NO117348B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til bøyning av glassplater.

Foreliggende oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til bøyning av en plan glassplate til buet form hvor glassplaten, som er utskåret tilnærmet til den ønskede omkretskontur, understøttes på en av flere seksjoner sammensatt skjelettlignende form med den ønskede krumning for den bøyede glassplate og oppvarmes til glasset blir mykt, slik at dets midtparti synker ned inntil det kommer i berøring med den midtre del av formen.

Det karakteristiske for fremgangsmåten, ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at den plane glassplate ligger fritt opplagret på under platen beliggende under-støttelsespunkter uten å være innspent og utsatt for aksialt rettede krefter, og at de motstående kantpartier av glasset ved endene av formen løftes opp når de er blitt myke.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat til utførelse av fremgangsmåten. Apparatet er av den type som omfatter en ramme, forsynt med en av seksjoner sammensatt skjelettlignende form, på hvilken der skal anbringes en plan glassplate, og hvilken form har vingeseksjoner, innrettet til å innta en lukket stilling mens formens midtseksjon er faststående, ved hvilken stilling formens oppadvendende overflate danner en tilnærmet sammenhengende skjelettlignende ramme.

Glassbøyeformer omfattende en midtre seksjon, som er fast festet til et formbærende organ og adskilte motstående vingeseksjoner, som hver er anordnet langs lengdekanten av den faststående midtre seksjon, og hver er svingbar omkring en i akse til en utstrakt stilling for understøt-telse av en flat glassplate, som ligger over formen, og kan svinges til en lukket stilling, som danner en kontinuerlig skjelettlignende overflate med den ønskede kontur av det bøyede glass, er vel kjent, f. eks.

fra U.S. patent nr. 2 330 349. I slike former er vingeseksjonene utbalansert ved motvekter for å frembringe bøyningsmomen-

ter, som søker å dreie vingeseksj onene fra utstrakt stilling til en lukket stilling. Slike former er opprinnelig konstruert for bøy-ning av forholdsvis små glassplater til forholdsvis grunne sylindriske kurveformer.

I dag nødvendiggjør kravene som stilles til automobilfabrikanten at større glassplater formes til meget kompliserte bøyede former. Disse ekstra krav kan ikke uten vanskelig-het tilfredsstilles ved bøyeformer av den tidligere kjente type, så fremt der ikke tas særskilte forholdsregler, som tidligere ikke var nødvendige.

Ifølge den tidligere kjente teknikk ble bøyning av glassplatene oppnådd ved opphetning av plane glassplater understøttet mellom bærelementer, anbrakt langs de ytre partier av formens vingeseksjoner. Der tilføres varme til glasset, glasset blir mykt, og bøyningsmomentene som utøves av motvektene, lukker formen,idet det myke glass deformeres svarende til den kontinuer-lige skjelettstruktur, som fåes ved lukning av formen under innvirkning av en kombinasjon av nedsynkning og krefter som utøves mot glassets ytre partier ved hjelp av de nevnte bæreelementer. Hele glassplaten bringes herved i anlegg mot den lukkede form.

Hvis ikke begge ender av de plane glassplater synker ned og glir jevnt under bøy-ningsprosessen, vil platen kunne komme ut av linje med formen. I tilfeller hvor det er ønskelig å bøye små glassplater til sylindrisk form, vil en forskyvning av glassplaten i forhold til formen som følge av ujevn nedsynkning eller ujevn glidning eller begge deler, ikke ha noen vesentlig innvirkning på krumningen av det ferdige produkt. Hvis der imidlertid ønskes å bøye platen til en komplisert overflateform, vil enhver relativ forskyvning av glasset og formen som følge av en ujevn glidning av glasset på formen, mens formen beveger seg fra åpen til lukket stilling, føre til dan-nelsen av uønskede krumninger i glasset som følge av den forskjellige størrelse av de ytre partier av den forskjøvne glassplate. Denne krumningsfeil forstørres ved store plater og mer kompliserte krumninger.

Inntil senere tids endringer ved form-givning av frontglass og bakvinduer i biler var plaseringen av hengslene som vingeseksj onene dreiet seg om og de punkter hvor vingeseksj onene støter mot den midtre seksjon i glassbøyeformen, ikke av særlig betydning. Den avstand som en plan glassplate må synke ned under tyngdens innvirkning for å anta en form, svarende til overflaten av bøyeformen, endog ved de midtre partier hvor nedsynkningen er mak-simal, er ikke kritisk ved bøyning av små glassplater til i det vesentligste grunne sylindriske kurver. Når store plater skal formes til komplekse kurveformer, blir imidlertid dette problem betydelig. Jo høyere den plane glassplate er plasert i forhold til den faststående midtre del av formen, jo større er den relative glidning som finner sted mellom glasset og formen. Glidningen er tilbøyelig til å frembringe merker i det oppvarmede myke glass.

En vesentlig forbedring som tilveiebringes ved foreliggende oppfinnelse skyl-des den riktige plasering av de punkter, ved hvilke vingeseksj onene støter mot den midtre faststående formseksjon og plaseringen av hengslene som vingepartiene kan svinge om. Ved den gunstigste plasering av skjøtestedene og hengslene kan plant glass plaseres på den åpne form forholdsvis nær den øvre overflate av den midtre faststående seksjon. Plaseringen av hengslene som de bevegelige vingeseksjoner svinger omkring fra åpen til lukket stilling av formen, er av stor betydning. Disse hengsler må anbringes slik at hver vingeseksj on tilveiebringer et lukkemoment som løfter ytterkantene av den myke glassplater med anvendelse av en minimal motvekt uten

å heve glasset fra den opprinnelige stilling, i hvilken det plaseres på den åpne form.

