NO132575B - - Google Patents

Description

Såler for ski, spesielt for langrennsski, må ved siden

av gode glideegenskaper også ha en god klatreevne. Disse motsatte egenskaper ble hittil oppnådd ved påføring av flere spesielle smør-ingssjikt på én gjennomgående plan såle. Den riktige smøring for-utsetter en høy grad av erfaring og er forbundet med et betraktelig arbeide, tids-tap og omkostninger. Hvor stor faren1 for feilaktig smøring er selv ved erfarne' hoppsportsmenn, beviser den delvis meget høye nedgangskvotient ved langrennsløpere. Såler som beholder deres utmerkede glideegenskaper ved de forskjelligste snetyper uten smør-ing byr dermed også i sporten en stor fordel.

Det er allerede forsøkt å øke sålens grep ved egnet profilgivning, spesielt ved anbringelse av trinn- eller sagtann-lignende snitt. Disse snitt blir ved gåing inntrykket på grunn av kroppsvekten forbigående i snedekke og hindrer således en glipping på hellende sneflater (såkalt mothakeprinsipp).'

Således består ifølge tysk patent nr. 1.033.567 profilering av sålen (og skikanten) av rundsnitt med bakover lett kon-vekse eller plane utløpsflater, idet hver gang umiddelbart i snitt-linjen av utløpsflaten med den geometriske skisåle begynner det neste rundsnitt (såkalt sagtannprofil).

Sålen kan da gjennomgående være utstyrt med rundsnitt, det er imidlertid også mulig å sammenfatte rundsnittene til grupper og å fordele disse på den forreste, midterste og bakerste skidel.

Ved den spesielle utformning og beskaffenhet av såle-snittene skal det oppnås et virksomt inngrep av de skarpe snitt-kanter også i glatt, fast sne med samtidig gode glideegenskaper.

Profiler av ovennevnte type kan imidlertid på grunn av det utilstrekkelige glideforhold ved løping ikke oppfylle tilfreds-stillende de spesielt til langrennsski stilte krav.

Det samme gjelder også for profilsålen ifølge tysk patent nr. 1.059.327.

Også i dette tilfelle er såvel beleggflåtene som også stålkantene snittet, idet det med hensyn til beleggflatesnittingen, når det gjelder snittdybde, snittavstand etc, må være oppfylt bestemte geometriske betingelser.

Formålet for denne kompliserte profilering er i første rekke en forbedring av utforglidnings-egenskapene, idet snittene har det formål å la vannfilmen som danner seg under sålen gå av og dermed å nedsette den ellers opptredende sugevirkning.

Uheldig er ved disse profilsåler fremfor alt også den betraktelige fremstillingsteknikk.

Oppfinnelsen vedrører altså glide- og klatreski med kunststoff-såleflate, hvor såleflaten har flere avtrappende trinngrupper, idet skiene er karakterisert ved at den trinngruppe som er anordnet under fotflaten har den største trinnvidde og eventuelt støeste trinndybde.

T,il grunn for denne såleprofil ligger den tanke for oppnåelse av gode glideegenskaper å bibeholde flest mulige plane delstykker og bare ved de for kraftoverføringen nødvendige deler av fekiene, spesielt under gåflaten å innarbeide egnede trinn.

Antall trinngrupper ligger fortrinnsvis mellom 3 og 5, alt etter trinntall, trinnvidde og lengden av trinngruppene.

Prinsippielt er det også mulig å anbringe mer enn 7 trinngrupper, idet da imidlertid glideforholdet forminskes tilsvarende .

Trinndybden ligger vanligvis mellom 0,5 og 3 mm, fortrinnsvis mellom 0,8 til 2,3 mm og spesielt mellom 1,5 til 2,0 mm.

Undertiden kan det være. gunstig når trinndybden av den umiddelbart under gåflaten liggende trinngruppe er størst, fremfor alt når det benyttes en beleggsåle hvis tykkelse øker mot skimidten.

Prinsippielt er det også tenkbart med større trinndybder enn 3 mm, idet den øvre grense er forut gitt ved tykkelsen av kunststoffbelegget. I de fleste tilfeller medfører imidlertid trinndybder på over 3 mm ingen vesentlig forbedring av klatreegen-skapene.

De enkelte trinn av de enkelte trinngrupper forløper fortrinnsvis på tvers til skilengdeaksen og kan ha forskjellig formede tverrsnitt.

En foretrukket utførelsesform er den på fig. 3 og 4 viste trinnprofil. Det dreier seg herved om forover, dvs. i farts-retning avskrånede trinn, idet avskråningene fortrinnsvis utgjør 1/4 til 3/4 av trinnvidden.

En videre foretrukket utførelsesform er vist på fig. 5; den fra trinngruppen til neste trinnkant førende utløpsflate er av-krummet lett konveks og går før oppnåelse av neste trinnkant.dessuten over i eh plan glideflatedel, hvis lengde kan være forskjellig lant alt etter trinnvidde, trinndybde og lignende, hensiktsmessig utgjør denne plane såleflatedel 1/4 til 1/2 av trinnvidden.

