NO134149B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning til tilpasning av det innvendige trykk i en vindusenhet med dobbelt eller flerdobbelt glass, det vil si en rute med minst to glassplater i avstand fra hverandre. Platene kan også være av plast eller vitrokrystallinsk materiale, og de har forsegling langs kantene for tetning av rommet eller rommene mellom platene.

Vindusenheter med minst to plater av glass har på grunn av isolasjonsevnen vidstrakt anvendelse, og under fremstillingen av slike enheter må duggpunktet i den gass som er innesluttet i rommet mellom platene holdes tilstrekkelig lav til å hindre kondensering på innsiden av platene. Det er to forskjellige tek-nikker som er i bruk for å holde gassens duggpunkt lavt. Den første teknikk går ut på å ta ut to hull gjennom forseglingen og innføre dehydrert gass i vindusenheten gjennom ett av hullene, mens gass kan strømme ut fra enheten gjennom det annet hull.

Når rommet eller rommene i vindusenheten er helt fylt med dehydrert gass, tettes hullene slik at den dehydrerte gass blir stengt inne i enheten. Den annen teknikk består i å anbringe en viss mengde dehydrerende materiale i rommet mellom platene før dette rom lukkes hermetisk. Dermed holdes duggpunktet for gassen i enheten tilstrekkelig lavt til å forhindre kondensering under de temperaturforhold vindusenheten blir utsatt for. Disse tek-niker er tilfredsstillende dersom vindusenhetene skal installeres på et sted hvor det omgivende trykk og temperatur ikke er for langt fra de tilstander som hersker på det sted der vindusenheten ble fremstilt. Dersom vindusenheten installeres på et sted der trykk eller temperatur er vesentlig forskjellig fra trykk og temperatur på produksjonsstedet, vil platene i vindusenhetene krumme seg. For eksempel dersom installasjonsstedet ligger vesentlig høyere over tfavets overflate enn produksjonsstedet, vil ytterflåtene av enheten bule ut. Dersom installasjonsstedet ligger betraktelig lavere over havets overflate enn produksjonsstedet vil de ytre plater bule inn. Denne buling av platene er uheldig av minst to grunner. For det første medfører den en reduksjon i vindusenhetenes mekaniske styrke. I ekstreme tilfelle kan vindusenhetene til og med briste før de når frem til installasjonsstedet. Den annen grunn er estetisk, idet arki-tekter ikke er villige til å akseptere vindusenheter med krumme glassplater dersom deres flater reflekterer lys på en lite til-talende måte.

Et annet eksempel på det ovennevnte problem er bygging av hule vindusenheter som anbringes i vinduer i kjølerom. Tidligere har det vært foreslått en rekke måter for å forhindre at plater i dobbelte eller flerdobbelte vindusenheter krummer seg når de bringes til et sted med høyde over havet som avviker fra høyden for produksjonsstedet.

Det er tidligere foreslått å. utstyre vindusenhetene med en"respirator". Respiratoren kan bestå av en sylinder som inneholder dehydrerende materiale og som på den ene side er forbundet med det indre av vindusenheten gjennom et lite rør festet til forseglingen, og på den annen side er forbundet med den omgivende luft, der vindusenheten fremstilles. Under transport av vindusenhetene til en større høyde vil noe av gassen som opp-rinnelig var innesluttet i enheten, strømme ut til atmosfæren gjennom respiratoren på grunn av trykkforskjellen. Ved transport av enheten til et sted med lavere høyde enn fremstillingsstedet vil luft strømme inn i enheten fra omgivelsene gjennom respiratoren som da dehydrerer luften. Når vindusenhetene kommer frem til sitt bestemmelsessted, fjernes respiratoren og hullene lukkes.

Vindusenheter fremstilt på denne måte er kostbare fordi det er nødvendig å installere respiratoren og på grunn av det ekstra arbeid som kreves på installasjonsstedet for å fjerne respiratoren og tette vindusenheten, idet denne operasjon er kritisk fordi gass ikke må kunne passere inn eller ut av enheten.

Det er også foreslått å bygge sammen vindusenhetene i

et kammer der man har et underatmosfærisk trykk som kan sammen-liknes med det atmosfæriske trykk man har på installasjonsstedet.

Forseglingen for vinduene perforeres mens enhetene befinner seg under undertrykk for å utjevne trykkene i kammeret og i vindusenheten, hvoretter vindusenhetene tettes igjen mens de fremdeles befinner seg i kammeret. Når vindusenhetene trekkes ut av kammeret, vil de motstående plater i enheten være konkave mens de gjeninntar en flat tilstand når vindusenhetene kommer frem til installasjonsstedet.

Behovet for å behandle vindusenhetene i et kammer med undertrykk er en ulempe og forseglingen av enhetene mens de befinner seg i kammeret er ingen enkel operasjon.

Etter et annet forslag koples de innvendige rom i vindusenhetene til et kammer der det hersker et lavere trykk enn atmosfaeretrykket på det sted der vindusenhetene skal installeres . Det lavere trykk i kammeret trekker gass ut av vindusenhetene og de blir så forseglet uten at trykket i enhetene tillates å stige, en operasjon som er forbundet med visse vanske-ligheter .