Anbringelsen av den plane glassplate i nærheten av den midtre faststående del av formen gjør det mulig for glasset når det opphetes, å synke ned på formen med minimal relativ glidning mellom det myke glass og formen, hvilken glidning som . nevnt er tilbøyelig til å frembringe merker i glasset. Glasset blir fiksert i stilling i forhold til formen under et tidligere trinn av bøyningsprosessen. Endepartiene av den myke glassplate løftes opp ved dreining av vingepartiene under et senere trinn av bøy-ningsprosessen og en relativ bevegelse som kan forårsake en feilaktig stilling av glassplaten i forhold til formen, reduseres til et minimum. En oppadrettet løftning av de ytre deler av glassplaten til den endelige kurveform kombinert med minimal nedsynkning av den midtre del av glasset, frembringer en minimal relativ bevegelse mellom glasset og formen og reduserer derved ytterligere glidning og feilaktig stilling.

Plaseringen av skjøtestedet mellom vingeseksj onene og den midtre faststående seksjon er viktig. Ved bøyning av plane glassplater til krumme former med forholdsvis grunn bøyning over den midtre del, som går over i partier hvor krumnings-radien avtar raskt for å forme de ytre partier i motstående plan i det vesentligste i rett vinkel til planet for det midtre parti, er det ønskelig å plasere skillelinjen mellom vingepartiene og det midtre sentrale parti i områder nær de partier hvor det finner sted en rask endring i krumningen og noe innenfor disse steder. Jo lenger borte fra den optimale beliggenhet av skillelinjene disse plaseres, jo høyere vil vingeseksj onene ligge over den faststående seksjon når formen er åpnet. Jo nærmere midten disse skillelinjene plaseres, jo større er muligheten for at det vil trenges tunge motvekter og store momentarmer for svingning av vingeseksj onene i retning oppover. Hvis skillelinjene ikke anbringes innenfor områdene for rask endring av krumningen, slik at planet for formoverflaten ved skillelinjen er i det vesentligste parallelt med glasset, vil de skarpe hjørner av skjøtpunk-tene grave seg inn i det opphetede glass og danne merker i det, eller der vil frembringes folder som ikke kan fjernes.

Hengslene som vingepartiene svinger om, skal være anbrakt slik at de ytre ender av hver vingeseksj on ligger i et horisontalt plan, som enten skjærer eller er litt over planet som dannes av ytterkantene av den midtre faststående seksjon. Hvis hengslene er plasert for langt innenfor formens ytterkanter, vil det trenges for store krefter for lukning av formen. Hvis vingeseksj onene er dreibare om hengselakser som ligger på utsiden av de optimale akser, vil de plane glassplater befinne seg for høyt over den åpne form ved begynnelsen av bøyningen. Hvis hengslenes akse er anbrakt for lavt i forhold til formoverflaten, vil formen åpnes for vidt til understøttelse av hele lengden av glassplaten innenfor den ønskede maksimale vertikale avstand mellom glassplaten og den øvre overflate av formens midtseksjon. Er hengslene plasert for høyt i forhold til formen, vil der ikke oppnåes tilstrekkelig åpning av denne med den følge at de ytre partier av glassplaten vil strekke seg utover ytterkantene, av den åpne form i større grad enn ønskelig. Hvis formen er hengslet ovenfor overflaten av glassplaten, vil dreining av vingene forkorte formen og derved ytterligere øke denne avstand som platen strekker seg utenfor formen.

En forminskelse av momentarmen for dreining av vingeseksj onene omkring hengselaksene hever glassplaten som befinner seg over den midtre del av den åpne form. Vingeseksj onens momentarm bestemmes såvel av den horisontale som den vertikale stilling av hengslet i forhold til vingeseksj o-nen. Denne faktor må derfor tas i betrakt-ning ved bestemmelse av den optimale hengselplasering.

Den øvre grense for plasering av hengslene bestemmes av planet for formens overflate. Denne begrensning bestemmes av nødvendigheten for etterfølgende herdning av enkelte glassplater etter at de er bøyet. Når glasset skal herdes, føres glasset mens det fremdeles befinner seg i formen i bøyet tilstand forbi et flertall bevegelige dyser, gjennom hvilke der rettes luftstrømmer mot de motsatte overflater av den bøyede glassplate. Hvis hengslene er anordnet over formoverflaten, vil de stå i veien for be-vegelsen av herdedysene i forhold til glasset. Dette medfører ujevn herdning av det bøyede glass. Por å forminske denne ulempe og også for å forminske en lokal overopp-hetning som følge av at hengselaksene befinner seg i nærheten av glasset, blir hengselaksene forsatt i forhold til glasset mellom hengslene.

En annen faktor som det må tas hen-syn til ved bestemmelse av plaseringen av hengslene, er omkretsformen på platen som skal bøyes. Glassplater som skal bøyes er i alminnelighet ikke symmetriske omkring legdeaksen for en flat glassplate. Glassplater som har tilspissede ender, under-støttes på formen ved de to motsatt lig-gende ytterpunkter, ett ved hver ende av glassplaten. Glassplater som har forholdsvis stumpe partier med rettlinjede sidekanter ved sine ytre ender, understøttes fortrinnsvis langs en linje, som ligger i horisontalplanet nær hver ende av formen. Når glasset understøttes ved ytterpunktene, kan de ytre ender av glasset i alminnelighet bøyes omkring hengsler, som ligger på en akse i det vesentligste loddrett på lengdeaksen for den plane glassplate. Slike

hengsler skal betegnes sylindriske hengsler. Plater som understøttes ved mer enn

ett enkelt punkt ved sine ytre ender i formens åpne stilling, kan kreve bøyning langs hengselakser, som ikke står loddrett på lengdeaksen for den plane glassplate. Slike hengsler skal betegnes koniske hengsler.

