NO122879B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for spleising av garn.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til spleising av to

garn som angitt i innledningen til patentkrav 1. Oppfinnelsen har til formål å anvise en fremgangsmåte hvormed det kan oppnås en fast og sterk spleising, som i det minste er like så sterk som selve garnet, og som har så stor diameter at spleisen kan fores gjennom nippet mellom matevalser, gjennom nåleoyer, ror, kammer og andre organer til garn-behandling, og som sarlig kan anvendes til innlegg i hjul-dekk, hoytrykksslanger og andre produkter, hvor det er nød-vendig å anvende spleiser med stor styrke.

Oet er kjent å foreta spleising av garnender ved anvendelse av en luftstrdm, som bringes til å strSmme langs garnendene under sterk hvirveldannelse, slik at garnendenes fibre sammenvikles.

Den på denne måte oppnådde spleis er imidlertid ikke sterk nok til mange praktiske anvendelser. Ved den foreliggende oppfinnelse fremskaffes derimit en meget sterk spleis ved å gå frem på den i den karakteriserende del av patentkrav 1 angitte måte, idet man herved oppnår at garnendene opp-splittes for de igjen sammenspleises med hverandre av den hvirvlende luftstrdm, hvorved garnfibrene sammenblandes og sammenfiltres langt mer intimt, enn når de kun utsettes for luftstrommens hvirvlende virkning.

I enkelte tilfelle kan spleisens styrke ytterligere okes ved at garnene på i og for seg kjent måte forst splittes manuelt i to deler, hvoretter hver del for seg sammenspleises ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte. Det har vist seg at man oppnår en spesielt god spleis når der til spleisingen anvendes luft som for spleisingen filtreres og torres. Oppfinnelsen angår også et apparat til utforelse av den angitte fremgangsmåte, hvilket apparat utmerker seg ved de i krav 4 angitte trekk.

For å få lett adgang til å anbringe garnene i spleisekassen for spleisingen, kan denne være forsynt med et lukkbart lokk med oppadtil åpne kanaler i kassen. For på en enkel måte å kunne foreta spleising på flere forskjellige steder kan kassen være således innrettet at der er anbragt flere luftinnstromningskanaler langs hver garnkanal. For samme formål kan spleisekassen også være forsynt med to ved siden av hverandre liggende garnkanaler. For å muliggjore en effektiv oppsplitting av garnendene kan vidden av garn-kanalene være storre enn tykkelsen av de garn som skal spleises»

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 er et perspektivriss av en spleisekasse som brukes ved utforelse av fremgangsmåten if61ge oppfinnelsen. 1

fig. 1 er kassen vist åpen, med en utskiftbar spleisekammer-innsats vist over den åpne kasse. De to ender av garn som skal spleises er også vist. Fig. 2 viser i grunnriss bunndelen av den åpne spleisekasse. Fig. 3 er et snitt gjennom bunndelen nær dennes ende, sett langs linjen III-III i fig. i F-i«r. a «r at snitt eiennom midtdelen av bunndelen, sett

langs linjen IV-IV i fig. 2 i fig. 2, og visende luftspalten. fig» 5 or et snitt som i det vesentlige svarer til fig. 4, men her vises de to garn på plass og med kasselokket lukket.

Fig. 6 er et forstorret riss av den del i fig. 5 som ligger innenfor det med strekpunktlinjer innrammede rektangel VI.

I fig. 6 angir pilene trykkluftens stromningsretning. Fig.

