NO166169B - Korrugert plate og maskin og framgangsmaate for aa tilvirkeslik plate. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedtøtet ei korrugert plate av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1. Don omfattet også en maskin og en framgangsmåte for å tilvirke slike plater. Betegnelsen "plate" skal her oppfattes i videste betydning fot tynne materialer, særlig av metall.

Oppfinnelsen vedrører særlig behandlingen av korrugerte metallplater hvis bølger har en avkappet form ellet form av et parallellt trapes, nåt de ses i ptofil, særlig plater som et tilvitket av aluminium ellet en aluminiumlegeting. Det skulle imidlettid væte klart at oppfinnelsen også kan utnyttes for plater tilvirket av stål eller andre materialer.

Slike plater blir mellom annet brukt for framstilling av røt med stor diameter og taktekking etc.

Flertallet av de bøyemaskiner som finnes for dette formål er ikke i stand til å bøye fotholdsvis tynn plate, slik at det dannes små bøyetadiet og å bøye f.eks. kor ru - gerte plater med trapesformet ptofil uten å skape foldet eller brettinger i materialet eller uten å skape sprekker ellet skade det på en måte som skaper feil.

I W0-publikasjon 81/00222beskrives ei korrugert plate og en framgangsmåte og en maskin fot å tilvitke denne, slik det er angitt i innledningen til patentktav 1, 3 og 4.

Det nevnte sktiftet beskriver et samvirkende vaisepar med en innstillbar valse bak valseparet eller en innstillbar valse foran og en bak valseparet. Ei korrugert plate med allerede eksisterende kanter eller spor føres mellom valsene og bøyes til avrundet form. Fot å unngå dannelsen av folder eller rynker på den konkave side av plata, danner valseparet spor eller åser i flankene til plata på dens konkave side. Eksisterende spor eller åser i både bølgebunnene og bølgetoppene blir utvidet samtidig som formen blir beholdt. 1 teksten til dette skriftet blir det ikke nevnt noe om dannelsen av nye spor eller åser i bølgetoppene og bølgebunnene. Figurene la og lb viset imidlettid at en ny ås kan dannes i bølgebunnen ellet den innvendige delen.

Strukturen og framgangsmåten som beskrives i dette skriftet anses å være vanskelig og komplisert. Dannelsen av åsene i flankene krever komplisert utstyr og kan skape svake deler i plata og utgangspunkt for brudd.

Åsene i bølgebunnene utgjør bare en liten del av bølgebunnen og har en meget lav krumnings radius.

Maskinen i WO-publikasjon 81/00222 har en avsluttende bøyevalse etter paret av valser, som danner spor. i den korrugerte plata. Denne bøyevalsen har den funksjon at den bøyer den korrugerte plata og avgjør dens endelige form. En forangående valse kan brukes for å utføre en forhøyning, men ikke for å gi plata dens endelige form. 1 maskinen som beskrives i dette skriftet vil de motstående valsene (6, 7) først skape de nevnte sporene og etter det blir plata bøyd til sin endelige form. Dette betyr at det skapes urykkpåkjenning på den konkave side av den bøyde plata. Dette skjer også i de nettopp skapte eller utvidete spordeler. Følgelig er et første formål med den foreliggende oppfinnelsen å skape ei korrugert plate som a) er stiv i lengderetningen, b) er istand til å motstå høye spenninger og strekk, selv ved kurver med liten radius og/eller med meget liten tykkelse, samt c) som er fri for sprekker, folder og deformasjoner. Ytterligere formål med oppfinnelsen er å skape en bøyemaskin og en framgangsmåte hvormed korrugerte plater kan bøyes til små bøyningsradier og tynne plater kan bli tildannet på en pålitelig måte uten deformasjon eller skade. Det bør være mulig å bøye ei plate :;å varsomt, at overflatebehandlete plater, f.eks. emaljerte eller malte plater, kan rundes uten at bel^egget skades.

Det første formålet oppnås i følge oppfinnelsen med ei rundet, korrugert plate, som er utformet i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1. Oppfinnelsen omfatter også en bøyemaskin som angitt i patentkrav 3 og en framgangsmåte som beskrevet i patentkrav 4.

