NO115752B - - Google Patents

Description

Anordning for oppvarmning av glassplater.

Denne oppfinnelse angår en anordning for oppvarmning. av plater av termoplastisk materiale, og er mer spesielt rettet mot fremstilling av herdede, buede glassplater, slike som for tiden brukes i bilvinduer.

I de senere år har det vært et sterkt økt behov for buede glassplater eller plater for anvendelse som bilvinduer, beskyttelsesvinduer for fjernsynsskjermer, vinduer i bygninger etc. Sam-tidig har det vært en stadig økende erkjennelse av fordelen ved herdet glass, særlig på grunn av dettes høye styrke og sikkerhetsegenskaper, og følgelig er det for tiden en etterspørsel etter vinduer av herdet og buet glass. For å fremstille herdet glass er det nødvendig at de enkelte individuelle glasstykker først blir oppkappet og til-formet til den særlig ønskede form og deretter herdebehandlet. Følgelig er det ved fremstilling av buet og herdet glass for bilvinduer o. 1. en vesentlig rekke av arbeidstrinn å (1) tilforme

en uherdet glassplate til riktig størrelse med kantene avrundet og polert etter ønske, (2) oppvarme og bøye platen til den ønskede krumning og (3) hurtig og jevnt avkjøle den buede plate for å avstedkomme herdebehandlingen.

Oppfinnerne har i en annen forbindelse foreslått en forbedret fremgangsmåte og anordning for fremstilling av buede, herdebehandlede glassplater på kontinuerlig måte, hvor glassplater som skal bøyes og herdebehandles, blir be-veget langs et langstrakt, perforert bord som strekker seg gjennom én ovn og deretter gjennom en blåsekasse for avkjøling, hvilket bord ved begynnelsen er flatt og så i en overgangssone gradvis blir buet i tverretningen. Glassplatene bringes til å flyte eller understøttes på bordet i ovnen ved hjelp av varme gasser som utsendes gjennom perforeringer i.bordet. På det tidspunkt da glassplatene kommer til overgangssonen, er de følgelig blitt oppvarmet av de varme gasser til deformasj onstemperatur, slik at de under påvirkning av tyngdekraften siger ned for å tilpasses i form etter den buede overflate av bordet. De varme, buede glassplater blir så under-støttet gjennom blåsekassen, hvor de avkjøles av og understøttes av luft av romtemperatur som utsendes fra den del av bordet som ligger i blåsekassen. Ved denne fremgangsmåte og anordning kan det fremstilles herdede og buede glassplater av overordentlig god kvalitet med en kontinuerlig og høy produksjon med forholdsvis lave omkostninger.

Et særlig problem som er svært viktig fra et praktisk synspunkt, er å skaffe en slik anordning som kan oppbygges, drives og vedlike-holdes med forholdsvis lave omkostninger. Ho-vedvanskeligheten her er at ovnens bord som glassplatene flyter eller understøttes på, ifølge sin natur må ha en betydelig lengde og må ar-beide ved høy temperatur som er tilstrekkelig til å gjøre glasset mykt. Dette fører til termiske ekspansjonsproblemer og medfølgende påkjenninger og deformasjoner i understøttelsesbordet. Slike deformasjoner er selvsagt en alvorlig ulempe da oppnåelsen av en nøyaktig og kont-rollert glassoverflate, enten en buet eller flat overflate, er avhengig av en helt nøyaktig overflate av bordet. Dessuten kan deformasjon av bordet resultere i ujevn understøttelse av platene og derav resulterende berøring av platene og bordet, hvilket bevirker merking eller beskadigelse av glasset.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en anordning for oppvarmning av individuelle glassplater, omfattende en ovn, et bord med gassavgivende innløp og tilstøtende avløp i ovnen, og en anordning for tilførsel av varme gasser til inn-løpene med tilstrekkelig hastighet til å under-støtte glasset over innløpene. Det nye og sær-egne ved anordningen ifølge oppfinnelsen er at gassunderstøttelsesbordet omfatter et ikke-por-øst keramisk materiale bestående av sammenbundne partikler og har en termisk utvidelseskoeffisient som ikke er større enn 1 x 10 ^/°C.

Et annet alvorlig problem er å forhindre be-røring mellom det myke glass og bordet, fordi slik kontakt eventuelt vil resultere i skadelige merker på glasset. Problemet er mest akutt i overgangssonen, hvor bordet endres fra en flat til en buet kontur, da det er i denne sone at de myke glassplater må sige til sin nye, krumme form. Det er selvsagt meget ønskelig å ha et minimalt mellomrom mellom bordet og glassplaten når denne passerer over overgangssonen, fordi en større avstand medfører større sannsynlig-het for at glasset på grunn av de minste ujevn-heter i gassens understøttelsestrykk, vil anta en form som ikke er identisk med bordets form. For at glassplaten skal anta en form som er identisk med krumningen av bordet, må glasset oppvarmes til meget høy temperatur, slik at tyngdekraften kan avstedkomme deformasjonen. Når glasset beveges langs den flate del av bordet, blir det oppvarmet til sin def ormasj onstemperatur; når imidlertid glassplaten er over den flate del av bordet, har det en forholdsvis lav temperatur, og dets tilbøyelighet eller evne til å deformeres under påvirkning av tyngdekraften er forholdsvis liten eller lik null. Hvis derfor en glassplate passerer over en brå forandring i bordets kontur mens det har lav temperatur, vil det ikke sige eller henge ned under påvirkning av tyngdekraften i den grad som er nødvendig til at den skal beholde en konstant avstand fra bordet i alle punkter langs dette. Det vil si at hvis en glassplate ved en temperatur lavere enn def ormasj onstemperaturen beveges langs bordet og passerer fra den flate del av dette over et punkt hvor bordet begynner å synke eller bøyes ned, vil glassplaten strekke seg ut over den del av bordet som senkes, på en utragende måte, hvorved avstanden mellom bordet og glasset øker langs den del av bordet som senkes eller bøyes ned. Som følge av dette og den nevnte utragningsvirkning fremkommer det et resulterende moment som påvirker glasset, og frem-bringer en kraft som virker nedad på glasset i et punkt eller like ovenfor eller foran det punkt ved hvilket bordet begynner å senkes, hvilket derfor søker å bevirke at glasset kommer i be-røring med bordet på dette punkt. Det er følgelig nødvendig å bruke et bord som har et overgangs-parti hvis krumning øker med en hastighet som er tilpasset def ormasj onsevnen for den glassplate som passerer over dette parti, slik at glassplaten vil sige ned og tilpasses etter bordets form så hurtig som mulig og opprettholde en konstant avstand over bordet i alle punkter. M. a. o. kan bordets krumning ikke øke med en slik hastighet at en glassplate som beveges over bordet, ikke vil sige ned med samme hastighet under påvirkning av tyngdekraften for å tilpasses etter bordets krumning. Selvsagt er en løsning av dette problem å endre konturen av bordet fra flat til buet form meget langsomt, men dette resulterer i en meget lang overgangssone, hvorved omkostningene ved ovnskonstruksjonen blir sterkt økt på grunn av den økte lengde sammen med omkostninger ved drift og vedlikehold på grunn av de ekstra omkostninger ved oppvarmning og vedlikehold av den ytterligere ovns-lengde. I hovedsaken er således det perfekte system et system hvor det er en meget liten avstand mellom bordet og glassplatene for å avstedkomme optimal kontroll eller regulering av glassets bøyning til en forutbestemt krumning sammen med minimale muligheter for berøring mellom glasset og bordet, samt den kortest mu-lige overgangssone. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et slikt system.

