NO151328B - Elektrokjemisk celle med en anode og en katode adskilt ved et diafragma, saerlig til bruk ved elektrolyse av vandige natriumkloridopploesninger - Google Patents

Description

Erindr ingsapparater.

Denne oppfinnelse angår generelt på vilkårlig måte tilgjengelige erindringsappa-rater i maskiner som behandler elektro-niske sifferdata. Mere spesielt angår denne oppfinnelse nye og forbedrede midler til å skaffe referanse for andresserbare erind-ringssteder ved lagring og utlesning av binært kodet informasjon ved databehand-ling.

Da den foretrukne utførelsesform for denne oppfinnelse vil bli beskrevet i kombinasjon med en magnetisk kjernelagrings-anordning for vilkårlig tilgjengelighet ved sammenfallende strøm, vil denne anordning nu først bli kort beskrevet. Denne type av lagringsanordninger er vel kjent av fagfolk og omfatter som et grunnleggende lag-ringselement bistabile magnetiske kjerner som hver har en tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe. I et typisk arrangement for et i et plan anordnet sett med 64 rekker og 64 kolonner, altså i alt 4.096 kjerner, finnes det drivlinjer for hver av rekkene og kolonnene, hvilke linjer heretter vil bli betegnet henholdsvis X og Y drivlinjer og som gjøres selektivt effektive ved hjelp av strømpulser som påtrykkes dem for å velge en av kjernene. Et plant sett av denne type kan betraktes som lagrende enkelt-elements binære ord med 4.096 forskjellige adresserbare steder. I alminnelighet omfatter en stor lagringsanordning flere plane sett svarende til ordstørrelsen. En lagringsanordning for lagring av tolvelementers ord med 4.096 adresserbare steder vil om-fatte tolv plane sett.

La oss anta at informasjon til å be-gynne med er blitt lagret i lagringsanordningen og at man for å lese ut denne informasjon har anbragt et adresseord i lagringsanordningens adresseregister og overført det til X og Y koordinater for å velge en av X og en av Y drivlinjene. En langringsreferansesyklus innledes ved å påtrykke strømpulser på de valgte X og Y linjer for å bevirke at et signal utvikles på en avfølingslinje som er induktivt koblet med alle kjernene i lagringssettet. Dette signal er en markering av den binære informasjon, «0» eller «1», som tidligere er blitt lagret i den valgte kjerne. Signalet går fra avfølingslinjen til utgangsmidler som lagrer det midlertidig og sender det til en utnyttelsesanordning. Lagrings referansesyklussen omfatter også et gjenopprettelsestrinn for å skrive inn igjen informasjonen i den valgte kjerne, hvorfra det er blitt lest ut. For å skrive eller lagre ny informasjon i lagringsanordningen, blir det brukt det samme adressevelgemiddel, og referansesyklussen blir påbegynt. Under utlesningsdelen av utlesningen av informasjonen er det ikke tillatt å passere utgangs-midlet, og den nye informasjon skrives inn på de valgte kjerner under den gjenværende del av lagrings referansesyklusen. I alminnelighet kan det således ses at data eller informasjon som er lagret i eller lest ut fra en lagringsanordning, har et tilhørende adresseord.

Ved noen anvendelser av databehand-ling har man funnet det nødvendig og for-delaktig å lagre informasjon i lagringsanordningen slik at hvis lagringsadressen alene er kjent, kan det tilhørende dataord bestemmes, og alternativt hvis bare dataordet er kjent, kan den tilhørende lag-ringsadresse bestemmes. For å innarbeide det ønskede trekk i en vanlig lagringsanordning av den ovenfor beskrevne type, ville man måtte forberede to lagringsreferanse-syklusser med en mellomliggende tid mel-lom syklene for å tillate en forandring av innholdene i adresseregistret. Det er et generelt formål med denne oppfinnelse å skaffe en vilkårlig tilgjengelig lagringsanordning for binær informasjon hvori for-utbestemt informasjon lagres på to forskjellige adresserbare steder.

Det er videre et formål med denne oppfinnelse å realisere det foran nevnte formål uten noen økning i syklingstid for lagringsreferansen.