7 er et delriss av spleisekammeret. Retningen for trykkluft-strdmmen er også her angitt ved piler. Fig. 8 er et forstorret skjematisk riss som viser hvordan garnfilamentene oppforer seg rett etter at luftstrålen begynner å stromme gjennom filamentene og vender i en hovedsakelig aksial retning, som sett langs linjen VIII-VIII i fig. 6. Fig. 9 er et forstorret skjematisk riss av en spleis fremstilt ifolge den foreliggende fremgangsmåte. Fig. 10 viser i skjematisk fremstilling et dekk der gummien på et parti er skåret bort for å avdekke kordduken som har garnspleiser fremstilt ifolge fremgangsmåten ved hjelp av et apparat ifolge oppfinnelsen. Fig. 11 illustrerer skjematisk den måte hvorpå garn kan halveres og spleises på hvert sitt sted, innbyrdes forskutt i lengde-retningen. Fig. 12 er en skjematisk illustrasjon som viser den resulterende siksak-spleis av de halverte og sammen-spleiste garn. Fig. 13 er et koplingsskjerna for et passende lufttilforselssystem for tilforsel av trykkluft til spleisekassen. Fig. 14 er et sideriss av en modifisert spleisekasse i hvilken halverte garhender er siksak-spleiset. Fig. 15 er et snitt etter linjen XV-XV i fig. 14. Fig. 16 er et grunnriss av spleisekassen i fig. 14 og 15, og viser kassen åpen og de halverte garnender liggende i spleisekanaler eller -renner. Fig, 17 er et koplingsskjerna for det elektris-ke kontrollsystem. Fig. 18 er en skjematisk illustrasjon av en modifisert spleisekasse som har fire utldpsspor.

I fig. 1-7 betegner 10 spleisekassen som helhet. Spleisekassen tjener til utforelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. For enkelhets skyld antas at der til spleisingen anvendes trykkluft, men det er klart at også andre passende gasser kan anvendes. 1 beskrivelse og patentkrav er derfor uttrykket "luft" ment å omfatte også andre passende gasser. Kassen 10 er i fig. 1-7 langstrakt og rektangulær og kan f.eks. bestå av aluminium. Den omfatter en nedre halvdel eller bunndel 11 og en ovre halvdel eller lokk 12. Lokket 12 er svingbart forbundet med bunndelen 11 ved bakveggen ved hjelp av hengsler 13, slik at kassen kan åpnes og lukkes fullstendig. En krok (ikke synlig på tegningene) på forveggen av lokket 12 er innrettet til å hukes omkring en tapp 21 på forveggen av bunndelen 11 for låsing av kassen i lukket tilstand etter at garnendene som skal sammenspleises er innlagt i kassen, men for trykkluft tilfores.

Bunndelen 11 er forsynt med en langstrakt rektangulær kanal 14 som strekker seg i bunndelens 11 fulle lengde. I kanalen 14 kan innsettes en borttagnar innsats 15. Innsatsen 15 har en smal rektangulær innskjæring ved hver ende, betegnet med 16a og 16b. Midtdelen av innsatsen 15 er skåret ut for dannelse av et spleisekammer 17*1 fig*1-7 på tegningene er spleisekammeret 17 vist å ha et V-formet tverrsnitt med avflatet spiss, men også andre tverrsnittsformer kan anvendes. I fig. 1-7 er den flate V-spiss, som danner bunn i spleisekammer et 17, vist å ligge litt over bunnene i de rektangulære innskjæringer 16a og 16b, men dette er ikke noe viktig trekk. Innsatsen 15 er utfort borttagbar slik at den kan erstattes med en annen innsats med innskjæringer av forskjellig storrelse og/eller forskjellig storrelse og/eller form av spleisekammeret og/eller forskjellig storrelse av luftinnblåsingsspalte for tilpasning etter forskjellige garn-storrelser.

En luftinnblåsingsspalte 18 strekker seg vertikalt gjennom innsatsen 15 fra dens underflate til den flate spiss (bunnen) av spleisekammeret 17. Spalten 18 strekker seg ko-aksialt. Dens lengde er kort i forhold til spleisekammerets lengde, og dens bredde er smal i forhold til dens lengde.

På tegningene er luftinnblåsingsspalten 18 vist å ha en bredde som svarer til den flate spiss (bunnen) av kammeret 17.

Lengden av luftinnblåsingsspalten kan f.eks. være 4 mm og dens bredde 0,8 mm.

