NO126793B - - Google Patents

Description

Flerglassenhet.

Oppfinnelsen angår en flerglassenhet omfattende et par i det vesentlige parallele stive plater og et avstands-dehydratiseringselement anordnet mellom motstående endekantdeler av platene.

Flerglassanheter omfatter i alminnelighet to eller flere glassplater i avstand fra hverandre for derved å oppnå et isolerende luftrom mellom platene. Dette luftrom nedsetter den på grunn av varmeledning og stromning forårsakede varmeoverfSring gjennom enheten. Ved en typisk utforelsesform av flerglassvinduer er glassplatene anbragt i avstand frå hverandre ved anvendelse av et av-standsstykke av me:tall som loper rundt- glassplatenes omkrets. Glassplatene er som regel -festet til avstandselementene med én mastics-masse som danner en kontinuerlig film rundt platenes endekanter mellom hver plate og avstandselementene og som gir en hermetisk forsegling. Avstandselementet er som regel rbrformet og fylt med et torkemiddel. Gjennom åpninger i avstandselementet står enhetens luftrom og elementets innvendige, rorformede del i forbindelse med hverandre slik at fuktighet fra luften i enheten kan adsorberes av torkemidlet. En fjærende, fuktighetsmotstandsdyktig strimmel med et vedheftende lag mastics er fortrinnsvis anordnet rundt glassplatenes omkretskanter og avstandselementet for å oppnå en sekun-

dær hermetisk forsegling. En kanaldel med i det vesentlige U-formet tverrsnitt er også fortrinnsvis festet rundt enhetens omkrets for å beskytte omkretskantene til glassplatene som danner enheten.

Ved en vanlig fremgangsmåte for å sammenstille flerglassenheter som beskrevet ovenfor, påfores laget eller skiktet av mastics som danner den primære hermetiske forsegling, langs to motsatte sider av metallavstandselementet idet sidene er avpasset f oi* inngrep med glassplatenes indre overflater rundt glassplatenes endekanter. Avstandselementet anbringes så mellom to på forhånd tilskårede glassplater som så presses sammen for at platene skal hefte til avstandselementene og for å forsegle det indre luftrom mellom platene fra atmosfæren. Det endelige luftrom mellom de to glassplater er en funksjon av avstandselementets tykkelse og av masticslagets tykkelse mellom hver side av avstandselementet og den tilstotende glassplate.

Et lag mastics eller en fjærende, fuktighetsmotstandsdyktig strimmel med et vedheftende lag mastics anbringes så rundt glassplatenes omkretskanter og avstandselementet for å danne den sekundære hermetiske forsegling. En kanaldel av metall, som rustfritt stål, blir så festet rundt enhetens omkrets. Den vinkel som flensene eller sidene av kanaldelen danner med kanaldelens sentrale del eller stamme, er litt mindre enn 90°. Når kanaldelen er festet til glassplatenes kanter, holdes disse sider fra hverandre slik at glasset kan anbringes mellom disse. Disse sider blir så frigjort, og springer tilbake og danner kontakt med glassplatenes flater. Kanaldelen holdes således under strekk. Den ovennevnte og andre lignende fremgangs-måter for konstruksjon av flerglassvinduer er detaljert beskrevet i U.S.. patenter nr. 2 838 810, nr. 2 96k 809 og nr. 3 280 523.

Ved fremstilling av flerglassenheter av den ovenfor beskrevne, generelle konstruksjonstype oppstår det en rekke besværlige frem-stillinsproblemer. Av disse er det storste problem den stadige vanskelighet som er forbundet med å tilpasse denne konstruksjonstype til fremstilling av enheter med ikke-lineære eller buede omkretskantdeler. En flerglassenhet kan i denne henseende generelt betegnes som enten en standardenhet på den ene side eller en "modell"- eller ikke-standardenhet på den annen side. En standardenhet i den betydning uttrykket er anvendt heri, er ganske enkelt en flat, firkantet enhet av vanlig lager st orrelse.. På den annen side omfatter modeller eller ikke-standardenheter alle mulige variasjoner fra standard flate, firkantede enheter av vanlig lager-storrelse til ikke-flate enheter, ikke-firkantede enheter og enheter forsynt med en eller flere buede omkretskantdeler.

