NO119012B - - Google Patents

Description

Sammenklembar beholder, fortrinsvis tube.

Foreliggende oppfinnelse angår en sammenklembar beholder eller tube, som har en deformerbar hoveddel bygget opp av en rekke lag hvorav minst ett er så godt som væske- eller gasstett, slik at f.eks. oksygen og flyktige oljer ikke kan trenge gjennom, og tuben har videre et endestykke av termoplast.med en overgang. I tillegg til det gass- og væsketette lag har hoveddelen et lag av et materiale som kan forbindes med termoplastmaterialet endestykket er laget av,

og forbindelsen ligger her gjerne i et ringformet forbindelsesoraråde ved hoveddelens ene ende.

Sammenklembare tuber av metall eller plast har lenge vært anvendt for de forskjelligste formål. Ekstruderte metalltuber, og særlig da metalltuber av bly, er sprø, og gjentatt bruk fører ofte til at tubeveggen sprekker slik at produktet tyter ut fra uønskede punkter. Aluminiumstuber er noe mindre sprø, men de har ét begrenset anvendelsesområde fordi det hittil ikke har vært mulig å belegge inn-sidene av slike tuber med et helt ut tilfredsstillende belegg når det er nødvendig å hindre angrep og korrosjon på grunn av alkalier eller syre. Slike angrep fører til åt reaksjonsproduktene forurenser tubens innhold. Belegning av'tubenes innside krever dessuten et ytterligere fremstillingstrinn, noe som øker omkostningene for den ferdige tube.

Tuber av polyetylen og andre plastmaterialer har hatt stor kommersiell suksess for pakking av en lang rekke produkter, men det har vist seg at enkelte produkter etter en viss tid forringes når de oppbevares i tuber av denne art. Plast, f.eks. polyetylen, kan i en viss grad slippe gjennom både væsker og gasser når materialet anvendes i de veggtykkelser det er tale om når det gjelder tuber. Varer pakket i slike plasttuber, f.eks. tannpasta, forringes forholdsvis hurtig fordi de flyktige oljer tannpastaen inneholder av hensyn til smaken, forsvinner gjennom tubeveggen slik at tannkremen blir mindre velsmak-ende. Beholdervegger av plast kan også absorbere oksygen som etter en viss tid kan spalte deler av tubens innhold, noe man har sett eks-empler på når tannpastaen inneholder fluorider.

Det er blitt foreslått å anvende et forholdsvis tynt sperresjikt som skal være gass- eller væsketett i størst mulig utstrekning, mellom produktet og plastmaterialet i tuben eller innlagt mellom flere lag plastmateriale. Derved skulle man hindre tap av f.eks. flyktige oljer, og man skulle unngå absorpsjon av oksygen. Tuber der veggen er forsynt med eller har innlagt et sperresjikt i form av et gass- eller væsketett lag, fører imidlertid til problemer når det gjelder fremstilling av tubene, fordi det blant annet er vanskelig å forbinde tubenes endestykker méd hoveddelene som i regelen fremstilles hver for seg. Man må her være klar over at produksjonen må være moderne masseproduksjon méd - høyt'oppdrevet tempo for at tubene ikke skal bli for kostbare, og hensikten med foreliggende oppfinnelse er i første rekke å komme frem til en tubeoppbygging som muliggjør slik masseproduksjon. Tuben i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved at tubens endestykke støpes fast på hoveddelen etterat denne f.eks. er fremstilt av et sammenhengende, flatt baneformet, lagdelt materiale.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at endestykket er forsynt med et ringformet innlegg som er adskilt fra forbindelsesområdet, hvilket innlegg også omfatter et gass- og væsketett lag som er forbundet med et lag av termoplastmateriale, og at dette lag danner forbindelse mellom endestykket og det ringformede væske-og gasstette innlegg.

Ved at endestykket er forsynt med sitt eget gass- og væsketette lag blir dette anordnet slik at plastmaterialet i tubens hoveddel og plastmaterialet i tubens endestykke kan forbindes direkte med hverandre under masseproduksjonsprosessen over et så langt stykke at det mellom de gass- og væsketette lag i hoveddel og endestykke blir en så lang overgang av plast at f.eks. flyktige oljer ikke vil unnvike på grunn av den store plasttykkelse.

Por at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1, sett fra siden, viser en sammenklembar tube utført i henhold til oppfinnelsen, med deler av tubeveggen skåret bort for å vise de enkelte lag,

fig. 2 er et forstørret delsnitt tatt stort sett langs linjene 2-2 på fig. 1 og

fig. 3-6 er forstørrede snitt av deler svarende til fig. 2, men tatt fra andre utførelsesformer for endestykkene.

Fig. 1 viser, som nevnt, en tube som generelt er betegnet med C, og den har en sammenklembar hoveddel 10 som er lukket i den ene ende ved hjelp av en varmeforsegling eller en annen lukning, som antydet ved 11. Den rørformede hoveddel har i den motsatte ende et endestykke 12 av plast som er utført med en hals 13 og en skulder 14.

