NO781731L - Ski, saerlig langrennski. - Google Patents

Abstract

Ski, særlig langrennski.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ski, særlig langrennski, for utøvelse av skiløping på plane flater.

Som alle andre typer ski er kjente langrennski krum i lengderetningen slik at skien når den ikke er belastet ligger nedpå utelukkende med dens ender, dvs. med den bakre skiende og med den fremre skiende. Denne krumning eller forspenning er nødvendig for å unngå at skien ved belastning, hvorved den trykkes mot bakken, bøyes i motsatt retning, dvs. at den bakre og den fremre ende løftes i forhold til midten av skien og midten av skien bærer belastningen fra skiløperen. En slik krumningsform vil resultere i at skiløperen ikke står sikkert og ikke lenger muliggjør en nøyaktig føring av skien.

Denne krumning av skien som til nå er blitt praktisert

har imidlertid ulemper. Særlig blir derved trykket som utøves mot snøen større ved skiendene enn ved midten av skien, noe som har en bremsevirkning som følge. Denne bremsevirkning er på sin side særlig i pulversnø mer utpreget enn i hard snø. Dessuten har skien i detøyeblikk skiløperen skritter ut og det ben som befinner seg bak avlastes en tendens til å innta sin krumme form, hvorved den løser seg fra snøen og taper adhesjonen som er frembrakt av den glipphindrende smurning. Under et kort øye-blikk foreligger det således en tilbøyelighet til at skien som ikke lenger blir holdt fast glir bakover. Endelig vil graden av forkrumning, dvs. bøyehøyden eller bøyemotstanden fra skien,

for å være ideell måtte tilpasses skiløperens vekt, noe som i praksis er vanskelig å realisere. Skien ifølge den foreliggende oppfinnelse er utformet slik at ovennevnte ulemper unngås. For dette formål er skiens såle plan i hvert fall over størstedelen av dens lengde og i det minste over en del av skiens bredde, og skikroppen er forsterket ved hjelp av en stivning som løper over en del av skiens lengde i begge retninger fra midten av skien.

Derved unngås skiens krumning og de derav følgende ulemper. De områder av skien som ligger på begge sider av det avstivete parti er i motsetning til nevnte parti meget fleksible, og det i en lengde på ca. 20 og 40 cm, slik at de ikke hindrer skiens glideevne når den glir gjennom dalsenkninger eller over hauger.

Med skien ifølge oppfinnelsen er det iakttatt en reduksjon av friksjonen i området for den fremre og den bakre skiende, idet disse områder i forhold til midten av skien ikke lenger over-belastes. Dessuten kan det fastslåes en bedre adhesjon ved opp-overløping, idet skien i hele dens lengde blir værende i berøring med snøen, selv når den er avlastet. Endelig er skiens statiske og dynamiske egenskaper praktisk talt uavhengig av skiløperens vekt.

Ytterligere fordeler og trekk ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform under henvisning til den medfølgende tegning. Dersom det i den etterfølgende beskrivelse ikke gås uttrykkelig inn på detaljer i figurene, henvises det. til selve figurene, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en langrennski ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen II-II i fig. 1 i større målestokk.

Fig. 3 viser skien i fig. 1 sett nedenfra.

Fig. 4 viser en avstivning for anvendelse i skien i fig. 2. Fig. 5 viser en andre utførelsesform av en halv-avstivning.

Skien som er vist på tegningen er hovedsakelig oppbygget av tre følgende hovedavsnitt: Av et stivt midtområde 1 som ligger mellom punkter A og B, av en meget fleksibel bakre skiende 2 samt av en likeledes meget fleksibel fremre skiende 3. Skiens såle 4 er mellom punktene A og B fullstendig plan, mens den bakre skienden fra punktet A og den fremre skiende 3 fra punktet B er utformet med en svak krumning som øker nedover.

I den viste utførelsesform er skien langs midten utstyrt med en kjøl 5 som har rektangulært tverrsnitt og som løper mellom punktene A og B (fig. 2). Kjølen 5 er dannet av to flater 6 og 7 som på begge sider er tilbaketrukket og som ved A og B litt etter litt går over i sålen. Kjølens 5 høyde ligger i størrelsesorden 2,5 mm. I fig. 1 er denne høyde for klarhets skyld vist sterkt overdrevet.

Skikroppen 8 består hensiktsmessig av en skumplast, f.eks.

akrylskum. Mellom punktene A og B er skikroppen 8 utstyrt med en avstivning som er dannet av to metallplatedeler 9 og 10, hvis form fremgår av fig. 4. Metallplatedelene 9 og 10 står vertikalt

og er fortrinnsvis i flere punkter forbundet med hverandre ved hjelp av skråstivere 11 og 12 av samme metall. Avstivningen bør være så stiv og lett som mulig. Metallplatedelene 9 og 10 er fortrinnsvis utstyrt med runde huller, noe som også er vanlig for bærere i maskinkonstruksjoner. Som materiale kommer f.eks. aluminium, magnesium, ekstra tynne stålplater (0,2-0,3 mm), titan, karbonfibrer eller en lettmetallegering under varemerket "Zicral" til anvendelse.

