NO117796B - - Google Patents

Description

sitet enn hittil kjente innmatningsanordninger for innmatning av vasketøy til en strykemaskin.

Innmatningsanordningen ifølge oppfinnelsen er således av den art som innbefatter transportøranordninger for matning av vasketøyet mot strykemaskinen mens hver vasketøygjenstand ut-spredes ved at den strekkes tvers over transportøranordningen i retning på tvers av dennes bevegelsesretning, idet hver vaske-tøygjenstand før utspredningen gripes i en klemme som er montert på en frem- og tilbakegående bærer og er anordnet for å forskyves sammen med bæreren på tversgående styreorganer over transportør-anordningen til og fra i det minste én innmatningsstasjon hvor en del av hver vasketøygjenstand kan klemmes fast til bæreren, idet klemmen åpner seg automatisk i en bestemt avstand fra inn-matningsstas j onen , og anordningen karakteriseres ved at styre-organene for bæreren er faste og klemmen har en kjeveåpning som er rettet på tvers av transportøranordningens bevegelsesretning for å gjøre det lettere for operatøren å fastklemme en del av sidekanten av vasketøygjenstanden på bæreren.

Med mateanordningen ifølge oppfinnelsen blir det mulig å redusere vesentlig det antall personer som kreves for innmatning av vasketøy i strykemaskinen, samtidig som kapasiteten for-høyes, som følge av at strekningen av vasketøyet samt dets kor-rekte- innmatning i maskinen skjer automatisk, idet vasketøyet derved kun behøver å fastholdes av en person- istedenfor som tidligere av to, parvis samarbeidende personer, idet en person sto ved hver side av maskinen.Herved oppnås dessuten store tidsbesparelser da jo den automatiske innmatningen kan skje langt hurtigere enn ved manuell innmatning, enten denne utføres fra alternerende sider av maskinen eller bare fra den ene siden av maskinen.

Hensiktsmessig forskyves bæreren frem og tilbake mellom to innmatningsstasjoner, ved hver og en av hvilke et vasketøy kan fastspennes til bæreren, idet frigivningsorganer er anordnet for frigjøring av vasketøyet i begge bevegelsesretninger av bæreren.

En kjent type av en firerullers strykemaskin har en kapa-sitet for stryking av 1200 laken pr. time. Anbringelse av en anordning med to innmatningsstasjoner ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjør utnyttelse av to personer for matning av en slik maskin

\ med en hastighet av et laken hvert tredje sekund.

Foruten de nevnte store tidsbesparelser som oppnås, oppnår man imidlertid ved anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse den ikke mindre betydningsfulle fordel, at innmatningsarbeidet i stor grad lettes og derved blir mindre trettende for betjeningen. Denne fordel har man oppnådd derved at innmatningen kan skje fra siden og stort sett omfatter kun to arbeidsoperasjoner, nemlig oppdeling av vasketøyet, f.eks. laken, og innføring av en del av dettes sidekant i klemmen. Klemmen stenges automatisk omkring lakenet, og bæreren trekker lakenet tvers over maskinen. Så snart lakenet med en del av sin ene sidekant er fastklemt i klemmen,og allerede før bæreren har påbegynt sin bevegelse, kan betjenings-personen slippe lakenet og har derved begge hendene fri til å ta opp neste laken. Ved maskinen ifølge oppfinnelsen holder således betjeningsstasjonen ikke noen del av lakenet med den ene hånden under noen del av den tid da bæreren forskyves tvers over maskinen.

En utførelsesform for en mateanordning ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av et eksempel under henvisning til medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er et blokkdiagram som viser en plandisposisjon av en strykemaskin for vasketøy og en innmatningsinnretning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sideoppriss av mateinnretningen sett i retning av pilen 2 på fig. 1,

Fig. 3 er et snitt etter linjen 3-3 på fig. 2.

