NO125422B - - Google Patents

Description

Glassboyeform.

Foreliggende oppfinnelse angår behand-

ling av glass og går mer spesielt ut på former for bøyning av glassplater til kur-

ver med varierende krumningsradius og omfattende et forholdsvis flatt endeparti.

Ved bøyning av glassplater til kom-plekse kurveformer, slik som kreves ved fremstilling av moderne panoramaruter for biler, er det utviklet tekniske hjelpemidler omfattende bruk av former bestående av flere seksjoner og av en skjelettlignende kontur. De mest effektive former av denne type er konkave i oppriss og omfatter et midtre formparti omfattende i avstand fra hverandre anordnete skinner som er flan-

kert av svingbare vingeseks joner omfattende motsatt krummete skinner inn-

rettet til å svinges til en utstrakt formstilling, i hvilken den utstrakte form kan understøtte glassplaten som en bjelke nær sine ender samt ved noen mellomliggende punkter eller et mellomliggende punkt. Vingeseksj onene er fortrinnsvis utbalan-

sert med motvekter slik at de søker å svin-

ges oppover.

Når former på hvilke der er anbrakt glassplater, utsettes for temperaturer tilstrekkelig til å gjøre glasset mykt, vil de midtre partier av glassplatene synke ned og innta en form eller kontur svarende til den øvre formgivende overflate av formens midtseksjonsskinner, mens vingeseksjonene svinges til den lukkete formstilling, i hvil-

ken de danner en tilnærmet kontinuerlig ramme sammen med midtseksjonen og av en kontur som i oppriss og grunnriss svarer

til den ønskete kontur av det bøyde glass,

idet herunder det av varmen mykgjorte glass løftes opp ved endene fra sine opprinnelige flate stilling til krum stilling.

Når glassplater skal bøyes til krumnin-

ger omfattende flate endepartier, har anvendelsen av varmeabsorbsjonsorganer med høy varmekapasitet i forhold til form-elementene under endepartiene av vingeseksjonene slik som vist i patent nr. 32 867 resultert i at endepartiene av glassplatene som skal bøyes, ikke vil oppvarmes til glas-

sets mykningstemperatur hvorved oppnås at disse partier forblir forholdsvis plane sammenlignet med de øvrige partier av glassplaten. Anvendelsen av varmeabsorbsjonselementer har ført til en tilfredsstil-lende løsning av vanskelighetene med om-bøyde ender av glasset.

Hvis glassplatene blir jevnt myke, vil svingning av vingeseksjonene bevirke at glasset bøyes oppover og omkring krum-ningsakser som står normalt på aksene som forbinder angrepspunktet for hver oppadrettet kraft og tyngdepunktet for det oppløftede areal av glassets endeparti.

Et annet problem ved fremstilling av krumme glassplater står man overfor når lukningsmomentet som utøves av endene av vingeseksjonene mot endepartiene av glasset når vingeseksjonene svinger til luk-

ket formstilling, har en retning som står på skrå i forhold til en akse på tvers av glassplaten gjennom punkter for den skar-

peste langsgående bøyning. I slike tilfeller vil kreftene som utøves av vingeseksjonene,

bevirke at endepartiene av glasset begynner å bøyes omkring akser som ikke er paral-lelle med aksene for de ønskete krumninger. Denne tilstand opptrer når' glassplatens endepartier befinner seg på den ene side av den langsgående akse som går gjennom tyngdepunktet ioe hele glassplaten når glassplatene skal bøyes til sylindrisk form eller når aksen som forbinder angrepspunktet for den oppadrettede kraft, som utøves av vingeseksjonene mot glassets endepartier, og tyngdepunktene for de partier av glassets endepartier som ligger utenfor de mellomliggende understøttelses-punkter, ligger i en retning på skrå i forhold til krumningsaksen som er bestemt av punktene som har den minste langsgående krumning.

Vingeseksjonene antar sin lukkete r formstilling før glassplaten antar sin ende- \ Uge form. Bøyningen avsluttes når det é myke glass under tyngdens innvirkning synker ned, slik at det antar kurveformen som er bestemt av formens formgivende i overflate. Når den opprinnelige bøyning i som bevirkes ved oppadsvingning av vingeseksjonene, bevirker at hver ende av glass- ] platen bøyes langs en akse som danner en vinkel med dens ønskete endelige krumning, er det nødvendig at denne krumnings- i akse endres til den ønskete krumning under de siste trinn av bøyningsprosessene som er karakterisert ved utelukkende nedsynkning under innvirkning av varmen og tyngdekraften;

Da en bøyet struktur yter større motstand mot deformering enn en plan struktur vil de til å begynne med uriktig bøyde deler yte mer motstand mot deformering under avslutning av bøyningsprosessen ved utelukkende nedsynkning enn hvis der til å begynne med ikke hadde funnet sted noen uriktig orientert bøyning. Det er derfor umulig å oppnå en fullstendig korreksjon av en bøyning som er begynt omkring en uriktig akse. I stedet for vil der, når bøy-ningen begynner langs en uønsket krum-ningsakse, finne sted en viss bukling av glassplaten ved dette kritiske parti hvor det er nødvendig å endre retningen av aksen for den minimale glasskrumning.

