NO123472B - - Google Patents

Description

Røntgenkontrastmiddel.

Oppfinnelsen vedrører et røntgenkontrastmiddel beregnet

til synliggjøring av legemshulrom ved røntgenundersøkelser.

Røntgenkontrastmidlet ifølge oppfinnelsen er karakteri-

sert ved at det inneholder en vannoppløselig, lineær eller forgrenet polymer med en middel molekylvekt på minst 5000, hvilken polymer er oppbygget av skiftevis 2,4,6-trijodbenzosyrederivatgrupper og mellomliggende like eller forgrenede alifatiske hydroksylgruppeholdige broer, som inneholder 3~30 karbonatomer, fortrinnsvis 3-10 karbonatomer, og eventuelt kan være adbrudt av en eller flere oksygenbroer.

Ifølge oppfinnelsen kan 2,4,6-trijodbenzosyrederivatgruppene være 3,5-diamino-2,4,6-trijodbenzosyrederivatgrupper som 3,5-diacylamino-2,4,6-trij odbenzosyrederivatgrupper, hvor acylgruppen er en slik med maksimalt 5 karbonatomer, fortrinnsvis en acetyl- eller propionylgruppe, idet det oppnås særlig god røntgen-kontrast. Trijodbenzosyrederivatgruppene kan også være 3-amino-5-aminometyl-2,4,6-trijodbenzosyrederivatgrupper eller 5-amino-2,4, 6-trij od-isoftalsyremonoamid-derivatgrupper.

Ifølge oppfinnelsen kan den polymere med fordel være oppbygget av skiftevis grupper med formlene

. hvor R er en acylgruppe med maksimalt 5 karbonatomer eller et hydrogenatom, eller fysiologisk tålbare salter herav, og broer med formelen - A -, hvor A, er en med en eller flere hydroksylgrupper substituert alkylengruppe med 3-30 karbonatomer, fortrinnsvis 3-10 karbonatomer, og eventuelt avbrudt av en eller flere oksygenbroer, idet det oppnås et preparat med god kontrastvirkning og som lett oppsamles i legemshulrom. Den brodannende gruppe A kan således være en med formelene -CH2.CH(OH)-CH2.O.CH2.CH(OH).CH2- eller -CH2.CH(OH).CH2.O.C<H>2.CH2.O.CH2.CH(OH).CH2- eller -CH2.CH(0H) .CH2-0. (CH^.O.CHg.ClKOH) .CH2- eller -CH2.CH(0H).CH2.0.CH2.CH(0H).CH2.O.CH2.CH(OH).CH2- eller

-CH2.CH(0H).CH2-.

Andre eksempler på den jodholdige benzosyrederivatgruppe i den polymere er

eller fysiologisk tålbare salter herav.

Et preparat ifølge oppfinnelsen består av en blanding, f.eks. en vandig oppløsning eller en blanding med et fysiologisk tålbart fast bærestoff, idet preparatet fortrinnsvis har form av en

tablett eller annen hensiktsmessig doseringsenhet, og således at blandingen inneholder en eller flere av de ovenfor angitte polymere som aktivt kontrastgivende stoff.

Den øvre grense for middelmolekylvekten velges i avhengig-het av den hulhet i legemet, som skal gjøres synlig ved hjelp av røntgenkontrastmidlet. Hvis preparatet f.eks. skal brukes til mave-tarmkanalen kan man tillate meget høye verdier, opp til flere millioner, og som eksempel kan nevnes tallene 1 million eller 500.000 som.tall for middelmolekylvekten. Skal preparatet brukes til f.eks. blodkar eller urinvei, velger man hensiktsmessig en verdi for middelmolekylvekten som ikke overstiger ca. 200.000. Som eksempel kan nevnes et produkt med middelmolekylvekt (Mw) ca. 100.000. Hvis preparatet skal brukes til slike undersøkelser hvor man ønsker at det for synliggjøring anvendte røntgenkontrastmiddel skal utsondres gjennom nyrene, velges molekylvekten lavere enn nyreterskelen, f.eks. under 50.000, hensiktsmessig ved ca. 20.000.

Den polymere anvendes vanligvis i form av et fysiologisk tålbart salt, f.eks. natriumsalt, tris-hydroksymetylaminometan-eller metylglukaminsalt.