Ingen av de hittil kjente fremgangsmåter gir en tilfredsstillende løsning på problemet med regulering av trykket i dobbelte eller flerdobbelte vindusenheter, og de er ikke egnet for anvendelse ved masseproduksjon.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning som gjør det mulig å regulere trykkene i dobbelte eller flerdobbelte vindusenheter på en relativt enkel måte,der man eliminerer de fleste ulemper som man har ved de kjente fremgangsmåter.

I henhold til oppfinnelsen er man kommet frem til en fremgangsmåte for regulering av det innvendige trykk i en dobbelt eller flerdobbelt vindusenhet som har minst to plater i avstand fra hverandre av glass, plast eller vitrokrystallinsk materiale, og med en forsegling som lukker rommet mellom platene. I henhold til fremgangsmåten skal det midlertidig utøves en bøyende kraft på minst en av platene ved hjelp av hensiktsmessige mekaniske midler i kontakt med minst en plate, for derved å redusere eller øke volumet av rommet mellom platene, og mens den bøyende kraft ut-øves skal det være forbindelse mellom det innvendige rom i vindusenheten og et gassmedium som befinner seg utenfor denne, slik at gass strømmer ut av eller inn i det henholdsvis for-minskede eller forstørrede rom. Når det samme trykk hersker både

innenfor og utenfor rommet, mens den bøyende kraft utøves,

lukkes forseglingen og bøyekraftens virkning bringes til opp-hør. Når platene så søker å bevege seg til den opprinnelige stilling, vil trykket i rommet mellom platene være høyere eller lavere enn trykket utenfor, alt etter hvilken retning bøye-kraften virker i.

Det skal påpekes at den bøyende kraft som virker på platen ikke nødvendigvis behøver være konstant under behand-lingen av vindusenheten. For eksempel kan forbindelsen mellom det indre av vindusenheten og omgivelsene eksistere mens bøye-kreftene bygges opp til sin maksimale verdi og/eller bøyekreftene kan begynne å avta før enheten igjen er forseglet, forutsatt at forseglingen av enheten er fullført før bøyekreftenes virkning er helt opphørt. Det er klart at dersom vindusenheten skal installeres i en betraktelig større høyde over havet enn det sted der vindusenheten behandles må man redusere det innvendige trykk i enheten og omvendt, skal vindusenheten monteres i en lavere høyde ovex havet enn det sted der den behandles, må man øke trykket i enheten. I begge tilfelle kan mediet som det indre av vindusenheten er i forbindelse med under behandlingen,ha atmosfæretrykk. Om nødvendig kan det utvendige medium oppvarmes eller avkjøles slik at temperaturen medvirker til å skape det endelige innvendige trykk i enheten når gassen i vindusenheten blir av-kjølt eller oppvarmet til omgivende temperatur etterat vindusenheten er forseglet. Det er imidlertid også mulig å la det utvendige medium,som vindusenhetens indre står i forbindelse med under behandlingen,ha et trykk som er høyere eller lavere enn den omgivende atmosfære for derved å gjøre det lettere å oppnå det ønskede endelige trykk i vindusenheten, og i dette tilfelle behøver det utvendige medium ikke ha en temperatur som er for - skjellig fra den omgivende temperatur.

Det endelige trykk i den behandlede vindusenhet kan reguleres slik at de utvendige plater i vindusenheten inntar sin plane form under det trykk og de temperaturforhold som hersker der vindusenheten er montert.

Med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen unngår

man store vakuumkammere eller trykkammere for behandling av vindusenhetene.

Det kan i visse tilfelle være nødvendig å ha et medium med et trykk som er høyere eller lavere enn det omgivende trykk/ f.eks. hvis den grad av bøyning av platene som ellers ville være nødvendig for å oppnå det ønskede innvendige trykk kan med-føre brudd eller mekaniske skader i platen. Også i slike tilfelle er imidlertid bøyning av platene utenfra fortsatt av stor verdi fordi det muliggjør at trykket på det gassformede medium kan holdes nærmere det omgivende atmosfæretrykk enn tilfellet ville være dersom bøyning av platene ikke ble benyttet. Dette forenkler betraktelig forseglingen av enheten.

De utførelsesformer for oppfinnelsen som gjelder dobbelte vindusenheter er av særlig betydning. En dobbelt vindusenhet kan behandles lettere enn en enhet som består av tre eller flere glassplater. Den omtalte bøyekraft utøves fortrinnsvis på minst en flate på utsiden av en plate. Det er imidlertid også innenfor oppfinnelsens ramme mulig å behandle eller regulere trykket i et indre rom i en vindusenhet som har tre eller flere plater, ved å utøve bøyende kraft på minst en plate som begrerser rommet via en mekanisk anordning som innsettes mellom den nevnte innvendige plate og en annen plate i vindusenheten. I et slikt tilfelle kan den åpning der den mekaniske anordning får adgang til det indre av vindusenheten forsegles etterat bøyekraften er blitt brakt til opphør, og den nevnte mekaniske innretning er trukket ut.

