NO963576L - Anordning for å behandle blandede YUV og fargepalettiserte videosignaler - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse er beslektet med de følgende ansøkninger som alle er overdratt til den som nå disponerer foreliggende oppfinnelse, har felles oppfinnere og er innlevert samtidig: US-patentansøkning serie nr.08/523395 (GIG872) med tittelen "Method and Apparatus For Performing Two Dimensional Video Convolving", US-patentansøkning serie nr. 08/523789 (GID907) med tittelen "Video Magnification Apparatus", og US-patentansøkning serie nr. 08/523394 (GID908) med tittelen "Apparatus Using Memory Control Tables Related To Video Graphics Processing For TV Receivers".

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å behandle blandede YUV og fargepallettiserte grafikkvideosignaler og visning av slike grafikkvideosignaler eller ved overlagring av blandede grafikkvideosignaler på levende fjernsynssignaler som mottas fra en fjerntliggende kilde når det er ønskelig.

Noen kommersielt tilgjengelige datorer, særlig personlige datorer, er utstyrt med kretser som tillater en sammenføring av et komposittvideosignal (for eksempel et National Television Standards Committee signal) med datorfrembrakte videografiske bildesignaler, som regel rød, grønn og blå (RGB). Mer bestemt har moderne videografikkutstyr muligheter til å frembringe bakgrunner, tegn, symboler og andre bildemessige representasjoner og anordninger i operatørvalgte størrelser, former og farger.

US-patent nr. 4737772 (Nishi m.fl.), utstedt 12. april 1988, beskriver en videovisningsstyrer omfattende en videovisningsprosessor (VDP), en sentral prosessenhet (CPU), et minne og et videodirekteminne (VRAM). Minnet lagrer begge programmer som skal utføres av CPU og forskjellige typer bildedata. VRAM lagrer bildedata som VDP kan forandre og deretter overføre til utsiden for visning på en skjerm på et bilderør (katodestrålerør) (CRT). I VDP frembringer en tidssignalgenerator tidssignaler for riktig avsøkning av elementer i det bildet som skal vises og som benyttes av en horisontal og en vertikal teller og bilderøret for å synkronisere databehandlingen i en bildedatabehandlingskrets (IDPC) og for korrekt å vise slike behandlede data på bilderørets skjerm. En videodigitaliserer utvalgsbehandler et eksternt tilført analogt videosignal og omdanner signalnivåene eller amplitudene for det analoge videosignal til digitale data som hver består av to eller fire biter. Amplitudeutgangsdata som er digitalisert i videodigitalisereren representerer et stille bilde og tilføres IDPC. IDPC lagrer selektivt både videodigitalisererens utgangsdata og fargekoder som tilføres fra CPU i VRAM gjennom en grensesnittkrets. Hver kode fra CPU representerer en farge for et representativt av visningselementene (for eksempel piksel) som danner et stille bilde på skjermen. I bruk vil IDPC som reaksjon på en visningskommando fra CPU sekvensielt lese punktdata fra VRAM synkronisert med avsøkningsstillingen på bilderøret og gi punktdata til en fargepallettkrets. Samtidig vil IDPC beregne og lese data som er nødvendige for visning av et levende bilde fra VRAM og tilføre fargekoder til fargepallettkretsen. Der et levende bilde og et stille bilde ligger på samme visningsposisjon på bilderørets skjerm, blir det levende bildet fortrinnsvis gjengitt. Fargepallettkretsen omdanner hver fargekode til tre fargedata for rød, grønn og blå, hver satt sammen av tre biter. En digital-til-analogomformer (DAC) omformer fargedataene fra fargepallettkretsen til R, G og B signaler som føres til bilderøret for visning på skjermen.

US-patent nr. 5355175 (Okada m.fl.), utstedt 11. oktober 1994, beskriver en videoblandeanordning som blander et grafisk videobilde og et avspilt videobilde med en rekke forskjellige blandingsforhold i et bildeplan. Fadingdata som angir blandingsforholdet for minst en linje i det avspilte videosignal og grafikkvideosignalet, blir sekvensielt frembrakt etter en på forhånd bestemt rekkefølge. Fadingdataene holdes i en holdeanordning og gis som utgang fra denne synkront med et horisontalt synksignal. Nivåene for avspillingsvideosignalet og grafikkvideosignalet blir individuelt justert i overensstemmelse med de fadingdata som kommer som utgang fra holdeanordningen og de justerte signaler blir summert. Avspillingsvideosignalet og grafikkvideosignalet blir blandet med det blandingsforhold som er innstilt for hver linje i et bildeplan for å frembringe et videoutgangssignal fra anordningen.

US-patent nr. 4420770 (Rahman), utstedt 13. desember 1983, beskriver et system til frembringelse av en videobakgrunn der det skal dannes rektangulære videomønstre med operatørvalgte videoattributter. Systemet omfatter et horisontalt bitminne og et vertikalt bitminne der hvert av minnene er et 16 enhetsminne for lagring av informasjon for 16 bakgrunnsenheter. Minnet for hver bakgrunnsenhet fastlegger motstående hjørner av bakgrunnsområdet for en enhet på skjermen. Som vist på fig. 2 i patentet, fastlegger en første enhet et første rektangulært område og en andre høyere prioritetsenhet fastlegger et andre delvist overlappende rektangulært område. En attributtoppslagstabell lagrer informasjon for hver enhet knyttet til fargevideoutgangen (rød, grønn, blå) for denne enhet. Under avsøkningen av linjer i et bilde som frembringes blir den første enhet frembrakt i sitt fastlaget område, og den andre enhet blir frembrakt i sitt fastlagte området. Den andre enhet har imidlertid en høyere prioritet, noe som resulterer i det overlappende området for de to enheter som skal gjengis med de lagrede attributter for den andre enhet.

US-patent nr. 4580165 (Patton m.fl.), utstedt 1. april 1986, beskriver et grafisk video-overlegningssystem som synkroniserer en fargegrafikkmodul både horisontalt og vertikalt med et videosignal som er mottatt utenfra. Mer bestemt omfatter systemet en fargegrafikkmodul og en videoblandemodul som er koblet sammen for å danne et grafikkbilde som ligger over et videobilde. Fargegrafikkmodulen omfatter tidsanordninger til frembringelse av både horisontale fargegrafikkpulser og vertikale synkpulser. Videoblandemodulen omfatter en videodekoder og synkbehandlingsanordning. Videodekoderen deler opp et eksternt mottatt videosignal i rød, grønn og blå (RGB) komponenter og frembringer på grunnlag av disse et sammensatt eksternt videosynksignal. Synkbehandlingsanordningen omfatter horisontale og vertikale synkprosessoranordninger som synkroniserer fargegrafikksignaler både horisontalt og vertikalt med de sammensatte videosynksignaler. Den horisontale synkprosessanordning filtrerer de eksterne sammensatte videosynksignaler og frembringer en behandlet horisontal synkpuls som er fasejusterbar. Den vertikale synkprosessoranordning benytter det eksterne sammensatte videosynksignal til å frembringe eksterne vertikale videosynksignaler for vertikal synkronisering av videobildet og fargegrafikkbildet. En multiplekser fører sammen videobildet med fargegrafikkbildet for å danne et sammensatt bildeutgangssignal.