Hydroksygruppeinnholdet i den polymere kan veksle. Imidlertid velges hensiktsmessig et hydroksylgruppeinnhold som gjennomsnittlig er ca. to hydroksylgrupper pr. bro. For å oppnå

en bedre oppløselighet i vann enn ellers, hvis dette er ønskelig under hensyn til produktets påtenkte anvendelse, kan man velge en bro med gjennomsnittlig ca. fire eller endog flere hydroksylgrupper. Hvis antallet av hydroksylgrupper i broen er utilstrekkelig, er

det mulig å innføre flere slike, f.eks. ved innførelse av glycerol-etergrupper.

Det relative jodinnhold i den polymere kan varieres innen vide grenser, avhengig av det påtenkte anvendelsesformål. Vanligvis velges et jodinnhold som overstiger ca. 15%. Som regel velges endog verdier som vesentlig overstiger ca. 20$, f.eks. innenfor området 25-55$. Det relative jodinnhold kan påvirkes av lengden av den brodannende gruppe, av antallet av hydroksylgrupper og oksygenbroer i denne, av lengden av de eventuelle acylgrupper R (angitt ovenfor) og av typen av kationer, når den polymere fore-ligger i form av et salt.

Sammenlignet med røntgenfotografering under anvendelse

av for tiden vanlige røntgenkontrastmidler, frembyr midlet ifølge oppfinnelsen nye muligheter innenfor diagnostikken, hvilken beror på at de kontraststoffer som inngår i dette middel har andre resorpsjons- og utsondringsegenskaper enn vanlige' røntgenkontrast-midler. Ved at de er hydroksylgruppeholdige har de gode oppløselig-hetsegenskaper og er godt fysiologisk tålbare. Den høye molekylvekt medfører dessuten et lavere osmotisk trykk enn det som fremkommer ved anvendelse av vanlige midler.

Som eksempel på de legemshulrom som kan synliggjøres

med røntgenkontrastmidlet ifølge oppfinnelsen, kan nevnes mave-tarmkanalen. Til anvendelse i denne tilføres det høymolekylære kontrastmiddel i fast eller oppløst form peroralt, hvorved det passerer mave-tarmkanalen uten å resorberes, og således påvirker legemet i meget liten grad.

Man kan også synliggjøre tarmen ved å tilføre det omhandlede høymolekylære røntgenkontrastmiddel rektalt i form av lavement. Andre eksempler er synliggjørelse av blodkar og hjerte,

og herved oppnås at kontrastmidlet, når det injiseres i form av en oppløsning, forsvinner langsommere ut av blodet enn vanlige kontrastmidler på grunn av større molekylstørrelse. Velges molekyl-størrelsen under nyreterskelen, kan det også oppnås utsondring med urinen og derved verdifulle informasjoner om urinveien.

Ytterligere eksempler på anvendelse av det jodholdige polymer-kontraststoff er hysterosalpingografi, kolangiografi, lymfografi, uretrografi og sialografi.

Anvendelsen av røntgenkontrastmidlet ifølge oppfinnelsen foregår for øvrig på vanlig måte, nemlig ved at det legeme, hvortil det er ført, gjennomlyses med røntgenstråler, og fotografering eller direkte iakttagelse på en fluorescerende skjerm eller annen vanlig røntgenmetodikk utført på vanlig måte. Doseringen av kontrastmidlet ifølge oppfinnelsen velges etter tilfellets art, således at det oppnås tilstrekkelig kontrasttetthet.

Som bærer for den polymere kan man bruke vanlige tilset-ningsstoffer som vann i tilfelle av injeksjonsoppløsninger og faste fortynningsmidler i tilfelle av tabletter.

Den hittil ukjente polymer, som inngår i røntgenkontrast-midlet ifølge oppfinnelsen, kan fremstilles ved sampolymerisasjon av stoffer som inneholder de jodholdige benuosyrederivatgrupper samt andre funksjonelle grupper og et bifunksjonelt stoff som inneholder en alifatisk bro med 3_30 karbonatomer og hydroksylgrupper eller grupper som f.eks. epoksydgrupper, som kan danne hydroksylgrupper ved polymerisasjon.

