NO130342B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til nedsettelse av innholdet av uønskede anioner i grønnsaker.'

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved til-beredning av gronnsaker, og mere spesielt en nedsettelse av deres innhold av negative ioner.

Det er velkjent at gronnsaker, slik som spinat, generelt inneholder anioner av sterke syrer slik som oksalater og nitrater hvis nærvær ikke er onskelige i næringsmidler.

Uttrykket "uonskede anioner" slik som det anvendes i det folgende betegner anioner som ved sitt nærvær kan medfore giftigé eller skadelige virkninger for organismen. Man vet f.eks. at nitratene som eksisterer i visse næringsmidler kan være farlige,

da de lett overfores til nitritter0 I hoy konsentrasjon kan disse

nitritter gi vanskeligheter som fremkommer ved. metemoglobinemi. Denne overforing skriver seg ofte fra vekst av mikroorganismer

som reduserer de nitrater som befinner seg i næringsmidlene for deres konsumering0 Nærvær av nitrater, selv om dannelsen av nitrittene ikke skjer for konsumering av næringsmidlet, er særlig farlig for barn. I virkeligheten skjermer fordoyelsessystemet hos barn et stort antall mikroorganismer som eristand til å redusere nitratene til nitritter for de vil være fullstendig resorbert»

Hos voksne er risikoen mindre fremherskende, da fordoyelsessaftens hoye konsentrasjon har en tendens til å hindre den ovenfor be-skrevne virkning av mikroorganismer.

Man vet også at store mengder oksalater er uonsket i næringsmidlene, da under fordoyelsen disse stoffer har en tendens til sammen med kalsium, som er tilstede i de inntatte næringsmidler, å danne uopploselige salter, således at kalsium ikke lenger er disponerbart for organismen. Man kan således konstatere symp-tomer på kalsiummangel særlig hos personer hvis næringsmidler er fattige på melkeprodukter.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å redusere mengden av anioner, særlig mengden av nitrater og oksalater som inneholdes i gronnsaker som er behandlet med vann, idet man bibe-holder de verdifulle elementer på næringsmiddelplan, f.eks. askor-binsyren.

Fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse går ut på en nedsettelse av innholdet av uonskede anioner, særlig oksalater og nitrater i gronnsaker, særlig spinat, idet gronnsaken for koking behandles med vann som er blitt ledet over en ioneutvekslerharpiks og den karakteriseres ved at gronnsaken behandles med vann som i et forbehandlingstrinn er bragt i kontakt med den samme slags gronnsaker inntil det i vannet er oppnådd et innhold av ikke-ioniserte eller svakt ioniserte opploselige stoffer, slik som askorbinsyre, hvilket er i likevekt med innholdet av disse stoffer i de behandlede gronnsaker og at vannet etter forbehandlingstrinnet ledes over en anioneutvekslerharpiks for fjernelse av -de uonskede anioner som var blitt anriket i vannet i forbehandlingstrinnet.

Fortrinnsvis behandles gronnsakene ved en temperatur på under 20°C eller over 70°C, idet disse betingelser generelt er de minst gunstige for bakterievekst0

Behandlingen av vannet med anioneutvekslingsharpikser kan utfores ved forskjellige temperaturer, men fortrinnsvis ved 80°C. Over denne verdi er harpiksen mindre holdbar, mens ved lavere temperaturer har bakteriveksten en tendens til å oke.

Fremgangsmåten kan utfores kontinuerlig. I dette til-felle er det fordelaktig å anvende to lag av ioneutvekslings-harpikser slik at et av disse kan være regenerert mens det annet brukeso Harpiksen blir fortrinnsvis regenerert med alkali eller et noytralt salt. I denne henseende har. man fastslått at virkning-en av noytrale klorider, slik som natriumklorid eller kalium-klorid, er særlig effektive og tillater en hurtig ekstrahering av de absorberte organiske stoffer. En opplosning på 5 til 20 vektprosent av natriumklorid er fullstendig tilfredsstillende for regenerering av harpiksen, men kaliumkloridet er å foretrekke hvis utlopet som inneholder en stor mengde anionekstrakt er bestemt til å gå inn i blandingen av f.eks. gjodningsprodukter.