Den lave termiske ekspansjon av bordet representerer et problem ved at bordet må anbrin-ges i en ovn som i praksis må lages av materialer med høyere termisk ekspansjon, dvs. metall. Dette fører til uønskede spenninger, hvilke er tilstrekkelige til å bevirke at bordet eller ovnen utsettes for deformasjon'eller brudd når ovnen oppvarmes til driftstemperatur. Dette problem blir i henhold til en ytterligere side ved denne oppfinnelse løst ved å understøtte bordet på i avstand fra hverandre anbrakte støtter eller søyler som er uavhengige av ovnens vegger og som er festet til en konstruksjon som strekker seg i ovnens lengderetning i avstand fra denne og med en termisk ekspansjon som er i det vesentlige lik den som bordet har når dettes tem peratur blir hevet fra romtemperatur til driftstemperatur. I den foretrukne utførelsesform er den langsgående konstruksjon laget av stål og har følgelig en høy termisk ekspansjonskoeffisient, men er plassert slik at den får en forholdsvis lav temperatur selv når ovnen har sin driftstemperatur, slik at den nevnte konstruksjons termiske ekspansjon er meget liten. Konstruksjonen er laget i langsgående seksjoner med til-støtende ender av seksjonene i avstand fra hverandre og med hver slik seksjon som understøt-telse for en seksjon av det keramiske bord. I virkeligheten kan da ovnen ekspandere og kont-rahere uavhengig av bordet og dettes bære- eller understøttelseskonstruksjon, idet bordet og dettes understøttelse har omtrent den samme ekspansjon, hvilken ekspansjon er ganske liten når ovnen oppvarmes til sin driftstemperatur.

Oppfinnelsen skal nå forklares mer i detalj i den følgende beskrivelse av en foretrukken ut-førelsesform under henvisning til tegningene, av hvilke. Fig. 1 er et isometrisk riss med visse deler skåret bort og delvis skjematisk, av den foretrukne anordning og viser bordets konstruksjon inn i og gjennom ovnen som glassplaten bøyes i, og inn i og gjennom blåsekassen i hvilken de buede glassplater blir herdet, Fig. 2 er et forstørret oppriss med visse deler skåret bort og delvis i snitt, av en del av anordningen på fig. 1, og viser understøttelsesenhetene eller konstruksjonen for bordseksjonene i ovnen, Fig. 3 er et tverrsnitt av en del av ovnen på fig. 1 og 2, tatt i hovedsaken etter linjen 3—3 på fig. 2, sett i pilenes retning, Fig. 4 er et sideriss av et eksempel på et perforert bord og viser overgangen av overflatskon-turen fra flat til buet form, Fig. 5 er et diagram som viser variasjonen i banehøyden av de forskjellige seksjoner av bordet i overgangssonen, med avstanden langs bordet som absisse og banehøyden i de forskjellige punkter eller avstander som ordinat, Fig. 6 er et forstørret enderiss av blokken 5 i bordet på fig. 4, og er sett etter linjen 6—6 på denne figur, og viser er spesielt overgangen langs hver blokk av bordets overflate i overgangssonen, og Fig. 7 er et forlenget perspektivriss av blokken 5 som er vist på fig. 4 og 6.

Det refereres nå til fig. 1, hvor det viste apparat omfatter et langstrakt, perforert bord, generelt betegnet med henvisningstallet 20, og som i den her viste utførelsesform er omkring 55 m (180 fot) lang, og består av tre hovedsek-sjoner. Disse seksjoner omfatter en innførings-seksjon 21, en oppvarmnings- og bøyningssek-sjon 22 og en herdeseksjon 23. Oppvarmnings- og bøyningsseksjonen 22 befinner seg på og utgjør gulvet i en langstrakt ovnskonstruksjon som generelt er betegnet med henvisningstallet 24, og herdeseksjonen 23 strekker seg gjennom en avkjølingsblåsekasse, generelt betegnet med henvisningstallet 25. Bordet er flatt gjennom seksjonen 21 og i en del av seksjonen 22, og omkring % av veien gjennom seksjonen 22 er overgangssonen hvor bordet blir gradvis buet i tverrgående retning i forhold til bordets langsgående akse. Seksjonen 23 i blåsekassen og den del av seksjonen 22 som ligger nær enden av ovnen mot blåsekassen, har en konstant, tverrgående bue i det vesentlige lik den som ønskes i de glassplater som fremstilles. Bordets plan er skrått-stilt om den langsgående akse med en liten vinkel i forhold til horisontalplanet, fortrinnsvis fra omkring 3° til omkring 12°, og følgelig er den venstre, langsgående kant av bordet, betegnet med henvisningstallet 26, lavere enn den høyre kant 27. Et kjedetransportørsystem som generelt er betegnet med henvisningstallet 28, bærer atskilte par av støtteelementer 29, tjener til å bevege glassplatene over bordet 20 fra inn-føringsseksjonen 21 gjennom ovnen 24 og gjennom blåsekassen 25. Gass som utsendes fra perforeringer i bordet 20, tilveiebringer en film eller pute av gass på bordet for å bringe glasset til å flyte over dette på en måte som skal beskrives nærmere i det følgende.

