NO964099L - Formmateriale fremstilt med tilsetningsstoffer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny polymer formulering inneholdende et internt formslippmiddel som hjelper til i frigivingen av en formkomponent fra den andre eller et internt formfuktingsmiddel som øker grensesnittsfuktingen mellom den reaktive monomerblandingen og formoverflåtene, for derved å redusere mengden defekter dannet i kontaktlinsene. Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot formene fremstilt fra slike polymerformuleringer såvel som en fremgangsmåte for fremstilling av kontaktlinser for disse formene.

Et stort antall fremgangsmåter blir nå benyttet i fremstillingen av hydrofile polymere artikler slik som myke kontaktlinser. En betydelig variasjon av teknikker har også blitt benyttet slik som ved spinnstøping, statisk støping, dreiing og en kombinasjon av støping og dreiing og spesielt gjennom anvendelse av todelte former. Generelt, består slike formdeler for hydrofile kontaktlinser av en kurvelineær (konkav/konveks) senter av frontkurveformdel tilpasset for å utforme i samarbeide med en tilpasset baseformkurvdel, en todelsform for kontaktlinsene. Disse hydrofile kontaktlinsene består vanligvis av en hydrofil polymer, fortrinnsvis en HEMA-basert polymer (hydroksyetylmetakrylat) sammen med tallrike andre materialer.

Komponentene i formen i hvilke de hydrofile polymere kontaktlinsene blir støpt, kan bestå av passende paller som hver omfatter et flertall hulrom som mottar formdeler som har hunnkjønns- og/eller hannkjønnsbaseoverflater eller kurve-lineære formdeler for dannelsen av de kurvede kontaktlinsene. Formene som beskrevet, f.eks. i støpeteknologi, kan bestå av passende utvalgte konvensjonelle plastmaterialer, hvorved de hydrofile polymerartiklene, dvs. kontaktlinsene, vil bli formet i hulrommet derimellom, og kan muligens vedhefte til en eller begge av formdelene. I anvendelsen av separerbare todels former for støping av hydrofile kontaktlinser er etter fullføring av støpetrinnene det av kritisk viktighet at den er i stand til å frigi de hydrofile kontaktlinsene fra deres overflateinngrep uten vedheft til formdelene eller idet minste til en av formhalvdelene og å separere formdelene uten å forårsake skade til kontaktlinsene som vil gjøre linsene ubrukelige.

Uheldigvis, opptrer alt for ofte skade under fremstilling av kontaktlinser. De potensielle farene som generelt gjør kontaktlinsene ute av stand til å møte de nødvendige kvalitets- og/eller inspeksjonsstandardene, kan bestå av riving i kantene og skår, hakk eller andre overflatedefekter formet i kontaktlinsene. Andre årsaker til forkastede linser er hull, tomrom i sentrum av støpningen som blir utviklet i linsene under støpeprosessen, fordypninger, dvs. områder med ikke uniform tykkelse og ujevnheter.

Som et resultat er det et behov for å finne nye formuleringer for støping som vil redusere risikoen for skader og defekter.

Linsedefekter er hovedfaktorer som foråsaker lave produk-sjonsutbytter. Det er to forskjellige typer problemer forbundet med kontaktlinseproduksjon som foreliggende oppfinnelse løser.

Et slikt problem er tilstedeværelsen av skår og rivninger i linsen. Disse blir forårsaket under fjerningen av formen og skyldes adhesjon av formen til linsene. Foreliggende oppfinnelse overkommer dette problemet ved å anvende et alternativt materiale for en av formdelene. Dette nye materialet inneholder et tilsetningsstoff som blir tilsatt til formen som sterkt reduserer adhesjonskreftene mellom linsene og den støpte del for derved å lette frigivingen av formmaterialet og minimalisere risiko for utvikling av defekter i linsen forårsaket av og under trinnet ved fjerning av formen.

Et annet problem som blir tatt opp av foreliggende oppfinnelse er forhindring av dannelsen av hull og ujevnheter som blir utviklet i linsene under støpeprosessen. Hull blir vanligvis funnet som tomrom i senteret av linsen, mens ujevnheter vanligvis har ujevne eller tregrenform og blir vanligvis funnet langs linsens kant og er vanligvis forbundet med den konkave eller frontkurveformen. Ifølge foreliggende oppfinnelse skyldes de først og fremst dårlig fuktig av formoverflaten ved den reaktive monomerblandingen ved sammensetning av formoverflaten. Mer spesifikt, er dårlig fukting vanligvis forårsaket enten av uforenelig kjemi eller uforenelig ladning på tvers av grenseflaten av formen og den reaktive monomerblandingen eller kombinasjoner av begge. Mer viktig, resulterer en heterogen formoverflate som forårsake ujevn fukting ved reaksjonsmonomerblandingen, mange lokale ufuktige tomrom og dette fører derfor til hull eller ujevnheter i kontaktlinsene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan disse hullene eller ujevnhetene bli unngått dersom et fuktingsmiddel blir tilsatt polymerformen for å øke fuktingskraften av formen. For å forstå konseptet ved fukting, vil det blir gjort en kort digresjon for å diskutere hendelsen som opptrer på molekylært nivå i en væske. I en gitt mengde væske, er den tidsgjen-nomsnittlige kraft som blir utvirket på et gitt molekyl ved dets nabomolekyler null. Selv om et slikt molekyl kan gjennomgå diffus forskyvning på grunn av tilfeldige kolli-sjoner i væsken vil det for en lang varighet ikke eksistere noen direkte krefter på det. Det er en lik sansynlighet for at det blir forskjøvet i en retning som en annen. Imidlertid, er situasjonen helt forskjellig ved overflaten til væsken siden det ikke eksisterer noen molekyler for å motvirke kraften som blir utøvet ved molekylene i det indre for molekylene på overflaten. Som et resultat, vil molekyler på overflaten av en væske ha en netto tiltrekning mot det indre av en dråpe for derved å forårsake dråpen å anta en sfærisk fasong for å minimalisere både fri energi og overflateareal. Dette skaper en overflatespenning som fra et mikroskopisk synspunkt er det reversible isotermiske arbeidet som må bli gjort for å bringe molekylene fra det indre av væsken til overflaten og skape 1 enhet ny overflate derved. Det er her antatt at overvinnelsen av overflatespenningen vil fjerne potensialet for dannelsen av "hull" i væsken, dvs. vil gjøre væsken spredbar eller fuktbar på et faststoff.

Under fuktingen eller manglende fukting av faststoffet med væsker er de benyttede kriteriene kontaktvinkelen mellom faststoffet og væsken (målt ved væsken). Referanse blir gjort til figur 6 som illustrerer forholdene mellom kontaktvinkel "a" og grensesnittsspenningen som eksisterer ved overflaten av en væske. Som klart vist, er det tre grensesnitt som eksisterer når en dråpe eller væske er i kontakt med et faststoff og således er det tre korresponderende grense-snittsspenninger,7SL,7SV og"yLV, hvor y refererer til grensesnittsspenningen, S, L og V refererer til henholdsvis faststoff, væske og damp. En væske er sagt å fukte et faststoff dersom kontaktvinkelen "a" ligger mellom 0 og 90° , og ikke å fukte faststoffet dersom kontaktvinkelen ligger mellom 90 og 180°. Ved likevekt, eksisterer det en balanse av grensesnittsspenning ved linjen ved felles kontakt som skjærer figur 6 ved punkt 0. For en væske som fukter faststoffet er denne likevekten uttrykt ved relasjonen:

Dette konseptet er nå modifisert og denne modifikasjonen er benyttet for å bestemme dersom et bestemt stoff kan bli benyttet for å redusere tendensen for å danne hull og ujevnheter i fremstillingen av kontaktlinser. Dessuten er det funnet en trend og det er således funnet at spesielle forbindelser når de blir blandet med det polymere formmaterialet betydelig reduserer mengden hull og ujevnheter i kontaktlinser.

Foreliggende løsning er basert på denne forståelsen av situasjonens termodynamikk. Det er beregnet at den teoretiske estimeringen av fukting som er den termodynamiske parameteren kalt spredningskoeffisient, er definert som:

hvor S er spredningskoeffisient,^g er overflateenergien til formmaterialet, y-^er overflatespenningen til den reaktive monomerblanding ("RMM") og ^ si er grensesnittsspenningen mellom reaksjonsmonomerblandingen og formmaterialet. En positiv "S" indikerer spredning (eller fukting). Derfor, for å spre eller fukte må "Y]_ og være så store som mulige eller"Yg må være så liten som mulig. Praktisk, betyr dette at overflateenergien til formen blir øket eller overflatespenningen til den reaktive monomerblandingen blir redusert eller begge blir utført for å oppnå den passende fuktingen mellom den reaktive monomerblandingen og formen. Med hensyn til øking av formens overflateenergi, krever dette hensyntagen til at økningen ikke kun skjer på den totale overflateenergi, men også en økning av andelen av høyenergioverflate.

Dette kan bli gjort ved forskjellige teknikker, f.eks. ved belegging av overflaten til en formhalvdel med overflateaktive midler eller med midlertidig belegging av en formoverflate med et fuktingsmiddel. Annen fremgangsmåte som er en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er innlemmelse av et fuktingsmiddel i formmaterialet.

Naturligvis, vil ikke alle fuktingsmidler i formmaterialet være effektive. Ifølge foreliggende oppfinnelse er det utviklet en metodologi for bestemmelse av hvilke blandinger som er nyttige for sammensetningen av formmaterialet for fremstilling av kontaktlinser som har redusert antall hull eller ujevnheter. Som en konsekvens derav, er det utviklet et nytt formmateriale som har blitt tillagt fordelene ved reduksjon av tendensen til dannelse av hull eller ujevnheter. Derfor, er det ifølge foreliggende oppfinnelse utviklet nye formformuleringer som forbedrer utbyttet i og reduserer defektene i kontaktlinser. I en utførelsesform, reduserer formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse tendensen til å danne skår og rivninger. I en annen utførelsesform, reduserer foreliggende formulering tendensen til å danne hull og ujevnheter i kontaktlinser.

Følgelig, fremskaffer foreliggende oppfinnelse en form for fremstilling av kontaktlinser omfattende en termoplastisk polymer av enten polystyren eller polypropylen blandet med et indre formslippmiddel (tilsetningsstoff) eller fuktingsmiddel .

