NO124548B - - Google Patents

Description

Symaskinmotor som gjør det mulig å stoppe nålen automatisk enten ved det øvre eller nedre dødpunkt og å la symaskinen rotere med liten hastighet.

Den foreliggende oppfinnelse gjelder

en symaskinmotor for industrielt og hjem-mebruk og som ved hjelp av en eneste pedal gjør det mulig, hvis dette ønskes, å gi

maskinen en stor omdreiningshastighet,

hastighet sting for sing, og å stanse symaskinen plutselig.

Denne motor har ved sin enkle og

praktiske utførelse følgende egenskaper: Lite energiforbruk, samtidig som maskinens ytelse er stor ved igangsetningen,

symaskinens nål kan etter ønske stan-ses i sin høyeste eller laveste stilling enten

automatisk eller manuelt ved hjelp av et

enkelt trykk på en elektrisk kontakt som i

alminnelighet kan styres av foten.

Ifølge oppfinnelsen bærer maskinens

skjold en hul akse hvorpå statoren er anbragt, mens rotoren er montert løst på

tapplagre som er festet til den nevnte akse.

I denne akse er anbragt en aksel som kan

gli aksialt og hvorpå navet for den trinse

som overfører bevegelsen til symaskinen er

montert ved hjelp av kulelagre, idet dette

nav bærer hovedbremse og koplingsskivene.

En mellomkopling styrt av en hastighets-reduserende anordning samarbeider med

hovedkoblingen for å oppnå to rotasjonshastigheter for symaskinen, hvis ene akselende bærer en vender som styrer to elektriske strømkretser som mater et organ

som igjen styrer forskyvningen av den glidende aksel for å innstille symaskinens nål

enten i den høye eller lave dødstilling.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfin-

nelsen bærer motorens ramme en hul akse hvori inntredd en aksel som bærer motorens stator og hvor rotoren er montert løst på kulelagre festet til den nevnte hule akse. Denne akse omslutter en aksel som kan gli aksialt og hvorpå er montert på den ene side en bremse og en hovedkopling og på den annen side navet for overførings-trinsen for overføring av bevegelsen til symaskinen. En annen kopling som drives av en hastighetsreduksjonsordning, samarbeider med den første kopling for å få to rotasjonshastigheter for maskinen på hvis ene akseende det er en vender som styrer to elektriske strømkretser som mater et for-sinkelsesrele som styrer forskyvningen av en dobbeltkontakt som sørger for snuing av strømretningen i motorens stator for å an-bringe nålen enten i den øvre eller nedre døde stilling.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen har velgeren som er forsynt med en dobbelt bryter som styrer matekretsen for forsinkelsesreleet en treghetsregulator som forsinker strømmen mellom dobbeltbryteren og det nevnte rele.

Ifølge andre særtrekk ved oppfinnelsen: — blir releet forsinket ved hjelp av en bremsesylinder, — styrepedalen for motorens hovedkopling har en bryter som på den ene side styrer den felles strømkrets for den vender som er festet på pedalen, idet denne bryter åpner seg når man trykker på den, og på den annen side styrer den nevnte bryter de to strømkretser for den vender som er anbrakt på symaskinen, , — en kam som er festet på hylsen som bærer den bevegelige stator, skyver ved hjelp av kuler en annen kam som overfører bevegelsen til den aksel som glir ved hjelp av forbindelsesstykker mot virkningen av en fjær som søker å føre den glidende aksel til sin første stilling, når statoren opphører med å utøve et trykk på kammen, — statoren er presset på en hylse anbragt fritt på den hule akse, idet sidebe-vegelsen av hylsen er begrenset i en retning av et kulelager med kuler og i den annen retning av organer som er i kontakt med den før nevnte kam.

I en annen utførelse er statoren fast og det roterende bur samarbeider med en kopling som bærer en kam som styres av en elektromagnet hvis matekrets på den ene side styres av den vender som er festet til en av endene av symaskinens aksel og på den annen' side ved den bryter og den vender som er festet til symaskinens pedal, en bremsesylinder som er forsinker lukkingen av en bryter som er montert i matekretsen for den elektromagnet som påvirker koplingen.