For tiden foreligger det et voksende behov for interaktiv videografikk som vil gjøre det mulig å tilby en helt ny klasse tjenester til hjemmene via kabelfjernsynsnett. Disse nye tjenester vil øke seeropplevelsen for mange tradisjonelle fjernsynsprogrammer samtidig med at det tilbys utvidede tjenester for andre. NTSC og fasevekslende fjernsynsmottakere (PAL) har imidlertid i motsetning til datormonitorer en forholdsvis liten videobåndbredde og gjør bruk av visning med linjesprang og ikke en progressiv avsøkning. Disse begrensninger skaper alvorlige hindringer ved frembringelse av et artifaktfritt høyoppløsende syntetisk videosignal. Forbrukerprodukter, som for eksempel, unngår som regel disse problemer ved å frembringe videosignaler uten linjesprang og med lav oppløsning. Denne løsning resulterer i bilder som har lav kvalitet og får et "kantet" utseende, er begrenset når det gjelder fargevalg og fører til et tegneserielignende utseende. Frembringelse av syntetisk video som nærmer seg kringkastningskvalitet krever at de frembragte syntetiserte signaler etterligner signalene fra et videokamera som avsøker en scene og den påfølgende analoge signalbehandling for slike videokamerasignaler. Det er derfor ønskelig å komme frem til en forholdsvis rimelig anordning som gjør det mulig for syntetisk videografikk å bli lagt over levende fjernsynsprogramrnering for betraktning på fjernsynsmottakere med linjesprang av standard NTSC eller PAL standard.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til behandling av blandede YUV og fargepallettiserte grafiske videosignaler og visning av slike grafiske videosignaler enten alene eller ved at slike grafiske videosignaler overlagres på levende fjernsynssignaler som blir mottatt fra en utenforliggende kilde når det er ønskelig på en fjernsynsmottaker med linjesprang.

Ifølge et trekk er foreliggende opprinnelse rettet mot en anordning til behandling av blandede video- og grafikksignaler for visning på en standard fjernsynsmottaker med linjesprang. Anordningen omfatter bufringsanordninger og behandlingsanordninger og sammenrullingsanordninger. Bufrings- og behandlingsanordningene reagerer på et mottak av første og andre horisontale linjer for ekstrabilders (i det følgende kalt e-bilde) pikseldata fra første og andre felt for hvert av et eller flere e-bilder som etter valg skal vises på adskilte valgte på forhånd bestemte områder av bildet på den standard fjernsynsmottaker som har linjesprang. Bufrings- og behandlingsanordningen frembringer ut fra e-bildets pikseldata fra første og andre felt i hvert av det ene eller flere e-bilder, første, andre og tredje utgangssignaler innbefattende sekvensielle e-bildepikseldata for tre sammenstående horisontale linjer i et bilde for visning på fjernsynsmottakeren. Ved frembringelse av de første, andre og tredje utgangssignaler kommer pikseldataene for e-bildene som har høyest prioritet som utgang for hver pikselposisjon for det første, andre og tredje utgangssignal på et hvilket som helst tidspunkt når e-bildene overlapper et område av bildet på fjernsynsmottakeren. Dessuten innbefatter de første og tredje utgangssignaler e-bildepikseldata for linjer til et av de første og andre felt og de andre utgangssignaler innbefatter e-bildepikseldata for linjer i det andre av de første og andre felt og innbefatter krominansdata når e-bildets data er knyttet til det sanne fargeformat. Sammenrullingsanordningen mottar første, andre og tredje utgangssignaler fra bufrings- og behandlingsanordningene og frembringer av disse et utgangssignal som gir et vektet gjennomsnitt for en sentral piksel i en på forhånd bestemt matrise med pikseldata. Dette utgangssignal blir overført til fjernsynsmottakeren når et e-bilde er innbefattet i et pikselområde av bildet på fjernsynsmottakeren og den sentrale piksel er del av det andre utgangssignal fra bufrings- og behandlingsanordningene. Dessuten vil sammenrullingsanordningen overføre et levende videosignal til skjermen på fjernsynsmottakeren når intet e-bilde er innbefattet i pikselområdet for skjermen på fjernsynsmottakeren.

Oppfinnelsen vil bli lettere å forstå på grunnlag av den følgende mer detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et blokkskjema for en abonnents kabelinntaktsenhet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et blokkskjema for en første del av en videobehandlingskrets som finnes i abonnentens kabelinntaksenhet på fig. 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et blokkskjema for en andre del av videobehandlingskretsen som finnes i abonnentens kabelinntaksenhet på fig. 1 ifølge oppfinnelsen. Fig. 4, 5 og 6 viser virkemåten for en pikselsamlebuffer som utgjør en seksjon i den første del av videobehandlingskretsen på fig. 3 i henhold til oppfinnelsen. Fig. 7 er et blokkskjema for et eksempel på en multiplekser/fader som utgjør en seksjon av en andre del av videobehandlingskretsen som er vist på fig. 3. Fig. 8 er et blokkskjema for et eksempel på anordningen av en sammenruller som utgjør en seksjon av den andre del av videobehandlingskretsen som er vist på fig. 3.

