NO127360B - - Google Patents

Description

Mønepanne.

En av taksten bestående taktekning har tre hovedfunksjoner. Tekningen tjener til å beskytte bygningen mot regn, sne, drivsne, is

og sol og må derfor være tilstrekkelig vanntett. Den .må tillate at fuktighet kan slippe ut fra det indre av bygningen, f. eks. fuktighet fremkommet ved matlaging, vasking, eventuelle maskiner og anlegg i bygningen, fuktighet som skyldes at personer i bygningen puster, og også nybyggfuktighet. Videre skal tekningen beskytte bygningen mot for stor oppvarming og avkjøling.

Skråtak blir som regel bygget som kalde tak eller som kalde tak med underkonstruksjon. Det kalde tak er et luftet tak, dvs. at rommet under taket luftes. Derved reduseres varmespenninger i. bærekon-struksjonen og i det øverste gulvdekke. Videre vil den på undersiden av taket forløpende luftstrøm, altså luftstrømmen fra takskjegget og i retning mot mønet, ta med seg fuktighet og føre den ut, slik at en eventuell kondensering på undersiden.av det ofte kalde tak unngås. Derved hindres også en dråpe- og isdannel.se på takets underside,, forråt- . neise eller.korrosjon i takkonstruksjonen og en gjennomfuktning av iso-leringen som følge av dråpe- eller isnedfall. Sneen blir liggende på luftede tak, da den kalde ytterluft stryker langs undersiden av taket. Derved får man en jevn smelting av snedekket uten oppstuving av smelte-vann på takskjegget, og man unngår således skader på bygningen.

Luftingen i nærheten av takskjegget, altså luftinnføringen,

kan skje gjennom luftetakplater eller åpninger mellom sperrene, og ved dobbelte kalde tak skjer luftingen mellom- kontralekter. Som følge av - oppvarming såvel som opptak av fuktighet blir luften lettere og strøm-, mer oppover den skrå-takflate på samme måte som i en pipe. En tilstrekkelig lufting kan bare skje ved utnyttelsen av disse effekter. I nærheten av mønet er det anordnet innretninger for lufting, hvilke innretninger hittil vanligvis har vært utført som lufteplater.

Mens luftingen lar seg løse uten særlige ekstra omkostnihgér ved å tilveiebringe en lufting mellom sperrene ved hjelp av horisonta-le slisser eller mellom kontralektene ved kalde tak med underkonstruksjon, er det for luftingen nødvendig med de nevnte luftetakstener. Disse er vesentlig dyrere enn vanlige takstener, og man må ved taktekk-ingen ta hensyn til at de også legges i de forutbestemte avstander. Ofte utelater man helt luftetakstener i møneområdet. Da dessuten møne-pannene mørtles sammen på takflaten og sammen med hverandre, slik at de er sikret mot nedfalling,. er også mønet på taket tett. Som følge av dette får taket en utilstrekkelig lufting..

'Denne ulempe unngår man ifølge oppfinnelsen, idet det foreslås en mønepanne som er utformet som en lufte-mønepanne, uten at det derved oppstår ekstra omkostninger sammenlignet med de vanlige mønepan-ner. Anvendes de nye mønepanner, så får man også en lufting i takets høyeste område, nemlig umiddelbart ved mønet. Den nye mønepanne er kjennetegnet ved at den ved sin smale, av den hosliggende mønepanne overlappede ende bare ved deler av sin yttermantelflate er dimensjons-avstemt til de indre avstøtningsflater på sin andre ende, mens andre deler av ytterflaten i den smale enden er trukket tilbake relativt innerflaten til den.andre ende. Sammenmørtlingen av de nye mønepanner skjer bare der hvor enden til den hosliggende mønepanné avstøtter seg

mot av avstøtningsdélené på yttermantelflaten i den smale enden.' På de steder hvor-den smale ende er trukket tilbake relativt inneromkretsen til den overlappende ende, skjer det" ingen sammenmørtling.