Det er særlig hensiktsmessig å utøve fremgangsmåten slik at de utvendige flater av platene samtidig utsettes for like og motsatt rettede krefter for å redusere volumet av minst ett indre rom. Denne fremgangsmåte er enkel fordi det kun er nødvendig å utsette enheten for trykkrefter mellom motstående mekaniske midler. Skjønt oppfinnelsen kan benyttes for behandling av vindusenheter av forskjellig konstruksjon er fremgangsmåten spesielt egnet for enheter der forseglingen omfatter minst ett metallbånd eller en metallstrimmel som er sveiset eller loddet til metalliserte kanter av platene. Forseglingsanordningen kan f.eks. ha form av et bånd av en blylegering. Fordelen ved å benytte en enhet av denne type er at tettheten av vindusenheten ikke så lett skades når betydelige bøyekrefter utøves mot en eller flere plater i vindusenheten, idet metallbåndet f.eks. av en blylegering, er temmelig ettergivende og derfor ikke skades av de

krefter som utøves.

I hensiktsmessige utførelsesformer for oppfinnelsen skapes forbindelsen mellom det utvendige gassmedium ved per-forering av forseglingen. For eksempel kan ett eller flere hull bores i forseglingsbåndet for å skape en slik forbindelse. I alle tilfelle er perforeringsoperasjonen ganske enkel og kan ut-føres med enkelt verktøy.

Når forbindelsen mellom vindusenhetens innside og ut-side igjen skal forsegles, kan hullet eller hullene i forseglingen lukkes ved å tilføre smeltet materiale og la dette størkne. Denne fremgangsmåte til lukning av enheten er meget enkel og krever, f.eks. når det benyttes metall som forseglings-materiale, bare en loddebolt og en liten mengde loddemateriale. Forseglingsmaterialet som benyttes til forseglingen må ha et smeltepunkt som ligger lavere enn smeltepunktet for blyleger-ingen eller annet materiale i forseglingsbåndet rundt vindusenheten. I visse tilfelle vil trykkreguleringen finne sted mens vindusenheten transporteres på et transportbånd. Ved å gå frem på denne måte er det mulig med doble eller flerdobbelte vindusenheter å behandle disse kontinuerlig ved masseproduksjon. Be-handlingen av vindusenhetene på transportbåndet kan finne sted automatisk og to eller flere dobbelte eller flerdobbelte vindusenheter kan behandles samtidig, idet de settes ammen slik at minst en plate i hver enhet bøyes på grunn av den bøyekraft som utøves. Trykkregulering av vindusenhetene på denne måte er særlig rask.

Oppfinnelsen er av spesiell betydning for trykkregulering av vindusenheter der platene er av glass.

Det skal her påpekes at uttrykket "vindusenheter" omfatter glasspaneler som ikke bare benyttes i vinduer, men også i enheter der rommet mellom platene er helt eller delvis fylt med fast stoff til varmeisolasjon eller for andre formål.

Platene i vindusenheten behøver ikke være av samme materiale,og en enhet kan f.eks. ha én glassplate og én plast-plate.

Videre omfatter oppfinnelsen en anordning til anvendelse ved utførelse av fremgangsmåten når det innvendige trykk i en dobbelt eller flerdobbelt vindusenhet skal reguleres ved regulering av trykket i rommet mellom minst to adskilte plater av glass, plast eller vitrokrystallinsk materiale. Anordningen er kjennetegnet ved at den omfatter midler til utøvelse av den bøyende kraft på minst en av platene i vindusenheten ved hjelp av en mekanisk anordning i kontakt med platene.

Den kraftutøvende anordning kan fortrinnsvis omfatte minst en del som er montert slik at den kan forskyves mot eller bort fra en side av platen. For eksempel kan anordningen bestå av et par klemelementer som kan forskyves mot de ytre sider av en vindusenhet som anbringes mellom elementene.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen byr på en rekke fordeler. Spesielt gjør anordningen det mulig å tilpasse trykket i vindusenhetene uten bruk av vakuumkammer.

Den kraftutøvende anordning kan ha minst en elastisk deformerbar del som ligger an mot en plate. Dette bidrar til å forhindre skader på platen og sikrer en tilfredsstillende for-deling av den bøyende kraft.

Den kraftutøvende anordning kan også fortrinnsvis være tilkoplet en måler som angir graden av bøyning i platen frem-brakt av den kraft som utøves. En slik anordning forenkler og letter kontrollen med tilpasning av trykket i vindusenheten. Måleinstrumentet som anvendes kan være kalibrert direkte i høyde over havet slik at bøyningen er riktig når instrumentet angir en høyde som tilsvarer den høyde der vindusenheten skal installeres .

Fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk, og en rekke utførelsesformer for oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet under henvisning til tegningene der: Fig. 1 er et snitt gjennom en dobbelt vindusenhet med et metallbånd sveiset til metalliserte kanter på de to plater,

fig. 2 er et snitt som viser en fremgangsmåte for å tilpasse trykket i det innvendige rom i vindusenheten vist på fig. 1,

fig. 3 er et snitt som viser vindusenheten etter trykktilpasning ved fremgangsmåten vist på fig. 2,

fig. 4 og 5 er snitt som henholdsvis viser en variant av trykktilpasningsmetoden og den resulterende enhet,

fig. 6 viser i snitt en fremgangsmåte for å tilpasse trykket i serier,

fig. 7 viser en annen del av en annen trykktilpasnings-enhet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 8 og 9 viser ytterligere fremgangsmåter for å tilpasse trykket i serie,

fig. 10 er et plansnitt som viser en fremgangsmåte for

å trykktilpasse enheter på et transportbånd,

fig. 11 er et snitt som viser en fremgangsmåte for å trykktilpasse en dobbelt vindusenhet, der det benyttes en krum-ningsmåler og

fig. 12 viser i snitt en fremgangsmlte for å trykktilpasse en tredobbelt enhet.

