NO121241B - - Google Patents

Description

Metallrammevindu eller lignende platekonstruksjon.

Oppfinnelsen vedrører metallkonstruksjoner for vindu og lignende ruter av den type hvor rammen er utskyvbar.

Denne type rammekonstrukBjoner for vinduer så vel som for lignende ventiléringselementer omfatter utskiftbare, ugjennomsiktige eller gjennomsiktige ruter i form av transparente glassruter for konvensjonelle vinduer eller skrå-vinduer, hvor slike rutebærende rammeeléttenter som kan forskyves i forhold til et fast karmelemént som omgir ,en åpning £ én vegg og som understøtter rammeelementet, er typiske elementer som kan utformes i samsvar med.oppfinnelsestanken. Slike elementer er egnet for installering i bygninger, personbiler, lastebiler og busser så vel som i sjøgåehde fartøyer og fly, og av denne årsak passer" disse for anvendelse overalt hvor ventileringskonstruksjoner

med utskyvbare rammer anvendes idag.

Den relativt høye varmeledningsevne for metaller er sansynligvis

den mest uønskede egenskap ved disse, som begrenser derea anvendelse som substi-tusjon for konvensjonelle tre-eller andre mindre varmeledende bygge-materialer. Dette anerkjente særtrekk viser seg best i vindus- og lignende rute-konstruksjoner, som anvender metallrammer i direkte varméledende forhold mellom ytre

og indre témperaturdifféransébetihg^lser, ved at det gis anledning til utvik-ling og tilstedeværelsa av vanndamp, is og kondensasjon på den indre flate, eller på siden med den høye temperatur, særlig i nordlige klimaegner hvor det er stor differanse mellom utendørs og innendørs temperaturer.

En dempning av den skadelige virkning av den høye varmelednings-

evne for metallrammevinduer og ekvivalente konstruksjoner, vil kunne utføres ved at den innføres en varmeledningsbrytende barriere av et ikke-metallisk-isolasjonsmateriale som mellom de ytre og indre blottlagte flater er enhetlig festet mellom adskilte metallrammeelementer, slik det eksempelvis er angitt i US~patent nr. 3«191«727- Man vil imidlertid legge merke til at den enhetlige isolasjonsforbindelsemellom metallkonstruksjonselementene i det anførte patent, ikke tilveiebringer mulighet for forskyvbar adskillelse av de enkelte metalliske elementer, hvilket er et ønskemål, og et vesentlig konstruktivt trekk ved ut-skyvning av og relativ forskyvning mellom faste og bevegnare metallrammeelementer for vindusformede ventileringskonstruksjoner.

Det har også vært vanlig praksis å tilveiebringe ikke-metalliske tetningstrimler mellom det bevegbare metallrammevindu og den faste metallrammekonstruksjon hvor de faste metallelementer som omgir åpningen i veggen, er i direkte ledende forbindelse mellom ytre og indre blottlagte flater og således motvirker den varmeisolerende effekt av de ikke-metalliske tetningsstrimler.

Det har videre vært vanlig praksis at en fast metallramme omgir understøttende en metallventileringsramme med i hovedsakelig i samme plan liggende randkanter som er i varmeisolerende forhold til hverandre, for derved å redusere omrisset av det tilgjengelige syns- og/eller ventilasjonsfelt Bom omgis av i det minste den innad stikkende bredde av den synlige del av den bevegbare ventilerings- og vindusramme, mens det samtidig tilveiebringes tilstrekkelig friksjonsmotstand og skråstilling.av varmeisolasjonen ved bevegelse av ventileringsrammen mot. og- bort frå den'tveragÆehde* sidekant i den lukkede, tettende stilling for denne.

Ifølge oppfinnelsen er det fremskaffet et metailrammevindu eller en lignende platekonstruksjon med én utskyvbar ramme, omfatténde atskilte faste og bevegelige metalliske varmeledende rammeenheter bestemt til å installeres i en ikke nøyaktig tilpasset åpning i en omsluttende vegg, idet den bevegelige rammeenhéten innbefatter en lukkeplate og er relativt bevegelig sammen med lukkeplaten som en enhet inn i og ut av en overlappende stilling i forhold til den faste rammeenhéten, idet den faste rammeenhéten jA understøttende måte bærer den bevegelige rammeenhéten, karakterisert ved at isolasjonsmaterialet står i kontakt med i innbyrdes avstand anordnete flater på den faste rammeenhéten og de bevegelige rammeenhéten når disse er i sin lukkete stilling,

at den bevegelige rammekonstruksjonen er dreibart båret langs den ene sidekanten, og at en varmeisolasjonsbro av et stivt ikke-metallisk, syntetisk materiale er innpasset slik at det på understøttende måte forbinder den faste rammekonstruksjonen slik at det ikke foreligger direkte varméledende kontakt mellom den faate rammekonstruksjonen og den omsluttende veggen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således fremskaffet en metallisk vindusramme eller et lignende plateunderstøttende element som langs omkretsen ligger i overlappende, forskyvbar forbindelse med en forholdsvis fast metallramme, hvor den faste ramme og den bevegbare eller forskyvbare metallramme er egnet til å kunne innta en adskilt stilling i forhold til hverandre og som står i et varmeisolerende forhold ved de overlappende kanter mellom den faste metallramme og den forskyvbare vindusramme når denne er i lukket stilling.

Oppfinnelsen fremskaffer også den før nevnte hensiksmessige kon-struksjon hvor en varmeisolasjonsbro er et ikke metallsik materiale som også tjener som en tetningsstrimmel mellom de overlappende kantområder på de faste og bevegbare metallrammer.

Oppfinnelsen fremskaffer videre et vindus- eller plateunderstøttende system hvori metallrammene i seg selv er egnet til en forenklet fabrikasjon fra et minimalt antall bygningsmetallseksjoner eller elementer som kan fremstilles som lange elementer av ubestemt lengde, for eksempel ved valsing, ekstrudering, kontinuerlig støpning, platemetalltilformning og lignende konvensjonelle frem-stillingsprosesser. Fra disse elementer kan de ønskede lengder kuttes og sam-menstilles til hverandre i buttende eller gjærede hjørner med et minimum av festeanordninger eller ved sveising, idet det anvendes konvensjonelt tilgjenge-lig verktøy.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger hvor»

Fig. I er et indre oppriss av et vindu eller en lignende konstruk-sjon i samsvar med oppfinnelsestanken. Fig. 2 er et delsnitt i noe større målestokk, tatt i planet 2-2 på fig. 1 og viser en foretrukken med glass forsynt utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig.3 er et delsnitt i større målestokk enn fig. 2, men tatt i planet 3-3 på fig. 1.