Kassens .10 lokk 12 har en midtre utskåret del på sin underflate i hvilken er innsatt en pakning 20 av gummi eller et annet passende fjærende, luft-tettende materiale. Når innsatsen er innsatt i kanalen 14 i bunndelen 11, rager de civre kanter av innsatsen 15 noe over den ovre flate av bunndelen 11, hvilket fremgår av fig. 3, 4 og 5. Når lokket 12 således er lukket, trykkes pakningen 20 derfor sammen ved de utstående kanter av innsatsen 15, slik som vist i fig*5, og, med unntagelse av luftehull 70 og 71, avsted-kommes en god lufttetting. To luftehull 70,71 er anordnet i lokket, ett nær hver ende av spleisekammeret 17*Disse luftehull strekker seg gjennom lokket og pakningen 20.

Som vist i fig. 4 og 5 er der anordnet en utsparing 24 i undersiden av bunndelen 11 ved dens midtpunkt, for opptagelse av et utvendig gjenget koplingsstykke 135 hvortil er festet en boyelig slange 136 gjennom hvilken det tilfores trykkluft. Utsparingen 24 står i forbindelse med luftinnblåsingsspalten 18 i innsatsen 15*

Det vil nå bli beskrevet hvordan den i fig. 1-7 viste spleisekasse 10 anvendes ved luft-sammenspleising av to flertrådete garn, f.eks. av polypropylen eller polyester eller andre kontinuerlige trådfibre.

I fig. 1 skal et flertrådet garn A spleises sammen med et annet flertrådet garn B. For å gjore det lettere å holde de forskjellige tråder fra hverandre er garnet A vist å

bestå av sorte tråder, og garnet B av hvite tråder. I fig.

1 er ytterenden av garnet A betegnet med a. Garnet A fortsetter til h6yre og har en betydelig lengde som ligger utenfor den hoyre kant på tegningen. På tilsvarende måte er ytterenden av garnet B betegnet med b. Garnet B fortsetter til venstre og har en betydelig lengde beliggende utenfor kanten av tegningen. Innsatsen 15, som for tydelighets skyld er vist opploftet over spleisekassens 10 bunndel 11 i fig.

1, er innsatt i kanalen 14 og inntar den i fig. 3 og 4

viste stilling. Garnet A strekkes forst ut over innsatsen 15 og legges inn i innskjæringene 16a og 16b. Ytterenden£

av garnet A strekker seg litt forbi den venstre endeflate av spleisekassens 10 bunndel 11. Deretter strekkes garnet B ut over innsatsen 15 og legges inn i innskjæringene 16a

og 16b på toppen av garnet A i ovenpåliggende overlappende stilling med sin ytterende strekkende seg litt forbi den hoyre endeflate av spleisekassens 10 bunndel 11. Garn-diameteren av hvert av de ovenpå hverandre liggende garn er litt mindre enn bredden av innskjæringene, slik at de to garn A og B lett kan holdes i overliggende stilling ved innskjæringenes vertikale vegger. I spleisekammeret 17 har garnene passende plass til å bevege seg sideveis. For å

medvirke til plasseringen av garnene A og B i innskjæringene 16a,16b, kan de ovre kanter av innskjæringene være avfaset. Etter innlegging av garnene A og B, det ene ovenpå det annet, som beskrevet ovenfor, lukkes så lokket 12 og låses.

Fig. 5 viser de stillinger, eller tilnærmede stillinger, garnene A og B inntar som vist i tverrsnitt ved midten av spleisekammeret 17 etter at lokket 12 er lukket, men for trykkluften tilfores. En trykknappbryter 170 (fig. 13 og 14) påvirkes for å energisere en spole 175 og åpne en normalt lukket solenoidventil 155.for derved å bevirke tilforsel av trykkluft gjennom en slange I36 og et koplingsstykke 135 til luftinnblåsingsspalten 18. Trykkluften strommer opp gjennom den trange spalte 18 og strdmmer i form av en smal stfcåle gjennom de ovenpå hverandre liggende garn A og B og tvinger herunder garntrådene ut fra hverandre på den i fig. 6 skjematisk illustrerte måte. Den innblåste luft treffer så pakningen 20 og slynges tilbake i retning nedover. Den blåses deretter aksialt utover i begge retninger gjennom spleisekammeret 17, gjennom luftehull ene 70,71 og gjennom innskjæringene I6a,l6b ved endene av innsatsen 15, slik som skjematisk antydet ved pilene i fig. 7«Det vil forstås at luftstrom-pilene i fig. 6 og 7 representerer generelt hva som antas å hende med hensyn til strdmningene av den innblåste luft. Der er en betydelig turbulens når trykkluften unnslipper aksialt utover i begge retninger.