Ved fremstillingen av både standard- og modellflerglassenheter av den beskrevne type fylles en rekke deler av et metallisk, rorformet avstandsmateriale med et torkemiddel og sammenbindes ved deres ender .slik at de vil overensstemme med omkretsformen til den enhet som fremstilles. Ved fremstilling av en standard flerglassenhet anvendes fire rette deler av rorformet avstandsmateriale som sammenbindes rettvinklet ved sine ender under dannelse av et i det vesentlige flatt, firkantet avstandselement med den onskede lagervarestorrelse. Ved fremstilling av en modellflerglassenhet er på den annen side enhetsu.tformningen og folgelig avstandselementet ikke begrenset til lagervarestorrelser eller til en i det vesentlige flat, firkantet form. Deler av et rorformet avstandsmateriale kan således sammenbindes med en annen vinkel enn 90°) og/eller en eller flere deler av et rorformet avstandselement kan være modellboyd eller formet på annen måte i overensstemmelse med omkretsutformingen til modelltilskårne og/eller modellboyede glassplater som utgjor en del av modellenheten.

Det vil fremgå av det ovenstående at konstruksjonen av modellflerglassenheter sterkt oker de vanlige problemer som oppstår ved den beskrevne konstruksjonstype for flerglassvinduer. Det er ofte nodvendig å anvende spesielle jigger og holdere, og det er nodvendig med en spesiell håndtering.' Det er ved fremstilling av enheter med buede omkretskantdeler nodvendig å boye det metalliske, rorformede avstandselement til en form som overensstemmer med enhetens onskede profil. Dersom det er onskelig å fremstille en konkav eller konveks enhet, er det av vesentlig betydning at det boyede avstandselement har en krumningsradius som tilsvarer glassplatens for derved å sikre at enheten får en jevn tykkelse og en god hermetisk forsegling og for å utelukke muligheten for at det vil oppstå uonskede spenninger i glassplatene. Det vil således fremgå at det er nodvendig å anvende et adsorberende kantavstandselement som lett vil kunne anvendes for fremstilling av standard, flate, firkantede flerglassenheter av vanlig lagervarestorrelse og som også lett kan boyes, formes, forbindes eller på annen måte bringes til å overensstemme med en hvilken som helst onsket omkretsutformning for modellflerglassenheter. Flerglassenhetene ifolge foreliggende oppfinnelse omfatter nettopp et slikt avstandselement.

Oppfinnelsen angår derfor en flerglassenhet av den i krav l's overbegrep angitte type, og flerglassenheten er særpreget ved de i krav l's karakteriserende del angitte trekk.

Av tegningene viser

fig. 1 en perspektivskisse av en flerglassenhet fremstilt under anvendelse av særtrekkene ifolge oppfinnelsen, fig. 2 en fragmentarisk skisse, delvis i snitt,, langs linjen II-II på fig. 1, fig. 3 et fragmentarisk snitt lignende det på fig. 2 og som viser .detaljer av en foretrukken utforelsesferm ifolge oppfinnelsen, fig. k et fragmentarisk snitt lignende det på fig. 2 og som viser detaljer av en annen foretrukken utforelsesform ifolge oppfinnelsen, fig. 5 et fragmentarisk snitt lignende det på fig. 2 og som viser detaljer av en tredje utforelsesform ifolge oppfinnelsen, fig. 6 et fragmentarisk snitt lignende det på fig. 2 og som viser detaljer av en fjerde foretrukken utforelsesform ifolge oppfinnelsen, fig. 7 et fragmentarisk snitt lignende det på fig. 2 og som viser detaljer av en femte foretrukken utforelsesform ifolge oppfinnelsen, fig. 8 et fragmentai isk snitt lignende det på fig. 2 og som viser detaljer av en sjette foretrukken utforelsesform ifolge oppfinnelsen, og fig. 9 et fragmentarisk snitt lignende det på.fig. 2 og som viser detaljer av en syvende foretrukken utforelsesform ifolge oppfinnelsen.

Under spesiell henvisning til fig. 1 og 2 er det på tegningene vist en typisk modellflerglassenhet 10 som omfatter to boyede, parallelle og i avstand anordnede glassplater 12 og lh- med et isolerende luftrom mellom platene. Glassplatene 12 og 1^ kan være herdede, farvede eller laminerte eller ha andre spesielle styrke-eller optiske egenskaper. Flerglassenheten 10 har som vist en konveks form med en buet ovre kant 16, en buet nedre kant 18 og rette sidekanter 20 og 22. :.