Kort forklart, virker anordningen som angitt i det følgende, sett i hovedtrekkene uten på dette tidspunkt å gå nærmere inn på viktige trekk og detaljer: De glassplater 30 som skal bøyes eller krummes og herdebehandles, blir plassert på bordet ved innføringsseksjonen 21 med den nedre kant av hver plate hvilende på to støtteelementer 29 som er festet på transpor-tørkjeden 28. Glassplatene blir fremført ved hjelp av kjeden og flyter over bordet uten berøring med dette som følge av den gass som sendes ut fra perforeringene i bordet. De flytende glassplater blir således ført gjennom ovnen 24, hvor de oppvarmes til def ormasj onstemperatur ved hjelp av de varme gasser som utsendes fra bordets perforeringer, og når de kommer til den buede del av seksjonen 22, vil platene sige eller henge ned under påvirkning av tyngdekraften for derved å tilpasse seg krumningen av denne seksjon, mens glassplaten hele tiden understøt-tes på gass uten berøring med bordet. Når føl-gelig platene når enden av ovnen, er de formet med den ønskede fulle krumning eller bue. Det oppvarmede, flytende, buede glass fortsetter så gjennom blåsekassen 25 hvor glassplatene herdebehandles ved hjelp av kald luft som strømmer ut fra perforeringer i blåsekassens bord.

Som tidligere antydet, er en av de mer alvorlige vanskeligheter med apparatur av den her beskrevne, generelle type at det opptrer termisk ekspansjon av bordet inne i ovnen. Da det vanligvis ikke er ønskelig å heve temperaturen av glassplatene for hurtig fordi dette kan med-føre ujevn oppvarmning med resulterende ødeleggelse av glasset, og da det er ønskelig med en høy produksjon, vil det forstås at det er fordelaktig å bruke en ovn med betydelig lengde, og i den viste utførelsesform er den omkring 43 meter (140 fot) lang og 60 cm (2 fot) bred. Ovnen arbeider ved en temperatur fra 590°C (1100°F) og oppover til omkring 730°C (1350°F), og det opprettholdes soner med forskjellige tempera-turer i ovnen, slik det skal beskrives i det føl-gende. Innledningsvis og etter driftsavbrudd for vedlikehold må ovnen selvsagt oppvarmes fra romtemperatur til de nevnte arbeidstempera-turer og hvis det forekommer ikke kompenserte, termiske utvidelser av bordet over dettes lengde på 43 meter (140 fot), vil det fremkomme deformasjon av bordet, og dette fører i sin tur til ujevn understøttelse av glasset, dårlig varmefor-deling, beskadigelse eller merking av glasset på grunn avberøring med bordet, unøyaktig giass-Krumning og andre problemer. En måte a redu-sere problemet med glassberøring mot bordet, er selvsagt å la glasset flyte temmelig nøyt over bordet ved å anvende betydelige gasstrykk. Dette er imidlertidliøige sin natur en Kostbar metode ved at de nøyere trykk medfører nøyere omkostninger og nar også den alvorlige ulempe at det medfører dårligere kontroll eller regulering av den nøyaktige iorm som glassplatene blir med-delt. Som det vil fremgå av det følgende, flyter glassplatene i det foretrukne system, ifølge denne oppfinnelse på et overordentlig lavt, stabilt nivå over bordet, spesielt like forut for og mens giasset blir buet, og dette gjør det desto mer vesentlig at det ikke er noen deformasjon av bordet som følge av termisk ekspansjon.

L henhold til foreliggende oppfinnelse er hele bordseksjonen 22 laget av et materiale med en overordentlig lav varmeutvidelseskoeffisient, nemlig ikke høyere enn 1x10—o/°c>såvel som en meget god varmesj okkmotstandsevne, nemlig tilstrekkelig til at bordet ved en temperatur opp til omkring 732,2°C (1350°F) kan utsettes for luft av romtemperatur uten at bordet ødelegges. Mer spesielt er bordseksjonen 22 i ovnen 24 laget av smeltede kvartsblokker 31 som hver har en bredde lik bredden av bordet og en lengde på omkring 76 cm (30"). Følgelig omfatter hele bordseksjonen 22 av lengde 42. 7 m (140 fot) 56 kvartsblokker 31 som er innrettet aksielt i forhold til hverandre og støter mot hverandre fortrinnsvis med en jevn fylling med støpemasse e. 1. bestående av pulverformig, smeltet kvarts i eventuelle hulrom mellom blokkene for å tette og sammenføye blokkene. Blokkene blir frem-stilt ved støpning og deretter brenning ved sint-reringstemperatur for kornformig, smeltet kvarts som fortrinnsvis har varierende kornstørrelse. Kvartspulver med en kornstørrelse svarende til 325 mesh og finere blir blandet med vann for å danne en sørpe, og i denne kan det innblandes kornformig kvarts med varierende størrelse, fra 200 mesh opp til 3 mm (V8"), hvilken blanding deretter blir støpt til den ønskede form i en porøs gipsform e. 1. Etter tørking blir så de støpte blokker brent ved omkring 1100°C (2000°F) for å bevirke sintring, slik det er velkjent i glasstek-nikken. Fortrinnsvis blir blokkene støpt med den ønskede, totale krumning eller andre overflate-form og med i det minste de største av gasspas-sasjene utformet i denne, og blir etter brennin-gen bearbeidet til den nøyaktige, endelige form. Disse blokker har så lav termisk ekspansjonskoeffisient som omkring 0,54 x 10-o/°C at den totale, lineære ekspansjon av hele bordets lengde på 43 m (140 fot) ved temperaturstigning fra romtemperatur til 650°C (1200°F) er mindre enn 25 mm (1"), og ekspansjonen over hele bordets bredde samt gjennom bordets tykkelse er så liten at den kan neglisjeres. Videre har bordet av smeltet kvarts overordentlig høy motstands-dyktighet mot varme, korrosjonsmotstand og varmesjokkmotstand, og varer derfor i ubegren-set tid med praktisk talt intet vedlikehold. På grunn av den overlegne termiske sj okkmotstandsevne er det ingen fare for brudd i bordet selv med en temperatur på 730°C (1350°F) eller der omkring med etterfølgende påvirkning av f. eks. luft av romtemperatur, i tilfelle av en driftsstans ved ovnen ved feil eller uhell. Fordi glass ikke vedhefter særlig sterkt til kvarts, kan det ganske lett fjernes hvis mykt glass skulle komme i berøring med kvarts og bli sittende fast på kvartsen, så som i tilfelle av feil i en vifte eller i kraftsystemet e. 1. Som en ytterligere for-del kan det nevnes at kvartsbordet er ganske billig i fremstilling og montering.