Den rørformede hoveddel 10 har tre lag som ligger på hverandre og er forbundet med hverandre. For en rekke formål kan anvendes to lag, og antallet på tre er her kun valgt som eksempel. Det ytre lag 15 er fortrinsvis av et termoplastmateriale, såsom polyolefin, men et cellulosemateriale, såsom papir, kan også anvendes i visse tilfelle. Det ytre beskyttende lag er imidlertid fortrinsvispolyetylen.

Et mellomliggende lag 16 skal være gass- eller væsketett

i størst mulig utstrekning- slik at man ikke får oksygenabsorpsjon fra atmosfæren og gjennomgang av flyktige oljer gjennom tubeveggen. Laget kan være en metallfolie som har en tendens til å gi de nødvendige

sperrende egenskaper, og som' samtidig holdes så tynt som mulig av hensyn til omkostningene og av hensyn til den nødvendige bøyelighet man må ha i en tube som skal kunne klemmes sammen. Aluminiumfolier har vist seg å være særlig skikket for dette formål, men enkelte ganger kan det også være nødvendig å benytte en folie av stål. Det mellomliggende lag 16 kan ha bokstaver eller tegn på utsiden, og det ytre lag 15 må da være gjennomsiktig, slik at bokstavene og tegnene kan sees. Som et alternativ kan et lag papir anbringes mellom det ytre lag 15 og det gass- eller væsketette lag 16 slik at man får en mer tiltalende bakgrunn for bokstavene og tegnene. I begge tilfelle vil det ytre lag måtte være gjennomsiktig, slik at man kan se hva som står på laget under. Laget 15 beskytter således tekst og tegninger når disse ligger på det gass- eller væsketette lag 16 eller et papir, og man slipper da den vanlige utvendige behandling av polyetylen for at dette skal kunne ta trykksverte.

Sammensetningen av det indre lag 17 kan også varieres, alt etter egenskapene man finner ved de produkter man pakker i tuben. Anvendelse av polyolefiner, såsom polyetylen, har imidlertid gitt gode resultater for de fleste kjente produkter.

Som nevnt oppstår problemene ved sammenbygging av hoveddel 10 og endestykke 12, og de øvrige figurer viser forskjellige løsninger på problemet, innenfor rammen av oppfinnelsen. På fig. 2 ender hoveddelen 10 langs en overgang 18 ved den nedre ende av skulderen 14 på endestykket 12. Overgangen 18 er tilsluttet et forbindelsesområde 19, der hoveddelen 10 og endestykket 12 støter sammen.

Et gass- og væsketett lag 20 er anordnet inne i skulderen 14, og i den form som er vist på fig. 2 omfatter dette lag 20 et avskåret innlegg 22 med en ringformet vegg 23 som skråner utover fra en flat topp 24. Toppen danner forsegling av åpningen 26 i tuben C. Den ytre om-løpende kant 28 av innlegget 22 er brettet tilbake og ligger dobbelt, slik at den ubearbeidede kant 30 kommer inn i materialet av endestykket 12. Dette hindrer den ubearbeidede kant 30 i å komme i kontakt med det produkt tuben inneholder.

Oppbygningen av innlegget 22 svarer fortrinsvis til oppbygningen av tubens hoveddel 10, det vil si at innlegget har et indre og ytre termoplastlag 15A og 17A og et mellomlag 16A av en metallfolie. Innlegget 22 er fortrinsvis en ferdig fremstilt del, og før sammensetningen av det midtre lag 16A og termoplastlagene 15A og 17A kan metallaget 16A krympes for å ta opp overskuddsmaterialet når den skrå- nende vegg 23 formes av et flatt emne. For å erstattekrympin<g>en kan selvfølgelig folien 22 slisses radielt for å unngå materialopphopning i veggen 23.

På fig. 3 er det vist en annen utførelsesform for innlegget 22. Her har man ikke noen forsegling av åpningen 26. Istedet er den indre kant 32 i innlegget 22 brettet oppover, slik at man får en oppbøyning 35 som med sin kant 32 er forseglet inne i halsen 13 på endestykket 12. Det gass- og væsketette sjikt eller lag 16A ligger således ikke åpent for angrep fra noe produkt i tuben.

Dervproblemet først og fremst er å hindre at deler av produktet trenger gjennom tubeveggen og oksygen absorberes og hvor man ikke har noe særlig problem når det gjelder metallkorrosjon på grunn av tubens innhold, kan en alternativ utførelse for innlegget 22 benyttes. Fig. 4 og 5 viser utførelsesformer som kan anvendes når korro-sjonsproblemet er forholdsvis bagatellmessig.

I denne form er innlegget 22 utført som en skive som er plasert på innsiden av skulderen 14 i endestykket 12. Skulderen 14 er forbundet med den øvre ende av tubens hoveddel 10 ved hjelp av overgangen 18, som også utgjør en åel av endestykket 12. På denne måte vil det ligge en bar kant 30 langs omkretsen av innlegget 22, der kanten kommer i kontakt med innholdet.