Vanligvis behandles flerdobbelte vindusenheter i vertikal posisjon for å unngå forstyrrende effekter på grunn av platenes vekt. Imidlertid er det mulig å behandle enhetene i horisontal stilling, i hvilket tilfelle vekten av platene bidrar til bøyning av disse, hvilket kan være en fordel.

Ingen av tegningene er i målestokk, og særlig er krumningen betraktelig overdrevet.

Fig. 1 viser i snitt en deobbel vindusenhet 1 som består av to plater 2, 3 av glass av kjent sammensetning forbundet langs sine kanter ved et bånd 4 av blylegering, som er sveiset til metalliserte kanter 5 av glassplatene og som avtetter det innvendige rom mellom platene. Metallbeleggene på platekantene er ikke vist på tegningene.

Vindusenheten 1 er hermetisk avtettet og det indre rom

6 inneholder tørr luft ved et trykk som overveiende tilsvarer trykket i omgivelsene 7.

For å tilpasse trykket i rommet 6 med sikte på eventuell installering av enheten 1 i større høyde, er gummiputer 8 båret av metallelementer 9 anbrakt overveiende mot sentrum av de to glassplater, som vist på fig. 2. To like og motsatt rettede krefter 10 utøves ved en anordning (ikke vist) mot gripeelementene 9, slik at platene 2 og 3 bøyes og reduserer volumet av det indre rom 6.

Hullet 11 er boret i avtetningselementet 4 umiddelbart etterat kreftene 10 er begynt å operere. Følgelig strømmer tørr luft ut av det indre rom 6 og ut i omgivelsene 7.

Innstrømning av luft "fra omgivelsene 7 i rommet 6 er forhindret med et lag av smeltet sveisemetall (ikke vist) over hullet 11. Sveisemetallet holdes i flytende tilstand for å til-late bobler av tørr luft å utslippe gjennom sveisemetallet. Så snart som trykket i rommet 6 tilsvarer trykket i omgivelsene 7, stopper utslipp av luft fra det indre av enheten. Sveisemetallet tillates så å størkne og avtetter derved hermetisk enheten.

Kreftene 10 utløses deretter, og metallelementene 9

som holder gummiputene 8 trekkes tilbake. Den doble vindusenhet har nå den form som er vist på fig. 3.

Fra fig. 3 hvor sveisemetallet 12 er vist over hullet

11, kan man se at de to plater 2, 3 er noe mindre krummet enn de er på fig. 2. Dette skyldes delvis elastisk tilbakefjæring av plate 2 og 3 som en følge av utløsning av trykket fra elementene 9.

Trykket i den avtettede og trykktilpassede enhet er beregnet slik at platene i vindusenheten blir overveiende plane som vist på fig. 1 når enheten installeres ved den tiltenkte større høyde.

Fig. 4 og 5 viser en trykktilpasningsmetode for en vindusenhet som skal installeres ved lavere høyder eller på et sted hvor det omgivende trykk er høyere enn på det sted hvor enheten ble bygget.

Vindusenheten vist på fig. 4 og 5, er en dobbelt vindusenhet liknende den som er vist på fig. 1. Metallbåndet som lukker det indre rom 6,er gjennombrutt av en hul oppvarmet nål forbundet med et rør 13 som går til en container 14,som inneholder et dehydrerende stoff 15 og som er forbundet med omgivelsene 7 via en åpning 16.

En liten mengde loddemetall 17 påføres forbindelsen mellom det avtettende bånd og den hule nål for å forhindre at ikke-dehydrert luft passerer fra omgivelsene 7 til det indre av vindusenheten.

To sugekopper 18 med gummipakninger 19 anbringes mot

de midtre partier av platene 2, 3. Hver av sugekoppene er forbundet med en container 20 hvori det dannes vakuum eller delvis vakuum. Krefter utøves mot sugekoppene i de retninger som er vist ved pilene 21, ved en mekanisme som ikke er vist, for derved å bøye platene 2, 3 utad som vist på fig. 4, og således øke

volumet av det indre rom 6. Under denne operasjon vil ikke-dehydrert gass passere fra omgivelsene 7 inn i containeren 14, hvoretter den dehydreres av det dehydrerende stoff 15, og passerer inn i det indre av vindusenheten.

Når trykket i rommet 6 tilsvarer det omgivende trykk, oppvarmes den hule nål forbundet med røret 13 og trekkes deretter ut. Loddemetallet 17 vil derved automatisk lukke hullet i båndet som før var opptatt av nålen og danne en loddeperle 12 som er vist på fig. 5.

Vakuumet i containeren 20 brytes deretter og sugekoppene 18 fjernes fra platene 2 og 3. Den trykktilpassede doble vindusenhet inntar så den form som er vist på fig. 5.

Når den trykktilpassede doble vindusenhet er installert i den tilsiktede høyde eller i annen omgivelse ved det tilsiktede trykk, blir platene 2 og 3 overveiende plane.

Fremgangsmåten som hittil er beskrevet og illustrert

er særlig egnet for serieproduksjon i liten målestokk.