Mer spesifikt, er foreliggende oppfinnelse rettet mot et formmateriale for fremstilling av en formhalvdel for anvendelse i produksjon av kontaktlinser hvor nevnte formmateriale omfatter en termoplastisk polymer og et indre tilsetningsstoff som er impregnert inn i nevnte termoplastiske materiale og som er tilstede i mengder i området fra omkring 0,05 til omkring 5 vekt-#, hvor nevnte termoplastiske materiale er polystyren eller polypropylen og nevnte tilsetningsstoff er en polyetylen eller polypropylenvoks som har en molekylvekt i området fra omkring 5000 til omkring 200000, en amidvoks med formelen R^CONHg, hvor R-^ er en hydrokarbylgruppe og amidvoksen har en molekylvekt i området fra 200 til 2000, silikon som har en molekylvekt i området fra omkring 2000 til 100000, Montan-voks, oksydert voks, fettsyre som har en molekylvekt fra omkring 200 til omkring 2000, en kompleks ester eller en kombinasjon derav.

Foreliggende oppfinnelse er videre rettet mot et formmateriale for fremstilling av en formhalvdel for anvendelse i fremstillingen av en kontaktlinse hvor nevnte formmateriale omfatter polystyren og en fuktingseffektiv mengde av et fuktingsmiddel blanding derved, hvor fuktingskraften til nevnte formmaterialet beskrevet ligningen:

hvor

F er fuktingskraften til formhalvdelen,

"Yler overflatespenningen til destillert vann,

p er parameteren til formmaterialet ved menisken når formhalvdelen er delvis neddykket i vann, og

0 er den dynamiske kontaktvinkelen hvor kontaktvinkelen til nevnte formmateriale er mindre enn 100°.

Når disse materialene blir benyttet for fremstilling av formhalvdeler i formsammensetningen for fremstilling av kontaktlinser er det funnet at færre linser blir fremstilt med defekter som beskrevet ovenfor. Således, er foreliggende oppfinnelse ytterligere rettet mot formhalvdelen omfattende denne nye formuleringen. Denne formhalvdelen er del av formsammensetningen og derfor er foreliggende oppfinnelse også rettet mot formsammensetningen omfattende nevnte formhalvdel som består av disse formuleringene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Mer bestemt er foreliggende oppfinnelse rettet mot en formhalvdel som er nyttig i fremstilling av kontaktlinser ved polymerisering av polymeriserbar sammensetning i en formsammensetning omfattende nevnte formhalvdel og en andre formhalvdel, hvor nevnte formhalvdel omfatter en integrert artikkel som har en sentral hovedseksjon som definerer en konkav overflate, en konveks overflate og en omkretsegg, hvor minst en del av den sentrale delen av minst en av nevnte konkave overflater og nevnte konvekse overflate har dimensjonene til bakkurven av den ønskede svellede eller usvellede kontaktlinsen som blir produsert i nevnte formsammensetning og som er tilstrekkelig glatt og har kontur slik at overflaten av nevnte kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, hvor nevnte artikkel har en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som strekker seg derifra i et plan normalt på aksen til nevnte konkave overflate, hvor nevnte artikkel også har en generelt trekantet tapp plassert i planet normal på nevnte akse og som løper fra nevnte flens, hvor nevnte artikkel har en tynnhet og stivhet som er effektiv for å overføre varme derigjennom og å motstå trekkrefter som blir påført for å separere nevnte formhalvdeler fra nevnte formsammensetning og nevnte artikkel som består av formmaterialet omfatter en termoplastisk polymer blandet med et tilsetningsstoff eller antifuktingsmiddel som beskrevet ovenfor.

Formsammensetningen omfatter fortrinnsvis minst to deler, en hunnkjønns konkav del (frontstykke) og en hannkjønns konveks del (bakstykke) som danner et hulrom derimellom og når nevnte deler blir satt sammen, minst en del som har en flens deromkring. Mer spesielt, i en foretrukket utførelsesform, omfatter formsammensetningen en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derved, for derved å definere og omslutte et hulrom derimellom, og en polymeriserbar sammensetning i nevnte hulrom i kontakt med nevnte formhalvdeler, hvor frontformen av hvilke har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til frontkurven til kontaktlinsen som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt til at overflaten til kontaktlinsen dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, nevnte frontform har også en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og strekker seg derfra i et plan normalt på aksen og løper fra nevnte flens, mens bakformen har en sentral kurvet del med en konkav overflate, konveks overflate og sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt til at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av den polymeriserbare sammensetningen i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, nevnte bakkurve har også en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og løper derifra i et plan normalt på aksen til nevnte konvekse struktur, og en generelt trekantet tapp plassert i et plan normal på nevnte akse og som løper fra nevnte flens, hvori den konvekse strukturen til nevnte bakformhalvdel er i kontakt med omkretseggen til frontformhalvdelen.

Den indre konkave overflate av frontformhalvdelen definerer den ytre overflate av kontaktlinsen, mens den ytre konvekse overflaten av baseformhalvden definerer den indre overflaten av kontaktlinsen som hviler på eggen.

I denne sammensetningen, består enten bakformen eller den fremre formhalvdel eller begge av den nye formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse. Imidlertid, er det den bakre formhalvdel som fortrinnsvis omfatter den nye formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse, mens frontkurveformen består av et termoplastisk materiale som ikke inneholder tilsetningsstoffet eller fuktingsmidlet. Foreliggende oppfinnelse er således rettet mot baseformen omfattende nevnte nye formulering.

Mer spesifikt, er foreliggende oppfinnelse rettet mot en formsammensetning benyttet i fremstillingen av kontaktlinser ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i nevnte formsammensetning, hvor nevnte formsammensetning omfatter en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derved for derved å definere og innekapsle et hulrom derimellom, og en polymeriserbar sammensetning i nevnte hulrom i kontakt med begge formhalvdelene, hvor nevnte frontformhalvdel omfatter en første artikkel av en termoplastisk polymer som er transparent fulgt av ultrafiolett lys, hvor nevnte artikkel har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til frontkurven av en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning, og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten av kontaktlinsen dannet ved polymerisering av nevnte polymerserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel;

nevnte første artikkel har en ringformet flens integrert og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som strekker seg derifra i et plan normalt aksen til nevnte konkave overflate og har en generelt trekantet tapp plassert i et plan normalt på nevnte akse og som strekker seg fra nevnte akse;

nevnte bakform omfatter en integrert artikkel med en sentral kurvet seksjon med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten av en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel;

nevnte andre artikkel har en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og strekker seg derifra i et plan normalt på aksen av nevnte konvekse overflate og en generelt trekantet tapp plassert i en plan normalt på nevnte akse og som løper fra nevnte flens hvor den konvekse overflate av nevnte bakformhalvdel er i kontakt med omkretseggen til nevnte frontformhalvdel;

nevnte bakform består av et formmateriale av en termoplastisk polymer blandet med et tilsetningsstoff som beskrevet ovenfor.

Formsammensetningen med basekurveformen fremstilt av polystyren/tilsetningsstoff eller polypropylen/tilsetningsstoff, polystyren/fuktingsmiddel eller polypropylen/fuk-tingsmiddelformuleringer blir benyttet i fremstilling av myke kontaktlinser.

Foreliggende oppfinnelse er således ytterligere rettet mot en fremgangsmåte for fremstilling av myke kontaktlinser ved anvendelse av formsammensetningen. Det er en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av en kontaktlinse fra en formsammensetning omfattende en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derved som derved definerer og omgir et hulrom derimellom og Inneholdende i nevnte hulrom en polymeriserbar sammensetning i kontakt med nevnte formhalvdeler ;

nevnte frontformhalvdel består en første artikkel av termoplastisk polymer som er transparent fulgt av ultrafiolett lys, hvor nevnte artikkel har en sentral kurvet seksjon med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor nevnte del av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til frontkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning, og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten av kontaktlinsen dannet ved polymerisering av nevnte polymerserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel;

nevnte bakformhalvdel omfatter en andre artikkel av termoplastisk polymer som er transparent for ultrafiolett lys, nevnte artikkel har en sentral kurvet del med en konkav oveflate, en konveks overflate og sirkulære omkretsegg,

hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten av en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel;

hvor den konvekse overflaten av nevnte bakform er i kontakt med omkretseggen av nevnte frontformhalvdel;

og frontformhalvdelen er klemt mot den bakre formhalvdel;

og den polymerserbare sammensetningen gjennomgår polymerisering under forherding og herdingsbetingelser med ultrafiolett lys og bakkurven blir separert fra frontkurven og kontaktlinsen under en formfjerningsprosess og den første frontkurven blir deretter separert fra kontaktlinsen, hvor forbedringen omfatter anvendelse av en bakkurveform som består av formmateriale som beskrevet ovenfor.

Som beskrevet her, modifiserer anvendelsen av formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse overflatekjemien til bakformen ved å øke dets fuktbarhet. I tillegg, letter formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse frigivingen av formen fra den polymeriserte polymeren omfattende kontaktlinsen og frontformen.

Et annet aspekt av oppfinnelsen er rettet mot en fremgangsmåte for minimalisering og/eller forhindring av skår eller rivninger i kontaktlinsen ved anvendelse av en form omfattende polystyren eller polypropylen blandet med tilsetningsstoffet beskrevet ovenfor i mengder effektive for frigiving fra formen. Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for minimalisering og/eller forhindring av huller eller ujevnheter i kontaktlinser ved anvendelse av en formhalvdel omfattende et termoplastisk materiale blandet med en effektiv mengde et fuktingsmiddel hvor nevnte termoplastiske materiale er polystyren eller polypropylen og nevnte formhalvdel blir tilstrekkelig våt til å ha en dynamisk kontaktvinkel når neddykket i vann på 100° eller mindre.

Foreliggende oppfinnelse vil lettere bli forstått av fagmannen med referanse til den etterfølgende detaljerte beskrivelse av flere foretrukne utførelsesformer sett i sammenheng med de vedlagte figurer hvor elementene er angitt med identiske referansenummere gjennom flere avbildninger. Figur 1 er et flytdiagram av den kontinuerlige fremgangsmåten for kontaktlinseproduksjon inkludert forming, behandling og håndtering av formene og kontaktlinsene i et lavt oksygen-miljø. Figur 2 er et fugleperspektiv som viser produksjonslinje-systemet konstruert ifølge foreliggende oppfinnelse. Figurene 3 og 3(a) er henholdsvis et fugleperspektiv og et snitt av en utførelsesform av en første (hunnkjønn) eller frontkurveformhalvdel støpt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 3(b) er en forstørret detalj av figur 3(a).

Figurene 4 og 4(a) er henholdsvis et fugleperspektiv og et snitt gjennom en utførelsesform av en andre (hannkjønn) eller bakkurveform støpt ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 5 er en basekurveramme med 8 formhalvdeler (hulrom) støttet og holdt på plass i en palle omfattende forskjellige formuleringer som beskrevet i eksempel 1. Figur 6 er et skjematisk diagram av en kontaktvinkel og overflatespenning av fast-damp- og fast-væske-grenseflåtene i et faststoff neddykket i en prøvevæske. Figur 7 er et skjematisk diagram av metoden ifølge foreliggende oppfinnelse benyttet for å måle kontaktvinkelen. Figur 8 er en skjematisk fremstilling av forskjellige parametere for bestemmelse av kontaktvinkelen.