Fig. 1 viser hvordan mateinnretningen for vasketøyet 10 er plassert ved innmatningssiden 11 av strykemaskinen 12. Arbeidsstykkene blir matet i retning av pilene 13 fra mateinnretningen til strykemaskinen. Mateinnretningen kan være slik plassert at den mater arbeidsstykkene direkte til strykemaskinen,eller alternativt kan arbeidsstykkene bli overført over gapet fra mateinnretningen til strykemaskinen av arbeiderne. Mateinnretningen har to opplegningsstasjoner A,B, mellom hvilke en bærer beveger seg frem og tilbake i retning av pilene 14. Etterfølgende flate tøy-stykker som lakener, blir trukket av bæreren over mateinnretningen 10 fra stasjonene A og B, alternativt,idet der er en person ved hver stasjon som legger opp et laken til bæreren hver gang denne nærmer seg stasjonen. Som bæreren, idet den trekker et laken, beveger seg mot enden av sin bevegelse i begge retninger, frigjør den vasketøyet som så faller på en eller flere transportørvalser under (to valser i det eksempel som er vist på fig. 2 og 3), som mater tøyet bort i retning av pilen 13. Hvert tøystykke som blir sluppet på denne måte beveges bort fra underbærerens bevegelse før neste stykke tøy slippes ned, og på denne måte blir en rekke tøy-stykker, som alternativt tas opp fra opplegningsstasjonene A og B, matet til strykemaskinen. Partiet 15, av mateinnretningen 10, består av en transportør som er forbundet med eller som samvirker med børster som glatter ut tøystykkene som beveger seg på denne.

Det vises nå til fig. 2 og 3 hvor bæreren 16 som trekker stoffstykkene over mateinnretningen 10, beveger seg på tvers av mateinnretningens rammeverk 17 på oppstående føringsskinner 18. Bæreren løper på fire sidehjul 19 som drives ved hjelp av ende-løse drivremmer eller kjeder 20, og løper rundt remskiver eller kjedehjul 21, lagret på en aksel 22. Denne aksel er igjen ved hjelp av et ytterligere belte eller kjede 23, koplet til en rever-serings elektrisk motor 24, styrt av begrensningsbrytere i for-bindelse med bæreren.

På bæreren 16, og anordnet mellom føringsstengene 18 og sidehjulene 19, er to motstående par klemmer 2 5,26. Hver klemme har kjever som ved hjelp av fjærer presses til å lukke mot hver-andre, og en av kjevene 27 er fast mens den andre kjeven 28 er lengre og svingbart anordnet så klemmen kan åpnes. Det ene eller det andre av klemmeparene åpnes automatisk i kort tid hver gang bæreren nærmer seg enden av sin bevegelse. Når en således be-trakter fig. 3, blir klemmene 2 5 åpnet idet bæreren nærmer seg den venstre ende av føringsstengene 18, og kjevene 26 blir åpnet idet bæreren nærmer seg enden av bevegelsen på høyre side. Dette får klemmene til å frigjøre de tøystykker som er innsatt av dem av arbeiderne som står ved opplegningsstasjonene A og B, ved motstående ender av bærerbevegelsen. Arbeideren på høyre side ved stasjon A, plasserer det stykke av tøybanen som vil være frontendepartiet av venstre hånds kant eller endeparti (når en ser fra strykemaskinen mot det stoffstykke som nærmer seg) i paret av klemmer 25, idet stoffstykket beveger seg mot strykemaskinen 12

i retning av pilene 13 (fig. 1). Tilsvarende plasserer arbeideren 1 på venstre side ved stasjon B det parti av dennes tøystykke som vil være frontendepartiet på høyre hånds endeparti i klemmeparene 26. Stoffstykker blir således strukket over mateinnretningen alternativt fra de to bortlegningsstasjoner A og B i den matbane som de vil bevege seg i til strykemaskinen.

Den automatiske åpning av klemmene tilveiebringes ved hjelp av hengslete braketter 29, 30 som engasjerer oppstående haler eller endestykker 31,32, på de svingbare kjever 28, i klemmene 25, 26. Brakettene 29 samvirker med endestykkene 31 av klemmene 25,

og blir stående fast når bæreren beveger seg til venstre fra høyre så endestykkene beveges bakover og åpner klemmene 25, men svinger bakover fritt rundt deres hengsler slik at disse klemmer ikke åpner når bæreren beveger seg fra venstre til høyre. Tilsvarende samvirker brakettene 30 med -endepartiene 32 for å åpne klemmene når bæreren beveger seg fra venstre til høyre, men ikke når bæreren beveger seg fra høyre til venstre.

Etter hvert som hvert stoffstykke trekkes over mateinnretningen og frigis, beveger det seg over føringsvalsene 33 og ned på en bakre endeplate 34. Platen 34 utgjør en del av en luft-påvirket utrettingsinnretning, hvorved tøybanen rettes ut og folder og skrukker blir fjernet. De to valser 32 er anordnet med deres akser parallelt til bevegelsesretningen av bæreren 16 og de rote-res ved hjelp av en motor 35, som vist ved piler 36, slik at de mater den utrettede tøybane forover i retning av pilene 13 på fig. Stoffbanen beveger seg progressivt nedover med frontenden først over en avbøyningsplate 37 og en valse 38 mot en skrått stillet båndtransportør 39. Båndtransportøren er utstrukket mellom valser 40 og 41. Valsen 41 drives av en motor 42. Tøystykket mates oppover den skråttstilte transportør til utmatningsenden for denne for innmatning til strykemaskinen.