Fig.4,5 og 6 er delsnitt som viser alternative glassrutesystemer

og omfatter et vanlig rammeelement med en forskyvbar eller bevegbar ramme for et vindu i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 7 er et delriss av en fast, indre rammekonstruksjon og hvordan denne er montert i en vindusåpning i en omsluttende vegg» Fig» 8 er et perspektivriss av et stykke av et indre rammeelement

som anvendes for fremstilling av en fast ramme.

Fig» 9 er et perspektivriss av et stykke av et ytre rammeelement

som anvendes for fremstilling av en bevegbar ventileringsramme.

Fig» 10 er et isometrisk, ikke sammenstilt delriss av en gjæret hjørneforbindelse som er fremstilt av lignende indre rammeelementer som danner en fast indre rammekonstruksjon» Fig. 11 er et isometrisk, ikke sammenstilt delriss av en gjæret hjørneforbindelse mellom lignende ytre rammeelementer som danner en ventil-eringsrammekonstruksjono Fig» 12 er et perspektivriss av et stykke av et anleggs- og feste-element for en glassrute eller plate som anvendes i den utskyvbare dobbelt-glass rammekonstruksjon på fig» 4 og 6. Fig. 13 er et perspektivriss av et stykke av et feste- og anleggs-element for en glassrute eller plate som anvendes i den utskyvbare enkeltglass rammekonstruksjon på figo 5° Fig» 14 er et perspektivriss av et stykke av en fyllingslist eller

profillist som anvendes i konstruksjonen på fig. 5°

Figo 15 er et perspektivriss av et stykke av en strimmel som anvendes for å feste den isolerte ramme for den indre, faste rammekonstruksjon i vindusåpninger i omsluttende vegger. Fig. 16 er et perspektivriss av et stykke av en innstillingsblokk som anvendes som sentrerings- og avstandselement for plater og vindusglass i rammekonstruksjonen. Fig. 17 er et perspektivriss av et stykke av en plate- eller glassopptagende kantlist som anvendes i rammekonstruksjonen vist på fig. 6. Fig. 18 er et perspektivriss av et stykke av en avstandsstrimmel

som anvendes mellom platene i rammekonstruksjonen vist på fig, 6.

Fig. 19 er et perspektivriss av et stykke av et ytre, varmeisolerende element som anvendes ved kompakte konstruksjoner som vist i forbindelse med en indre, fast rammekonstruksjon ifølge figurene 2, 3 og 7« Fig. 20 er et perspektivriss av et stykke av et ytre varmeisolerende element som anvendes ved kompakte konstruksjoner som vist i forbindelse med en indre fast rammekonstruksjon ifølge figurene 2, 3 og 7» Fig. 21 er et perspektivriss. delvis i snitt av dobbeltglass ventileringskonstruksjonen på fig0 6, forsynt med en utførelse av et ventilerings-syatem mellom i avstand fra hverandre anordnede glassplater av enkelt tykkelse. Fig. 22 er et riss lik det på fig. 21 og viser et alternativt ven-tileringssystem. Fig. 23 er et perspektivriss av et stykke av en plate- eller glassopptagende kantlist som kan erstatte kantlisten på fig. 17» Fig. 24 og 25 er delriss som viseren påvirkningsmekanisme som kan brukes for å understøtte, skyve ut og forskyve ventileringskonstruksjonen ut fra og inn til tettende og varmeisolerende forhold til den samhørende faste rammekonstruksjon og

fig. 26 til 30 er delsnitt tatt etter planene 26-26, 27-27, 28-28, 29-29 og 30-30 på fig. 24.

Foreliggende oppfinnelse omhandler konstruksjoner av den forskyvbare eller utskyvbare type som omfatter en enhetlig forskyvbar vindus- eller plate-understøttende ramme som er fremstilt av metall. Som eksempel er vist en med glass forsynt vindusramme eller lignende ramme som monteres i en samvirkende relativt ubevegelig eller fast rammekonstruksjon, slik at det tilveiebringes en forflyttbar eller på annen måte forskyvbar og regulerbar ramme for et vindu av den utskyvbare type eller lignende ventileringskonstruksjoner. En konstruk-sjon og sammenstilling som tilfredstiller oppfinnelsestanken omfatter også et ikke-metallisk varmeisolasjonselement eller elementer som påsettes den forskyvbare og/eller faste rammekonstruksjon, og har til hensikt å tilveiebringe en varmegjennomgangshindrende bro og/eller tetningsstrimmel mellom metallrammene når det forskyvbare ventilasjonsvindu er i tettende lukket stilling i forhold til den samvirkende, faste rammekonstruksjon. Metallrammene og de varmegjennomgangshindrende broer er fortrinnsvis slik anordnet at den bevegbare eller ytre metallramme ikke er blottlagt mot innersiden og den faste eller indre metallramme er ikke blottlagt mot yttersiden. Det er fortrinnsvis anordnet en påvirkningsmekanisme for å forskyve eller utskyve den bevegbare ventileringsrammekonstruksjon inn til og ut av kontakt med det ikke varméledende materiale på den faste eller ikke bevegbare metallrrømie i ventileringskonstruksjonen.

Ventileringsrammekonstruksjoner som er representative for oppfinnelsen omfatter en indre metallrammekonstruksjon 10 som kan monteres varmeisolert i forhold til en vindusåpning i en omsluttende vegg, kombinert med en ytre med glas3 forsynt metallrammekonstruksjon 12 som kan beveges utad, fortrinnsvis utskyvbart eller parallellforskyvbart bort fra og ut av varmeisolerende forhold til den indre, faste rammekonstruksjon 10 og bort fra den utadvendende flate av veggen som omgir vindusåpningen.

