NO771792L - S}leutforming for ski henholdsvis skibelegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en såleutforming på ski henholdsvis skibelegg, hvor minst et delavsnitt av skisålen har såvel i det minste tilnærmet parallelt med skiens underside liggende, i det vesentlige plane glidesåler som profileringer som minst et respektivt delområde av sine overflater er skråttstilt i skiens lengderetning i forhold til de plane glidesoner i skisålens delavsnitt.

Det er allerede vært foreslått å forsyne skisålen med profileringer, f.eks. skjellignende profileringer, trinn eller lignende som skal gi en meget mindre motstand mot glidning forover en bakover. Slike utførelser av skiene eller skibeleggene er'fremfor alt beregnet for langrennsløpere. De hittil kjente skjellbelegg eller trinnbelegg har enten tilstrekkelig gode glideegenskaper for skiens glidning forover, mens motstanden mot bakoverglidning (stigningsegenskapene) ikke er tilstrekkelig, eller stigningsegenskapene er tilstrekkelig, mens glideegenskapene blir for dårlige.

Hensikten med utviklingene på dette spesielle området,

og også hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en såleutforming på ski henholdsvis skibelegg som gir optimale forhold både når det gjelder gode glideegenskaper i retning forover og tilstrekkelig motstand mot bakoverglidning.

Dette oppnåes ifølge oppfinnelsen ved at de respektive profileringer oppviser et i forhold til de plane glidesoner i skisålens delavsnitt fordypede, i retning bakover stigende område og et dertil tilsluttet, utover de plane glidesoner ragende, i retning bakover ytterligere stigende' område.

De plane glidesoner på skisålen opptar fortrinnsvis en betydelig (f.eks. omtrent minst 25%), eventuelt sogar en overveiende (dvs. mer enn 50%) del av skisålens totale flate hen holdsvis det profilerte delavsnitts totale flate, i det plane grunnflater i styresporene ikke telles med til de "plane glidesoner", fordi styresporene ikke tjener til å påvirke glideevnen, men til å styre eller føre skien rett fremover. De plane glidesoner slik dette uttrykk kan forståes her, kan i skiens lengderetning og eller på tvers av skiens lengderetning ligge ved siden av henholdsvis mellom profileringene.

Profileringene har overflate henholdsvis overflate-delområder som i forhold til de plane glidesoner skrår i skiens lengderetning. Ved den nye såleutforming slutter imidlertid profileringenes bakkanter ikke på høyde med de plane glidesonene i de angjeldende såleavsnitt, men rager ut over disse.

Den nye såleutforming adskiller seg således fra de kjente utforminger, hvor bakkanten til skjellene eller andre i sålebellegets materiale utsparte uttak ligger i glideflatens plan ("negativ skjell"). Sammenliknet med disse kjente forslag utmerker oppfinnelsen seg ved at stigningsegenskapene blir bedre, takket være de utover de plane glidesoner ragende profilerings-områder. I mange tilfeller vil allerede de utover de plane glidesoner ragende områder av profileringene gi tilstrekkelig tilbake-glidningshindring, slik at man ved løping i stigninger ikke behøver å utøve noe særlig trykk mot skien. Ved et forsterket trykk vil også de fordypede områder av profileringene komme til virkning i sterkere grad, slik at man også i mer ekstreme situasjoner er sikret en tilstrekkelig stigningsevne.