Strommen av regenereringsoppldsning kan gå gjennom harpikslaget ovenfra og nedover eller omvendt. For behandlingen med den nevnte opplosning er det å foretrekke forst å vaske harpiksen med vann for å fjerne restvann fra behandlingen av gronnsakene, og på samme måte er det fordelaktig å vaske harpiksen etter regenerering med vann som går gjennom laget ovenfra og nedover for å fjerne rester av regenereringsopplosning. Dette siste kan like-ledes være gjenvunnet og recyklert etter at det er filtrert. Effekten av harpiksen kan kontrolleres jevnt f.eks. ved hjelp av en kontinuerlig avlesningsdetektor som viser konsentrasjon av nitrat i vannet etter passering tvers gjennom harpikslaget, idet denne detektor fortrinnsvis er forbundet med en hensiktsmessig anordning som kan styre passeringen av vannstrommen fra et ut-tomt harpikslag til et regenerert harpikslag når konsentrasjonen av nitrat når et bestemt nivå

Overgangen av sure forbindelser fra gronnsaker til vannet som er anvendt for behandlingen har en tendens til å redusere pH-verdien i dette, og det kan derav oppstå ugunstige virkninger på den fortsatte anvendelse av disse stoffer i gronnsakene. F.eks. kan en del av klorofyllet som inneholdes i de gronne gronnsaker, slik som spinat, være odelagt hvis pH-verdien i behandlingsvannet er mindre enn en bestemt verdi, slik at det behandlede produkt har en farge som' er mindre tiltrekkende. Fol-gelig bor pH-verdien bibeholdes i vannet mellom 7 og 9, hvilket kan oppnås ved i strommen av vannet å innfore en tilsvarende mengde alkali, f.eks. etter passering gjennom ioneutvekslingsharpiksen. Det er på den annen side fordelaktig å redusere pH-verdien i vannet, f.eks. til en verdi som befinner seg mellom 4 og 6, for behandlingen med harpiksen. Denne redusering av pH-verdien kan oppnås ved tilsetning av en syre.

Fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for alle de gronnsaker som har et betydelig innhold av uonskede anioner slik som nitrater eller oksalater, og som er bestemt til oppbevaring i forskjellige former (hermetiske produk-ter på boks, torkede gronnsaker, dypfrosne, etc). Det er her helt spesielt hensiktsmessig for behandling av spinat for dyp-frysing. Forovrig har fremgangsmåten den store fordel å forbruke små mengder vann idet recykleringen begrenser i stor utstrekning det volum som strommer ut og som elimineres.

Folgende eksempel viser utovelsen av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. De angitte prosentverdier betyr vektprosent. Eksempel

100 kg frisk plukket spinat vaskes med 1000 liter/time kaldt vann. Deretter blir spinaten bleket i 3 - 4 minutter ved neddypping i en varmebeholder som inneholder ca. 5 liter kokende vann som er behandlet med en anioneutvekslingsharpiks. Spinaten blir kuttet og kokt etter at vannet er tomt ut.' Vannet gjenvin-nes, filtreres og sendes i en mengde på 2000 liter/time ved en temperatur på 80°C gjennom et lag som inneholder 100 liter anioneutvekslingsharpiks "Amberlite IRA-904". For hver time blir vannstrommen ledet til et lag av regenerert harpiks ved passering av en opplosning på 10% natriumklorid.

pH-verdien for vannet som går ut av harpikslaget reguler-es til 8,5 ved tilsetning av en opplosning av kaustikksoda hvor-etter vannet oppvarmes like til koking for det blir ledet til en oppvarmingsanordning for et nytt kretsløp»

Det oppnås likevekt mellom innholdet av anioner i det recyklerte vann og dette innhold i gronnsakene etter flere timer. En analyse av vannet fra kokingen (l) for behandlingen med ione-utvekslingsharpiks og (2) etter denne behandling og rektifisering av pH-verdien fremgår av tabell I i det folgende.

Som sammenligning angir tabell II undersøkelsesresul-tater erholdt for rå spinat på den ene side og for kokt spinat på den annen side (l) i et ikke-behandlet vann og (2) i et vann behandlet ifolge foreliggende oppfinnelse.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til nedsettelse av innholdet av uonskede anioner, særlig oksalater og nitrater, i gronnsaker, særlig spinat, idet gronnsaken for koking behandles med vann- som er ledet over en ioneutvekslerharpiks, karakteriser, t ved at gronnsaken behandles med vann som i et forbehandlingstrinn er bragt i kontakt med samme slags gronnsaker inntil det i vannet er oppnådd et innhold av ikke-ioniserte eller svakt ioniserte opploselige stoffer slik som askorbinsyre, hvilket er i likevekt med innholdet av disse stoffer i de behandlede gronnsaker/og at vannet etter forbehandlingstrinnet ledes over en anioneutvekslerharpiks for fjernelse av de uonskede anioner som var blitt anriket i vannet i forbehandlingstrinnet.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at gronnsakene behandles med vann i et vektforhold mellom gronnsaker og vann på mellom 1:2 og 1:10.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert ved at gronnsakene behandles med vann hvis temperatur er lavere enn 20°C eller hoyere enn 70°C.