Den indre ramme 10 er fortrinnsvis fremstilt av ekstruderte alu-miniums- eller aluminiumslegeringsemner 14 (fig. 8) som kan kuttes i rette lengder, slik at det tilveiebringes like lengder av motstående sideelementer 16 (fig. 1, 3 og 10) og like lengder av bunn- og topp-elementer 18 resp. 20 (fig. 1, 2, 7 og 10). Hvert av de motstående like lengder av sideelementene 16 er ved de nedre ender sammenbundet med motstående ender av bunnelementet 18 og ved de øvre ender er de sammenbundet med motstående ender av topp-elementet 20, idet både de motstående sideelementer og bunn- og topp-elementene alle er retningsorientert i samme plan slik at det dannes en enhetlig, rektangulær rammekonstruksjon 10» Det kan brukes forskjellige metoder ved fremstilling av hjørne-forbindelsene ved sammenstillingen av den indre rammekonstruksjon 10, f. eks. sveising, bolting, nagling og lignende konvensjonelle metoder eller kombinasjon-er av disse. Den foretrukne og viste metode omfatter imidlertid gjæring av hjørneforbindelsene, og den er best vist i det uttrukne isometriske riss på fig.

10 og vil bli beskrevet i det følgende.

I en utformning av metallelementet 14 (fig» 8) hvorav det kan fremstilles en indre, fast rammekonstruksjon 10, har dette et L-formet tverrsnitt over hele lengden og har vanligvis en bunnflens eller ben 22 og et oppstående steg eller ben 24» Det oppstående ben 24 skråner helst litt oppad og innad mot dets frie ende som er lengst borte fra flensen 22, slik at det dannes et utvidet parti 26 som står i vinkel til benene 22 og 24 og som av estetiske grun-ner har en konkav flate.

Undersiden av bunnflensen eller benet 22 kan, som det best sees på fig. 8, være utformet med et underkuttet spor eller Bvalehalespor 28, og det har også undersiden av det utvidede parti ved 30° Den frie ende av benet 22 skråner fortrinnsvis nedad, er avtrappet ved 32 og har en fortykning hvori det strekker seg et siderettet, åpenendet, aksialtgående spor 34» Det oppstående ben 24 (fig. 8) i rammeelementet 14 står fortrinnsvis loddrett på bunnflensen.eller benet 22 og kan strekke seg ut ved 36 slik at det dannes en innoverrettet skul-der. Det skrånende, utvidede parti 26 på elementet 14 ender også i et fortykket parti hvori det strekker seg et siderettet, åpenendet, aksialtgående spor 38.

I en foretrukket gjæret hjørneforbindelse mellom de motstående ender på hvert av elementene 16 og de motstående ender av bunn resp. topp-elementene 18 resp. 20, vist for et øvre hjørne og en del av et annet (fig. 10) i den indre, faste rammekonstruksjon 10, anvendes en vinkelbrakett 40 hvis rettvinkel-formede ben som er utformet med spor ved 42 og i glidekontakt med svalehalesporene 28 i de gjærede ender av elementene 14 ved hvert av de fire hjørner i den indre ramme 10. Sikring av hjørneforbindelsen utføres ved å stuke de overliggende partier i svalehalesporene 28 inn i sporene 42 i begge benene i braketten 40 for derved å få en 45° gjæringsforbindelse ved hvert hjørne av rammen 10. En eller flere selvgjengende skruer 44» vist med prikkede linjer på fig. 10, kan også innskrues gjennom hull i hvert av benene i braketten 40 og inn i gjenget kontakt med benene 22 i hvert av elementene 14. Dertil kan det også anvendes hjørneinnrettende braketter.46 som innføres glidende i svalehalespor 30 i hvert av elementene 14 ved utformning av hvert av hjørnene, og derved sikres at elementene 14 i den indre rammekonstruksjon 10 kommer til å ligge i samme felles plan etter sammenstillingen.

Den ytre ramme 12 er også fortrinnsvis fremstilt av ekstruderte aluminiuma- eller

aluminiumslegerings-emner, f. eks. elementet 48 (fig» 9)1 som kan kuttes i ret-

te lengder slik at det tilveiebringes like lengder av motstående sideelementer 50 og like lengder av øvre og nedre skinner 52 (figo 2 og 3). Hvert av de motstående sideelementer 50 er ved motstående ender sammenbundet med motstående ender av de øvre og nedre skinneelementer 52, idet elementparene 50 og 52 alle er retningsorientert i samme plan slik at den ytre rammekonstruksjon 12 dannes. Som ved fremstillingen av den indre ramme 10, kan det brukes forskjellige metoder ved fremstilling av hjørneforbindelsene mellom elementene 50 og 52, f. eks. sveising, nagling, bolting og lignende konvensjonelle metoder eller kombinasjon-er av disse. Den foretrukne og viste metode omfatter imidlertid gjæring av hjømeforbindelsene, som er vist i det uttrukne, isometriske riss på fig. 11 og som skal nærmere beskrives i det følgende.

I en utformning av metallelementet 48 (fig. 9) hvorav det kan fremstilles en ytre rammekonstruksjon 12, har dette et T-formet tverrsnitt over hele den aksielle lengde og har vanligvis et hode- eller flens-parti 54 og et stegparti 56 loddrett på flenspaxtiet 54» En ende av hodepartiet 54 i elementet 48 (den øvre på fig. 9) skråner litt innad og oppad ved den frie ende, slik at det tilveiebringes et parti som står i vinkel til både hodepartiet 54 og det utstikkende stegparti 5^. Det skrånende parti kan ha en yte konkav flate og dets frie ende har en kantfortykning som er forsynt med et aksialtgående, siderettet, åpenendet spor som vender innad i samme retning som steget 56 og vendende fra den ytre, konkave flate 58, slik det er vist på fig. 9«

Den med jevnt tverrsnitt utformede profil for elementet 48 i den

ytre rammekonstruksjori 12 kan beskrives nærmere, idet den omfatter oppstående, aksialtgående ribber 62, 64 og 66 som er i ett med den øvre flate på steget 56 (fig. 9) og som skråner i hovedsaken innover i forhold til steget. Mellom de aksialtgående ribber 62, 64 og 66 dannes det aksialtgående kanaler og ribbene ender i flate hodeflenser 68, 70 og 72 som fortrinnsvis ligger i et felles plan.

I det med jevn tverrsnittsprofil utformede element 48 er det også utformet et utadvendende spor 76 og 78, umiddelbart under hodeflensene TO og 72, et siderettet åpent spor 80 ved bunnen av ribben 62 og et hjørnebrakettopptagende spor 82 på den indre flate av den øvre hodeflens 54 i elementet 48, idet hensikten med disse konstruktive trekk vil fremgå av det følgende.