Når to glassplater er lagt på hverandre og samtidig bøyes, som tilfelle ér ved fremstilling av bøyde bilruter, vil buklings-arealene være forskjellige for de to plater. Dette resulterer i at det dannes lommer eller områder hvor de to plater ikke befinner seg i intim berøring med hverandre. Når der innlegges et plastmellomlag mellom de bøyde ruter og de sammenlagte elementer Lamineres, vil der ofte forekomme vrak-gods på grunn av at mange av disse lommer Lkke presses ut under lamineringen eller fordi glassplatene sprekker ved de buklete arealer.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å eliminere disse ulemper og å konstruere varmeabsorbsjonselementene som hittil har vært anvendt for å hindre for sterk bøyning av glassplatens endepartier, slik at den bøyning som frembringes av de oppadret-tete mekaniske krefter som utøves mot endepartiene av glassplatene ved hjelp av formens vingeseksjoner, bevirker at glassplatens ender bøyes om de ønskete omdrei-ningsakser, nemlig akser parallelt med de endelige bøyningsakser bestemt av punktene med minst bøyningsradius i retning på tvers av glassplaten. Det er funnet at varmeabsorbsjonselementene skal anbrin-ges slik at de befinner seg imiddelbart under enden av hver vingeseksjon når denne svinges ut til utstrakt stilling for opptaking av plane glassplater som skal bøyes. Varmeabsorbsjonselementet konstrueres fortrinsvis slik at det svarer til konturen av glassplatens ytre endekant, men noe tilbake-trukket, slik at der dannes et spillerum for endekanten av bøyeformen, og en linje som forbinder de ytre ender regnet i side-retningen av absorbsjonselementets inner-kant, skal strekke seg på tvers av bøyefor-men langs en akse tilnærmet parallell med aksen som forbinder punktene med den minste krumningsradius.

Den innadvendende kant av varmeabsorbsjonselementet skal befinne seg noe utenfor aksen som forbinder stedene for bøyningens minimale krumningsradius. Den innadvendende endekant kan enten være rettlinjet eller krum i avhengighet av arten av den tversgående bøyning som ønskes ved det skarpest krummete areal eller i avhengighet av bredden av den bøyde plate.

Noen spesielle utførelsesformer for foreliggende oppfinnelse skal beskrives i det følgende i forbindelse med tegningen.

På denne viser

Fig. 1 et oppriss av en bøyeform forsynt med varmeabsorbsjonselementer ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser i forstørret målestokk et grunnriss med enkelte deler av konstruk-sjonen fjernet og viser mer detaljert kon-sruksjonen av varmeabsorbsjonselementet ifølge oppfinnelsen sammenlignet med tidligere konstruksjoner. Fig. 3 er et grunnriss av en alternativ utførelse av varmeabsorbsjonselementet og viser dets stilling i forhold til en del av den åpne form som er antydet med stiplete linjer.

På tegningen betegner M en bøyeform mens C betegner en vogn som brukes til å føre bøyeformen gjennom en tunnel-lignende ovn i hvilken temperaturen av glassplatene gradvis økes inntil glasset antar en temperatur ved hvilken glasset er mykt.

Vognen C omfatter et par langsgående L-bj eiker 10 som er forbundet med hverandre ved hjelp av tverrbjelker 12. De sist-nevnte tverrbjelker 12 kan omfatte bunn-flenser 14 som ligger an mot oversiden av kjøreskinner (ikke vist) når vognen og formen som bærer en glassplate som skal bøyes, føres sideveis gjennom en bøye-ovn.

Bøyeformen M omfatter en midtre formseksjon 20 bestående av skinner 22 og 24 som strekker seg i formens lengderet-ning. Skinnen 22 har en oppadvendende formgivende overflate 26 og skinnen 24 har en oppadvendende formgivende overflate 28, svarende til den ønskete form av sidene av det midtre parti av glassplaten. Skinnene 22 og 24 er avstivet ved hjelp av stenger 30 festet til underkanten av skivene.