Glassplatene 12 og lk er som best vist på fig. 2 adskilt ved sine endekanter med et kontinuerlig avstands-dehydratiseringselement 2*+. Dette har et i det vesentlige "hundebenformet" tverrsnitt og er ved glassplatenes 12 og l*f grenseflater festet til disse med en kontinuerlig film eller Temse av en klebende, fuktighetsmotstandsdyktig masticssammensetning 26. Dessuten er en remse eller et lag av fuktighetsmotstandsdyktig masticssammensetning 28 heftet eller bundet til avstands-dehydratiseringselementets 2h omkretskant, glassplatenes omkretskanter 30 og endekantdelene 32 til glassplatenes utvendige flater. Masticssammensetningene 26 og 28 loper rundt hele enhetens omkrets og -kan bestå av det samme materiale eller av ulike materialer. En kanaldel 3<*>+- med i det' vesentlige U-formet tverrsnitt loper også rundt hele enhetens omkrets for å beskytte dens kanter. Kanaldelen 3^ består i alminnelighet av flere kanalseksjoner som er forbundet eller stoter sammen ved deres ender. En strimmel med klebebånd (ikke vist) kan om onskes påfores langs og rundt kanaldelens 3<*>+ ytre overflater.

Avstands-dehydratiseringselementet 2h er fremstilt av et torkemiddel 36 som er dispergert i et overfor fuktig damp gjennomtrengelig grunnmateriale 3&. Dette bevirker at den nodvendige forbindelse mellom enhetens 10 luftrom og torkemidlet 36 oppnås slik at fuktighet fra luften inne i enheten vil adsorberes av det i det vesentlige jevnt dispergerte torkemiddel. Foruten å være et materiale som slipper gjennom fuktig damp, er grunnmaterialet 38 fortrinnsvis også et materiale som er boyelig eller som ved værelsetemperatur lett kan formes til en hvilken som helst onsket form eller profil.

Den foretrukne type eller klasse av torkemidlet som kan anvendes ifolge oppfinnelsen, er de syntetisk fremstilte, krystallinske metallalumihiumsilicater eller krystallinske zeolitter. Som et spesielt eksempel på en syntetisk fremstilt, krystallinsk zeolitt som er spesielt tilfredsstillende, kan nevnes Linde Molecular Sievé 13X i '-pulverform" og som'ér'krevet i U. S.'patenter nr. 2 -882 2^3 og'"' nr. 2 882 2M+. Andre torkemidler eller adsorberende materialer kan • imidlertid også anvendes, som vannfritt calciumsulfåt, aktivert alumihiumbxydsilicagel dg lignende",; ■■-■• >■■

Den foretrukne type eller klasse av grunnmassemateriale eller materialer som er istand til å slippe gjennom fuktig damp og som kan anvendes ifolge oppfinnelsen, er de termoplastiske elastomerer som omfatter blokk-copolymerer av styren og butadien, som beskrevet i U.S. patent nr. 3 265 765. Som et spesielt eksempel på en spesielt egnet termoplastisk blokk-copolymer av styren og butadien kan nevnes Thermolastic 226. Imidlertid kan andre termoplastiske materialer som er istand til å slippe gjennom fuktig damp, og varmt-herdnende materialer og vulkaniserbare materialer som er istand til å slippe gjennom fuktig damp, også benyttes.

Det er .ifolge oppfinnelsen bare av vesentlig betydning at det spesielle grunnmassemateriale som anvendes, skal være istand til å slippe gjennom fuktig damp og også til å virke som et grunnmassemateriale for det spesielle torkemiddel som anvendes. For at adsorpsjonen med et i grunnmassematerialet dispergert torkemiddel skal kunne forlope med en rimelig hastighet bor det anvendte materiale som er istand til å slippe gjennom fuktig damp, fortrinnsvis ha en vanndampgjennomslippbarhet av over ca. 15 g pr. 2<*>+ timer pr. m2 ved 37,8°C og en relativ fuktighet av 90 %, som bestemt ved Standard Methods of Test for Water Vapor Transmission of Materials in Sheet Form, ASTM Designation E-96-66 Method E. Det anvendte grunnmassemateriales vanndampgjennomslippbarhet bor imidlertid fortrinnsvis være over ca. ^0 g pr. 2h timer pr. m<2> ved 37,8°C og en relativ fuktighet av 90 %. Det oppnås spesielt gode resultater dersom det anvendte grunnmassemateriales vanndampgjennomslippbarhet er over ca. 50 g pr. 2h timer pr. m<2> ved 37,8°C og en relativ fuktighet av 90 %. Vanndampgjennomslippbarheten for Thermolastic 226

er ca. 55 g pr. 2h timer pr. m<2> ved 37,8°C og en relativ fuktighet av 90 %.

