NO125717B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av bærekatalysatorer

for polymerisasjon samt innretninger til fremgangs-måtens gjennomføring.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av bærekatalysatorer for polymerisasjon av etylen og a-olefiner, omfattende en eller flere metallorganiske forbindelser fra I. til III. gruppe i det periodiske system, en eller flere forbindelser fra bigrupper IV. til VI. og VIII. i det periodiske system i et under den-maksimale valens liggende trinn samt et inert b*remateriale. Videre vedrører oppfinnelsen en innretning til gjennomføring av nevnte fremgangsmåte.

Det er kjent fremgangsmåter som muliggjør å polymeri-sere etylen og a-olefiner under forholdsvis milde betingelser til høymolekylære produkter. Ved denne fremgangsmåte anvendes katalysatorer på grunnlag av på den ene siden halogenider av overgangs-metallene fra det periodiske systems IV. til VI. og VIII. bigrupper i et under den maksimale valens liggende trinn, og på den annen side metallorganiske forbindelser av metaller fra det periodiske systems I. til III. hovedgrupper.

Halogenidene av ovennevnte overgangsmetaller er van-ligvis faste krystallinske produkter, som fåes ved reduksjon av halogenidene av metallene i den maksimale valens ved hjelp av hydrogen, ved høy temperatur eller ved lave temperaturer ved hjelp av metallorganiske forbindelser, metallhydrider eller metaller.

Som metallorganiske forbindelser fra det periodiske systems I. til III. hovedgrupper, kommer det fortrinnsvis i betrakt-ning forbindelser av aluminium, f.eks. aluminiumtrietyl, aluminiumtriisobutyl eller dietylaluminiumklorid.

Flerkomponent-katalysatorene anvendes fortrinnsvis ved fremgangsmåter hvor polymerisasjonen gjennomføres i nærvær av flytende, inerte fortynningsmidler eller flytendegjorte monomerer. De kan imidlertid også ifølge forskjellige forslag anvendes ved poly-merisas joner i gassfase, dvs. i fravær av en flytende fase.

Anvendes ved polymerisasjonsfremgangsmåten i gassfase

i fravær av flytende, inerte forty nningsmidler eller flytende, raono-mere, faste, krystallinske halogenider, så er produktets finhet spesielt ved kontinuerlige fremgangsmåter en vesentlig ulempe, da de gjennomstrømmende gasser river med seg fine katalysatorpartikler og således unndrar disse fra polymerisasjonsprosessen. Til adskillelse av katalysatoren fra gassene kreves omstendelige utskillingssystemer. Det opptrer derved ofte forstyrrelser ved tilstopninger og sammen-pakninger i utskillelsesinnretningene, som sykloner eller filtere, dessuten nedsetter bortføring av katalysatoren utbyttene. Vanskelig-hetene er spesielt meget utpreget når det for forbedret bortføring av reaksjonsvarmen anvendes høye gassgjennomstrømningshastigheter.

Det er kjent fremgangsmåter hvor det ble forsøkt å råde bot på de ovennevnte vanskeligheter ved at man fikserte katalysatoren eller det for katalysatorens dannelse tjenende overgangsmetallhalogenid på et kornformet bæremateriale.

For katalysatorens fiksering på bærematerialet er det gjort forskjellige forslag. Eksempelvis kan man gå frem således at man på et inert uorganisk bæremateriale påfører en kompleks forbindelse av en organisk base og et overgangsmetallhalogenid, hvori metal-let har en under den maksimale valens liggende valens, eksempelvis TiC1^.3Py (Py = pyridin), og spalter dette kompleks termisk, eventuelt under anvendelse av vakuum, ved 200°C til <i>|00<o>C. Denne fremgangsmåte har imidlertid den tungtveiende ulempe at på grunn av den høye kompleksspaltningstemperatur, kan det bare anvendes uorganiske bærere, som må fjernes fra polymerisatet i en omstendelig opparbeid-elsesfremgangsmåte.

Katalysatorfremstillingen kan ifølge et annet forslag også foregå således at man impregnerer et inert bæremateriale, eksempelvis et av de vanlige uorganiske bærematerialer eller et granu-lert polymerisat, med en metallorganisk forbindelse og bringer dette bærematerial i fravær av oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel til reaksjon med en bæredel som er impregnert med overgangsmetallhalogenid som foreligger i maksimal valens.