I den foretrukne utførelsesform for denne opfinnelse er det når det er gitt et spesielt dataord som skal lagres i et lagringsregister ved en adresse som er bestemt av et tilhørende adresseord, sørget for to adskilte vilkårlig tilgjengelige lagringsanordninger av den vanlige type som er beskrevet ovenfor. Hver av lagringsanordningene har eget adresseregister, X og Y oversettere, strømkretser for lesning og skrivning og strømkretser som skaffer strømpulser til de respektive drivlinjer og avfølingslinjer. Før begynnelsen av lag-ringsreferansesyklussen blir dataord og adresseord kombinert i en kodeanordning som sørger for angivelse av utgangssignal for den logiske sum dvs. den binære, men-teløse sum av de to ord. Adresseordet anbringes i adresseregistret for en av lagringsanordningene, og dataordet anbringes i adresseregistret for den annen lagringsanordning. Syklussene for lagrings-referansene for begge innledes samtidig, og de frembragte logiske sumsignalangi-velser lagres ved de respektive angitte adresser for de to lagringsanordninger. De to lagringsanordninger kan betegnes henholdsvis en adresselagringsanordning og en datalagringsanordning, hvor den sistnevnte lagrer den logiske sum ved en adresse som er angitt av adresseordet, og den første lagrer den samme logiske sum ved en adresse som er angitt av dataordet. For se-nere å få tak i dataordet ut fra det kjente adresseord blir den logiske sum lest ut av datalagringsanordningen fra det lagrings-sted som er bestemt av adresseordet, og adresseordet kombineres med den utleste informasjon i en dekoder for å skaffe en ytterligere logisk sum. Sistnevnte er dataordet. På liknende måte blir med et kjent dataord henvist til et sted som er angitt av dataordet. Den tidligere lagrede logiske sum av dataordet kombineres i dekoderen for å skaffe adresseordet. Et trekk ved denne oppfinnelse er at selv om det brukes to adskilte lagringsanordninger, er de i stand til å dele den felles utgangsstrøm-krets, og doblisering av alle strømkretser er ikke nødvendig.

Som et ytterligere trekk ved denne oppfinnelse må bemerkes, at hvis det skal knyttes flere forskjellige dataord til et eneste adresseord, vil én lagringsanordning inneholde en logisk sum som når den kombineres med adresseordet, vil frembringe det siste dataord kombinert med adressen, mens den annen lagringsanordning vil inneholde forskjellige logiske summer ved flere adressesteder som, når de kombineres med sine tilsvarende dataord, vil frembringe det samme adresseord. Det om-vendte vil være tilfelle når flere adresseord tilknyttes et enkelt dataord.

Disse og andre mere detaljerte formål og trekk vil fremgå under lesningen av den følgende detaljerte beskrivelse og under henvisning til den ene figur.

På figuren er det omrammet av stre-kede linjer, vist to lagringsanordninger, 10 og 12, betegnet henholdsvis som adresselagringsanordning og datalagringsanordning. Disse lagringsanordninger er innbyr-des identiske, og da deres normale opera-sjoner ikke betraktes som en del av denne oppfinnelse, er det ikke vist noen detaljer ved deres indre konstruksjon, og bare de områder som er ansett nyttig for forståelse av denne oppfinnelse, er vist symbolsk. Til illustrasjon er bare angitt et enkelt plant sett for hver av lagringsanordningene, og de er betegnet henholdsvis 14 og 16. Hvert av disse sett omfatter 4.096 bistabile magnetiske kjerner, ikke vist, anordnet i 64 rekker og 64 kolonner med en særskilt X drivlinje 18, for hver av rekkene og en særskilt Y drivlinje 20, for hver av kolonnene. En enkelt avfølingslinje 22, og en enkelt avfølingslinje 24, er induktivt koblet til alle kjernene i hvert av de plane sett. Et plant sett av denne art kan betraktes som sørgende for lagring av enkelt-elements ord ved 4.096 adresserbare steder. For å oppnå lagringsmuligheter for større kapasitet dvs. behandle ord av større omfang så som tolv-elementers ord, vil det bli sørget for å skaffe elleve ytterligere identiske plane sett, og de vil strekke seg i Z retningen, dvs. inn i papiret. Dette vil skaffe tolv-elementers lagringsregistre ved 4.096 adresserbare steder.