Som eksempler på materialer foruten Thermolastic 226 med de ovenstående onskelige egenskaper kan nevnes: polyacrylatelastomerer, acrylnitril-butadien-copolymer, polybutadienelastomerer, silicon-elastomerer, polyamidharpikser, urethanelastomerer, epoxyharpikser, polyesterharpikser, feholiske harpikser,, urea- • formaldehyd-harpikser, celluloseacetatharpikser, polycarbonat-hafpikser, polystyrenharpikser, polyvinylalkoholharpikser, vinyl-klorid-vinylacetat-copolymerer og•ethylen-vinylacetat-copolymerer etc.

Sammensetningen og fremstillingen av de ifolge oppfinnelsen anvendte avstands-dehydratiseringselementer og deres' fysikalske egenskaper er detaljert angitt i norsk tilgjengeliggjort patent-søknad nr. 2359/68.'

På fig. 3 - 9 er det vist en rekke spesielle alternative utforelsesformer av oppfinnelsen. Den på fig. 3 viste konstruksjon er f.eks. forskjellig fra konstruksjonen ifolge fig. 2 ved at det. istedenfor en remse eller lag av mastics 28 rundt omkretsen og endekantdelene av den i forbindelse med fig.. 2 beskrevne enhet anvendes en fjærende, fuktighetsmotstandsdyktig plaststrimmel kO med et vedheftende lag mastics 28 rundt glassplatenes 12 og 14- omkretskanter og avstands-dehydratiseringselementet 2h. En kanaldel 3<*>+ festes derpå rundt enhetens omkrets.

Ved den på fig. h viste konstruksjon er, på lignende måte som ifolge fig. 2 og 35 avstands-dehydratiseringselementet 2h festet med mastics 26 til glassplatenes 12 og 1^ endekanter. En strimmel av aluminiumfolie h2 med et vedheftende lag mastics 28 er anordnet rundt glassplatenes 12 og lh omkretskanter og avstandsdehydrati-seringselementet 2h, og dessuten rundt endekantdelene 32 til glassplatenes utvendige overflater.

Ved den på fig. 5 viste konstruksjon er det istendenfor en aluminiumfolie, som vist på fig. ^, anbragt en trykkomfintlig strimmel kh med et vedheftende lag mastics 28 rundt glassplatenes 12 og lh omkretskanter og avstands-dehydratiseringselementet 24-.

Som vist slutter masticsen 28 ved den utvendige overflate til hvar

av glassplatene, og den trykkomfintlige strimmel hh som er bredere enn den ferdige enhets 10 tykkelse, er boyet nedad og hefter til endekantdelene 32 til disse utvendige glassplateoverflater.

Det er på fig. 6 vist en annen alternativ utforelsesform ifolge oppfinnelsen med en strimmel av aluminiumfolie h2 forsynt med.et-lag mastics 28, og et firkantformet..avstands-dehydratiseringselement 24- er enten ekstrudert- direkte på.eller er .etter fremstillingen anbragt på masticsmaterialet 28.-.. Avstands-dehydratisering.selementet hefter seg lett . tii masticsen 28.-. Avstands-dehydratiseringselementets 2h ■■ sider . er:- forsynt*med-..e.t ,tynt.'grunningsstr.ok av et .. : klebemiddel ^+6 på gummibasis og anbragt mellom motstående endekanter til et par glassplater 12 og Im-, Masticslaget 28 bevirker at folie-strimmélens sidekanter hefter til glassplatenes utvendige overflater rundt deres endekantdeler 32.