Trykktilpasning i stor målestokk kan fortrinnsvis skje ved hjelp av en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen hvor et flertall vindusenheter simultant trykktilpasses ved hjelp av et apparat. Eksempler på en slik fremgangsmåte er vist på fig. 6 eller 9. Fig. 6 og 7 viser trykktilpasning av doble vindusenheter for installering ved en større dybde.

Fig. 6 viser fire doble vindusenheter 22-25 anbrakt

i parallell mellom to gripeelementer 9 utstyrt med gummiputer 8. Det er også anbrakt gummiputer 26 mellom vindusenhetene. Trykk-kreftene som utøves i retningen indikert ved pilene 10,bevirker bøyning av platene i samtlige enheter på den Ønskede måte.

Trykktilpasningsmetoden er den samme som beskrevet under henvisning til fig. 2, med unntagelse av at fire enheter trykktilpasses på samme tid. Selvsagt kan fremgangsmåten benyttes for simultan trykktilpasning av et større antall doble vindusenheter.

Skrueanordninger som vist på fig. 7, kan brukes i stedet for gummiputene 26. Skrueanordningene vist på fig. 7 består av en spindel 27 som i sin ende holdes av et lager 28. To skruegjenger 29, 30 i motsatt retning er dreiet på spindelen 27. Tverrstykket 31, 32 er gjenget'tilkoplet skruegjengene henholdsvis 29, 30. To små hjul 34 av hard plast er dreibart montert på gaffelledd 35 slik at når spindelen 27 dreies ved bevegelsen av tverrstykkene 31, 32 mot hverandre eller vekk fra hverandre, avhengig av spindelens rotasjonsretning, bevirker at hjulene 34 beveger seg utad eller innad mot spindelen. I den viste situasjon har hjulene 34 blitt beveget utad for å presses mot de ytre flater 36, 37 av to glassplater som tilhører to naboenheter.

Bøyningen av platene 36, 37 kan lett måles som en funksjon av rotasjonsposisjonen av spindelen 27.

Når det benyttes skrueanordninger som vist på fig. 7, kan rekken av vindusenheter som skal trykktilpasses anbringes mellom fikserte mothold i stedet for bevegelige trykkelementer, slik som delene 9 på fig. 6.

Fig. 8 viser simultan behandling av tre doble vindusenheter som skal installeres på et sted hvor det omgivende trykk er høyt. Skjønt trykktilpasningsapparatet er mer komplisert enn det som er vist på fig. 4, opererer det etter samme prinsipp som det mere enkle apparat.

Som vist på fig. 8 behandles de tre doble vindusenheter 38-40 som har identiske dimensjoner, i parallell. Rommene 6 i vindusenhetene er forbundet med omgivelsen 7 via et rør 13 forbundet med en container 14 som inneholder et dehydrerende stoff 15 og med en utløpsåpning 16.

Dobbeltvirkende sugekopper 41, 42 er anbrakt mellom vindusenhetene 38 og 39 og mellom enhetene 30 og 40. Ytterligere sugekopper 43, 44 er anbrakt mot de ytre flater av vindusenhetene 38 og 40. Disse sugekopper 43, 44 er identiske med de dobbeltvirkende sugere 41, 42, men luftinnløpspassasjen på en side av hver av sugekoppene 43, 44 er lukket av en plugg 45. Sugekoppene 41-44 er forbundet med en container 46 der et vakuum er dannet via ledninger 47.

Gripere 48, 49 bindes med sugekoppene 43, 44 og trekkes

i motsatte retninger som indikert ved pilene 50, slik at platene i hver vindusenhet bøyes utover, hvorved volumet av rommet i enheten økes og hvilket bevirker at gass fra omgivelsene 7 trekkes inn via det dehydrerende stoff 15.

Når trykket i rommene 6 er identisk med trykket i omgivelsene 7, avtettes åpningene som er utformet i metallbåndene. Denne avtetning kan f.eks. skje slik som beskrevet under henvisning til fig. 5.

Det er klart at antallet doble vindusenheter som kan trykktilpasses ved fremgangsmåten vist på fig. 8, ikke er begrenset til tre, ettersom pluggene 4 5 kan fjernes fra sugerne 43, 44 og et hvilket som helst antall ytterligere doble vindusenheter og dobbeltvirkende sugere kan tilføyes.

Fig. 9 viser en fremgangsmåte for å trykktilpasse trykket i rommene 6 i tre doble vindusenheter 51-53, som hver består av to plater av glass som langs sine kanter er limt til mellomliggende gummistrimler 54.

De tre doble vindusenheter er anbrakt overveiende i parallell. Gummiputer 55 er anbrakt mellom enhetene 51 og 52 og mellom enhetene 52 og 53. Luftputer av gummi 56 som er forbundet via en ledning 58 til en container 57 som inneholder gass under regulert trykk, anbringes mot de ytre flater av enhetene 51 og 53. En u-formet støtte 59 omgir hele arrangementet av vindusenheter, gummiputer og luftputer.