På fig. 1 er det vist et blokkskjema for en abonnents kabelinntaksenhet 10 som kan finnes på abonnentens bosted og som byr på interaktiv videobehandling i henhold til foreliggende oppfinnelse. Abonnentens kabelinntaksenhet 10 omfatter en første modul (modul 1)12 (vist innenfor et første stiplet rektangel) og en andre modul (modul 2) 14 (vist innenfor et andre stiplet rektangel). Den første modul 12 er en vanlig anordning som omfatter en radiofrekvens (RF) til basisbåndomformer 20 og et omformerstyresystem 22 som begge er kjent på dette området. RF til basisbåndomformeren 20 mottar multipleksede RF fjernsynskanalsignaler med NTSC eller PAL standardformat som sendes over en kabel 27 fra et fjerntliggende kabelfjernsynsselskap (ikke vist), og selektivt omformer slike multipleksede RF fjernsynskanalsignaler fra deres multipleksede kanalfrekvenser til basisbåndfrekvenser. RF til basisbåndomformeren 20 sender et resulterende basisbånd sammensatt videoutgangssignal fra omformerprosessen over en buss 24 til en andre modul 14. Omformerstyresystemet 22 som anvendes av brukeren (abonnenten) blir som regel styrt enten med infrarød fjernstyring eller et tastatur på kabelboksen, noe som er velkjent på dette området. Omformersystemet 22 sørger for å motta og/eller sende autorisasjons- og tilgangsstyresignaler via kabelen 27 til eller fra kabelfjernsynsselskapets hovedavdeling, aktivere basisbånd videoomkasting eller gjenopprettelse, og frembringe meldinger som vises på skjermen (OSD). Omformerstyresystemet 22 gir som utgang styresignaler via en buss 29 til RF til basisbåndomformeren 20 for valg av ønsket kanalprogrammering og forskjellige styre- og dekrypterte datasignaler (for eksempel styre- og oppstrømsdata utgangssignaler, infrarøde mottaks- og sendesignaler, og dekrypterte Tl kvadraturfaseskiftende nøkledatasignaler) via ledere 31 og 33 til den andre modul 14.

Den andre modul 14 omfatter en seriegrensesnittprosessor (SIP) 30, inngangs/utgang (I/U) anordninger 32, et leseminne (ROM) 34, et direkteminne (RAM) 35, en sentralbehandlingsenhet (CPU) 36, et grafikkminne 38 og en video- og minneintegrert styrekrets 40 (video & min. styr.) (vist innenfor et stiplet rektangel). SIP 30,1/U-anordninger 32, ROM 34, RAM 35, CPU 36 og en minnestyrer og maskin (MASK.) 42 for tilstanden av ekstrabildet (i det følgende kalt e-bildet) av den video- og minnestyrende integrerte krets 40 er koblet sammen med en databuss 48. CPU 36 kan omfatte en hvilken som helst egnet behandlingsenhet og ifølge foreliggende oppfinnelse er det benyttet en 386 type CPU som er forholdsvis billig. ROM 34 kan omfatte et hvilket som helst egnet minne, som for eksempel en EPROM for initialiseringsformål og for programmering av CPU 36. RAM 35 kan omfatte et hvilket som helst egnet minne, som for eksempel to 256 kilobyte-av-16 bit DRAM-enheter koblet i serie for å gi en 512K-av-16 bit RAM-konfigurasjon som et kladdeminne for CPU 36. Grafikkminnet 38 kan omfatte et hvilket som helst egnet minne, for eksempel et 32 bit bredt RAM-område eller fortrinnsvis to 256K-av-16 bit DRAM-enheter anordnet parallelt til bruk med en 32 bit bred buss 39. Grafikkminnet 38 blir benyttet for å lagre e-bildedata som er knyttet til grafikk- og videobilder. Bruken av en 32 bit bred buss 39 muliggjør bruk av hurtigsidemodus minneadressering for både minnestyreren og e-bilde tilstandsmaskinen 42 og en blokkminnefører (ikke vist) som er en del av video- og minnestyreren 40. Ved omfattende bruk av blokkmodus minneadressering kan en gjennomsnittlig dataoverføringstakt på omtrent 52 nanosekunder oppnås, noe som svarer til behandling av omtrent 77 millioner byter med data pr. sekund.

SIP 30 arbeider for å håndtere datakommunikasjoner mellom den første modul 12 og den andre modul 14. Mer bestemt håndterer SIP 30 alle dataoverføringssignaler mellom den andre modul 14 og omformerstyresystemet 22 i den første modul 12. Disse dataoverføringssignaler kan ha formater som, for eksempel, en Tl-lignende datastrøm ved 1,5 Mbiter/sekund som omfatter hovedmassen av kommunikasjonsoverføringer og rådata fra en infrarød mottaker (ikke vist) i omformerstyresystemet 22. SIP 30 kan også innbefatte en full dupleks synkronserieport (ikke vist) for fremtidige utvidelser. Slike dataoverføringssignalformater benyttes for å kommunisere mellom omformerstyresystemet 22 i den første modul 12 og CPU 36 i den andre modul 14 for å fa til de ønskede virkninger i den andre modul 14.

Den integrerte video- og minnestyrekrets 40 omfatter minnestyreren og e-bildetilstandsmaskinen 42, kompositt til YUV-krets 44 og videobehandlingskrets 46 (PROC). Minnestyrer og e-bildetilstandsmaskinen 42 er koblet til grafikkminnet 38 med en databuss 39 og med videobehandlingskretsen 46 med en databuss 45. Kompositten til YUV-kretsen 44 mottar basisbåndets komposittvideosignal fra bussen 24 og gir som utgang resulterende YUV-videosignaler til minnestyreren og e-bildetilstandsmaskinen 42 på en buss 43. Videobehandlingskretsen 46 mottar videosignaler fra minnestyreren og e-bildetilstandsmaskinen 44 over databussen 45 og gir som utganger NTSC eller PAL-standardvideosignaler på en buss 47 til en utenforliggende fjernsynsmottaker (ikke vist) eller til ytterligere behandlingskretser (ikke vist). Det skal påpekes at foreliggende oppfinnelse ligger innenfor området for den integrerte video- og minnestyrekrets 40 og grafikkminnet 38. Elementene i den første modul 12 og den andre modul 14 ble her tatt og omhandlet for bedre forståelse av hvorledes foreliggende oppfinnelse passer inn i den interaktive kabelinntaksenhet 10 hos abonnenten.

Det vises nå til fig. 2 og 3 der det er vist blokkskjemaer for første og andre deler av en videobehandlingskrets 46 (vist innen et stiplet område) som finnes i den andre modul 14 i abonnentens kabelinntaksenhet 10 på fig. 1 ifølge foreliggende oppfinnelse. Som vist på fig. 2 er et grafikkminne 38, som danner et element i den andre modul 14 på fig. 1, koblet via en databuss 39 til en minnestyrer og e-bildetilstandsmaskin 42 som er en del av en video- og minnestyrer 40 (vist innenfor et stiplet linjeområde) av den andre modul 14 på fig. 1. En første del av videobehandlingskretsen 46 omfatter en dataparallellutføring 50 og en pikselsamlebuffer 52 (vist innenfor et stiplet rektangel). Dataparallellutføringen 50 mottar data over en buss 45 som fremkom med minnestyrer og e-bildetilstandsmaskinen 42 fra grafikkminnet 38 for et bestemt e-bilde som skal overføres til pikselsamlebufferen 52. Mer bestemt mottar dataparallellutføringen 50 for et e-bilde fra grafikkminnet 38 via minnestyrer og e-bildetilstandsmaskinen 42 og gir separate utganger for luminansdata (ydata) og krominansdata (cdata) for overføring til pikselsamlebufferen 52.