Når en plan glassplate legges på en konkav form av skj elettypen i formens åpne

stilling, danner glassplaten et spenn mellom

de ytre ender i formens vingepartier. Den økede størrelse av frontruter har medført

et så langt spenn mellom formens ytre ender at vekten av glasset i noen tilfeller

er tilstrekkelig til å medføre brudd av glassplaten som spenner over formen. Ifølge noen utførelsesformer for foreliggende oppfinnelse er der skaffet ekstra mellomliggende understøttelsespunkter på formen, bestemt til å komme i inngrep med og understøtte underflaten av den plane glassplate, når den legges på den åpne form. Disse understøttelsespunkter kan dannes av fast innadrettede forlengelser av vingeseksj onene, som trekkes tilbake fra inngrep med glasset, når formen lukkes fra åpen til lukket stilling ved oppvarmning og myk-ning av glassplaten. I de tilfeller hvor formen av bøyningen tillater det, kan formen være sammensatt og hengslet på en slik måte at de utadrettede ender av den midtre stasjonære del av formen tjener som mellomliggende understøttelsespunkter for den . plane glassplate. Det er også mulig at visse enklere kurveformer kan oppnåes med en form av den beskrevne type, ved hvilken de innadrettede ender av vingeseksj onene brukes til understøttelse av glassplaten før bøyningen! En slik konstruksjon er imidlertid ikke foretrukket ved fremstilling av komplekse bøyninger, da det er vanskelig å skaffe en slik åpningsstilling av formen at den plane glassplate inntar en lav stilling i et horisontalplan i den åpne form.

En videre fordel som oppnåes ved an-vendelsen av mellomliggende understøttel-sespunkter er elimineringen av glassets til-bøyelighet til å svinge omkring en lengdeakse i det vesentligste parallelt med spen-net, som dannes av glasset tvers over formen som følge av at glassplatens tyngdepunkt befinner seg utenfor aksen som bestemmes av understøttelsespunktene, som dannes av formens ender. I det minste ett mellomliggende understøttelsespunkt er nødvendig på den motsatte side av tyngdepunktet i forhold til understøttelsesaksen for å hindre en slik tversgående vipning, som vil resultere i forskyvning i tverret-ningen og uriktig bøyning.

Størrelsen av bøyemomentene som frembringes for lukning av formen, er meget viktig. Disse momenter skal være tilstrekkelig små til at vekten av glasset som legges på den åpne form, mer enn mot-virker formens tilbøyelighet til å lukkes. Når glasset og formen opphetes i en passende ovn, synker det oppvarmede glass ned i anlegg mot formen, særlig mot formens faststående midtre del og forminsker derved den av glassets vekt frembrakte motvekt. Mot slutten av bøyningsprosessen, når en stor del av glassets vekt opptas av den midtre del av formen, vil bøynings-momentene som søker å lukke formen, be-virke oppsvingning av vingepartiene til lukket stilling under oppløftning av endepartiene av glasset og bøyning av dette i samsvar med formens vinger. Bøynings-momenter av riktig størrelse sikrer at vingene lukkes på et passende stadium av bøyningsprosessen.

Videre forholdsregler trenges under tiden når det ønskes å vri glassets endepartier i forhold til den sylindriske kurveform, som den midtre del av glasset bøyes til. Dette kan oppnåes ved å dele opp de vektbelastede vingeseksjoner, slik at der skaffes endepartier av formen som fritt kan rotere omkring et hengsel, som er forbundet med den motvektbelastede seksjon ved hjelp av en utligger. Ved denne ut-førelsesform for oppfinnelsen er ende-. delene innrettet til å rotere omkring det motvektbelastede hengslet for understøt-telse av glassplaten, både ved deres indre og ytre langsgående kanter, når formen er utfoldet for opptakning av den plane glassplate før bøyningen begynner.

Den plane glassplate blir til å begynne med understøttet ved de langsgående ytre endekanter av den faststående midtre del av formen. De ytre ender av glassplaten understøttes ved denne utførelsesform ved et flertall punkter under løftningen, hvorved der oppnåes en mer nøyaktig lokalisert kontroll av bøyningen av glasset i disse områder, hvorved det blir mulig å bøye de ytre ender av glasset til konisk form, hvor-under en sidekant av glasset nær platens ytre ende dreies i større grad enn den annen sidekant, av samme ytre del. Slike former er også egnet for bøyning av utpreget tilspissede glassplater og glassplater hvis lengdeakse mellom platens ytre ender fal-ler utenfor platens tyngdepunkt.

En ikke-lokalisert fordeling av den oppadrettede ombøyningskraft som frembringes av de fritt dreibare endedeler av formen, som kan svinge omkring et mot-vektbelastet hengsel, forminsker tilbøyelig-heten til de ytre ender av glasset til å bøyes for sterkt eller dreies mer enn i ønsket grad. Videre vil det forholdsvis lille spenn mellom de forskjellige punkter, hvor de oppadrettede krefter angriper ved hver av glassets ytre ender, forminske enhver til-bøyelighet til nedsynkning, som kan være til stede når en oppadrettet kraft virker ved hver av glassets ender ved et enkelt punkt i avstand fra de faste understøt-telsespunkter.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere i forbindelse med tegningen.

