NO129094B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å forhindre korrosjon av jern og stål.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til å motvirke, dvs. hindre eller minske korrosjon av jern eller stål, særlig korrosjon av jern og stål som er i stadig eller periodisk kontakt med vann inneholdende klorioner. Jern og stål menes her å omfatte også alle jernlegeringer. Opp-finnelsen er særlig av betydning i forbin-delse med korrosjon av tankvegger i tankskip.

Forhindring av korrosjon i tankskip

er et problem som hittil ikke er løst på tilfredsstillende måte. Tankveggene utset-tes nesten kontinuerlig for korroderende innvirkninger. Mineraloljer eller mineraloljeprodukter som transporteres i tankskip, kan forårsake korosjon på grunn av små mengder vann som ofte er tilstede i slike materialer. Sterk korrosjon forårsakes også av den periodiske rensning av tankene som, for å spare tid, ofte utføres tilsjøs og følgelig med sjøvann. For slik rensning oppvarmes sjøvannet ofte til 80 eller 90° C, og sprøytes derpå under trykk mot tankveggene for å fjerne så meget rust som mulig sammen med oljerester. Når tanken derpå er tom, angripes dens vegger av atmosfæren, særlig tilsjøs.

På grunn av de tap i øknomisk hen-seende som forårsakes ved forurensning av de produkter som transporteres i tanker, er det av større betydning å bekjempe effek-tiv korrosjon i tankskip enn i andre til-feller.

Når tankvegger behandles med korrosjonshindrende midler, kjent som inhibi-torer, må man være meget omhyggelig ved valg av korrosjonshindrende midler. Slike stoffer forårsaker ofte uklarhet eller «skyer» i oljeprodukter som transporteres, selv når de er tilstede i små konsentrasjoner, da de fremkaller emulgering av vann i oljer. Andre korrosjonshindrende midler er oppløselige i oljer, hva der også er uønsket.

Det ble videre funnet at virkningen av mange stoffer som er kjent som inhibi-torer, var for liten for foreliggende formål.

I fransk patent nr. 606 807 beskrives en metode til å hindre korrosjon av jern og stål ved hjelp av kaliumferrocyanid, men de opplysninger som gis i dette pa-tentskrift, er meget summariske. Der an-gis i det hele ingen detaljer med hensyn til de konsentrasjoner som skal brukes.

Det ble nu funnet at kaliumferrocya-nidoppløsnlnger har fremtredende korrosjonshindrende egenskaper, som i høy grad er avhengig av oppløsningenes konsentrasjon. Det er meget viktig at kaliumferrocyanid ikke oppløses i olj efasen og heller ikke forårsaker emulgering i vann av oljer.

En meget god korrosjonshindrende virkning kan oppnås ved å bringe de overflater som skal beskyttes, i kontakt med vandige kaliumferrosyanidoppløsninger med en konsentrasjon på 11—24 vektspst. Den maksimale effekt oppnås ved konsentrasjoner på fra 13 til 21 vektspst., særlig ved omkring 17 vektspst. Ved konsentrasjoner under 11 vektspst. minskes virkningen i høy grad. Sammenlignende for- ' søk har vist at når overflater behandles med 7 vektpst.'s oppløsninger av kaliumferrocyanid, dannes der to ganger så meget

rust som ved behandling med en oppløs-

ning med konsentrasjon på 11 vektspst.

Der er også en fremtredende minskning i virkningen når konsentrasjonen av kaliumferrocyanid i oppløsningen økes til mere enn 24 vektspst. Ved anvendelse av en 30 vektpst.'s kaliumferrocyanidoppløsning blir rustdannelsen 1,5 ganger så stor som ved behandling med en 24 pst.'s oppløsning.

De nevnte prosentverdier er beregnet

på kaliumferrocyanid uten krystallvann.

Kaliumferrocyanidoppløsninger kan

påføres de overflater som skal beskyttes,

ved hjelp av en hvilken som helst kjent teknikk. Temmelig store overflater, som f. eks. tankveggene i tankskip kan på-sprøytes oppløsningen. Denne behandling kan utføres ved normal temperatur, dvs. omgivelsenes temperatur, men om det så

ønskes også ved høyere temperaturer, f.

eks. 40—90° C. Det er ikke nødvendig å til-

sette kaliumferrocyanidoppløsningene an-

dre stoffer, som f. eks. forskjellige fosfa-

ter som ofte er tilstede i oppløsninger for korrosjonshindrende formål. Fosfater min-

sker nærmest virkningen av kaliumferro-cyanidet. Tilsetning av overflateaktive forbindelser bidrar til å gi en jevn fordeling av oppløsningen. Slike forbindelser kan brukes i små konsentrasjoner, f. eks. 0,001

—1 vektpst. Nærvær av klorioner i ka-liumferrocyanidoppløsningene nøytralise-

rer ikke den korrosjonshindrende virkning.

Om ønskes, kan derfor sjøvann brukes til fremstillingen av disse oppløsninger.

Eksempel.

Bånd av stål inneholdende 0,1 pst. kullstoff ble behandlet på følgende måte:

Iste døgn: lagt ned i syntetisk sjøvann,

hver gang med 4

2net døgn: mellomrom, hver på en halv

time pr. døgn.

3dje døgn: besprøytet med syntetisk sjø-

vann inntil stålbåndet nettopp ble fuktet.

4de døgn: besprøytet en gang med en K4Fe(CN)c-oppløsning inntil

båndene nettopp var fuktet.

17de døgn: lagt ned en time i lyspetroleum (kerosen) i hvilken 0,1 volpst. syntetisk sjøvann var emul-

gert.

31de døgn: som 3dje døgn,

32de døgn: som 4de døgn,

45de døgn: som 17de døgn,

59de døgn: forsøket avsluttet.

Det anvendte syntetiske sjøvann ble

fremstilt ved å blande like store volum-

deler av følgende oppløsninger, og ved å innstille blandingens pH-verdi på 8 ved til-

setning av 0,1N natriumbikarbonatoppløs-

ning.

Oppløsning 1:

I Oppløsning 2:

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til å minske eller forhindre korrosjon av vegger i tanker i tankskib for transport av mineraloljer og mineraloljeprodukter, karakterisert ved at

disse vegger behandles med en vandig opp-løsning av kaliumferrocyanid med en konsentrasjon på 11—24 vektspst.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at oppløsningen av kaliumferrocyanid også inneholder klorioner.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at oppløsningen også inneholder et overflateaktivt middel.