Avstivningsstenger 32 strekker seg på skrå nedover fra punkter nær endene av skinnene 22 og 24. Avstivningsstengene ender ved tverrstenger 34 som de er festet til. Disse tverrstenger ligger an mot de horisontale flenser på de L-formete bjelker 10 og bærer således formen i høyde over vognen C.

Ved endene av formens midtseksjon 20 er det festet vingeseksjoner 36 og 38

som har oppadvendende formgivende overflater, henholdsvis 37 og 39. Disse vingeseksjoner er hver festet ved sin innadvendende ende til bøyete stenger 40. Disse ender i motvektbelastete armer 42 som hver kan svinge omkring en tapp 44, med den tilhørende bøyde stang 40 og vingeseksjo-nen. Tappene 44 omfatter et lagerelement fast festet i forhold til formens midtseksjon 20 fortrinsvis nær endene av formskinnene 22 og 24. Motvekter 46 som er festet til de innadvendende ender av de motvektbelastede armer 42, har en slik størrelse at de søker å svinge vingeseksjonene 36 og 38 oppover så snart det plane glass er blitt tilstrekkelig mykt til å tillate

at endepartiene bøyes som følge av bøy-ningsmomentene som utøves mot glasset ved hjelp av vingeseksjonene omkring tappene 44.

Vanlige stoppeorganer 48 er festet til

formskinnene 22 og 24 innenfor tappene 44 for å stoppe svingningen av vingesek-sjonen 36 og 38 når de er svinget til den ønskete lukkete formstilling. De oppadvendende formgivende overflater 26, 28, 37 og 39 danner tilsammen en tilnærmet kontinuerlig ramme som i oppriss og grunnriss svarer til den ønskete kontur av den bøyde glassplate, når formen befinner seg i sin lukkete stilling.

Stoppeknastene 48 omfatter en ned-adrakende flens 50 festet ved sin øvre ende til en formskinne 22 eller 24 og ender med sin nedre ende i en med et hull forsynt flens 52. En settskrue 54 er skrudd gjennom hullet i flensen 52 og danner et an-slag mot hvilket bunnen av en tilsvarende motvektbelastet arm 42 kommer til anlegg når svingningen av den tilhørende vingeseksjon er avsluttet.

Et par J-formete bærestenger 58 som omfatter et horisontalt parti 60 og et ver-tikalt parti 62, som det fremgår av fig. 1, strekker seg i retning utover fra hver tver-stang 34. Til den øvre ende av den verti-kale del 62 er det festet varmeabsorbsjonselementer 64 bestående av masser av tungt metall med forholdsvis høy varmekapasitet sammenlignet med tilstøtende partier av formen. Varmeabsorbsjonselementene 64 (som er vist med hele linjer ved begge

ender av formen sett i grunnriss på fig.

2) er utført på annen måte enn hittil anvendte varmeabsorbsjonselementer som

antydet med stiplete linjer og betegnet 64' til høyre på fig. 2.

Varmeabsor bsj onselementene ifølge oppfinnelsen har en utadvendende kant 66 av en form i det vesentlige svarende til periferien av endekanten av den tilhørende åpne vingeseksjon 36 resp. 38. I den åpne stilling av formen synes vingeseksjonene å slutte seg omkring ytterkanten av varmeabsorbsjonselementene når de ses i grunnriss som på fig. 2.

Den innadvendende kant 68 av varmeabsorbsjonselementene 64 strekker seg mellom endene 71 og72 langs en linje som strekker seg i det vesentlige parallelt med den tversgående linje som forbinder punktene med den minste krumningsradius for den bøyde glassplate. Den innadvendende kant av varmeabsorbsjonselementene ender kort utenfor aksen som forbinder punktene med minimal krumningsradius slik som angitt med linjen a—a på høyre del av fig. 2. For glassplater av en lengde på ca. 2,30 m som skal bøyes med en minste krumningsradius på 12,7 cm, er det hen-siktsmessig at de innadvendende kanter befinner seg innenfor ca. 10 cm av verti-kalplanet gjennom aksen som forbinder punktene for den skarpeste krumning. En avstand på ca. 5 cm. er særlig fordelaktig.

En smal forbindelseskant 70 dannes ved bortskj æring av en side av varmeabsorbsjonselementet 64 i øyemed å skaffe spille-

rom for vingeseksjonene 36 og 38 under deres rotasjon fra formens utstrakte stil-

ling som angitt med stiplete linjer på fig.

1 til den lukkete stilling av formen som angitt med hele linjer på fig. 1.

Den innad vendende kant 68 av varmeabsorbsjonselementet 64 trenger ikke nødvendigvis å være rettlinjet som vist på

fig. 2. Det har i praksis vist seg ved bøy-

ning av plater med øket bredde, å være ønskelig å gi den innadvendende kant av varmeabsorbsjonselementene en konkav form slik som antydet på fig. 3.