Ved oppfinnelsen oppnås at man véd leggingen av de nye, møne-panner,'hvis fremstilling er forbundet med'dé samme kostnader som dé ellers vanlige mønepanner, uten spesielle tiltak er sikret en lufting av taket langs den øverste linje. Da det tilveiebringes en luftgjen-nomgangsåpnihg ved alle overlappingssteder mellom to mønepanner, hvilken luftgjennomgahgsåpning kan holdes relativt stor, hvilket skyldes at et opplegg i to små områder er tilstrekkelig for en sikker avstøtting av den overlappende mønepanne, oppnås en lufting som tidligere var forbundet med store omkostninger dersom man skulle anvende de hittil vanlige luftetakstener i et forholdsmessig stort antall. Da mønepannene kan legges slik at deres åpning er rettet i hovedvindretningeri, er sikkerheten mot inntrenging av drivsne særlig stor. Ved skrå motvind vil den mot takflaten skrått anstigende strømning rives av ved mønet og opphvirvles der, slik at man også i dette tilfelle har en sikkerhet mot inntrenging av drivsne. Ved nøyaktig motvind dekkes luftéåpningen av foranliggende sten og beskyttes derved mot drivsne. Ved anvendelsen av den nye mønepanne som kantpanne, legges pannene slik at åpningen er rettet mot takskjegget.

En særlig foretrukket utførelsesform av den.nye mønepanne er utført slik at den smale enden til den forøvrig sylindriske eller koniske mønepanne er avflatet på oversidén. Luftgjennomgangsåpningen tilveiebringes da mellom den avflatede overside av mønepannens smale ende og den sett i tverrsnitt sirkelbueformede overlappende side til den hosliggende mønepanne.

Særlig fordelaktig er det dersom den smale enden nær sin endeflate hår eri utad f.rémspringende og over hele ytteromkretsen forløpende vulst. Denne vulsten hindrer inntrenging :.av regnvann i luftgj ennom-gangsåpningen. Ifølge en videre fordelaktig.utførelse av oppfinnelsen foreslås det-å anbringe to innover fremspringende vulster på overlapp-irigseriden til mønepannen, i det minste i området ved opplegget mot den smale erideh til denrhosliggende mønepanne; Avstanden mellom de innover fremspringende vulster skal tilsvare minst bredden til yttervulstén på den smale enden. Dette gir en-stillingssikring og ved en tilsvarende anordning av vulstene hindres en mer eller mindre stenging av luftgjennomgangsåpningen som følge av gal legging av mønepannene. Anordnes de to innover fremspringende vulster i en lenger innbyrdes avstand enn tilsvarende bredden til yttervulsten på.den .smale .enden, så-kan man variere.. lengden av-oyerlappingsområdet, for således med et gitt antall mønepanner å kunne-tekke varierende mønelengder., .Ifølge en ,yidere utforming ifølge oppfinnelsen avstemmes stillingen til .den bakre, innover fremspringende vulst på overlappingsenden til -mønepannen slik lengdemessig. relativt den smale enden til den hosliggende,mønepanne at det blir mulig med en fullstendig tildekking av luftéåpningen med den høyere, del av.den hosliggende mønepanne. -Der-, som det.således av spesielle grunner er ønskelig.å gi avkall på lufte-effekten, kan man da anvende de nye mønepanner på vanlig måte, altså uten luftevirkning. Den.overlappende.mønepanne legges-da slik at dens bakre, innover fremspringende vulst griper bak yttervulsten på den smale enden.til den andre mønepanne. Den isteden for luftéåpningen for-blivende fuge fylles med mørtel.

Det kan også være fordelaktig å.forsyne overlappingsenden med en siktinnsats i luftéåpningen, for derved å øke sikkerheten mot inntrenging av drivsne.

En videre særlig fordelaktig utforming av oppfinnelsens gjen-stand består i at den smale enden til den forøvrig sylindrisk eller konisk utformede mønepanne er takformet avskrådd-på.begge sider. Denne takformede avskråning er fordelaktig sammenlignet med en ren horisontal - avflating. Med den takformede avskråning oppnår man to åpninger, hvis sammenlagte tverrsnitt er omtrent like stort som det man får ved en horisontal avflating. Fugler kan imidlertid ikke lenger trenge inn gjennom_den nu delte åpning.

