digitalmaskinen 10. Lesehukommelsen 14 er bygget opp i sin helhet av MOS-halvlederanordninger, og er programmert under frem-stillingen. Hukommelsen 14 inneholder derfor et fast program som omfatter forskjellige instruksjonsord for applikasjon til logiske kretser innebygget i maskinen 10.

Lesehukommelsen 14, vil på kommando fra signaler dertil

fra en programtelleranordning 16, tilfore i parallell; .en rekke signaler som indikerer enten logiske "l"-bits eller logiske. "0"-bits til en parallell-til-serie-omformer 18,,- Omformeren 18 vil tilfore et utgangssignal i parallell fra hukommelsen 14 som et seriesignal til en ledning 20 og:derfra til en -hukommelsesskinne -22.. Fra hukommelsesskinnen 22, tilfores seriesignale-t samtidig til en rekke forskjellige enheter, som. i ■ det .f olgende- vil bli beskrevet.

Lokasjonen av ethvert gi<tt instruks-j onsord som kan foranstaltes fra hukommelsen -14 bestemmes av programtelleranordningen 16 som-omfatter et adresseregister 24 og logiske -kretser 26. Adresseregisteret 24 omfatter ;en teller, som kan ha enhver verdi mellom null og 4095. Verdien av-telleren i adresseregisteret -24 vil be-, stemme hvilken lokasjon i lesehukommelsen 14 som skal gi instruksjonssignal til parallell-til-serie-omformeren 18. F.eks. dersom telleren i adresseregisteret 24 indikerer- tallet 1.029, vil det instruksjonsordet i lesehukommelsen 14 som er lagret i lokasjon 1.029-bli utgangssignalet • fra lesehukommelsen 14.Telleren'i adresseregisteret 24 er av den type som," dersom det ikke ved hjelp av et signal gis annen beskjed, vil inkrementere seg selv med "en" for hver syklus. Det vil si etter at dé- seksten TP tids-signaler for enhver gitt syklus, er foranstaltet fra tidsreguleringsnettverket 12, vil telleren i adresseregisteret 24 normalt inkrementere -sin verdi med "en".

Imidlertid er telleren i adresseregisteret 24 også-istand til, ved passende signaler dertil fra den logiske kretsen 26, å

oke sin.verdi ikke-sekvensielt, dvs„ med en storrelse forskjellig fra "en". Dette trekk er nodvendig for å kunne foreta avgreninger i programmet' lagret i hukommelsen 14, dvs. slik at programmet kan f.eks. gå fra hovedprogrammet til en subrutine for å utfore en viss funksjon og deretter tilbake til hovedprogrammet. Formålet ved dette- er selvsagt å forhindre at lesehukommelsen blir for stor. Videre må telleren i adresseregisteret 24 være istand til å holde på sin verdi for mere enn en syklus der tiden som kreves for å utfore en instruksjon er storre enn én syklus.

For det refereres-til de ovrige partier av digigal-maskinen 10, kan det være hensiktsmessig å -beskrive de typer av instruksjoner som er foranstaltet i hukommelsen 14e Det henvises derfor til fig. 3-7, hvor forskjellige diagrammer viser de fem forskjellige formater av instruksjonsordene som kan foranstaltes av hukommelsen 14. Fig. 3 viser DOOP-instruksjonsformatet. Dette er et tolv bits- instruksjonsord hvori bits bl til b4 inneholder en fire bits operasjonskode (OP) som indikerer hvilken spesiell type av instruksjon dette er. Bits b5 til b'8 er en fire bits origo-kode (0) som designerer et visst' register som origo-register (utgangsregister),. og bits b9 til bl2 er en fire bits destinasjonskode .(D) som designerer et- av registerrie som et designasjonsregister. ' Fig. 4 viser COP-instruksjonsformatet. Her igjen er bits bl til og med b4 en fire bits operasjonskode (OP)-som designerer den spesielle type av COP-instruksjon, og bits b5 til bl2 i denne-• instruksjon danner en åtte bits kodet konstant (C) som benyttes

for å behandle instruksjonen. r

Fig. 5 viser FPOP-instruksjonsformatet og igjen er bits bl til b4 en fire bits" operasjonskode (OP) som bestemmer hvilken type av FPOP-instruksjon som er involverte Bits b.5 til b8 er en fire bits utgangskode (P) som designerer en åv seksten utganger,

og bits b9 til bl2 er en fire bits funksjonskode (F) som designerer en spesiell funksjon som skal sendes til utgangen designert i bits b5 til b8. Ved uttrykket "utgang" menes et sted hvortil en av en rekke perifere enheter (ikke vist)' kan forbindes. Fig. 6 viser RAOP-instruksjonsformatet\, og igjen danner bits bl til b4 en fire bits operasjonskode (OP) som indikerer den spesielle type av RAOP-instruksjon. Bits b5 og b6 er en to-bits konstant (AB) som kan designere en subinstruksjon til instruksjonen designert av den fire bits-koden. Bits b7 til bl2 indikerer en seks bits konstant kode (RA) som kan være hvor som helst mellom pluss eller minus 31. Dersom bit bl2 av denne RA-konstant er logisk "0", er RA-tallet et positivt tall og definert av bits b7 til bil, dersom bit bl2 av RA-konstant er en logisk "l"-bit, definerer bits b7 til bil komplementet av den negative RA-konstant. Fig. 7 viser SPOP-instruksjonsformatet. Denne instruksjon er en to-karakterinstruksjon. Bits bl til b4 i den fbrste karakter er operasjonskoden (OP) av den spesielle type av SPOP-instruksj onen. Bits b5 til b8 er en fire bits utgangskode (P) som designerer en av'seksten utganger av digitalmaskinen 10. Bits b9 til bl2 av den forste karakter er en fire bits 'statuskode (S) som designerer en spesiell status som kan tilføres" L digitalmaskinen 10 fra den utgang som selekteres av bits b5 til b9. I den annen karakter, er bits bl til b4 en fire bits funksjonskode (F) som designerer en spesiell funksjon som kan sendes fra den utgang som er designert av bits b5 til b8 i den forste karakter. Bits b5 og b6 i den annen karakter er en to bits kode (IT) som designerer en subinstruksjon av instruksjonen designert av OP-koden i bits bl til b4 i den forste karakter. Bits b7 til bl2 av den annen karakter danner en kodet RA-konstant mellom pluss eller minus 31 og er lignende til bits b7 til bl2 vist i RAOP-instruksjonen på fig.. 6.

COP- og RAOP-instruks j onsf ormatet;., vist på fig. 4 og 6, henholdsvis, kan ha en annen karakter forbundet med dem. Den annen karakter vil være en tolv bits adresse til en lokasjon hvortil en avgrening i programmet skal foretas.

t Ettersom operasjonskoden OP av hvert, av de fem instruksjonsformatene vist henholdsvis på. fig«3 til ogmed.7 er fire bits, er det seksten mulige hovedinstruksjoner som kretsene i digitalmaskinen 10 kan reagere på. I tillegg til-disse seksten hovedin-struks joner,. indikerer RAOP- og SPOP-instruksjonsformatene, vist på fig. 6 og 7,. at en instruksjon av dette format kan ha fire subinstruksj oner . Tabell I som vist nedenfor, gir de seksten hoved-instruks joner av digitalmaskinen 10 og de forskjellige subinstruksj oner forbundet med hver av hovedinstruksjonene. Det bemerkes at i tilfelle av DOOP-type instruksjonen, er der subinstruksjoner for de tilfeller hvor D-og 0-kodene ikke er lik 0 og for de tilfeller der D- og 0-kodene begge er lik null. Betydningen av dette vil i det folgende bli beskrevet.