Ved en annen kjent fremgangsmåte anbringer man katalysatoren på et oppløselig inert anorganisk bæremateriale, eksempelvis NaCl eller CaC^j ved at man behandler det med den metallorganiske komponent impregnerte bæremateriale med et overskudd av det i det maksimale valenstrinn foreliggende overgangsmetallhalogenid og fjerner overskytende overgangsmetallhalogenid ved oppvarmning til høyere temperaturer, eventuelt i vakuum.

Ifølge en ytterligere kjent fremgnagsmåte omsetter man overgangsmetallkomponentene i deres maksimale valenstrinn med f.eks. hydroksylholdige, uorganiske bærematerialer som Ca^(PO^)^OH og redu-serer deretter. Er omsetningen med de aktive hydrogenholdige grupper ufullstendig, så nedsettes katalysatorens virkning betraktelig.

Alle her anførte fremgangsmåter har videre den ulempe at de eksperimentelt er meget vanskelige å håndtere og at en ikke uvesentlig del av katalysatoren befinner seg i det indre av de mer eller mindre porøse bærematerialer og således' ikke utnyttes fullstendig ved polymerisasjonen. Videre er det spesielt ved polymeri-sas jon ved hjelp av et fluidisert katalysatorsjikt uheldig at de faste overgangsmetallhalogenider dessuten kleber relativt løst til bærematerialet. Den derved i katalysatorsjiktet dannede fine kata-lysatorslitasje, spesielt ved de til fjerning av reaksjonsvarmen nødvendige høye gasshastigheter, bortføres fra katalysatorsjiktet og gir ved polymerisasjon i de etterkoblede apparatdeler grunn til al-vorlige driftsforstyrrelser.

Uheldig katalysatorfjerning kan bare unngåes ved lave gasshastigheter, hvorved imidlertid polymerisasjonsvarmebortføringen begrenses. For å unngå en utillatelig temperaturøkning som til slutt ville føre til reaktorinnholdets sammenbakning, må monomeromsetningen begrenses ved tilsvarende lav katalysatordosering.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å til-veiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av en bærekatalysator samt en innretning til utførelse av fremgangsmåten, og med hvilken katalysator spesielt etylen og a-olefiner kan polymeriseres i fluid-iserte katalysatorsjikt uten de ovennevnte ulemper. Denne oppgave oppfyller man i første rekke ifølge oppfinnelsen ved at man sammen-blander en oppløsning av en eller flere tungtflyktige, eventuelt polymere og/eller umettede aluminiumorganiske forbindelser samt en suspensjon av de reduserte overgangsmetallforbindelser i et flytende hydrokarbon med bæremateriale og fjerner oppløsnings- resp. suspen-sjonsmiddel fra blandingen ved fordampning. Oppløsningsmidlets fjernelse kan foregå ved værelsestemperatur eller ved forhøyede temperaturer under en av katalysatorbestanddelenes spaltningstemp-eratur, eventuelt i vakuum.

Den til grunn for oppfinnelsen liggende oppgave løses videre ved hjelp av en innretning til jevn utfelling av katalytisk virksomme stoffer på finkornede bærestoffer, således at bærekatalysatoren praktisk talt holdes fullstendig fri for suspensjons- og/eller oppløsningsmidler. Denne innretning er karakterisert ved en rørebeholder for blandingen, som har en med fine utboringer utstyrt eller av en siktvevnad bestående, rundt en horisontal akse dreibar avsperringsventil.

De ifølge oppfinnelsen fremstilte katalysatorer kan anvendes for polymerisasjon av olefiner, fordelaktig i gassfase, men selvsagt også i suspensjon. Bærerens behandling med de tungtflyktige aluminiumalkylforbindelser ifølge oppfinnelsen har en rekke fordeler. Således virker disse tungtflyktige forbindelser som et utmerket klebe-middel for de faste overgangsmetallforbindelser på bæreren, og kata-lysatornedslitningen er liten.