Det er kjent en mønepanne.som..er slik utformet at det mellom . den med mindre tverrsnitt utførte overlappede ende på en mønepanne og den med et større tverrsnitt utførte, overlappende ende på den neste mønepanne forblir en luftespalte. I en viss avstand fra overgangen mellom det .store tverrsnitt og det lille tverrsnitt er det på yttermantelen til det mindre tverrsnitt anordnet et omløpende steg, som skal-hindre innløping av vann på dette sted. Mellom steget og den indre mantelflate til den overlappende mønepanne forblir det en luftespalte. Etter-steget fortsetter det mindre tverrsnitt, og på den sylindriske mantelflate er det anordnet, lufteåpninger som fører radielt innover, mot innsiden av mønepannen. -Endeflaten til det mindre tverrsnitt er forsynt med et om-. - løpende.! steg, med en lignende, diameter som det førstnevnte steg. Sammen-mørt .lingen av de to endesider mot hverandre skjer i den nedre tredjedel av den ringformede spalte og på begge sider bare i området mellom de to steg under de radielle lufteåpninger. En slik luftemønepanne har flere vesentlige ulemper når man sammenligner med den nye mønepanne. Den om-* løpende luftespalte gjør at mønepannen ved foten av sin overlappede ende er vesentlig smalere enn den nye mønepanne. For tildekking av den ved mange tak forholdsmessige store åpne mønespalte, slik at denne blir regn- og smeltevannsikker, er det nødvendig å holde bredden til den smale enden så stor som mulig.

Mønepanner blir vanligvis nedsatt i mørtel med sine fotlister på de to takflater, og høydestillingen til mønepannen bestemmes av bredden til den smale enden, da disses fotlister i praksis ligger an mot takflatene og bare adskilt fra disse ved hjelp av meget smale mør-telfuger. Skråstillingen av takflatene gir nødvendigvis høyere mørtel-fuger for fotlistene til selve mønepannelegemet, da disse fotlister har en større innbyrdes avstand og dermed også har en større avstand fra takflaten enn tilfellet er i den smale del.

Ved den kjente mønepanne er det som følge av den omløpende luftespalte nødvendig med en uvanlig sterk avsmalning av den overlappede ende, slik at mørtelfugene under mønepannelegemet blir meget høye. Høye mørtelfuger brytes imidlertid meget lettere enn lave, slik at man ikke mer er sikret en stormsikker befestigelse og en nødvendig avtett-ing mot takflaten. Disse ulemper blir større, jo brattere takflatene ligger. Ved den nye mønepanne er det avsmalede parti .med dets ulemper redusert til et minimum og tilsvarer de ulemper man har ved de vanlige mønepanner.

Den kjente luftemønepanne har som følge av den omløpende luftespalte ingen punkter eller flater, hvorimot ytterflaten til den overlappede ende kan dimensjonsavstemmes slik mot innerflåtene på den overlappende ende at det kan skje en stillingssikring av den overlappende mønepanne i høyden og i siden. Da den overlappende ende på den kjente luftemønepanne hviler på en vesentlig høyere mørtelfuge, vil denne enden senke seg og den ved leggingen ennu myke mørtel vil trykkes sammen. Som følge av senkingen, blir luftespalten nesten helt tilluk-ket i det øvre område, mens spalten så likevel lukkes med mørtelen i de to sideveis områder av spalten. For å hindre nedsenkingen fylles ofte hele luftespalten med mørtel, slik at man ikke oppnår noen lufting.

Med de to avstøgningsdelene på den smale enden av den nye luftemønepannen oppnår man en stillingssikring av overlappingsenden,

og man er derved sikret at det frie luftetverrsnitt holdes åpent.

De ovenfor' nevnte ulemper ved den kjente luftemønepanne kan 'man unngå ved å anvende spesielt tilpassede mønetilslutningsstener. Det betyr imidlertid at man gir avkall på den hovedfordel som luftemøne-pannene.; skulle gi, nemlig innsparing" av spesielle luftetakstener." Antall nødvendige, omtrent like dyre mønetilslutningsstener, er sågar vesentlig høyere enn antall innsparte luftetakstener.

Den nye luftemønepanne kan, da den ikke har de ovenfor nevnte ulemper, uten vanskeligheter legges uten mønetilslutningsstener. Dette gjelder for alle arter takstener og for alle takvinklér.