Som vist på fig. 1, omfatter digitalmaskinen 10 en rekke forskjellige typer av registere, hvorfra og hvortil informasjonen 'strommer i form av åtte bits kodede karaktersignaler. Registrene kan selekteres i henhold til signaler fra en styrings- og selek-ter ingsan ordning 28, som omfatter selekteringslogikk 30 og en ADD/- SUB-krets 32., Anordningen 28 vil reagere på MOV-, ADD-, SUB- og SPT-signaler, som alle er av DOOP-typen vist på fig. 3. Seleksjonslogikken 30 vil dechiffrere OP-koden i bits bl til b4 av det spesielle instruksjonssignal som er tilfort for å bestemme hvorvidt det er en MOV-, en ADD-, en SUB- eller en SPT-instruksjon.

Når en gang den spesielle instruksjonstype er bestemt, vil D-koden og 0-koden av instruksjonssignalet være bestemt, og signalene tilfores til ledningene RSDL1 til RSDH4 og RS0L1 til RSOH4. Disse ledninger er forbundet til hvert av de registre i datamaskinen 10 som kan selekteres. Et signal vil komme i en av ledningene RSDL1 til RSDL4 og en av ledningene RSDH1 til RSDH4, og en av RS0L1 til RS0L4 og en av ledningene RS0H1 til RS0H4. Deretter vil MOV-, ADD-, SUB- eller SPT-funksjonen bli utfort.

I digitalmaskinen 10 er det tre spesielle typer av registre som er inkludert, og det er fra null til tretten lagrings-registere 34 som kan selekteres. Antallet lagerregistere 34' er avhengig av den spesielle bruk som vil bli gjort av datamaskinen 10. Hvert av lagringsregistrene 34 kari 'ha en stdrrelse på en eller flere karakterer, der en karakter er designert som åtte binære bits.

Hvert av lagerregistréne.34 vil ha to'utganger hvortil

den mest signifikante plaserte .«karakter kan tilfores i serie bit etter bit, med den minst signifikante bit forst;;- En av utgangene er forbundet til en origo-skinne- 36, og clen annen utgang er forbundet til en "adresse- Iskinne. 38. Dersom seleksjonslogikken 30 selekterer et register 34 som et origo-register ved å tilfore signaler til RSOL- og RSOH-ledningene.tilkoplet registeret, vil en-

hver karakter som overfores fra det registeret tilfores til origo-skinnen 36. På den annen side, dersom registerseleksjonslogikken 30 selekterer et lagerregister 34 som et destinasjonsregister ved å tilfore signaler til RSDL- og RSDH-ledningene tilkoplet vedkommende register, vil enhver karakter som overfores derfra tilfores til destinasjonsskinnen 38;

I lagerregisterne 34, er origo-skinnens output fra hvert register 34 koplet tilbake som en input til registeret. Når så-

ledes et register 34 er selektert som et origo-register, forbindes utgangen med origo-skinnen 36 også som et en inngang til registeret og blir den minst signifikante karakter av dette. Lagerregistréne 34 tjener i dette tilfelle som sirkulasjonsskiftregistre. Dvs. at når

en karakter i et register 34 tilfores origo-skinnen 36, .inkremen-teres hver av de ovrige karakterer i registeret en posisjon i signifikans og karakteren tilfort origo-skinnen 36 plaseres i den minst signifikante karakterposisjon i registeret.

En annen input til hvert av lagerregistréne' 34 er tilkoplet til en aritmetisk'skinne 40, som også er tilkoplet til

output fra ADD/SUB-kretsen 32. Lagerregisteret 34-som selekteres som et destinasjonsregister vil reagere på signalet i-den aritmetiske skinne 40 ved å lagre, i den minst signifikante karakterposisjon derav, den informasjon som manifesteres ved dette signal..

Origo-skinnen 36 og destinasjonsskinnen 38-er koplet som

de to inputs til ADD/SUB-kretsen 32. Denne krets, i respons til signalet fra registerseléktorlogikken 30, vil utfore enten en addisjon, en subtraksjon eller en overforing av informasjon i origo- og destinasjonsskinnene 36 og 38 til den aritmetiske skinne 40.

I tillegg til de to lagerregistre 34 i digitalrnaslcir.en 10, er det også tre spesielle registere. Disse omfatter en register-anordning 42, an akkumulatoranordning 44, og en inputbuffer inkludert i en input/outputanordning 46„ Hvert av disse registere kan også selekteres som enten et origo-register eller et destinasjonsregister i henhold til signaler fra registerseléktorlogikken 30.

Registeranordningen 42 omfatter et seks karakter RAR/TA/- RTC-register 48 og logiske kretser 49o

RAR/TA/RTC-registeret 48 omfatter et to-karakter skiftregister som kalles RAR-returadresseregisteret 50, et to-karakter non-skiftregister kalt TA-register 52, som kan foranstalte to karaktersignaler med konstant verdi på kommando, og to-karakter-skiftregisteret kalt RTC-register 54. Der er ingen overforing fra noen av RAR-registrene 50, TA-registeret 52 eller RTC-registeret 54 til noen av disse registere.

Når informasjonen fra et av registrene RAR 50, TA 52,

eller RTC 54 onskes, foranstaltes et signal dertil fra de logiske kretser 49, som indikerer hvilken av. karakterene og hvilket av registrene som skal tilfores til det onskede sted. De to karakterposisjoner av RAR-registeret 50 er designert som sjette og femte karakterer i RAR/TA/RTC-registeret - 48, de to karakterer i TA-registeret 52 er fjerde og tredje karakterer og de to karakterer av RTC-registeret 54 er annen og forste karakterer. •Ledninger 1 - 6 er henholdsvis forbundet til karakterposisjonene av RAR-TA/RTC-registeret 48 fra de logiske kretser 49» Dersom den mer signifikante karakter i RAR-registeret 50 f.eks. onskes, vil et signal komme i pointer-ledningen 1, som er tilkoplet den sjette karakterposisjon, mens intet signal vil komme i de andre pointer-ledninger. Dette vil bevirke at den mer signifikante karakter av RAR-registeret 50 tilfores til det onskede sted. Likeledes, dersom den minst signifikante karakter i TA-registeret 52 onskes, vil et signal komme i pointer-ledningen 4, mens intet signal vil komme i de ovrige . fem pointer-ledninger, derfor vil den minst signifikante karakter av TA-registeret 52 tilfores til det onskede sted.

Registrene reagerer på signalene i pointer-ledningen.1 -

6 ved å tilfore signaler som indikerer deres lagrede innhold til-

bake til de logiske kretser 49, og derfra, kan disse tilfores enten til origo-skinnen 36 eller destinasjonsskinnen 38.