Pikselsamlebufferen 52 omfatter første, andre og tredje dobbeltlinjebufre 53, 54 og 55 og en Y/G linje 0 buffer 58. Den første dobbeltlinjebuffer 53 benyttes for lagring av Y/G (luminans) linje la data og Y/G linje lb data for første og andre linjer i et felt for et e-bilde som blir mottatt via en buss 49 fra dataparallellutføringen 50.

Linjeluminansdataene omfatter 10 biter (bitene 9-0) med data og styring for hver piksel

i en linje. Den andre dobbeltlinjebuffer 54 benyttes til lagring av C (krominans) linje la og C linje lb data for de første og andre linjer i det første felt av e-bildet som mottas via en buss 51 fra dataparallellutføringen 50. Linjekrominansdataene omfatter 8 biter (bitene 7-0) med data for hver piksel i en linje. Den tredje dobbeltlinjebuffer 55 blir benyttet til lagring av Y/G (luminans) linje 2a data og Y/G linje 2b data for de første og andre linjer i et andre felt av et e-bilde som blir mottatt via bussen 49 fra dataparallellutføringen 50. Linjeluminansdataene omfatter 10 biter (bitene 9-0) med data og styring for hver piksel i en linje. Det skal påpekes at linjene la og 2a for den første og tredje dobbeltlinjebuffer 53 og 55 lagrer første og andre horisontale linjer med pikseldata der de første og andre horisontale linjer er sammenstående linjer i separate felt i e-bildet i et visningsformat med linjesprang. På tilsvarende måte lagrer linjene lb og 2b i den første og tredje dobbeltlinjebuffer 53 og 55 tredje og fjerde horisontale linje med pikseldata der de tredje og fjerde horisontale linjer er sammenstående linjer i adskilte felt i e-bildet i et visningsformat med linjesprang. Med andre ord vil de første og tredje dobbeltlinjebufre 53 og 55 sekvensielt lagre luminansdata og styring for, for eksempel, piksler i et par med ulike og like linjer for respektive første og andre felt eller omvendt for e-bilde under en avsøkning av et visningsformat med linjesprang. Den andre dobbeltlinjebuffer 54 lagrer krominansdataene for dataene til de linjer som er lagret i dobbeltlinjebufferen 53. En krominansdobbeltlinjebuffer (ikke vist) svarende til dobbeltlinjebufferen 54 kan byttes ut med dobbeltlinjebufferen 55, men det er ikke nødvendig av økonomiske årsaker og det er uviktig i en sammenruller slik det vil bli forklart i det følgende.

Utgangsdataene fra den første dobbeltlinjebuffer 53 omfatter ti biter med luminansdata og styring for hver piksel for linjene som er lagret i denne og som kommer som utgang i parallell for hver piksel over en buss som er betegnet med LINJE 1 til kretsen på fig. 3. Utgangsdataene fra den andre dobbeltlinjebuffer 54 omfatter åtte biter med krominansdata for hver piksel av linjer som er lagret i bufferen og som kommer som utgang i parallell for hver piksel over en buss som er betegnet med LINJE lc til kretsen på fig. 3. Utgangsdataene fra den tredje dobbeltlinjebuffer 55 omfatter ti biter med luminansdata og styring for hver piksel i de linjer som her er lagret og som kommer som utgang i parallell for hver piksel over en buss som er betegnet med LINJE 2 til kretsene på fig. 3 og til Y/G linje 0 bufferen 58. Y/G linje 0 bufferen sørger for å forsinke linjedataene som kommer som utgang fra den tredje dobbeltlinjebuffer 55 med en horisontal linjeperiode for å skape en forsinket linjeutgang omfattende ti biter med luminansdata og styring for hver piksel i den linje som her er lagret og som kommer som utgang i parallell over en buss som er betegnet som LINJE 0 til kretsene på fig. 3. Det skal påpekes at ved en utvalgshastighet på 13,5 MHz for NTSC standard fjernsynsbildet finnes det 358 piksler pr. linje i bildet hvorav bare 407 piksler egentlig vises og at det er 525 horisontale linjer med piksler i to felt av et bilde hvorav omtrent 440-500 linjer normalt sees alt etter den fjernsynsmottaker som benyttes.

