NO900130L - Aromatiske carboxylsyrederivater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte for fremstilling av aromatiske 1,4-oxazepinoner og -thioner som har den aromatiske komponent kondensert i oxazepinkompo-nenten, hvor hver komponent derved har to felles delte carbonatomer, og oxazepinringen har en oxo- eller thioxo-funksjon på carbonatomet tilstøtende det ene av de delte carbonatomer og dets carbonatom tre stillinger bort fra oxo-eller thioxofunksjonen substituert med et kortkjedet amino-alkyl eller heterosyklisk aminoalkylradikal og nye kjemiske mellomprodukter derfor. Fremgangsmåten gjør bruk av haloaromatiske carboxylater i omsetning med visse alkanolaminer. Oxazepinonene og oxazepinthionene fremstilt ved fremgangsmåten kan anvendes som antihistaminmidler med lav sedativ styrke.

De ovenfor og etterfølgende beskrevne aromatiske 1,4-oxazepinoner og -thioner som generelt kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er også beskrevet i en US patentsøknad innlevert på samme dag som foreliggende, som er en CIP av US patentsøknad 527559 innlevert 29. august 1983. I denne søknad dannes forbindelsene ved en omleirings-reaksjon som starter med f.eks. et pyrrolidinyloxyaromatisk carboxylsyreklorid eller ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen .

Oxazepinon- og oxazepinthionderivatene som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har formelen:

hvori

A betegner en aromatisk ring som har to av dets carbonatomer holdt gjensidig med oxazepindelen, valgt fra gruppen bestående av benzen, nafthaien, kinolin eller pyridin, hvor hvilke som helst av ringene eventuelt er substitu ert med ett eller to Y-radikaler valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, dilaverealkyl-amino, nitro eller trifluormethyl;

B er valgt fra oxygen eller svovel;

R er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, lavere alkyl, cycloalkyl eller fenyl-laverealkyl, hvori fenylgruppen eventuelt kan være substituert med ett eller to radikaler valgt fra halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, nitro eller trifluormethyl;

n er 1, 2 eller 3 ;

4 5

R og R er valgt fra hydrogen eller lavere alkyl (1-5 C) ;

Z er valgt fra gruppen bestående av -NR 1 R 2, lH-pyrazol-l-yl, lH-imidazol-l-yl, lH-imidazol-2-yl eller 4,5-dihydro-lH-imidazol-2-yl;

1 2

R og R er valgt fra gruppen bestående av lavere alkyl, cycloalkyl og fenyl-laverealkyl, hvori fenylgruppen eventuelt kan være substituert med ett eller to radikaler valgt fra halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, nitro, tri-1 2

fluormethyl eller cyano, eller R og R sammen med det til-støtende nitrogenatom kan danne en heterosyklisk rest valgt fra gruppen bestående av 1-azetidinyl, 1-pyrrolidinyl, 2,5-dimethylpyrrolidin-l-yl, 2-methylpyrrolidin-l-yl, 1-piper-idinyl, 4-substituert piperidin-l-yl, 4-fbis-(4-fluorfenyl)-methyl]-piperidin-l-yl, 4-morfolinyl, 1-piperazinyl, 4-substituert piperazin-l-yl, 1,2,3,6-tetrahydropyridin-l-yl, 2,5-dihydro-lH-pyrrol-l-yl eller lH-pyrrol-l-yl, og farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalter derav. Oppfinnelsen innbefatter individuelle fremgangsmåter for fremstilling av de nye kjemiske mellomprodukter av formlene II og III.

Et mål med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for fremstilling av aromatiske 1,4-oxazepinoner og -thioner av formel I ut fra haloaromatiske carboxylater og alkanolaminer.

Et annet mål er å tilveiebringe nye kjemiske mellomprodukter som er anvendbare ved fremstilling av aromatiske 1,4-oxazepinoner av formel I og fremgangsmåter for fremstilling av mellomproduktene.

Ytterligere mål og fordelaktige trekk ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelse over den beste utførelsesform av oppfinnelsen og fra de medfølgende krav.

De nye kjemiske mellomprodukter som fører til fremstilling av forbindelsene av formel I har formlene II og III som følger:

hvori

A betegner en aromatisk ring valgt fra benzen, nafthalen, pyridin eller kinolin, hvor enhver av ringene eventuelt kan være substituert med ett eller to radikaler valgt fra halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, nitro eller trifluormethyl,

4 5

X er halogen og Y, R, R , R og Z har de samme betydninger som definert for formel I, og R 3 er valgt fra hydrogen, alkalimetallion eller en forestrende gruppe og syreaddisjonssalter derav.