Fig. 11 illustrerer en foretrukken gjæret hjørneforbindelse mellom side- og skinneelementer av elementene 48 i en enhetlig sammenstilling av den ytre rammekonstruksjon12. Det skal herunder bemerkes at i hvert gjæret hjørne anvendes en virikelbrakett 84 hvis vinkelben opptas gMbart i hvert av sporene 82.ved den gjærede forbindelse mellom de to lengder av elementene 48. En sikker forbindelse oppnås derpå ved hvert hjørne ved hjelp av gjengede elementer, f. eks. selvgjengende skruer 86 som går gjennom boringer 88 i steget på hvert skinneelement 52 og inn i gjenget forbindelse med de før nevnte aksialtgående, siderettet åpne spor 60 og 80 i sideelementene 50 som samsvarer med hver boring 88.

Det skal bemerkes at de ferdige sammensatte indre og ytre rammekonstruks joner 10 og 12, som er i et samsvarende, overlappende forhold til hverandre slik det kan sees på fig. 1, 2 og 3 hvor de er angitt som like og lignende rektangulære, lukkede områder»

Tre utførelsesformer av med glass forsynte ytre rammekonstruksjoner 12 er vist på fig. 4> 5 og 6 og man vil forstå at gjennomsiktige og ugjennomsiktige plater kan erstatte vanlige vindusglass i de illustrasjoner som nå skal beskrives. For å enkle illustrasjonen og beskrivelsen av de ruteinnsettingsmetoder som er valgt for å beskrive oppfinnelsestanken er delsnittene ifølge figurene 4, 5 og 6 begrenset til en enkeltrammekonstruksjon i hvert av snittene, idet man vil forstå at alle fire sider i rammekonstruksjonen 12 er like.

På fig. 4 er innstillings- eller avstands-blokker 90 (fig. 16) av varmeisolert materiale, f.eks. tre, plast eller lignende, plassert med passende avstander rundt omkretskanten av sammensmeltede, evakuerte dobbeltveggede vindusruter eller -glass 92, idet innstillingsblokkene understøttes i flatekontakt mot endeflatene på hodeflensene 68 og 70 og kan være limt til disse hvis dette skulle ønsket. En strimmel 94 av et varmeisolerende materiale, f. eks. vinyl eller et lignende materiale, fortrinnsvis av den type som kan påklebes ved hjelp av trykk, kan festes til den innadvendende plane kantflate 96 på hvert element 48 (fig. 9)» slik at strimmelen 94 er i kontakt mot omkretsen av den utadvendende flate på vindusruten 92, og glasset kan festes ved hjelp av en elastisk ettergivende av plaBt utformet kantlist eller glassinnfatningslist 98 (figo 12) som har et i hovedsaken V-formet tverrsnitt. Materialet i strimmelen 94 kan være ekstrudert plast eller gummi og kan holdes på plass ved hjelp av mekaniske innretninger hvis så ønskes. Innfatningslisten 98 kan vare av rustfritt stål eller av et annet ønsket metall med lav varraeledningsevne.

Det skal bemerkes at glassinnfatningslisten 98 (fig. 12), før in-stallasjonen på fig. 4» oppviser et horisontalt ben 100 med et på undersiden skrånende og utstikkende parti 102 som går over i og i ett med et oppad skrånende ben 104 som ender i et plant fremspringende kantparti 106. Glassinnfatningslisten 98 er fortrinnsvis et ekstrudert element som er elastisk ettergivende,

og ved innføring av dens ben 100 i kanalen mellom ribbene 64 og 66 med det skå fremspring 102 i sporet 78» slik at benet 104 og det plane fremspringende kantparti 106 tvinges i flatekontakt med omkretsen av den bakre flate på vindusruten 92. Listen 98 sikrer en i det vesentligste vibrasjonsfri og varmeisolerende montering av glassruten 92, idet den ikke er i direkte varméledende kontakt med metallrammeelementet 48 på den ytre rammekonstruksjon 12. Det skal i denne forbindelse bemerkes at det ved montering av glassinnfatningslisten 98 oppstår en viss vridning i listen, særlig i benet 100, idet benene 100 og 104 skyves fra hverandre og fra deres opprinnelige stilling.

Den andre vindusutførelsesform, vist på figo 5» skiller seg fra den 3om er vist på figo 4 ved at den vedrører vinduer med enkelt vindusglass eller ruter 108* I denne utførelse er vindusruten eller platen 108 understøttet ved omkretsen av innstillingsblokker 90 som er understøttet på, og hvis ønsket, limt på den plane hodeflens 68 på ribben 62 på hvert av elementene 48 på den ytre rammekonstruksjon 12, idet den ytre flate av ruten 108 fortrinnsvis er i anleggskontakt mot den innadrettende varmeisolasjonsstrimmel 94» I konstruksjonen er det anordnet en elastisk ettergivende glassanleggslist 110 som har et i hovedsaken "fiskebensformet" tverrsnitt (fig» 13) og en hovedflens 112 som er av-skrådd ved kanten 114 samt omfattende et i ett med hovedflensen anordnet, oppstående steg 116 som skråner bort fra skråkanten 114» Steget 116 har fortrinnsvis en fortykket bokovervendende anbrakt ribbe 118 som kan tjene som en bendings-list ved demontering av anleggslisten 110o

Ved monteringen av glassanleggslisten 110 innføres hovedflensen 112 inn i kanalen 80 mellom ribbene 62 og 64 i hvert av rammeelementene 48 i den ytre ramme 12 med skråkanten 114 liggende i sporet 76, hvilket spenner hovedflensen 112 (figo 5) litt ut av den stilling den inntar på fig» 13» slik at det ved økning av vinkelen mellom hovedflensen 112 og det oppstående steg 116 oppnås en elastisk ettergivende, i hovedsaken vibrasjonsfri, varmeisolerende montering av vindusruten 108 i den ytre rammekonstruksjon i et ikke direkte varméledende forhold på lignende måte som beskrevet for glassmonteringssystemet på figo 4°