Det antas at fordi den smale stråle av trykkluft "skjærer" seg opp gjennom de over hverandre liggende garn A og B og sprer garntrådene ut fra hverandre, som skjematisk antydet i fig. 6 og 9, frembringes det en slags hvirvel ved dette punkt som suger i det minste noe av den innblåste luft når denne slynges tilbake fra pakningen 20. Denne luft,

som er suget inn i hvirvelen, hvirvler deretter langs de indre tråder av garnene i begge aksiale retninger, inntil den mates ut av kammeret 17 enten gjennom luftehullene 70, 71 eller gjennom innskjæringene 16a, 16b. Denne hvirvel-kraft, sammen med den kraft som tilfores dé ytre garntråder av luften som passerer utover omkring de ytre garntråder, bevirker at trådene av de to garn A og B sammenfiltres og sammentvinnes på' en fletteliknende måte. Fig. 8 er ment å illustrere vibreringen og bevegelsen av garntrådene på et tidlig tidspunkt i luftspleisingsprosessen i området for hvirvelen, sett fra siden, langs linjen VIII-VIII i fig. 6. Fig. 9 er et grunnriss av hvirvelen og tilstotende deler og viser de sammentvunne, fletteliknende garn A og B på et senere tidspunkt i luftspleisingsforlopet. I fig. 9 er garnene vist å være tettere sammentvunnet enn i fig. 8.

Det er meget viktig for fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen

at trådene av de to garn "kiles" ut fra hverandre, fortrinnsvis ved deres aksiale midtlinjer, av den smale stråle'av innblåst luft som "skjærer" seg opp gjennom trådene, som angitt skjematisk i fig. 6. Dette muliggjor at den innblåste luft som slynges tilbake fra pakningen 20, trekkes ned inn i åpning-ene mellom trådene og passerer langs såvel de indre tråder som de ytre tråder. Denne effekt spiller en viktig rolle i sammen-blandingen, sammenfiltringen og sammenflettingen av trådene,

og det frembringes således en sterkere spleis.

Forsok har vist at den ovenfor beskrevne luftspleisemetode

gir en spleis hvis styrke svarer til selve garnets styrke,

og dette uten å oke diameter eller denier av de spleisede garn ved spleisen i så stor grad som ved en manuelt eller mekanisk frembragt knute. Det har vist seg at garn spleiset på den ovenfor beskrevne måte, når de ble testet med hen-blikk på bruddstyrke, hadde tilboyelighet til å ryke i avstand fra spleisen, og at spleisen herunder ikke gikk opp.

I et sådant forsok rok garn spleiset ifolge den beskfevne fremgangsmåte i et område i avstand fra spleisen ved en trekkbelastning på fra 12,25 til 13,15 kg, hvilket viste at spleisen var sterkere enn selve garnet, mens det samme garn spleiset ved hjelp av en standard-knute ble utsatt for brudd ved knuten ved 7,71 - 11,34 kg trekk. De samme garn spleiset ved endespleising rbk ved 2,27 - 5,44 kg trekk.

For oppnåelse av de beste resultater bor trykkluften (eller en annen gass) tilfbres spleisekassen i torr tilstand, d.v.s. fri for fuktighet og fri for olje. Et passende system for tilforsel av tbrr trykkluft til luftinnblåsingsspalten i spleisekassen er vist i fig. 13*Det her viste system innbe- -fatter en luftkompressor 150, et automatisk drenerings-filter 153, en trykkmåler 154 og en normalt stengt solenoidventil 155, koplet i serie med luftslangen 136 til inntaks-koplingsstussen 135*

Eksperimenter har vist at trykket også kan være viktig for oppnåelse av en god spleis. Et garn med en denier av l£ per tråd kan f.eks. kreve bare 2,lo kg/cm , mens et garn av 18 denier per tråd kan kreve 6,3o kg/cm .