Det er riktignok også kjent skisåle- med skjell eller liknende, hvor skjellene rager utover de ikke profilerte såle-soner ("positiv., skjell"). Disse skjell eller liknendeshar imidlertid - i motsetning til oppfinnelsen - ingen ekstra, i forhpld til plane glidesoner i det angjeldende såleavsnitt fordypede områder. Sammenliknet med denne teknikkens stand utmerker oppfinnelsen seg fremfor alt ved at man får bedrede glideegenskaper for foroverglidningen. Dette skyldes for det første de plane glidesoner og for det andre at de utover de plane glidesoner ragende områder av profileringene bare behøver å stå relativt lite utover disse plane glidesoner for å gi en tilstrekkelig stigningsvirknings. Ved hjelp av den nye såleutforming oppnår man en god glide- og stigningsvirkning for såvel myk som hård sne. Profileringenes lengdeprofil bør for oppnåelsen av en god glideeffekt utformes slik at i nærheten av overgangen mellom profileringene og de plane_glidesoner i det angjeldende såleavsnitt dannes overflaten til profileringene i lengdesnitt av et rett eller konvekst kurveavsnitt, og ikke av et konkavt eller innknekket kurveavsnitt.

En gunstig virkning, særlig hva angår stigningseffekten, kan man oppnå dersom profileringene utformes som bevegelig fjærende tunger eller skjell, uten at man derved reduserer glideeffekten.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler: Fig.l viser et grunnriss av sålen til et avsnitt av en ski, fig. 2 viser et lengdesnitt etter linjen omtalt II-II i fig. 1, fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom et avsnitt av en annen ski, fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom et avsnitt av nok en skiutførelse, fig.5 viser n et tverrsnitt gjennom et profil- beleggbåhd som danner utgangs-materiale for et sålebelegg ifølge fig.4, fig.6 viser et grunnriss av sålen i fig.4, fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen omtalt VII-VII i fig.4, og fig.8 viser et lengdesnitt gjennom nok et utførelseseksempel av en ski med den nye såleutforming.

I utførelseseksemplet i fig.l og 2 er det på skilegemet 1 anordnet et sålebelegg som hensiktsmessig er av et plastmateriale, f.eks. polyetylen. Overflaten, dvs. selve såleflaten til dette sålebelegg, har tre langsgående plane glidesoner 2, og mellom disse plane glidesoner er det i sålen utformet profileringer 3. Profileringene 3 har i forhold til de plane glidesoner i skiens lengderetning skråttstilte overflater som skrår oppover i retning bakover og bakerst avsluttes med en skarp kant. Hver profilering består av to områder, nemlig et område 4 som er trukket inn i forhold til de plane glidesoner 2 og har lengden A, og et bakre område 6 som rager utover de plane glidesoner og har lenden B. Dybden til det fremre området 4 avtar i retning bakover, og høyden til det bakre området 6 øker i retning baover, helt bak til den bakre kant 7.

Lengden A til det inntrukkede eller fordypede område 4 er betydelig større enn lengden B til det utragende området 6. Også den maksimale dybden til det fremre området 4 (ved forkanten 5) er hensiktsmessig større enn den utover de plane glidesoner 2

ragende høyde av det utragende området 6 (ved bakkanten 11.

Det er tilstrekkelig å la det utragende området 6 gå noen tiendels millimeter utenfor de plane glidesoner 2.

Der hvor profileringenes overflater skjærer de plane glidesoner, er som vist i fig.2 profiloverflaten i lengdesnitt dannet av et rett prof ilåvsnittv <, Som vist i fig. 3 kan imidlertid profileringene i nærområdet til profileringenes utraging fra de plane glidesoner ha profiloverflater som i lengdesnitt dannes av et konvekst, krummet kurveavsnitt. Det utragende området 6 av profileringene 3 kan gå over i et avflatet bakre endeområde som i det vesentlige ligger parallelt med de plane glidesoner 2, hvilket reduserer motstand mot glidning i retning fremover. I grunnriss kan såleutformingen i fig.3 se ut som vist i fig.l.

Også fig.4 viser en såleutforming som i grunnriss ser ut som vist i fig.l. Profileringen er imidlertid i dette utførelses-eksempel utformet som bevegelige tunger 8 som med sine fremre områder 9 danner fordypninger i sålen og med sine bakre ender 10 rager ut over de plane glidesoner 2. Tungene 8 er forbundet med selve skilegemet 1. med sine fremre deler, f .eks. ved hjelp av et egnet bindemiddel. De bakre deler av tungene 8 hviler ved hjelp av respektive fremspring 11 mot skilegemets 1 underside ( som på tegningen vender oppover), ene og alene under påvirkning av tungenes elastisitet.