Figur 9 er en typisk vannfuktingskraftkurve.

Som beskrevet ovenfor, inneholder formen et indre tilsetningsstoff eller fuktingsmiddel. Med andre ord, er tilsetningsstoffet eller fuktingsmidlet grundig blandet med den termoplastiske polymeren. Dette gir en hovedsakelig enhetlig fordeling av disse indre tilsetningsstoffene av fuktingsmidlene på tvers av overflaten av formresinen og reduserer sansynligheten for at de vil forbli i linsen. Polystyren/- additiv, polypropylen/additiv, polystyren/fuktingsmiddel eller polypropylen/fuktingsmiddelsammensetningene blir fremstilt ved fremgangsmåter som er velkjent for fagmannen. De følgende prosedyrene eksemplifiserer teknikken benyttet for fremstilling av formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse ved anvendelse av polystyren og et tilsetningsstoff som et eksempel. Imidlertid, er dette et eksempel og er like anvendelig for fremstilling av andre formuleringer ifølge foreliggende oppfinnelse.

Polystyrenet og tilsetningsstoffet blir blandet sammen ved teknikker som er kjent for fagmannen. Ifølge en fremgangsmåte blir polystyren blandet med tilsetningsstoffet. Med andre ord, blir en forhåndsbestemt mengde av tilsetningsstoffet og polystyrenen blandet sammen, blandingen blir oppvarmet til smelting av polystyren, den smeltede polystyrenen og tilsetningsstoffet blir igjen blandet sammen slik som med en ekstruder som videre blander de to komponentene. Blandingen kan så bli repellitisert i en pelletisator. Alternativt, kan polystyren først bli smeltet for å danne et smeltet polystyren og tilsetningsstoffet tilsatt til den smeltede polystyrenen i blanderen, f.eks. ekstruderen, og blandet sammen og så repelletisert med en pelletisator. Alternativt, kan tilsetningsstoffet bli blandet med et termoplastisk materiale direkte i støpemaskinen.

Mengden tilsetningsstoff tilsatt til det termoplastiske materialet er en formfrigivende effektiv mengde, mens mengden av tilsatt fuktingsmiddel er en fuktingseffektiv mengde. Det omfattende materialet derav skal være transparent for UV- transmisjon, spesielt fra 3 til 5 nm og opp til bølgelengder på 300 nanometer. Imidlertid, overlapper fortrinnsvis disse mengden. Mer spesifikt, når tilstede, er tilsetningsstoffet eller fuktingsmidlet fortrinnsvis tilstede i en mengde fra omkring 0,05 til omkring 5 vekt-# i forhold til det termoplastiske materialet og mer foretrukket i området fra omkring 0,1 til omkring 2,5 vekt-%.

Disse formformuleringene løser to forskjellige problemer; således er den benyttede formformuleringen avhengig av målet. Dersom målet er å redusere hull, er den benyttede formformuleringen det termoplastiske materialet blandet med et fuktingsmiddel. Dersom målet er å redusere ujevnheter, blir frontkurveformen fremstilt av termoplastisk materiale med fuktingsmiddel. På den andre side, dersom målet er å lette formfrigivingen fra linsen, så er den benyttede formformuleringen for minst av en av formene, fortrinnsvis den bakre formen, det termoplastiske materialet med tilsetningsstoff.

Som benyttet her med referanse til "fuktingsformulering" eller "sammensetning" refererer disse til formmaterialet omfattende det termoplastiske materialet (f.eks. polypropylen og mer foretrukket polystyren) og fuktingsmidlet som definert her. Alternativt, når det refereres til "formfrigivingsfor-mulering" eller "sammensetning" refereres det til formmaterialet omfattende det termoplastiske materialet (f.eks. polypropylen eller polystyren) og det formfrigivende midlet. Referanse til "formulering" eller "sammensetning" ifølge foreliggende oppfinnelse er ekvivalente uttrykk som ikke spesifiserer "formfrigiving" eller "fukting" refererer til begge formuleringer.

Formformuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte enten bakkurveformen, frontkurveformen eller begge. På grunn av deres overflatekurveforskjeller er fuktingen eller adhesjonskraften av RMM/bakkurvegrenseflaten forskjellig fra den på RMM/frontkurvegrenseflaten. Det er foretrukket at bakkurven består av formmaterialet ifølge foreliggende oppf innelse.

I diskusjonene som følger blir det referert til bakkurven, imidlertid, hvis ikke det motsatte er indikert, er disse diskusjonene like anvendbare for frontkurven og anvendelse av bakkurven er for illustrative formål.

For å bestemme anvendeligheten av et formmateriale for anvendelse i bakkurveformen for å redusere tendensen for å danne huller i kontaktlinser, er det utviklet modifiserte fuktingsmetoder for å måle fuktbarheten av bakkurveformen. Denne metoden måler fuktingskraften mellom prøvefuktingsvæs-ken (dvs. vann) og bakkurveformoverflaten definert ved forholdet:

hvor

F er fuktingskraften (mg) til formhalvdelen som blir målt;

*Y]_ er overflatespenningen til prøvevaesken, dvs. vannet;

p er perimeteren til formhalvdelen i menisken (cm) når formhalvdelen er delvis neddykket i vann; og

0 er den dynamiske kontaktvinkelen i grader.

Et skjematisk diagram av det eksperimentelle oppsettet er gitt i figur 7, mens de forskjellige parameterene er skjematisk angitt i figur 8.

En prøve (901), slik som bakkurven, blir suspendert vertikalt på en mikrovekt (902 ). Prøvevaesken (903), slik vann, blir sakte hevet for å dykke ned bakkurven. Fuktingskraften mellom prøvevaesken og bakkurven ettersom prøvevaesken blir hevet blir målt ved mikrovekten og blir registrert på en registrator

(905). Et spor av fuktingskraft som en funksjon av distansen gått av vannmenisken (904) over bakkurveoverflaten blir registrert. En typisk vann (bakkurve) fuktingskraftkurve er gitt i figur 9. På denne måten, kan verdien p bli målt.

Prøvevaesken som blir benyttet for å gjøre disse testene er en vanlig væske eller oppløsningsmiddel som har en kjent overflatespenning. Den foretrukne prøvevæsken er vann som har en overflatespenning på 72,75 dyn cm ved 20°C.

Fra disse målingene blir kontaktvinkelen beregnet.

Det er her funnet at en bakkurve med en vanndynamisk kontaktvinkel på mindre enn eller lik 100° gir kontaktlinser med betydelig færre hull. Det er mer foretrukket at kontaktvinkelen er mindre enn eller lik 90° . Det er enda mer foretrukket at kontaktvinkelen er mindre eller lik omkring 75° .

Blanding av det passende fuktingsmidlet med polystyren eller polypropylen for fremstilling av formhalvdelene derav og måling av kontaktvinkelen ifølge prosedyren ovenfor er således en enkel test for bestemmelse av muligheten i anvendelse av formhalvdelen i fremgangsmåten for fremstilling av kontaktlinser med en redusert tendens til å danne huller eller ujevnheter.

Fuktingsmidlene benyttet i foreliggende oppfinnelse er overflateaktive kjemikalier, slik som smøremidler, antistatiske midler eller overflateaktive midler som blir blandet med formmateriale for å danne bakkurven, som effektivt forandrer formoverflatekjemien og dets overflateegenskaper.

Foretrukne fuktingsmidler som blir benyttet, er fuktingsmidler som normalt blir benyttet i plastteknologien som ikke er toksiske for mennesker. De omfatter ikke-ioniske overflateaktive midler, kationiske overflateaktive midler og anioniske overflateaktive midler. Spesielt foretrukket er salter av fettsyre inneholdende 16 til 30 karbonatomer. De foretrukne saltene er stearater.

Stearater er salter av stearinsyre. De omfatter ammoniumsalter og metallsalter derav. "Metallstearat" som benyttet her er metallsalter av stearinsyre. Disse metallene omfatter alkalimetaller, jordalkalimetaller, ammoniumsalter, gruppe 13 metaller, gruppe 14 metaller og overgangsmetaller slik som gruppe 12. Eksempler på metallene omfatter sink, natrium, kalsium, bly, barium, kadmium, aluminium, litium og lignende. Som eksempler omfatter HYTECH RSN 248D, PETRAC CP-11LS, PETRAC CP-115G, PETRAC 22, SYN PRO CALCIUM STEARATE PG, SYN PROTOTYPE 114-36, WITCO F, WITCO EXTRA DENSE G, WITCO FP, COMETALS SODIUM STEARATE, SYNPRO SODIUM STEARATE ST, WITCO HEAT STABLE, INTERSTAB ZN-18-1 ,' PETRAC ZN-4, MATHE CALCIUM STEARATE, MILJAC CALCIUM STEARATE, WITCO CALCIUM STEARATE, MATHE SODIUM STEARATE, WITCO SODIUM STEARATE, WITCO T-l , COAD

20, 21, 23, 26 USP, 27B, 27D, 27F, HYTECH RSN 1S31, MATHE

ZINC STEARATE S, MATHE ZINC STEARATE 25S, MILJAC ZINC STEARATE, WITCO ZINC STEARATE, PLASTOLUBE, SYNPRO ACF, SYNPRO 8 (Synthetic Product Zinc Stearate 8), WITCO 42, WITCO 11, og 1ignende.

Andre foretrukne fuktingsmidler er oksygen inneholdende aminer slik som etoksylerte tertiære aminer, hydroksyalkyl-tertiæraminer (f.eks. tertiær amin trisubstituert med alkylgrupper inneholdende 1 til 20 karbonatomer hvor minst en av alkylgruppene er substituert med hydroksy) og kvaternære ammoniumforbindelser, spesielt kvaternær ammoniumsulfat. Eksempler på oksygeninnholdende aminer er beskrevet i Kirk-Othmer "Encyclopedia of Chemical Technology", bind 22, s. 379-381 (1983), hvis innhold er innlemmet som referanse. Foretrukne hydroksyalkyl tertiære aminer er de med formelen hvor Rn og R^2er alkyl med 1 til 20 karbonatomer inneholdende en hydroksygruppe og R^q er en alkylgruppe med 1 til 20 karbonatomer. Eksempler på kvaternære ammoniumsalter beskrevet i Kirk-Othmer, Encyclopedia of Chemical Technology, bind 22, s. 383-384 (1983). Eksempler omfatter ARMOSTAT 410, fremstilt av AKZO (etoksylert tertiært amin), ATMER 163, fremstilt av ICI Americas (N,N-bis-(2-hydroksyetyl)alkyl-amin), CYASTAT LS, fremstilt av CYTEC (3-lauramidopropyl) fremstilt av PPG (Soy Dimethyl Ethyl ammonium Ethosulfat), og 1ignende.