Videre er det materiale som anvendes for bordet i henhold til denne oppfinnelse, meget ønskelig ved at det har tilnærmet ingen påvirkning på varmeoverføringen til eller fra glasset. Dvs. at materialet i bordet har lav varmekapasitet pr. volumenhet og lav varmeledningsevne og har følgelig liten evne til å absorbere eller overføre varme. Derfor har bordet liten ten-dens til å oppta varme fra de gasser som føres gjennom dette, til å overføre varme til glassplatene som passerer over bordet, eller til å føre varme langs bordet fra den ene seksjon til en annen. For bedre å forstå fordelene ved materialet i bordet i denne henseende, kan det henvises til de skadelige resultater som fremkommer hvis bordet er laget av et annet materiale, så som metall, som har høy varmekapasitet og høy varmeledningsevne. Hvis det anvendes et slikt materiale, vil bordet lett absorbere varme fra gassene og vil overføre denne varme til platene når de passerer over bordet. Selvsagt ville i tilfelle av sammenhengende glassplater over hele bordets overflate fra den ene ende til den annen, varmeabsorbsjonen fra gassene og var-meledningen til glasset være tilnærmet lik og uten skadelig virkning. Med atskilte glassplater er imidlertid slik absorbsjon og overføring av varme gjennom bordet skadelig og ødeleggende ved at en glassplate som føres over bordet, vil tillate at den fremre kant av platen absorberer all eller nesten all varme som er blitt absorbert av bordet under det intervall som ligger mellom platene, og den bakre kant av platen som passerer over denne del av bordet, vil være kaldere fordi den fremre kant har absorbert all varmen. Slik ujevn oppvarmning av glassplatene med den fremre kant oppvarmet til høyere temperatur enn den bakre kant, er selvsagt skadelig. For å unngå slike problemer og for å oppnå opti-male resultater, bør materialet i bordet ha en varmekapasitet pr. volumenhet og en varmeledningsevne som er så lav som mulig og mindre enn halvparten, fortrinnsvis mindre enn en tredjedel av de tilsvarende størrelser for me-taller, f. eks. rustfritt stål. Det foretrukne materiale i henhold til denne oppfinnelse, dvs. den ovenfor beskrevne, smeltede kvarts, har en varmeledningsevne ved ovnens driftstemperatur på fra 590°C til 760°C (1100—1400°F) på omkring 7,78 kcal/time/m2/°C/cm (4 BTU/time/kv.fot/ °F/tomme) eller omkring en fjerdedel av var-meledningsevnen for rustfritt stål, hvilket vil si en utmerket forbedring. Varmekapasiteten av smeltet kvarts ved driftstemperatur og pr. vo lumenhet er omtrent en tredjedel av den for rustfritt stål, hvilket også vil si en stor forbedring. Følgelig skjer oppvarmnihgen av glassplatene nesten utelukkende ved hjelp av temperaturen av de varme gasser, idet bordet er i det vesentlige uten virkning på oppvarmings-systemet.

Det smeltede kvartsmateriale som selges under handelsnavnet «Masrock» av firma Glass-rock Products Inc., Atlanta, Georgia, USA, er funnet å være utmerket som materiale for bordet.

Skjønt keramisk materiale i form av smeltet kvarts er omtalt som meget velegnet, vil det forstås at også andre materialer kan anvendes i bordet. F. eks. kan det om ønskelig anvendes spesielt behandlede glasstyper (nucleated glas-ses), så som «Pyroceram» som fremstilles av Corning Glass Company, og forskjellige kera-mikktyper med høyt innhold av aluminium-oksyd og/eller høyt innhold av mullit, som er kjent for å ha god termisk sjokkmotstandsevne og lav termisk ekspansjonskoeffisient, så vel som god varme- og errosjonsmotstand, lav termisk ledningsevne og lav varmekapasitet pr. volumenhet, hvilke materialer likevel ikke medfører samme fordeler som smeltet kvarts.

I den utførelsesform som eksempelvis er vist på tegningene, er innføringsseksjonen 21 av bordet 20 laget av aluminiumsplater 32 skjønt det, om det ønskes, kan anvendes tre, plastplater e. 1. Anvendelsen av keramikk i bordseksjonen 21 medfører ingen fordeler, og er i virkeligheten uheldig på grunn av omkostningene sammenlignet med aluminiumsplater eller plastplater, og også på grunn av de større muligheter for beskadigelse av glasset under innførings- eller innmatningsoperasjonen. I den særlige utførel-sesform som er vist, er bordseksjonen 23 i blåsekassen 25 likeledes laget av aluminiumsplater 33. I visse utførelsesformer vil det imidlertid være fordelaktig å anvende et materiale for bordet i blåsekassen av samme type som beskrevet i forbindelse med selve ovnen, av to viktige grunner. For det første på grunn av at smeltet kvarts, eller et annet keramisk materiale, har meget lav varmeledningsevne sammenlignet med alumi-nium eller et annet metall, slik at det blir liten mulighet for kjølesprekker eller riss i glassplatene som følge av berøring av glasset med bordet i blåsekassen. Når faren for slik beskadigelse eller ødeleggelse av glasset er eliminert, er det mindre behov for absolutt sikring mot glassbe-røring mot bordet i blåsekassen, hvilket følgelig forenkler konstruksjonen av blåsekassen. For det annet sikrer den utmerkede varmesj okkmotstandsevne for keramisk materiale en beskadigelse eller ødeleggelse av bordet i tilfelle av at varme og deretter kalde gasser i rask rekkefølge sendes inn i blåsekassen, hvilket kan forekomme i den del av blåsekassen som ligger nær ovnen. Videre medfører dimensjonsstabiliteten i det keramiske materiale over et stort temperatur - område fra romtemperatur til godt over 730°C (1350°F) opprettholdelse av perfekt innretning eller overensstemmelse mellom overflaten av bordet i ovnen og i blåsekassen, hvorved det bedre sikres mot berøring mellom glasset og bordet. Ved anvendelse av et bord av smeltet kvarts i ovnen og i blåsekassen er det mulig og i praksis fordelaktig å anordne en enkelt blokk av bordet i mellomrommet som atskiller ovnen og blåsekassen for derved å tilsikre en absolutt eller perfekt innretning mellom bordene på dette punkt. Den gode termiske sjokk-motstandsevne for det keramiske materiale tillater en slik ut-førelse uten at matérialet ødelegges på grunn av den store temperaturforskjell mellom ovnen og blåsekassen.

I henhold til en ytterligere side ved denne oppfinnelse har hver av blokkene for den buede seksjon av bordet en nøyaktig form som tillater at hver blokk fremstilles på hurtig og billig må-te, hvorunder hver individuell blokk har en overflate som kan tilformes ved anvendelse av en slipeskive som er sylindrisk og kan føres fra den ene side av blokken til den annen, mens dens lengdeakse holdes parallell med et plan inne-holdende blokkens lengdeakse og er vinkelrett på blokkens horisontale akse. Imidlertid ligger det innenfor denne oppfinnelses ramme å anvende en rekke på hverandre anbrakte blokker i overgangssonen, hvilke blokker er buet i tverr-retningen og likeledes i lengderetningen. Hvis blokkene i overgangssonen har overflater med kombinert eller dobbelt bøyning, dvs. tverrgående og langsgående krumning, vil blokkenes kanter danne en egentlig eller sann kurve og ville ikke bestå av en rekke rette linjer, som, når blokkene bare har tverrgående krumning.