Den nye fremgangsmåte innbefatter omsetning av et egnet haloaromatisk carboxylat og et alkanolamin under dannelse av forbindelser av formel II eller III, som deretter sykliseres under dannelse av forbindelsene av formel I. Reaksjonslikningene involvert i de to principale varia-sjoner av fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjemaene I og II, men oppfinnelsen er ikke dermed begrenset til disse.

Reaksjonsskjerna I

Variasjon A for fremstilling av oxazepinoner ( og - thioner)

<*>Aminogruppen kan beskyttes under reaksjonen med base og deretter avbeskyttes. Fremstilling av beskyttet aminoalko-hol kan illustreres som følger:

<**>Alkalimetallion.

***R 3 = forestrende radikal, H eller alkalimetall.

Reaksjonsskjerna II

Variasjon B for fremstilling av oxazepinoner ( og - thioner)

<*>X = halo.

<**>R<3>= H, alkalimetall.

I den ytterligere definisjon av symbolene i formlene, og hvor disse ellers fremkommer i foreliggende beskrivelse

og krav, har uttrykkene følgende betydninger:

Uttrykket "lavere alkyl" som anvendt her, innbefatter rettkjedede og forgrenede radikaler med opptil 8 carbonatomer og er eksemplifisert med slike grupper som methyl-, ethyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-,' sec-butyl-, tert-butyl-, amyl-, isoamyl-, hexyl-, heptyl- og octylradikaler o.l.

Uttrykket "lavere alkoxy" har formelen -O-laverealkyl.

Uttrykket "cycloalkyl" som anvendt her, innbefatter i første rekke sykliske alkylradikaler inneholdende 3-9 carbonatomer og innbefatter slike grupper som cyclopropyl, cyclobutyl, cyclopentyl, cyclohexyl, methylcyclohexyl, cycloheptyl o.l.

Uttrykkene halo og halogen angir fluor, klor, brom og jod med mindre annet er angitt.

"Farmasøytisk akseptable salter" innbefatter syreaddisjonssalter, hydrater, alkoholater og kvartære salter av forbindelsene av formel I som er fysiologisk forenlige i varmblodige dyr. Syreaddisjonssaltene kan dannes med enten sterke eller svake syrer. Eksempler på sterke syrer er saltsyre, svovelsyre og fosforsyre. Eksempler på svake syrer er fumarsyre, maleinsyre, ravsyre, oxalsyre, sitron-syre, vinsyre, hexaminsyre o.l.

Egnede kvartære salter innbefatter de som dannes med laverealkylhalogenider og laverealkylsulfater.

Med sulfuriseringsmiddel menes et hvilket som helst middel eller blanding av midler som vil omdanne oxazepinoner til oxazepinthioner, slik som 2 , 4-bis- (4-methoxyfenyl)-1,3,2,4-dithiadifosfetan-2,4-disulfid eller en blanding av fosforpentasulfid og alkalimetallsulfid eller fosforpentasulfid i pyridin, acetonitril eller andre løsningsmidler.

Uttrykket "beskyttet aminfunksjon" angir aminfunksjonen av et alkanolamin som har gjennomgått en temporær reaksjon for å eliminere konkurranse med dannelsen av det ønskede alkoxyd når alkanolaminet omsettes med en sterk ikke-nukleofil base.

Uttrykket "avbeskyttelse av aminfunksjonen" angir regenerering av aminfunksjonen på det kjemiske mellom-produkt, vanligvis ved hydrolyse.

Oxazepinonene og oxazepinthionforbindelsene av formel I utviser antihistaminaktivitet i marsvin. Metoden for testingen er en modifikasjon av den prosedyre som er beskrevet av Tozzi et al (Agents and Actions, vol. 4/4, 264-270, 1974) som følger. Marsvin ble fastet i 18-24 timer i individuelle bur. Vann var tilgjengelig ad lib. På test-dagen ble dyr i gruppen på tre injisert intraperitonealt med 30 mg/kg av testforbindelsen fremstilt i en egnet bærer. 30 min. senere ble histamin i et doseringsnivå på 1,2 mg/kg (= 2 x LDgg) injisert i en marginal ørevene. Overlevelse av marsvinene i 24 timer er et positivt bevis på antihistaminaktivitet. Hvis bæreren anvendt for testforbindelsen er forskjellig fra vann, fastslås dens effekt ved testing av en lik mengde som kontroll. Den dose som beskytter 50% av dyrene (PD,-q) mot død kan fastslås fra doseresponskurvene. Forbindelsene har en lav sedativ styrke.