Elektromagnetens bevgelige anker festet til en gaffel som styrer koplingen, føres tilbake til hvilestilling ved slutten av matningen av elektromagneten ved hjelp av en f jæranordning.

Forskjellige andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil forøvrig fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse.

Det er på vedliggende tegninger vist som eksempel noen utførelsesformer. Fig. 1 er et snitt i oppriss av en motor. Fig. 2 er et snitt i større målestokk langs II—II på fig. 1. Fig. 3 er et snitt i større målestokk etter linjen III på fig. 1. Fig. 4 er et snitt i større målestokk av et av organene på motoren på fig. 1. Fig. 5 er et oppriss sett forfra av et ma-terele for motoren. Fig. 6 er et sideoppriss som tilsvarer fig. 5. Fig. 7 er et oppriss i mindre målestokk av baksiden av det rele som er vist på fig. 5. Fig. 8 er et snitt i oppriss av en annen del på motoren. Fig. 9 er et snitt langs linjen IX—IX på fig. 8. Fig. 10 er et snitt langs linjen X—X på fig. 8. Fig. 11 er et snitt langs linjen XI—XI på fig. 8. Fig. 12 er et elektrisk skjema av forgre-ningen til motoren. Fig. 13 er et elektrisk skjema av en

variant av ledningene til motoren.

Fig. 14 er et snitt i oppriss i større målestokk av en del av en variant av en ut-førelsesform for motoren. Fig. 15 er et snitt i oppriss i mindre målestokk av et organ på motoren på fig. 14. Fig. 16 er et elektrisk skjema av koplingen av motoren vist på fig. 14. Fig. 17 er en skisse i større målestokk av et av organene på den motor som er vist på fig. 16. Fig. 18 er et oppriss sett forfra av en variant av en utførelsesform for ma-terelet på motoren.

På fig. 1 er motorens skjold 1, som er sammensatt av tre skjold 2, 3 og 4 innbyrdes forbundet ved hjelp av stenger 5 som går gjennom huller anbragt i påstøpte føringer 6 på skjolddelene 2 og 4 og er bestemt til å festes under bordet for en sy- - maskin ved hjelp av en anordning som ikke er vist på tegningen.

Skjolddelen 4 omfatter i en av endene en hul forlengelse 4a som dekker en hette gjennom hvilken det går mateledninger som er forbundet med klemmelister for motoren. Et nav 8 som er påstøpt i enden av skjolddelen 4, er ved sin midte gjennom-hullet av et konisk hull 9 hvori er anbrakt en sentreringskonus 11 som fastholdes av en mutter 12, hvorpå en hul aksel 13 er gjenget.

En aksel 14 er anbrakt inne i den hule aksel 13. Denne aksel 14 har en neddreiet del 15. En fjær ligger inne i den hule aksel 13 og er innskutt mellom mutteren 12 og skulderen på akselen 14, hvilken skulder begrenser den neddreiede del 15.

Et dreibart bur 17 hvorpå er montert fast den magnetiske jernblikkjerne 18 ved hjelp av en bolt 19, er sentrert på et kulelager 20, montert om noen langsgående spor 35 i den hule aksels 13 overflate.

Den annen ytterende av det roterende bur hviler på et kulelager 24 festet til den hule aksel 13. Viklingen 25 for motoren er festet på statoren 26 som hviler på en hylse 27 som er sentrert på en hule aksel 13. Et aksial-kulelager 28 er innskutt mellom kulelageret 24 og hylsen 27, mens det til den annen side av den samme hylsen 27 er festet en ring 29 som har en rille 30.

Kulene 31 trenger også inn i rillene 32 som er uttatt i ringen 33 som bærer fire forlengelser 34 anbrakt i innbyrdes 90° vinkel til hverandre. Disse forlengelser går inn i spor 35 anbrakt på den hule aksel 13. I flere spor 35 er anbrakt mateledere 36 som fører strøm til statorens spole 25.