Adresselagringsanordningen og datalagringsanordningen har hvert sitt adresseregister, henholdsvis 26 og 28, som omfatter midler til å motta et binært kodet ord og midler til å fastholde, i alle fall midlertidig, ord som angir en spesiell adresse i tilsvarende lagringsanordning. Det er ka-rakteristisk at for 4.096 adresser har adresseregistret tolv bistabile trinn, idet hvert trinn fastholder signalangivelsen for en tilsvarende siffertallorden for et binært kodet ord. Signalangivelse for ordene i adresseregistret sendes til de respektive X og Y velgeoversettere, 30 og 32, som oversetter ordet som inneholdes i adressere-registret for å påvirke en av de 64 X drivlinjer og en av de 64 Y drivlinjer. Lese/ skrive strømkretsene, som er angitt med blokksymbolet 34, skaffer når de settes i gang, strømpulser av riktig polaritet og størrelse til de valgte X og Y drivlinjer for å drive lese og gjennopprettelsestrin-nene i en lagringsreferansesyklus i riktig rekkefølge.

Typisk arbeide for en av lagringsanordningene vil nu bli kort beskrevet. Et tolv-elementers binært kodet ord anbringes i adresseregistret og sendes til X og Y over setterne for å påvirke en enkelt X og Y drivlinje i hvert av de tolv plane sett. Lese/skrivestrømkretsene påvirkes og strømpulser påtrykkes de valgte X og Y drivlinjer for å bevirke at en valgt magnetisk kjerne i hvert av de tolv sett frem-bringer et signal som indikerer den binære verdi av det siffer som er lagret der, et «0» eller et «1», på den tilsvarende av-følingslinje. De tolv avfølingslinj er er koblet til inngangene av de respektive tilsvarende avfølingsforsterkere 36, for å sørge for forsterkede utgangssignalangivelser for den tolv-elementers informasjon som er lest ut av lagringsanordningen. Da det er antatt som et eksempel, at utlesningstrin-net ødelegger den lagrede informasjon i det valgte lagringsregister ved utklarering av de valgte kjerner, må informasjonen leses tilbake til det samme sted. Dette rea-liseres ved i de tolv blokkeringsdrivere 38, å anbringe signalangivelser for den utleste informasjon. Signalangivelsene med den binære verdi for hvert av de utleste sifre påtrykkes på hver av de respektive tilsvarende blokkeringslinjer på en slik måte at der hvor «0» skal skrives, opptrer en blokkeringsstrømpuls for å balansere ut en av strømpulsene på de valgte X og Y drivlinjer, slik at den valgte kjerne forblir i klarert tilstand, mens når en «1» skal skrives inn igjen, inntreffer det ikke noen strømpuls, og strømpulsene på de valgte X og Y drivlinjer innstiller den valgte kjerne til en tilstand som representerer et binært «1». Da informasjon i denne oppfinnelse kan bli lest ut av bare en av lagringsanordningene på et gitt tidspunkt, deler de to lagringsanordninger et eneste sett med avfølingsforsterkere og drivere. Selv om ny informasj on i denne oppfinnelse skrives inn i begge lagringsanordningene til samme tid, da det er den samme informasjon som er skrevet inn i begge lagringsanordningene, kan blokkeringsdri-verne deles.