Andre eksempler på foretrukne fuktingsmidler er opplistet nedenfor:

De benyttede tilsetningsstoffene ifølge foreliggende oppfinnelse er materialer som er kjent eller kommersielt tilgjengelige. De er også kjente frigivingsmidler. Foretrukne tilsetningsstoffer er silikoner, amidvokser, fettsyrer, polyetylen- og propylenvokser, mineralvoks, oksyderte vokser og lignende.

Som benyttet her blir uttrykket "silikoner" som et uttrykk benyttet for et område av materialer basert på et silislum-oksygenpolymert sjelett med en karboninneholdende sidekjede av hydrokarbylgrupper inneholdende 1 til 6 karbonatomer. Mer spesifikt inneholder de en polymer som har en struktur bestående av alternerende silisium og oksygenatomer med formelen: hvor hver R kan være forskjellig, men fortrinnsvis like og er en hydrokarbylgruppe og n er et heltall fra 20 til omkring 1500. Molekylvekten til silikonene er i et område fra 2000 til 100000 g/mol. Silikoner har meget lav overflatespenning, fortrinnsvis 22-24 mN/m eller dyn/cm. I tillegg, er silikonen omfattet for anvendelse i foreliggende oppfinnelse fysiolo-gisk inerte. De er stabile, varmeresistente, kjemisk inerte, farveløse og luktløse. Uttrykket silikoner omfatter blant annet silikonolje og silikonvoks. Eksempler omfatter ABILWAX 9800 og 9801, L-42, L-45, NM-1, VISC-10M, SF96, SF1080, SF18-850 DOW CORNING 200, 203, 230, KANTSTIK 406 N00, KANTSTIK M-55, silikonvoks (steroyldimetikon), dimetylsilikon og lignende.

Som benyttet her, er amidvokser vokser som har formelen R1CONH2hvor Ri er et hydrokarbylradikal og R^CON^ har en molekylvekt i området fra 200 til omkring 2000 g/mol. Det kan være fullstendig metting i R^og det kan være minst en karbon-karbondobbelbinding i R^. Amidvoksene har fortrinnsvis opp til 40 karbonatomer, selv om det er foretrukket at amidvoksene inneholder fra 12 til 30 karbonatomer. Amidvoksene omfatter også høyere fettsyreamider, dvs. fettsyrer som har ulikt antall karbonatomer i området fra 12 til 30 karbonatomer. Eksempler omfatter CRODAMIDE ER, CRODAMIDE OR, CRODAMIDE SR, CRODAMIDE 203, CRODAMIDE 212, EURESLIP 58, KEMAMIDE E, PARICIN 285, PARICIN 220, PETRAC ERMIDE, PETRAC SLIP-EZE, PETRAC VIN-EZE, PETRAC SLIP-OUICK, ACRAWAX C (1,2-etandiylbisoktadekanamid), ADWAX 280, EBS WAX, HOSTALUB FA1, PARACIN 285, ROSSWAX 140, CRODAMIDE EBS, BUSPENSE 047, ER, OR, 203, 212 KEMAMIDE B, S, U, etylenbis (stearamid), oleamid, erukamid og lignende.

Eksempler på fettsyrer er CROD ACID, stearinsyre, og lignende.

Polyetylen og polypropylenvokser som benyttet her er vokser med lav, medium eller høy densitet av polyetylen eller polypropylen som har en molekylvekt i området fra omkring 5000 til 200000 g/mol. Eksempler på polyetylenvokser omfatter EPOLENE C-13, C-14, C-15 , C-17 , C-18, E-10, N-10, N-ll , N-21 , N-34, HOECHST WAX PE 190, STANWAX, og lignende. Eksempler på propylenvoks er EP0LEN N-15P og EPOLENE E-43P og lignende.

Ander vokser slik som mineralvoks, f.eks. Montan-voks, kan også bli benyttet. Montan-voks inneholder tre deler, voksdelen, resindelen og asfaltdelen. Vokskomponenten av Montan-voks er en blanding av langkjedet (C24-C3Q) ester (62-68 vekt-%), langkjedede syrer (22-26 vekt-Æ) og langkjedede alkoholer, ketoner og hydrokarboner (7-15 vekt-#). Resindelen er omkring 70 vekt-% terpen og polyterpen og 30 vekt-# resinsyre og oksyresinsyre, mens asfaltdelen er antatt å være polymeriserte estere av oksyresinsyre.

Oksyderte vokser er alkanhydrokarboner (paraffiner) som har en molekylvekt på 100 til 2000 g/mol. De er kappet ved endene med enten estere, karboksyl- eller hydroksygrupper. Eksempler omfatter karnauba-voks og Rosswax, slik som Rosswax 100 og 1343 og lignende.

Som definert her, er glyserolestere hydrokarbylester av glyserol som har en molekylvekt på 200 til 2000 g/mol. De omfatter monoglyserider, diglyserider og polyglyserider inkludert fettsyrer av triglyserider. Eksempler omfatter PATIONIC 900, 901, 902, 907, 919, 1042 og 1042 K og lignende.

Alkoholestere inneholder 5-2000 karbonatomer og omfatter slike stoffer som LUBE 106 og lignende.

Kompleksestere er kopolymerer av organiske fosfatestere som har en molekylvekt på 200-2000 g/mol som inneholder glyseri-der, organiske syrederivater og fettsyrer. Eksempler omfatter KANTSTIK FX-9 og 0, og lignende.

Kombinasjoner av tilsetningsstoffene opplistet ovenfor eller blandinger omfattende MOLD EASE PCR, MOLD WIZ INT 33 PA, INT 38 H, INT 33 UDK og lignende. Det er foretrukket et en kombinasjon har en molekylvekt i området fra 200 til 200000 g/mol.

Som definert her, er hydrokarbyl en alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk gruppe inneholdende karbon og hydrogenatomer med 1 til 200 karbonatomer. Hydrokarbylgruppen kan være rettkjedet eller forgrenet eller cyklisk. Hvis cyklisk, er ringene fortrinnsvis sammensmeltede. Hydrokarbylgruppen kan være fullstendig mettet eller delvis mettet eller fullstendig aromatisk eller konjugert. Hydrokarbylgruppen kan inneholde minst en dobbelbinding. Det er foretrukket at hydrokarbylgruppen inneholder 1 til 100 karbonatomer.

De mest foretrukne tilsetningsstoffene er SF 1080 Silicone Oil, Int 38H Ester Complex, Kantstick 0 Ester Complex, FC 430 Ester Complex, ABIL Wax 9801, Silicone Wax (stearyldimeti-kon), SF 96-5 Silicone Oil, L-42, Acrawax C (1,2-etandiylbis-oktadekanamid), polystyren 202, FC 4331 Ester Complex, SF 18-350 Silicone Oil, L-45 (dimetylsi 1 ikon), ABIL wax 9801 (cetyldimetikon) , VSC-10M, Carnauba Wax og Ross Wax 100. De mer foretrukne tilsetningsstoffene er SF 1080 Silicone Oil, Int. 38H Ester Complex, Kantstick 0 Ester Complex, FC 430 Ester Complex og Abilwax 9801 Silicone Oil.

Eksempler på formuleringer omfatter polystyren med de følgende tilsetningsstoffene eller fuktingsmidlene i de angitte mengdene.

Sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse blir anvendt for å erstatte partikler for fremstilling hvor polystyren eller polypropylen normalt blir anvendt. I en slik anvendelse, blir sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse benyttet for å gi en formhalvdel med to separerbare todels formsammensetning anvendt i fremstilling av myke kontaktlinser. Formen består av minst to deler, en hunnkjønns konkav del og en hannkjønns konveks del som danner et hulrom derimellom, når slike deler blir satt sammen, med minst en flens deromkring. Minst en av delene består av sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Med andre ord, er begge formhalvdelene eller en formhalvdel sammensatt av sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Når kun en halvdel har formen som består av sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse består den andre formhalvdelen av en termoplastisk polymer som normalt blir benyttet for å fremstille formhalvdeler for kontaktlinser, som beskrevet nedenfor. Det er foretrukket at baseformen kan bestå av sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

En foretrukket formsammensetning er angitt i figur 3 og 3a, som illustrerer henholdsvis i fugleperspektiv og snitt gjennom en utførelsesform av en frontformhalvdel 10 som er anvendelig i fremstilling av en kontaktlinse ved polymeriser ingen av en polymeriserbar sammensetning i en formsammensetning omfattende to komplementære front- og baseformhalvdeler. Som indikert, er formhalvdelene anvendelige i produksjon av kontaktlinser ved at linsene som blir fremstilt umiddelbart er klar for anvendelse, og ved at ikke svellede linser kan bli fremstilt, som trenger å bli svellet (hydrert) før bæring.

Selv om som indikert ovenfor, frontformhalvdelen 10 kan bestå av foreliggende formulering, er det foretrukket at frontformhalvdelen 10 er fremstilt av en passende termoplastisk polymer som er tilstrekkelig transparent fulgt av fiolett lys til å tillate bestråling derigjennom med lys for å fremme den følgende polymeriseringen av en myk kontaktlinse. Eksempler på passende materialer omfatter polyolefiner slik som lav-, medium- og høydensitetspolyetylen, polypropylen, inkludert kopolymerer derav; poly-4-metylpenten; og polystyren. Andre passende materialer er polyacetalresiner, polyakryletere, polyaryletersulfoner, nylon 6, nylon 66 og nylon 11. Termoplastiske polyestere og forskjellige fluorinerte materialer slik som fluorinerte etylenpropylenkopolymerer og etylenfluoretylenkopolymerer kan også bli benyttet. Andre materialer som kan bli benyttet for frontformhalvdelen er beskrevet i U.S. patent nr. 4,565,348. Det mest foretrukne materialet for frontformhalvdelen er polystyren eller polypropylen.