Ved løping med skien, i stigninger eller på flat mark, vil den til enhver tid belastede "hvilende" ski avstøtte seg i sneen i retning bakover. Det trykk som derved virker på bakkanten til de enkelte tunger 8 kan under dette bevirke at tungene løfter seg litt fra skilegemets underside, hvorved motstanden mot bakoverglidning forsterkes. Så snart skien avlastes eller så snart skien glir fremover vil tungene 8 igjen fjære tilbake til utgangsstillingen.

Under påvirkning av skiløperens vekt kan de frie, bakre endene av tungene 8 - som i ubelastet tilstand rager utover de plane glidesoner 2 - til og med bøyes så langt i retning mot skilegemet 1 at midlertidig ingen tungedel.rager utover de plane glidesoner 2, hvilket naturligvis påvirker glideegenskapene i gunstig retning. Denne bøying av tungene skyldes tungenes fleksi-bilitet og den spesielle avstøtting ved hjelp av tungefremspringene 11.

Utformes profileringene som bevegelig fjærende tunger,

så bør man hensiktsmessig passe på at sne ikke kan trenge inn under tungene. Dette kan man f.eks. oppnå ved at bakkanten til en tunge 8 høydeoverlapper fremkanten til den hosliggende tunge.

Tungene 8 må imidlertid ikke absolutt ligge direkte etter hverandre i skiens lengderetning. Mellom to på hverandre følgende tunger kan det f.eks. anordnes mellomområder med vanlig beleggmateriale.

En såleutforming som vist i fig.4 kan tilveiebringes på ulike måter. Eksempelvis kan man anordne tungene 8 i form av enkeltblader mellom beleggsoner med plane glidesoner 2. Mer rasjonelt er imidlertid en fremstilling hvor man benytter et profilbeleggbånd av plast som vist i fig.5, hvilket bånd har i lengderetningen forløpende beleggsoner 12 med større tykkelse og mellomliggende beleggsone 13 med mindre tykkelse. I regel-messige avstander har de nevnte mellomliggende beleggsoner fremspring 11. Tungene 8 stanses ut i beleggsonene 13 (fig.6). Ved monteringen på skilegemet 1 (fig.4 og 7) blir de bakre deler av de utstansede tunger 8, hvilke tunger avstøtter seg mot undersiden av skilegemet 1 med de nevnte fremspring 11, løftet og vil da rage ut over de plane glidesoner 2 som dannes av beleggsonene 12.

Profileringen kan i det vesentlige fordeles over hele såleflaten til skien. Profileringene kan imidlertid også utformes bare på delavsnitt av skiens såleflate. De ved siden av henholdsvis mellom profileringene for .hånden værende plane glidesoner 2

i delavsnittene til sålen må ikke ubetinget forløpe nøyaktig parallelt med undersiden av skilegemet, men kan også være utformet som^angtrukkede, skrå delavsnitt, som vist i fig.8. Også/i disse tilfeller er profileringene 3 imidlertid utført slik at /de har et fremre område som er trukket inniLiforhold til de plane glidesoner 2, og et påfølgende bakre område som rager ut over de plane glidesoner. I dette tilfellet danner de plane glidesoner en liten vinkel med skilegemets 1 underside, men de kan allikevel stort sett betegnes som "i det minste tilnærmet" parallelle med skilegemets underside.

Av varianter som ligger innenfor oppfinnelsens ramme skal her nevnes: profileringene må i grunnriss ikke ubetinget ha den viste rettvinklede form. Eksempelvis kan den bakre og/ eller fremre endekant også være krummet, med en bakover konveks eller konkav avkrumming. I snitt på tvers av skiens lengderetning kan profileringenes overflate ha en virkårlig form.