Gummistrimlene 54 som lukker rommene mellom platene i de respektive vindusenheter perforeres slik at det dannes pas-sasjer 60 som bringer det indre av enhetene i forbindelse med omgivelsene 7. Luft trenges så inn i luftputene 56, slik at platene bøyer seg som vist på fig. 9. Lufttrykket i reservoaret 57 avleses på et følsomt manometer direkte kalibrert i meter, tilsvarende høyden av det sted hvor vindusenheten skal installeres. Kalibreringen er foretatt i henhold til et bestemt antall doble vindusenheter med bestemte dimensjoner.

Når volumet av de indre rom i vindusenhetene er blitt redusert til en kjent verdi, avtettes passasjene 60 ved at det innføres en hurtigtørrende lim deri. Trykket i luftputene 56 utløses deretter. Vindusenhetene kan deretter sendes til kunden. Antallet doble vindusenheter som kan behandles simultant slik som vist på fig. 9, er selvsagt ikke begrenset til tre stykker.

Fig. lo viser en fremgangsmåte for å kondisjonere trykket i det indre rom 6 i en dobbel vindusenhet 61 mens enheten understøttes på kanten på et horisontalt transporbånd vist i streket linje, idet enheten understøttes på en side, i en overveiende vertikal posisjon av en rekke ruller 62. Ved å under-støtte enhetene overveiende vertikalt vil platene være forhindret fra å bøye seg under sin egen "vekt. Bøyekraften i dette tilfellet utøves av en hard gummi kamskive 63 av elliptisk profil, montert på en roterende stålspindel 64. Rotasjonen av kamskiven 63 er synkronisert ved bevegelsen av den doble vindusenhet på transportbåndet.

Når enheten når den viste posisjon, stoppes transportbåndet imidlertidig og båndet 65 perforeres med en oppvarmet hul nål som er liknende den som er vist på fig. 4 og som gir forbindelse mellom enhetens indre med den omgivende luft, slik at en gass slippes ut fra det indre i enheten og gjør det indre trykk lik det atmosfæriske trykk. Nålen trekkes så tilbake i oppvarmet tilstand slik at hullet i avtetningsbåndet automatisk tettes igjen. Transportbåndet startes så opp igjen og beveger enheten vekk fra kondisjoneringsstasjonen.

Fremgangsmåter for på forhånd å bestemme graden av platebøyning er nødvendig for å sikre at platene i enheten, når de er installert under det tilsiktede trykk, vil være overveiende plane og vil lett kunne forstås av fagfolk.

For eksempel må en total krumning tilsvarende 4,4 mm samlet forskyvning av platesentrene gis de to plater i en dobbelt vindusenhet som måler 1 x 1,5 m og med en avstand mellom platene på 12 mm dersom enheten skal installeres i en høyde på 1200 m. Tykkelsen i vindusenhetens sentrum må derfor reduseres 4,4 mm

ved utslipp av gass. Forbindelsen mellom det innvendige rom og omgivelsene avbrytes deretter, hvoretter den bøyende kraft utløses. Platene i vindusenheten er da lett krummet. Krumningen avhenger

av tykkelsen på glassplatene eller annet materiale og vil bli lik null når enheten er installert i den tilsiktede høyde på

1200 m.

Den totale krumning (uttrykt som samlet forskyvning som ovenfor beskrevet) er 3,2 mm for et vindu på 0,9 mx 0,8 m og med en avstand mellom platene på 9 mm., og som skal installeres i en høyde på 1200 m.

Det er en rekke andre fremgangsmåter (ikke vist) som ligger innenfor oppfinnelsens område.

I henhold til en særlig enkel metode anbringes en dobbelt vindusenhet horisontalt på en støttekloss i midtpunktet av den undre plate. De to plater bøyes i den ønskede retning under sin egen vekt, og bøyningen av den undre plate skjer på grunn av støtteklossen. Raten av bøyninger reduserer volumet av rommet i enheten i en utstrekning som gjør denne egnet for in-stallasjon i en høyde som lett kan beregnes.

Denne siste fremgangsmåte for trykktilpasning er særlig enkel å utføre ettersom den kun krever bruk av støtteklosser av en bestemt -tykkelse, idet hver tykkelse tilsvarer en spesiell installasjonshøyde for en gitt størrelse og fleksibilitet på platene. Fremgangsmåten er særlig egnet for trykktilpasning i liten målestokk, særlig for å trykktilpasse et lite antall flerdoble vindusenheter av forskjellig størrelse som skal installeres i samme høyde. Fremgangsmåten kan primært anvendes for å tilpasse trykket av relativt store vindusenheter. Når man skal trykktilpasse mindre flerdoble vindusenheter, kan et antall enheter anbringes på den enhet som skal trykktilpasses for å utøve det ønskede trykk mot støtteklossen.

I en annen trykktilpasningsmetode i henhold til oppfinnelsen utøves de ønskede bøyningskrefter mot den nedre plate av en vindusenhet under transport av et transportbånd. Tilpasning av trykket kan skje kontinuerlig ved en slik fremgangsmåte. Bøyningen av den nedre plate kan f.eks. skje ved hjelp av en rulle på transportbåndet, idet rullen stikker opp av transportbåndets plan i en høyde bestemt av en beregning utført av en EDB-maskin programmert med de relevante data, såsom størrelsen av vindusenheten og den tilsiktede installasjonshøyde.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som hittil

er spesifikt beskrevet er beregnet for å kondisjonere enheter som initielt er fylt med dehydrert gass. Når trykktilpasningsenhetene inneholder ikke-dehydrert gass, er det en enkel sak å anordne evakuering av denne gass og dehydrering av denne eller utskiftning med dehydrert gass. For eksempel kan det indre av enheten over-strømmes med dehydrert gass via åpninger dannet for dette formål og for det formål å tilpasse det innvendige trykk som ovenfor beskrevet.