På tegningen viser:

Fig. 1 et grunnriss av et apparat ifølge

en utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sideriss av den ene ende av formen på fig. 1 og viser formen i lukket stilling. Fig. 3 er et sideriss av den annen side av formen på fig. 1, og viser formen i åpen stilling. Fig. 4 er et riss i likhet med fig. 1 og viser en annen utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 5 er et sideriss av formen på fig. 4 i åpen stilling, og med en plan glassplate anbrakt på formen før bøyningen begynner. Fig. 6 og 7 er riss svarende til fig. 5 og viser to ulemper som følge av uriktig plasering av hengslene og/eller skjøtstedene for en form bestemt til bøyning av en stor glassplate til en kompleks kurveform. Fig. 8 og 9 viser en tredje utførelsesform for foreliggende oppfinnelse og viser en bøyeform forsynt med tilbaketrekkbare mellomliggende understøttelsespunkter for glasset, henholdsvis i formens åpne og lukkete stilling. Fig. 10 er et riss i likhet med fig. 8 og viser en del av et endeparti av en form, forsynt med et mellomliggende understøt-telsesorgan ifølge en modifisert utførelse. Fig. 11 er et grunnris av en ytterligere utførelsesform og viser formen i lukket stilling. Fig. 12 er et avbrutt sideriss av formen på fig. 11 og viser formen i åpen stilling, etter at der er plasert en glassplate på den. Fig. 13 er et riss i likhet med fig. 12 og viser formen i lukket stilling. Fig. 14 viser i forstørret målestokk et sideriss i snitt etter linjen 14—14 på fig. 11. Fig. 15 viser delene på fig. 12 sett i retning av linjen 15—15 i fig. 14. Fig. 16 viser i større målestokk et snitt etter linjen 16—16 på fig. 11. Fig. 17 er et riss etter linjen 17—17 på fig. 16 og

fig. 18 er et riss i likhet med fig. 16 og viser en form ifølge en ytterligere utførel-sesform for oppfinnelsen.

På tegningen betegner 20 en formbærende ramme utført med et par langsgående rammedeler 22 med L-formet profil, og et par tverrstag 24 som forbinder endene av de førstnevnte deler. Tverrstagene kan også ha L-formet profil for å øke stivheten. 30 betegner formen som er satt sammen av en midtre hoveddel 32 og vingeseksjoner 34, og som ved den midtre del 32 er fast forbundet, f. eks. ved påsveisning til tverrsten-ger 26, som er forbundet med rammens langsgående rammestykker 22.

Den øvre overflate 36 av den midtre hoveddel 32 og den øvre overflate 38 av vingeseksj onene 34 er utført med den ønskede kontur for de tilsvarende partier av den bøyete glassplate. Tverrstag 40 forbinder de motstående sider av den midtre hoveddel 32, mens lignende tverrstag 42 forbinder de motstående lengdesider av vingeseksj onene 34 for å øke stivheten av formkonstruksjonen,. Disse tverrs-tag er fortrinsvis anbrakt så langt som mulig under overflatene 36 og 38 for å forminske lokale temperaturvariasjoner, som de tilstøtende deler av glassplaten utsettes for. Videre kan formseksjonene 32 og 34 være fortannet ved overflatene 36 og 38 for at der skal dannes passasjer for utstrømning av luft som blåses mot glasset under de følgende operasjoner.

Vingeseksj onene 34 er dreibare omkring tapper 44, som vist på fig. 1, 2 og 3, og armer 46 forsynt med ører 48 festet til vingeseksj onene 34 for å danne en forbindelse mellom seksjonene 34 og hengslet 44 ved ørene 48. Hver av armene er forsynt med en vekt 50 ved sin indre ende.

Ved utførelsesformen som er vist på disse figurer er der festet tappstenger 54 til formens faststående midtseksjon, hvilke tappstenger er utført med en nedadrettet del 56 for understøttelse av den midtre del 58 av hengselstangen i avstand under nivået for den formende overflate, hvorved der oppnåes en økning av avstanden mellom hengelstangen og glasset i øyemed å redusere lokal varmeavskjermirig av de nærmestliggende partier av glasset i bøye-ovnen. Passende stoppeorgan 62 og 64 er anordnet for å begrense åpnings- og lukningsbevegelsen av vingeseksj onene. Stoppeknasten 62 på den vektbelastede arm 46 kommer i inngrep med flensen 66, som strekker seg i sideretningen utover fra den midtre formseksjon 32 for begrensning av lukkebevegelsen av vingeseksj onene 34. Stoppeknisten 64 støter mot innstillbare stoppeknaster 68, som strekker seg fra den faste hengelstang 54 i øyemed å begrense åpningen av formen.

Under bruk plaseres en eller flere plane glassplater G på formen etter at denne er åpnet. Glasset og formen anbringes deretter i en bøyeform, hvor glasset og formen gradvis opphetes for å hindre for sterke varmespenninger. Glasset kan oppvarmes sterkere i de soner hvor den sterkeste bøy-ning skal finne sted. Glasset som var stivt mens det var koldt, blir mykt ved oppvarmning. Bøyningsmomentene som utøves av de vektbelastede armer 46, blir derved i stand til å svinge vingeseksj onene 34 under lukning av formen.

I det glasset blir mykt, synker det ned under tyngdens innvirkning, slik at det får en form svarende til overflatekonturen av den midtre del 32 av bøyeformen med minimal nedadrettet bevegelse. De ytre ender av det oppmykete glass løftes fra sin utgangs-stilling vist på fig. 3, til stillingen vist på fig. 2. Som tidligere angitt, oppnåes der ved denne partielle løftning og partielle nedsynkning av glassplaten som følge av dens opprinnelige lave stilling i formen, en minimal relativ glidning mellom formen og glasset.