På fig. 4, 5 og 6 er det vist som eksempel en sekvens for driften av de første og tredje dobbeltlinjebufre 53 og 55 og Y/G linje 0 bufferen 58 for pikselsamlebufferen 52 på fig. 2 ifølge foreliggende oppfinnelse. Det skal påpekes at under normal drift av dobbeltlinjebufrene 53 og 55 blir en horisontal linje med pikseldata i et første felt gitt som inngang til en halvdel av den første dobbeltlinjebuffer 53 samtidig med at en horisontal linje med pikseldata i et andre felt blir ført som inngang til en halvdel av den tredje dobbeltlinjebuffer 55. Samtidig med at de horisontale linjer med pikseldata komme som inngang til de første halvdeler av de første og tredje dobbeltlinjebufre 53 og 55, blir horisontale linjer med pikseldata som tidligere er lagret i de andre halvdeler av de første og tredje dobbeltlinjebufre 53 og 55 lest ut på utgangs-LINJENE 1 respektivt 2. Med andre ord for den første dobbeltlinjebuffer 53 blir en første horisontal linje med pikseldata fra det første felt gitt som inngang til, for eksempel, Y/G LINJE la delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og under en neste horisontal linjeperiode blir en andre horisontal linje med pikseldata fra et første felt i et delbilde gitt som inngang til Y/G LINJE lb delen av den første dobbeltlinjebuffer 53, mens den første horisontale linje med pikseldata fra Y/G LINJE la delen blir lest ut mot utgangs-LINJE 1. Under en neste horisontal linjeperiode blir en tredje horisontal linje med pikseldata fra det første felt ført som inngang til Y/G LINJE la delen av den første dobbeltlinjebuffer 53, mens den andre horisontale linje med pikseldata fra Y/G LINJE lb delen leses ut mot utgangs-LINJEN 1. Samtidig blir første, andre og tredje horisontale linjer med pikseldata fra et andre felt av delbildet på tilsvarende måte lest inn i den tredje dobbeltlinjebuffer 55 og kommer som utgang fra denne mot utgangs-LINJEN 2. Fig. 4 viser et endepunkt for et initialiseringstrinn til pikselsamlebufferen 52 etter at abonnentens kabelinntaksenhet 10 på fig. 1 først blir satt i gang. Mer bestemt, ved igangsetting, blir pikseldata for en horisontal linje 0 for et første felt og pikseldata for en horisontal linje 1 for et andre felt ført som inngang til Y/G linje la delen i den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G linje 2a delen i dobbeltlinjebufferen 55 under en første horisontal linjeperiode. Under en andre horisontal linjeperiode blir pikseldata for en horisontal linje 2 for et første felt og pikseldata for en horisontal linje 3 fra det andre felt ført som inngang til Y/G linje lb delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G linje 2b delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 53, mens pikseldataene for horisontale linje 0 og 1 blir lest ut av Y/G linje la delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G linje 2a delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 på respektive utgangs-LINJER 1 og 2. Samtidig med dette blir pikseldata for en horisontal linje fra Y/G linje 2a delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 ført som inngang til Y/G linje 0 bufferen 58. Siden Y/G linje 0 bufferen 58 sørger for å forsinke horisontale linjedata som her er lagret med en horisontal linjeperiode, og bufferen 58 ikke hadde noen data lagret ved initialiseringen, vil utgangen herfra på utgangs-LINJE 0 ikke innbefatte gyldige data. Fig. 5 fortsetter laste- og utgangsprosessen etter initialiseringstrinnene som er vist på fig. 4. Mer bestemt blir pikseldata for en horisontal linje 4 i et første felt og pikseldata for en horisontal linje 5 fra et andre felt ført som inngang til Y/G linje la delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G linje 2a delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 under en tredje horisontal linjeperiode. Samtidig med dette blir pikseldata for de horisontale linjer 2 og 3 lest ut av Y/G linje lb delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G linje 2b delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 på deres respektive utgangs-LINJER 1 og 2. Samtidig med dette blir pikseldataene for den horisontale linje 3 fra Y/G linje 2b delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 gitt som inngang til Y/G linje 0 bufferen 58, mens de tidligere lagrede pikseldata for den horisontale linje 1 data gis som utgang på utgangs-LINJE 0. Derfor gir bufrene 58, 53 og 55 som respektive utganger pikseldata for de horisontale linjer 1, 2 og 3 for et e-bilde på respektive utgangs-LINJER 0, 1 og 2 under den tredje horisontale linjeperiode der pikseldataene for de horisontale linjer 1 og 3 er del av det andre felt og pikseldataene for den horisontale linje 2 er del av det første felt av et e-bilde som var lagret i grafikkminnet 38 (vist på fig. 1 og 2). Fig. 6 fortsetter laste- og utgangsprosessen fra trinnet som er vist på fig. 5. Mer bestemt blir pikseldata for en horisontal linje 6 i et første felt og pikseldata for en horisontal linje 7 i et andre felt av et e-bilde ført som inngang til Y/G horisontallinje lb delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G horisontallinje 2b delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 under en fjerde horisontal linjeperiode. Samtidig med dette blir pikseldata for de horisontale linjer 4 og 5 i e-bildet lest ut av Y/G horisontallinje la delen av den første dobbeltlinjebuffer 53 og Y/G horisontallinje 2a delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 på respektive utgangs-LINJER 1 og 2. Samtidig med dette blir

pikseldataene for den horisontale linje 5 fra Y/G linje 2a delen av den tredje dobbeltlinjebuffer 55 gitt som inngang til Y/G linje 0 bufferen 58, mens de tidligere lagrede pikseldata for den horisontale linje 3 data gis som utgang på utgangs-LINJE 0. Derfor gir bufrene 58, 53 og 55 som utganger pikseldata for de horisontale linjer 3, 4 og 5 henholdsvis på utgangs-LINJENE 0, 1 og 2 under den fjerde horisontale linjeperiode der dataene for de horisontale linjer 3 og 5 er del av det andre felt i e-bildet, mens dataene for den horisontale linje 4 fåes fra det første felt av e-bildet som var lagret i grafikkminnet 38 (vist på fig. 1 og 2).

Av fig. 5 og 6 vil det sees at etter initialisering (fig. 4) vil pikseldataene på utgangs-LINJE 1 representere data for sekvensielle horisontale linjer (for eksempel likt nummererte horisontale linjer 0-254) for et NTSC standardbilde) for et første felt av de to felt i et delbilde for et NTSC bilde med linjesprang. Etter de horisontale linjer som, som eksempel er likt nummerert, for det første felt er blitt sekvensielt gitt som utgang på utgangs-LINJE 1 under sekvensielle horisontale linjeperioder, fortsetter utgangen med sekvensielt nummererte horisontale linjer (for eksempel ulikt nummererte horisontale linjer 1-255 for et NTSC standardbilde) for det andre felt i delbildet på en måte som er funnet for avsøkning av et bilde med linjesprang. Selv om det ikke er vist på fig. 4-6, skulle det være klart at krominansdataene kommer som utgang på utgangs-LINJE lc fra den andre dobbeltlinjebuffer 54 som er vist på fig. 2 samtidig med de tilhørende luminanspikseldata for hver horisontale linje som er utgang på utgangs-LINJE 1.

Det vises igjen til fig. 3 som er et blokkskjema for en andre del av en videobehandlingskrets 46 som finnes i abonnentens kabelinntaksenhet 10 på fig. 1 ifølge oppfinnelsen. Den andre del av videobehandlingskretsen 46 omfatter fargepallettkretsen 60, en YC til YUV demultiplekser 62, en multiplekser/Fader (MUKS./FADER) 64, en 3:1 multiplekser og styrer (3:1 MUKS. & STYR) 66 og en oppruller 68. 10-bit pikseldataene (biter 9:0) som forplanter seg langs hver av linjene 0, 1, 2 fra utgangen for pikselsamlebufferen 52 på fig. 2 for tilsvarende piksler i tre tilstøtende horisontale linjer i et bilde med e-bildet blir mottatt ved separate innganger til hver av fargepallettkretsen 60, YC til YUV demultiplekseren 62 og 3:1 multiplekser og styrer 66. Mer bestemt blir bitene 7-0 for den parallelle 10-bit/pikselutgang fra pikselsamlebufferen 52 for hver av utgangs LINJENE 0,1 og 2 mottatt ved inngangene til fargepallettkretsen 60 og YC til YUV demultiplekser 62, mens bitene 9 og 8 i den parallelle 10-bit pikselutgang fira pikselsamlebufferen 52 for hver av utgangs LINJENE 0,1 og 2 blir mottatt ved inngangene for 3:1 multiplekser og styreren 66.1 tillegg mottar YC til YUV demultiplekseren 62 krominans databitene 7-0 som kommer som utganger i parallell med utgangslinjen lc fra pikselsamlebufferen 52 siden krominansdataene bare blir benyttet når e-bildets pikseldata gjelder et e-bildesignal med sanne farger. Mer bestemt, der e-bildedata er kodet som et fargepallettsignal, vil selve koden definere fargen og krominansdata er ikke nødvendige slik det er behov for i et videosignal med sanne farger.