De to karakterposisjoner av RAR-registeret 50 kan benyttes for å lagre et tolv-bits signal soni indikerer en adresse for lesehukommelsen 14. De tolv bits lagres som folger: bits bl til b8 lagres i den minst.signifikante karakterposjsonen av RAR-registeret 50, og bits b9 til bl2 lagres i de fire minst signifikante posisjoner av den.mer signifikante karakterposisjon av RAR-registeret 50. De fire mest signifikante bit-posisjoner av den mer signifikante karakter av RAR-registeret 50 benyttes ikke. På passende kommando, vil RAR-registeret 50 skifte de tolv bits lagret deri over en ledning 55 til programtelleren 16 og få dem innsatt som adressen i adresseregisteret 24. RAR-registeret 50 kan også benyttes som et normalt to-karakters lagerregister, og for dette bruk, kan det tilfores signaler gjennom de logiske kretser 49 til enten origo-skinnen 36 eller til adrespp r? Jskinnen 38, og den kan reagere på signaler som kommer i den aritmetiske skinne 40 som tilfores"dertil ...gjennom de logiske kretser 49.

TA-register 52 kan benyttes som et adresseregister for adressen av den spesielle dataterminal som digitalmaskinen 10 utgjor en del av. Dette register er ikke et skiftregister men kun en rekke flip-floper som kan foranstalte seksten bits av ikkeprogram-merbar kodet informasjon. TA-registeret 52 kan tilfore dens kodede informasjon gjennom den logiske krets 49 til enten origo-skinnen 36 eller destinasjonsskinnen 38, avhengig av hvorvidt RAR/- TA/RTC-registeret 48 er.selektert som et origo-register eller et destinasjonsregister. Det er ikke responsivt til signaler i den aritmetiske skinne 40.

RTC-registeret 54 kan benyttes som en sann tid klokke-teller for å.telle en viss tid, f.eks. når en kort ventetid er' onskelig. Deler et to-karakter, og derfor seksten-bits, skiftre-" gister, så det kan telle en tid opp til 2 <16>- 1 ganger seksten-bits syklusen av digitalmaskinen 10. RTC-registeret 54 vil reagere på et signal i den aritmetiske skinne 40 som tilfores dertil gjennom de logiske kretser 49. Ved hver syklus, vil telleverdien i RTC-registeret 54 reduseres med "en" inntil den når null. Periodisk provetaking av RTC-registeret 54 vil være nodvendig for å bestemme når telleverdien er lik nulle<: >Akkumulatoranordningen 44 omfatter et en-karakter akku-mulatorregister 56 og dermed forbundet logiske kretser 58. Akkumulatorregisteret 56 kan selekteres som enten origo- eller destina-sjon ved registerseleksjonslogikken 30 og utgjor et ytterligere lagerregister. Videre vil akkumulatorregisteret 56 alltid selekteres som 'et (Adresse iregister når et MOV-, ADD eller SUB-instruksjonssi<g>riål kommer fra hukommelsesskinnen 22 og registreres av registerseleksjonslogikken 30. " F.eks. dersom informasjon beveges fra et av lagerregistréne 34 til et annet av lagerregistréne 34, vil informasjon også tilfores til akkumulatorregisteret 56. Fordelen ved alltid å selektere akkumulatorregisteret 56 som responsivt til signalet fra' den aritmetiske skinne 40 når et MOV-, ADD- eller SUB-instruksjonssignal kommer i hukommelsesskinnen 22 er at instruksjoner i lesehukommelsen 14 kan bevares. Uten dette arrangement, f.eks., dersom det er onskelig å bevege en karakter fra et register 34 til et annet register 34 og deretter sjekke karakteren i akkumulatoren for å bestemme dens verdi, kan en rekke instruksjoner være nodvendige, forst for å bevege karakteren til registeret, deretter for å skifte registeret, og deretter å bevege den til akkumulatoren og skifte registrene igjen og deretter å sjekke karakteren. Imidlertid med det foreliggende arrangement, behover man kun å bevege karakteren til registeret, og den plaseres automatisk i akkumulatoren, klar for sjekking.

Logikkpartiet 58 av åkkumulatoranordningen 44 er kon-struert for å være istand til å detektere OP-koder som indikerer BAC-, BAT-, LAC7 LAN- og LOR-instruksjoner. Den eksakte operasjon når disse instruksjoner detekteres, vil bli beskrevet i det folgende.

Det siste register som kan selekteres av seleksjonslogikken 30 er et inn-uteanes -bufferregister som er inkludert som del av :hnrutgangs .-anordningen 46. Registeret benyttes som'

buffer for data tilfort digitalmaskinen 10 av en av seksten perifere enheter som kan tilkoples de' seksten utganger av digitalmaskinen 10. Informasjonen i bufferregisteret kan være enten datainformasjon eller statusinformasjon tilfort fra angjeldende utgang. Informasjonen tilfores til denne buffer kun i respons til en viss instruksjon„

Logiske kretser er inkludert in input/output-anordningen 46 og bevirker a 1 inn-uteanes .-anordningen 46" reagerer på OP-koder "i PAC-, URC- og SFU-instruksjohssignalene tilfort til hukommelsesskinnen 22. Output fra bufferregisteret i : inn-utgangs-ånord-ningen 46 er forbundet til origo-skinnen 36 og destinasjonsskinnen 48. ,................

•Im-utgangs "-anordningen .46 .har seksten utgangsvelger-ledninger TCS som hver er forbundet til de perifere enheter assosiert med digitalmaskinen. 10. Når et signal kommer i en av ledningene TCS, vil responsen fra den utgang.hvortil signalet tilfores komme under kontroll av digitalmaskinen 10. Input/- output-kretsene 46 har også seksten data/status-ledninger UDS

for å motta seksten data/status-signaler, og seksten dataflagg-linjer UDF for å motta seksten dataflaggsignaler, fra de perifere enheter forbundet med utgangene. Signalene som normalt sendes i en av data/status-ledningene UDS fra en spesiell utgang indikerer den kodede status for den spesielle utgang på et visst tidspunkt med mindre et dataflaggsignal for vedkommende utgang er tilstede» I dette tilfelle, bærer data/status-ledningen datainformasjon som tilfores digitalmaskinen 10 fra vedkommende inngang. I tillegg til å overfore utgangsselektsignaler, sender :inn-utgangs-anordningen 46 også til hver av utgangene et data/f uriksjonssignal TCDF, som er et signal som overforer en åtte bits datainformasjon eller åtte bits funk sjoninf orma sjon. Dessuten sendes et TCFFLt-funksjonsflaggsignal, som når det er tilstede indikerer at TCDF-signalet. er funksjonsinformasjon og som når det ikke er tilstede indikerer at TCDF-signalet representerer data. Endelig overforer inn-utgangs- ianordningen 46 et TCTB8-signal til hver av de seksten perifere enheter som er tilkoplet de seksten utganger. TCTB8-signalet er kun et tids-_^igna-l som synkroniserer de perifere enheter med tidsreguleringen for digitalmaskinen 10.