I en spesiell utførelsesform for oppfinnelsen holdes minst en plate i enheten elastisk bøyet mens det indre av enheten overstrømmes med varm, tørr gass, hvoretter enheten avtettes hermetisk før den innførte gass avkjøles. I dette tilfelle vil forandringen i det innvendige volum av enheten som er for-årsaket av platens bøyning, og også temperaturen og trykket av gassen innført i enheten være "faktorer som bestemmer de omgivende trykktilstander under hvilke platene vil gå tilbake til plan tilstand.

I nok en fremgangsmåte til tilpasning av trykket har

det gassformede medium som det indre av vindusenheten er i forbindelse med før den forsegles og før minst en av platene i vindusenheten bøyes, et trykk som er forskjellig fra det omgivende atmosfæriske trykk. Innføring av gassformet medium under andre trykkforhold enn atmosfæriske kan det være behov for i spesielle tilfelle, f.eks. for å tilpasse trykket i vindusenheter med flere glass, der glassplatene kanskje ikke ville tåle å

bli elastisk bøyet i den utstrekning som er nødvendig til opp-nåelse av det nødvendige innvendige trykk hvis det gassformede medium som bringes inn har et trykk svarende til atmosfæretrykk"et.

Som et alternativ til å anbringe det indre av vindusenheten i forbindelse med et medium ved et trykk som er forskjellig fra det omgivende atmosfæriske trykk, kan enhetens indre anbringes i forbindelse med et medium som er ved et slikt atmos-færisk trykk, men ved en temperatur som er forskjellig fra den fremherskende atmosfæriske temperatur. For eksempel kan det inn-føres et oppvarmet gassformig medium i enheten mens bøyende krefter utøves mot minst den ene plate i enheten.

Det er klart at det medium som dfet indre av enheten kommu-niserer med under trykktilpasningen kan være et medium der såvel trykk som temperatur adskiller seg fra det omgivende trykk og temperatur, dersom dette skulle være ønskelig i et spesielt tilfelle.

De viste utførelsesformer gjelder trykktilpasning av doble vindusenheter, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette, idet den kan anvendes også for å trykktilpasse flerdoble vindusenheter omfattende tre eller flere plater.

Tredoble vindusenheter kan behandles på samme måte

som doble vindusenheter, men dersom de ytre plater har forskjellige spesifikasjoner, f.eks. forskjellig tykkelse, kan det være nødvendig å tilpasse trykket i de to innvendige rom slik at disse trykk er forskjellige.

Det er flere måter å gå frem på i tilfelle av fire-doble vindusenheter. For eksempel kan fremstillingen av en firedobbelt vindusenhet avbrytes når kun tre av de fire plater er blitt bygget sammen og de to innvendige rom som er dannet kan trykktilpasses før enheten fullføres ved å tilføre den fjerde plate. Det som så må gjøres er å regulere trykket i det innvendige rom bak denne fjerde plate.

Den ferdige firedobbelte vindusenhet kan trykktilpasses ved å spyle det midtre innvendige rom med varm eller kald, tørr luft for å dehydrere rommet og avtette dette før luften deri har oppnådd den omgivende temperatur,og deretter kan de to ytre rom trykktilpasses ved en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen.

I en annen fremgangsmåte for å trykktilpasse en firedobbelt vindusenhet utøves en betraktelig kraft mot de ytre plater mens kun det midtre innvendige rom er i forbindelse med omgivelsene, slik at de to indre plater bøyes elastisk. Etter å ha avtettet det midtre rom reduseres den bøyende kraft mot de ytre plater og de to ytre innvendige rom forbindes med omgivelsene og gjenavtettes før de ytre plater avlastes eller før de er full-stendig avlastet for sine bøyende krefter.

Som når man trykktilpasser en tredobbelt eller dobbelt vindusenhet vil det være en rekke forskjellige faktorer, såsom størrelsen på den bøyende kraft, og trykk og/eller temperatur-differensialer som må styres simultant når man trykktilpasser en firedobbelt vindusenhet. For eksempel kan en firedobbelt vindusenhet trykktilpasses ved å utøve bøyekrefter på de ytre plater på enheten, mens det midtre rom er forbundet med mediet utenfor enheten og mens de to ytre innvendige rom også er i forbindelse med mediet ved et annet trykk, slik at de nevnte krefter kan være mer effektige med hensyn på å forandre volumet av det midtre rom. Etter hermetisk å ha avtettet det midtre rom kan trykket i de to ytre rom tilpasse til det ønskede trykk ved passende kon-troll av bøyningskreftene fulgt av hermetisk avtetning av de ytre rom.

Flerdoble vindusenheter med mer enn fire plater kan behandles på liknende måte som firedobbelte vindusenheter. Det er vanligvis å foretrekke å trykktilpasse først de indre rom og deretter de ytre rom når man har å gjøre med enheter på flere enn fire plater.