Det vil fremgå av de forskjellige tegnings-figurer at perforeringene eller hullene i bordseksjonene 31 som avgir de varme gasser for å un-derstøtte og oppvarme glassplatene, har varierende mønstre, størrelse og plassering. Langs en større del av lengden av bordet 20, opp til heni-mot de siste desimetre eller metre av den flate del, er det bare anordnet gassinnløp eller -passasjer gjennom de forskjellige bordseksjoner. I denne del av bordet flyter glassplatene forholdsvis høyt, omkring 1 til 6 mm (0,04 til 0,25") over bordet. I den resterende del av bordet, som omfatter den siste del av den flate strekning og hele den del hvor overflatekonturen er buet, er det anordnet både innløps- og avløpsåpninger. I denne del av bordet hvor det er både innløp og avløp, flyter glassplatene omkring 0,13 til 0,5 mm (0,005 til 0,02") over bordet. Størrelsen, antallet og plasseringen av disse åpninger eller passasjer tillater anvendelse av et understøttelsessystem med lavt trykk, bestående av resirkulerende gasser for å bringe glassplaten til å flyte på en tilnærmet sammenhengende film av varm gass mellom bordet og glassplatene.

Det henvises nå til fig. 4, hvor det keramiske bord 22 består av et flertall blokkseksj oner og kan sies å omfatte tre soner. Den første sone 31a omfatter blokkseksj oner som har en flat overflatekontur og strekker seg fra begynnelsen av ovnen i betydelig avstand langs dennes lengde for å tillate at glassplatene får en passende def ormasj onstemperatur. I den foretrukne ut-førelsesform er lengden av den flate sone- omtrent 30 m (100 fot). Den annen sone 31b av blokkseksj onene ligger ved den motsatte ende av ovnen og omfatter blokkseksj oner som har den fullt buede overflatekontur, idet krumningen er slik som ønskes for glassplatene når de går inn i blåsekassen 25 for herdeoperasjonen. Denne fullt krummede sone trenger vanligvis bare å være omkring 4,5 m (15 fot) lang eller mindre om det ønskes. Den tredje sone 31c av bordet 22 er overgangssonen mellom den flate del og de iullt buede blokkseksj oner. Overgangssonen 31c omfatter en rekke blokkseksj oner 1—10 som har en gradvis endring i krumning, for å tillate at glassplatene deformeres uten å komme i berø-ring med overflaten av bordet. Dvs. at overgangssonen som består av blokkseksj onene 1—10, end-rer sin krumning med en hastighet eller et for-løp som når den opptegnes som en kurve, resulterer i tilnærmet en sinuskurve, idet endrings-hastigheten først er forholdsvis liten, deretter større, og så igjen liten. Blokkseksj onene 1—10 på fig. 4 er bare ment som illustrasjon og er ikke tegnet med riktige proporsjoner i forhold til formen av de virkelige blokker 31, da disse blokker 31 er langstrakte. Imidlertid viser blokkene 1—10 overflatekonturens forhold til blokkene 31 i det virkelige bord.

For best å illustrere denne sinuslignende overgang, henvises det nå til fig. 5, 6 og 7, som viser variasjonen i banehøyde i forhold til avstanden langs bordet 22. Det må tas hensyn til flere faktorer når overgangsdelen av bordet ut-formes. Disse faktorer omfatter slike ting som transportørhastigheten, den maksimale lengde og bredde av de glassplater som skal behandles, den maksimale flyte- eller understøttelseshøyde av glasset over bordet, den endelige radius av bordet, og den hastighet med hvilken glasset vil bøye seg ved en gitt temperatur. Den typiske tverrsnittsform av en blokkseksj on i overgangssonen 31c er vist på fig. 6, som er et forstørret enderiss av blokken 5, som vist på fig. 4. Som tidligere nevnt, er den langsgående midtlinje for bordet over hele dettes lengde en rett linje 223. Imidlertid vil kantene 219 av bordets blokker i overgangssonen 31c senkes eller falle i forhold til midtlinjen for derved å øke graden av krumning langs bordet. Dette fremgår klart av fig. 6 hvor det er vist at krumningen 220 ved den ene enden av blokken er bestemt av en radius r4og graden av krumning 221 ved den annen ende av blokken er øket da denne er bestemt av en kor-tere radius r3. Krumningssentrene for de forskjellige krumningsgrader langs overgangssonen 31c ligger alle på en rett linje som er vinkelrett på kordene x og går gjennom midtpunktet for bredden for de forskjellige blokker. Korden x4som strekker seg over den buede flate 220, ligger med en kordehøyde h4under det høyeste punkt 223 på den buede overflate 220, idet høyden h4blir målt langs en radius ført gjennom det høy-este punkt på krumningen 223. Likeledes ligger korden x- over den buede overflate 221 fra den ene kant av blokken til den annen og har en avstand hr>under det høyeste punkt 223 på den buede overflate 221, og blir målt langs en radius gjennom det høyeste punkt på den krumme flate 223. Da bredden av hver blokk ikke endres langs bordets lengde, vil kordene for de forskjelige krumningsgrader ha samme lengde. Således vil kordehøyden eller banehøyden h variere i av-hengighet av endringen i krumningsgraden langs overgangssonen 3lc. Det fremgår også av fig. ti at radien r vii variere i overensstemmelse med ivordenpyden n og/eller med krumningsgraden langs iengaen av overgangssonen ale.

r-å iig. 7 er det vist eo langstrakt perspektivriss av en oiokk som anvendes i overgangssonen 3lc, så som oiOKken 5 vist på fig. 4 og ti. bom det ses av fig. 7, erKrumningsgraden vea den iremre ende uau avDiokKen mindre enn Krumningsgraden 221 ved den annen ende av blokken. I overensstemmelse med krumningen ved nver ende av olokKen er likeledes bane- eller kordehøyden n4mindre enn kordenøyden h5. Det iremgår vta betraKtning av fig. 4, 5, ti og 7 at de punkter i hvilke krumningen langs lengden av en gict olokK skjærer eller krysser sidene av blokken, danner rette linjer 219 langs kanten. Som vist på fig. 4, er imidlertid disse forskjellige, rette kant-linjer for de suksessive blokker ikke parallelle, dvs. at de parallelle kanter for hver enkelt blokk i overgangssonen 31c danner en annen vinkel med lengdeaksen for bordet enn de parallelle Kanter for en tilstøtende blokk. Forholdet mellom disse vinkler skal omtales mer utførlig i det følgende.