Det er på fig. 7 vist en ytterligere alternativ utforelsesform ifSlge oppfinnelsen. Ved denne er et avstands-forseglingselement

•+8 av mastics med den samme eller lignende sammensetning som masticsen 26 eller masticsen 28 ifaige de tidligere utforelses-

former anbragt mellom motstående endekanter til glassplatenes 12 og 14- innvendige overflater og inneholder et innsatsstykke av avstands-dehydratiseringsmaterialet 24-. Dette innsatsstykke står i forbindelse med luftrommet mellom glassplatene. En metallfoliestrimmel eller et plastark 50 med et trykkomfintlig belegg er anordnet rundt glassplatenes omkretskanter og avstandsforseglingselementet 4-8 av mastics.

Den på fig. 8 viste utforelsesform er lignende utforelsesformen ifolge fig. 7, bortsett fra at det ved denne utforelsesform anvendes et trekantformet innsatsstykke av avstands-dehydratiseringsmateriale 2k istedenfor et firkantformet innsatsstykke. Dessuten er avstandsforseglingselementet 4-8 T-formet, og T'ens armer strekker seg over glassplatenes omkretskanter på samme måte som masticsen 28 som anvendes ved de tidligere utforelsesformer. Metallfoliestrimmelen eller plastarket 50 er dessuten ved denne utf5relsesform ikke forsynt med et trykkomfintlig belegg da enten metallfolien eller plastarket lett vil hefte til det masticsmateriale som avstands-for-seglingselementet 4-8 består av.

Det er på fig. 9 vist en ytterligere utftirelsesform ifolge oppfinnelsen. Ved denne utforelsesform har avstands-dehydratiseringselementet 24- et i det vesentlige T-f ormet tverrsnitt. Avstands-dehydratiseringselementet 24- har som vist en firkantformet bendel 52 som er anbragt mellom motstående endekanter til et par glassplater 12 og 14- for å holde platene fra hverandre. Avstands-dehydratiseringselementets 24- sider er forsynt med et tynt grunningsstrok av et klebemiddel 4-6 på gummibasis. Hver arm 5<*>+ av dette element er anbragt i kontakt med og strekker seg en kort avstand over en tilstøtende om-kretskantdel til en av glassplatene. Armene 5^ gir, som det vil fremgå, en styring for riktig plasering av elementet 24- i forhold til glassplatene. Dessuten motvirker eller forhindrer armene 5<*>+ muligheten for anbringelse eller tvinging av en eventuell del av elementet 24- lengre innad enn Snsket i forhold til enhetens 10 omkretskant.

På samme måte som vist på fig. 2 strekker et. lag eller en streng; ' av fuktighetsmotstandsdyktig mastics 28 og.en kanaldel 34- seg rundt enhetens omkrets og avslutter dens konstruksjon.

Det ble ifolge oppfinnelsen fremstilt firkantformede prøve-stykker på 35,56 x 50,8o cm og omfattende to 1,59 mm tykke glassplater adskilt av et 6,35 mm + 2,38 mm luftrom. Hvert provestykke hadde et opprinnelig duggpunkt av -5l,l°C eller derunder. De folgende forsok ble utfort, og resultatene er angitt for hvert forsok.

Undersokelse ved hoy fuktighet

Prøvestykkene ble i en kontinuerlig 60 dagers periode utsatt for omgivende atmosfærebetingelser ved 4-3,3°C og en relativ fuktighet av 90 %. Dersom et provestykkes duggpunkt var -5l,l°C eller derunder ved slutten av denne 60 dagers eksponeringsperiode, ble provestykket betraktet som å ha passert dette forsok.

Temperatursykli- sering og undersokelse ved hoy fuktighet Forsoksstykker ble utsatt for en omgivende atmosfære med en relativ fuktighet av 90 % og ble gradvis oppvarmet til 4-8,9°C + 2,8 i lopet av 3 timer og deretter straks avkjolt gradvis til -6,7° C +2,8 i lopet av 3 timer. Dersom etter minst 300 sykluser, provestykkets duggpunkt var -51,1° eller derunder, ble provestykket betraktet som å ha passert forsoket.

Ultrafiolett bestråling og syklisering

Prøvestykker ble i 500 timer kontinuerlig utsatt for ultrafiolett bestråling. Glasstemperaturen målt ved prøvestykkenes hjorneoverflateområder ble regulert slik at den ikke overskred. 4-8,9°C. Dersom etter 500 timer provestykkets duggpunkt var -5l,l°C eller derunder, ble provestykket betraktet som å ha passert den ultrafiolette eksponeringsfase av dette forsok.