I motsetning til maskinen i WO-publikasjon 81/00222, bøyer maskinen i samsvar med oppfinnelsen den korrugerte plata ved hjelp av den første valsen alene. Trykkspennings-betingelsene på den konkave sida blir så fjernet eller avlastet ved den etterfølgende virkningen til valseparet, som skaper spor over generelt hele den tversgående bredden til bølgebunnene. En eventuell etterfølgende valse brukes bare for å støtte lange plater og ikke for den virkelige bøyningen.

Det er vesentlig at sporene, som skapes i bølgebunnene på den konkave sida strekker seg virkelig over hele bredden på bølgebunnene. På denne måten blir alt overskudds materialet i bølgebunnene omfordelt under behandlingen av bølgebunnene. Denne omfordelingen er ikke begrenset til bunnpartiene, men platematerialet trekkes også rundt hjørnene på bølgebunnene fra de nærmeste delene av flankene. På denne måten vil overskuddsmaterialet i flankene på den konkave siden bli i det minste delvis tatt hånd om.

En ytterligere virkning av oppfinnelsen, er at sporene og de tilsvarende åsene som skapes under bøyningen medvirker til å avstive og forsterke hele den korrugerte plata. Det er viktig, at de strekker seg over hoveddelen av bunnpartiene, siden dette resulterer i en stor krumningsradius. Hittil kjente spor har bare liten krumningsradius. Den profilerte plata i samsvar med WO-publikasjon 81/00222 er derfor tilbøyelig til å få redusert materialtykkelse i de nye sporene, hvilket reduserer materialstyrken.

En viktig effekt ved den økte radiusen til sporene i samsvar med oppfinnelsen er at plata blir mer fleksibel i dette området og tilbøyelig til å ta igjen sin opprinnelige form etter å ha vært utsatt for ei ytre kraft. Når trykk utøves på en bølgetopp, vil dette trykket bli fordelt jevnt over et stort område og resultere i at plata bøyes i en begrenset utstrekning. Når dette presset fjernes, vil plata igjen innta sin opprinnelige form. En smal bølgetopp med liten krumningsradius vil imidlertid i dette tilfellet overskride sin spenningsgrense og bli permanent deformert. Dette gjelder også bølgetopper i flankene. Dette skyldes det forhold, at med en stor bøynlngsradius vil deformasjonen som skapes av ytre krefter fordeles over et større område og størte lengder, slik at spenningsgrensene ikke overskrides. Dersom hele bølgebunnen er plan eller en betydelig del av bølgebunnen nær flankene er plan, vil effekten av et ytre trykk også resultere i en permanent deformasjon.

Fordelen ved å danne spor med en lav tver rsni11sprofil i butmprofilene er at hele overskuddsmaterialet fra bøyningen blir fanget jevnt opp og platetykkelsen vil ikke måtte reduseres under sin opprinnelige tykkelse.

Bruken av ei korrugert plate med et generelt trapesformet profil har den fordelen at den gir høy iboende stivhet og tykkelse.

Den korrugerte plata kan også over flatebehandles før bøyning, f.eks. emaljeres eller males. Dette er av stor praktisk og økonomisk verdi og ikke mulig når pla tema ter ia let klemmes mellom valser og materialet presses ned i et spot eller når det dannes smale spor i flanker og bølgebunner og bølgetopper, slik tilfellet er i WO publikasjon 81/00222.

Ytterligere kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen og fordeler som oppnås ved den er beskrevet nærmere i den følgende, under henvisning til tegningene. Her er utføreIsosformer av oppfinnelsen beskrevet ved hjelp av eksempler vist i de skjematiske tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk frontriss som et valsesett i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et enderiss av ei korrugert plate forut for dons runding,

fig. 3 viser et sider iss av valsesettet illustrert i fig. 1 under rundingsoperasjonen av ei plate,

fig. 1 viser et frontriss av et rullepar utformet i samsvar med oppf i nne1sen,

fig. b viser et enderiss av ei rundet, korrugert plate framstilt i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 6 viser et delvis sider iss i større målestokk av ei rundet, korrugert plate i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 7 9 illustrerer forskjellige plateprofiler i samsvar med oppi! inne Isen,

fig. 10 viser et delvis enderiss av et bøyeapparat i sam svar med oppfinnelsen, mens

fig. 11 viser et tverrsnitt etter linja XI-X1 i flg. 1.0.