I en utført konstruksjon ifølge denne oppfinnelse ble de følgende parametre funnet øns-kelige. Transportørhastighet: 10 m (400") pr. minutt. Maksimal glass-størrelse: 1,5x0,55 m (60x22"). Endelig bøyningsradius: 1,51 m (59,52").

Bøyningshastigheten ble under laboratorie-undersøkelser funnet å kreve 15 sekunder for at en klar glassplate med tykkelse 6,3 mm (%") og forvarmet til 650°C (1200°F) skulle tilformes med radius 1,51 m (59,52").

Med transportøren drevet med hastighet 10 m (400") pr. minutt, kunne bøyningen skje over 2,5 m (100") av bordets lengde hvis andre faktorer ikke hindret dette. Ved en diametrisk be-traktning kan det vises at forholdet mellom R, h og x for en gitt grad av tverrgående krumning

høyde h for en korde på 55 cm (22") (dvs. x = 55 cm) og en radius R på 1,51 m (59,52") er 26

mm (1,25"). Hvis denne dybde av bordet skulle bli oppnådd på jevn måte over 2,5 m (100") ved å holde midtpunktet av bordet på konstant høy-de og tillate at kantene 219, dvs. skjæringen mellom den krumme overflate og sideflaten av blokken, senkes eller føres nedad, ville kanten av bordet ha et fall på 0,26 mm (0,01025") pr. 25,4 mm (pr. tomme).

Et stykke av et halvstivt glass med lengde 1,5 m (60") og stikkende 75 cm (30") inn i en slik overgangssone ville befinne seg 7,8 mm (0,3075") (dvs, 30 x 0,26 mm) over bordet ved sitt fremre hjørne, eller hvis glassplaten balanserer på den plutselige begynnelse av overgangssonen, 3,9 mm (0,15375"). Luftfilmen eller -puten avstedkommer meget liten understøttelse på en slik avstand, og selv om det ville finne sted en viss bøyning, vil det være meget sannsynlig at glasset kommer i berøring med bordet ved den plutselige eller brå begynnelse av en slik over gang og vil bli oppskrapet eller merket på en måte som ikke kan elimineres.

Da glasset blir understøttet opp til 0,5 mm (0,02") over bordet, er det ønskelig at bordets kanter ikke avviker mer fra det høyeste punkt på krumningen 223 som er en rett linje, mer enn 0,5 mm (0,02") pr. 1,5 m (60") av bordets lengde. Hvis kantene av den første 75 cm (30") lange blokk av overgangsbordet var gitt en helning eller skråstilling nedad på 0,84 mm (0,034") og glasset balanserte på sitt midtpunkt, ville klarin-gen eller mellomrommet på 0,42 mm (0,017") ved hver ende av platen være understøttet og ingen oppskraping ville finne sted, særlig fordi en viss bøyning vil tillate at glasset følger en mindre avvikelse fra denne størrelse. Den totale senkning eller nedbøyning på 26 mm (1.025") vil kreve 30 blokker med 0.87 mm (0.03417") pr. blokk, hvorved bordet blir overordentlig langt.

En vesentlig reduksjon av lengden av overgangssonen blir oppnådd ved å variere helningen av kanten 219 på hver enkelt av blokkene med lengde 75 cm (30"). Dette kan oppnås ved å endre helningen av kanten på suksessive blokker langs bordet med en konstant størrelse hva enten helningen øker fra blokk til blokk eller avtar fra blokk til blokk. En alternativ måte å beskrive konfigurasjonen eller formen av den buede overflate på blokkene langs overgangspartiet 31c på, er å si at korde- eller banehøy-dene varierer ved først å øke langsomt eller gradvis, så ved å øke hurtig, så ved å øke med en konstant lengde, så ved å øke med en hurtig avtagende lengde, og til slutt å øke langsomt eller gradvis. Når derfor krumningsgraden i hvilket som helst tverrgående plan gjennom overgangspartiet av bordet er proporsjonal med kordehøy-den, øker graden av krumning med konstant hastighet langs hver enkelt blokk, og hastighe-ten av økningen i krumningsgraden er forskjel-lig for hver etterfølgende blokk. Videre vil has-tigheten av økningen i krumningsgraden fra blokk til blokk langs overgangssonen 31c først øke gradvis, deretter øke hurtig, kan så være konstant, deretter avta hurtig og så avta gradvis eller langsomt. Konturen av overgangspartiet av bordet kan representeres ved den følgende rekke hvor A representerer h, eller helningen for den første blokk, og med anvendelse av dimensjon 0,84 mm (0,034") for A som angitt ovenfor, hvorved kordehøyden h ved endene av suksessive blokker kan bestemmes slik:

Det kan således ses at med fem blokker med økende og fem blokker med avtagende helning ved sine respektive kanter, kan hele overgangen finne sted over ti blokker, eller på en tredjedel av de tretti blokker som ble krevet i tilfelle av konstant helning med samme hastighet i krum-ningsendringen pr. blokk med A = 0,87 mm (0,03417"). Hele overgangen eller prosessen kan angis som følger:

Det vil forstås at det her kan anvendes verdier av A, da A er avhengig av mange variable, så som lengden av de glassplater som skal behandles, den temperatur de skal oppvarmes til, deres tykkelse, deres evne til å deformeres eller til å sige ned i avhengighet av bordets krumning, samt lengden av de enkelte blokker. Videre er endringen i helning av kantene av hver blokk ikke større enn A fra den ene blokk til den neste, hva enten det er tale om en økning eller en avtagning.

Under disse betingelser er det funnet mest ønskelig å la bane- eller kordehøyden h og radien R variere langs lengden av overgangssonen i henhold til følgende verdier:

Fig. 5 viser en kurve for avstand i forhold til kordehøyde h for å vise den måte hvorpå kordehøyden varierer langs lengden av overgangssonen. Absissen (avstanden) øker fra høyre mot venstre på figuren og er angitt f. eks. i cm (tommer). Hver vertikal linje på diagram-met kan representere 76 cm (30 tommer) eller en blokkseksj on i overgangsdelen 31c. Ordina-ten (kordehøyden) øker i vertikal retning og viser kordehøydene varierende fra 0 til 26 mm (1.025"). Derfor representerer h, kordehøyden ved enden av den første blokk 1, hvilken blokk er vist på fig. 4, og h2er kordehøyden ved enden av den annen blokk, h:ier kordehøyden ved enden av den tredje blokk, h, er kordehøyden ved enden av den fjerde blokk osv. Det fremgår av kurven på fig. 5 at den linje som forbinder kordehøyden h, og kordehøyden h, ved overflaten av blokken 2, er en rett linje og har mindre helning enn den rette linje som forbinder kor-dehøydene h2og h., og overflaten av blokken 3.