Et annet register som er .inkludert i digitalmaskinen 10, som imidlertid ikke er under kontroll av registerselekter-ingslogikken 30, er en indikatoranordning 60. Indikatoranordningen 60 omfatter et enkelt karakterindikatorregister 62 og der med forbundet logikk 64-. Indikatoranordningen 60 reagerer på SIB-, CIB-,og BIT-instruksjonssignaler tilfort dertil fra hukommelsesskinnen 22. SIB-instruksjonssignalet kan. benyttes for å bevirke at en eller flere bits i indikatorregisteret 62 går fra logisk "0" til logisk "1", og CIB-instruksjonssignalet.kan benyttes for å bevirke at en eller flere bits in indikatorregisteret 62 går fra logisk ,"1" til logisk "0"c BIT-instruksjonssignalet kan benyttes for å teste verdien av. en eller flere bits i indikatorregisteret .62 og deretter å grene av fra programmet eller fortsette programmet i henhold til resultatet av BIT-.testen0

Programtelleranordningen.16 er responsiv.til OP-koden for. BCR-instruksjonén i ' hukommelsesskinnen 22.......

Videre er foranstaltet en hukommelsesresponsskinne. 66, -,-som mottar signaler f ra en. indikator' 60, fra inn-uteangs- ...anordning-... en 46, fra akkumulatoranordningerv 44 og fra registerseleksjonslogikken 30, og deretter- tilfore disse signaler til de logiske kretser 26 i programtelleranordningen 16.. Signalene tilfort hukommelses-re sp onsskinnen 22 er- enkle, pulssignaler som" finner sted på et visst, tidspunkt i'-TPl til TP16 operasjonssyklusen. Responsen- av program- . telleranordningen 16 til et signal i hukommelsesresponsskinnen 66

er bestemt av det tidspunkt, hvorved signalet tilfores hukommelsesskinnen- 66.

Etter - ovenstående generelle beskrivelse av digitalmaskinen 10, vil'--det••"■bli gitt en. kort-beskrivelse -av . hyer av de seksten basiske instruksjoner .vist i tabell I- pg variasjonene a<y> disse instruksjoner.

Porst vil..bli beskrevet MOV-, ADDr SUB- og SPT-instruksjonene, hvortil overforingskontrollen og registervelgeranord-ningen 28 er responsiv» Hver av disse fire instruksjoner er av DOOP-format. som- erivist på-fig; 3, dvs. de. har en firebits D-kode som indikerer et register.som velges som. et destinasjonsregister, en fire-bits 0-kode som indikerer-et.register som velges som et origo-register og en fire-bits OP-kode som.indikerer hvilken av de fire instruksjoner som tilfores registervelgerlogikken-fra hukommelsesskinnen 22.

Por hver-av disse fire instruksjoner, er det inkludert

en anordning i registervelgerlogikken 3O for å registrere en situasjon- der samtlige fire bits av såvel D-koden som O^-koden av instruksjonen"er logisk- "0". Dersom denne situasjon registreres, vil'de åtte bits som da .er lagret i akkumulatorregisteret 56 overfores til registervelgerlogikken 30, og disse vil behandles .av av registervelgerlogikken 30 som om- de-hadde hvert åtte bits i D- og O-partiene av instruksjonen tilfort-dertil fra.hukommelsesskinnen 22. 'I dette tilfelle, vil de fire minst signifikante bits lagret i akkumulatorregisteret.56 tilsvare origo-register-adressen, og" dé fire .mest signifikante bits. i. akkumulatoradressen

56 tilsvare adresse r- iregisteradressen...

Med den antagelse at D- og. O-koden- av .instrjuksjpnen er forskjellige"fra null, eller alternativt.dersom akkumulatorkarakteren allerede er overfort til registervelgerlogikken.; 30, vil i det folgehde bli'gitt en beskrivelse av operasjonen.involvert for hver' av MOV-, ADD-, SUB- og SFT-instruksjonene, hvortil overforingskontrollen-og registervelgerairordningen 28 reagerer. MOV-instruksjonen er.en instruksjon' for å bevege en.karakter fra et velgr bart register 34 til et annet velgbart register 34. Karakteren beveges ifra den mest signifikante karakterposisjon av det valgte origo-register og tilfores-til origo-skinnen 36; På samme tid vil karakteren bli skiftet sirkulært og tilfores tilbake til input av det valgte origo-register i den minst signifikante karakterposisjon av dette. Den karakter som overfores tilfores origor-skinnen 36 gjennom- ADD/SUB-kretsen 32 og tilfores uforandret i innhold til den aritmetiske skinne 40^ -Derfra tilfores den i akkumulatorregisteret" 56 og inn i--den-minst signifikante karakterposisjon av det valgte adresser isregister. De ovrige.karakterer

i det valgte adresse- register"okes i signifikans en posisjon, idet den mest'signifikante karakter som tidligere var lagret, for-svinner.

Når ADD-instruksjonen er blitt registrert av.registerets velgerlogikk 30, vil det valgte origo-register tilfore sin mest signifikante karakter til orlgo-skinhen 36, og på samme-tidspunkt,

til sin minst signifikante karakterposisjon, mens det på samme tidspunkt oker signifikansen med en for hver av. sine ovrige karakterer. Likeledes vil - adresse- sregisteret tilfore sin mest signifikante karakter- til adressej""- >" iskirinen 38 mens den oker signifikansen av sine ovrige karakterer med en posisj.on. • ADD/SUB-kretsen vil så reagere på- karåktersignalehe i origo-skinnen 36 og destinasj onsskinnen 38 ved å- -utfore en binær, addisjon av disse karakterer og tilfore et signal som representerer summen, t.il den aritmetiske skinne 40. Signalet -1i-l skinnen.'40 lagres så i akkumulatorregisteret" '56'■ og den minst • signifikante-karakterposisjon av. det., valgte destinasj onsregister." ■■'-'• • '..-. :,..;

For SUB-instruksjonen, Velges origos og- - 'adresse, — -registrene for å tilfore sine mest - signifikante .karakterer til origp-skinnén 36 og'<1>' ''; adresse —skinnen 38, og den: binære verdi manifestert ved karaktersignalet" i; origo-skinnen 36 subtraheres - fra den binære verdi manifestert av karaktersignalet på adresse — sskinnen 38 i ADD/SUB-kretsen 32. Et signal som.representerer den binære forskjell tilfores deretter til den.aritmetiske skinne.40 for å lagres i akkumulatorregisteret 56 og den. minst signifikante posisjon av det valgte destinasjonsregister.

SFT-instruksjonen bevirker en sirkulær skift i det valgte register. I SFT-instruksjonssignalet, designerer. O-koden instruksjonen det valgte register, mens. D-koden designerer antallet skift, ved karakterposisjon, som skal finne sted i det valgte register. F.eks.,, dersom D-koden i instruksjonen tilfort registervelgerlogikken 30 fra hukommelseskinnen 22 hadde vært 0011 og 0-koden hadde vært 0100, ville dette indikere overfor registervelgerlogikken 30. at det fjerde register skal ha sine karakterer sirkulært skiftet tre karakterposisjoner oppad, at de tre mest signifikante karakterer skiftes til de tre minst signifikante karakters posisjoner., og samtlige karakterer okes tre posisjoner , i signifikans .

En annen versjon av SFT-instruksjonen er i det tilfelle at kun D-koden.av instruksjonen, er binært null. I dette tilfelle vil SFT-instruksjonen bevirke at samtlige karakterer, lagret i det valgte register, som bestemt av O-koden i instruksjonen, for-blir binært lik null. ■ Derfor er dette en subinstruksjon av SFT-instruksj onen som er designert som GLR-, eller "clear", subinstruksjon. Når CLR-subinstruksjonen detekteres,, vil det komme

et signal i CLR-ledningen fra registervelgerlogikken 30 dette vil tilfores det valgte origo-register for å klarere dette register.