Oppfinnelsen angår således ny fremgangsmåte for fremstilling av aromatiske 1,4-oxazepinoner og -thioner ved omsetning av haloaromatiske carboxylater og alkanolaminer, etterfulgt av syklisering av de nye kjemiske mellomprodukter fremstilt derved.

Den nye fremgangsmåte omfatter følgende trinn:

Trinn 1, omsetning av en aromatisk forbindelse av formel:

hvori A er som definert under formlene II og II, og Y er som definert under formel I, og R 3 er valgt fra hydrogen, et alkalimetall eller en forestrende gruppe, med en alkanol-aminforbindelse av formel: 4 5 hvori Z, R, R , R og n er som definert under formel I, og R<6>er hydrogen eller en aminbeskyttende gruppe, under anvendelse av en av følgende betingelser a) og b): a) først omsetning av alkanolaminforbindelsen eller alkanolaminforbindelsen med en beskyttet eller ubeskyttet aminfunksjon med en ikke-nukleofil alkalimetallbase og deretter omsetning av produktet derav med den aromatiske forbindelse, og avbeskyttelse av aminfunksjonen hvis denne er beskyttet, under dannelse av en forbindelse av formel:

hvori A, Z, Y, R, R , R , R og n har de ovenfor angitte betydninger, eller b) omsetning av den aromatiske forbindelse hvori R<3>er hydrogen eller alkalimetall med alkanolaminet i nærvær av et dehydratiseringsmiddel eller et kondensasjonsmiddel, under dannelse av en forbindelse av formel:

4 5

hvori A, Z, Y, R, R , R og n har de ovenfor angitte betydninger,

trinn 2, syklisering av en forbindelse fremstilt i trinn 1, under dannelse av en forbindelse av formel:

4 5 hvori A, Z, Y, R, R , R og n har de tidligere angitte betydninger, og trinn 3, eventuelt om ønsket, omsetning av en forbindelse fremstilt i trinn 2 med et sulfuriseringsmiddel, under dannelse av en forbindelse av formel:

4 5

hvori A, Z, Y, R, R , R og n har de tidligere angitte betydninger.

Forbindelsene av formlene Ia og Ib omfattes av formel

I.

Under henvisning til fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen slik disse gjelder for fremstilling av forbindelser av formlene I, II og III, gjelder følgende ytterligere beskrivelse.

I trinn 1 omsettes et aromatisk halogenid som har en carboxylsyrefunksjon i en tilstøtende stilling med et alkanolamin, under dannelse av enten et ether- eller carboxamid-mellomprodukt.

I den første variasjon av trinn 1, dvs. trinn l-a, omsettes alkanolaminet med en sterk ikke-nukleofil base, slik som kaliumhydrid, natriumhydrid, sodamid eller kalium t-butoxyd, fortrinnsvis kaliumhydrid, i et egnet løsnings-middel, slik som tetrahydrofuran, ved en egnet temperatur. Den haloaromatiske carboxylsyre eller carboxylat tilsettes til løsningen, idet avkjøling vanligvis er nødvendig. Når et ubeskyttet alkanolamin anvendes, er kaliumhydrid den foretrukne base. Når et beskyttet alkanolamin fdvs. hvor aminfunksjonen er forhindret fra å konkurrere om basen (se nederst på reaksjonsskjema 1)3'er en hvilken som helst ikke-nukleofil base egnet. Den beskyttende gruppe fjernes ved hydrolyse. De resulterende forbindelser av formel II isoleres på konvensjonell måte, vanligvis ved fordampning og fordeling mellom vann og et egnet løsningsmiddel, slik som isopropylether, idet kaliumcarboxylatproduktsaltet forelig-ger i det vandige lag. Produktet erholdes ved fordampning og utfelling, eller løsningen anvendes i neste trinn. I den andre variant, dvs. trinn 1-b, omsettes alkanolaminet og haloaromatisk carboxylsyre eller salt derav i nærvær av et dehydratiseringsmiddel, fortrinnsvis dicyclohexylcarbodiimid (DCC), i et egnet løsningsmiddel, slik som acetonitril og vann, eller i nærvær av et blandet anhydrid-kondensasjonsmiddel, fortrinnsvis mesylklorid i pyridin. Reaksjonen er eksoterm og krever avkjøling. Når DCC anvendes og alkanolaminet er et primært amin, økes utbyttet betydelig ved anvendelse av en N-hydroxyforbindelse, slik som 1-hydroxybenzotriazol. Uomsatt dicyclohexylcarbodiimid spaltes ved surgjøring, blandingen filtreres, og det faste materialet kastes. Blandingen fordampes for å fjerne mesteparten av løsningsmiddelet, og produktet isoleres ved fordeling mellom et egnet organisk løsningsmiddel, fortrinnsvis kloroform eller methylenklorid og vandig base, idet produktet vil foreligge i det organiske lag og kan isoleres fra dette på konvensjonell måte, slik som fordampning og utfelling.