Fargepallettkretsen 60 sørger for å påvise når de 8 biter (bitene 7:0) for pikseldata som blir mottatt i parallell ved hver av utgangs LINJENE 0, 1 og 2 representerer separate koder for egne farger på en fargepallett og sørger for å omforme disse fargepallettkoder til et utgangssignal på en buss 61 der signalet representerer et 24-bit YUV multiplekset fargepallettsignal for tre 8-bit pikseldata som mottas for disse tre linjer. Fargepallettkretsen 60 er en velkjent anordning, og en hvilken som helst egnet krets kan benyttes for dette. YC til YUV demultiplekseren 62 påviser når 8 biter (bitene 7:0) for parallelt mottatte data for piksler på hver av utgangs LINJENE 0,1 og 2 fra pikselsamlebufferen 52 representerer sanne fargedata (for eksempel et e-bilde som fåes direkte fra et fjernsynsbilde), og benytter også de 8-bit krominansdata som fremkom via utgangs LINJENS lc fra pikselsamlebufferen 52 til å frembringe et 24-bit YUV utgangssignal med sanne farger for piksler i de tre linjer som overføres på bussen 63.

Multiplekser/Fader (MUKS./FADER) 64 mottar ved egne innganger på denne hver av de 24-bit fargepallett YUV datasignaler som forplanter seg over en buss 61 fra fargepallettkretsen 60, de 24-bit sanne farger YUV datasignaler som forplanter seg på bussen 63 fra YC til YUV demultiplekseren 62 og 24-bit YUV levende videosignaler på en buss 59. Multiplekser/Faderen 64 reagerer på styresignaler fra en leder 67 fra 3:1 multiplekser og styrer 66 med å gi som utgang et av de tre inngangssignaler (24-bit fargepallett YUV, 24-bit sanne farge YUV, eller 24-bit levende video YUV) som mottas ved multiplekser/faderen 64 under hver pikselperiode som digitalisert YUV blandede utgangssignaler på en buss 65. Mer bestemt bestemmer 3:1 multiplekser og styreren 66 på grunnlag av bitene 9 og 8 som mottas på utgangs LINJENE 0, 1 og 2 fra pikselsamlebufferen 52 om pikseldataene fra pikselsamlebufferen 52 på utgangs LINJENE 0, 1 og 2 representerer fargepallettdata, sanne fargedata eller data (ikke gyldige data) for en piksel som ikke er en del av et e-bilde som skal legges over på et levende videosignal og derfor bør det levende videosignal benyttes for denne piksel i stedet for fargepallettdataene eller sanne fargedata som mottas fra pikselsamlebufferen 52. Som et resultat av denne styreinformasjon som fåes med bitene 9 og 8 på utgangs LINJENE 0, 1 og 2 fra pikselsamlebufferen 52, sender 3:0 multiplekseren og styreren

66 styresignaler over lederen 67 til multiplekser/faderen 64 for å velge de rette inngangsdata for hver piksel i et bilde som skal vises på en utenforliggende NTSC eller PAL fjernsynsmottaker (ikke vist). Innrulleren 68 bruker sekvensielle sett på tre pikseldataverdier som mottas i signalet fra multiplekseren/faderen 64 på bussen 65 til å tilveiebringe et 8-bit vektet utgangssignal med pikseldata for en sentral piksel i en 3-ganger-3 matrise av tilsvarende piksler i tre sammenstående linjer i et fjernsynsbilde eller for å frembringe signalet som mottas fra multiplekseren/faderen 64 på bussen 65 som et YUV utgangssignal på bussen 47 avhengig av styresignalene fra 3:1 multiplekser og styrer 66 over en leder 69.

Det vises nå til fig. 7 som er et blokkskjema for et eksempel på en multiplekser/faderkrets 64 (vist i et første stiplet rektangel) som omfatter en 2:1 multiplekser (MUKS.) 72, og en fader 74 (vist i et andre stiplet rektangel). Faderen 74 omfatter en A-B summerer 75, en multiplikator med fortegn (FORTEGN MULT.) 77 og en A+B summerer 78. 2:1 multiplekseren mottar hvert av de grafiske datasignaler fra fargepalletten 60 på bussen 61 ved en første inngangsklemme (A) og grafikkdatasignalene fra YC til YUV demultiplekseren 62 på bussen 63 ved en andre inngangsklemme B. Et styresignal på lederen 67 fra 3:1 multiplekseren og styreren 66 velger hvilket av de to grafiske inngangssignaler (fra inngangsklemme A eller B) som vil bli utgang fra 2:1 multiplekseren 72 ved utgangsklemmen 0. Pikselgrafikkutgangssignaler (Y, U eller V) fra en utgangsklemme O på 2:1 multiplekseren 72 (betegnet med G) på en buss 70 blir mottatt ved en første inngangsklemme A for A-B summereren 75. Et levende video YUV signal (Y, U eller V) (betegnet som L) blir mottatt fra en buss 59 ved en andre inngangsklemme B for A-B summereren 75. Pikseldataverdier for inngangsdata ved klemmen A fra 2:1 multiplekseren 72 minus dataverdiene for de levende video YUV pikseldata som mottas på B inngangsklemmen, føres som en utgang ved en utgangsklemme O for A-B summereren 75. Fortegnsmultiplikatoren 77 mottar for eksempel fra et register (ikke vist) en 9-bits selektivt foranderlig forholdsstyreverdi R på en buss 71 ved en første inngangsklemme A og utgangen fra A-B summereren 75 på en buss 76 ved en andre inngangsklemme B. De resulterende multipliserte verdier av forholdsstyreverdien R på bussen 71 og grafikksignalutgangsdataene fra A-B summereren 75 på bussen 76 gis som utgang ved en utgangsklemme 0 på en buss 79 til en første inngangsklemme A for A+B summereren 78. Det levende videosignal (Y, U eller V) på bussen 59 blir mottatt ved en andre inngangsklemme B for A+B summereren 78, og summen av de to inngangssignalverdier gis som et utgangssignal (betegnet med Q) på bussen 65 til en sammenruller 68 (som er vist på fig. 3).