Den tid som kreves for ..å .utfore normal MOV-, ADD- eller SUB-instruksjoner er lik en syklus av tidsreguleringsnettverket 12. Dersom D- og 0-kodene av.instruksjonen er begge 0-0-0-0, vil en ekstra.syklus være nodvendig for å flytte innholdet av akkumulatorregisteret 56 til registervelgerlogikken 30. For.SFT-instruksjonen,-er den tid som kreves for.å utfore instruksjonen avhengig av D-koden av instruksjonen (antallet av karakterposisjoner skiftet)-. Der-s.om D-koden er 0-0-0-0 (CLR-instruks jonen) eller 0-0-0-1, kreves en syklus, dersom D-koden er 0.-0-1-0 eller 0-0-1-1, kreves to sykler,-'.der.som D-koden er, 0-1-0-0 eller 0-1-0-1, kreves tre sykler,.- osv.-Registervelgerlogikken 30 vil.sende en respons over re sp onsskinnen-..66 ,etter at instruksjonen er blitt utfort, som instruerer programtelleranordningen 16 til å bevirke at den neste sekvensielle instruksjon fra^lesehukommelsen 14 leses*

Akkumulatbranordningen'44 reagerer på fem instruksjoner som, BAC-, BAT-, LAC-, LAN--- og LOR-instruksjoner. Hver av-disse instruk- .. sjoner er av COP-format, dvs. der er en åtte-bits C-kode-som definerer en binær konstant og en fire-bits OP-kode-som-designerer den spesielle instruksjon.

Responsen av logikken 58 i akkumulatoranortiningen 44

til LAC-ihstruksjonen er å bevirke at den konstant som designeres av C-koden i instruksjonen lagres i akkumulatorregisteret 56. LAN-instruksjonen vil bevirke' en logisk AND-operasjon mellom karakteren lagret i akkumulatorregisteret '56 og C-koden i instruksjonen, idet resultatet plaseres bakerst i akkumulatorregisteret 56 . som den nye lagrede karakter i denne. Likeledes vil LOR-instruksjon-

en bevirke at det utfores en logisk OR-operasjon mellom karakteren, i akkumulatorregisteret"56 'og karakteren definert ved C-koden i instruksjonen, med resultatet plasert bakerst i akkumulatorregisteret 56 som en ny lagret karakter.

Por LAC-, LAN- og LOR-instruksjonene, er tiden som

kreves for å utfore operasjonen lik en syklus i tidsreguleringsnettverket 12 og logikk-4cretsen 58 sender én respons over hukommelsesskinnen 66 som instruerer programmets telleranordning til å lese den neste sekvensielle instruksjon i lesehukommelsen 14o

BAC- og BAT-instruksjonene vil bevirke en avgrening i - programtelleranordningen 16 under visse betingelser. I tilfelle • av en BAC-instruksjon, finner avgreningen sted dersom for enhver logisk "1"iC-koden der er en tilsvarende logisk "1" i akkumulatorregisteret 56.. Dersom en avgrening skal finne sted for en av disse instruksjoner, er adressen hvortil avgreningen skal skje gitt i neste.sekvensielle lokasjon i lesehukommelsen 14. Dersom ingen avgrening skal finne sted, er' denne neste sekvensielle lokasjon uten mening, og programmet fortsetter med den instruksjon som finnes i den folgende lokasjon.

Dersom ingen avgréning skal finne sted, tilforer logikk-kretsen 58 et signal over hukommelsesresponsskihnen 66 som indikerer at ingen avgrening skal. skje. Programmtelleranordningen 16 .. reagerer på dette signal med å tillate telleren i adresseregisteret 24 å inkrementere seg selv en ekstra gang for den leser en instruksjon fra lesehukommelsen 14.' Dersom en avgrening skal finne sted, tilforer kretsen 58 et signal over hukommelsesskinnen 66 som indikerer at en absolutt avgrening skal finne sted. Programtelleranordningen 16 reagerer på dette signal ved å bevirke at den neste leséhukommelseslokasjon leses og plaseres i hukm-melsesskinnen 22. Deretter plaserer programtelleranordningen koden av signalet i skinnen 22 i adresseregisteret 24 og leser instruksjonen ved den lokasjon som er representert av signalet i hukommelsesskinnen 22. Den tid som kreves for å utfore en BAC-eller BAT-instruksjon er to sykler i nettverket 12.

Logikk, (ikke vist) i inn-utgangs- anordningen 46 vil reagere på PAC-, UNC- og SFU-instruksjonene i hukommelsesskinnen 22. Fra tabell I ser man at PAC-instruksjonen er av COP-typen

som vist på fig. 4, og at der er to subinstruksjoner for PAC-instruks jonen, som er PAL- og PAR-subinstruksjoner. PAL-subinstruksjonen registreres når C-koden i PAC-instruksjonen er et binært kodet desimalt "1", eller 0-0-0-0-0-0-0-1, og PAR-subinstruksjonen registreres når C-koden i. PAC-koden er et binært kodet desimal "2", eller 0-0-0-0-0-0-1-0. En PAL-subinstruksjon vil bevirke at akkumulatorkarakteren overfores til' inn-uteangs-anordningen 46' for å låse denne til denne utgang som er definert av de fire minst signifikante bits i akkumulatorkarakteren,, Ved utforelse av de folgende instruksjoner til PAL-subinstruksjonen, vil P-koder i instruksjonene ignoreres og alle instruksjoner vil reagere på den utgang som er blitt låst til inn-utgangs — anordningen ved hjelp av PAL-subinstruksjonssignalet. PAR-subinstruksjonen, på den annen side, vil utlose den tillåste utgang, slik at normale operasjoner kan.fortsette.

PAC-instruksjonene krever en syklus for utforelse, og responsen på hukommelsesskinnen 66 er å lese den neste instruksjon.'

Den neste instruksjon hvorved inn-utgangs-anordningen 46 vil reagere er.UNC-instruksjonen, som har det to-karakter SPOP-format som er vist på fig. 7. Denne instruksjon er en to-karakterinstruksjon, og den har IT-koden i bits b5 og b6 i den annen karakter, hvilket indikerer at fire subinstruksjoner i denne hovedinstruksjon

kan eksistere. Disse subinstruksjoner er FFB-subinstruksjonen, FTB-subinstruksjonen, BSF-subinstruksjonen og BST-subinstruksjonen.

Etter at OP-koden av signalet i hukommelsesskinnen 22

er oppfattet som den forste karakter i en UNC-instruksjon, vil innr^tgangs^ -'anordningen 46 bevirke at det statussignal som tilfores den utgang som er definert av P-koden i forste karakter, sammenlignes med S-koden i den forste karakter. Dersom S-koden

i forste karakter er lik statuskoden tilfort til den valgte utgang i inn-utgangs — '.anordningen 46, settes et likhetsflagg, i motsatt fall settes intet likhetsflagg.

