NO119264B - - Google Patents

Description

Skinnefeste.

Når en skinnegang trafikkeres vil hjul-trykket bevirke at ballasten under svillerne presses sammen inntil en viss grense. Denne sammenpressing vil variere litt for hver sville med den følge at skinnegangen blir ujevn og en justering må foretas.

I almindelighet er skinnen fast for-bundet med svillen gjennom underlags - platen. Ved justering må derfor skinnegangen løftes med donkrafter og ballasten pakkes under svillerne med pakkhakker eller pakkmaskiner, eller — etter en fransk metode — finpukk sprees mellom sville og ballast i tilmålt kvantum.

Disse metoder har en rekke ulemper: Arbeidet tar lang tid eller krever kostbart maskinelt utstyr. Arbeidet kan ikke utføres i sterk varme, heller ikke når ballasten er frossen. For å unngå disse mangler har det tidligere vært foreslått å anbringe en kile mellom underlagsplate og skinnefoten og foreta justering ved forskyvning av kilen. Disse tidligere kjente festeanordninger med kiler har imidlertid så mange iøyen-fallende mangler at de ikke har vist seg praktisk brukbare. De er for kompliserte og for hver regulering må skruer løses og settes til igjen. Anordningene fyller heller ikke kravene til et godt skinnefeste. Skinnefeste skal være elastisk for at påkjen-ningen på svillefestet skal bli minst mulig, og festet skal motarbeide skinnevandring.

Foreliggende oppfinnelse angår en for-bedring ved de tidligere kjente skinnefes-ter, som har en mellom skinnefoten og underlagsplaten forskyvbar kile, som glir mellom fire høye føringsknaster. Ifølge oppfinnelsen fastholdes skinnen til underlagsplaten ved et sådant skinnefeste ved hjelp av fjærer, som er innspent mellom de høye føringsribber og små støtteknaster på underlagsplaten. Fjærene er tilstrekkelig stive til å gi det nødvendige trykk for fastholding av skinnen til svillen, men gir etter ved forskyvning av kilen på tvers av skinnen — uten løsning av festeskruer eller lignende.

Oppfinnelsen er vist på hosføyde teg-ning, hvor

Fig. 1 viser snitt av skinne med skinnefeste Fig. 2 viser skinnef estet sett ovenfra Fig. 3 viser skinnefestet sett fra siden. Skinnen er betegnet 1. 2 viser den jevnt tykke underlagsplate, som har fire høye, kraftige føringsribber — 3 — og fire små støtteknaster — 4.

Føringsribbene 3 ligger an mot skinnefoten og hindrer sideforskyvning av skinnen.

Mellom føringsribbene 3 og støtteknas-tene 4 er innspent stålfjærer 5 som vist. Disse presser skinnefoten mot underlagsplaten og fastholder skinnen til denne. Underlagsplaten er festet til svillen på vanlig måte med skinneskruer.

Føringsribbene 3 danner føring for en mellom skinnefoten og underlagsplaten anbrakt kile 6. Kilen 6's kilevinkel svarer til skinnens skråstilling. Stålfjærene mot-arbeider skinnevandring og tillater en viss høyderegulering av skinnen ved forskyvning av kilen.

Vanlig høyderegulering av skinnegangen foregår ganske enkelt ved at man med nivellerkikkert eller annet justerapr-parat avleser hvor mange m/m skinnen skal løftes — eventuelt senkes. Skinne-strengen tvinges fri fra kilen med en spe-sialformet bendbøyle og kilen forskyves den nødvendige lengde. Skinnen silppes så ned igjen.

Noen iøsning av skruer eller bolter ér

ikke nødvendig.

Claims (1)

1. Skinnefeste med anordning for justering av skinnehøyden ved hjelp av en mellom skinnen og en plan underlagsplate

   anordnet kile, som glir mellom fire høye føringsribber, som samtidig gir sideveis styring for skinnen, karakterisert ved at skinnen fastholdes på underlagsplaten (2) av fjærer (5) innspent mellom de høye føringsribber (3) og små støtteknaster (4) på underiagspiaten hvilke fjærer ér tilstrekkelig stive til å gi det nødvendige holdetrykk for fastholding av skinnen til svillen, men er tilstrekkelig elastisk til at skinnen kan løftes mot virkningen av fjærene således at kilen (6) kan forskyves på underlagsplaten for regulering av skinne-høyden.