Forlengelsene 34 er fast på en krone 37 hvorpå også er festet skyvestenger 38 som går gjennom hull 39 anbrakt i føringen 8. Skyvestengene 38 er i den andre ende festet til en skive 40 i hvis midte er festet en del 42.

De koniske leier 43 som ligger diametralt overfor hverandre er uttatt i ringen 42, mens identiske leier 44 er uttatt i en annen ring 45 som er konsentrisk med den første. 46 betegner kulene som er anbrakt i koniske uttagninger 43, 44. Ringen 45 omfatter en tversgående kanal 47 hvori er anbrakt den nedre ende av en arm 48, som fastholdes i kanalen av en skive 49 som skyves tilbake av en fjær 50 som ligger an mot en skulder 51 i en hylse 52 som bloke-res på akselen 14 ved hjelp av en stift 54.

Det indre av det roterende bur 17 er forlenget i den forreste del ved hjelp av en hylse 55 som bærer en tannkrans 56 som samarbeider med et drivhjul 56a festet på en akse 57 som dreier i lagre som er festet på en del 58, som er festet ved 59 til den hule aksel 13. En annen aksel 60, som dreier seg i lagre som bæres av delen 58, bærer en snekke 61 som er i inngrep med et snekkehjul 62 som er festet på en hylse 63 som bærer en skive 64 hvorpå er festet en pakning 65. To tannhjul 56b og 61a er i inngrep med hverandre og forbinder snekkehjulene 56a og 61. En skive 66 er festet ved hjelp av glidetapper 67 som tjener som forbindelsesorganer for driften av denne skive. Tappene 67 holdes i huller som er laget i en del 68 som er forbundet med hylsen 63 ved hjelp av en frittløpende ring 72.

Skiven 66 bærer en pakning 69 som er bestemt til å samarbeide med en ring 70 festet ved hjelp av bolter 71 på forenden av det roterende bur 17.

Den frittløpende ring 72 er innskutt mellom hylsen 63 og delen 68. 73 betegner et kulelager som er innskutt mellom snekkehjulet 62 og den hule akse 13.

Den sammenbygging som består av snekkehjulet 56, snekken 56a, delen 58, snekken 61, snekkehjulet 62 kalles i det følgende hastighetsreduksjonsgearet.

Et kulelager 74 som er sentrert på forenden 14a av akselen 14, bærer en hylse 75 som hviler ved hjelp av et kulelager 76 på enden av akselen 14. Hylsen 75 er på den ene side festet på en skive 77 som bærer to pakninger 78—79, og på den annen side på en kileremskive 80 bestemt til å motta drivremmen for symaskinen.

81 og 82 betegner to beskyttelseshetter

for forskjellige organer på motoren.

Det relé som er vist på fig. 5, har bære-plate 85 hvorpå er festet på den ene side elektromagneten 86 hvortil er leddforbun-det det bevegelige anker 87, og på den annen side en beholder 88 hvori er anbrakt et stempel 89 festet til en stang 90 som styres ved 91 av det bevegelige anker 87 på elektromagneten 86. En stang 92 som er dreibart forbundet ved 93 med ankeret 87, kan gli tvers gjennom et hull 94 anordnet i en forlengelse av elektromagneten 86. 95 betegner en fjær som er innskutt mellom forlengelsen av elektromagneten og en stoppring 96 som er festet til stangen 92. Stangen 90 bærer i sin øvre ende en isolerende plate 97 som på den ene side bærer klemmer 98, 99 og på den annen side kontakter 100, 101, 102, 103. Kontaktene 104, 105, 106, 107 er festet på to under-støttelser 108 som er isolert fra bære-platen 85.

109 betegner den innstillingskasse som

senere vil bli omtalt.

På fig. 8 er den anordning som senere vil bli kalt velgeren 110, anbrakt i en kasse 111 festet til enden av et mykt rør Illa som kan fastholdes ved hjelp av et hvilket som helst kjent middel til symaskinens bord.