Videre danner tungtflyktige aluminiumorganiske forbindelser også den for polymerisasjonen nødvendige slik at en videre, adskilt tilsetning av metallorganiske forbindelser kan bortfalle. Anvendelsen av den tungtflyktige, aluminiumorganiske forbindelse medfører spesielt ved gassfasefremgangsmåter fordeler, da disse forbindelser på grunn av deres lave damptrykk ikke har tendens til fordampning med derav følgende adskillelse fra bæreren. Endelig beskytter den ifølge oppfinnelsen anvendte aluminiumorganiske forbindelse de på bærematerialet befinnende overgangsmetallkomponenter for tilgang av forurensninger fra beskyttelsesgassen eller monomer-strømmen, delvis ved omhylling, delvis ved inngåing av kjemiske reak-sjoner med forurensningene.

Som bæremateriale kan det anvendes de vanlige uorganiske bærematerialerj som klorider, sulfater, karbonater eller oksyder av alkali- eller jordalkalimetaller eller aluminiumoksyder og silisi-umoksyder, men det er spesielt fordelaktig med granulerte eller kornformede polymerisater. Overordentlig fordelaktig for kvalitet og opparbeidelse anvendes et polymerisat av det angjeldende olefin. Således kan det f.eks. ved etylenpolymerisasjonen anvendes et ved de kjente fremgangsmåter fremstilt kornformet polyetylenpulver som bæremateriale .

Som overgangsmetallforbindelser anvendes finfordelte forbindelser, spesielt halogenidene av elementene fra det periodiske systems IV. til VI. og VIII. bigrupper samt blandinger av disse forbindelser i et under maksimalvalensen liggende trinn. Forbindelsenes reduksjon foregår etter en av de kjente fremgangsmåter fra forbindel-sene av metallene med maksimalt valenstrinn. På spesielt jevn måte kan disse faste overgangsmetallforbindelser da påføres på bæreren når katalysatorens partikkelstørrlese ligger i området fra 0,5 til 50 ^u. Ved disse kornstørrelser av overgangsmetallforbindelsene dannes frem-for alt ved polymerisasjonen i fluidisert katalysatorsjikt i fravær av en flytende fase regelmessig formede polymerisatpartikler. Til katalysatorens fiksering på bærematerialet kan det anvendes aluminiumtrialkyler med lavt damptrykk, som f.eks. aluminiumtri-n-oktyl. Spesielt fordelaktig er anvende-sen av polymere aluminiumorganiske forbindelser, slik de fåes fra aluminiumtrialkyler eller aluminiumhydrid ved omsetning med isopren eller fehylbutadien. Egnede andre aluminiumorganiske forbindelser er f.eks. også trialkylaluminiumforbindelser med et C-tall på minst 5S eller tungtflyktige dietylaluminiumforbind-elser som f.eks. dietylaluminiumfluorid eller -alkoholat. Til de tungtflyktige polymere og delvis umettede aluminiumorganiske forbindelser hører bl.a. omsetningsprodukter av aluminiumtriisobutyl og isopren eller 2-fenylbutadien.

Overgangsmetallhalogenidenes påføring på bærematerialet ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har den fordel i forhold til de hittil kjente fremgangsmåter at den samlede mengde av de på-førte overgangsmetallhalogenider utnyttes fullstendig ved polymerisa-sj onen, da katalysatoren bare fikseres på bærematerialets ytre over-flate. Anvendelsen av bærekatalysatoren ifølge oppfinnelsen ved gass-fasepolymerisasjon av olefiner er i forhold til de kjente bærekatalysatorer, som for fiksering av overgangsmetallhalogenidene inneholder polymere organoaluminiumforbindelser} spesielt fordelaktig ved at de polymere organoaluminiumforbindelser samtidig er høyvirksomme kokata-lysatorer for olefinpolymerisasjonen.

Katalysatorene har videre den fordel at uten ytterligere tilsetning av alumiuniumtrialkyler, som eksempelvis aluminiumtrietyl, oppnås den maksimale polymerisasjonshastighet og samtidig en betraktelig omkostningsbesparelse ved bortfall av den for lagring og håndter-ing nødvendige sikkerhetsforanstaltning. Bortsett fra dette er det en sikkerhetsteknisk fordel, når det kan ses bort fra farlig aluminiumtrialkyl i reaksjonsgassen.

Et utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen er vist på tegningen og skal i det følgende forklares nærmere. Fig. 1 er en skjematisering av innretningen til gjennom-føring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et sideoppriss av rørebeholderen i snitt, og

fig. 3 er en detalj tegning av den nedre del av rørebe-holderen for blandingen.