Den kjente utførelsesform har dessuten ingen anordninger som muliggjør en innbyrdes stillingssikring' langs lengden. Ved en utilsiktet sammenskyving under leggingen kan derfor luftespalten mellom endeflaten til den overlappende ende og overgangsflaten mellom mønepannele-gemet og den smale enden lukkes helt eller delvis. Likeledes kan ved utilsiktet frahverandreskyving under leggingen den første ribbe på den overlappede ende bringes til dekning med eh innerribbe på endeflaten til den overlappende ende, slik at luftéåpningen lukkes nesten fullstendig. I motsetning hertil har den hye mønepanne en stillingssikring langs lengden, slik at jnan er sikret at luftetverrsnittet.forblir åpent. ....Den kjente utførelse av en mønepanne kan ikke fremstilles, i de vanlige presser, da de ovenfor beskrevne radielle lufteåpninger be-virker at det fremkommer underskjæringer.• Disse åpninger kan således bare fremstilles manuelt med tilsvarende innretninger eller ved hjelp av kompliserte presser.og former. På grunn av det forholdsmessig lille stykktall er også fremstillingen uten håndarbeide og på tilsvarende dyre presser.og former uøkonomisk. Den nye mønepanne har ingen underskjæringer og kan fremstilles like billig på vanlige presser, som vanlige mønepanner.

Den kjente mønepanne har en spaltformet åpning med en vesentlig høyere'strømningsmotstand, enn et like stort og mer kompakt tverrsnitt .

Går man ut fra at den kjente og den nye utførelse har like store mønepannelegemer, så går det frem at'den spaltformede lufteåpning, som på begge sider omtrent i den nederste tredjedel er lukket med mør-del, har en betydelig mindre tverrsnittsflate enn den sirkelsegmentfor-mede åpning i den nye -mønepanne, hvor likeledes bare omtrent den nedre tredjedel ikke kan nyttiggjøres for lufteformål, hvilket skyldes de sideveis anordnede passflater.

Avflatingen på den nye mønepanne har videre den fordel at det kan anvendes en U-formet avkantet siktinnsats med rettlinjede kanter for ytterligere å øke sikkerheten mot drivsne. Fremstillingen av en siktinnsats med bøyede kanter for den kjente mønepanne er derimot vesentlig dyrere.

Med den omtrent, trekantede utforming av den smale enden til den forøvrig med sylindrisk eller konisk form utførte mønepanne oppnår man den ytterligere fordel at den ikke bare fikserer den overlappende mønepanne i sidestillingen, men også i høydestillingen. Justeringen i høydestillingen er også mer nøyaktig enn tilfellet er ved den foran nevnte kjente mønepanne. Ytterligere fordeler består i at vannet ledes bedre vekk på de takformede skråflater og at oppstuvet vann bedre kan strømme vekk. Ved sne som blåses inn lukkes bare den på vindskyggesi- ' den liggende åpning, mens den andre, i vinden liggende åpning forblir fri. Videre gir den nye utforming av mønepannen et optisk sett gunsti-gere inntrykk, fordi mønelinjen ikke brytes så sterkt i sideriss.

Ifølge oppfinnelsen kan de takformede skråninger på mønepan-nen være rette eller ha kurveform. Dessuten kan det i området til endeflaten på den overdekkede mønepanneende være anordnet en vulst, hvilken vulst er høyere i det nedre område enn på de øvrige steder. Ved denne utforming blir mønepannens sikkerhet mot inntrengende vann ved oppstuving vesentlig øket, uten at luftgjehnomgangstverrsnittet reduseres i vesentlig grad. For fastlegging av overlappingsgraden er det hensiktsmessig å anordne dobbeltvulster på den indre endesiden til den overlappende panne, på midten og på begge sider. I de slik tilveie-bragte spor kan vulstene til de takformet avskrådde ender på mønepannen gripe inn slik at man får en innbyrdes stillingssikring.

En videre særlig fordelaktig utførelsesform av oppfinnel-' sen går ut på at den takformede skråutførelse av den smale enden gjeres flatere mot endesiden og løper ut i en horisontalt avflatet del. Ved denne utformingen av mønepannens smale ende går de to ved begynnelsen av overlappingen forhåndenværende åpninger over i en eneste sirkelsegmentformet åpning, hvis basis ligger horisontalt, mens hele åpnings-tverrsnittet forblir omtrent likt i overlappingsområdet. For å øke sikkerheten mot inntrengende vann, er det fordelaktig å forsyne endesiden til den horisontalt avflatede mønepanne med en omløpende vulst. Denne utførelsesform av oppfinnelsen byr større sikkerhet mot inntrengende, tilbakestuvet vann, da den horisontalt avflatede del og dermed også den vulst som overstiges av vannet, ligger vesentlig høyere enn de dypeste .steder i de to luftgjennomgangsåpninger, hvor vannet kan strømme ut, dersom det ikke oppstuves, f. eks.'ved smeltende og frys-ende sne.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor det først vises en kjent mønepanne og deretter tre utfør-elseseksempler av en ny mønepanne ifølge oppfinnelsen.