Et annet viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er bestemmelsen av de best egnete løftemomenter, som skal bringes til innvirkning på de ytre partier av det varme myke glass. Bøyningsmomentene som frembringes ved hjelp av de vektbelastede armer 46, skal være for små til å motvirke hele vekten av glassplaten, men skal være tilstrekkelig store til å overvinne vekten av de ytre partier av glasset, som strekker seg utenfor punktene 72 av den midtre del 30 av bøyeformen. Ved å sørge for riktig stør-relse av momentarmene, blir det mulig for glasset å synke ned i anlegg mot overflaten av den faststående midtre seksjon av formen, før vingeseksj onene begynner å svinge opp under oppløftning av glassets ytre partier.

Riktige bøyningsmomenter kan skaffes enten ved å øke størrelsen av vekten 50 eller ved å øke lengden av armene 46. For store metallmasser i bøyeformen har en skadelig innflytelse på bøyningsprosessen som følge av at en større del av varmen som tilføres fra bøyeovnen medgår til opphetning av formen istedenfor til opphetning av glasset. Det må derfor sørges for å holde størrelsen av vektene 50 på et minimum sammenlignet med nødvendigheten av å skaffe et bøy-ningsmoment av passende størrelse, idet der samtidig må passes på at lengden av armene 46 ikke blir så stor at armene står i veien ved plaseringen av glassplatene på formen før bøyningen, resp. ved fjernelsen av det bøyete glass fra formen. For stor lengde av armene kan også gjøre det nød-vendig å øke størrelsen av bøyeovnen i en slik grad at opphetningen blir mindre ef-fektiv.

Som det sees på fig. 1, 2 og 3 strekker hengselstengene 54 seg på tvers av formen i> et plan loddrett på formens lengdeakse. Herved oppnåes en sylindrisk rotasjon av vingeseksj onene 34 i forhold til den faststående midtre del 32. Bortsett fra meget sjeldne tilfeller understøttes hver ende av den plane glassplate G ved et punkt av vingeseksj onen ved den ytre ende av formen. I noen ekstreme tilfeller, i hvilke formens ytre ender befinner seg nær en av formens sidekanter, vil dette punkt ikke skaffe en passende understøttelse for riktig bøyning av glassets ytre partier, som følge av glassets tilbøyelighet til å foldes slik som det vil bli forklart nærmere i det følgende.

Som det sees ved utførelsesformen på fig. 4 og 5, kan formen åpnes slik at vingepartiene 34 understøtter den plane glassplate langs en linje 17. Denne understøt-telseslinje strekker seg fortrinsvis i horisontalplanet, som bestemmes av de ytre ender 72 av formseksjonen 32. Under slike betingelser er det i alminnelighet nødvendig at hengselstengene 54 strekker seg på tvers av formen i et plan, som ikke står loddrett på formens lengdeakse. Av fig. 4 sees det at den midtre del 59 av hengselstengene 54 er utført tynnere i øyemed å forminske lokale variasjoner i oppvarmningen av glasset som følge av at hengselstengene ab-sorberer varme.

Rammen 90 som er vist på fig. 4—7 omfatter langsgående rammeelementer 92, som er forbundet med hverandre med tversgående stenger 94. Videre er det ved hvert hjørne av rammen anordnet vertikale støtter 96 for understøttelsen av et antall formbare bjelker 98, som strekker seg innover forbi linjen som bestemmes av ytterkantene 72 av formseksjonene 32. Ytterligere vertikale støttestenger 100 er anordnet for å holde bjelkene 98 i det vesentligste parallelle med elementene 92.

Tversgående stenger 104 som er stivt festet i forhold til formens midtparti 32 ved hjelp av plater 106, er anordnet for under-støttelse av bøyeformen på bjelkene 98. Hengselstengene 54, 59 er plasert slik at der tilveiebringes en konisk bøyning av glassets ytre ender som er understøttet av vingene 34 i motsetning til den sylindriske bøyning som fåes ved utførelsen illustrert på fig. 1, 2 og'3. Anordningen av hengsler av den koniske type tillater at formen ved åpning får den ønskede lengde, fortrinsvis omkring 1,3 cm kortere enn lengden av den plane glassplate, hvorved der sikres riktig understøttelse av den plane glassplate ved formens ender, og likeledes' riktig under-støttelse av glasset på formens midtparti, samtidig som glasset ligger forholdsvis lavt i den åpne form, fortrinsvis ikke over 6,4 cm avstand mellom undersiden av glassplaten og det dypeste punkt 33 av formoverflaten. Som vist på fig. 5 er den plane glassplate understøttet ved endene 72 av en faststående midtre formseksjon 32 og langs linjer 17 nær ytterkantene av hver vingeseksj on 34. Fig. 6 viser et sideriss i likhet med fig. 5 og viser hvorledes glassplatene vanligvis understøttes i former forsynt med sylindriske hengsler når det ønskes å anvende ytterkantene 72 av formens midtparti 32 som mellomliggende understøttelsespunkter for det plane glass i den åpne form. Istedenfor å understøtte glassets ytre ender langs en linje 17 som vist på fig. 4 og 5, er glasset ved hver ende understøttet ved et enkelt punkt 17. For noen former av glasset danner dette enkle understøttelses-punkt ved hver ende utilstrekkelig under-støttelse av glassets ender og tillater glasset å synke ned i et område, hvor det ønskes å bøye glasset oppover. Ved enkelte ekstreme former vil glassets ender i så fall utsettes for dannelse av folder. For visse former av glasset er det derfor ønskelig å tilveie-bringe linjekontakt i stedenfor punkt-kontakt mellom vingeseksj onene, og glassets ender. På den annen side er denne ekstra forholdsregel for de fleste former av glassplaten unødvendig og bruken av sylindriske hengsler anbefales på grunn av lettere fabrikasjon. Fig. 7 er et sideriss av en form av den type som vist på fig. 4 og 5, hvor formen er sammensatt og hengslet på feil sted. Som følge av feil oppdeling vil vinkelen som dannes mellom endekanten 72 av formseksjonen 32 og undersiden av glassplaten G, være så stor at glasset lett vil bli mer-ket når det mykner og glir ned i anlegg mot formen. Den store vinkel mellom glasset og formen ved punktene 72 gjør det mer sannsynlig at den ene ende av glasset vil gli fortere enn den annen, slik at glasset forskyves i formens lengderet-ning.