Ved å forlenge den rette linje som forbinder h0med h1( sees det at denne skjærer korde-høyden h3i en avstand på 3A under kordehøy-den h„, eller lavere enn det høyeste krumnings-punkt 223. Hvis den rette linje som forbinder kordehøyden iitmed kordehøyden h2, blir forlenget, vil denne videre skjære kordehøyden h3med en total avstand på 5A under kordehøyden h„ eller linjen 223, men kordehøyden h, er lik 6A, og derfor er forskjellen i helning mellom den linje som forbinder h, med h2, og den linje som forbinder h2med h3, A.' Videre er helningen for de enkelte rette linjer, som forbinder de respektive kordehøyder vist på fig. 5, og viser helningen av kantene 219 på de respektive blokker i overgangssonen. Det er derfor klart at endringen i helning av de parallelle kanter 219 fra den ene blokk til den neste langs overgangspartiet 31c øker eller avtar med ikke større verdi enn den utvalgte verdi A, slik det fremgår av fig. 5. Det skal videre bemerkes at kurven på denne figur har likhet med en sinuskurve. Helningen av kurven endres først langsomt, så hurtigere og endres til slutt langsomt igjen mot slutten av overgangssonen. Dette avstedkommer en optimal overgangsperiode for glassplatene langs overflaten av bordet 22 og forhindrer berøringsproble-mer mellom glasset og bordet, hvilke lett opptrer i en forholdsvis kort overgangssone som ikke anvender denne oppfinnelse. Følgelig tillater den nesten sinusformede variasjon av kor-dehøyden den fullstendige overgang utført på en forholdsvis kort seksjon av bordet 22. Det vil selvsagt forstås at mens fig. 5 viser krumningen forandret i korte stykker som utgjør rette linjer, kan krumningen skje kontinuerlig eller jevnt, idet en kontinuerlig, glatt kurve er det ideelle, men ikke av helt avgjørende betydning. Som tidligere nevnt, medfører en jevn kurve at overflaten av blokkene i overgangsdelen ikke bare er buet i tverretningen, men også i lengderetningen, hvilket gjør det mer vanskelig å tilforme blokkene.

Den generelle konstruksjon av veggene og støtterammen for ovnen 24 kan være av velkjent type for fagfolk. I illustrasjonsøyemed er den på tegningene viste ovn laget med et stort sett kasselignende tverrsintt med vegger av me-tallplate, så som en bunn eller et gulv 120, med isolasjonsmateriale 122 passende festet på dette. Isolasjonsmaterialet 122 kan ha hvilken som helst egnet form og kan være plassert i passende seksjoner med i hovedsaken stiv form, så som seksjonene 123 og 124 om ønskelig.

En rekke i innbyrdes avstand anbrakte, opprettstående stolper eller støtter 125 for å bære den øvrige del av ovnen 24, er passende for-ankret på. bakken eller på et annet underlag. På de opprettstående støtter 125 er det festet et flertall vinkelelementer 126 som strekker seg mellom motstående støtter 125 for å bære gulvet 120 i ovnen. Støttene. 125 er også forsynt med andre vinkelelementer, så som elementene 127 for å bære isolasjonsmateriale og andre deler av ovnen. Ytterligere andre vinkelelementer så som de langsgående bjelker 128, blir brukt for lignende, formål.,...

Alle de ovenfor nevnte konstruksjonsdeler

eller -elementer kan lages av hvilket som helst passende metall eller et annet materiale, samt med et passende tverrsnitt for å gi den nødven-dige styrke og understøttelse for ovnskonstruksjonen. I henhold til vanlig ovnskonstruksjons-praksis er disse elementer vanligvis av stål og har følgelig en viss grad av termisk ekspansjon på grunn av varmen i ovnen som blir transpor-tert eller ledet gjennom isolasjonsmaterialet 122 og gulvet 120 eller andre vegger i ovnen. Skjønt det er anordnet isolasjonsmidler, er det nesten umulig i praksis å unngå at noe varme over-føres til konstruksjonsdelene eller understøttel-sen for ovnen, og som følge av dette vil disie deler ekspandere.

Som imidlertid påpekt tidligere, har det keramiske bord 22 overordentlig lav ekspansjonskoeffisient, og således er størrelsen av bordets ekspansjon meget liten.

I henhold til en side av denne oppfinnelse og for å eliminere problemer som skyldes termisk ekspansjon eller forskjeller i termisk ekspansjon mellom bordet og ovnen, er det montert en rekke konstruksjons- eller støtteenheter utenfor ovnen for å bære de forskjellige seksjoner av bordet. De enkelte enheter er atskilt med tilstrekkelig avstand til å isolere eller begrense ekspansjonen til hver enhet og å forhindre akkumulering av ekspansjonen over ovnens lengde. Konstruksjonen av understøttelsesen-hetene er slik at størrelsen av den termiske ekspansjon i lengderetningen er den samme eller i det minste meget nær størrelsen av den termiske ekspansjon av bordseksjonene innenfor ovnen, under hensyntagen til forskjellene i de termiske ekspansjonskoeffisienter som inngår. Da det her bare er tale om langsgående utvidelse i den siste og beskrevne utførelsesform, kan en-heten være festet til ovnens bærestøtter så lenge enhetene isoleres fra hverandre.

Det henvises nå mer spesielt til fig. 2 og 3, og konstruksjonen av understøttelsesenhetene skal nå beskrives mer spesielt. Under eller på annen måte utenfor ovnens vegger eller gulv 120 strekker det seg to atskilte stålrammedeler 130 som kan ha hvilken som helst egnet form og er for illustrasjonens skyld her vist som ka-nalbj eiker. Det spesielle materiale i disse er ikke av større viktighet så lenge den termiske ekspansjonskoeffisient er kjent og bjelkedelene 130 kan avstedkomme tilstrekkelig grad av un-derstøttelse for bordseksjonene 31. Bjelkedelene 130 strekker seg i en viss lengde under ovnen 24 og i lengderetningen av denne.

Mellom bjelkene 130 og med innbyrdes avstand langs disse strekker det seg tverrbjelker 131, som også her eksempelvis er vist som kånal-elementer. Tverrbjelkene 131 opprettholder den riktige sideveis avstand mellom bjelkedelene 130 og er festet til disse ved hjelp av sveising e.l.

Oppad fra bjelkedelene 130 er det reist et flertall stolper 132 og 133 med innbyrdes mellomrom langs bjelkene 130 med avstander lik lengden av bordseksj onene 31. Bærestolpene 132 er forsynt med hull 134 nær den nedre ende for å motta festeorganer 135 i form av en bolt med mutter for å feste stolpene til bjelkedelene 130 som angitt på fig. 3. På lignende måte er det .anordnet hull 136 i stolpene 133 for å motta festeorganer 137 i form av en bolt med mutter for å feste stolpen 133 til bjelkedelene 130. Plate-lignende elementer 138 og 139 kan være anordnet mellom bjelkedelene 130 og stolpene 132 og 133 i forhold til bjelkedelene 130.