I trinn 2 kan syklisering av carboxylsyremellom-produktet av ethertype og estertype (formel II) fremstilt i trinn l-a utføres under anvendelse av ytterligere sterk ikke-nukleofil base i et egnet oppvarmet løsningsmiddel, fortrinnsvis tetrahydrofuran, se eksemplene 2 og 6. Eksempel 6 illustrerer den totale syntese uten isolering av mellomproduktet og under anvendelse av to molarekvivalenter av kaliumhydrid. Eksempel 7 illustrerer anvendelse av sykliseringsmiddelet fenyl-N-fenylfosforamidokloridat ffrem-stilling beskrevet av Mestres, R. og Polomo, C. i Synthesis (april 1982), side 288-2913 under anvendelse av etherfor-bindelsen (formel II) som kaliumcarboxylatsalt. Mellomproduktene av amidtypen (formel III) fremstilt i trinn 1-b, sykliseres under anvendelse av en sterk ikke-nukleofil base valgt fra slike som alkalimetallhydrid, alkalimetallamid eller K-t-butoxyd i et egnet tilbakeløpskokende løsnings-middel, slik som tetrahydrofuran eller toluen. Produktene isoleres etter vanlige prosedyrer, slik som illustrert i eksemplene 1 og 3, hensiktsmessig som et syreaddisjonssalt. Den frie base av et hvilket som helst syreaddisjonssalt ved fremgangsmåten kan dannes ved fordeling mellom et egnet løsningsmiddel for den frie base og en vandig basisk løsning.

I trinn 3 kan forbindelsene av formel Ia omdannes til thionet av formel Ib ved oppvarming sammen med et sulfuriseringsmiddel i et egnet løsningsmiddel, slik som pyridin eller toluen, se eksemplene 4 og 5. Thionet kan isoleres på konvensjonell måte, fortrinnsvis ved fordeling mellom et organisk løsningsmiddel og fortynnet alkalimetallbase og krystallisering fra et egnet løsningsmiddel som et syreaddisjonssalt.

Utgangsmaterialer for fremstilling av forbindelsene av formel IV erholdes etter kjente prosedyrer 1 og 2, repre-sentert ved reaksjonslikningene i reaksjonsskjemaene III og

IV.

Reaksjonsskjerna III

Fremstilling av alkanolutgangsaminer,

prosedyre 1 - ( n = 2 eller 3)

Reaksjonsskjerna IV Fremstilling av alkanolutgangsaminer, prosedyre 2 - ( n = 1, 2 eller 3)

Utgangsforbindelsene av formel V er generelt til-gjengelige ved litteraturkjente metoder.

De etterfølgende fremstillinger og eksempler illustrerer fremstilling av kjemiske mellomprodukter og aromatiske 1,4-oxazepinoner og -thioner og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Den etterfølgende tabell 1 illustrerer strukturelt de antihistaminaktive aromatiske 1,4-oxazepinoner og -thioner av formel I og ikke begrenset til den viste saltform, som kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen under anvendelse av et egnet alkanolamin og en egnet haloaromatisk carboxylsyre eller carboxylat ved de her beskrevne prosedyrer .