Da hver ende av glasset strekker seg utenfor endene av svingseksj onene 34 en strekning større enn den ønskede maksimale lengde som følge av utilstrekkelig åpning av formen fordi denne ikke er riktig oppdelt, vil endene av glasset være tilbøye-lig til å bøyes ned under innvirkning av varmen i stedenfor oppover som ønsket. Videre vil uriktig plasering av hengsel-punktene og skjøtstedene ved formen føre til at glassplaten inntar en forholdsvis høy stilling i forhold til den faste midtre del 32 av formen. Dette ønsker glassets til-bøyelighet til å innta en feil stilling i forhold til formen og fører også til en sterkere glidning mellom glassplaten og formen under bøyning av glasset ved formens lukning, da en slik stilling av glasset medfører en minimal oppadrettet løftning av glassplatens ender.

I øyemed å skaffe et matematisk kriterium for bestemmelse av den maksimale høyde av den plane glassplate over formen skal der vises til fig. 5 og 7. Hvis L er lengden av den langsgående rette linje mellom punktene 72 ved ytterkantene av formens midtparti 32, og H den vertikale avstand mellom undersiden av den flate glassplate G og det laveste punkt 33 av formseksjo-nens overflate 36, skal L være minst 15 ganger avstanden H. H' på fig. 7 er derfor alt for stor sammenliknet med dette kriterium.

Et annet matematisk kriterium for den maksimale høyde av det plane glass over den åpne form kan uttrykkes i forhold til dybden D av den totale bøyning av glasset. H skal være mindre enn halv-parten av D og fortrinsvis mindre enn 25 % av D. Den ønskede bøyningsprosess som omfatter en minimal nedsynkning av glasset ved midten i kombinasjon med maksi-mal oppløftning av glasset ved endene, re-sulterer i minimal relativ glidning mellom glasset og formen, når glasset som skal bøyes til en svakt buet midtre krumning, som går over i ekstreme krumninger, un-derstøttes på den åpne form nærmest mulig den dypestliggende del av overflaten av det faststående midtre formelement.

Fig. 8 og 9 viser en ytterligere utførelse.

I tilfeller hvor ytterkantene 72 av den midtre formseksjon 32 ikke danner mellomliggende understøttelsespunkter for glassplaten, kan de mellomliggende under-støttelsespunkter skaffes ved hjelp av innadrettede utliggere 76, festet på hver side til den indre ende av hver vingeseksj on 34. En frittløpende rulle 78 er festet til en indre ende av hver utligger 76. Denne har en lengde og retning slik at når formen er åpen, ligger rullene 78 an mot og under-støtter den plane glassplate G nær platens kant ved punkter mellom endene av den åpne form. Plaseringen i sideretningen av de mellomliggende understøttelsespunkter forhindrer at glasset vipper om aksen A-A på grunn av at tyngdepunktet B for en uregelmessig formet glassplate G ligger til siden for linjen A-A, slik som tilfelle f. eks. er ved utførelsen som vist på fig. 1. Når formen beveges til lukket stilling ved svingning av vingeseksj onene 34, vil utliggerne 76 og rullene 78 svinge om vingeseksj onene og derved trekkes tilbake fra undersiden av glasset.

Anbringelsen av keramiske ruller 78 ved enden av hver uteligger er ikke abso-lutt nødvendig. Endene av utliggerne kan forsynes med et overtrekk 80 av et ildfast materiale, som f. eks. asbest, for å beskytte undersiden av glasset, som vist på fig. 10.

Det vil forståes at formkonstruksjonen som er beskrevet i forbindelse med ut-førelsen på fig. 4 og 5, kan brukes utskift-bart med den formbærende rammekon-struksjon, som er beskrevet i forbindelse med utførelsen vist på fig. 1, 2 og 3. Det vil også forståes at en hvilken som helst type av hengselsstengene med forsenket midtre parti eller med midtre partier med forminsket tykkelse kan brukes i forbindelse med en hvilken som helst av de beskrevne utførelsesformer.

Det vil videre forståes at de forskjellige utførelser av mellomliggende understøt-telseselementer, som f. eks. utliggere 76 eller punktene 72, kan anvendes i kombinasjon med mellomliggende understøttelser anordnet ved de innadvendende kanter av vingeseksjonene.

Fig. 11 til 17 viser en form forsynt med en midtre formdel 110, dannet av et par i lengderetningen atskilte tversgående stenger 112, som strekker seg utenfor formen, og er bestemt til å festes stivt til en formbærende ramme, dannet av langsgående rammeelementer 114 med L-profil og tversgående forbindelsesstenger 116. Videre er det anordnet vertikale støtter 118, som tjener til å bære en stang 120 ved hver ende av den formbærende ramme. Hver stang 120 er utført med et antall med mellomrom an-ordnete spor eller hakk 122, bestemt til un-derstøttelse av stengene 112 i fast stilling.