En syntetisk plasttetningstrimmel eller anleggslist 120 (fig» 14)» anvendes fortrinnsvis for å omslutte de ellers blottlagte ribber 64 og 66 i en-keltrutemontasjen på figo 5» hvilke ellers ville være lite tiltalende og støv-samlende flater og hvor det ville gis mulighet for kondensasjon av varm inner-luft på de blottlagte, kalde ribber 64 og 660 Tetningslisten 120 er på figo 14 vist før den er trykket på plass i montasjen på fig0 5 og har fortrinnsvis et jevnt tverrsnitt over lengden og den er fremstilt kanalformet ved ekstrudering av et elastisk ettergivende, syntetisk plastmaterialeo Tetningslisten 120 omfatter en nedre flens 122 og en øvre, i hovedsaken parallell flens 124 hvis frie endekant 126 er nedadrettet» Den nedre flens 122 er på undersiden forsynt med et innenfor kanten gående og skrånende fremspring 128 og flensene 122 og 124 er forblindet med et steg som omfatter øvre og nedre parallelle og rette partier 130 resp, 132 og et midtre", skrånende forbindelsesparti 1.34. En sammenlign-ing mellom tetningslisten 120 på fig» 14» før den er montert som på fig, 5 med dens stilling på figo 5» vil vise at dens nedre flens 122, når dens skråfremspring 128 er anbrakt i sporet 78 i ribben 66, har fått en vinkeldeformasjon slik at det nedstikkende parti 126 får en elastisk ettergivende anleggskontakt mot bak-flaten av vindusruten 108,

Fig» 6 viser et tredje glassrutemontasjesystem hvor en enkel ytre vindusrute 1J6 er montert på akkurat samme måte som på fig. 5 og hvor det i avstand innenfor er montert en annen vindusrute 138. Den andre vindusrute er fortrinnsvis rammet inn i en relativt stiv, kanalformet kantlist 140 (figo 17) som er ekstrudert av et plastmateriale og som har et i det vesentlige jevnt tverrsnitt» Kantlisten 140 har mot hverandre oppad konvergerende flenser 142 og 144 som er beregnet for anlegg mot motstående flater ved omkretskanten av den andre vindusrute 138 (figo 6). Hvis det ønskes kan de indre flater av flensene 142 og 144 være utformed med innadrettede ribber 145 for å redusere den effektive dybde av den kanalformede kantlist 140» slik at det skaffes en større avstand mellom kantene på vindusruten 138 og de kalde flater på fremspringen 114, hvorved det tilveiebringes en bedre varmeisolasjon» Den øvre kant på flensen 142 er forskjø-vet utad og danner et innad åpent spor 146 utenfor og ovenfor kanalmunningen på kantlisten 140, og den danner også et oppadrettet fremstikkende vingeparti 148„ Den motstående flens 144 kan være avsluttet med et bakover- og nedad-skrånendee vingeparti 150, som danner en gripekant like overfor vingepartiet 148, idet disse dammen danner en "hylle" for innretting av avstands- og tettelisten 152,

Ved monteringen av den innadvendende vindusrute 138 slik som på fig, 6 kreves det et varmeisolerende avstandselement 152 (figo 18) mellom de mot hverandre vendende flater i glassrutene 136 og 138 og det kreves også anvendelse av en glassinnfatningslist 98 på samme måte som på figo 4»

Avstandselementet 152 er fortrinnsvis et element med jevn .tverrsnitts-for (figo 18) og er fremstilt i store lengder av et relativt bløtt syntetisk, varmeisolerende harpiksmateriale. Elementene 152 er fortrinnsvis hult i aksial-retningen for å tilveiebringe maksimal kompressibilitet0 På motstående sideflater 154 er det serratert for å tilveiebringe god trykkontakt mot anleggsflåtene på vindusrutene 136 og 138 på figo 6„ Elementet 152 er forsynt med en i ett med elementet ekstrudert nedadstikkende samt oppad og innad skrånende kantflens 156, som gir en ettergivende låsende kontakt i det sideveis åpne spor 146 på kantliste-lementet 140 på fig„ 17» når kantflensen 156 er anbrakt slik som vist på fig, 6»

Monteringen av vindusruten 138 i anordningen på fig, 6 avsluttes med å sette på glassinnfatningslisten 98 på samme måte som beskrevet fbr den med glass forsynte anordning som er vist på fig. 4«

Det skal nå viBes til figurene 2, 3» 7» 10 og 15 som støtter for beskrivelsen av monteringen av den indre, faste og før beskrevne metallrammekonstruksjon 10o Det skal bemerkes at for dette formål anvendes det et i hovedsaken vin-kelformet element 160 (fig» 15) og elementet 160 er fortrinnsvis fremstilt av en relativt stiv, syntetisk harpiksplast som" er ekstrudert i store lengder av en kvalitet som gir relativt god varmeisolasjon og fra disse lengder kan de enkelte vinkelbraketter avkuttes, idet sistnevnte er vist på fig. 10,

Vinkelbraketten av elementet 160 er på fig. 10 vist å ha et fremspring 162 som stikker ned fra det horisontale ben 164 og er montert i svalehale-

sporet 28 i kontakt mot den underkuttet hellende flate på ribben 166 (fig, 8)

på side-, bunn- og topp-elementene 14 i innerrammekonstruksjonen 10, og den skrå sidekant 168 på det horisontale ben 164 bringes derpå i kontakt med den relativt tynne, bakre kantflens 170 på elementet 14 ved at denne bøyes over sidekanten 168 for derved å tilveiebringe en god festemåte for elementet 160 til den indre rammekonstruksjon 10, Det er tilstrekkelig med en lokal overliggende inn-bøyning av flensen 170 på grunn av den korte lengde av elementet 160, slik som vist på figo 10, idet man vil forstå at det kan anordnes så mange elementer 160 på bunn-, topp- og hvert av sideelementene som er nødvendig for å gi en stabil og fast montering av rammekonstruksjonen 10 i en vindusåpning i en omsluttende vegg. Det vertikale ben 172 i hvert element 160 kan nagles eller på annen måte festes, slik at den indre rammekonstruksjon 10 sentreres i åpningen i den omsluttende vegg, slik det best er vist på fig, 2 og 3» "Haleenden" 188 på tetnings-strimmelen 178 skaffer en tetning mot kledningen 174» Denne haleende 188 er tilstrekkelig ettergivende til at den kompenserer for mindre bra tilpasning mellom kledningsskjøtene og vil også kompensere for mindre bra tilpasning av det vertikale ben 172 på braketten 160, slik at det oppstår én minimal luftlekkasje. Haleenden 188 er utformet slik at den gir en god tetning mot kledningen 174 slik som vist på fig. 2 og 3»

HviB det ønskes kan klemelementet 160 påsettes de motstående gjærede lengder som svarer til lengden av svalehalesporet 28 i den ferdig sammensatte innerrammekonstruksjon 10. Ved anvendelse av slike lengre gjærede lengder av klemelementet 160 vil det være nødvendig å fjerne de skrånende fremspring 162

ved endepartiene som faller sammen med benene på vinkelbrakettene 40 (fig. 10) for å unngå sammenstøt mellom disse.