I den med spiralrører utstyrte, oppvarmbare 3-liters rørebeholder 1, i hvis nedre del det er anbragt en rundt en horisontal akse dreibar hullplate 2 (sml. fig. 3) og som er utrustet med til-knytninger for beskikning med pulverformet gods 3 og med oppløsninger og/eller suspensjoner 4 samt for spyling med en inertgass 5 samt til-knytning for en kjøler 6, og videre med et lukkbart produktutløp 7> innfylles under nitrogen 800 g grovkornet, risledyktig polyetylenpulver. I den 2-liters rørebeholder 8, som likeledes beskikkes med inertgass, fremstilles en suspensjon av 20 g g-titanklorid, som eksempelvis fåes ved reduksjon av titantetraklorid ved hjelp av dietylaluminiumklorid i en oppløsning av 20 g isoprenylalumiunium, som fåes ved omsetning av aluminiumtriisobutyl med isopren i en liter heksan.

Så snart titankloridet er jevnt fordelt i aluminiumalkyloppløsningen, overføres suspensjonen fra rørebeholder 8 til rørebeholder 1 under stadig omrøring og sammenblandes med det ifylte polyetylenpulver. Samtidig oppvarmes rørebeholderen 1 og hovedmengden av heksan av-destilleres. Restmengden av heksan fjernes deretter ved hjelp av oppvarmet nitrogen, som innføres under den med fine utboringen utstyrte hullplate 2 og avledes over kjøler 6. Etter tørkning dreies hullplaten 2 rundt ca. 90° og den ferdige bærekatalysator tømmes gjennom uttaksåpning 7-

Eksempel 1.

A. Fremstilling av de faste katalysatorkomponenter.

113,6 g titantetre-n-propylat (0,4 mol) og 207,6 g vanadiumoksytriklorid (1,2 mol) ble fortynnet med 800 ml av et mettet hydrokarbon med et kokeområde på 63-80°C og kokt i en time under tilbakeløp. Deretter ble det til denne oppløsning ved 25°C tildryppet jevnt i løpet av en time under omrøring 1,6 1 av en 24 vektprosentig oppløsning av aluminiumdietylmonoklorid i det ovennevnte hydrokarbon. Til etterreaksjon ble blandingen omrørt en time ved værelsestemperatur. Den dannede faste katalysatorutfelling ble skilt fra moderluten og vasket 5 ganger, hver gang med 1,6 1 av hydrokarbonet. Den dannede katalysatorutfelling ble suspendert i hydrokarbonet og titan- og vanadiuminnholdet av den faste katalysator bestemt analytisk.

B. Fremstilling av bærekatalysatoren.

Til 800 g av et kornformet polyetylenpulver, som ved hjelp av tilbakeløpskokning med 4 1 av et 10%- ig triisobutylalumin-iumholdig hydrokarbon ble befridd for forstyrrende forurensninger, kornstørrelse 250 til 500/U ble det i rørebeholderen under utelukkelse av luft og fuktighet og under omrøring ved værelsestemperatur tilsatt 1 liter av den ifølge punkt 1 A. fremstilte katalysatorsuspensjon som inneholder ovengangsmetallforbindelsene i en konsentra-sjon på 20 g/l.

Deretter ble det likeledes tilsatt under omrøring 40 ml av en 20 vektprosentig oppløsning av aluminiumtri-n-oksyd i samme hydrokarbon. Suspensjonen ble sammenblandet intenst, oppvarmet langsomt til 80°C og hydrokarbonet avdestillert. Etter avdestillering av ca. 800 ml av hydrokarbonet ble det resterende hydrokarbon avdrevet ved 80°C med en lett nitrogenstrøm (0,5 l/min.).

C. Polymerisasjon av etylen.

Med den ifølge punkt 1 B. fremstilte bærekatalysator ble etylen polymerisert i en diskontinuerlig 20 liters strømnings-sjiktreaktor med gasskretsløp ved 75°C og et trykk på 1,5 atmosfærer med en gasspsirkulasjonshastighet på 0,6 m/sek. Til polymerisasjonen ble det anvendte en blanding av 10 g av ovenfor fremstilte bærekatalysator med 300 g grovkornet polyetylenpulver. Under polymerisasjonen ble det pr. time innsprøytet 0,2 ml aluminiumtriisobutyl i kretsløpsgassen. Etter 20 timer ble polymerisasjonen avbrutt. Det fremkom 1,4 kg av et kornet polymerisat med volumvekt 4l8 g/l. Poly-merisatets kornstørrelse ligger mellom l800~3500^u. Den reduserte spesifikke viskositet, bestemt på 0,03$-ige oppløsninger i dekalin ved 135°C utgjorde 17,5-

Eksempel 2.