En fordelaktig måte å fremstille egnede forbindelser på består i at man omsetter et bifunksjonelt trijodbenzosyrederivat, f.eks. 3>5-diacylamino-2,4,6-trijodbenzosyre, med et diepoksyd som bis-/~2,3-epoksypropyl7-eter eller 1,2-etandioldiglycideter eller 1,4-butandioldiglycideter eller glycerindiglycideter eller tilsvarende halogenhydriner, fortrinnsvis klor- eller bromhydriner, eller med epiklorhydrin eller epibromhydrin, hensiktsmessig i alkalisk miljø. Et annet eksempel er på lignende måte å polymerisere 3-amino-5-amino-metyl-2,4,6-trijodbenzosyre eller derivater herav, f.eks. acylderivater som acetylderivatet.

De fra diepoksydet dannede broer kommer derved til å inneholde hydroksylgrupper. Anvendes epiklorhydrin, fåes det en hydroksylgruppe i broen. Anvendes diepoksydene fåes minst to hydroksylgrupper i broen.

Ved polymerisasjon kan det også tilsettes andre fler-funksjonene stoffer, f.eks. NH^eller aminer som diaminer, eller polyhydroksylforbindelser som pentaerytritol for å lette en poly-merisasj on til høyere molekylvektsverdier.

Hvis man ytterligere vil øke hydroksylgruppeinnholdet

og dermed oppløseligheten, f.eks. til orale preparater, kan de dannede høymolekylære hydroksylgruppeholdige polymere omsettes med glycidol i alkalisk miljø, hvorved det dannes glyceroletere.

Man kan også ved polymerisasjon anvende overskudd av diepoksyd, hvorved det oppnås høyere innhold av hydroksylgrupper i den polymere. Likesom andre polymere kan produktene fraksjoneres ved fraksjonert utfelling eller gelfiltrering.

I nedenstående eksempler 1-4 er det anvendt en sampolymer av 3,4-diacetylamino-2,4,6-trijodbenzosyre med 1,2-etandioldiglycideter, som ble fremstilt ved omsetning av utgangsmaterialene i en oppløsning av natriumhydroksyd i løpet av ca. 24 timer, hvoretter oppløsningen ble nøytralisert med saltsyre og den ønskede fraksjon uttatt ved fraksjonert felling med aceton.

Hvis preparatet ifølge oppfinnelsen har form av en vandig oppløsning, kan det være hensiktsmessig at de polymere inngår heri i en konsentrasjon på minst ca. 10-20$ avhengig av anvendelses- området. Også verdier på over 30$, ja over 40$ eller endog over 50$ kan komme på tale.

Røntgenkontrastmidlet ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1.

Et lavement fremstilles av 40 g polymer som omtalt i

det foregående med middelmolekylvekt 120.000 samt 0,5 g NaCl ved oppløsningen av stoffene i vann til et oppløsningsvolum på 100 ml,

PH<=>7.

Ved rektal inngivning av lavementet på kaniner kan mave-tarmkanalen synliggjøres ved røntgenstråler og fotografering. Eksempel 2.

Det tilberedes en oppløsning av 40 g polymer som omtalt ovenfor med middelmolekylvekt 170.000 samt 0,2 g NaCl, ved oppløs-ning av stoffene i vann til et oppløsningsvolum på 100 ml.

pH-verdien reguleres til 7-

Ved oral inngivning av oppløsningen på kaniner kan mave-tarmkanalen synliggjøres ved hjelp av røntgenstråler og fotografering.

Eksempel 3-

Det tilberedes en oppløsning av 40 g polymer som omtalt ovenfor med middelmolekylvekt 80.000 samt 0,8 g NaCl ved oppløsning av stoffene i vann til et oppløsningsvolum på 100 ml. pH-verdien reguleres til 7,3 - 7,4 med saltsyre og NaOH. Oppløsningen filtreres og fylles på flasker som lukkes og steriliseres ved autoklavering.

Ved innsprøytning av oppløsningen i blodkar på kaniner

kan disse og hjertets hulrom synliggjøres ved hjelp av røntgenstråler og fotografering.

Eksempel 4.

Det fremstilles en oppløsning av 30 g polymer som

omtalt ovenfor med middelmolekylvekt 20.000 samt 0,8 g NaCl ved oppløsning av stoffene i vann til et oppløsningsvolum på 100 ml. pH-verdien justeres til 7,3-7»4 med HC1 og NaOH. Oppløsningen filtreres og fylles på flasker som lukkes og steriliseres ved autoklavering.