Et motvektsbelastet formelement 124 utført med et par utliggere 126 strekker seg innover ved hver side og er anordnet ved hver ende av den midtre formseksjon 110. Disse utliggere er hengslet til en hengsel-stang 128, som ved hjelp av armer 129 er festet til hver ende av tverrstengene 112. Den innadvendende ende av hver utligger er utført med en arm 130, forsynt med en motvekt 132. De ytre ender av den mot-vektsbelastede formseksjon 124 er hver forsynt med en utadrettet utligger 136, som ved sine ytre ender er festet til et gaffelhengsel 138. En ytre formseksjon 140, som er atskilt fra den motvektbelastede seksjon 124, er fritt dreibart lagret på hvert gaffelhengsel. Til den ytre ende av hver ytre formseksjon 140 er det festet førings-organer 142 for føring av den plane glass-flate.

Den midtre formseksjon 110 er forsynt med et stoppeorgan 144, bestemt til å komme i anlegg mot utliggeren 126 for å begrense lukningsbevegelsen av den motvektbelastede seksjon 124. På lignende måte strekker et stoppeorgan 146 seg i sideretningen av den ytre formseksjon 140 for å komme i anlegg mot et anslag 148 på utliggeren 136 for å begrense lukkebevegelsen av den ytre formseksjon.

Ved bruk plaseres en plan glassplate G på den åpne form, som vist på fig. 12, slik at glasset understøttes ved punkter 150 ved begge ytterkanter av den midtre formseksjon 110., samt ved punkter 152 og 156 henholdsvis ved innerkanten og ytterkanten av de ytre formseksjoner 140. De sist-nevnte formseksjoner er slik lagret og anordnet at formen kan åpnes i retning utover til en lengde lik lengden av den plane glassplate G og understøttelsespunkter 150, 152 og 154 er anordnet for understøttelse av hver ende av glassplaten.

Formen med glassplaten anbringes deretter i en bøyeovn, i hvilken glassplaten oppvarmes. Ved innvirkning av varmen blir glasset mykt og synker ned i anlegg mot overflaten av formen. I det glasset synker ned, svinger formseksjonene 124 og 14(1 oppover som følge av bøyningsmomentene, som frembringes av motvektene 132. De ytre formseksjoner 140 kan dreie seg fritt omkring gaffelhengselstengene 138 og er lagret slik at endene 152 søker å dreie seg nedover og endene 154 oppover i forhold til aksen, som bestemmes av endene av hengselstengene 138. Når de motvektbelastede seksjoner 124 og 140 dreies oppover, idet glasset blir mykt, vil glasset som opprinnelig ble understøttet ved punktene 152 og 154, likeledes bli understøttet ved punktene 156 og 158 ved innerkanten og ytterkanten av hvert av de motvektbelastede seksjoner 124. Etter hvert som bøyningsprosessen fort-setter, vil likeledes svingningen av seksjonene 124 og 140 fortsette inntil glasset understøttes langs en sammenhengende overflate, som bestemmes av overflatene 162, 164 og 166 av henholdsvis formseksjonene 110, 124 og 140.

Det er noen ganger vanskelig for endeseksj onene 140 å svinges til stilling under dannelse av en kontinuerlig lukket overflate av formen når endeseksj onene kan dreie seg fritt. I slike tilfeller er bøyningen av glasset ufullstendig. Som det sees på fig. 18, er det anordnet en stang 170 som kan forsynes med en liten motvekt, i øyemed å øke tilbøyeligheten av den ytre formseksjon 140 til å dreie seg til lukket stilling.

Utførelsesformene som er illustrert på fig. 11 til 18 øker ytterligere mulighetene for oppnåelse av forskjellige kurveformer, som ikke så lett kan oppnåes ved hjelp av formene vist på fig. 1 til 10. Ved utførelsene på fig. 11 til 18 sikres også at den plane glassplate plaseres på formen nærmest mulig det laveste punkt av overflaten av den faststående midtre formseksjon. Ved å hengsle de ytre formseksjoner 140 konisk istedenfor sylindrisk kan sidekantene av de ytre ender av glasset vris i forhold til hverandre under bøyningen av glasset, når glasset blir mykt ved oppvarmning og formen svinges fra åpen til lukket stilling.

Den siste utførelse av formkonstruksjonen er også fordelaktig ved bøyning av plane glassplater, hvis ender er særlig til-spisset, idet det store antall trykkpunkter for løftning av glasset under det siste trinn av glassbøyningen forminsker den ikke un-derstøttede spennvidde av det myke glass og forminsker derved glassets tilbøyelighet til å synke ned eller foldes under denne kritiske fase av bøyningsoperasjonen. Videre vil den ekstra elastisitet ved utførelsen av bøyningen, som oppnåes ved anvendelse av fritt dreibare ytre formseksjoner, lette bøy-ning av glassplater hvis lengdeakse mellom glassplatens ytre ender ligger til siden for platens tyngdepunkt ved å skaffe ekstra un-derstøttelsespunkter på begge sider av lengdeaksen gjennom tyngdepunktet.

Som det vil forståes kan de enkelte formseksjoner fremstilles hver for seg, og deretter settes sammen for fremstilling av formen, eller formen kan fremstilles som en sammenhengende konstruksjon, som deretter deles opp i enkelte seksjoner. Selve fremstillingen av formen og formseksjonene representerer ikke noen del av den foreliggende oppfinnelse.