De viste vindusenheter omfatter plater av glass. I det minste en av glassplatene kan erstattes med plate av plast, f. eks. en plate av gjennomsiktig plast, eller av en plate av vitrokrystallinsk materiale. I en spesiell utførelsesform ble en dobbelt vindusenhet i den fotfnsom er vist på fig. 2, men hvor platen 2 var av glass og platen 3 av vitrokrystallinsk materiale av kjent sammensetning, trykktilpasset i henhold til oppfinnelsen.

I en annen utførelsesform ble fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen utøvet for å trykktilpasse det innvendige rom i en dobbelt vindusenhet av den generelle form som enheten vist på fig. 1 og 2, men omfattende to opake plater av belagt glass og et lag av varmeisolerende materiale anbrakt i rommet mellom de to plater.

I de viste utførelsesformer er forseglingen som lukker rommet mellom de to plater i vindusenheten i form av et bånd av en blylegering som er sveiset til metalliserte kanter av platene, eller i form av gummistrimler som er limt til platekantene. Andre typer forseglinger kan benyttes, f.eks. en rekke strimler der en strimmel er anbrakt langs hver kant av enheten, en ramme som holder omkretsene av platene og som er utformet slik at det dannes et mellomrom mellom disse eller andre oppdelende elementer (som om ønskelig kan inneholde en viss mengde dehydrerende materiale) av plast, tre, glass eller annet syntetisk eller na-turlig materiale som er festet på plass, enten permanent eller slik at enheten kan tas fra hverandre.

Oppfinnelsen kan således benyttes for å tilpasse trykket i enheter som i sin helhet er laget av glass forutsatt at det er en åpning (som vanligvis er tilfellet) i enheten som gjør det mulig å innføre eller evakuere gass fra enheten.

En rekke spesielle eksempler er vist på fig. 11 og 12.

Fig. 11 viser i snitt en fremgangsmåte for å tilpasse trykket i en dobbel vindusenhet av plexiglass (gjennomskinnelig plast). Den doble vindusenhet 66 er anbrakt mellom et fiksert mothold 67 dekket av et tynt lag 68 av beskyttende plast, og en mobil gripedel 69 montert på en stang 70. Delen 69 er også dekket av et tynt lag 71 av beskyttende plast. Stangen 70 glir i en fiksert føring 72.

En kraft utøves mot stangen 70 i retningen som vist

av pilen 73 for derved å redusere volumet av det innvendige rom i enheten 66. Et måleinstrument 74 viser direkte graden av krumning som er gitt platene. I en annen utførelsesform ble en dobbelt vindusenhet omfattende to plater som begge var av vitrokrystallinsk materiale av kjent sammensetning, trykktilpasset ved fremgangsmåten vist på fig. 11.

Fig. 12 viser en tredobbelt vindusenhet 75 under tilpasning av trykk. Trykktilpasningen oppnås ved apparatur liknende den som er vist på fig. 2, og de viste deler av apparaturen er betegnet med samme referansetall som på fig. 2.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til tilpasning av det innvendige trykk i en enkel, dobbelt eller flerdobbelt vindusenhet til det trykket skal være på det sted der vindusenheten skal benyttes, med hver enhet bygget opp av minst to plater av glass, plast eller vitrokrystallinsk materiale i avstand fra hverandre, og med forsegling som omgir rommet eller rommene mellom platene, karakterisert ved at det skaffes en forbindelse mellom det eller de rom og et gassformet medium utenfor rommet eller rommene, mens det midlertidig utøves en bøyekraft ved hjelp av mekaniske midler i kontakt med utsiden av platene under slike temperatur- og trykkbetingelser at det gassformede medium strømmer ut av eller inn i det eller de redu-serte eller økede rom hvoretter forbindelsen forsegles før bøyekraftens virkning på enheten eller enhetene bringes til opphør.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at trykktilpasningen utføres mens.vindusenheten transporteres på et transportbånd.

3. Anordning til anvendelse ved tilpasning av innvendig trykk i vindusenheter etter en fremgangsmåte som er angitt i krav 1 og 2,karakterisert ved at den omfatter midder til utøvelse av en bøyekraft på minst en av flatene i enheten eller enhetene, ved hjelp av anordninger i anlegg mot én sideflate av en slik plate.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at den kraftutøvende anordning er tilsluttet en måler for angivelse av graden av platebøying som den bøyende kraft frembringer.

5. Anordning som angitt i krav 3 og 4, karakterisert ved at den omfatter minst en elastisk deformerbar og oppblåsbar del for anlegg mot og overføring av den bøyende kraft til platen.

6. Anordning som angitt i krav 3, 4 og 5, karakterisert ved at den del som er beregnet på anlegg mot platen og overføring av den bøyende kraft til denne, har form av en sugekopp som er forbundet med en anordning til frem-bringelse av undertrykk i sugekoppen, slik at denne kan trekke platen utad.

7. Anordning som angitt i krav 3-6, karakterisert ved at den kraftutøvende anordning omfatter en spindel med motsatte skruegjenger som er koplet sammen med elementer hvortil det er forbundet kneledd, slik at deler av disse ledd vil bevege seg radielt utad fra eller radielt innad mot spindelens akse avhengig av spindelens dreieretning, idet kne-leddene eller deler som bæres av disse er innrettet til å. komme i anlegg mot platene for å overføre de nevnte bøyekretser.