Frontformhalvdelen 10 definerer en sentral kurvet seksjon med en optisk kvalitets konkav overflate 15 som har en omkring-liggende skilleegg 14 som løper deromkring. Skilleeggen 14 vist i forstørret detalj i figur 3(b), er ønskelig for å danne en skarp og enhetlig plastradiusskillelinje (egg) for de følgende støpte myke kontaktlinsene. En generelt parallell konveks overflate 16 er anbragt med avstand fra den konkave overflaten 15 og en ringformet hovedsakelig uniplanar flens 18 er dannet løpende ut radielt fra overflatene 15 og 16 i et plan normalt (perpendikulært) på aksen (rotasjonsaksen) til den konkave overflaten 15. Den konkave overflaten 15 har dimensjonene til frontkurven (kraftkurve) av kontaktlinsen som skal bli produsert av frontformhalvdelen, og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten av kontaktlinsen danner ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i kontakt med overflaten, av en optisk akseptabel kvalitet. Frontformhalvdelen er utformet med en tykkhet (typisk 0,8 mm) og stivhet som er effektiv for å overføre varme derigjennom hurtig og motstå rivekrefter påført for å separere formhalvdelene fra formsammensetningen under fjerning av form.

Figurene 4 og 4(a) illustrerer hhv. fugleperspektiv og snitt gjennom en utførelsesform av en andre eller bakkurveformhalvdel 30. Bakkurvef ormhalvdelen er utformet med alle de samme designbetraktningene som er nevnt ovenfor med hensyn til frontkurveformhalvdel 30.

Bakkurveformhalvdel 30 er fortrinnsvis utformet av sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Bakkurveformhalvdelen 30 definerer en sentral kurvet seksjon med en optisk kvalitetskonveks overflate 33, en generelt parallell konkav overflate 34 med avstand fra den konvekse overflate 33 og en ringformet hovedsakelig uniplanar flens 36 dannet utløpende radielt utover fra overflatene 33 og 34 på et plan normalt på aksen (rotasjonsaksen) til den konkave overflaten 34. Den konvekse overflaten 33 har dimensjonene av den bakre kurven (som hviler på cornea på øyet) av en kontaktlinse som skal produsert ved baseformhalvdelen og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten av en kontaktlinse dannet ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i kontakt med overflaten, er av en optisk akseptabel kvalitet. Baseformhalvdelen er utformet med en tykkelse (typisk 0,6 mm) for å slippe gjennom varme hurtig og en stivhet som er stor nok til å motstå rivkreftene påført for å separere formhalvdelene fra formsammensetningen under fjerning av form.

Formhalvdelene 10, 30 definerer generelt trekantede tapper 26, 37 som sitter integrert med flensen som løper ut fra en side av flensen. Tappen 37 løper videre til injeksjonsvarmetuppen som tilfører smeltet termoplast til formen og definerer også der vinklede (f.eks. 45°) avtrapningsseksjoner 22, 38 for avglatting av strømmingen av polymerbølgefronten og således å unngå jetdannelse, synkemerker, støpelinjer og andre uønskede strømninger som vil ødelegge den optiske kvaliteten til formhalvdelen. Formhalvdelene 10, 30 definerer også mindre sirkulære projeksjoner 25, 35 som tjener som feller i støpeprosessen for å immobilisere mindre plugger av kaldere polymer som kan danne seg ved injeksjonsvarmetuppen mellom syklusene.

Den rekative monomerblandingen (polymeriserbar sammensetning) som blir polymerisert i formsammensetningen består av to formhalvdeler inkludert kopolymerer basert på 2-hydroksyetylmetakrylat ("HEMA") og en mer komonomer slik som 2-hydroksy-etylakrylat, metylakrylat, metylmetakrylat, vinylpyrrolidon, N-vinylakrylamid, hydroksypropylmetakrylat, isobutylmet-akrylat, styren, etoksyetylmetakrylat, metoksytrietylen/gly-kolmetakrylat, glycidylmetakrylat, diacetonakrylamid, vinylacetat, akrylamid, hydroksytrimetylenakrylat, metoksy-etylmetakrylat, akrylsyre, metakrylsyre, glyserolmetakrylat, og dimetylaminoetylakrylat.

Foretrukne polymeriserbare sammensetninger beskrevet i U.S. patent nr. 4,495,313, Larsen; U.S. patent nr. 5,039,459, Larsen et al. og U.S. patent nr. 4,680,336, Larsen et al., som omfatter vannfrie blandinger av en polymeriserbar hydrofil hydroksyester av akrylsyre eller metakrylsyre og polyhydrisk alkohol og en vannerstattbar ester av borsyre og en polyhydroksylforbindelse som fortrinnsvis har minst 3 hydroksylgrupper. Polymerisering av slike sammensetninger fulgt av erstatning av borsyreesteren med vann, gir en hydrofil kontaktlinse. Formsammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse beskrevet her kan bli benyttet for å fremstille hydrofobe eller stive kontaktlinser, men fremstillingen av hydrofile kontaktlinser er foretrukket.

Den polymeriserbare sammensetningen som fortrinnsvis inneholder en liten mengden tverrbindingsmiddel, vanligvis fra 0,05 til 2% og mest foretrukket fra 0,05 til 1,0# av diesteren eller triesteren. Eksempler på representative tverrbindingsmidler omfatter etylenglykoldiakrylat, etylen-glykoldimetakrylat, 1,2-butylendimetakrylat, 1,3-butylendimetakrylat, 1,4-butylendimetakrylat, propylenglykoldi-akrylat, propylenglykoldimetakrylat, dietylglykoldimet-akrylat, dipropylenglykoldimetakrylat, dietylenglykoldi-akrylat, dipropylenglykoldiakrylat, glyserintrimetakrylat, trimetylolpropantriakrylat, trimetylylpropantrimetakrylat og lignende. Typiske tverrbindingsmidler inneholder vanligvis, men ikke nødvendigvis, minst to etylenisk umettede dobbelbin-dinger.

De polymeriserbare sammensetningene omfatter også generelt en katalysator, vanligvis fra omkring 0,05 til 1 vekt-% av en fri radikalkatalysator. Typiske eksempler på slike katalysa-torer inneholder lauroylperoksid, benzoylperoksyd, isopropyl-perkarbonat, azobisisobutyronitril og kjente redox-systemer slik som ammoniumpersulfid-natriummetabisulfitkombinasjoner og lignende. Bestråling av synlig lys, ultrafiolett lys, elektronstråle eller radioaktiv kilde kan også bli benyttet for å katalysere polymeriseringsreaksjonen, eventuelt med tilsetning av en polymeriseringsinitiator. Representative initiatorer omfatter kamferquinon, etyl-4-(N,N-dimetylamino )-benzoat, og 4-(2-hydroksyetoksy)fenyl-2-hydroksyl-2-propyl-keton.

Polymerisering av monomeren eller monomerblandingen i formsammensetningen blir fortrinnsvis utført ved eksponering av sammensetningen for polymeriseringsinitieringsbetingelser. Den foretrukne teknikken er å omfatte i sammensetningen initiatorer som virker etter eksponering for ultrafiolett bestråling; og eksponering av sammensetningen for ultrafiolett bestråling med en Intensitet og varighet som er effektiv for å initiere polymerisering og for å tillate den å løpe videre. Av denne grunn, er formhalvdelene fortrinnsvis transparente for ultrafiolett bestråling. Etter forher-dingstrinnet blir monomerene igjen eksponert for ultrafiolett bestråling i et herdetrinn i hvilken polymeriseringen blir tillatt å fortsette til fullførelse. Den nødvendige varighe-ten for resten av reaksjonen kan lett bli funnet eksperimen-telt for en hvilken som helst polymeriserbare sammensetning.

Som indikert ved trinn 108 i figur 1, blir monomeren eller monomerblandingen avgasset før fylling av frontkurveformhalv-delen for å fjerne oppløste gasser. O2blir fjernet på grunn av dets skadelige effekt på polymeriseringen. Andre gasser, inkludert N2 , blir fjernet for å unngå dannelsen av gassbob-ler når monomeren blir frigitt fra relativt høyt trykk i pumpelinjen som tilfører påfyllingsdysen, for å møte det atmosfæriske eller subatmosfæriske ^-trykket ved påfyllingen og i sammensetningskammeret.

Kontaktlinsene blir fremstilt ved forskjellige teknikker kjent for fagmannen, bortsett fra at minst en formhalvdel består av en formulering ifølge foreliggende oppfinnelse. For eksempel, kan de bli fremstilt ved direkte støping av hydrogelkontaktlinser, som blir beskrevet i U.S. patentene nr. 4,495,313, Larsen, 4,565,348, Larsen, 4,640,489, Larsen et al., 4,680,336, Larsen et al., 4,889,664, Larsen et al., og 5,039,459, Larsen et al. En annen fremgangsmåte er skjematisk angitt i figurene 1 og 2 slik det nedenfor vil bli beskrevet i detalj. Se også U.S. patent nr. 5,540,410, Lust et al.

I beskrivelsen nedenfor er prosedyren beskrevet hvor bakkurveformen består av en formulering ifølge foreliggende oppfinnelse. Dette er kun som eksempel da frontkurveformen eller både bakkurveformen og frontkurveformen kan bestå av foreliggende formulering.

For effektivitet, enkel drift og syklustider, blir frontkurveformen og bakkurveformen fremstilt ved anvendelse av injeksjonsstøpeanordninger. Det er foretrukket at det termoplastiske materialet for frontlinsen og sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse for bakformen er i form av pelleter eller partikler med relativt høyt overflateareale som vil utligne fullt med tilgjengelig oksygen som er tilgjengelig i atmosfæren.

I denne metoden blir formen utformet for å produsere fullt formede 1inseformdeler direkte, dvs. uten forbundet støtte-struktur slik som en ramme; det er følgelig et behov for å skille delen fra uønsket polymermateriale ved fjerning av form og linseformdelene kan bli direkte oppsamlet ved automatiserte robotmidler for levering til transportmidlene. I en hvilken som helst syklus kan et hvilket som helst antall støpte deler bli fremstilt, men for enkelhet i håndtering, blir typisk 8 linseformdeler av konkav eller konveks konfigurasjon fremstilt i en gitt syklus og overført ved hjelp av automatiserte robotmidler til en pall av aluminium eller rustfritt stål i hvilken de blir mottatt og støttet i et regulert rommelig mønster tilpasset de videre operasjoner.

Det må forstås at ved et hvilket som helst trinn i den kontinuerlige prosessen kan det være tilstede midler for inspeksjon for å sikre forkastning av deler mot referanse-kriterier; således, etter injeksjonsstøping, inspeksjon, generelt visuelt, ved anvendelse av f otoelektriske midler, for eksempel, for slike defekter som uklarhet, formdefekter i konfigurasjonen på grunn av uriktig materialtilførsel og lignende, kan føre til avvisning av en del og således kasting. For å opprettholde kontinuiteten og konsistensen i linjeoperasjonene generelt, vil en hel formsyklus eller pall av linseformdeler bli kastet fra linjen ved oppdagelse av en defekt i en hvilken som helst av linseformdelene. Hver av pallene inneholder en unik strekkode for anvendelse i oppsporing av paller og mengdekontrollprosedyre ved anvendelse av scannere for strekkoder.