Som vist på fig. 4 har innlegget 22 et sentralt hull ved 36 for utporsjonering av innholdet gjennom åpningen 26. Denne utfør-else kan benyttes der absorpsjon eller gjennomtrengning gjennom materialet i halsen ikke er noe problem.

Der gjennomtrengning av produkt eller oksygenabsorpsjon gjennom endestykket ønskes unngått, kan et innlegg\22 som har et felt 24, svarende til det man ser på fig. 2, anvendes. Ehslik utførelse er vist på fig. 5, og her vil all oksygenabsorpsjon eller gjennomtrengning av produkt gjennom materialet rundt åpningen 26 i endestykket 12 være eliminert. Det er klart at før tubens innhold kan benyttes må feltet 24 gjennombrytes på en eller annen hensiktsmessig måte.

Et problem man støter på når innleggetji tubens hoveddel skal tilpasses er problemet med å sikre at en tilstrekkelig mengde termoplast tvinges inn i det område av skulderen ^4 som danner overgangen 18. Hvis avstanden mellom overlappingen mellom innlegget 22

og forbindelsesområdet 19 på tuben 10 er for trang, |vil en utilstrek-kelig mengde termoplast tvinges inn 1 dette rom 44 der overgangen 18 formes. Hvis dette inntreffer kan adskillelse av innlegget 22 fra

•enden av hoveddelen 10 lett finne sted når tuben håndteres.

For å unngå dette problem og for å anvende en minste

mengde materiale i endestykket 12 har man, som vist på fig. 6, kommet frem til en modifisert utførelse der innlegget 22 og hoveddelen 10 er forbundet med hverandre, uten at det er nødvendig å anvende en for stor tykkelse på skulderen 14 i endestykket 12.

I avstand fra den omløpende kant 28 finnes det en inn-

overrettet bue 46 i innlegget 22 slik at. en del 48 nær kanten 28 på

innlegget, vil ligge tilstrekkelig langt fra området 19 av hoveddelen 10, slik at det fremkommer en fortykket overgang 18 som forbinder innlegget 22 med hoveddelen 10. Denne innoverrettede bue 46 kan også

anvendes sammen med utførelsene som er vist på fig. 2, 4' og 5, for derved å redusere den materialmengde som er nødvendig i skulderen 14,

uten å nedsette tykkelsen på overgangen 18 som forbinder innlegget 22

med hoveddelen 10.

Claims (12)

1. Sammenklembar beholder, fortrinsvis tube, omfattende en

deformerbar hoveddel (10) bestående av en rekke lag (15,16,17), hvorav ett (16) er gass- og væsketett, særlig overfor oksygen og flyktige oljer, og et endestykke (12) av termoplast, omfattende en overgang (18) og en skulder (14), idet minst ett lag (15,17) i hoveddelen (10) er av et materiale som kan forbindes direkte med termoplastmaterialet i endestykket (12), idet dettes overgang (18) er forbundet med et lag (17) langs et ringformet forbindelsesområde (19) ved en ende av hoveddelen, karakterisert ved at endestykket (12) er forsynt med et ringformet innlegg (20) som er adskilt fra forbindelsesområdet, hvilket innlegg også omfatter et gass- og væsketett lag (16A) som er forbundet med et lag (15A) av termoplastmateriale, og at dette lag danner forbindelse mellom endestykket (12) og det ringformede væske-og gasstette innlegg'(20).

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert v e d at innlegget (20) er laminert, og i tillegg til det gass- og væsketette lag (l6A) også omfatter minst ett plastlag, som er forbundet med det termoplastmateriale som danner endestykket (12).

3. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert v e d at innlegget (20) er festet til innsiden av endestykket (12).

4. Beholder^ som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at det gass- og væsketette lag (16A) i endestykket (12) er en metallfolie.

5. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert v e d at metallfolien er av aluminium.

6. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert v e d at folien er av stål.

7. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert v e d at det gass- og væsketette lag (16A) er forbundet med det eller de ytterligere lag (15A, 17A) med et klebemiddel.

8. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert v e d at materialet i endestykket (12) og i det ene eller begge av de ytterligere lag er et polyolefin.

9. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert v e d at innlegget (20) har en indre ringformet overgang som danner en sentral åpning (36).

10. Beholder som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-9, karakterisert ved at den ytre kant av innlegget (20) er brettet tilbake (ved 44) om seg selv, hvorved den ubehandlede kant (30) av det gass- eller væsketette lag (16A) ligger inne i endestykket (12) av termoplast.

11. Beholder som angitt i krav 9, karakterisert v e d at kantene av den ringformede overgang (32) ligger inne i endestykket (12).

12. Beholder som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at innlegget (20) er buet innover (ved 46) nær dets omkrets, for å danne en tykk overgang (18) som forbinder endestykket (12) med hoveddelen (10).