Fig. 1-5 omfatter apparatet ifølge oppfinnelsen tre valser 1,2,3, hvorav to innbyrdes like valser 1,2 er plassert hovedsaklig horisontalt etter hverandre, som vist nærmere i fig. 3. Valsene 1-3 har en profil som tilsvarer hovedsakelig plateprofilet som skal rundes, særlig ei korrugert metallplate 4 med ttapesformet ptofil, som vist: i fig. 2. Sett i tverrsnitt har de trapesformete korruger ingene til plata rygger 5, flanker 6 og bunner 7. Ryggene 5 og bunnene 7 kan være innbyrdes identiske, som vist i eksemplet, slik at det dannes et symmetrisk profil.

Som nevnt ovenfor har omkretsflåtene til valsene 1,2 og 3 hver et generelt ptofil som tilsvatet den ønskete formen på plata som skal rundes, idet valsene 1 og 2, som er plassert under valsen 3, hat ttapestygget 5", trapes flanker 6" og trapesbunner 7", mens den overliggende valsen hat en omsnudd form med trapesbunner 5', trapesflanker 6' og trapesrygget 7". 1 samsvat med oppfinnelsen er det på hver ryggflate langs omkretsen av valsen 1 og 2 anordnet et spor 8, som fortrinnsvis har grunt, rundet tverrsnitt med en dybde på f.eks. 2-5 mm og en bredde på 10-40 mm. I praksis foretrekkes en spordybde på 3 mm og en sporbredde på 27 mm, idet bredden på de gjenstående plane tyggflatet på hver side av spotet et fite mm. Den øvte valsen 3 gtipet inn med minst en av de nedte valsene 1 og 2 og hat anotdnet langs omktetsen av bunnen 5' kammet 9 som gtipet inn med spotene 8. Det et anotdnet tilsttekkelig klaring mellom de respektive valseflatet, medtegnet de inngtipende rygger 9 og spor 8, til at ei plate kan føres mellom valsen uten at den skades. Som det går fram av fig. 1-3 er valsene 2 og 3 plassert næt opptil hverandte, i en avstand som tilsvatet omttent tykkelsen på den gjennomløpende plata, idet fig. 1 viset et tiss fta utgangssida av valsene, vinkeltett på et plan gjennom aksene til valsene 2 og 3. Valsen 1 er på sin side plassert i en viss avstand fra valsen 3. Forandringer i den vertikale innstillingen til valsen 1 resulterer i varierende grad av runding på arket 5 når den går gjennom valsesettet 1,2 og 3.

Ved en utførelsesform drives bare den øvre valsen 3. Et hvert antall valser kan imidlertid drives. Antallet valser som brukes kan også være større enn tre. F.eks. kan det brukes fem valser eller to slike valsesett som vist i fig. 3, idet det første valsesettet danner en svak bøy i plata og det neste en sterkere bøy.

Valsene er plassert slik, at minst en valse og fortrinnsvis alle valsene 1-3 kan innstilles vertikalt ved hjelp av innstillingssktuer og oppladningsblokker eller

-hus som kan beveges langs stort sett vertikalt forløpende kanaler. Retningen for valseinnstillingen er vist med doble piler 12 i fig. 3. 1 apparatet ifølge oppfinnelsen er ryggene 5 på plata vist i fig. 2 deformert ved å presse ut kontinuerlige spor på den konkave sida av den rundete plata, slik at det dannes ribber 10, på den motstående, konvekse sida av plata, som ytterligere avstiver og forsterker ei korrugert plate rundet i samsvar med oppfinnelsen, lnnpressingen av sporene hindrer dannelsen av uønsket strekking på den konvekse sida av plata, som ellers kunne resultere i sprekkdannelse eller skade på plata, samtidig som overskytende materiale som dannes på den konkave sida av plata når denne bearbeides ved dannelsen av ryggene 10 blir fordelt på fordelaktig måte. Det kunne ellers oppstå sprekker og folder. Rygger 10 dannet i samsvar med oppfinnelsen vil ikke bare hindre oppsamling av materialet på den konkave sida av plata, men fordele materialet til den konkave sida og samtidig redusere sterkt forlengelsen av materialet på den konvekse sida, siden slik forlengelse delvis er et resultat av motstand på den konkave sida, hvilken uteblir når plata krummes i samsvar med oppf innelsen.