Apparatet for fjerning og transport av linseformdelene fra formen til transportmidlene omfatter håndteringsmidler for mottak av formdelen og støtteanordninger som er i stand til glidende og svingende bevegelse som er nødvendig for overføring av formdelene til de horisontalt virkende transportmidlene.

Som illustrert i figur 1 og 2, støper formene #1 og #2, vist ved trinn 101 og 102 i flytdiagrammene på figur 1, henholdsvis frontkurve- og bakkurvelinseformdelene eller seksjonene; de kan være lokalisert etter hverandre som vist i figur 2 eller for å forkorte eksponeringen for atmosfæren enda mer, kan de være lokalisert i et felles plan som skjærer en grendelt transportlinje, likt perpendikulært orientert derpå i det samme plan.

Robotmidler 103, 104 er anbragt nærliggende formregisteret og behandlingsstasjon for mottak av konkave og konvekse linseformer og overføring av nevnte formdeler til et lavoksygenmiljø ved høy produksjonssyklushastighet som angitt i trinn 105.

I løpet av eller etter fullstendig avgassing av linseformsek-sjonene som indikert ved 106 i figur 1, blir pallene inneholdende konkave og konvekse formdelseksjoner ordnet i innskutt relasjon og avgasset når innelukket i tilførselstil-bringeren slik at automatisk utstyr kan utføre deres operative sammenkobling til støpende relasjon.

Sekvenseringsfrembringeren 32 omfatter beskytningsstasjon 40 er omsluttet og trykksatt over hele dets lengde med inert-gass, hensiktsmessig nitrogen. Mengden nitrogen er ikke kritisk, er passende å benytte akkurat nok nitrogentrykk til å effektivt ekskludere atmosfæren under driftsbetingelsene. I nitrogentunellen som omgir sekvenseringsfrembringer 32, blir ferskt fremstilte linseformemner avgasset som indikert ved trinn 106 i figur 1.

De konkave linseformene ble fyllt med den reaktive monomer-sammensetningen ved trinn 107 og de konkave og konvekse linseformene blir plassert i registeret og satt i komplemen-tær støperelasjon. Påfyllings- og sammensetningssonen 50 omgir en del av fremførings- eller transportmidlene 32 som leverer til sonen paller med konkave og konvekse linseform-seksjoner og ved enden av sonen bærer paller av sammensatte og fylte former til forherdingssonen. Fylle- og sammenset-ningssonene illustrert i figur 2 ved 50 er definert ved en geometrisk passende, transparent innkapsling som generelt har et rektangulært tverrsnitt dannet av en hvilken som helst passende termoplastisk eller metall og termoplastisk konstruksjon.

Som illustrert ved 107 i figur 1, blir de konkave linse-formseksjonene fyllt med avgasset monomersammensetning fra trinn 108 og blir så transportert til en sammensetningsmodul som eventuelt har et vakuumkammer som blir dannet vekselvis i nitrogentunellen i hvilken fylte konkave linseformer blir satt sammen med konvekse formseksjoner i vertikal innretning og i sammensetningsrelasjon slik at den reaktive monomersam-mensetningen blir innesluttet mellom de optiske overflatene av de respektive formseksjonene og minst delvis forseglet ved koblingen i veggen som blir dannet perifert i hver av 1inseformseksjonene. Hvis tilstede, blir vakuumet frigitt. Så blir den sammensatte formen ledet gjennom nitrogenet til forherdingsstasjonen, en integrert del av nitrogentunellen.

Etter sammensetning av formdelene, blir den omsluttede 1insepolymeren forherdet i trinn 109 i forherdingsmodul 60 ifølge foreliggende oppfinnelse. Fremgangsmåten ved forherd ing omfatter fastspenning av formhalvdelene i registeret og så herding av monomeren eller monomerblandingen til en gellignende tilstand.

Etter forherding blir polymeriseringen av monomeren eller monomerblandingen fullført i herdetunellen 75 som angitt ved trinn 110 under bestråling.

I herdesonen (75) blir monomer/fortynningsmiddelblandingen så herdet i en UV-ovn hvorved polymerisering blir fullført i monomeren(e). Denne bestrålingen med aktinisk synlig eller ultrafiolett bestråling produserer en polymer/oppløsningsmid-delblanding i fasong av den endelige ønskede hydrogel. I tillegg, har den herdede sonen også en varmekilde som er effektiv for å øke temperaturen til den polymeriserbare sammensetningen til en temperatur som er tilstrekkelig til å assistere fremmingen av polymeriseringen og motvirke tendensen til den polymeriserbare sammensetningen å krympe under perioden den blir eksponert for den ultrafiolette bestrålingen.

Etter at polymeriseringsprosessen er fullført, blir de to halvdelene av formen separert under et formfjerningstrinn som etterlater kontaktlinsen på den første eller frontkurve-formhalvdelen 10 fra hvilken den deretter blir fjernet. Det må nevnes at front- og bakkurveformhalvdelene blir benyttet for en enkel støping og blir så kastet eller deponert.

Oppvarming av bakkurvelinseformen skaper differensiell ekspandering av den oppvarmede formpolymeren i forhold til den kaldere 1insepolymeren som forskyver en overflate med hensyn til den andre. De resulterende skjærkreftene bryter adhesjonen mellom den polymeriserte linsen og polymerformen og hjelper i separeringen av formdelene. Desto større temperaturgradienten mellom overflatene til formdelene, destå større er skjærkreftene og desto lettere separeres formdelene. Denne effekten er størst når det er en maksimal termisk gradient. Etter som tiden forsetter, blir varme tapt ved varmeledning fra bakformdelen inn i linsepolymeren og den fremre formdelen og blir så tapt til det omgivende miljø. Den oppvarmede bakformdelen blir derfor umiddelbart fjernet slik at meget lite energi blir overført til polymerlinsen for å unngå muligheten for termisk dekomponering av linsen. Oppvarmingen kan bli utført ved teknikker som er kjent for fagmannen slik som damp, laser og lignende. Prosessen ved fjerning av form ved laser er beskrevet i U.S. patent nr.

5 ,294 ,379 , Ross et al.

Dersom oppvarmingstrinnet er ved varm luft eller damp, blir etter oppvarmingstrinnet, bakkurven brudt løs fra frontkurven og formen i formsammensetningen, som indikert i trinn 111. Dersom, på den andre side, oppvarmingen skjer ved laser eller infrarødt lys, blir ingen brytning benyttet og bakkurven separerer spontant fra frontkurven.

Anordningen for fjerning av form av formsepareringsapparatet 90 bryter hver bakkurveformhalvdel 30 fra frontkurvehalvdelen 10 for hver kontaktlinseform for fysisk å eksponere hver kontaktlinse plassert i linseformen for transport til en hydreringsstasjon for hydrering av linsene. Brytningsproses-sen skjer under nøye kontrollerte betingelser slik at bakkurvehalvdelen 30 vil bli separert fra frontkurvehalvdelen 10 uten å ødelegge integriteten til den dannede linsen i 1inseformen.

Etter at formsammensetningen har blitt separert i formfjer-ningsapparatet 90, blir hver palle inneholdende frontkurve-formhalvdelene med en eksponert polymerisert kontaktlinse deri, transportert til en hydreringsstasjon for hydrering og fjerning av form fra frontkurvelinseformen, inspeksjon og pakking, som indikert i trinn 112.

I prosessene beskrevet ovenfor, blir det når baseformen ikke inneholder tilsetningsstoffer eller fuktingsmidler deri, dannet mange linser som er ubrukelige på grunn av at de inneholder defekter slik som skår, rivninger langs kanten eller hull, dvs. tomrom i senteret av den støpte linsen. Uten ønske om å være bundet, er disse defektene forårsaket av to forskjellige mekanismer. Skårene er forårsaket under fjerningen av formen og blir dannet når basekurven blir separert fra frontkurven ved anvendelse av brytemekanismen beskrevet ovenfor. Imidlertid, når passende tilsetningsstoffer er tilstede i bakkurven, blir fjerning av form lettet og bakkurven blir enklere å fjerne. Som et resultat, er det en stor reduksjon i tilfeller av linseskader i trinnet ved fjerning av formen når bakkurven blir separert fra frontkurven og linsen som forblir på frontkurven. Uten ønske å bli bundet, er det antatt å tilsetningsstoffet i bakkurven modifiserer addisjonskreftene mellom linsen og bakkurven. For eksempel, når polystyren alene blir benyttet, vedhefter den meget sterkt til det polymere materialet i linsen; Imidlertid, når tilsetningsstoffet blir tilsatt til polystyren, svekker nærværet av tilsetningsstoffet friksjonskreftene mellom polystyrenet og 1insematerialet for å gjøre det lettere å separere bakkurven fra linsen og frontkurveformen. Således, er det lavere stress på linseoverflaten under fjerningen av formen, noe som gjør det lettere å separere. Således, i brytevirkningen mellom linseformhalvdelene, som opptrer under fjerning av form, vil linsen slippe lettere fra den konvekse formhalvdelen. Følgelig, når bakkurven er fremstilt av den formfrigivende formuleringen ifølge foreliggende oppfinnelse, har separeringen av bakkurven fra frontkurven og linsen blitt enklere. Følgelig, er mindre stringente betingelser nødvendig for fjerning av form enn benyttet tidligere. Faktisk, i visse utførelsesformer slik som med ABIL WAX 9801, opptrer løsning av formen uten temperaturgradienten som således eliminerer nødvendigheten for varme i formfjerningstrinnet. Således, ved anvendelse av sammensetningen ifølge oppfinnelse for å separere bakkurven fra formsammensetningen, kan linsene bli løsnet fra formen med godt utbytte rett etter formfjerningstunellen ved en temperatur slik som ved 60 til 70°C. Tilsetningsstoffene som blir tilsatt til formmaterialet som gir disse forandringene, er formslippmidler, oljer, såper, voks og lignende som beskrevet ovenfor.

Fuktingsmidler, når tilsatt til linseformen, øker fuktingen av formmaterialet. Disse fuktingsmidlene omfatter en antistatiske forbindelser, f.eks. alkoksylerte aminer og kvaternære ammoniumkomplekser og stearinsalter, som beskrevet her.

Uten om ønske å være bundet, er det antatt at den opprin-nelige polystyren- eller polypropylenformen (dvs. formen uten ytterligere fuktingsmidler) har en lav energiheterogen overflate med små deler av høyenergiareale. For eksempel, har formoverflaten når sammensatt av polystyren, en formoverflate fri energi på 42 dyn/cm. En heterogen polystyren- eller polypropylenformoverflate med små deler høy energioverflate-areal forårsaker lokal ikke-fukting og tomrom som igjen fører til linsehull. Linsehullproblemet var et problem før fukting mellom den reaktive monomerblandingen og formoverflaten.