De faste katalysatorkomponenter fremstilles analogt med eksempel 1 A. Bærekatalysatoren ble fremstilt analogt med eksempel 1 B med det unntak at istedenfor aluminium-n-oktyl ble anvendt alu-miniumisopreny1.

Med den nevnte bærekatalysator ble etylen polymerisert

i en 20 1 diskontinuerlig strømningssjiktreaktor under betingelser analogt med punkt 1 C. Med 12,5 g bærekatalysator fremkom i løpet av 18 timer 1,35 kg av et kornformet polymerisat med volumvekt 430 g/l. Den reduserte spesifikke viskositet, bestemt på 0,03%-ige opp-løsninger i dekalin ved 135°C utgjorde 13,5.

Eksmepel 3.

A. Fremstilling av de faste katalysatorkomponenter.

I en 1-liters firehalset kolbe ble det under utelukkelse av luft og fuktighet innfyllt 200 ml av en 48 vektprosentig oppløsning av dietylaluminiumklorid i et mettet hydrokarbon med et kokeområde på 63-80°C og tildryppet under omrøring i løpet av 3 timer ved 30°C 200 ml av en 40 vektprosentig oppløsning av titantetraklorid i ovennevnte hydrokarbon. Etter en etterreaksjon .på 1 time ved 30°C ble den fine rødbrune utfelling skilt fra ovenstående moderlut og befridd ved 5 gangers utvaskning for de oppløselige reaksjonsprpdukter fra omsetningen. Endelig ble det således rensede titan(III)-klorid suspendert i hydrokarbonet og suspensjonens innhold bestemmes ved titrering med j ern(III)-klorid.

B. Fremstilling av bærekatalysator.

Til 200 g av et kornformet polyetylenpulver, som ved tilbakeløpskokning med 1 liter av en 10 vektprosentig triisobutyl-holdig hydrokarbon ble befridd for forstyrrende forurensninger, korn-størrelse 250-500^u, ble det under omrøring og utelukkelse av luft og vann ved værelsestemperatur tilsatt 250 ml av den ifølge punktet 3 A fremstilte katalysatorsuspensjon, som inneholdt 20 g titan (Ill)-klo-rid pr. liter. Deretter ble det likeledes under omrøring tilsatt 200 ml av en 20 vektprosentig oppløsning av aluminiumisoprenyl i nevnte hydrokarbon. Blandingen ble omrørt ennå intenst i ca. 10 min-utter, oppvarmet langsomt til 80°C og hydrokarbonet avdestillert langsomt. Etter avdestilleringen fullendtes tørkningen ved gjennomledning av en lett nitrogenstrøm ved 70-80°C.

C. Polymerisasjon av etylen.

Til polymerisasjonen ble det i en 2-liters trykkauto-klav under etylenatmosfære innfylt 1 liter av ovennevnte hydrokarbon og 10 g av den ovenfor fremstilte bærekatalysator tilsettes. Suspensjonen ble oppvarmet til 60°C og det ble deretter påtrykket 3 atmosfærer hydrogen og 6 atmosfærer etylen. Polymerisasjonen startet med en gang, og temperaturen i autoklaven steg til ca. 75°C. Polymerisa-sj onstrykket ble holdt ved etterdosering av det forbrukte etylen ved 9,2 atmosfærer. Etter en polymerisasjonstid på 2 timer ble det dannede kornformede polyetylen frasuget og befridd ved vaskning med al-koholisk saltsyre og aceton mest mulig for katalysatorrester. Det fremkom 240 g kornformet polymerisat av volumvekt 440. g/l og korn-størrelse 1000-2000^u. Den reduserte spesifikke viskositet, bestemt på 0, 1%- ige oppløsninger i dekalin ved 135°C utgjorde 2,9.

Eksempel 4.