Varigheten av luftblåsingen kan også være en viktig faktor for oppnåelse av en god spleis. Folgelig styres det i fig.13 viste system av et elektrisk tidsstyringssystem, som er vist i fig. 17»1 fig. 17 bestemmer et tidsinnstillingsrelé 173 den tidsperiode under hvilken solenoidventilen 155 i fig.13 er åpen. Når trykknappen 170 i fig. 13 og 17 trykkes inn, energiseres reléet 171 og dets kontakter sluttes. Dette slutter kretsen gjennom spolen i tidsreléet 173 og slutter dets kontakter. Dette energiserer spolen 175 av solenoiden 155 og sistnevnte åpner for en tidsperiode som bestemmes av tidsreléet 172. (Reléet 172 kan fortrinnsvis være et "Style ACT"-relé fra Allen-Bradley Company, Milwaukee, Wisconsin,

U.S.A.).

Selvom den hittil beskrevne luftspleisemetode gir en sterk spleis med tilstrekkelig liten diameter eller denier til å kunne passere gjennom nippet mellom matevalser for krympeinnretninger eller liknende, kan det allikevel være fordel-aktig ved spleising av visse garn å nytte den i fig. 11 og 12 skjematisk anskueliggjorte siksak-spleisemetode. Garnet A strekker seg til venstre for tegningen over en ubestemt avstand, mens garnet B strekker seg til hoyre for tegningen over en ubestemt avstand. Ved et punkt beliggende til venstre for spleisesonen, som sett i fig. 11, deles garnet A manuelt av operatoren i tilnærmet to halvparter, betegnet som Al og A2. På tilsvarende måte deles garnet B ved et sted beliggende til hoyre for spleisesonen i tilnærmet to halvparter Bl og B2. Halvpartene Al og Bl av de to garn bringes sammen og legges ovenpå hverandre slik at de overlapper hverandre, i det ene gjennomlop i den med to gjennomlop forsynte spleisekasse, og på tilsvarende måte plasseres de to andre halvdeler A2 og B2 i ovenpå hverandre liggende, overlappende tilstand i det andre gjennomlop i spleise- -kassen. En utforelsesform for en med to gjennomlop utstyrt spleisekasse er illustrert i fig. 14-16, og vil bli beskrevet senere. I det område i fig. 11 som er merket "spleis 1" utsettes garnhalvdelene Al og Bl for en smal stråle av innblåst trykkluft, på en måte svarende til den tidligere beskrevne i forbindelse med fig. 1-9, og de individuelle tråder av garnhalvdelene Al og Bl i dette område blir sammenfiltret og sammenblandet, og det dannes således' en spleis. På tilsvarende måte blir i området merket "spleis 2", som ligger aksialt forskutt i forhold til "spleis 1", de to halvdeler A2 og B2 utsatt for en stråle åv trykkluft og de individuelle tråder av garnhalvdelene A2 og B2 blir sammenfiltret og sammenblandet, slik åt der formes en spleis.

Resultatet av den foregående operasjon er vist skjematisk

i fig. 12, som viser at når garnene A og B er siksak-spleiset, er den maksimale denier ved hver spleis bare 150% av denieren av ett av garnene. Disse spleiser har vist seg tilstrekkelig små i tverrsnitt til å kunne passere gjennom nippet mellom matevalser til krympeinnretninger eller liknende, og å passere gjennom vevskjeer, kammer, ror, slanger, nåleoyne og liknende.

Fig. 14, 15 og 16 illustrerer skjematisk en hensiktsmessig spleisekasse 130 for fremstilling av siksakspleiser som vist i fig. 11 og 12. Kassen 130 kan i hovedsaken være lik kassen 10 ifdlge fig. 1-7, men avviker fra denne forst og fremst ved at den har to gjennomlop som er anordnet innbyrdes parallelt.