På tegningene viser'fig. 1 et snitt gjennom bverlappingsområ-det mellom to vanlige mønepanner, og fig. 2 viser et snitt' etter linjen II - II i fig. 1. Fig. 3 viser e"t snitt som i fig. 1, gjennom overlappingsområdet til to ifølge oppfinnelsen utformede mønepanner, mens fig. 4 viser et snitt etter linjen IV - IV i fig. 3. Fig. 5 viser et snitt gjennom overlappingsområdet for to mønepanner ifølge oppfinnelsen, mens fig. 6 viser et snitt etter linjen V - V i fig. 5. Fig'. 7 viser et snitt gjennom overlappingsområdet mellom to mønepanner ifølge oppfinnelsen ' ifølge en tredje utførelsesform, og fig. 8 viser to snitt etter linjene VI - VI og VII - VII i fig. 7, mens' fig. 9 viser et snitt etter linjen XI - XI i fig. 8 og fig. 10 viser to snitt etter linjen VIII - VIII og IX - IX i fig. 7-Fig. 1 og 2 viser at mønepannen med innervulsten 2 på overlappingsenden 3 ligger umiddelbart an mot den smale enden 4 på mønepan-nen 5> idet innervulsten på mønepannen 1 samvirker,med yttervulsten 6 på mønepannen 5, hvorved det oppnås en stillingssikring. Fugen er ut-fylt med .mørtel 15. En mulighet for en luftgjennomgang foreligger her ikke, hvilket klart går frem av fig. 1 og 2. Fig. 3 og 4 viser overlappings.stedet mellom to mønepanner utformet ifølge oppfinnelsen.. Den.ved.mønepannen 7 viste overlappede ende 8 har i det viste utførelseseksempel t.o innervulster 9 og 10. Den smale ende 11 til mønepannen 12 er, slik det fremfor alt går frem av fig. 4, avflatet slik at det mellom oversiden og den sylindriske innerflaten på overlappingsenden 8 til mønepannen 7 dannes en sirkelsegment-formet■luftgjennomgangsåpning 13, hvilken luftgjennomgangsåpning har de innledningsvis beskrevne fordeler. På den smale enden til mønepannen er det anordnet en yttervulst 14.. I kantområdene griper denne yttervulst mellom innervulstene 9 og 10 på overlappingsenden 8 til hosliggende mønepanne 7, hvorved det dannes en .stillingssikring. Vulsten 14 hindrer en inntrenging av vann i det avflatede område..

Dersom det er nødvendig å sikre mot inntrenging av drivsne, hvilket kan være•tilfelle ved.særlig ekstreme klimatiske forhold, kan det i åpningen 13 innsettes en siktinnsats som med absolutt sikkerhet forhindrer inntrening av drivsne. Vanligvis' vil det imidlertid være tilstrekkelig at den nye mønepanne legges slik at gjennomgangsåpningen 13 viser i hovedvindretningen.

Ved den andre utførelsesform av mønepannen (fig. 5 og 6) har overlappingsenden 16 på mønepannen 15 på sin innside to ved siden av hverandre anordnede vulster 17 og 18. Den smale enden eller den overlappede enden 19 på mønepannen 20 er, slik det fremfor alt går frem av fig. 6, takformet avskrådd, hvorved det mellom skråningene 25 og 26

og den bueformede overlappende mønepanne 15 forblir to luftgjennomgangsåpninger 2.1, hvilke luftgj ennomgangsåpninger begrenses av rette linjer og buer. De takformede avskråninger kan være kurveformet som vist ved 25 eller rette som vist ved 26. Den takformet avsktfådde ende av møne-pannen 20 avstøtter seg med vulsten 22, som griper inn i de av vulstene 17 og 18 på mønepannen 15 dannede spor, slik at man har en stillingssikring mellom de to mønepanner. I den nedre ende 23 er vulsten 22 trukket høyere opp enn ellers, derved økes sikkerheten mot inntrengende vann.