Ved intravenøs innsprøytning av oppløsningen på kaniner

og påfølgende røntgengjennomlysning av nyreområdet og fotografering, viser det seg kontrastutfylling av nyrebekken, uringanger og blærer.

På lignende måte som i ovennevnte eksempler kan man få røntgenbilder ved som røntgenkontrastmiddel å anvende polymere med forskjellige middelmolekylvekter fremstilt ved polymerisasjon av 3 ,5-diacetylamino-2,4,6-trij odbenzosyre med 1,4-butandioldiglycideter eller 3-amino-5-aminometyl-2,4,6-trijodbenzosyre eller derivater herav med diepoksyder som 1,4-butandioldiglycideter eller 1,2-etandioldiglyeideter.

Eksempel 5.

61,4 g 3-acetylamino-5-acetylamino-2,4,6-trijodbenzosyre ble oppløst i 60 ml 4-n vandig oppløsning av natriumhydroksyd. I løpet av 6 timer ble det tildryppet langsomt under omrøring ved 20°C 24 ml 1,4-butandioldiglycideter. Reaksjonsblandingen hensto ved 20°C i 24 timer og ble deretter nøytralisert til pH 7 med eddik-syre. Oppløsningen ble dialysert deretter i flere døgn mot vann, hvoretter den ble inndampet til tørrhet i vakuum ved 50°C. Middelmolekylvekten av det fremstilte produkt var ca. 33.000.

25 g av den polymere (i form av natriumsaltet herav)

ble oppløst i vann således at oppløsningsvolumet ble 50 ml. Opp-løsningens pH-verdi reguleres til 7>3med NaOH og HC1. Oppløsningen ble filtrert og fylt på flasker som ble lukket og sterilisert ved autoklavering ved 110°C.

Oppløsningen ble innsprøytet i vener på kaniner, hvorved venene kunne synliggjøres ved røntgenfotografering.

Oppløsningen ble dessuten innsprøytet i arterier på kaniner, hvorved ikke bare disse, arterier men også fraledende vener kunne synliggjøres ved røntgenfotografering. Ved innsprøytning av tilsvarende dose av vanlig monomere kontrastmidler i samme arterier kunne de bortførende vener ikke synliggjøres på samme fordelaktige måte. Det omhandlede kontrastmiddel gir således særlig diagnostiske muligheter.

Eksempel 6.

61,4 g 5-acetylamino-2,4,6-trijod-N-metylisoftalsyre-monoamid ble oppløst i 60 ml 4-n vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Det tildryppes langsomt under omrøring ved 20°C 20 ml 1,4-butandioldiglycideter. Reaksjonsblandingen ble hensatt ved 20°C i 2 døgn. Det dannede produkt ble utfelt med 3_n saltsyre. Polysyren ble oppløst igjen ved tilsetning av vann og 4-n vandig oppløsning av natriumhydroksyd inntil polysyren hadde oppløst seg

som natriumsalt. Heretter ble produktet utfelt igjen i syreform ved tilsetning av 3-n saltsyre. Produktet ble vasket med vann og tørket i vakuum ved 50°C. Produktet er oppløselig som natriumsalt. Vandige

oppløsninger av natriumsaltet kan fraksjoneres med aceton. Middelmolekylvekten var ca. 7•000. 25 g av den polymere i syreform ble oppløst i vann ved tilsetning av metylglukamin til pH 7j3»idet mengden av vann ble valgt således at oppløsningens volum ble 50 ml. Oppløsningen ble filtrert og fylt på flasker som ble lukket og sterilisert ved autoklavering ved 110°C.

Oppløsningen ble innsprøytet i vener på kaniner, idet venene kunne synliggjøres ved røntgenfotografi. Røntgengjennomlys-ning av nyreområdet og fotografering viser etter noen tid kontrastutfylling av nyrebekkeri, uringanger og blærer.

Oppløsningen ble dessuten innsprøytet i arterier på kaniner, idet ikke bare disse arterier men også bortledende vener ble synliggjort ved røntgenfotografering. Ved innsprøytning av tilsvarende dose av vanlig monomer kontrastmiddel i samme arterier kunne de bortførende vener ikke synliggjøres på samme fordelaktige måte. Kontrastmidlet ifølge oppfinnelsen gir således nye diagnostiske muligheter.

Eksempel 7.