Deretter tilfores den annen karakter i instruksjonen til hukommelsesskinnen 22, og inn-utgan^s-anordningen 46 reagerer på IT-koden i den annen karakter for å "bestemme hvilken UNC-subinstruksjon som er involvert. Dersom IT-koden er 1-1, vil FFB-subinstruksjonen være tilstede og kreve at dersom koden av statussignalet tilfort den valgte utgang ikke er lik S-koden, vil funksjonssignalet definert i P-koden av den annen karakter sendes til den perifere enhet som er tilkoplet -til den valgte utgang P. Dersom enhetens statuskode og S-koden i det forste karaktersignal er like, foretas en avgrening ved RA-konstanten.

Dersom IT-koden er 1-0, vil FTB-subinstruksjonen være tilstede. For denne subinstruksjon, dersom enhetsstatusen og S-koden er den samme, vil et funksjonssignal definert av F-koden sendes til den valgte utgang, i motsatt fall foretas en avgrening av RA-konstanten. Dersom IT-koden er 0-0, vil BSF-subinstruksjonen være tilstede, og dette indikerer at dersom enhetsstatuskode og S-koden i instruksjonen er ulike, foretas en avgrening ved RA,

i motsatt fall vil programtelleren 16 inkrementere seg selv med "en" og fortsette på normal måte. Endelig, dersom IT-koden er 0-1, er BST-subinstruksjonen tilstede, og dette indikerer at dersom enhetsstatuskode er lik S-koden for instruksjonen, foretas

en avgrening ved RA. I motsatt fall inkrementerer programtelleren 16 seg selv og fortsetter på normal måte.

Den tid som kreves for å utfore en av UNC-subinstruksjonene er to operas j onssykler. Den respons som inn-utgangs-anordningen 46 tilforer til hukommelsesresponsskinnen 66 for den forste karakter av UNC-instruksjonen vil instruere programtelleren 16 til å bevirke at et signal tilfores hukommelsesskinnen 22 som indikerer den karakteren som er lagret i neste lokasjon i lesehukommelsen 14 og instruere de ovrige anordninger i digitalmaskinen 10 til ikke å behandle denne som en instruksjon.. Etter at den annen kårakter i UNC-instruksjonen er tilfort hukommelsesskinnen 22, vil inn-utgangs- .anordningen 46 sende et signal over hukommelsésresponsskin-nen som instruerer programtelleren 16 til enten å ta en relativ

avgrening og fortsette med programmet, eller kun å bevirke at neste sekvensielle instruksjon leses fra lesehukommelsen 14.

Den tredje type av instruksjon hvortil ^inn-utgangs-ordningen 46 reagerer er SPU-instruksjonen, som er en instruksjon av PPOP-format vist på fig. 5. Denne instruksjon, når den detekteres av inn-ut<g>angs - anordningen 46, vil bevirke at et funksjonssignal som har F-kode må sendes til den perifere enhet som er tilkoplet den utgang som er definert av P-koden i instruksjonen. Et eksempel på hvor denne instruksjon kunne benyttes er å instruere en printer til å trykke en karakter. Karakteren vil deretter bli sendt, men printeren vil bringe seg selv i en tilstand til å

motta denne karakteren og trykke symboldet definert av det karaktersignal som deretter blir sendt.

Den tid som kreves for å utfore en SFU-instruksjon er en operasjonssyklus og signalet tilfort til hukommelsesresponsskinnen 66 instruerer programtelleren 16 å bevirke at neste sekventi-elle instruksjon i lesehukommelsen 14 leses.

Indikatoranordningen 60 vil reagere på SIB-, CIB- og BIT-instruksjonssignalene tilfort dertil fra hukommelsesskinnen 22. Hver av disse tre instruksjoner har COP-format, dvs. de har fire-bits OP-kode som spesifiserer hvilken type instruksjon, og åtte-bits C-kode som er en åtte-bits konstant.

Responsen av logikken 64 i indikatoranordningen 60 til SIB- . instruksjonen er å bevirke at en logisk OR-operasjon utfores mellom den åtte-bits karakter lagret i indikatorregisteret 62 og de åtte bits i C-koden i instruksjonen, med resultatet lagret i indikatorregisteret 62„ Responsen av CIB-instruksjonen er å bevirke at en logisk AND-operasjon utfores mellom den åtte-bits karakter lagret i indikatorregisteret 62 og den logiske inversjon av de åtte bits i C-koden av instruksjonen, med resultatet lagret i indikatorregisteret 62„

SIB-instruksjonen benyttes generelt for å sette en eller flere av bitsene i indikatorregisteret 62 til logisk "l"-tilstand fra en tidligere logisk "0"-tilstand. Dette gjores ved å få C-feltet til å inneholde en logisk "1" i den posisjon som tilsvarer den onskede bit som skal settes. Derfor vil den logiske OR-funksjon bevirke at en logisk "l"-bit deretter lagres i den rette posisjon i indikatorregisteret 62. ' CIB-instruk"sjonen benyttes generelt for å klarere indikatorregisteret for en eller flere logiske "l"-bits. I dette tilfelle, vil de onskede bits som skal klareres fra en logisk "1" i "C"-koden av instruksjonen i de posisjoner derav som tilsvarer den eller de bits som skal klareres. Etter at "C"-koden er logisk invertert og den logiske. AND-opernsjon er utfort,

er resultatet en logisk "0" som erstatter den tidligere logiske "1".

Den tid som kreves for SIB- og CIB-instruksjonene er en operasjonssyklus, og responsen av hukommelsesskinnen 66 instruerer programtelleren 16 å lese neste instruksjon fra hukommelsen 14.

Et tredje signal hvortil indikatoranordningen 60 reagerer er BIT-instruksjonen. De logiske kretser 64 av indikatoranordningen 60 tester innholdet av indikatorregisteret 62 for å se hvorvidt, for enhver logisk "l"-bit i C-koden,der er tilsvarende logisk "1"-bit i indikatorregisteret 62; Dersom testen er positiv, kreves en avgrening i programmet til den lokasjon som er indikert av innholdet i neste sekvensielle lokasjon i lesehukommelsen 14. Dersom resultatet av testen er negativ, vil neste karakter i lesehukommelsen .14 hoppes over, og den fdlgende karakter leses og behandles som et instruksjonssignal.

Responsen av hukommelsesresponsskinnen 66 for BIT-instruks jonen er den samme som den var for BAC- og BAT-instruksjonene ovenfor beskrevet. Den tid som kreves for å utfore BIT-instruks jonen er to operasjonssykler.

Den siste av de seksten instruksjoner som kan tilfores fra lesehukommelsen 14 til hukommelsesskinnen 22 er BCR-instruksjonen, som er en avgreningsinstruksjon. Denne instruksjon er av RAOP-format vist på fig. 6, og der er fire subinstruksjoner forbundet dermed, som avhenger av hva BA-koden er.