Faderens 74 funksjoner er å fade et grafikksignal for et e-bilde inn eller ut slik at grafikken ikke opptrer eller forsvinner øyeblikkelig over det levende videosignal. Med andre ord sørger faderen 74 ved grafisk fade-inn for at grafikken kommer til syne med økende styrke på en fjernsynsmottaker mens det levende videosignal avtar i styrke i området for grafikken over en kort tidsperiode slik at grafikken blir fullt synlig. For utfading av grafikk sørger faderen 74 på tilsvarende måte for at grafikken er synlig med avtagende styrke på en fjernsynsskjerm, mens det levende videosignal øker i styrke i området ved grafikken over en kort tidsperiode inntil grafikken forsvinner. Virkemåten for faderen 74 kan forklares ifølge de nedenstående algoritmer. I det følgende er et eksempel på en 9-bits fademultiplikator R knyttet til en buss 71 definert slik: R er fadingstyreverdien og ligger fra 0 til 256. Fra de ovenstående definisjoner kommer:

der "L" er en pikselverdi for den levende video, "G" er en pikselverdi for det overliggende e-bildet og symbolet "<*>" representerer en multiplikasjonsfunksjon. Av ligning 2 ovenfor fremgår det at når forholdet som benyttes for multiplikasjonsverdien R endrer seg, vil styrken på de grafiske og levende videosignaler endre seg i motsatte retninger.

Det vises nå til fig. 8 som er et blokkskjema for den sammenruller 68 som er vist på fig.

3. Sammenrulleren 68 (vist i et stiplet rektangel) omfatter en forbiledekrets 80, en

sammenrullerkrets 82 og en multiplekser (MUKS.) 84. Forbilednignskretsen 80 mottar sekvensielle pikseldata fra multiplekser/faderen 64 (vist på fig. 3 og 5) på bussen 65 og frembringer samtidig med dette data på busser 81 for de tre piksler i en vertikal av et e-bilde som skal vises på en fjernsynsmottaker. Mer bestemt fåes de tre piksler fra tilsvarende piksler i tre sammenstående linjer fra begge felt i et delbilde som utgjør et bilde inneholdende et e-bilde. De tre pikseldataverdier fåes med en hvilken som helst egnet anordning, som for eksempel en rekke forsinkelseskretser som arbeider fra en pikseltaktgiver eller en tre gangers pikseltaktgiver. De tre pikseldataverdier mottas via bussene 81 av sammenrullingskretsen 82. De sekvensielle pikseldata fra multiplekser/faderen 64 mottas av omledningskretsen 80 på bussen 65. De sekvensielle pikseldata fra multiplekser/faderen 64 passerer gjennom omledningskretsen 80 og føres til en første inngang A for multiplekseren 84 via en buss 85. Videre vil omledningskretsen 80 overføre sekvensielle sett med tre pikseldataverdier fra separate utganger til separate innganger for sammenrullingskretsen 82 på bussene 81.

Sammenrullingskretsen 82 frembringer et 8-bit vektet utgangssignal med pikseldata for en sentral piksel i en 3-ganger-3 matrise med tilsvarende piksler i tre sammenstående linjer av et fjernsynsbilde ved en utgang til en andre inngang B for multiplekseren 84 via en buss 86. Multiplekseren 84 velger signalene ved den første A eller den andre B inngang for overføring til utgangsklemmen 0 og på bussen 47 avhengig av styresignaler fra 3:1 multiplekser og styreren 66 over en leder 69.

Som beskrevet i løpende ansøkning serie nr. 08/523395 innlevert samtidig med foreliggende ansøkning for oppfinnerene i denne sak og som det her vises til som referanse, vil sammenruUerkretsen 82 på en effektiv måte multiplisere (bare ved bruk av summerere og forsinkelser) de tre piksler for en vertikal som blir mottatt på busser 81 i en 3-ganger-3 matrise med piksler med på forhånd vektede verdier og gir et gjennomsnittsberegnet utgangssignal for det sentrale piksel i 3-ganger-3 matrisen til en andre inngang B for multiplekseren 84. Denne prosess fortsetter for hver piksel i en sentral rad (utgangs-LINJE 1 i pikselsamlebufferen 52 på fig. 2) som e-bildedata for de tilsvarende piksler i de tre tilstøtende linjer når pikseldataene skrider frem (forskyves) horisontalt over e-bildet for tre sammenstående linjer.

Det skal påpekes og det skulle være klart at de spesielle utførelsesformer for oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor, bare illustrerer oppfinnelsens hovedprinsipper. Forskjellige modifikasjoner kan gjøres av fagfolk på området i overensstemmelse med de fremsatte prinsipper. Selv om foreliggende oppfinnelse ovenfor er beskrevet benyttet i en abonnents kabelinntaksenhet 10 som eksempel, skulle det være klart at foreliggende oppfinnelse som ytterligere eksempel kan benyttes til redigering på en produksjonsstasjon før fjernsynssignalet blir kringkastet. Med andre ord kan foreliggende oppfinnelse benyttes i fjernsynsproduksjoner for å skape utgangsprodukter før de blir kringkastet i stedet for å manipulere fjernsynssignaler deretter på et fjerntliggende abonnentsted. Dette er mulig fordi kvaliteten og oppløsningen i bildet vil være den samme uansett om redigeringen utføres under produksjonen eller senere der abonnenten bor. Derfor spille det ingen rolle om kvaliteten eller oppløsningen kan bli bedre i en ikke-redisert fjernsynsproduksjon hvis redigeringen foretas et eller annet sted før produksjonen betraktes av abonnenten på et fjernsynsapparat med linjesprang.

Claims (10)