Akselen 112 som forlenger akselen for symaskinen 113 bærer kulelagere 114, 115 anbrakt i et nav 116 på en flens 117 som bærer kassen 111. 118 betegner en under-søttelse som er isolert festet på ringen 118a hvorpå fastholdes to kontakter 119, 120 forbundet ved hjelp av et hvilket som helst passende hjelpemiddel til en kontakt 121. To bøyelige metalliske lameller 122, 123 som er festet på understøttelser 124, 125 bærer kontakter 126, 127 som samarbeider med kontaktene 119, 120.

128, 129 betegner ytterkontaktene som gjør det mulig å forbinde lamellene 122, 123 til reléene 85 med kontaktene 152, 153, 154. En del 130 som har form av en gaffel og som er av isolerende materiale er montert dreibart på en tapp 131 mellom de to bøyelige metalliske lameller 122, 123.

En hjerteformet kam 132 montert på akselen 112 er anbrakt mellom de to tenner på gaffelen 130. En elastisk lamell 133 festet ved 134 på de to tapper som er fast på delen 118a, bærer i sin øvre ende en kontakt 135 anbrakt overfor kontakten 121.

En hylse 136 er festet på enden av akselen 112 og bærer en hylse 137. Et kulelager 138 er montert på hylsen 136 og bærer en treghetsregulator 139 som er forbundet ved hjelp av en tapp 140 med en fjær 141 som ligger an mot en tapp 142 som er festet på hylsen 137. Treghetshastighets-regulatoren 139 bærer en krone 143 hvis nedre kant 144 har en dobbeltkam 145 som det ligger en stiv lamell 146 an mot, som er festet til to diametralt motstående tapper 147, som griper inn i hull anordnet i en del 148 av hylsen 136. 149 betegner isolerende deler som er innskutt mellom lamellen 146 og lamellen 133.

På fig. 12 er motoren som er vist på fig. 1 betegnet med M. Den har stjerne-kobling. Motoren mates med trefase-vekselstrøm fra nettet S. Fasen l er di-rekte forbundet med motoren ved forbin-delsesboksen 109, mens fasene 2 og 3 er forbundet med kontakter 98, 99 til kontakter 100, 101, 102, 103 på venderreléet med forsinkelsesanordning 86.

Når motoren dreier seg normalt, d. v. s. 1 tomgang, enten for å sette skiven 80 i gang med liten hastighet ved hjelp av reduksjonsgearet, eller med stor hastighet ved hjelp av pakningen 78 som er festet på skiven 77, skiven 86, pakningen 69 og ringen 70, blir reléet 86 ikke matet og fasene 2 og 3 kommer over kontaktene 100, 101 til kontaktene 104, 105. Det roterende bur 17 dreier seg da med stor hastighet.

Hvis man ønsker å koble symaskinen til motoren enten til liten hastighet, eller til stor hastighet, trykker man på pedalen P (fig. 12 eller 13) for å komme fra stilling F henimot stilling 0. Når man gjør det, trek-ker man i armen 48 (fig. 1), hvilket bevirker at ringen 45 vris og kulene 46 kommer ut av fordypningene 43 på ringen 42. Det fremkalles på denne måte en aksial-bevegelse fra venstre mot høyre av akselen 14, hvilket samtidig bevirker en lignende bevegelse av skiven 77. Pakningsbremse 79 skiller seg da fra skjoldet 2, og pakningen 78 legger seg an mot skiven 66. Da denne drives med liten hastighet ved hjelp av hylsen 63, skiven 64 og pakningen 65, blir remskiven 80 drevet med liten hastighet ved hjelp av hylsen 75. Når man fortsetter å trekke i armen 48 for å komme til stillingen 0 på pedalen P, støter man skiven 66 tilbake ved hjelp av skiven 77 og pakningen 78. Pakningen 69 kommer da i be-røring med ringen 70. Ved hjelp av hylsen 75 drives så remskiven 80 med stor hastighet av det roterende bur 17. Symaskinen roterer nå med sin maksimale hastighet.

Når man trykker på pedalen P for å

føre denne fra stillingen F til stillingen O, åpner bryteren 151 seg, og det kommer ikke noen strøm til velgeren 110 som styrer elektromagneten 86.