Dersom BA-koden er 1-0, finner BUC-subinstruksjonen

sted og indikerer at adresseregisteret 24 skal forandre sitt innhold med RA-faktoren. Dersom BA-koden er 1-1, finner BSR-subinstruksjonen sted. Fdlgen av BSR-subinstruksjonen er at en absolutt avdeling finner sted og at innholdet i adresseregisteret 24 modifiseres for å adressere neste sekvensielle instruksjon i lesehukommelsen 14 og også for å lagres i RAR-registeret 50, med de åtte minst signifikante bits av adressen lagret i den minst signifikante karakter-av RAR-registeret 50 og de fire mest signifikante bits i. adressen lagret i de fire minst signifikante bit-posisjoner av den mest signifikante karakter i RAR-registeret 50. De logiske kretser 26 vil så reagere på det neste signal tilfort hukommelsesskinnen 22 og bevirke at adresseregisteret 24 får den telleverdi som dette signal representerer. Deretter vil lese-

hukommelsen 14 begynne å tilfore instruksjonssignaler fra den adresse som der er avgrenet til, spesifisert av det"tidligere nevnte folgende signal. '"'

Én tredje subinstruksjon av' BCR-instruksjonen er BIR-subinstruksjonen, som finner sted når'BA-koden er'0-0.' Responsen av programtelleren 16 til BIR-subinstruksjonen er å bevirké at inn-' holdet av RAR-registeret 50 modifiseres ved RA-konstanten, og som modifisert," plaseres i adresseregisteret 24 som en ny adréssé,, Denne instruksjon kan benyttes for å tilbakefore adresseregister-

et 24 til hovedlogikken etter at det er blitt avgrenet derfra ved hjelp av BSR-subinstruksjonen„

Den siste subinstruksjon av BCR-instruksjonen er BIS-subinstruksjonen, som skjer når BA-koden er lik 0-1. Folgen av denne instruksjon er at innholdet i adresseregisteret 24 modifiseres for å adressere den neste sekvensielle instruksjon i lesé-' • hukommelsen 14 og deretter lagres i RAR-registeret 50, og at'innholdet i RAR-registeret 50 modifiseres ved RA-konstanten og deretter lagres i adresseregisteret 24, for å bli den nye adresse i adresseregisteret <2>4.

Den tid som kreves for å utfore BCR-instruksjonen er to operasjonssykler. Responsen av hukommelsesskinnen 66 for BSR-subinstruksjonen iv.struerer programtelleren til å bevirke at neste sekvensielle lokfsjon av le ''ni' jnmelsen leses og tilfores hukommelsesskinnen 22, Lin ikke i. • ^av: - les som et instruks jons signal ved de anordninger 3om reagerer på instruksjonssignaler.. Responsen av skinnen 66 for LJC-, BIR- og BIS-subinstruksjonene instruerer programtelleren til å justere tellerverdien i adresseregisteret 24 med RA-konstanten og deretter fortsette på normal måte fra den nye adresse.

Skjont ikke vist på fig» 1, bemerkes det at det er foranstaltet en instruksjonsflagg- (IF) le Ining som er forbundet med hver av de anordninger i digitalaiaskinen 10 som reagerer på instruk-sj onssignaler i hukommelsesskinnen 22. Den informerer disse hvorvidt det da eksisterende signal på hukor.imelsesskinnen 22 skal behandles som et instruksjonssignal.

Etter den ovenstående generelle beskrivelse, ansees det ikke nodvendig å beskrive den detaljerta konstruksjon av de forskjellige individuelle enheter i datamaskinen. Som'ovenfor nevnt, benyttes fire-fase MOS (metalloksyd-halvltder) logiske-kretser.

En slik konstruksjon har den fordel at den muliggjor fabrikasjon med benyttelse av .stor 'stela integration (LSI)-teknikk.

Arten av de signaler som tilfores hukommelsesrespons-'skinnen (MRB) 66 vil nå bli beskrevet i mer detalj. Det tidspunkt hvorved en puls oppstår i skinnen 66 indikerer til logikken

26 hvilken folgende aksjon bor tas i respons til en spesiell type instruksjon. Hver av de forskjellige anordninger som reagerer på

iinstruksjonssignaler er forbundet med hukommelsesskinnen 66 ved en enkel transistor som normalt holdes tilbake. Når en spesiell anordning som reagerer på instruksjon antas å reagere på en bestemt måte ved å tilfore et signal til skinnen 66, slåes den rele-vante transistor på til det rette tidspunkta Kun en av disse transistorer i digitalmaskinen 10 kan være aktiv på et bestemt tidspunkt. En lignende forbindelse til origo-skinnen 36 og destinasj onsskinnen 38 brukes for de valgbare registre ..forbundet dertil.

Der er fem mulige responser på hukcumelsesskinrien 66.

På grunn av konstruksjonen av MOS-logikk-kretsene, kan tidsreguleringen ikke beskrives ut fra regulære tidsbits (dvs. TP1 til TP16), men beskrives ut fra TP-tid pluss en halv-bit tid. Under hensyn til dette, vil i det folgende tidspunktet hvorved en puls tilfores hukommelsesskinnen 66 og en spesiell mening med.denne pulsen på dette tidspunkt,<N>behandles.

Det tidspunkt hvorved pulser kan tilfores hukommelsesresponsskinnen 66 er ved TP7+1/2, TP8+1/2, TP12+1/2, TPI3+I/2 og TP14+1/2. Når et signal tilfores hukommelsesresponsskinnen 66 ved tidspunkt TP7+1/2, forer den med seg "ta relativ gren"-reak-sjon, som forteller logikken 26 at den skal behandle de siste seks bits i daværende instruksjonssignal i hukommelsesskinnen 22 som en relativ avgreningsadresse og regulere telleverdien i adresseregisteret 24 med RA-konstanten og deretter lese fra den nye adresse, idet output derfra, betraktes som en instruksjon. De instruksjoner som eventuelt kan foranstalte signaler til hukommelsesresponsskinnen 66 ved tidspunktet TP7+1/2 inkluderer det annet ord av UNC-instruks jonen samt 'BUC-," BIR- og BIS-subinstruksj onene.

Den neste type respons som kan tilfores responsskinnen 66 kan finne sted ved tidspunktet TP8+1/2 og betyr "les neste

ord". Logikken 26 leser neste ord ved å sende ut ved neste TP16-timingsignal et MREAD-signal som bevirker en utlesning fra hukom-

'meisen 14. Hukommelsesoutput "behandles ikke som et instruksjonssignal ettersom et IF-flaggsignal ikke sendes ut. Et eksempel på denne respons er det' forste ord i UNC-instruksjonen, ettersom de forste fire bits av det annet ord av UNC-instruksjonen ikke-definerer en OP-kode.

Den neste type signal som kan tilfores til hukommelsesresponsskinnen 66 tilfores på tidspunktet TP12+1/2, dette betyr "ta ikke en absolutt gren". Logikken 26 reagerer på dette signalet ved ikke å sende ut et MREAD-signal ved neste TP16-timing-signal og tillater programtelleren å inkrementere for annen gang. Deretter vil MREAD-signalet bli sendt på det folgende TP16-tidspunkt, og output vil bli behandlet som en instruksjon. Instruksjoner som kan tilfore dette signal til skinnen 66 omfatter BIT-, BAT- og BAC-instruksjoner. I hver av disse instruksjoner der

en avgrening er indikert, er avgreningsadressen indikert i neste instruksjon som kommer fra lesehukommelsen 14. Når derfor en avgrening ikke skal tas, er det folgende signal fra lesehukommelsen 14 uten mening og behover derfor ikke sendes til hukommelsesskinnen 220

Den neste type respons som kan tilfores responsskinnen 66 er en puls som finner sted såvel ved tidspunktet TP12+1/2 som ved TP13+1/2, som betyr "ta en absolutt avgrening". Logikken 26 reagerer på denne type av signal ved å sende ut et MREAD-signal ved det folgende TP16 og behandle hukommelsesoutput som en tolv bits absolutt avgreningsadresse og ikke som et instruksjoirssignal. Den plaserer'denne' adressen i telleren i adresseregisteret 24 og sender ut ét annet MREAD-signal ved det folgende TP16, som be-handler output frå lesehukommelsen 14- ved dette tidspunkt som en instruksjon. Eksempler på denne type av respons er BAC-, BIT- og BAT-instruksjonene når de gir beskjed om at en avgrening skal finne sted, og BSR, som alltid krever at en avgrening skal finne • sted.