I den i fig. 14-16 viste utforelsesform er spleisekassens 130 bunndel forsynt med et par parallelle spor 233 og 234, og lokket 132 har et par parallelle spor 133 og 134. Midtaksene for sporene 233 og 234 i bunndelen faller sammen med midtaksene for sporene 133 og 134 i lokket, slik at når lokket 132 lukkes ovenpå bunndelen 131, dannes gjennomlop med åpne ender i spleisekassen 130.

Hvert av sporene 233, 234 i bunndelen 131 har en smal rektangulær innskjæring ved hver ende samt et mellomliggende spleisekammer av stbrre tverrsnittsareal. I fig. 14-16 består det spor 233 i bunndelen som samvirker med sporet 133 i lokket av rektangulære innskjæringer 233a og 233b ved hver ende samt et mellomliggende spleisekammer 233c. Det annet spor 234 i bunndelen som samvirker med sporet 134 i lokket, består av rektangulære innskjæringer 234a og 234b ved endene og et mellomliggende spleisekammer 234c. Luftslangen 136 er sluttet til inntaksåpningen 235 i midten av bunndelen 131, og inntaksåpningen 135 kommuniserer med gjennomlop 137 og 138 som strekker seg aksialt i begge retninger fra ihntakskanalen. Etter å ha loptaksialt i motsatte retninger, vender gjennomløpene 137 og 138 og lbper sideveis i motsatte retninger samt ender i smale luftinnblåsingsspalter 139 og 140 som kommuniserer med spleisekamrene 233c resp. 234c.

Selvom det ikke er vist i de skjematiske illustrasjoner i fig. 14-16 kan underflaten av lokket 132 og/eller overflaten av bunndelen 131 av spleisekassen 130 være forsynt med en tettende pakning av passende materiale.

I fig. 14-16 er spleisekamrene 233c og 234c vist å ha V-formet tverrsnitt, mens sporene 133 og 134 i lokket er vist å

ha rektangulær tverrsnittsform. Det vil imidlertid forstås at også andre tverrsnittsformer også kan brukes. Det vil også forstås at den i fig. 14-16 viste konstruksjon er en modifikasjon av den i fig. 1-7 viste, og at konstruksjonen av innskjæringene og spleisekammeret i den med to gjennomlop forsynte spleisekasse 130 kan likne den som er anvendt i den med bare ett gjennomlop forsynte spleisekasse 10 ifolge fig. 1-7.

I fig. 14-16 er luftinnblåsingsspalter 139 og 140 også vist

å være usentrerte i forhold til spleisekamrene 233c, 234c. Innskjæringene 233a og 234b kan imidlertid okes i lengde

for forkortelse av spleisekamrene, for sentrering av luft-innblåsingsspaltene.

I visse tilfelle kan det nyttes to eller flere luftinnblåsingsspalter i serie, enten i den med ett gjennomlop forsynte kasse ifolge fig. 1-7 eller i den med to gjennomlop forsynte kasse ifolge fig. 14-16. I fig. 18 er vist en med to gjennomlop utstyrt spleisekasse 180, hvori hvert gjennomlop er forsynt med to luftinnblåsingsspalter. I Fig. 18 er bare bunndelen av kassen vist med de deri anordnede spor 183 og I84. Sporet 183 omfatter ende-innskjæringer 183a og 183b samt spleisekammer 183c. Sporet 184 omfatter ende-innsk jæringer 184a og 184b samt spleisekammer 184c. Luft-inntakskanalen 185 står i forbindelse ined kanaler 187 og 188 som strekker seg aksialt i motsatte retninger fra den midtre inntakskanal 185. Kanalen 187 strekker seg så sideveis ved to punkter og slutter seg til smale luftinnblåsingsspalter 192 og 193 som kommuniserer med spleisekammeret 183c. Kanalen 188 strekker seg sideveis ved to punkter i den motsatte sideretning og forbinder seg med luftinnblåsingsspalter 195 og I96 som kommuniserer med spleisekammeret 184c av sporet 184. Luftspleisemetoden ifolge oppfinnelsen kan anvendes ved spleising av spunnet garn likesom for spleising av kontinuerlig fibergarn. Den er spesielt velegnet for spleising av syntetisk kontinuerlig fibergarn, iberegnet nylon og rayon, og kan med særlig fordel nyttes i fremstillingen av kord-duker for dekkfabrikasjon. Ved fremstilling av nylon-kord-duker for dekk ved anvendelse av manuelt knyttede spleiser, har de knyttede partier av nylongarnet, etter innstopning i gummien og når de utsettes for overbelastninger, vært til-boyelige til hyppige brudd i disse partier (knutene) på grunn av avskjæringsvirkningen på selve knuten. Den nye spleis fremstilt i henhold til oppfinnelsen tillater etter innstopning i gummi ingen avskjæringsvirkning, idet gummien forhindrer de spleiste og flettede tråder fra å gli fra hverandre. Derav folger at spleisen er særlig anvendelig når den innstopes i gummi, f.eks. nyttes i forbindelse med dekk eller industrielle slanger.