Idet stoffbanen beveger seg oppover transportøren 39 blir den utsatt for en avsluttende utglatting ved hjelp av børster som virker på begge overflater av denne. Det er mulig å børste både undersiden og oversiden fordi transportørens endeløse bånd er fremstilt av smale bånd eller strimler anordnet med mellomrom over transportøren med en betraktelig avstand mellom båndene. Stoffbanen passerer først mellom et par flate børster 43, 44, deretter gjennom et par valser 45, 46, og endelig mellom et par roterende børster 47, 48, idet de roterende børster drives av en motor 50 i den retning som er vist av pilene 49.

Da børstene bare er virksomme når stoffbanen er skikkelig fastholdt og vil forårsake forskyvning eller bevegelse av stoffbanen hvis denne ikke holdes godt fast, eller hvis de kommer i veien for passeringen av stoffbanens frontende, er hver børste anordnet slik at den kan trekkes tilbake. Tilbaketrekkingen ut-føres ved hjelp av solenoiddrev 51,52,53,54 under kontroll av tre fotoelektriske innretninger 55,56,57. De fotoelektriske innretninger avføler passeringen av hver stoffbane mot transportøren, idet én, 55, er plassert mellom de flate børster 43, 44, og klem-valsene 45, 46, en annen, 56, for å avføle den virkelige passering av stoffbanen mellom valsegapet mellom valsene 45, 46, og den tredje, 57, utenfor de roterende børster 47,48. På denne måte kan det sikres at de flate børster 43, 44, ikke beveger seg innover mot tøyet før dettes frontkant har gått igjennom valsegapet, at de roterende børster ikke beveger seg innover før forkanten av tøystykket har passert dem, og at børstene blir trukket tilbake etter at stoffbanens bakre ende har passert de flate børster men før den har nådd valsegapet.

Forskjellige modifikasjoner av den anordning som er be-skrevet er mulig uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme. Mens således en tosidig mater med to opplegningsstasjoner er blitt be-skrevet og er foretrukket, er det også noen fordel i forhold til tidligere teknikker bare å anvende en eneste opplegningsstasjon. Og der er en rekke måter på hvilke børstene som skal utføre den avsluttende utglatting kan anordnes på. Spesielt kan de flate ikke-roterende børster erstattes av et ytterligere par roterende børster som roterer i motsatt retning i forhold til de forover-roterende børster, så de to børstepar børster ut stoffbanen i motsatte retninger.

Claims (3)

1.I nnmatningsanordning for innmatning av flatt vasketøy i en strykemaskin, omfattende en kraftdrevet transportanordning montert på en ramme foran strykemaskinen og som transporterer enheter av flatt vasketøy i rekkefølge i retning mot strykemaskinen, karakterisert ved av en bærer eller vogn (16) er montert på føringsskinner (18) på rammen (17) over transportanordningen (15,33) slik at den kan gli frem og tilbake i horisontalplanet i retningen på tvers av bevegelsesinnretningen til enhetene av flatt vasketøy som befinner seg på transportanordningen, at en motordriftsanordning (20-24) beveger vognen frem og tilbake, at én even-t uelt to selvlukkende klemmer (25,26) er anbrakt på vognen for mottakelse av og fastholding av en kant på et flatt stykke vasketøy hver gang vognen ankommer ved endepunktet av sin frem-og tilbakegående bevegelsesbane, at en klemmeåpningsinnretning (29-32) påvirkes automatisk når vognen nærmer seg den motsatte enden av sin bevegelsesbane i det øyemed å slippe en-heten av flatt vasketøy på transportanordningen (33).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to selvlukkende klemmer (25,26) ved vognens motstående ender, blir manøvrert av klemmeåpningsinnretningene (29,32 og 30,31), slik at det skaffes to lastestasjoner (A,B) ved de motstående ender av vognens bevegelsesbane.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at transportanordningen på kjent måte omfatter minst én horisontal valse (33) som strekker seg paralleft med vognens bevegelsesretning og under denne og på hvilken hver enhet av flatt vasketøy først faller, hvilken valse på kjent måte roteres ved hjelp av en driftsanordning (35) slik at vasketøyet føres forover på en endeløs båndtransportør (39).