Når platemetall krummes i samsvar med oppfinnelsen er det derfor mulig å bearbeide ei korrugert plate meget skånsomt, uten å forårsake skade på denne eller på dens overflatebelegg, dersom den er emaljert eller malt. 1 tillegg gjør oppfinnelsen det mulig å krumme forholdsvis sikkert tynne plater, f.eks. plater som har en tykkelse på 0,5-0,7 mm. Ved platekrummingen som et illustrert i fig. 3, vil forenden fortrinnsvis være støttet på hensiktsmessig måte, f.eks. ved å løfte eller bære denne enden ved hjelp av hensiktsmessige midler, slik at plata ikke bøyes tilbake under sin egen vekt, noe som kan skje ved lange plater. Slik bøyning kan resultere i en forskjellig krumningsradius i forhold til det som ønskes, eller i mer alvorlige tilfeller resultere i folder og furer som gjør plata ubrukbar. Apparatet ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å krumme eller runde plater til en vilkårlig radius, særlig til meget små radier, og plata kan lett rundes slik at den danner en full sirkel.

Plater tilvirket i samsvar med oppfinnelsen kan brukes for mange formål. De kan f.eks. brukes for taktekking ved byggingen av konstruksjoner som sykkelskur etc, idet takene kan gjøres selvbærende, uten at det kreves streber, stendero eller liknende bærere. Plater utformet i samsvar med oppfinnelsen er også i bedre stand til å tåle tunge laster, f.eks. fra snøfall, stormer etc. Det som kreves er at de fri ender eller sidekanter til platene forankres til bæreorganer i konstruksjonen på hensiktsmessig måte, f.eks. ved hjelp av skruer, naglet ellet liknende festeotganet, idet platene ifølge oppfinnelsen, på gtunn av sin igående stivhet og ensattethet et i stand til å motstå alle slag belastning som de kan bli utsatt fot i ptaksis.

Kottugette plater tilvirket i samsvar med oppfinnelsen kan også brukes for bygging av to-lags tak-sttukturet. I dette tilfellet blir ei andre korrugert plate plassert konsentrisk på den konkave sida av ei første, ytre korrugert plate. Det er enkelt å tilpasse rundingen eller ktumningstadius til de to platene, siden alt som kteves et en liten innstilling av avstanden mellom valsene i bøye-appatatet, f.eks. den øvte valsen 3 og de nedte valsene 1 og 2. Platet som blit overlagret på denne måten, kan ha plassert mellom seg bæreprofiler, isolerende materiale etc. Dette gjør det mulig å bruke meget tynne plater og frem-deles oppnå en sammensatt struktur med maksimal stabilitet, som i tillegg har gode isolasjonsegenskaper.

Uttørelsesformen som er beskrevet ovenfor og illustrert i fig. 1-5 kan modifiseres på forskjellige måter innenfor rammen av oppfinnelsen. Formen på kor rugeringene er f.eks. ikke begrenset til parallelle trapes, men kan ha sinusform eller et annet bølgeprofil. 1 tillegg kan overgangene mellom ryggene 5, flankene 6 og bunnene 7 ved plater med t: rapesprof i 1 være rundet i stedet for skarpe. I visse tilfeller kan korrugerte plater også omfatte plastmateriale i stedet for metall, idet en da må sørge for oppvarming av valsene og/eller annen tilførsel av varme til platene.