Fig. 10 viser et dekk 60 med gummien 61 skåret bort på et stykke for å avdekke korden 62 som innbefatter et antall spleiser 63 angitt som korte sorte streker, hvilke spleiser er fremstilt i henhold til fremgangsmåten og med apparatet ifolge oppfinnelsen.

Ved hjelp av fremgangsmåten og apparatet ifolge oppfinnelsen oppnås sterkere spleiser ved luftspleising av flertrådede garn. Ved denne spleis er trådene av ett av garnene sammen- -filtret med trådene av det annet garn på begge aksiale sider av et mellomliggende luftinnblåsingspunkt, idet trådene er fri for sammenfiltring ved nevnte innblåsings-punkt og garnspleisen er av storre denier her på grunn av losheten av trådene, slik som skjematisk vist i fig. 9»Spleisen har vist seg å ha meget god bruddbestandighet og spesielle fordeler. Som allerede angitt muliggjor spleisen at de sammenfbyde garnender kan passere gjennom nippet mellom mate- eller krympevalser og gjennom vevskjeer, kammer nålebyne og liknende. Dette muliggjor behandling av garn på kontinuerlig basis.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for med en luftstrøm å sammenspleise to garn, hvis ender legges inn over hverandre i motsatte retninger i et kanalformet rom, som uten å klemme, snevert omslutter garnendene, og som er åpent i begge ender, karakterisert ved at en på tvers av rommets lengderetning rettet og i forhold til de i rommet innesluttede garn snever stråle av trykkluft ved midten av det kanalformede rom sendes gjennom de hverandre overlappende garnender og ut gjennom og langs disse til begge rommets åpne ender.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor begge garn først splittes manuelt i to deler, karakterisert ved at hver del av det ene garn sammenspleises med tilsvarende deler av det annet garn på steder som er innbyrdes forskjøvet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 e?.ler 2, karakterisert ved at den til sp'J e isingen anvendte lufv før spleisingen filtreres og tørrts.

4. Apparat til utførelse av den 1 krav 1-3 angitt" ) fremgangsmåte, karakterisert ved en kaase (10; 130; l8o) med en eller flere gjennomløpende kanaler (17; 233j 234; 183, 184), som er åpne ved begge ender og utformet med snevre innsnitt (l6a,b; 233a,b, 234a, b; l8j3a,b, l84a,b) for opptagelse av garnendene, mens midtdelen av hver kanal har større tversnittsareal, idet en vinkelrett på kanalenes lengderetning orientert snever spalte (l8;139, 140; 192, 193, 195, 196) er anbragt i spleisekassen mellom kanalenes snevre innsnitt.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at kassen er forsynt med et lokk (12) med pakning (20) for tillukking av oppadtil åpne kanaler i kassen.

6. Apparat ifølge krav 4 og 5, karakterisert ved at der er anbragt flere luftinnstrømningskanaler (192, 193 og/eller 195,. 196) langs hver garnkanal.

7. Apparat ifølge krav 4-6, karakterisert ved at spleisekassen har to ved siden av hverandre beliggende garnkanaler.