Fremstilling 1

2- klor- N- l" 4- ( dimethylamino) - 2- hydroxybutylJ- 3- pyridincarbox-amidmono- hydroklorid

Til en suspensjon av 11,9 g (0,076 mol) 2-klornikotinsyre i 200 ml methylenklorid ble tilsatt 10,2 g (0,076 mol) 1-hydroxybenzotriazol, 10 g (0,076 mol) 1-amino-4-(dimethylamino)-2-butanol og 15,6 g (0,76 mol) dicyclohexylcarbodiimid. Den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur1 i 6 timer og fikk stå i 66 timer. Den resulterende blanding ble filtrert, og filtratet ble konsentrert på en rotasjonsfordamper. Residuet ble ristet med en blanding av fortynnet saltsyre og isopropylether. Det resulterende 3-fasesystem (en fast fase og to væskefaser) ble filtrert, og det faste materialet ble kastet. Det vandige lag ble fraskilt, gjort basisk med natriumhydroxyd og ble ekstrahert tre ganger med kloroform. Kloroformekstraktene ble kombinert, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert. Residuet ble oppløst i isopropylalkohol og ble surgjort med etherisk hydrogenklorid. Det resulterende bunnfall ble oppløst ved oppvarming og tilsetning av methanol. Krystallene erholdt ved avkjøling ble omkrystallisert fra ethanol. Utbyttet av tittelforbindelsen var 9,6 g (41%). Sm.p. 182-192°C.

Analyse: beregnet for O^H^N-jC^C^: C, 46,77; H, 6,21;

N, 13,63. Funnet: C, 46.67; H, 6,42;

N, 13,91.

^Prosedyren ble gjentatt, og en eksoterm reaksjon som krevde avkjøling ble observert, og et øket utbytte av produkt på 78% av teoretisk ble erholdt.

Fremstilling 2

2- klor- N- £" 3- ( dimethylamino) - 2- hydroxypropyl j- N- methyl- 3-pyridincarboxamid

Til en omrørt blanding av 24,1 g (0,143 mol) 1-dimethylamino-3-methylamino-2-propanol, 22,6 g (0,143 mol) 2-klornikotinsyre, 150 ml acetonitril og 60 ml vann (2-lagssystem) ble tilsatt en løsning av 33 g (0,16 mol) dicyclohexylcarbodiimid i 90 ml acetonitril i fire porsjoner. Etter tilsetning av den andre porsjon var et isbad nødvendig for å regulere temperaturen til rundt 25°C. Etter at tilsetningen var fullført, fikk blandingen stå i 2 1/2 time, og 10 g 2-klornikotinsyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Blandingen fikk stå i en time, og en løsning av 15 g dicyclohexylcarbodiimid i 200 ml acetonitril ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Konsentrert saltsyre ble tilsatt for å bringe reaksjonsblandingen til pH 2 for å omdanne overskudd av carbodiimid til urea. Det resulterende faste hvite materiale ble fjernet ved filtrering og skylt med vandig acetonitril. Filtratet og vaskeløsningene ble fordampet til en pasta som ble fordelt mellom methylenklorid og kaliumcarbonatløsning. Det vandige lag ble ekstrahert ytterligere to ganger med methylenklorid. Methylenkloridløsningene ble tilbakevasket med natriumkloridløsning, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og fordampet under dannelse av 56 g olje. Denne oljen ble kromatografert på 250 g silica gel og eluert med methanol, under dannelse av 26,97 g av en lys brun olje inneholdende hovedsakelig tittelforbindelsen.

Fremstilling 3 a til c

Ved å følge prosedyren beskrevet i fremstilling 2, men anvende de etterfølgende forbindelser i stedet for 1-dimethylamino-3-methylamino-2-propanol: 4-dimethylamino-l-methylamino-2-butanol, 4-diethylamino-l-methylamino-2-buta-nol og 4-(pyrrolidin-l-yl)-methylamino-2-butanol, ble det erholdt: 3 a) 2-klor-N-C4-(dimethylamino)-2-hydroxybutylJ-N-methyl-3-pyridincarboxamid, 3 b) 2-klor-N-f4-(diethylamino)-2-hydroxybutyl3-N-methyl-3-pyridincarboxamid, og 3 c) 2-klor-N-f4-pyrrolidin-l-yl)-2-hydroxybutyl]-N-methyl-3-pyridincarboxamid.