Vi viser nu til styrestasj onen 40 som er omgitt av en streket linje. Et styregitter 42 mottar et to-elements styreord og dekoder dette ord for selektivt å påtrykke et signal for å påvirke linje 44 og en av de tre utgangslinjer 46, 48 og 50. Styreregistret er et typisk to-trinns register for mot-takelse av to-elementers styreord og omfatter logiske midler for påvirkning av en av utgangslinjene og innledningslinjen i overensstemmelse med tre av de fire mulige binære kombinasjoner av de to inn-gangselementer. Styreregistret erkjenner den fjerde kombinasjon som en som ikke bevirker en lagringsreferanse. ELLER-kretsene 52, 54, 56 og 58 er av den typiske vel kjente art og skaffer en signalutgang når en eller annen av deres innganger blir aktive. ELLER-kretsen 52 mottar innganger fra linjene 48 og 50, ELLER-kretsen 54 mottar innganger fra linjene 46 og 50, ELLER-kretsen 56 mottar innganger fra linjene 46 og 48 og ELLER-kretsen 58 mottar innganger fra linjene 46 og 50. OG-kretsene 60, 62 og 64 er to-inngangers OG-kretser av en hvilken som helst kjent type, og de skaffer utganger når begge innganger er aktive. Hver av disse siste OG-kretser har en inngang betegnet «t» som skaffer en tidspuls fra midler som ikke er vist, og får en annen inngang fra de respektive ELLER-kretser 52, 54 og 56. Skjønt OG-kretsene 66, 68 og 70 er angitt ved enkle blokk-symboler på vanlig måte, er de faktisk tenkt hver å representere tolv adskilte to-inngangers OG-kretser. Hver av de tolv OG-kretser ved 66 mottar en første inngang fra linje 46 og en annen inngang fra dataordlinje 72 som i parallell sender de tolv elementer av dataordet. OG-kretsene ved 68 mottar hver en første inngang fra linje 48 og en annen inngang fra en respektive forskjellig av de tolv dataord elementer. De tolv OG-kretser ved 70 mottar hver en første inngang fra ELLER-kretsen 58 og en annen inngang fra et respektive forskjellig av de tolv dataord elementer som er sendt på adresseordlinjen 74.

Utgangen av OG-kretsen 60 skaffer en første inngang til hver av de tolv OG-kretser som er representert ved blokken 76. Utgangen av OG-kretsen 62 skaffer en inngang til lese/skrive-kretsen 34 for datalagringsanordningen for å aktivere sistnevnte, når begge innganger til OG-kretsen 64 skaffer en inngang til lese/skrive-kretsene 34 for adresselagringsanordningen for å aktivere sistnevnte, når begge innganger er tilstede i OG-kretsen 64. Utgan-gene av de tolv OG-kretser representert ved 66, sendes til adresselagringsanordnih-gens adresseregistere 26 og til utgangsregistret 78 over ELLER-kretsen 80. Når en inngang er tilstede ved OG-kretsene 66 fra styreregister utgangslinj en 46, blir dataord som er tilstede på dataord inngangslinjene 72, sendt til de to sistnevnte registre. Utgangen av OG-kretsene 68 sendes til adresse lagringsanordningens adresseregister 26 og til inngangsregistret 82 over ELLER-kretsen 84. Når styreregister utgangslinj en 48 er aktiv, blir signalangivelser for de tolv elementer av datordet på linje 72 sendt over OG-kretsen 68 til registrene 26 og 82. Ut-gangene av OG-kretsene 70 sendes til datalagringsanordningens adresseregister 28 og til inngangsregistret 82 over ELLER-kretsen 84. Når OG-kretsene 70 er åpnet gjennom ELLER-kretsen 58 ved at styreregistrets utgangslinj er 46 eller 50 er aktive, vil de tolv elementer av adresseordet som opptrer på adresseord inngangslinjene 74, bli sendt til datalagringsanordningens adresseregister 28 og inngangsregistret 82.

Inngangsregistret 82 kan være av en hvilken som helst kjent type, og det er typisk med et tolv elementers midlertidig lagret register med hvert trinn tilsvarende en respektive forskjellig siffertallorden stilling for et tolv-elementers ord. Signalangivelse for innholdene i inngangsregistret sendes til den logiske sumdekoder 88. Dekoderen mottar også innganger fra de tolv OG-kretser som er representert ved 76, og koderen mottar ytterligere innganger fra utgangsregistret 78. Utgangsregistret er fortrinnsvis lik inngangsregistret 82 og lagrer midlertidig binært kodet tolv-elementers ord og skaffer signalangivelse for de ord som inneholdes deri. Koderen 88 og dekoderen 86 er identiske enheter, og de utfører den funksjon å utvikle signalangivelser for den logiske sum av to binære inngangsord. Logisk summasjon tilsvarer en halv-addisjon, hvori de binære verdier av tilsvarende siffertallordener for to binære tall adderes sammen element for element uten hensyn til forplantning av eller beregning av menter. Følgende er et eksempel:

a) 1011 b) 0110 c) 1101 = logisk sum Som en illustrasjon kan koder og dekoder hver betraktes som omfattende et sett på tolv eksklusive ELLER-kretser, én for hver siffertallorden av de to bnære ord som skal summeres. Eksklusive ELLER-kretser er vel kjent i teknikken og vil frembringe et signal som representerer et binært «1» hvis en av inngangene er en «1», men ikke hvis begge er «1». Det kan vises at når to binære tall kombineres for å skaffe deres logiske sum, vil denne logiske sum, når tallene summeres logisk med en av de første to binære ord, frembringe et resultat som er lik det annet av de to binære ord. Hvis f. eks. vi bruker de samme binære verdier for leddene som i oven-stående eksempel, så er den logiske sum av c) og a) lik b). På lignende måte vil den logiske sum av c) og b) være lik a). Det

kan derfor ses at dannelsen av en logisk

sum av to binære ord skaffer et binært ord som sammenknytter de to opprinnelige ord slik, at hvis et av de opprinnelige to ord er kjent, kan man lett bestemme det annet. Det er også av interesse å bemerke at logisk sum med den samme verdi kan av-ledes ved kombinasjon av forskjellige par med binære ord. Den logiske sum c) som er lik 1101, vil f. eks. fåes ved logisk summering av 0100 og 1001 eller ved logisk summering av 111 og 0010. Andre kombinasjoner for å oppnå resultat med den samme verdi er mulig.

I alminnelighet er det tre mulige ar-beidsmåter for denne oppfinnelse, og de er angitt nedenfor betegnet som henholdsvis A, B og C. Ved siden av hver av de således angitte modi og omsluttet av en parentes, er den vilkårlig angitte koding av de to-elementers styreord. Oppstilt under hver av arbeidsmodiene finnes de funksjonelle trinn som utføres i arbeidsmodusen. Det er ikke hensikten at den orden hvori oppstillingen er foretatt, nødvendigvis angir rekkefølgen for disse trinns forekomst.

A. Skriveoperasjon (11).

1. Innstill styreregister på 11.

2. Overfør adresseordet til datalagringsanordningens adresseregister og til inngangsregistret. 3. Overfør dataordet til adresselagringsanordningens adresseregister og til utgangsregistret. 4. Aktiver adresselagringsanordningen og datalagringsanordningen. 5. Utled den logiske sum av innholdene i inngangsregistret og innholdene i utgangsregisteret i koderen for å styre inngangslinjene.

B. Utlesning av adresselagringsanordningen (10).

1. Innstill styreregistret på 10.

2. Overfør dataordet til adresselagringsanordningens adresseregister og til inngangsregistret.

3. Aktiver adresselagringsanordningen.

4. Utregn den logiske sum av ordet fra av-følingsforsterkerens utganger og innholdene av inngangsregistret i dekoderen, idet resultatet sendes til utgangsregistret. 5. Utregn den logiske sum av innholdene av inngangsregistret og innholdene av utgangsregistret i koderen for å styre inngangslinjene. C. Utlesning av datalagringsanordningen (01).

1. Innstill styreregistret på 01.

2. Overfør adresseordet til datalagringsanordningens adresseregister og til inngangsregistret.

3. Aktiver datalagringsanordningen.

4. Utregn den logiske sum av det ord som er sendt ut fra avfølingsforsterkeren, og innholdende av inngangsregistret i dekoderen, og send resultatet til utgangsregisteret. 5. Utregn den logiske sum av innholdene av inngangsregistret og innholdene av utgangsregistret i koderen for å styre inngangslinjene.