Anvendelsen av varmeisolasjon som avbryter direkte varmeledning mellom den ytre rammekonstruksjon 12 og den indre rammekonstruksjon 10 med den ytre ramme 12 i lukket stilling, er et meget viktig trekk. På fig. 2, 3» 7» 19 og 20 vil man se at de indre og ytre varmeisolerende og tettende elementer 176 resp. 178 fortrinnsvis er påsatt og understøttet i den indre, faste rammekonstruksjon 10.

Det indre element 176 (fig. 19) er fortrinnsvis ekstrudert fra et kompressibelt syntetisk plastmateriale og har rørform for å øke kompressibiliteten. Det er forsynt med en pilformet aksialtgående monteringsflens 180 som kan trykkes inn i ettergivende festekontakt med de indre veggområder av det sideveis åpne spor 38 i hvert av elementene 14 som danner sider 16, bunn 18 og topp 20 i den faste, indre rammekonstruksjon 10 og fortrinnsvis langs hele omkretsen av denne. DenfLate av elementet 176 som er på motstående side av det pilformede hode 180 sr forsynt med to eller flere utadstikkende ribber over hele den aksielle lengde, to utad divergerende ribber 182 og en midtribbe I84, som sikrer at elementet 176 får en tilstrekkelig trykkflatekontakt mot det mellomliggende flate-areal på den indre vindusruteflate, når den ytre forskyvbare eller bevegbare rammekonstruksjon 12 er brakt i lukket, varmeisolerende forhold til elementet 176 (figo 2 og 3).

Det ytre varmeisolerende og tettende element 178 er også fortrinnsvis ekstrudert fra et kompressibelt, syntetisk plastmateriale og har rørform for å øke kompressibiliteten* Ved den ytre omkrets av elementet 178 omfatter det en i ett med dette utformet, innadvendende, pilformet monteringsflens 186

som kan trykkes inn i ettergivende kontakt med de indre veggområder av det sideveis åpne spor 34 i hvert av elementene 14 som danner sider 16, bunn 13 og topp 20 i den indre rammekonstruksjon 10 på samme måte som beskrevet for elementet'! 176o

På det ytre av elementet 178 er det i tillegg forsynt med et ned-adstilckende, avsmalnende ribbeparti, serratering 190 og utadstikkende ribber 192 som sikrer en maksimal overlappende tetningskontakt mot den tilstøtende flate på den ytre rammekonstruksjon 12» Serrateringen 190 sikrer en maksimal overlappende tetningskontakt mot de tilstøtende flateområder i karm- og/eller vannbord-kledningskonstruksjonen 194 (fiff» 3) som omgir den ifølge oppfinnelsen monterte rammekonstruksjon» Den nedadstikkende ribbe 188 som heller innad mot kledning-

en 174» tjener som en fuktighets- og luft-tetning i den omsluttende vegg, som opptar den deri monterte rammekonstruks jon-, Ribben 188 kan også være utformet med spor som er beregnet på å oppta monteringsbraketten 160, og det velges også et så fleksibelt materiale i tetningselementet 178 at det utligner uregelmessig-heter i den underliggende utadvendende flate som ligger umiddelbart omkring omkretsen av åpningen i den omgivende vegg, hvori den faste, indre rammekonstuk-sjon er montert» Hvis det ønskes kan konvensjonelle og passende adhesiver på-føres undersiden av ribben 188 uten at dette innvirker på sammentryknings- og fleksibilitets-karakteristikken for det ytre tetningselement 178»

En konvensjonell netallisk kantkledning 196 er vist på fig» 2, 3 og

7 0°. tegningene» Man vil forstå at det kan anvendes mursten, finer, tre eller ekvivalente ytre byggematerialer uten å forringe konstruksjonen, monteringen og fordelene med rammekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen» Den før nevnte avtrapnings-skulder 36 (fig. 3) vil også tjene som en lokaliserings- eller anleggs-linje som gir en nøyaktig montering av et indre vindusbrett 193 (fig» 2) og indre vegger 200 (fig. 3).

Perspektivrissene på fig. 21 og 22 illustrerer det glassmonterings-system som tidligere er beskrevet i forbindelse med fig. 6, men viser to modi-fikasjoner for luftsirkulasjon mellom de ytre og indre vindusruter 136 og 138.

På fig» 21 er det med passende avstand fra hverandre anordnet ytre luftinnløpsåpninger 202 langs elementet 48 over det innadrettede steg 56 i den nedre skinne $ 2 i den ytre, bevegbare rammekonstruksjon 12'. Den tilsvarende øvre skinne 52 i rammekonstruksjonen 12, som er omvendt i forhold til fig» 21, er forsynt med tilsvarende åpninger, Uår luft fra utsiden strømmer inn gjennom åp-ningene 202 i den nedre skinne 52 og stryker opp! langs vindusflatene og strøm-mer ut gjennom de tilsvarende åpninger i den tilsvarende øvre skinne (ikke vist), opprettes det en luftsirkulasjon mellom glassrutene 136 og 138, gjennom rommene mellom de i avstand fra hverandre anordnede innstillingsblokker 90 (ikke vist) under den nedre og over den øvre omløpende kant på den ytre vindusrute 136, gjennom sporene 204 som er anordnet i det oppstående steg 116 på glassinnf atnings-listen 110 og gjennom sporene 206 i en svakt modifisert form av kantlisten 140 på fig. 17 som er vist på fig. 23 og som her er betegnet med henvisningstallet 208.

Det skal bemerkes at kantlisten 208 (fig. 21, 22 og 23) kan erstatte den som er illustrert på, fig. 6 og 17 og den gjør det mulig å eliminere isola-sjons elementet 152 (fig. 18). Dette element 208 har et utad stikkende vingeparti 210 (fig. 23), og det siderettet åpne spor 146 (fig. 17) er eliminert for å sikre varmeisolerende anlegg av det aksialtgående vingeparti 210 mot det motlig-gende omkretsareal av den innadrettede flate på den ytre vindusrute 136 på fig.