Bøyeappatatet for å runde korrugerte plater i samsvar med oppfinnelsen trenger ikke nødvendigvis være utformet for å bøye plata oppover når den rundes. Valsesettet som er illustrert i fig. 3 kan snus om, dvs. plasseres omsnudd i forhold til det som er vist i figuren. Dette kan gi visse fordeler med hensyn til støtten av plata som mates ut av ru1lesettet. En slik utforming av et rundingsapparat for korrugert plater i samsvar med oppfinnelsen er særlig egnet for å krumme korte plater og/eller lage kurver med store radier.

Den første valsen, hvis hovedformål er å bestemme radien som ei plate skal krummes med, trenger ikke nødvendigvis å være forsynt med spor 8 langs omkretsen. Slike spor er særlig krevet når valsen 1 er plassert nær opptil valsen 3, for å oppnå den tilsiktete bøyningen av plata og når krummingen av plata skjer i to trinn, dvs. når ribber 10 allerede er blitt formet på de trapesformete ryggene b i det første bøyetrinnet.

Korrugerte plater tilvirket i samsvar med oppfinnelsen kan stables og transporteres særlig lettvint og kan stilles på kant og skyves den ene langs den andre, slik at et hvert antall plater kan bringes sammen uten skade, f.eks. ved at de deformeres ved bøying etc.

Fig. 5 illustrerer profilen til ei korrugert plate som er blitt ført gjennom valsene 1-3. Dette profilet har ribber 10 presset ut i ryggene 5, idet ryggene blir vendt mot den konkave side av den rundete plata og den buete toppen av ribbene 10 mot den konvekse sida. På begge sider av ribbene 10 er det igjen udeformerte ryggflater 11 med samme form som på ryggene 5 forut for rundingen av plata, i dette tilfelle en plan form. Fig. 6 viser et sideriss i større målestokk av ei plate utformet i samsvar med oppfinnelsen, tilsvarende fig. b. 1 fig. 6 er tykkelsesdimensjonen på plata blitt overdrevet for å illustrere oppfinnelsen bedre. Fig. 7-9 illustrerer, delvis i tverrsnitt, og delvis fra den konkave sida, profilene til forskjellige korrugerte plater som er blitt gjort runde i samsvar med oppfinnelsen.

Ifølge fig. 10 og 11 omfatter et bøyeapparat i følge oppfinnelsen for å skape runding på korrugerte plater, generelt betegnet med henvisningstall 14, med sidevegger 16 som er forbundet i den nedre delen med to parallelle, langsgående bjelker 18. En bjelke 20 med åpen firkantprofil er opplagret for vertikal bevegelse i den øvre delen av bæreren 14, i det langsgående spor 22, og kan låses i en forutbestemt stilling i dette sporet 22 ved hjelp av en innstillingsskruen 24 og en låsemutter 26 på denne. Innstillingsskrue 24 strekker seg gjennom et glatt hull anordnet i en labb 28 som strekker seg ut fra den øvre delen av hver sidevegg 16 (hvorav bare den ene er vist) rettvinklet på denne og ned i et gjenget hull anordnet på oversida av bjelken 20.

Plassert i sideveggene 16 til bæreren 14 er seter for lagerblokker eller lagerhus 34, 36 til de respektive valsene 1, 2 og 3. Hver av lagerblokkene 34, 36 er forsynt med horisontale innstillingsskruer 38 og vertikale innstillingsskruer 40. Behovet for å foreta innstillinger på valseplasseringene kan variere, avhengig av utformingen av apparatet. Behovet for å foreta vertikale innstillinger kan f.eks. bare foreligge for den øvre lagerblokka 36, mens behovet fot horisontale innstillinger bare kan gjelde de nedre lagerblokkene 34. 1 den illustrerte utførelsesformen drives den øvre valsen 3 av et drivverk 42 som omfatter et akselmontert gear 44 og en gearmotor 46. Ei låsestang (ikke vist) for gearet 44 er festet til en labb 48 plassert på den til-støtende sideveggen 16.