Den siste type respons som kan tilfores responsskinnen

66 fra dé ovrige deler av digitalmaskinen 10 er et signal som finner sted ved tidspunktet TPI4+I/2, som-betyr "les neste instruksjon". Logikken 26 reagerer på dette.ved å sende et MREAD-signal ved det folgende TP16 og behandle hukommelses-output.som et instruks jonssignal. Derfor vil logikken 26 sende' ut IP-flagg. Instruksjoner som gir denne type av respons omfatter SPU-instruk-,

sjonen, det annet ord i UNC-ivistruksjon?n når det ikke skal fore-

tas noen avregning, og MOV -, SFT-, ADD-, SUB-, SIB-, CIB-,

LAN-, og LOR-insturksjonene.. I hver av disse instruksjoner, ser man at der ikke er noen avgrening nødvendig og at det ordet som følger etter det daværende instruksjonsord ikke ahr noen spe-

siell mening. Derfor betrakstes det neste signal på hukommelses-

skinnen 22 som en normal instruksjon.

Claims (4)

1. Digitaldatamaskin som arbeider i efterhverandre følgande bearbeidningsperioder under styring av en syklisk tids-

styreanordning som frembringer fasebestemte tidspunkter på utgangsledere, og som omfatter en hukommelse i et programeringsorgan med et hukommélsesadressereigster for adresserig av hukommelsen, samt logiske organer som påvirkes av utgangssigralene fra hukommelsen,karakterisert ved at de logiske organer består av et antall logiske kretser (30,46 ,58,64) som hver er forbundet med en hukommelsesutgangsMer (60) som er forbundet med en program- teller (66), at de logiske kretser omfatter transistorer som styres på valgte txspunkter i behandlingsperioden og leverer tidsbestemte svarsignaler til hukommelsesutgangslederen, og at programtelleren (16) omfatter en logisk krets (26) som er forbundet med utgangs- ledere (TP1 - TP16) fra tidsstyreanordningen (12) for i samsvar med svarsignalene å styre programtelleren i vahengighet av det tidspunkt i behandlingsperioden i hvilken svarsignalene opptrer.

2. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved en hukommelsessamleleder (22) for å motta hukommelsesutgangssignalene og som er forbumdet med programtelleren (16), idet det første svarsignal bevirker at adressen i hukommelsesadresæregisteret (24) endres utenfor rekkefølge i samsvar med et endringssignal som representerer av en del av et hukommelsesutgangssignal som tilføres hukommelsessamlelederen..

3. Maskin ifølge krav 2, karakterisert ved at hukommelsen (14) lagrer instruksjonssignaler for styring av maskinens (10) funksjon, og at .et andre svarsignal bevirker at et indikeringssignal tilføres de logiske kretser (30,46,58,64), slik ay indikeririgssignalet indikerer for de logiske kretser at hukommelsesutgangssignalene som da foreligger på hukommelsessamlelederen (22) skal behandles som et instruksjonssignal.

4. Maskin ifølge krav 3, karakt ei.'r i' s e r t ved at det tredje svarsignal bevirker at'et hukommelsesord ]eses ut og tilføres hukommelsesregisteret (24) som ny adresse for dette. 5... Maskin ifølge et av kravene 1-4, - karakterisert ved at returadresseregistér (5'0) for lagirng av hukommelsesadresse som inneholdes i hukommelsesadresseregisteret (20) umiddelbart før telling i programtelleren (16) utenfor rekke-følgen, slik at adressen som er lagret i returadresæregistret deretter omvendes for å til^åebringe en ny adresse ibr hukommelsesadresseregisteret (24). 6. Maskin ifølge krav 5, karakterisert ved at en del av et bestemt eller bestemte hukommelsesutgangssignaler er en kode som betegner en kcrBtant verdi, og at avhengig av opptreden av et slikt hukommelseatgangssignal endres en hukommelsesadresse som er lagret i returadresseregisteret (50), mens den nevnte konstante verdi og den endrede adresse føres tilbake til hukommels3sadresseregis'tere'<t> (24) som ny adresse for dette. 7- Maskin ifølge et av kravere 1-6, karakterisert ved at et antall lagringsregistre (34,56) som hvert kan velges til å påtrykke signaler som representerer lagrede data til en adresaesamleleder (38) eller en opprinnelsessamleder (36), og som kan velges for å lagre data som representerer av signaler på en aritmetrisk samleleder (40), samt registervelgelogikk (30) som reagerer på hukommelsesutgangssignalene for å styre et slikt valg av lagringsregistrene og en betjert operasjonsanordning (32). 8. Maskin ifølge krav 7, karakterisert ved at registervelgelogikken (30) reagerer på hvert av de første .hukommelsessignaler for å velge ett bestemt (56) av lagringsregistrene, f.eks. et adresseregister, for å motta signaler som foreligger på cen aritmetriske samleleder (40) fremfor noen av de andre valgte lagringsregistre (34) som bestemt av hukommelsesutgangssignalet. " 9- Maskin ifølge krav 8, karakterisert ved at en del av hvert av de første hukommelsesutgangssignaler er en kode for å utpeke lagringsregistret (3^) som }skal velges av registervelgelogikken (30) som da detekterer når koden har en på forhånd bestemt form, i hvilket tilfelle data som er lagret i det bestemte (56) lagringsregister, anvendes £;r å utpeke de lagringsregistre som skal. velges. 10. Maskin ifølge krav 9, karakterisert ved at en første del av minst et andre hukommelsesutgangssignal er en kode for å utpeke et lagrningsregister (3^) som skal velges av registervelgelogikken (30), og en andre del av signalet er en kode som tjener til å peke ut et antall endringer som skal skje i de utvalgte lagringsregistre (34), slik at.registervelgelogikken detekterer når. den andre del av signalet har en forhånds-bestemt form, og i dette tilfelle frigjøres det utvalgte lagringsregister. 11. Maskin ifølge et av kravene ItIO, karakterisert ved at logikken omfatter et prøveregister (56,62) som reagerer på bestemte hukommelsesutgangssignaler avden type som inneholder en kode som peker ut en konstant verdi for å bestemme om et bestemt forhold foreligger mellom denne konstante verdi og innholdet i prøveregjstret, på sådan måte at hvis det bestemte forhold foreligger, anendes neste ordutlesning fra hukommelsen (14) som ny adresse for hukommelsesadresseregisteret (24), og hvis det bestemte forhold ikke foreligger blir det efterfølgende ord i hukommelses hoppet over og det imiddelbart efterfølgande ord anvendes som instruks j-onsord. 12. Maskin ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at hukommelsen (14) er-bare for avlesning.