150 betegner innstillingsanordningen som gjør det mulig å snu strømretningen i velgeren 110, for at strømmen etter ønske kan gå gjennom kontakten 126 eller kontakten 127 (fig. 11).

Når man frigjør trykket som var ut-øvet mot pedalen P, går denne tilbake fra stillingen 0 til stillingen F og straks lukker bryteren 151 seg. Samtidig glir akselen 14 fra høyre mot venstre slik at kulene 46 gjeninntar sine på fig. 1 og 3 viste stillinger. Den dobbelte kopling 69, 78 fri-gjøres fra det roterende bur 17 og pakningen 79 legger seg an mot skjoldet 2. Trinsen 80 og symaskinen blir plutselig bremset og stanser. Lukkingen av bryteren 151 bevirker at strømmen slipper frem og den når således til bryteren som f. eks. består av kontakten 127 og kontakten 120. Den plutselige stansing av symaskinen bevirker samtidig at akselen 112 stanser, men treghetsregulatoren 139 fortsetter imidlertid å rotere en viss vinkel om seg selv og strammer fjæren 141. Denne bevegelse bevirker en forskyvning av kammene 145 som skyver kammen 146 fra høyre mot venstre. Lamellen 133 bøyer seg, og kontakten 135 forlater kontaktpunktet 121. Det kommer således ikke noen strøm til elektromagneten 86.

Når kraften i treghetsbremsen 139 er absorbert, vil fjæren 141 føre den til den stilling som er vist på fig. 8. Skiven 146 gjeninntar sin stilling, og det gjør også lamellen 133. Kontakten 135 legger seg an mot kontaktpunktet 121. Strømmen kommer da over lederen 152 til elektromagneten 86. Denne påvirkes og tiltrekker sitt bevegelige anker 87 mot virkningen av på den ene side fjæren 95 og på den annen side den bremsesylinder som dannes av organene 88, 89, 90.

Kontaktpunktene 104, 105 mates ikke lengere og det kommer ikke noen strøm lenger til stator 26. Det roterende bur 17 fortsetter imidlertid å dreie seg i kraft av sin treghet.

Når kontaktene 102, 103 når kontaktpunktene 106, 107, blir fasene 2 og 3 vendt om, og stator 26 som mates i motsatt retning, søker å dreie seg om seg selv i den motsatte retning av det roterbare bur 17. Denne bevegelse bevirker, idet den driver ringen 29, at kulene 31 kommer ut av sitt leie 30. Kulene 31 som skyver delen 33 tilbake utøver et trykk fra venstre mot høyre hvilket trykk overføres av delene 37, 38, 40, 42, kulene 46, delen 45 til akselen 14 som påny forskyves fra venstre mot høyre i til-strekkelig grad til å frigi pakning-bremse 79 og kople pakningen 78 med skiven 66 som dreier seg med liten hastighet, da ro-tasjonen av det roterbare bur 17 stadig driver reduksjonsanordningen. Remskiven 80 dreier seg og setter symaskinen igang.

Når kammen med hjerteform 132 som er festet på symaskinen ved hjelp av akselen 112 bringer gaffelen 130 til å dreie seg mot høyre på tegningen (fig. 11), trykker gaffelen 130 mot lamellen 123 og kontakten 127 forlater kontaktpunktet 120. Strøm-men kommer ikke lengere til elektromagneten 86, og denne slutter å tiltrekke sitt bevegelige anker 87 og under påvirkning av fjæren 95, vil dette anker gjeninnta den stilling som er vist på fig. 5. Statoren 26 søker ikke lengere å dreie seg i motsatt retning av det roterbare bur 17 og gjeninntar sin plass. Delene 29, 33, 34, 37, 38, 40, 42, 45, kulene 31 og 46 gjeninntar de stillinger som er vist på fig. 1. Fjæren 16 bringer igjen akselen 14 til å bevege seg fra høyre mot venstre på tegningen (fig. 1) og pakning-bremsen 79 legger seg igjen mot rammen 2 og stanser således trinsen 80 og symaskinen.

Det bevegelige ankers 87 tilbakeven-den til den stilling som er vist på fig. 5, gjør det mulig påny å mate statoren 26 normalt, og det roterbare bur 17 påny å dreie seg på normal måte.