Straks etter at den ultrafiolette eksponeringsfase av forsoket var avsluttet, ble prøvestykkene utsatt for den ovenfor beskrevne temperatursyklisering og undersokelse ved hoy fuktighet

over 60 kontinuerlige sykluser. Dersom provestykkets duggpunkt var

-5l5l°c eller derunder etter 60 sykluser av temperatursykliseringen og undersøkelsen ved hoy fuktighet, ble provestykket betraktet som å ha passert hele forsøket.

Sammensetningen til det i de ovenstående forsbk anvendte avstands-dehydratisertlngselement var den samme som ifolge eksempel 1 i norsk tilgjengeliggjort patentsøknad nr. 2359/69. Som nevnt ovenfor gir

denne sammensetning et avstands-dehydratiseringselement med elasto-mere egenskaper. Bruken av et elastomert eller fleksibelt avstands-dehydratiseringselement betraktes som spesielt Snskelig ved ut-førelsen av foreliggende oppfinnelse fordi det lett kan anvendes for å fremstille standard flerglassenheter og også lett kan bSyes, formes, forsynes med hakk, sammenbindes eller på annen måte gis en

form i overensstemmelse med en hvilken som helst onsket omkrets-profil for anvendelse ved fremstilling av flerglassmodellenheter. Undersøkelsene angir at flerglassenheter konstruert ifolge. oppfinnelsen har meget gode egenskaper selv under de kraftigste for-søksbetingelser .

Claims (12)

1. Flerglassenhet omfattende et par i det vesentlige parallelle, stive plater, et avstands-dehydratiseringselement mellom motstående endekantdeler av platene, og et fuktighetsmotstandsdyktig klebe-materiale som holder de stive plater sammen og som strekker seg mellom platene på den side av avstands-dehydratiseringselementet som er nærmest enhetens omkrets, karakterisert ved at avstands-dehydratiseringselementet (2<4>-) er tildannet av et torkemiddel (36) dispergert i en fast grunnmasse (38) av et fleksibelt materiale som er istand til å slippe gjennom fuktig damp.

2. Flerglassenhet ifolge krav 1, karakterisert ved at torkemidlet omfatter et adsorberende materiale.

3. Flerglassenhet ifolge krav 1 eller 2, karakterisert v ed at materialet som er istand til å slippe gjennom fuktig damp, har en vanndampgjennomslippbarhet, basert på en materialtykkelse av 0,0254- mm, av 15 -55 g pr„ 24- hm ved 37,8°C og en relativ fuktighet av 90$.

<4>-, Flerglassenhet ifolge krav 1-3, karakterisert ved at materialet som er istand til å slippe gjennom fuktig damp, omfatter en blokkcopolymer av styren-butadiengummi„

5. Flerglassenhet ifolge krav 2-4-, karakterisert ved at det adsorberende materiale omfatter en zeolitt.

6. Flerglassenhet ifolge krav 5, karakterisert ved at zeolitten omfatter et krystallinsk metallaluminiumsilicat.

7. Flerglassenhet ifolge krav 1-6, karakterisert ved at et fuktighetsmotstandsdyktig materiale (26,4-8) er anordnet også mellom avstands-dehydratiseringselementet (24-) og de stive plater (12,14-).

8. Flerglassenhet ifolge krav.7, karakterisert ved at ået fuktighetsmotstandsdyktige materiale (28) strekker seg over de stive platers (12,14-) tilstotende ■ omkretskanter (30).

9. Flerglassenhet ifolge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det fuktighetsmotstandsdyktige materiale (26,28,4-8) er et termoplastisk materiale.

10. Flerglassenhet ifolge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det fuktighetsmotstandsdyktige materiale (26,28,4-8) er et herdbart materiale.

11. Flerglassenhet ifolge krav 1-10, karakterisert ved at den dessuten omfatter en metalldel (3*+,4-2,4-4-) som loper rundt enhetens (10) omkrets.

12. Flerglassenhet ifolge krav 1-11, -karakterisert ved at den dessuten omfatter en metallfoliedel eller syntetisk plastdel (4-0,50) som loper rundt enhetens (10) omkrets.