Når fuktingsmidlet blir tilsatt til formoverflaten, blir fuktbarheten betydelig forbedret. Formoverflaten blir mer homogen og høy energi overflatearealet var signifikant øket. Som et resultat, ved anvendelse av formmaterialfuktingsfor-muleringen ifølge foreliggende oppfinnelse istedet for den typiske formuleringen, var linsehull redusert betydelig. For eksempel, ved anvendelse av sinkstearat som tilsetningsstoffet i polystyrenbakkurveformen, ble linsehullene redusert fra typisk 10 til 155é til mindre enn 2$.

Imidlertid, i mange tilfeller, selv når det termoplastiske materialet blir sammenblandet med enten et fuktingsmiddel eller tilsetningsstoff, har de resulterende kontaktlinsene ikke kun et minimum av hull eller rivninger, men samtidig med dette ble det oppnådd forbedret utbytte av kontaktlinser. For eksempel, når kontaktlinsen ble fremstilt ved anvendelse av en bakkurve sammensatt av polystyren og 1% sinkstearat som fuktingsmiddel som beskrevet ovenfor, hadde de resulterende kontaktlinsene signifikant færre hull. Linseujevnheter ble også betydelig redusert. Samtidig med dette, var imidlertid også mengdene av skår og rivninger redusert, med et linseutbytte forbedret med 7 til 9%. Selv om slike resultater kan indikere at sinkstearat også kan virke som et formslippmiddel, viser ytterligere eksperimenter at sinkstearat ikke virker på den måten. I en studie som måler kreftene ved fjerning av form ved forskjellige temperaturer mellom kontaktlinsene og polystyrenformen, viser resultatene at det var liten eller ingen effekt når sinkstearat ble benyttet. Hovedeffekten ved fjerning av form (eller 1insefrigiving) forårsaket den høyere temperaturen. Observasjoner av operasjonene ved fjerning av form under produksjon viste ikke at noen forskjell ved avforming mellom former med og uten sinkstearattilsetning.

Tilsvarende, var en bakkurve bestående av Abilwax, ikke fuktbar ifølge fuktingstesten som beskrevet ovenfor. Den ga, som forventet basert på læren her, kontaktlinser med signifikant færre skår og rivninger. Imidlertid, som vist i eksempel 8, under betingelsene som ble brukt der, ble det produsert kontaktlinser med færre hull.

Hvis ikke annet er indikert, er molekylvekten i enheter på gram pr. mol. Dessuten, hvis ikke annet er indikert, er prosentdeler gitt i vekt-#.

Foreliggende oppfinnelse vil bli mer spesifikt beskrevet ved de følgende illustrative eksempler. Imidlertid, må det forstås at disse eksemplene kun er en beskrivelse av oppfinnelsen og ikke er ment å begrense oppfinnelsens ramme.

EKSEMPEL 1

Rammer ble støpt på en 60 tonn Nestal fra aktuelle formuleringer opplistet nedenfor i tabell 2 ifølge prosedyren beskrevet her. Som beskrevet her og vist i figur 5, inneholdt pallen 8 baseformhalvdeler (kaviteter) arrangert som angitt her. Formhalvdelene besto av forskjellige formuleringer beskrevet nedenfor og kontaktlinser ble fremstilt ifølge prosedyren beskrevet her.

Rammeparameterene er angitt i den følgende tabell.

ENDELIG ANALYSE

Forklaring:

C-l Kavitet EN på pallen

C-3 Kavitet TRE på pallen

C-6 Kavitet SEKS på pallen

C-8 Kavitet ÅTTE på pallen

P/V Runet topp til bunn, en interferometrisk måling

PVDF Polyvinylidenfluorid

I tabell 1, er P/V en ruhetsmåling, hvor et lavt tall er et bedre resultat. C refererer til kaviteten til rammen slik at data som presentert eliminerer variasjoner av kaviteter.

Som det lett kan se fra data i tabell 1, var i alle tilfeller, når tilsetningsstoffet, slik som SF 1080 var tilstede i formen, var P/V verdien signifikant lavere enn ved dets fravær. Således, viser dataene klart at rammene ved anvendelse av en form inneholdende tilsetningsstoffet produserte glattere linser.

EKSEMPEL 2

Rammer fremstilt fra aktuelle prøveformuleringer pluss en kontroll, indikert i tegnforklaringen til tabell 2, ble fremstilt på Acuvue Pilot linse for å fremstille linser ifølge prosedyren beskrevet i foreliggende beskrivelse. Resultatene er angitt i tabell 2.

Som det kan ses fra dataene i tabell 2, er den totale mengden eggdefekter (skår og rivninger) lavere i alle tilfeller og signifikant lavere i mange tilfeller når tilsetningsstoffet er tilstede.

EKSEMPEL 3

I dette settet av eksperimenter, ble det utført en studie for å evaluere fjerning av form med forskjellige forbindelser pluss en standard polystyren som basiskurver.

Linsene (14,0 Acuvue formulering) ble prosessert på V/K Maximize lab line ifølge prosedyren beskrevet her ved anvendelse av vakuumavsetning og 30 sekunders UV herding under vekt. Det ble benyttet ytterligere 4 minutter UV herding uten vekt ved 60° i den simulerte tunellen. Rammene ble holdt termostatregulert i en ovn med sirkulasjon av varm luft ± 1,5° før fjerning av form, overført til en aluminium-pall holdt ved den samme temperaturen og formen fjernet umiddelbart etter at WK lab demolder mark 1 som simulerer bevegelsen av mark 1 demolder som er installert i Maximize pilot line ved Vistakon.

Ingen damp ble tilført.

Bevegelse: 3,5 grad 0,5 sek. hurtig

6,0 grad 3,0 sek. sakte

15 grad 4,4 sek. sakte (hurtig slutt)

En side ble brudt løs. Rammene ble inspisert i et stereo-mikroskop ved 10 x umiddelbart etter fjerning av form. Brudd i FC flenser, løfting av linse, manglende linse og rivninger ble registrert. Resultatene fra denne inspeksjonen etter fjerning av form er vist i tabell III.

Alle linsene, bortsett fra de med brudd i flenser, ble hydrert i en simulert Maixmize prosess: 5 minutter ved 70°C, 0,05% Tween 80 i Dl-vann, fulgt av 3 minutter i Dl-vann + lagring over natten i buffret saltvann.

Linsene ble inspisert for visuelle defekter i en DL2 ved anvendelse av Vistakon pilot line standardene. Betingelsene er indikert i tabell 3.

Som klart vist av dataene, er en foretrukket utførelsesform i denne kjøringen formen av polystyren med ABILWAX, dvs. silikonvoks som ga kontaktlinser med signifikant mindre skår og rivninger enn linser som besto av polystyren alene.

EKSEMPEL 4

1% sinkstearat (Znst) ble blandet med polystyren for å gi bakkurveformer. Kontaktlinsene ble fremstilt ifølge prosedyren beskrevet her. Mengden hull og totalt utbytte ble målt og sammenlignet med kontroll hvor intet tilsetningsstoff var tilsatt. Tre prøver ble utført og resultatene er indikert nedenfor.

Som klart vist, viste bakkurveformen sammensatt av polystyren blandet med sinkstearat signifikant reduksjon av hull og signifikant økning av linseutbytte sammenlignet med kontrollen .

EKSEMPEL 5

Forskjellige overflateaktive antistatiske midler indikert nedenfor ble blandet med polystyren for å gi bakkurveformer. Kontaktlinsene ble fremstilt ifølge prosedyren beskrevet her og mengden hull målt og sammenlignet med kontrollen hvor ingen tilsetningsstoffer ble benyttet. Resultatene er angitt nedenfor:

EKSEMPEL 6

Ifølge prosedyren i eksempel 4 og 5 ble de følgende materialene benyttet for å fremstille bakkurver og linsene ble produsert ifølge beskrivelsen her. Resultatene er angitt nedenfor.

Hulltellinger i linser fremstilt av forskjellige bakkurvematerialer

EKSEMPEL 7

1% sinkstearat ble blandet med polystyren for å fremstille bakkurveformer. Kontaktlinsene ble fremstilt ifølge prosedyren beskrevet her, bortsett fra at herdetemperaturen var modifisert. 1o utbytte er som indikert nedenfor.

Som vist ovenfor, ga linsene fremstilt ved anvendelse av 1% sinkstearatformer under de ovenfor vide temperaturområdene, omkring de samme høye utbyttene. I tillegg, ga de få hull. Således, tillater sinkstearatmodifiserte former en stor variasjon I herdebetingelser og påvirker ikke linseutbyttene.

EKSEMPEL 8

Forskjellige myke kontaktlinser ble fremstilt ifølge prosedyren ovenfor ved anvendelse av bakre formhalvdeler fremstilt av enten polystyren eller polystyren og tilsetningsstoff som beskrevet ovenfor. Etter at formhalvdelene var brudt fra hverandre, ble prosentdelen hull i kontaktlinsene fremstilt ved den formen som bestemt. Resultatene er oppsatt i tabellen nedenfor.

Som vist under disse betingelsene var det færre hull i kontaktlinsene når bakformen inneholdt et indre tilsetningsstoff.

Claims (23)

1. Formmaterlale for en formhalvdel for anvendelse i produksjon av kontaktlinser, karakterisert ved at formmaterialet omfatter en termoplastisk polymer og et indre tilsetningsstoff som er impregnert i nevnte termoplastiske materiale og som er tilstede i en mengde fra omkring 0,05 vekt-# til omkring 5 vekt-%, hvor nevnte termoplastiske materiale er polystyren eller polypropylen og nevnte tilsetningsstoff er en polyetylen eller polypropylenvoks som har en molekylvekt i området fra omkring 5000 til omkring 200000, en amidvoks med formelen R^ CON!^, hvor R^ er en hydrokarbylgruppe, og amidvoksen har en molekylvekt fra omkring 200-2000, silikon som har en molekylvekt i området fra omkring 2000 til omkring 100000, Montan voks, oksydert voks, fettsyre med en molekylvekt på fra omkring 200 til omkring 2000, en kompleks ester eller en kombinasjon derav.

2. Formmateriale for en formhalvdel for anvendelse i produksjon av kontaktlinser, karakterisert ved at materialet omfatter polystyren og nt fuktingseffektiv mengde av et fuktingsmiddel blandet derved, hvor fuktingskraften av nevnte formmateriale er beskrevet ved den følgende ligning:

hvor F er fuktingskraften til formhalvdelen,

1 er overflatespenningen til destillert vann, p er perimeteren til formmaterialet ved menisken når formhalvdelen er delvis neddykket i vann, og

8 er den dynamiske kontaktvinkelen hvor kontaktvinkelen av nevnte formmateriale er mindre enn 100°.

3. Formmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at amidvoksen er en fettsyreamidvoks.

4 . Formmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at den termoplastiske polymeren er polystyren.

5 . Formmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at den termoplastiske polymeren er polypropylen.

6. Formmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at tilsetningsstoffet er tilstede i en mengde fra omkring 0,1 til 2,5 vekt-%.

7. Formmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at tilsetningsstoffet er silikon.

8. Formmateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at tilsetningsstoffet er et antistatisk middel eller smøremiddel.

9. Formmateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at fuktingsmidlet er et etoksylert amin, hydroksy-alkyltertiært amin eller kvaternær ammoniumsulfat, stearinsyre eller salt derav, og fortrinnsvis etoksylert tertiært amin, N,N-bis(2-hydroksyetyl)alkylamin, sinkstearat, (3-lauramidopropyl)trimetylammoniummetylsulfat, eller soyadimetyletylammoniumetosulfat.

10. Formhalvdelen som er anvendelig i produksjon av kontaktlinser ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i en formsammensetning omfattende nevnte formhalvdel og en andre formhalvdel, hvor nevnte formhalvdel omfatter en integrert artikkel som har en sentral kurvet seksjon som definerer en konkav overflate, en konveks overflate og en omkretskant, minst den sentrale delen av minst en av nevnte konkave overflate og nevnte konvekse overflate har dimensjonene til bakkurven til den ønskede svellede eller ikke-svellede kontaktlinsen som skal produseres i nevnte formsammensetning og som er tilstrekkelig glatt og har en kontur slik at overflaten av nevnte kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, hvor nevnte artikkel har en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som løper derfra i et plan normalt på aksen til nevnte konkave overflate, hvor nevnte artikkel også har en generelt trekantet tapp plassert i en plan normalt på nevnte akse og som løper fra nevnte flens, nevnte artikkel har en tykkhet og stivhet som er effektiv for å overføre varme derigjennom og å motstå rivkreftene påført for å separere nevnte formhalvdel fra nevnte formsammensetning, karakterisert ved at nevnte artikkel består av formmaterialet omfattende en termoplastisk polymer blandet med et tilsetningsstoff eller fuktingsmiddel ifølge krav 1 eller 3-7.

11. Formhalvdel nyttig for produksjon av kontaktlinser ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i en formsammensetning omfattende nevnte formhalvdel og en andre formhalvdel, hvor formhalvdelen omfatter en integrert artikkel som har en sentral kurvet seksjon som definerer en konkav overflate, en konveks overflate og en omkretsegg, hvor minst den sentrale delen av minst en av nevnte konkave overflate og nevnte konvekse overflate har dimensjoner til bakkurven på den ønskede svellede eller ikke-svellede kontaktlinsen som skal produseres i nevnte formsammensetning, og som er tilstrekkelig glatt og har en kontur slik at overflaten av nevnte kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel , hvor nevnte artikkel har en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som løper derfra i en plan normalt på aksen til nevnte konkave overflate, hvor nevnte artikkel også har en generelt trekantet tapp plassert i et plan normalt på nevnte akse og som løper ut fra nevnte flens, nevnte artikkel har en tykkhet og stivhet som er effektiv for å overføre varme derigjennom og motstå brytekreftene påført for å separere nevnte formhalvdel fra nevnte sammensetning, karakterisert ved at nevnte formhalvdel består av et formmateriale omfattende en polystyren blandet med et fuktingsmiddel ifølge krav 2 eller 9.

12. Formhalvdel ifølge krav 17, karakterisert ved at kontaktvinkelen til formmaterialet er < 90° , fortrinnsvis < 75°.

13. Formhalvdel ifølge krav 17, karakterisert ved at mengden fuktingsmiddel er fra 0,05 til 5 vekt-%, fortrinnsvis 0,01 til 2,5 vekt-#.

14 . Formsammensetning benyttet ved produksjon av kontaktlinser ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i nevnte sammensetning, hvor nevnte formsammensetning omfatter en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derved for å definere og omslutte et hulrom derimellom, og en polymeriserbar sammensetning i nevnte hulrom i kontakt med begge formhalvdeler, hvor nevnte frontformhalvdel består av en første artikkel av termoplastisk polymer transparent for ultrafiolett lys, hvor nevnte artikkel har en sentral kurvet seksjon med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til en frontkurve av en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning, og som er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel; nevnte første artikkel har en ringformet flens integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som forløper derifra i et plan normalt på aksen til nevnte konkave overflate, og en generelt trekantet tapp plassert i en plan normalt på nevnte akse og som løper ut fra nevnte flens; nevnte bakform omfatter en integrert artikkel som har en sentral kurvet seksjon med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate, er optisk akseptabel; nevnte andre artikkel har en ringformet flens integrert med omgivende nevnte sirkulære omkretsegg med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som løper derifra i plan normalt på aksen til nevnte konvekse overflate, og en generelt trekantet tapp plassert i et plan normalt på nevnte akse og som løper fra nevnte flens hvor den konvekse overflaten av nevnte bakformhalvdel er i kontakt med omkretseggen til nevnte formhalvdel, karakterisert ved at nevnte bakform består av et formmateriale bestående av en termoplastisk polymer blandet med et tilsetningsstoff ifølge krav 1 eller 3-7.

15 . Formsammensetning for anvendelse i produksjon av kontaktlinser ved polymerisering av en polymeriserbar sammensetning i nevnte sammensetning, nevnte formsammensetning består av en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derved som definerer og omslutter et hulrom derimellom, og en polymeriserbar sammensetning i nevnte hulrom i kontakt med begge formhalvdelene, hvor nevnte frontformhalvdel består av en første artikkel av termoplastisk polymer som er transparent for ultrafiolett lys, hvor nevnte artikkel har en sentral kurvet seksjon med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til frontkurven av en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning, og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til kontaktlinsen dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel; nevnte første artikkel har en ringformet flens som er integrert med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og som løper derifra i et plan normalt på aksen av nevnte konkave overflate, og en generelt trekantet tapp plassert i en plan normalt på nevnte akse og som løper ut fra nevnte flens; nevnte bakform består av en integrert artikkel som har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate, er optisk akseptabel; nevnte andre artikkel har en ringformet flens som er integrert med omgivende nevnte sirkulære omkretsegg med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg med og omgivende nevnte sirkulære omkretsegg og løper derifra i plan normalt på aksen av nevnte konvekse overflate, og en generelt trekantet tapp plassert i et plan normalt på nevnte akse og som løper fra nevnte flens hvor den konvekse overflaten av nevnte bakformhalvdel er 1 kontakt med omkretseggen til nevnte formhalvdel, karakterisert ved at nevnte bakform består av et formmateriale bestående av en polystyren blandet med et fuktingsmiddel ifølge krav 2 eller 9.

16. Formsammensetning ifølge krav 15, karakterisert ved at kontaktvinkelen er mindre enn 90° , fortrinnsvis < 75° .

17 . Formsammensetning ifølge krav 15, karakterisert ved at fuktingsmiddel er tilstede i mengder i området fra 0,05 til 5 vekt-%, fortrinnsvis 0,1 til 2,5 vekt-% <.>

18. Fremgangsmåte for forming av en kontaktlinse fra en formsammensetning omfattende en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derav for derved å definere og omslutte et hulrom derimellom, og inneholdende i nevnte hulrom en polymeriserbar sammensetning i kontakt med nevnte formhalvdeler ; hvor nevnte formhalvdeler omfatter en første artikkel av en termoplastisk polymer som er transparent for ultrafiolett lys, nevnte artikkel har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til frontkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriser bare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel; nevnte bakformhalvdel omfatter en andre artikkel av termoplastisk polymer transparent for ultrafiolett lys, nevnte artikkel har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, hvor den konvekse overflaten av nevnte bakform er i kontakt med omkretseggen av nevnte formhalvdel; og frontformhalvdelen blir klemt mot bakformhalvdelen; og den polymeriserbare sammensetningen gjennomgår polymerisering under forherding og herdingsbetingelser med ultrafiolett lys og bakkurven blir separert fra frontkurven og kontaktlinsene under prosessen for fjerning av form og frontkurven blir deretter separert fra kontaktlinsen, karakterisert ved at det blir anvendt en bakkurveform som består av formmaterialet ifølge krav 1 eller 4-7.

19. Fremgangsmåte for forming av en kontaktlinse fra en formsammensetning omfattende en frontformhalvdel og en bakformhalvdel i kontakt derav for derved å definere og omslutte et hulrom derimellom, og inneholdende i nevnte hulrom en polymeriserbar sammensetning i kontakt med nevnte formhalvdeler ; hvor nevnte formhalvdeler omfatter en første artikkel av en termoplastisk polymer som er transparent for ultrafiolett lys, nevnte artikkel har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konkave overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til frontkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammen setning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel; nevnte bakformhalvdel omfatter en andre artikkel av termoplastisk polymer transparent for ultrafiolett lys, nevnte artikkel har en sentral kurvet del med en konkav overflate, en konveks overflate og en sirkulær omkretsegg, hvor delen av nevnte konvekse overflate i kontakt med nevnte polymeriserbare sammensetning har kurvaturen til bakkurven til en kontaktlinse som skal produseres i nevnte formsammensetning og er tilstrekkelig glatt slik at overflaten til en kontaktlinse dannet ved polymerisering av nevnte polymeriserbare sammensetning i kontakt med nevnte overflate er optisk akseptabel, hvor den konvekse overflaten av nevnte bakform er i kontakt med omkretseggen av nevnte formhalvdel; og frontformhalvdelen blir klemt mot bakformhalvdelen; og den polymeriserbare sammensetningen gjennomgår polymerisering under forherding og herdingsbetingelser med ultrafiolett lys og bakkurven blir separert fra frontkurven og kontaktlinsene under prosessen for fjerning av form og frontkurven blir deretter separert fra kontaktlinsen, karakterisert ved at det benyttes en bakkurveform som omfatter formmaterialet ifølge krav 2 eller 9.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at kontaktvinkelen er mindre eller lik 90° , fortrinnsvis mindre eller lik 75°.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at fuktingsmidlet er tilstede i en mengde som varierer fra omkring 0,05 til omkring 5 vekt-56, fortrinnsvis omkring 0,1 til 2,5 vekt-#.

22 . Formmateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at fuktingsmidlet er tilstede i en mengde fra omkring 0,05 til 5 vekt-%, fortrinnsvis fra 0,1 til 2,5 vekt-%.

23 . Formmateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at den dynamiske kontaktvinkelen er mindre eller lik omkring 90°, fortrinnsvis mindre eller lik omkring 75°.