Med trinnvidde.forstås da avstanden fra en trinnkant

til neste trinnkant, altså summen av lengden av den plane (ubearbeidede) og avskrånede del*

Trinnvidden er variabel, hensiktsmessig ligger den i området fra 1 til 10 cm, fortrinnsvis mellom 2 og 6 cm. Mot skimidten øker ifølge oppfinnelsen trinnvidden og fortrinnsvis også lengden av trinngruppene.

Por unngåelse av vibrasjonsforeteelser kan det være fordelaktig å forandre trinnvidden innen en gruppe alternerende, altså på følgende måte: 8 cm, 9 cm, 8 cm, 9 cm etc.

Undertiden er det også hensiktsmessig å oppdele den under gåflaten plasserte trinngruppe i to seksjoner av forskjellig trinnvidde omtrent således at den mot skispissen plasserte del inne-holder trinn med eksempelvis 5 cm trinnvidde og umiddelbart dertil følger en annen seksjon med f.eks. 3 cm trinnvidde.

Som lengden av de enkelte trinn er også lengden av

den samlede trinngruppe variabel og kan svinge innen bestemte grenser. Vanligvis utgjør lengden imidlertid 8 til 80 cm, fortrinnsvis 8 til 50 cm, i avhengighet av lengden, det samlede antall trinngrupper, hårdhet av skien, den foretrukkede anvendelse av skien (turski, langrennsski for konkurranseformål).

Av trinngruppene har fortrinnsvis trinngruppene under gåflaten den største lengde. Hensiktsmessig har skien ifølge oppfinnelsen en i skilengderetning forløpende føringsrille som strekker seg fortrinnsvis over hele s'kilengden. Det er imidlertid også mulig bare å innarbeide denne føringslinje i de plane glideflatedeler.

For sålen kan det benyttes alle vanlige skibelegg-kunststoffer som eksempelvis lavtrykkspolyetylen. Spesielt gunstige resultater oppnås ved anvendelse av polytetrafluoretylen på grunn av dens utpregede antiadhesive egenskaper.

Fremstillingen av profilsålen ifølge oppfinnelsen foregår fortrinnsvis ved sponavtagende formning, spesielt fjesing. Det er imidlertid også mulig å innarbeide trinngruppene ved sponløs formning, spesielt ved pressing i sålen.

I begge tilfeller kan det da gåes frem således at inn-arbeidelse av trinngruppene foregår på den isolerte såle som etterpå påklebes på skien. Fortrinnsvis påklebes imidlertid den ubearbeidede såle først og deretter gjennomføres profileringen.

Spesielt ved anvendelse av profilsåler av polytetra-r fluoretylen er det i mange tilfeller fordelaktig å utstyre en side av beleggfolien først med et annet sjikt av et annet materiale, f.eks. polyetylen og å sammenklebe den således dannede tolagssåle enten i ubearbeidet form eller allerede utstyrt med profil med ski-sålen.

Ski som er utstyrt med den ifølge oppfinnelsen profilerte såle har spesielt ved anvendelse av polytetrafluoretylen som belegg-materiale også uten omstendelig smøring gode glide- og klatreegen-skaper, fortrinnsvis ved våte og fuktige snetyper. Vedhengningen på snebelegget kan i tillegg forbedres ved en tilsvarende gåteknikk, fordelaktig er derved et dynamisk og eksplosivt .avspark.

I forhold til de fra de tyske patenter nr. 1.033.567

og I.059.327 kjente profilsåler har sålen ifølge oppfinnelsen ved siden av de bedre glideegenskaper også fremstillingstekniske fordeler.

Foruten ved langrennsski lar de omtalte såleprofiler

seg også fordelaktig anvende ved andre spesialski. Hertil hører ved siden av turski også spesialski for begynnere og kondisjons-svakere løpere (Økning av ståsikkerheten).

Mulige utførelsesformer av gåflateutformningen ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1-4, uten dermed at oppfinnelsens gjen-stand er begrenset. Fig. 1 viser sålen (1) av en ski med fem trinngrupper (2) som er anordnet loddrett til føringsrillen (3). Fig. 2 viser den samme ski i sideoppriss. 4 betyr skien,

5 bindingen.

Fig. 3 og 4 viser den innenfor sirkelen befinnende del av sålen ifølge fig. 2 i forstørret målestokk, nemlig ifølge fig. 3 i oppriss nedenifra og 4 i snitt.

Med a) er det derved betegnet lengden av glideflaten,

b) betyr avskråningen, c) trinnvidden og d) trinndybden.

Fig. 5 viser en mulig variant av den på fig. 4 viste

profil.

For å forklare profileringen ifølge oppfinnelsen skal det også dessuten angis de følgende trinn-karakteristikker: E ksempel 1.

E ksempel 2.

Skilengde, trinntverrsnitt og belegg som ved eksempel 1.

E ksempel 3»

Claims (1)

1. Glide- og klatreski med kunststoff-såleflate, hvor såleflaten har flere avtrappende trinngrupper, karakterisert ved at den trinngruppe som er anordnet under fotflaten har den største trinnvidde og eventuelt største trinndybde.