Videre må profileringene ikke ubetinget være anordnet

i to langsgående rader og etter hverandre. Man kan også tenke seg andre fordelinger, herunder også en forskutt anordning av profileringene. Utformes profileringene som bevegelige tunger så er det også mulig å legge et elastisk, ettergivende materiale, f.eks. skumstoff eller en elastomer, under de oppbøyede tunge-deler.

Alt etter form, fordeling, antall og dimensjoner (lengde, bredde, dybde, høyde) for profileringene kan man innenfor oppfinnelsens virkningsramme oppnå bestemte avstemminger eller tilpassinger til spesielle krav med hensyn til stigeeffekten og glideeffekten, slik at man derved kan tilpasse skien til de spesifikke krav som stilles i de enkelte tilfeller, f.eks. når det dreier seg om en typisk konkurranselangrennsski, en vanlig løypeski eller en fjellski.

En ski som har den nye såleutforming, krever ingen smurning. Man kan imidlertid etter behov eksempelvis anvende en glidevoks for å øke glidevirkningen. Stigningsegenskapene på-virkes ikke av slik vokspåføring.

Claims (1)

1. Krav 1. Såleutforming på ski henholdsvis skibelegg, hvor minst et delavsnitt av sålen har både i det minste tilnærmet parallelt med skiens underside liggende, i det vesentlige plane glidesoner og profileringer som med minst et respektivt delområde av sine overflater er skråttstilt i skiens lengderetning i forhold til de plane glidesonene i delavsnittet av sålen, karakterisert ved at de respektive profileringer (3 ,8) har et i forhold til de plane glidesoner (2) i delavsnittet av sålen inntrukket, i retning bakover stigende område (4,9) og et dertil tilsluttet, utover de plane glidesoner (2) ragende, i retning bakover ytterligere stigende område (6,10).

   Krav 2. Såleutforming ifølge krav 1, karakterisert ved at den i skiens lengderetning målte lengde (A) av det inntrukkede eller fordypede område (4,9) er større enn lengden (B) til det utover de plane glidesoner (2) ragende område (6,10) av profileringen.

   Krav 3. Såleutforming ifølgé krav 1 eller 2, karakterisert ved at den maksimale,dybde av det inntrukkete område (4,9) er større enn den utover de plane glidesoner (2) ragende høyde av det utragende område (6,10) av profileringen.

   Krav 4. Såleutforming ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at i nærheten av det område hvor profileringene rager ut over de plane glidesoner er overflaten til profileringene (3) sett i lengdesnitt dannet av et rett profil-avsnitt (fig.2).

   Krav.5. Såleutforming ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at i nærheten av det området hvor profileringene rager utover de plane glidesoner er profileringenes overflater sett i lengdesnitt dannet av et konvekst krummet kurveavsnitt (fig.3).

   Krav 6. Såleutforming ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at de utover de plane glidesoner (2) ragende områder (6) av profileringene (3) går over i respektive avflatede, bakre endeområder som i det vesentlige forløper parallelt med de plane glidesoner.

   Krav 7. Såleutforming ifølge et av kravene 1 til 6, . karakterisert ved at profileringene er utformet som beve-lige og fortrinnsvis fjærende tunger (8).

   Krav 8. Såleutforming ifølge krav 7, karakteriset ved at den fremre del (9) av de respektive tunger (8) er forbundet med skilegemet 1, f.eks. ved hjelp av et klebemiddel,

   mens den bakre del (10) av de respektive tunger (8) hviler mot undersiden av skilegemet (1) ved hjelp av et fremspring (11).

   Krav 9 Såleutforming ifølge krav 8, karakterisert ved at bakkanten til en tunge (8) høydeoverlapper forkanten til den neste, i skiens lengderetning hosliggende tunge (8).

   Krav 10. Såleutforming ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved -at de plane glidesoner (2) opptar en betydeleg, fortrinnsvis en overveiende del av den totale skisåleflate henholdsvis den totale flate av det profilerte delavsnitt av skiens såleflate.