Vi viser til figuren. Vi vil anta at styreordet 11 er anbragt i styreregistret 42 fra ytre hjelpemidler som ikke er vist. Vi vil videre anta at det fra ytterligere ytre midler som ikke er vist, er anbragt et tolv-elementers dataord på linje 72 og et tolv-elementers adresseord på linje 74. Den indre strømkrets i styreregistret oversetter det to-elementers styreord for å anbringe et aktiveringssignal på linje 46. Dette signal går gjennom ELLER-kretsen 58 og åpner de tolv OG-kretser ved 70 for å tillate signalangivelser for adresseordet på linjen 74 å bli overført til datalagrmgsanordnin-gens adresseregister 28 og til inngangsregistret 82 gjennom ELLER-kretsen 84. På liknende måte blir dette samme signal på linje 46 påtrykt som en åpningsinngang på de tolv OG-kretser ved 66 for å tillate signalangivelser for dataordet på linje 72 å bli overført til adresselagringsanordnings adresseregistret 26 og til utgangsregistret 78 over ELLER-kretsen 80. Dette samme styreregister utgangssignal går gjennom ELLER-kretsene 54 og 56 som en åpningsinngang for OG-kretsene henholdsvis 62 og 64. På et på forhånd fastsatt tidspunkt mottar den annen inngang til disse sistnevnte OG-kretser, betegnet «t», signaler som aktiverer lese/skrive kretsene 34 for henholdsvis adresse og datalagringsanord-ningene 10 og 12. Dette innleder lagrings-referansesyklusene for begge disse lagringsanordninger og på en måte som er beskrevet tidligere, bevirker X og Y overset-telsene av innholdene i de respektive adres-seregistre at den informasjon som er lagret i et av de 4.096 adresserbare lagringsregistre, blir lest ut og sendt over de respektive avfølingslinjer 22 til avfølingsforster-kerne 36. Da dette er en skriveoperasjon, vil informasjons utlesningen ikke ha noen betydning, slik at selv om det opptrer en blanding av signaler som påtrykkes av-følingsforsterkerne, vil disse signaler gå, da de tolv OG-kretser ved 76 som portstyrer utgangen av avfølingsforsterkerne, ikke er åpnet.

Tilnærmet samtidig med det foran-stående blir innholdene av inngangsregistret 82 som i dette tilfelle er et adresseord, kombinert med innholdene av utgangsregistret 78 som er dataordet, i koderen 88 for å utvikle signalangivelser for den logiske sum av de to ord. Sistnevnte sum sendes til blokkeringskretsen 38 og blir i sin tur påtrykt blokkeringslinjene for både data og adresse lagringsanordningene. Under gjennopprettelsestrinnet for lagringsre-feransesyklusen blir informasjon skrevet inn i de samme lagringsregistre som tidligere er valgt, og blokkeringslinj esignalene til de respektive lagringsanordninger styrer skrivningen av en binær «1» eller binær «0» i hvert av de respektive trinn av nevnte lagringsregistre. På denne måte blir da den logiske sum av dataord og adresseord lagret i adresselagringsanordningen på et sted som er angitt av dataordet og i datalagringsanordningen ved en adresse som er angitt av adresseordet.

Den arbeidsmåte å lese ut av adresselagringsanordningen begynner ved at styreregistret mottar styreordet 10. Vi vil anta at et tolv-elementers dataord er tilstede på linje 72. Styreregistret anbringer ved oversettelsen av styreordet på linje 48 aktiveringssignal som åpner de tolv OG-kretser ved 68 for å tillate ordet å bli overført til adresselagringsanordningens adresseregister 26 og til inngangsregistret 82. I tillegg hertil passerer signalet fra linje 48 gjennom ELLER-kretsen 56 for å åpne OG-kretsen 64, og det siste skaffer et signal for å aktivere lese/skrive strømkretsene i adresselagringsanordningen ved opptreden av et signal ved «t» inngangen. Signalet fra linje 48 passerer også gjennom ELLER-kretsen 52 for å skaffe en åpningssignal inngang til OG-kretsen 60 som også til riktig tid mottar et signal ved inngangen «t», for å skaffe et utgangssignal som tjener som åpningsinngang til de tolv OG-kretser ved 76. Innled-ningen av adresselagringsanordningens referansesyklus resulterer i at den informasjon som er lagret ved det sted som er angitt av innholdene i adresselagringsanordningens adresse register, dataordet, blir lest ut og opptrer som en inngang på de tolv avfølingsforsterkere 36. Utgangen av disse siste passerer gjennom de åpnede OG-kretser ved 76 inn i dekoderen 86. Dekoderen kombinerer sistnevnte med innholdene av inngangsregistret, dataordet, for å utvikle den logiske sum som derpå blir sendt til utgangsregistret 78 over ELLER-kretsen 80. Som beskrevet tidligere, er denne utgang lik adresseordet som tidligere var blitt tilknyttet inngangsdataordet, og signalangivelser for dette ord blir sendt ut til en utnyttelsesanordning, samtidig som den blir sendt ut av koderen 88. Sistnevnte kombinerer dataordet fra inngangsregistret med adresseordet fra utgangsregistret for å utvikle den logiske sum derav for å styre blokkeringskretsen 38 og de tilhørende blokkeringslinjer. Det siste bevirker i sin tur at denne logiske sum blir gjenopprettet i adresselagringsanordningen ved den samme adresse som den fra hvilken den ble lest ut. På denne måte kan det ses at et adresseord sammenknyttet med et kjent dataord kan bestemmes, når bare det sistnevnte er kjent.