Når krummingen av plata kan gjennomføres uten at det utøves særlig trykk, kan det være tilstrekkelig å opplagre valsene bare på sideveggene 16 til bæreren 14. Når krummingen av plata krever mer påkjenning, kan det imidlertid være nødvendig å anordne bærevalser som kan motvirke at valsene bøyes ut i sitt sentrale område. Fig. 10 viser en bøyemaskin i samsvar med oppfinnelsen som er snittet opp etter ei vertikal senterlinje. Den øvre, drevne valsen 3 bæres av to par støttevalser 50, mens de nedre valsene 1 og 2 bæres av et par støttevalser 58. De øvre bærevalsene 50 er opplagret på horisontale aksler 52, hvis innstilling kan skje horisontalt ved hjelp av innstillingsskruer 54. Akslene 52 holdes i sin fastlagte vertikal-stilling ved hjelp av raketter 56 festet til bjelken 20.

Når bærevalsen 50 presses mot valsen 3, vil de bli presset utovet mot justeringsmutrene 54' på innstillingsskruene 54. Bærevalsene 50 kan bringes til å ligge an mot den øvre valsen 3 med ei forutbestemt kraft, ved å stramme muttene 54' og på denne måten innstille den vertikale stillingen til den øvre valsen 3. Stillingen til bærevalsene 50 kan innstilles grovt ved hjelp av den nevnte innsti IIingsskruen 24 som brukes for å innstille den vertikale plasseringen av bjelken 20.

De nedre valsene 1 og 2 i det illustrerte valsesettet bæres sentralt av to ytre bærevalser 58 og av en ytterligere bærevalse 60 plassert mellom dem.

De ytre bærevalsene 58 er opplageret på horisontale aksler 62, hvis innstilling kan justeres horisontalt ved hjelp av innsti 11ingsskruer 64 og innstillingsskruer 66 på bjelkene 18 (fig. 10). Den sentrale bærevalsen 60 er montert på en aksel 68 som er opplagret vertikalt innstillbart i et spor 70 ved hjelp av en innstillingsskrue (ikke vist). Ved utførelsesformen illustrert i fig. 10 og 11 finnes det midler primært for innstilling av de nedre valsene 1,2 i horisontal retning. Selv om innstillingen til bjelken ved den utførelsesformen som er illustrert i fig. 10 og 11 kan skje ved hjelp av innstillingsskruer 24, skulle det være klart at andre midler kan brukes for samme formål. F.eks. kan innstillingsskruene erstattes med ei leddarm-mekanisme som er utformet slik at den tillater små justeringer i innstillingen av bjelken. Dessuten kan bjelken være opplagret for horisontal bevegelse i tillegg til den illustrerte og beskrevne vertikale bevegelsen. Innstillingsskruene kan påvirkes under behandlingen av ei plate, slik at det dannes andre former enn deler av en sirkel.

Som nevnt ovenfor representerer utførelsesformen som er illustrert i fig. 10 og 11 bare et eksempel på et bøyeapparat utformet i samsvar med oppfinnelsen. De forskjellige komponentene i bøyeapparatet kan ha enhver ønsket størrelse og lagerblokkene og deres innstillingsmidler kan ha andre utforminger enn de som er vist og beskrevet. Lagerblokkene kan f.eks. ha større dimensjoner og midlene for å justere innstillingen av blokkene kan være utformet slik at de samvirker på hensiktsmessig måte med apparatets bærer, særlig med sideveggene til denne.

Bærevalsene 58, 60 må ha en bredde som tilsvarer hele ryggflata 5, slik at de kan ligge an mot de ikke-deformer te ytre sider 72 av ryggflata, idet disse plane delene tilsvarer de gjenstående ikke-deformerte ryggflatene 11 på den buete plata. Bærevalsen 50 ligger på sin side an mot plane flater og kan gjøres smalere eller aksialt kortere enn valsene 58 og 60. Alternativt kan diameteren på bærevalsene gjøres så stor at de ligger an mot en bunn 7 i stedet.