21 og 22. Den indre glassanleggslist 98 på fig, 6 er utelatt på fig. 21 og 22 for å forenkle og for å unngå en repetisjon av hvordan denne er montert»

I det modifiserte (luftsirkulasjons-) system for glassmonteringen som er vist på fig. 22, erstatter rørene 212 hullene 202 på fig. 21. Korte rør-lengder 212 er festet med friksjonskontakt i boringer i stegene 56 i den nedre og øvre skinne 52 i elementene 48 i den ytre rammekonstruksjon 12 for å mulig-gjøre en oppadrettet trekk mellom glassrutene 136 og 138 som forøvrig er mon-tertpå samme måte som på fig. 21»

Virkemåten for påvirkningsmekanismen som forskyver, utskyver eller beveger den ytre ramme til og fra varmeisolerende forhold til den faste, indre rammekonstruksjon 10 er vist i delsnitt på fig. 24 og 30| hvor rammekonstruksjonen er vist med prikkede linjer på fig. 24 og 25.

Påvirknings- og leddamekanismen omfatter en vriderstang eller -aksel 214 som er dreibart opplagret ved de med avstander forsynte ender av denne, i-det den ene med avsats forsynte ende av vriderstangen er vist på fig. 26 og er opplagret i passende, fortrinnsvis av stålplate utformede braketter 21$ som er festet nær de gjærede hjørner på innerflaten av hodeflensen 54 på hvert av de nedre og øvre skinneelementer 52, på samme side av stegpartiet 56. Aksen for vriderakselen anbringes parallell med et av sideelementene 50 som er skjult på utsiden av hodeflensen 54» En varmeisolasjonstrimmel 218 er fortrinnsvis 218

er fortrinnsvis anbrakt og festet mellom undersiden av stegpartiet 56 og hver av stålbrakettene 216 slik det best er vist på fig. 26, 27 og 28.

En hylse 220 er festet til den innadrettede flate på bunnelementet 18 (fig. 1, 24 og 25) og omslutter et tannsegment 222 som kan dreies, i hylsen ved hjelp av en manuelt dreibar snekke 224 som er opplagret i hylsen i inngrep med tannsegmentet. Tannsegmentet 222 har en arm 226 som er passende festet til eller utformet i ett med dette, og denne arm strekker seg ut fra dette gjennom en passende sliss i det oppstående ben 24 på bunnelementet 18. Hylsen 220 strekker seg innad og forbi rotasjonsaksen for tannsegmentet 222 slik at den også omslutter svingetappen 228 (figo 2$) for den ene ende av et ledd 230, hvis motstående ende er festet til den nedre ende av vriderakselen 214 (figo 26)„

Et annet påvirkningsledd 232 er med en av endene forbundet ved 234 (figo 27) til den ytre ende av tannsegmentarmen 226, lengst borte fra rotasjonsaksen for tannsegmentet 222, Leddet 232 strekker seg derfra og krysser leddet 230 som det ved 236 (figo 28) er svingbart festet til, idet dets motstående ende ved 238 (figo 30) er svingbart forbundet med et tredje ledd 240 som ligger under leddet 232o Den motstående ende av leddet 24O er ved 242 (fig. 28) svingbart festet til underflaten av braketten216 i en avstand innenfor opplagringen for enden av vriderakselen 214°

De forskjellige riss på fig» 26 til J>0 er valgt for å illustrere det ovenfor angitte tannsegment 222 samt de sammenbundne leddelementer når den ytre ventileringsrammekonstruksjon 12 er i lukket, varmeisolerende stilling i forhold til den faste rammekonstruksjon 10o Leddsystemet blir som best vist på figo 2 og 3» skjult i det lukkede rom som dannes mellom det innadrettede steg 56 på den nedre skinne 52 i den ytre bevegbare ventileringsramme 12 og den utadret-tede bunnflens eller benet 22 i den indre, faste rammekonstruksjon 100 Det skal påpekes at det kan anvendes en litt modifisert form av påvirkningshylsen 220 hvor snekken 224 er eliminert. Den er da montert på den innadrettede flate på toppelementet 20 og på fig0 1 betegnet med 244, slik at hylsen 220 tjener som opplagring for et enkelt utadgående påvirkningsledd 230 og uten at det tidligere beskrevne tannsegment 222, armen 226 og leddet 232 er nødvendig. Braketten 216 og det med denne svingbart forbundne ledd 23O vil som tidligere beskrevet være anordnet under det innadrettede steg 56 på det øvre skinneelement 52 på den ytre ventileringsramme 12, hvor den øvre leddtapp for leddet 230 er forbundet med den øvre, tynnere ende av vriderakselen 214 og reagerer på rotasjon av denne.

Påvirkningshåndtak 246 (fig. 1) i form av konvensjonelle krokformede elementer er svingbart opplagret på de indre flater på motstående sideelementer 16 på den indre, faste rammekonstruksjon 10, idet de krokformede ender stikker ut gjennom åpninger i disse for å komme i klemkontakt mot indre flater på den ytre ventileringsramme 12. Disse håndtak er anordnet for å holde den ytre ramme i ikke varméledende, tettende forhold mot den indre ramme 10 når den heri beskrevne rammekonstruksjon er i lukket stilling. I rammen kan det også monteres en konvensjonell netting slik som vist på fig. 7°

Av den foranstående beskrivelse og de vedføyde illustrasjoner vil man se at man unngår direkte varméledende kontakt mellom den mot den ytre blottlagte ventileringsramme 12 og den indre, faste metallramme 10 ved hjelp av de mellomliggende, langs omkretsen gående indre og ytre, kompressible tetningsele-menter 176 og 17 8. På lignende måte unngås en direkte varméledende kontakt mellom metallet i den ytre ventileringsramme 12 og de plater eller ruter som er montert i rammen ved hjelp av elementer som har ikke-metalliske varméledende egenskaper, slik som innstillingsblokkene 90» den syntetiske plaststrimmel 94»

en eller flere strimler eller lister 98 og 110 av syntetisk harpiksplast, med eller uten en elastisk ettergivende tetningsstrimmel eller list 120 samt kompressible kantlistelemehter 140, 208 av syntetisk harpiksplast, med eller uten kompressible avstandselementer 152 av plast og selve glasset. Dertil er den indre, faste metallramme 10 slik montert innenfor bredden eller dybden av den omgivende vegg at den ved hjelp av stive, ikke-metalliske montasjeelementer eller klemmer 160 av plast, ikke er i direkte kontakt med veggen.

En neglisjerbar direkte varméledende kontakt kan tillates mellom de indre og ytre metallrammekonstruksjoner 10 og 12 gjennom anvendelse av påvirk-ningsleddene 230, 232 og 240 og metallbrakettene 216 hvori vriderakselen 214 er opplagret. Dette kan overvinnes ved å anvende ikke-metalliske bøssinger som omgir svingetappene i forbindelse mellom leddene og vriderakselen. Nylon og lignende typer stive, syntetiske harpiksplastmaterialer kan anvendes i slike bøs-singer som derved avbryter en direkte varméledende kontakt ved forbindelsespunkt-ene mellom nevnte ledd og den ytre ramme 12, vriderakselen 214 og brakettene 216.