I det foranstående er det beskrevet forskjellige utførelsesf ormer for apparater som kan brukes ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og hvilke apparater samtidig representerer eksempler på bøyeformer ifølge oppfinnelsen. Prin-sippet for oppfinnelsen består i å anvende en form av en slik konstruksjon at en plan glassplate kan plaseres i lavest mulig stilling i forhold til formen for å oppnå minimal nedsynkning, mens endene av formen løfter endene av glasset under oppvarmning av glassplaten svarende til konturene av formens overflate i formens lukkete stilling. Der kreves ikke beskyttelse for apparater som er beskyttet gjennom norsk patent nr. 90.032.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for bøyning av en plan glassplate til buet form hvor glassplaten, som er utskåret tilnærmet til den ønskete omkretskontur, understøttes på en av flere seksjoner sammensatt skjelettlignende form med den ønskete krumning for den bøyete glassplate og oppvarmes til glasset blir mykt, slik at dets midtparti synker ned inntil det kommer i berøring med den midtre del av formen, karakterisert ved at den plane glassplate ligger fritt opplagret på under platen beliggende un-derstøttelsespunkter uten å være innspent og utsatt for aksialt rettete krefter, og at de motstående kantpartier av glasset ved endene av formen løftes opp når de er blitt myke.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at avstanden mellom de ytre ender av formen, når den befinner seg i åpen stilling, er tilnærmet 1,3 cm. mindre enn lengden av den plane glassplate som skal bøyes.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den plane glassplate til å begynne med under-støttes slik at den maksimale vertikale avstand mellom den plane plate og den oppadvendende overflate av formens midtparti er mindre enn 50 % av dybden av den endelige bøyning av glasset.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 3, karakterisert ved at den maksimale vertikale avstand mellom den plane glassplate og formens midtparti er mindre enn 25 % av dybden av den buete glassplate, som f. eks. 1 cm. pr. 15 cm. spennvidde av den faststående midtseksjon av formen.

5. Apparat for utførelse av fremgangsmåten, som angitt i en av de foranstående påstander, omfattende en ramme, forsynt med en av seksjoner sammensatt skjelettlignende form, på hvilken der skal anbringes en plan glassplate, og hvilken form har vingeseksjoner, innrettet til å innta en luk ket stilling mens formens midtseksjon er faststående, ved hvilken stilling formens oppadvendende overflater danner en tilnærmet sammenhengende skjelettlignende ramme, karakterisert ved mellomliggende understøttelsespunkter (72, 150, 152, 238 o.s.v.) bestemt til å komme i berøring med glasset mellom dets ender når formen befinner seg i åpen stilling, og vingeseksjoner (34, 128) som svinges for å løfte endene av glassplaten til den ønskete krumning i vertikalplanet.

6. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved at de mellomliggende un-derstøttelsespunkter dannes av endene (72) av den faststående midtre del av formen.

7. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved at de mellomliggende un-derstøttelsespunkter dannes av utliggere (76) som strekker seg innover fra vingeseksj onene for å føres bort fra underflaten av glasset når vingeseksj onene beveges for å bøye glasset svarende til konturen av formen.

8. Apparat som angitt i påstand 7, karakterisert ved at en utligger (76) er festet til hver vingeseksj on og ender ved et punkt mellom endene av formen i et horisontalt plan bestemt av endene av den åpne form, som understøtter den plane glassplate og er innrettet til å føres bort fra berøring med glasset til en stilling under den form-givende overflate av formen når denne er lukket.

9. Apparat som angitt i påstand 7 eller 8, karakterisert ved at enden (78) av hver utligger er utført av keramisk materiale.

10. Apparat som angitt i påstand 9, karakterisert ved at enden av hver utligger er utført med en frittløpende rulle (78) av keramisk materiale.

11. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved formelementer (146) mellom vingeseksj onene (140) og midtseksjonen (162), hvilke vingeseksjoner (140) og midtseksjonen (162), når formen befinner seg i åpen stilling, er innrettet til å befinne seg horisontalt i linje med hverandre for å danne i avstand fra hverandre beliggende understøttelsespunkter (150, 152), mens de mellomliggende elementer (164) kan beveges til et nivå under understøttelses-planet, idet vingeseksj onene, de mellomliggende elementer og midtseksjonen videre danner en i det vesentligste kontinuerlig skjelettlignende ramme når formen inntar sin lukkede stilling.

12. Apparat som angitt i en av på- standene 5—11 bestemt til bøyning av en plan glassplate til sammensatt kurveform, omfattende i avstand fra hverandre beliggende partier med skarp bøyning, karakterisert ved at formens midtseksjon (72, 220) ender ved punkter som befinner seg innenfor områdene med skarp bøyning.

13. Apparat som angitt i en av på-standene 5:—12 hvor de bevegelige vingeseksjoner er svingbare om hengsler, karakterisert ved at hengslene (44) er anbrakt på hengselstenger (54), som har et midtparti som er vertikalt forsatt i forhold til hengselaksen.

14. Apparat som angitt i en av påstan-dene 5—13 hvor de bevegelige vingeseksjoner er svingbare om hengsler, karakterisert ved at hengslene er anbrakt på hengsel stenger (54) med et midtparti med forminsket tykkelse.

15. Apparat som angitt i en av på-standene 5—14, karakterisert ved at de mellomliggende understøttelsespunkter under-støtter den plane glassplate på den ene eller annen side av en langsgående akse for glasset som går gjennom glassets tyngdepunkt.

16. Apparat som angitt i en av på-standene 5—15, karakterisert ved at vingeseksj onene er svingbare omkring akser som forløper skrått i forhold til aksene som bestemmes av formens tilspissete ender.