Claims (3)

1. Plate (4) med langsgående kocrugeringer med generelt trapesformet tverrsnitt, hvilken plate (4) er buet om en akse som strekker seg på tvers av platas lengderetning og parallelt med bredderetningen, idet plata (4) har ei ytre, konveks side med bølgetopper (7) og ei innvendig, konkav side med bølgebunner (5) og flanker (6), hvilke forbinder bunnene og toppene, og hvor bølgebunnene (5) er forsynt med buete, langsgående ribber (10) som peker mot den konvekse sida av plata (4), hvilke ribber (10) er plassert sentralt i tverretningen av bølgebunnene (15), karakterisert ved at ribbene (10) har en bredde som et et mangfold av deres dybde, idet hver ribbe (10) opptar stotparten av tverr-utstrekningen av bølge-bunnene (5) .

2. Plate i samsvar med patentkrav 1, kataktetisert ved at tibbene (10) oppviset et tvertptofil, med en dybde som utgjøt omtrent 1/9 av bredden.

3. Bøyemaskin for rundbøying av korrugert plate (4) i samsvar med krav 1 eller 2, omfattende minst to første profilvalset (1,2) med en ptofil (5", 6", 7") som hovedsaklig motsvatet ptofilen på plata, og minst en motstående profilvalse (3) med en profil (5', 6<*>, 7') som hovedsaklig er speilvendt i forhold til profilen på valsene (1, 2), idet valsene (2 og 3) danner et valsepar med en innbyrdes avstand som hovedsaklig motsvarer platetykkelsen, mens valsen (1) et anordnet i avstand fra valseparet (2,3) og er innstillbar vinkelrett mot bevegelsesretningen i forhold til valseparet (2, 3) idet toppdelene (5") i det minste på valsen (2) som tilhøtet valsepatet og en motsvatende bunndelen (5') på den motstående valsen (3) omfattet samvirkende omkretsspor (8) og -ribber (9) karakterisert ved at sporene (8) og ribbene (9) bare er anordnet på de deler av valsene (1,2,3) som motsvarer bunndelen (5) på den konkave platesida og at de nevnte sporene (8) og ribbene (9) omfatter i det minste en vesentlig del av den motsvarende toppdelen (5") på valsen (1) eller valsene (1,2) og bunndelen (5') på valsen (3).;4. Framgangsmåte for framstilling av en rundbøyet plate (4) i samsvar med patentkrav 1 eller 2, hvor det føres ei plan, langsgående korrugert plate (4) med trapesformet tverrsnitt på kor rugeringene, forbi to første profilerte valser (1, 2) og inn i en klemåpning som dannes mellom en av de to første valsene og en motstående profilvalse (3), hvor valsene (1, 2, 3) danner en buet bane for plata - hvor paret av motstående valser (2, 3) har komplementære omkretsdeler (5', 5") for inngrep med bølgebunnene (5) og tilsvarende omkretsdeler (V, 7") som kan danne inngrep med bølgetoppene (7), fot gjennomføring av bølgebunnene (5) og bølgetoppene (7) samt flankene (6, 6) som forbinder bølgebunnen og bølgetoppene, idet paret av motstående valser (2, 3) hovedsakelig har en form som tilsvarer det opprinnelige kor rugeringsprofilet til plata (4), hvor plata under sitt gjennomløp mellom disse valsene blir bøyd til en buet form, og hvor den motstående profilvalsen (3) er på den konkave side av plata (4) og har kontinuerlige omkretskammer (9) med buet tverrsnitt på sine bunninngripsdeler (5<*>). idet kammene (9) er sentralt plassert i tverretning på bunninngrepsdelene, og den avløpende første valsen (2) har tilsvarende kontinuerlige omkretsspor (8) med buet tverrsnitt på bunninngrepsdelene (5"), hvilke spor (8) også er sentralt plassert i tverretningen på bunninngrepsdelene (5") , karakterisert ved at kammene (9) og sporene (8) har bredder som er flere ganger størrelsen på dybden, idet kammene (9) og sporene (8) opptar hoveddelen av den tversgående utstrekningen av hhv. bunninngrepsdelene på den motstående profilvalse (3) og den første valsen (2), samt at flankene (6,6') til plata (4) og toppdelene, som alle ligger på dens konvekse side, ikke underkastes noen profilforandring under gjennomløpet mellom valsene.