Ifølge denne utførelsesform er et varmeabsorbsjonselement 164 med en ytre kant 166 gitt en form i det vesentlige sva-

rende til periferien av ytterkanten av en vingeseksjon 138 som er vist med stiplete linjer. Den innadvendende kant 168 av varmeabsorbsjonselementet 164 er kurveformet konkavt for å danne en forsenket midtre del 169. En linje som forbinder en-

dene 170 og 171 av innerkanten 168 av varmeabsorbsjonselementet 164, forløper ikke desto mindre tilnærmet parallelt med en akse b—b som forbinder punktene for den skarpeste krumning.

Den konkave del 169 av den innadvendende kant 168 av varmeabsorbsjonselementet 164 tjener til å hindre dannelsen av en motsatt krumning på tvers av glassplaten i nærheten av det ombøyde parti av bøyen. En slik motsatt krumning vil opptre hvis varmekapasiteten pr. lengdeenhet av varmeabsorbsjonselementet 164

langs innerkanten er ensartet. Som følge herav vil kantene av glassplaten nær en-

dene av den innadvendende kant 68 ha til-bøyelighet til å synke ned mens midtpar-

tiet av glasset vil forbli stivt som følge av den større overflate av glassplatens kanter som er utsatt for ovnsvarmen. Ved å utfø-

re den innadvendende kant av varmeabsorbsjonselementet kurveformet, slik som antydet på fig. 3, utjevnes den modere-rende effekt på varmeabsorbsjonselemen-

tet i platens tverretning i nærheten av det ombøyde parti av bøyen. For meget brede plater hvor forskjellen i varmeopptagning pr. lengdeenhet av platen aksentueres, er det å foretrekke å la den innadvendende kant av varmeabsorbsjonselementet ha konkav form. Ifølge begge de ovenfor be-

skrevne utførelser er hele varmeabsorbsjonselementet 64 eller 164 anordnet uten-

for aksen a—a eller b—b som forbinder punktene for den minimale krumningsra-

dius. Hvis varmeabsorbsjonselementet strekker seg innover på innsiden av aksen som forbinder de nevnte punkter, vil den opprinnelige mekanisk frembrakte bøy-

ning meddeles glasset i et område som i platens ferdig bøyde form skal være forholdsvis plan og det vil dannes en knekk eller uregelmessighet på innsiden av det ombøyde endeparti. Da det er vanskelig å utjevne en slik knekk ved etterfølgende behandlingstrinn, er det en fordel å ha varmeabsorbsjonselementet anordnet uten-

for de nevnte akser.

Ifølge tidligere praksis anvendte man varmeabsorbsjonselementer av en utførel-

se som vist med stiplete linjer 64' til høyre på fig. 2. Herunder var det ikke til å unn-

gå at der oppsto knekk og uregelmessig-

heter slik som foran beskrevet med derav følgende stor vrakgodsprosent. Inntil foreliggende oppfinnelse måtte således en betydelig del av de fremstilte plater for-kastes. Uten endring av produksjonsha-stigheten om bare ved endring av kon-struksjonen av varmeabsorbsjonselemen-

tene fra den form som vist ved 64' til for-

men av elementet 64 kunne vrakgodspro-senten reduseres med 40 pst. Ved fremstil-

ling av plater med særlig stor bredde opp-

nås der videre ifølge oppfinnelsen ved an-vendelse av en konkav kurveformet innadvendende kant 168 av varmeabsorbsjonselementet 164 at der unngås en uøn-

sket motsatt tversgående nedsynkning av platen ved endepartiene.

Claims (3)

1. Glassbøyeform av skjelett-typen

med en formgivende overflate som har varierende krumningsradius, omfattende et forholdsvis plant endeparti og minst ett varmeabsorbsjonselement som har forholdsvis stor varmekapasitet sammenlignet med nærmest liggende deler av form-konstruksjonen, og som er anordnet under den formgivende overflate og nær minst en ende av formen, som angitt i patent nr. 92.867, karakterisert ved at varmeabsorbsjonselementet (64, 164) er utført med en innadvendende kant (68, 168) hvis ender ligger på en linje som strekker seg tilnærmet parallelt med en tversgående akse a—a, b—b) som forbinder punktene med den skarpeste langsgående krumning som ønskes for den bøyde glassplate.

2. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at varmeabsorbsjonselementet ligger utenfor den nevnte akse.

3. Form som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den innadvendende kant (168) er kurveformet slik at den befinner seg i større avstand fra aksen mellom sine endepunkter enn ved endene.