61,4 g 3-acetylamino-5_acetylamino-2,4,6-trijodbenzosyre ble oppløst i 60 ml 4-n vandig oppløsning av natriumhydroksyd. I løpet av 5 timer ble det tildryppet langsomt under omrøring ved 20°C 20 ml 1,4-butandioldiglycideter. Reaksjonsblandingen hensto ved 20°C i 2 døgn, hvoretter den ble nøytralisert med saltsyre til pH 7. Det dannede polymere produkt ble utfelt med aceton. Det ble oppløst igjen i vann og utfelt ved tilsetning av 3-n HC1. Den dannede polysyre ble igjen oppløst ved tilsetning av vann og 4—n vandig opp-løsning av natriumhydroksyd inntil polysyren hadde oppløst seg som natriumsaltet. Deretter ble produktet igjen utfelt i syreform ved tilsetning av 3-n saltsyre. Produktet ble vasket med vann og tørket i vakuum ved 50°C. Produktet er oppløselig som natriumsalt. Vandige oppløsninger av natriumsaltet kan fraksjoneres med aceton. Middelmolekylvekten var ca. 10.000. 25 g polymer i syreform ble oppløst i vann ved tilsetning av metylglukamin til pH 7,3»idet mengden av vann ble valgt således at oppløsningens volum ble 50 ml. Oppløsningen ble filtrert og fylt på flasker som ble lukket og sterilisert ved autoklavering ved 110°C.

Oppløsningen ble innsprøytet i vener på kaniner, hvorved venene kunne synliggjøres ved røntgenfotografering. Røntgengjennom-lysning av nyreområdet og fotografering viser etter en tids forløp kontrastutfylling av nyrebekken, uringanger og blærer.

Oppløsningen ble også innsprøytet i arterier på kaniner, idet ikke bare disse arterier, men også bortførende vener kunne synliggjøres ved røntgenfotografering. Ved innsprøytning av tilsvarende dose av vanlige monomere kontrastmidler i samme arterier kunne de bortførende vener ikke synliggjøres på samme fordelaktige måte, således at det omhandlede kontrastmiddel gir særlig diagnostiske muligheter.

Eksempel 8.

6l, 4 g 3-acetylamino-5-acetylamino-2,.4,6-trij odbenzosyre ble oppløst i 70 ml 4-n vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Det ble langsomt under omrøring ved 20°C tildryppet 12,8 ml glycidol. Reaksjonsblandingen hensto ved 20°C i 2 døgn. (Ved reaksjonen ut-skiftes hydrogenatomene på nitrogenatomene med substituenten -CH2-CH(0H)-CH20H). Deretter ble det langsomt under omrøring ved 20°C tildryppet 24 ml 1,4-butandioldiglycideter. Reaksjonsblandingen hensto ved 20°C i et døgn. (Diepoksydet polymeriserer derved de jodholdige monomerenheter ved å reagere med hydroksylgruppene i det ovennevnte glycerolderivat). Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med 6-n saltsyre til pH 7, hvoretter natriumsaltet av den polymere ble utfelt med aceton. Produktet ble oppløst i noe vann, hvoretter det på ny ble utfelt med aceton og vakuumtørket ved 50°C. Middelmolekylvekten var ca. 15.000.

Dette polymere produkt utmerker seg ved spesiell god oppløselighet i vann takket være den valgte, med flere hydroksylgrupper forsynte bro mellom de jodholdige monomerenheter. Produktet har også god oppløselighet i sur mavesaft og egner seg derfor godt til oral anvendelse til synliggjørelse av mave-tarmkanalen. Dette påvises ved at man oralt ga rotter og kaniner nøytrale oppløsninger av dette produkt, hvorved det kan anvendes f.eks. 40 eller 50 g stoff pr. 100 ml oppløsning. Herved kunne mave-tarmkanalen synlig-gjøres på fordelaktig måte uten toksiske effekter på dyrene.

Eksempel 9»

Helt analogt eksempel 8 ble det i stedet polymerisert 6l,4 g 5_acetylamino-2,4,6-trijod-N-metylisoftalsyremonoamid på samme måte, og et analogt polymerprodukt fremkom, Også dette produkt utmerker seg ved meget god oppløselighet i vann og dessuten god oppløselighet i sur mavesaft og er derved spesielt egnet til oral anvendelse til synliggjørelse av mave-tarmkanalen. Nøytrale opp-løsninger ble tilberedt inneholdende 40 og 50 g stoff pr. 100 ml oppløsning. Rotter og kaniner fikk slike oppløsninger oralt, idet mave-tarmkanalen kunne synliggjøres på fordelaktig måte.