Den tredje arbeidsmodus, utlesning av datalagringsanordningen blir innledet ved mottakelsen i styreregisteret av styreordet 01 med et tolv-elementers adresseord tilstede på linje 74. Styreregister oversettelsen resulterer i et aktiveringssignal på linje 50 hvilket passerer gjennom ELLER kretsen 58 for å åpne de tolv OG kretsene ved 70 for overføring av adresseordet til datalagringsanordningens adresseregister 28 og til inngangsregisteret 82. Signalet fra linje 50 passerer også gjennom ELLER kretsen 54 for å tjene til en åpningspuls til OG kretsen 62 som ved mottagelsen av et signal ved riktig tid ved inngangen «t» aktiverer lese/skrive strømkretsene for datalagringsanordningen. Signalet fra linje 50 passerer gjennom ELLER kretsen 52 for å skaffe en åpningsinngang til OG kretsen 60 som i sin tur skaffer en åpningsinngang til de tolv OG kretser ved 76 ved opptreden av en riktig tidsfastsatt inngang ved «t». Under lesetrinnet for lagringsanordningens referansesyklus for datalagringsanordningen blir den informasjon som er lagret ved det sted som er angitt av adresseordet i datalagringsanordningens adresseregister, lest ut og opptrer på avfølingslinjene og ved inngangen til avfølingsforsterkerne. Utgangen av sistnevnte passerer gjennom de åpnede porter ved 76 inn i dekoderen hvor de kombineres med adresseordet i inngangsregisteret for å utvikle den logiske sum av de to. Sistnevnte er i dette tilfelle

det dataord som er tilknyttet dette spesielle

adresseord, og det blir sendt til utgangsregisteret og derfra som en utgang til ut-nyttelsesanordningen og som en inngang til koderen. Sistnevnte kombinerer dette med adresseordet fra inngangsregisteret for å utvikle den logiske sum for å styre blokkeringslinjene en gang til. Under gjenopp-rettelsestrinnet for datalagringsanordningens referasesyklus bevirker blokkeringslinjene at den tidligere utleste logiske sum blir gjenopprettet ved det samme sted hvorfra det ble utlest. På denne måte kan når man kjenner et spesielt adresseord, det til-hørende dataord bli fastlagt.

Selv om utførelseseksemplet for denne oppfinnelse er blitt anvendt med en lagringsanordning med ødeleggende utlesning, er det klart at den kan brukes med en ikke-ødeleggende utlesnings lagringsanordning. I sistnevnte blir det som kjent, under ut-lesningsmodusen av operasjonen ikke kre-vet noe gjenopprettelsestrinn, og derfor be-høver ikke gjenopprettelsen av den utleste logiske sum å bli utført.