Skien som er vist i fig. 2 er dessuten utstyrt med et øvre, laminert dekks j ikt 13 av gla-ssfibrer og et nedre dekks j ikt 14 som i oppbygning er likt dekksjiktet 13 og hvortil det er festet en i og for seg kjent såle 15 av plast. Ifølge en annen utfør^-elsesform rager sålen 15 samtidig over skiens flanker eller sider, slik som antydet med prikkstrekete linjer 16 og 17. En slik plastomhylling kan fremstilles f.eks. ved prestøping eller preforming. Den har den fordel at skien samtidig har glideevne også på sidene. Dessuten er det fordelaktig at sluttbearbeidelsen av skisidene kan utelates idet sidene er dekket av sålens for-lengelse i sideretningen.

Avstivningen kan i forhold til den i fig. 2 og 4 viste utførelsesform ha vilkårlig annen form. F.eks. kan den være en rørprofil med oval form eller sirkelform eller en åpen profil med U- eller C-form. En særlig hensiktsmessig form er vist i fig. 5. Det er en profil i form av en åpen vinkel hvis rygg 18 peker oppover. Denne profil, hvorav bare ca. halvparten er vist, har progressivt minkende tverrsnitt fra midten av skien mot punktene A og B.

Liknende avstivninger som avstivningsflåtene 9 og 10 kan dessuten være festet på skiflankene og funksjonerer som sidevanger på den ferdige ski.

Kjølen 5 gir en rekke fordeler: Bare kjølens 5 underside forsynes med glipphindrende smøring, mens den øvrige såle smøres med glideparafin.Sammenliknet med en vanlig langrennski redus-eres derved friksjonen, idet strimmelen som ér belagt med glipphindrende smurning er smalere. Den parafinbelagte glideflate er imidlertid større. Snøklabber, som særlig dannes ved brå overgang fra kald snø til myk snø, oppstår utelukkende på under-siden av kjølen 5 og kan derfor fjernes lettvintere. Smøringen av skiene er med henblikk på at den konvensjonelle rifle ikke anvendes lettvintere. Den føring som dannes av riflen sikres i det minste like godt av sidekantene på kjølen 5.

Istedenfor en glatt kjøl er det ifølge oppfinnelsen mulig å anvende en kjøl hvis underside er belagt med pels eller som oppviser sagtenner, eller skjell e.l. for å øke heftevnen.

Den ovenfor angitte løsning, som består i å trekke sålen også oppover skiens sidevanger er anvendbar for alle skityper, f.eks. utforrennski og hoppski. Den forlengete såle dekker derved fortrinnsvis samtidig sidene på den fremre og den bakre ende av skien, slik at skien er fullstendig omsluttet av materialet i sålen. Dette muliggjør utelatelse av enhver sluttbearbeidelse på disse steder.

I langrennskien ifølge oppfinnelsen foreligger det slik det fremgår av det som er anført ovenfor ingen eller lite for^-krumning i skiens midtområde. Derfor kommer hele såleflaten på skien i motsetning til ved kjente plastlangrennski med "smøre-fuge" i berøring med sporet både i fraspark- og i glidefasen. Det forbedrete frasparkforhold ifølge det ovenfor beskrevne utførelseseksempel skyldes en kombinasjon av den beskrevne stivhetsfordeling og den langt på vei plane utforming av skien over den største del av dens lengde, hvorved det åpenbart i frasparkfasen ved hjelp av de to sideglideflater sørges for at snøen i sporet under skien kommer i meget god berøring med kjølens hele løpeflate. Den reaksjonskraft som er nødvendig for frasparket fordeler seg således over hele kjølens lengde og opprettholdes fullt ut helt til frasparkfasen er avsluttet.

Til forskjell fra den viste utførelsesform er det selv^følgelig mulig å redusere kjølens høyde litt i forhold til sideglideflåtene eller å la den løpe til skienden.

Claims (10)

1. Ski, særlig langrennski, karakterisert ved at skiens såle er plan i hvert fall over størstedelen av dens lengde og i det minste over en del av skiens bredde, og at skikroppen (8) er forsterket ved hjelp av en avstivning (9,10) som løper i lengderetningen over en del av skiens lengde i begge retninger fra midten av skien.

2. Ski i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avstivningen består av to vertikale, parallelle strimler (9,10) som er forbundet méd hverandre på tvers og som er innleiret i skikroppen (8).

3. Ski i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avstivningen er dannet av en profil i form av en åpen vinkel, som er innleiret i skikroppen (8) og smalner av mot endene.

4. Ski i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avstivningen er rørformet.

5. Ski i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avstivningen består av to vertikale strimler, f.eks. av metallplater, som danner skiens sidevanger.

6. Ski" <L> samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at skien er fleksibel i området ved den bakre ende og i området ved den fremre ende.

7. Ski i samsvar med krav 6, karakterisert ved at de partier av skien som føyer seg til den bakre og den fremre skiende er bøyet nedad.

8. Ski i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at skiens underside er utstyrt med en kjøl (5) som er anordnet langs midten som har rektangulært tverrsnitt samt som løper over i det minste en del av skiens lengde.

9. Ski i samsvar med krav 8, karakterisert ved at kjølen (5) løper i en del av skiens lengde, og at ved belastning på skien ligger kjølens (5) underside (4) og de nedre flater av den bakre og den fremre skiende i samme plan.

10. Ski i samsvar med et av kravene 1-9, med såler av plast, karakterisert ved at sålen rager i det minste over skiens sidevanger.