Eksempel 10.

, 245,6 g av 5-acetylamino-2,4,6-trijod-N-metylisoftalsyre-monoamid ble suspendert i 140 ml 4-N vandig NaOH. Ved 30°C ble 51,2 ml glycidol sakte tilsatt dråpevis i løpet av 5 timer under stadig omrøring. Reaksjonsblandingen ble hensatt i en time ved 30°C og deretter 16 timer ved ca. 20°C, hvoretter det ble tilsatt 10 ml 5-n vandig NaOH. Deretter ble 72 ml 1,4-butandioldiglycideter tilsatt dråpevis under omrøring i løpet av 5 timer ved 30°C. Reaksjonsblandingen ble hensatt ytterligere 1 time ved 30°C og deretter 18 timer ved ca. 20°C. Deretter ble 100 ml vann tilsatt og blandingen ble omrørt i 2 timer ved 30°C. Deretter ble 20 ml glycidol tilsatt dråpevis under stadig omrøring i løpet av 2 timer, ved 30°C. Reaksjonsblandingen ble hensatt i 2 timer ved 30°C og deretter 23 timer ved ca. 20°C. Under omrøring ble 6-n vandig HC1 tilsatt dråpevis for å innstille pH til 1,6. Oppløsningen ble holdt ved denne pH i 2 timer. Ingen utfelling ble dannet. Oppløsningen ble nøytralisert med 4-n vandig NaOH til pH 7,0. 400 ml vann ble tilsatt og deretter 2.500 ml aceton for å felle ut den polymere. Etter en dag ble det overstående skilt fra den siruplignende lavere fase inneholdende natriumsaltet av den polymere polysyre dannet under reaksjonen. 200 ml vann He tilsatt til den nedre fase og deretter 1000 ml aceton. Etter en dag ble det overstående separert fra den nedre fase, hvoretter det ble utført 3 ytterligere gjenutfellinger med aceton på samme måte. Utfellingen ble tørket ved 50°C i vakuum. Det dannede stoff ble benyttet for dyreforsøk. Utbyttet var

292 g. Produktet inneholdt 0,8$ NaCl. Jodinnholdet av natriumsaltet av det polymere kontrastmiddel som ble oppnådd, var 36$. Middelmolekylvekten bestemt ved lys-scattering, var 65OO.

Por dyreeksperimenter ble det benyttet en vandig opp-løsning av natriumsaltet av det polymere kontrastmiddel inneholdende 50 g stoff pr. 100 ml oppløsning.

Dyreeksperimentene viste at dette polymere kontraststoff var non-toksisk etter oral og intraperitoneal administrering og at det var et utmerket kontrastmiddel for synliggjøring av mave-tarmkanalen. Det ble ikke oppnådd noen utfelling i den sure mave-saf t.

Claims (2)

1, Røntgenkontrastmiddel, karakterisert ved at det inneholder en vannoppløselig, lineær eller forgrenet polymer med en middelmolekylvekt på minst 5000, hvilken polymer er oppbygget av skiftevis 2,4,6-trijodbenzosyrederivatgrupper og mellomliggende rettlinjede eller forgrenede alifatiske hydroksylgruppeholdige broer som inneholder 3-30 karbonatomer, fortrinnsvis 3-10 karbonatomer, og eventuelt kan være avbrudt av en eller flere oksygenbroer.

2. Røntgenkontrastmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at 2,4,6-trijodbenzosyrederivatgruppene er 3j5 -diamino-2,4,6-trij odbenzosyrederivatgrupper som 3,5-diacylamino-2,4,6-trijodbenzosyrederivatgrupper hvor acylgruppen er en slik med maksimalt 5 karbonatomer, fortrinnsvis en acetyl- eller propionylgruppe. 3- Røntgenkontrastmiddel ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den polymere er oppbygget av skiftevis grupper med formelen

hvor R er en acylgruppe med maksimalt 5 karbonatomer, eller et hydrogenatom, eller fysiologisk tålbare salter herav, og broer med formelen -A-, hvor A er en med en eller flere hydroksylgrupper substituert alkylengruppe med 3-30 karbonatomer, fortrinnsvis 3_10 karbonatomer, og eventuelt avbrudt av en eller flere oksygenbroer.