En mønepanne ifølge oppfinnelsen, som i sin smale ende først er avskrådd takformet og deretter mot enden løper ut i en horisontalt avflatet del, er vist i fig. 7 " 10. Den overlappende ende 28 på møne-pannen 27 har på sin innside to vulster 29, hvilke vulster griper bak vulsten 35 og inn i sporene 30 på den smale enden 31 på mønepannen 32, hvorved mønepannen er fiksert innbyrdes i lengderetningen.

Den smale enden 31 er i området ved endeflaten 33 avflatet horisontalt og danner sammen med den overlappende mønepanneende 28 en sirkelsegmentformet luftgjennomgangsåpning 34, slik det går frem av den høyre halvdel av fig. 8. De i fig. 8 og 10 viste snitt viser hvordan den horisontalt avflatede del av den smale enden på mønepannen går jevnt over i den takformet avskrådde utførelse. Av den venstre halvdel 1 fig. 8 går den krummede åpning 36 frem, méns den høyre halvdel i fig.

2 i området ved snittet VIII - VIII viser de takformede skråninger 37 som sammen med den overlappende mønepanneende 28 på begge sider danner en av buer begrenset åpning 38. Av den venstre halvdel av fig. 10 går det frem hvordan i området ved snittflaten IX - IX de takformede avskråninger 37 går jevnt over i det sylindriske tverrsnitt 39 i mønepan-nen 32. Den overlappende mønepanneende 28 avstøtter seg i området ved snittet VI - VI på begge sider med flatene 30 og i området ved snittet VIII - VIII med flatene 41 mot den smale ende 31 på mønepannen 32. Overkanten 42 til vulsten 35 ligger vesentlig høyere enn de dypeste steder - i|'3! i''åpningene 38, ' hvor-- vannet kan strømme ut; ■ -

Claims (10)

1. Mønepanne, karakterisert ved at den ved sin smale, av hosliggende mønepanne (7) overlappede ende (11) bare ved deler av.sin yttermantelflate er dimensjqnsavstemt etter de indre avstøt-ningsflater på den andre enden (8), mens andre deler av ytterflaten i .den smale enden er trukket tilbake relativt innerflaten på den andre enden......

2.. Mønepanne ifølge krav 1, karakterisert ved at den smale enden (11) til den forøvrig sylindriske eller koniske mø-nepanne er avflatet på sin overside.

3. Mønepanne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den smale enden (11) nær sin endeflate har en utad fremspringende og over hele ytteromkretsen forløpe.nde vulst. (14).

4. Mønepanne ifølge krav 35karakterisert ved at den ved sin en hosliggende mønepanne (12) overlappende ende (8) i det minste i området ved.opplegget har to innover fremspringende vulster (9S 10),.hvis avstand minst .tilsvarer bredden til yttervulsten (14) på den smale ende (11).

5.. Mønepanne ifølge krav 1,karakterisert ved at den smale ende (19) til den forøvrig sylindriske eller koniske møne-panne (20). er takformet avskrådd på begge sider.

6. Mønepanne ifølge krav 55karakterisert ved at avskråningen i tverrsnitt er utført rettlinjet (26).

7. Mønepanne ifølge krav 5, karakterisert ved at avskråningen i tverrsnitt er.utført kurveformet (25).

8. , Mønepanne ifølge et av kravene 5-73karakterisert ved at det i området ved endeflaten til den overlappede mø-nepanneende. (19) er anordnet en vulst . (22), hvilken vulst er nøyere i det nedre.område (23) enn på de øvrige steder.

9.. Mønepanne ifølge et av kravene 5-8,karakterisert ved at det ved den indre, endeside til den.overlappende mø-nepanne, på midten og på begge sider er anordnet,dobbeltvulster (17a, 17b, 17c, 18).

10. , Mønepanne, ifølge krav 5..»karakterisert ved at den takformede avskråning (37.) på den smale ende (31) av mønepannen (32) er utformet med økende flat form mot endesiden (33) og går over i. én horisontalt avflatet del. 11'. Mønepanne ifølge krav , 10, karakterisert ved at endesiden (33) til den horisontalt avflatede ende på mønepannen .er forsynt med en vulst (35). 12.- Mønepanne ifølge krav 11, karakterisert ved at det på begge indre sider av den overlappende mønepanne er anordnet vulster (29), hvilke vulster griper inn i de på begge sider anordnede spor (30) i den overlappede mønepanne.