Glassruter eller andre lignende platekonstruksjoner som er foran beskrevet med særlig henvisning til de elastiske ettergivende glassinnfatningslist-er 98, 110 og tetningslisten 120 gjør det umiddelbart mulig å montere eller fjerne rutene i den ytre ramme 12, og disse kan utskiftes eller vaskes fra innsiden ved en rammekonstruksjon i samsvar med oppfinnelsestanken.

Der fins adskillige kommersielt tilgjengelige varmeisolasjonsmate-rialer som i praksis kan anvendes til fremstilling av de ikke varméledende broer og konstruksjonselementer i den foran illustrerte og beskrevne oppfinnelse. Stiv-het, elastisk ettergtvendet og kompressibilitet er de egenskaper som leverandør-ene av slike ikke-metalliske, varmeisolerende materialer umiddelbart må kunne tilfredstille med hensyn til de foran beskrevne karakteristika. Syntetisk harpiksplast som foran er angitt anvendt, er selvfølgelig ment å omfatte også andre tilgjengelige plastarter som tilfredstiller de forlangte særtrekk for det spe-sielle formål og kan også erstattes av naturgummi og/eller syntetisk gummi som har lignende karateristika.

Claims (10)

1. Metallrammevindu eller lignende platekonstruksjon av typen med en utskyvbar rammekonstruksjon, omfattende atskilte faste og bevegelige metalliske varméledende rammeenheter bestemt til å installeres i en ikke nøyaktig tilpasset åpning i en omsluttende vegg, idet den bevegelige rammeenhéten innbefatter en lukkeplate og er relativt bevegelig sammen med lukkeplaten som en enhet inn i og ut av en overlappende lukket stilling i forhold til den faste rammeenhéten, idet den faste rammeenhéten på understøttende måte bærer den bevegelige rammeenhéten, karakterisert ved at isolasjonsmaterialet (176,178) står i kontakt med i innbyrdes avstand anordnete flater på den faste rammeenhéten (10) og de bevegelige rammeenhéten (12) når disse er i sin lukkete stilling, at den bevegelige rammekonstruksjonen er dreibart båret langs den ene sidekanten, og at en varmeisolasjonsbro (160) av et stivt ikke-metallisk, syntetisk materiale er innpasset slik at det på un-derstøttende måte forbinder den faste rammekonstruksjonen slik at det ikke foreligger direkte varméledende kontakt mellom den faste rammekonstruksjonen og den omsluttende veggen.

2. Metallrammevindu e.l. som angitt i krav 1, karakterisert ved at lukkeplaten (92) er avisolert fra den bevegelige rammeenhéten (12) og at varmeisolasjonsbroen av stivt, ikke-metallisk materiale (160) er anordnet med en utstikkende flens (172) for fastgjøring av den faste rammekonstruksjonen ved å feste flensen til en flate på den omsluttende veggen som har stilling utenfor den innerste veggflaten på den omsluttende veggen.

3. Metallrammevindu e.l. som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at isolasjonsmaterialet (176,178) består av et sammentrykkbart, rørformet, ikke-ledende materiale.

4. Metallrammevindu e.l. som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at varmeisolasjonsmaterialet strekker seg mellom de i avstand anordnete flatene henholdsvis på den faste og den bevegelige rammeenhéten.

5. Metallrammevindu e.l. som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at varmeisolasjonsmaterialet innbefatter isolasjon (174) som står i kontakt med den faste rammeenhéten og lukkeplaten.

6. Metallrammevindu e.l. som angitt i krav 5, karakterisert ved at varmeisolasjonsmaterialet (176) ligger an mot innsideflaten av lukkeplaten (92) når konstruksjonen står i lukket stilling.

7. Metallrammevindu e.l. som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at den faste bærende konstruksjonen for den faste rammeenhéten innbefatter en særskilt dreietapp (214,228,226,240) som er festet til hver av de tilstøtende faste og bevegelige rammeenhetene som utgjør de faste og bevegelige rammene, idet de faste tappene er forbundet ved hjelp av ledd (230,232,240) og at leddene kan beveges slik at den bevegelige rammeenhéten med dens faste dreietapper beveges utover, bort fra den faste rammeenhéten og dennes faste dreietapper.

8. Metallrammevindu e.l. som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at den faste rammeenhéten er fremstilt av en metallprofiltype med tilnærmet L-formet tverrsnitt med en hovedflens (22) og et i ett med denne utformet ben (24) ,■ og at den bevegelige rammeenhéten er fremstilt av en metallprofiltype med tilnærmet T-formet tverrsnitt, innbefat-tende et hodeparti (54) og et i ett med dette utformet steg (56),og at i den svingbart understøttende og lukkete stilling mellom den faste og bevegelige rammeenhéten peker steget på det T-formete elementet innover i avstand fra den utadrettete hovedflensen på det L-formete elementet som peker utover, og idet hodepartiet på det T-formete elementet og benet på det L-formete elementet strekker seg tilnærmet parallelt og tilnærmet loddrett på steget på T-elementet og hovedflensen på L-elementet.

9. Metallrammevindu e.l. som angitt i krav 8, karakterisert ved at den bevegelige rammeenhéten på understøt-tende måte bærer lukkeplaten slik at den ved omkretskanten er un-derstøttet på ikke-metallisk og varmeisolert måte i forhold til det innadrettete steget på metallrammeelementene som.danner den bevegelige rammeenhéten og i varmeisolert forhold mellom en ut-adrettet flate på lukkeflaten og en flate av samme utstrekning på baksiden av hodepartiet på de samme metallelementene, og at et ikke-metallisk, elastisk ettergivende og varmeisolerende platefes-teelement er i inngrep med steget på de samme metallelementene og har et ben som ligger i trykk-kontakt mot den indre flaten av lukkeplaten.

10. Vindusrammekonstruksjon e.l. som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at den frie kanten på benet på det L-formete metallelementet som danner den faste rammeenhéten bærer et sammentrykkbart, ikke-metallisk isolasjonselement som er anordnet i fortløpende avtettende stillingsforhold i forhold til innsideflaten på lukkeplaten (92) som bæres av den bevegelige rammeenhéten (12) i den lukkede stillingen av den faste og den bevegelige rammeenhéten.