Den bryter som dannes av kontakten 127 og kontaktpunktet 120, blir i alminnelighet bragt til den øvre dødstillingen h for symaskinens nål, mens den bryter som dannes av kontakten 126 og kontaktpunktet 119, påvirkes slik at nålen kan stanse i sin nedre dødstilling. Denne siste stilling av nålen fåes ved å bevege bryteren 150 som gjør det mulig å få strømmen til å gå gjennom lederen 153, mens ved den øvre dødstilling av nålen går strømmen gjennom lederen 154 (fig. 12).

Når statoren 26 mates i motsatt retning i forhold til den normale retning for der-ved å innstille nålen, skjer matningen gjennom motstander 155 for å unngå ube-hagelig støt i mekanismen.

På fig. 13 er vist det elektriske skjema for den stjernetrekantkoblede motor. Motorens funksjon er imidlertid identisk med den som er beskrevet ovenfor.

På fig. 14 har motoren som har den samme plasering som på fig. 1, en stator 26 som er varig festet på den hule akse 13, uten at det er innskutt noen hylse 27.

En elektromagnet 160 er festet på motorens gods og dens bevegelige anker 161 er dreibart på en aksel 162 montert i lagre på skjoldet 4. 163 betegner tilbakeførings-anordning for det bevegelige anker 161. Akselen 162 er festet på en gaffel 164 hvis ender bærer trinser 165 som ligger an mot en skive 166 som er festet på ringen 29 ved hjelp av tapper 167.

En pakning 168 er festet på skivens 166 omkrets for å samarbeide med den sir-kulære del 169 som ved bolter 170 er festet til det roterbare bur 17. 171 betegner et aksiallager som er innskutt mellom viklingen 20 som bærer det roterbare bur 17, og ringen 29.

Motoren M, som er beskrevet ved hjelp av fig. 14 mates ved hjelp av en kilde. St med trefasevekselstrøm. En velger 110 er montert i enden av symaskinen, mens for-bindelsen motor M, — symaskin er sik-ret på samme måte som foran ved hjelp av remskiven 80.

Motoren M, arbeider på følgende måte: Når man ønsker å drive symaskinen med liten hastighet (for å utføre sting for sting) trykker man lett på pedalen P (fig.

16) for å få den til å dreie seg i retning av

pilen F10 (fig. 16). Denne bevegelse bevirker åpning av bryteren 150, og det kan således ikke gå noen strøm i retning av elektromagneten 160. Bevegelsen av pedalen P i retning av pilen F10 bevirker at akselen 14 glir fra venstre mot høyre (fig. 14) og

kopler pakningen 78 til skiven 66 som drives med liten hastighet av det roterbare bur 17, ved hjelp av reduksjonsgearet.

Hvis man trykker sterkere på pedalen F får man akselen 14 til å gli enda mere fra venstre mot høyre, og pakningen 69 legger seg da an mot delen 70. Trinsen 80 driver maskinen med stor hastighet.

Bevegelsen av pedalen P i retning av pilen F1() bevirker at stemplet 175 i bremse-sylinderen 167 trekkes nedover (fig. 16 og 17) .

Stemplet 175 som ved hjelp av over-føringen 178 er festet til pedalen P, styrer en bryter 179 som er innskutt mellom de to brytere 150, 151 og elektromagneten 160.

Når man frigjør pedalen P og denne gjeninntar sin på fig. 16 viste stilling, slut-tes bryteren 150, og strømmen som kommer fra kilden S, og går gjennom velgeren 110, kommer til bryteren 179 over lederen 180. Stemplet 175 lukker når det går langsomt oppover, bryteren 179 etter en forholdsvis lang tid som muliggjør full-stendig stansing av symaskinen. Når bryteren 179 er lukket, kommer den strøm som

går gjennom lederen 181 til elektromag-

neten 160 som blir påvirket. Denne elek-

tromagnet tiltrekker sitt anker 161 som dreier seg i retning av pilen Fn (fig. 15).