Det må bemerkes, at hvis det ønskes å tilknytte et enkelt ord til flere forskjellige adresseord, kan dette gjøres ved en serie skrivemodi, men man fastholder dataordet konstant og forandrer adresseordet for hver av de respektive skrivemodi. Etterføl-gende utlesing og dekoding av datalagringsanordningens informasjon fra adresser som er angitt av en eller annen av disse adresseord, vil skaffe det samme dataord, mens etterfølgende utlesing og dekoding av adresselagringsanordningens inf ormasj on fra et sted som er angitt av dette dataord, vil skaffe det i tid siste adresseord tilknyttet dette dataord. På liknende måte kan et enkelt adresseord bli tilknyttet flere forskjellige dataord ved at de undergår en serie skrivemodi, mens man fastholder adresseordet konstant og forandrer dataordet tilsvarende for hver av de respektive skrivemodi. Etterfølgende utlesing og dekoding av adresselagringsanordningens informasjon fra en adresse som er angitt av en av disse dataord, vil skaffe det ene adresseord, mens etterfølgende utlesing og dekoding av datalagringsanordningens informasjon fra en adresse som er angitt av adresseordet, vil skaffe det i tid siste dataord tilknyttet dette adresseord.

Claims (5)

1. Erindringsapparat som har flere

uavhengig tilgjengelige lagringsanordninger for lagring av data og adresser og med tilhørende adresseregistere med midler til lesing og skriving av angivelser av binært kodede ord ut av og inn i lagringsanordningene, karakterisert ved strøm-kretser som kan påvirkes for å kombinere angivelser representerende et første (f. eks. data) ord med angivelser representerende et annet (f. eks. adresse) ord på en slik måte at man kan skaffe angivelser representerende en binær, menteløs sum, heretter kalt en logisk sum av de to ord og kan lagre angivelser av nevnte logiske sum i en første (12) lagringsanordning ved en adresse som er definert av nevnte annet ord, og i en annen (10) lagringsanordning ved en adresse som er definert av nevnte første ord.

2. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at nevnte strømkrets kan påvirkes for å lese ut angivelsene av nevnte logiske sum som er lagret i enten den første eller den annen lagringsanordning, fra en adresse som er definert av det annet eller det første ord, og kombinere de utleste angivelser med angivelsene for det første eller annet ord for å skaffe angivelser av den logiske sum av de to sistnevnte angivelser, hvilken logisk angivelsessum er av henholdsvis annet eller første ord.

3. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at de nevnte strømkret-ser kan påvirkes for å lagre angivelsene av den logiske sum i hver av lagringsanordningene i én operasjon.

4. Apparat ifølge påstand 1, karak- terisert ved at strømkretsene ved opp treden av et første styresignal (på 46) fra et styreregister (42) portstyrer (over 66) det første styreord til det adresseregister (26) som er tilknyttet den annen lagringsanordning, og til et utgangsregister (78) og portstyrer (over 58, 70) det annet ord til det adresseregister (28) som er tilknyttet den første lagringsanordning, og til inngangsregisteret, ved at det første styresignal sammen med et annet styresignal (t) portstyrer (over 56, 64, 54, 62) inneholdene av begge de nevnte adresseregistere inn i deres tilhørende lagringsanordninger i en lagrings referansesyklus for å skaffe ut-gangssignaler (til 36) som avføles fra lagringsanordningene, og ved at styresigna-lene bevirker at innholdene av inngangsregisteret og utgangsregisteret blir overført til en koder (88) som danner den logiske sum og sender ut denne (over 38) for å blokkere lagringsanordningene under et hvilket som helst lagringsgjenopprettelses-trinn.

5. Apparat ifølge påstandene 2 og 4, karakterisert ved at strømkretsene ved opptreden av et tredje styresignal (på 48 eller 50) portstyrer (over 68 eller 58, 70) enten nevnte første eller nevnte annet ord til det adresseregister som er tilknyttet henholdsvis den annen eller den første lagringsanordning, og det samme av de nevnte ord til inngangsregisteret ved opptreden av det tredje styresignal i forbindelse med det annet styresignal, portstyrer innholdene av det ene eller annet adresseregister til den tilhørende lagringsanordning i en lagringsreferanse syklus for å lese ut angivelsene for den logiske sum som er lagret i enten den annen eller den første lagringsanordning ved en adresse som er definert av det første eller annet ord, og ved at styresigna-lene bevirker at innholdene av inngangsregisteret og de utleste angivelser mates til en dekoder (86) koblet med inngangsregisteret og utgangsregisteret for å danne den logiske sum av sistnevnte to angivelser, idet den sistnevnte logiske sum blir sendt ut for å blokkere den refererte lagringsanordning under ethvert lagrings-gjenopprettelsestrinn.