Som vist mer spesielt på fig. 3, er stolpene 133 lengre enn stolpene 132 for å avstedkomme vinkelstillingen eller skråstillingen av bordseksj onene 31 i forhold til lengdeaksen for ovnen 24. De øvre ender av stolpene 132 er forsynt med hakk eller utsparinger som angitt ved 139 for å motta hjørnet av blokkseksj onen 31 og forhindre sideveis bevegelse av denne i forhold til stolpene 132 og 133 og ovnen 24.

Som det best fremgår av fig. 2, opptar stolpene 132 og 133 de nedre hjørner av tilstøtende bordseksj oner 31, slik at to bordseksj oner hviler på hver bærestolpe 132 eller 133. Vekten av bordseksj onene er tilstrekkelig til å holde en passende anleggskraft mellom bordseksj onene 31 og stolpene 133 og 132. Om ønskelig kan det brukes ytterligere opprettstående støttestolper, slik at hver seksjon 31 understøttes f. eks. ved hjelp av en stolpe i hver ende av denne og en eller flere stolper mellom disse.

Por å muliggjøre innstilling av bordseksjonene 131 i forhold til hverandre og over lengden av bordet 20, er det anordnet innstillingsinn-retninger for stolpene 132 og 133 i forhold til bjelkedelene 130. I dette øyemed er hullene 134 og 136 i de resp. stolper 132 og 133 gjort større enn stammen av festeorganene 135 og 137 som er ført gjennom disse. På den nedre flens av bjelkedelen 130 er det festet braketter 140 nær og under hver av stolpene 132 og 133. Brakettene 140 er forsynt med gjengede hull 141 som mottar bolter 142 som ved dreining kan bevege stolpene 132 og 133 oppad eller nedad innenfor grensen som bestemmes av de forstørrede hull 134 og 136. Det er anordnet låsemuttere 143 på boltene 142 for å fastholde stillingen av disse boltsr i forhold til brakettene 140 og bjelkedelene 130 når en innstilling er gjort. Når stolpene 132 og 133 er riktig innstilt ved hjelp av boltene 142, blir festeorganene 135 og 137 tiltrukket i full grad for å sikre godt anlegg mellom de forskjellige deler.

Som det fremgår av det foregående, omfatter understøttelsen for bordseksj onene 31 enheter bestående av bjelkedeler 130, tverrbjelker 131 og støttestolper 132 og 133 så vel som andre tilhørende elementer, og hver av disse enheter er festet til ovnskonstruksjonen på en slik måte at den er isolert fra tilstøtende enheter. Bjelkedelene 130 kan være forsynt med passende vinkelelementer 144 som på sin side er sveiset eller på annen måte festet til ovnens tverrbjelker 126 på en eller annen passende måte. Bolter e.l. 145 som er ført gjennom bjelkedelene 130 og vinkelelementene 144 kan brukes for å feste disse til hverandre. Disse vinkelelementer 144 er anordnet ved endene av bjelkedelene 130 og hvis ytterligere støtte skulle være nødvendig, kan disse vinkelelementer være festet til mellomlig-gende tverrbjelker for ovnsunderstøttelsen, slik det måtte være ønskelig. Det er imidlertid viktig at endene av bjelkedelene 130 er atskilt med en avstand fra endene av de tilstøtende bjelkedeler i tilstøtende enheter med en avstand som er større enn den samlede termiske ekspansjon, av enhetene for å forhindre en akkumulering av ekspansjonene og de derav følgende spenninger eller påkjenninger.

Hver av enhetene som beskrevet ovenfor har en viss størrelse eller mengde av termisk ekspansjon i lengderetningen på grunn av den varme som føres ut gjennom ovnsveggen. Størrel-sen av denne langsgående ekspansjon kan be-regnes, da dimensjonen og ekspansjonskoeffi-sienten er kjent, og parametrene kan varieres slik at det tilveiebringes i det vesentlige samme størrelse av termisk ekspansjon som det finnes i bordseksj onene 31 i ovnen 24 når ovnen bringes opp til driftstemperatur. Så lenge de tilstø-tende understøttelsesenheter er isolert fra hverandre, vil de forskjellige bidrag av den termiske ekspansjon ikke akkumuleres, og bordet 20 blir holdt i sin korrekte innrettede stilling over hele lengden av ovnen. Den vesentlige størrelse av den sideveis eller vertikale ekspansjon av blokkseksj onen er neglisjerbar. Imidlertid kan slik ekspansjon kompenseres ved hjelp av justerings-organer ved endene av stolpene 132 og 133.

Claims (7)

1. Anordning for oppvarmning av individuelle glassplater, omfattende en ovn, et bord med gassavgivende innløp og tilstøtende avløp i ovnen, og en anordning for tilførsel av varme gasser til innløpene med tilstrekkelig hastighet til å understøtte glasset over innløpene, karakterisert ved at gassunderstøttelsesbordet omfatter et Ikke-porøst keramisk materiale bestående av sammenbundne partikler og har en termisk utvidelseskoeffisient som ikke er større enn 1 x 10-«/°C.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at materialet har høy termisk sj okkmotstandsevne, tilstrekkelig til at når bordet har en temperatur på 730°C (1350°F) kan det utsettes for romtemperatur uten at det blir øde-lagt eller skadet.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de gassavgivende innløp er dan-net av passasjer gjennom materialet, hvilke passasjer er arrangert i et forutbestemt mønster.

4. Anordning ifølge et av kravene 1—3, karakterisert ved at materialet omfatter smeltet kvarts.

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bordet er sammensatt av et flertall blokker av materialet, hvor de gassavgivende innløp er tilveiebrakt av passasjer i blokkene.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at blokkene ligger i flukt med hverandre i bordets lengderetning, og at hver blokk strekker seg fra den ene langsgående side av bordet til den annen.

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en understøt-telsesinnretning (130) som strekker seg i lengderetningen av en bane for fremføring av glassplater og er montert utenfor en ovnskappe eller -beholder for bordet (20), hvilke blokker (31) understøttes ved mot hverandre støtende ender ved hjelp av stolper eller støtter (132, 133) som strekker seg fra understøttelsesinnretningen (130) gjennom ovnskappen (24) hvorved ovnskappen understøttes uavhengig av bordet for å muliggjøre relativ bevegelse som følge av for skjeller i de respektive termiske utvidelseskoef-fisienter.