A. Fremstilling av de faste katalysatorkomponenter.

18,9 g titantetraklorid (0,1 mol) og 51j9 g vanadiumoksytriklorid (0,3 mol) ble fortynnet med 200 ml av et hydrokarbon i kokeområdet 63-80°C og ved 20-25°C tildryppet i løpet av 2 timer jevnt under omrøring inntil 400 ml av en 24 vektprosentig oppløsning av aluminiumetylmonoklorid i ovennevnte hydrokarbon. Til etterreaksjon ble blandingen omrørt i en time ved værelsestemperatur. Den dannede faste katalysatorutfelling ble adskilt fra moderluten og utvasket 5 ganger med hver gang 400 ml av hydrokarbonet. Den dannede katalysatorutfelling ble suspendert i hydrokarbonet og analytisk ble titan-og vanadiuminnholdet bestemt i den faste katalysator.

B. Fremstilling av bærekatalysatoren.

Til 200 g av et kornformet polypropylenpulver - korn-størrelse 250^u til 500^u som ved tilbakeløpskokning med 1 liter av 10 vektprosentig aluminiumtriisobutylholdig hydrokarbon ble befridd for forstyrrende forurensninger, ble under utelukkelse av luft og fuktighet og under omrøring ved temperaturer tilsatt 250 ml av den ifølge 4 A fremstilte katalysatorsuspensjon, som inneholdt 4 mol overgangsmetall - bestemt som sum titan og vanadium. Deretter ble det likeledes under omrøring tilsatt 10 ml av en 20 vektprosentig oppløsning av aluminiumtri-n-oktyl i hydrokarbonet. Suspensjonen ble gjennomblandet godt, oppvarmet langsomt til 80°C og hydrokarbonet avdestillert. Etter avdestillisasjon av ca. 200 ml av hydrokarbonet ble resterende hydrokarbon utdrevet ved 80°C med en lett nitrogen-

strøm.

C. Riymerisasjon av propylen.-

Med den ifølge punkt 1 B fremstilte bærekatalysator

ble propylen polymerisert i en diskontinuerlig 20 liters strømnings-sjiktreaktor ved 75°C under et trykk på 1,5 atmosfærer med en gass-sirkulasjonshastighet på 0,5-0>6 m/sek.

Det ble til polymerisasjonen satt 50 g av den ovenfor fremstilte bærekatalysator. Katalysatortilsetningen foregikk i to porsjoner på hver ca. 25 g, idet første porsjon ble tilsatt i begyn-nelsen og annen porsjon etter en polymerisasjonstid på 5 timer.

Etter 20 timer ble polymerisasjonen avbrutt. Det fåes

750 g av et kornformet polymerisat av volumvekt 260 g/l. Polymeri-

satets kornstørrelse lå mellom 750^,u og 1700^,u. Den reduserte spesifikke viskositet bestemt av 0, 3%-ig oppløsninger i dekalin ved 135°C, utgjorde 4,2.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av bærekatalysatorer for polymerisasjon av etylen og a-olefiner, omfattende en eller flere metallorganiske forbindelser fra det periodiske systems I. til III. grupper, en eller flere forbindelser fra det periodiske systems IV. til VI. og VIII. bigrupper i et under den maksimale valens liggende trinn samt et inert materiale, karakterisert ved at i et flytende hydrokarbon sammenblandes en oppløsning av en eller flere tungtflyktige, eventuelt polymere og/eller umettede aluminiumorganiske forbindelser og en suspensjon av de reduserte overgangs-metallf orbindelser med bærematerialet og at oppløsningsmidlet deretter fjernes fra blandingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som tungtflyktig aluminiumorganisk forbindelse anvendes aluminiumtrialkyler, hvis alkylrester har et C-tall på minst 5.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som tungtflyktig aluminiumorganisk forbindelse anvendes aluminiumalkylhalogenider eller aluminiumalkylalkoholater.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det som tungtflyktige aluminiumorganiske forbindelser anvendes omsetningsprodukter av aluminiumtrialkyl, spesielt aluminiumtriisobutyl, med isopren eller fenylbutadien.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det som bæremateriale anvendes pulverformede poly-olefiner.

6. Innretning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 til 5 med en rørebeholder for oppløsningen resp. suspensjonen såvel som en ytterligere rørebeholder for blandingen, karakterisert ved at det ved den nedre del av rørebeholderen (1) for blandingen er anordnet et med fine utboringer utstyrt og av en siktvevnad bestående rundt en horisontal akse dreibart sperrespjeld (2).

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at rørebeholderen (1) er direkte og/eller indirekte oppvarmbar.