Bevegelsen overføres ved hjelp av akselen

162, til gaffelen 164 som bærer trinsene 165

som forskyver skiven 166 helt til toppen,

eller pakningen 168 tar anlegg mot delen 169 som er festet på det rotorbare bur 17.

Skiven 166 dreier seg og driver ved hjelp

av organene 167 delen 29, hvilket bevirker at kulene 31 kommer ut av sitt leie og såle-

des skyver tilbake den av delene 33, 38, 40,

42, 45 bestående sammenstilling fra venstre mot høyre, idet akselen 14 gis den samme bevegelse.

Pakningen 78 legger seg an mot midten

av skiven 66 etter at pakning-bremse 79 er frigitt. Den langsomme rotasjonsbevegelse overføres til skiven 80 og derpå til symaski-

nen. Velgeren 110 funksjonerer, og når nålen når det øvre dødpunkt, åpner en av velgerens 110 brytere seg, og elektromag-

neten 160 blir ikke lengere matet.

Det bevegelige anker 161 gjeninntar

den på fig. 15 viste stilling under påvirk-

ning av tilbakeføringsanordningen 163.

Det samme gjelder skiven 166 som bærer

pakningen 168 som påny inntar sin hvile-

stilling som er vist på fig. 14. Akselen 14

blir ikke lengere påvirket av kulene 31 og glir fra høyre mot venstre under påvirkning av fjæren 16. Pakning-bremse 79 legger seg an mot dekslet 2 og stanser på denne måte skiven 80 og symaskinen.

Hvis man istedenfor bryteren 150 bru-

ker bryteren 151, vil de samme operasjoner finne sted, men nålen på symaskinen vil stanse i sitt nedre dødpunkt.

En forsinkelsesbryter f. eks. en bryter

som består av en bimetallkontakt er mon-

tert i matekretsen for reléspolen 85 for å

forsinke strømgjennomgangen i denne spole og på denne måte holde reléet ute av strømkretsen i tilfelle av at motoren skulle være stanset ved et uhell i den for nålen valgte stilling for å unngå at strømmen ved fornyet matning av motoren skal gå

gjennom reléet og på denne måte bevirke en motsatt matning av motoren, og at den blir brutalt satt igang i den gale dreieret-

ning.

På fig. 18 er stangen 90 montert i to understøttelser 201 og 202 som er festet i enden av de to bøyelige grener 203, 204 som er festet til labber 205, 206 som er i ett med reléblokken 85.

De samme organer som på fig. 5 har de samme henvisningsbetegnelser.

En masse 207 er anbragt på stangen 90

mellom to balanserende fjærer 208, 209. En tredje fjær 210, som er anbragt mellom det bevegelige anker 87 og en ring 211, tillater i og med sin sammentrykning ved hjelp av det bevegelige anker 87, først et plutselig brudd av kontaktene 100, 101 mot virk-

ningen av en fjær 212, og derpå den lang-

somme forskyvning for å føre kontaktene 102, 103 progressivt mot kontaktpunktene 107, 108.

Dette relé funksjonerer på samme måte

som det som er vist på fig. 5 og 6.

Det kan innføres forskjellige modifika-

sjoner i utførelsesformene som bare er an-

gitt som eksempler, uten å gå utenfor opp-

finnelsens ramme.

Claims (8)

1. Symaskinmotor som gjør det mulig å stanse maskinens nål enten i det høye dødpunkt eller det lave dødpunkt, karak-

terisert ved at motorskjoldet (1) bærer en hul akse (13) hvorpå statoren (26) er anbragt, mens rotoren (17) er montert fritt i lågere (20, 24) festet til den hule akse (13), idet denne siste omslutter en aksel (14) som kan gli aksialt, og hvorpå er montert på den ene side en bremse (79) og en hovedkopling (78) og på den annen side navet (75) for remskiven (80) for over-føring av bevegelsen til symaskinen, en ytterligere kopling (69) styrt ved hjelp av hastighetsreduksjonsgear (56, 56a, 61, 62, 56b, 61a) ved hjelp av en frittløpende ring (72) hvis oppgave er å tillate at koplings-skiven (69) får en større hastighet i forhold til hylsen (63) som er fast på driv-hjulet i reduksjonsgearet (62), og som samarbeider med hovedkoplingen (78) for å få to rotasjonshastigheter av symaskinen hvis ene akselende bærer en velgervender (110) som styrer to elektriske kretser som mater et organ (29, 31, 33) som styrer forskyvningen av den glidende aksel (14) for å stille symaskinens nål enten i den høye dødstilling eller den lave dødstilling.