1. Anordning (14) for behandling av blandede videosignaler og grafikksignaler for visning på en standard fjernsynsmottaker med linjesprang, karakterisert ved at den omfatter: buffer- og behandlingsanordninger (52, 60, 62, 64, 66) som reagerer på mottagning av første og andre horisontale linjer med e-bildepikseldata fra første og andre felt for et eller flere e-bilder som etter valg skal vises i separate utvalgte på forhånd bestemte områder av et videobilde på fjernsynsmottakeren som har standard linjesprang, for fra dette å frembringe første, andre og tredje utgangssignaler innbefattende sekvensielle e-bildepikseldata for tre sammenstående horisontale linjer i et bilde for visning på fjernsynsmottakeren der pikseldataene for e-bildet som har en høyest prioritet gis som utgang for hver pikselposisjon i det første, andre og tredje utgangssignal på et hvilket som helst tidspunkt når e-bildene overlapper et område av bildet på fjernsynsmottakeren, og de første og tredje utgangssignaler innbefatter e-bildepikseldata for linjer for et av de første og andre felt og de andre utgangssignaler innbefatter e-bildepikseldata for linjer i det andre av det første og andre felt og innbefatter krominansdata når e-bildedataene er knyttet til sant fargeformat, og sammenrullingsanordning (68) for mottagning av de første, andre og tredje utgangssignaler fra buffer- og behandlingsanordningen og frembringelse fra dette av et utgangssignal som gir et vektet gjennomsnitt for en sentral piksel i en på forhånd bestemt matrise med pikseldata for overføring til fjernsynsmottakeren når et e-bilde er innbefattet i pikselområdet for bildet på fjernsynsmottakeren der den sentrale piksel er en del av det andre utgangssignal fra buffer- og behandlingsanordningen og for overføring av et levende videosignal til fjernsynsmottakerens skjerm når intet e-bilde er inkludert i et pikselområde av skjermen på fjernsynsmottakeren.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter digitale minneanordninger (42) for lagring og påfølgende overføring av et utgangssignal omfattende e-bildedata for hvert av et eller flere e-bilder som skal vises valgvis i utvalgte på forhånd bestemte områder for skjermen for fjernsynsmottakeren med standard linjesprang, hvilke e-bildedata omfatter enten det ene eller det andre av et sant fargevideo eller et fargepallettdataformat for et første og andre felt av et e-bilde som skal vises på fjernsynsmottakeren og der hver av det ene eller flere e-bilder har en på forhånd bestemt prioritet når det finnes mer enn et e-bilde.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at buffer- og behandlingsanordningene omfatter: anordninger (53, 54, 55, 58) for samtidig lesing av en første og en andre av sammenstående horisontale linjer med pikseldata fra den digitale minneanordning for hvert av de ene eller flere e-bilder som skal vises på de første og andre linjer og for å gi som utgang pikseldata for hver piksel i den første eller andre ene av de linjer som utgjør en del av e-bildet av har høyest prioritet av et eller flere e-bilder der den første linje er en linje fra et av de første og andre felt og den andre linje er en linje fra det andre av de første og andre felt, og hver av de første og andre av linjene for det ene eller andre av feltene gis som utgang i rekkefølge.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at buffer- og behandlingsanordningen videre omfatter en pikselsamlebuffer innbefattende: første dobbelbufreanordning (53) for lagring av pikseldata som har en høyeste prioritet for hver piksel i det ene eller flere e-bilder ved en første og en andre linje av de første horisontale linjer som blir mottatt i rekkefølge og for å gi som utgang pikseldata for den første av de horisontale linjer som tidligere ble mottatt i rekkefølge over en første utgangsbuss til sammenrullingsanordningen, mens en neste sekvensiell av den første av de horisontale linjer blir mottatt; andre doble bufreanordning (55) for lagring av pikseldata som har høyest prioritet for hver piksel i det ene eller flere e-bilder ved to av de andre horisontale linjer som blir mottatt i rekkefølge og for å gi som utgang pikseldata for den andre av de horisontale linjer som ble mottatt tidligere i rekkefølge over en andre utgangsbuss til sammenrullingsanordningen, mens en neste sekvensiell andre av de horisontale linjer blir mottatt; og en forsinkende bufreanordning (58) for samtidig mottagning av pikseldata for den andre av de horisontale linjer der dataene kommer som utgang fra den andre doble bufreanordning over den andre utgangsbuss og for lagring og forsinkelse av den mottatte andre ene av de horisontale linjer med en horisontal linjeperiode før sending av de lagrede pikseldata for den lagrede andre ene av de horisontale linjer over en tredje buss til sammenrullingsanordningen, mens nok en andre linje av de horisontale linjer fra den andre doble bufreanordning blir mottatt.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at den første og andre doble bufringsanordning lagrer pikseldata som er knyttet til en luminans (Y) komponent for hver piksel i henholdsvis den første ene og den andre ene av de horisontale linjer.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at pikselsamlebufferen videre omfatter: en tredje dobbel bufferanordning (54) for lagring av krominans (C) pikseldata som har en høyeste prioritet for hver piksel i det ene eller flere e-bilder i en første og en andre linje i hver av de første av de horisontale linjer som blir mottatt sekvens når e-bildedataene er lagret i et sant fargevideoformat og for å gi som utgang krominanspikseldata for den første ene av de horisontale linjer som ble mottatt tidligere i sekvens over en fjerde utgangsbuss, mens krominanspikseldata for en neste sekvensiell av den første ene av de horisontale linjer blir mottatt.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at bufferanordningen og behandlingsanordningen videre omfatter: fargepallettomformende anordning (60) som reagerer på de horisontale linjesignaler på den første, andre og tredje buss fra pikselsamlebufferen for omformning av pikseldata i et fargepallettformat til et YUV fargepallettutgangssignal; en YC til YUV demultiplekser (62) som reagerer på horisontale linjesignaler for luminans og krominans på den første, andre, tredje og fjerde buss fra pikselsamlebufferen for omformning av pikseldata i et sant farge YC format til et sant farge YUV utgangssignal; og multipleksanordning (64) som reagerer på utgangssignaler fra den fargepallettomformende anordning og YC til YUV demultiplekseren og et levende videosignal for valg av et av disse tre signaler for hver piksel for hver av de tre sammenstående horisontale linjer med data i det første og andre felt for overføring til sammenrullingsanordningen ifølge data som gis for hver piksel som blir mottatt på den første, andre og tredje buss fra pikselsamlebufferen.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at: en luminansverdi for hver piksel i horisontale linjedata for et eller flere e-bilder blir overført over den første, andre og tredje buss fra pikselsamlebufferen som en første flerhet av biter for et pikseldataord og en angivelse av om hver piksel for det ene eller flere e-bilder er kodet i et fargepallett- eller sant fargeformat og om den piksel som er en del av det ene eller flere e-bilder er kodet i en annen flerhet av biter av pikseldataordet; og den andre flerhet av biter i pikseldataordet benyttes av multipleksanordningen for å velge ut et av utgangssignalene fra den fargepallettomformende anordning og YC til YUV demultiplekseren og et levende videosignal for overføring til sammenrullingsanordningen.

9. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den digitale minneanordning (42) omfatte en minnestyrer som skal sørge for at e-bildedata for det første og andre felt blir lest inn på forhånd bestemte steder i den digitale minneanordning for senere å bli selektivt lest ut av den digitale minneanordning som et minneutgangssignal innbefattende en horisontal linje med e-bildedata for det første felt og en tilstøtende linje med e-bildedata fra det andre felt.

10. Anordning til frembringelse av grafikkbildesignaler for blanding med videobildesignaler til frembringelse av et videoutgangssignal med linjesprang, karakterisert ved at den omfatter: utgangsanordning som under en horisontal linjeperiode gir som utgang (i) en første utgang omfattende grafiske pikseldata for en horisontal linje i et første felt, og (ii) andre og tredje utganger omfattende grafiske pikseldata for horisontale linjer som står inntil den nevnte ene horisontale linje, men i et andre felt, og sammenrullingsanordning for behandling av de første og tredje utganger for å frembringe et vektet gjennomsnittssignal for pikseldata i den nevnte ene horisontale linje.