2. Symaskinmotor ifølge påstand 1, karakterisert ved at motorens skjold bærer en hul akse (13) hvorpå er tredd inn en hylse (27) som bærer statoren (26) for motoren hvis rotor (17) er montert fritt på kulelagre (20, 24) festet på den hule akse (13), idet denne inneholder en aksel (14) som kan gli aksialt og hvorpå er montert på den ene side en bremse (79) og en hovedkopling (78) og på den annen side navet (75) for remskiven (80) som overfører bevegelsen til symaskinen, en annen kopling (69) som drives av et hastighetsreduksjonsgear (56, 56a, 61, 62, 56b, 61a) og som samarbeider med den første kopling (78) for å få to rotasjonshastigheter for symaskinen hvis ene akselende bærer en velgervender (110) som styrer to elektriske kretser som mater et rele (85) med forsinkelse og som styrer forskyvningen av en dobbeltkontakt (100, 101, 102, 103) som sørger for omven-ding av retningen av den strøm som går gjennom statoren (26) for motoren, for å stille nålen enten på dens høye dødpunkt eller på dens lave dødpunkt.

3. Symaskinmotor ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at dobbeltbryteren (119, 120, 126, 127) som styrer matestrøm-men for det forsinkede releet (85) er forsynt med en treghetsregulator (139) som forsinker strømgjennomgangen mellom dobbeltbryteren (119, 120, 126, 127) og releet (85).

4. Symaskinmotor ifølge påstand 1, karakterisert ved at styrepedalen (P) for hovedkoblingen (78) for motoren bærer en bryter (151) som styrer den felles krets for stillingsgiveren (150) som er festet på pedalen (P), idet denne bryter (151) åpner seg når man trykker på den og dessuten at stillingsgiveren (150) styrer de to kretser for velgeromvenderen (110) som er anbragt på symaskinen.

5. Symaskinmotor ifølge påstand 1, karakterisert ved at en ring (29) som er festet på den bevegelige stator (26), skyver tilbake kuler (31) som overfører bevegelsen ti) den glidende aksel (14) ved hjelp av forbindelsesdeler (33, 37, 38, 40, 42, 46, 44, 51, 54) mot virkningen av en fjær (16) som søker å føre den glidende aksel (14) til sin første stilling når statoren (26) opphører å utøve et trykk på ringen (29).

6. Symaskinmotor ifølge påstand 1, karakterisert ved at stator (26) er presset fast på en hylse (27) som er anordnet fri på den hule akse (13), idet sidebvegelsen av hylsen (27) er begrenset i en retning av et aksiallager (28) og i den annen av over-føringsorganer (29, 31, 33, 37, 38, 40, 42, 45, 46, 51, 54).

7. Symaskinmotor ifølge påstand 1, karakterisert ved at statoren er fast og det roterbare bur (17) samarbeider med en kopling (168) som bærer en gaffel (164) styrt av en elektromagnet (160) hvis matekrets styres på den ene side av en velgervender (110) som er festet på en av endene av symaskinens aksel, og på den annen side av bryteren (151) og venderen eller innstillingsanordningen (150) som er festet på pedalen (P) for symaskinen, idet en bremsesylinder (176) som forsinker lukningen av en bryter (179) er montert i matekretsen for elektromagneten (160) som påvirker koplingen (168).

8. Symaskinmotor ifølge påstandene 1 og 7, karakterisert ved at det bevegelige anker (161) for elektromagneten (160) som er festet på en gaffel (164) som styrer koplingen (168) føres tilbake til sin hvilestilling så snart matningen av elektromagneten (160) opphører ved hjelp av en fjær (163).