Fremstilling 4

2- f2-( 1- amino- 4- dimethylamino- 2- butyloxy)]- 3- pyridincarbox-ylsyre- kaliumsalt

Til en løsning av 13,2 g (0,1 mol) l-amino-4-(dimethylamino) -2-butanol i 50 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt under omrøring en løsning av 25 g (0,22 mol) 35% kaliumhydrid i 75 ml tetrahydrofuran. Etter at blandingen var omrørt i 10 min., ble 15,7 g (0,1 mol) 2-klor-3-pyridincarboxylsyre tilsatt i ca. 1 g porsjoner i løpet av 10 min., idet kjøling ble foretatt under halvparten av tilsetningen for å bringe temperaturen ned fra 60°C til rundt romtemperatur. Etter at blandingen var blitt omrørt over natten, ble den konsentrert på en rotasjonsfordamper under redusert trykk. Residuet ble fordelt mellom vann og isopropylether. Vannlaget ble konsentrert på en rotasjonsfordamper under redusert trykk, under dannelse av tittelproduktet.

Fremstilling 5

2-f 2-( l- methylamino- 4- dimethylamino- 2- butyloxy) J- 3- pyridin-carboxylsyre- kaliumsalt

Ved å følge prosedyren beskrevet i fremstilling 4, men anvende 4-(dimethylamino)-l-methylamino-2-butanol i stedet for l-amino-4-dimethylamino-2-butanol, ble tittelforbindelsen erholdt.

Fremstilling 6 a og b

Ved å følge prosedyren beskrevet i fremstilling 4, men erstatte 4-(dimethylamino)-l-methylamino-2-butanol med l-methylamino-4-(diethylamino)-2-butanol og l-methylamino-4-(pyrrolidin-l-yl)-2-butanol, ble det erholdt: a) 2- [ 2-(l-methylamino-4-diethylamino-2-butyloxy) J-3-pyri-dincarboxylsyre-kaliumsalt, og b) 2-[ 2-(l-methylamino-4-(pyrrolidin-l-yl-2-butoxy)] -3-pyri-dincarboxylsyre-kaliumsalt.

Eksempel 1

2- [( dimethylamino)- methylj- 2, 3- dihydro- 4- methylpyrido- f3, 2- f ]-fl, 4]- oxazepin- 5-( 4H)- on- fumarat- Cl :1]

En løsning av 26 ,97 g (0, 099 mol) 2-klor-N-H-(dimethylamino) -2-hydroxypropylJ-N-methyl-3-pyridincarboxamid erholdt i fremstilling 2, i 200 ml toluen, ble oppvarmet for å fjerne ca. 40 ml destillat og ble deretter kokt under til-bakeløpskjøling under en Dean-Stark felle i en halv time. 15 g (0,3 mol) natriumhydrid (50% suspensjon i mineralolje) ble tilsatt porsjonsvis til løsningen ved romtemperatur. Blandingen ble deretter oppvarmet til tilbakeløpskokning i 20 min. Isopropanol og sprit ble tilsatt, og den resulterende blanding ble filtrert. Filtratet ble surgjort med hydrogenkloridløsning i isopropylalkohol. Et hvitt bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, ble skylt med isopropylalkohol-isopropyletherblanding og ble tørket under en nitrogen-atmosfære for å beskytte mot fuktighetsopptak. Vekten av denne første masse var 11 g. Andre og tredje krystallmasser ble erholdt. Alle tre masser ble kombinert og oppløst i vann. Løsningen ble gjort basisk med overskudd av kalium-carbonat og ble ekstrahert tre ganger med methylenklorid. Methylenkloridløsningene ble tilbakevasket med mettet natriumkloridløsning, ble tørket over magnesiumsulfat, behandlet med aktivt carbon, filtrert og fordampet under dannelse av 8,8 g brun olje. En 1,9 g prøve av den brune oljen ble oppløst i methanol og holdt varm på et dampbad.

0,94 g fumarsyre ble tilsatt, og løsningen ble konsentrert til et lite volum. Aceton ble tilsatt for å utfelle fuma-ratsaltet, som deretter ble omkrystallisert under anvendelse av methanol og aceton under dannelse av 1,4 g hvitt fast materiale med sm.p. 150-151°C. Analyse av det omkrystalli-serte faste materiale var som følger:

Beregnet for ci6<H>2i<N>3°6<:><C>' 54'70;H'6'02'' N'11,96.

Funnet: C, 54,69; H, 6,07; N, 11,88.

Eksempel 2

2-[ 2 -( dimethylamino)- ethyl]- 2, 3- dihydro- 4- methyl- l, 4-oxazepino- f6, 7- cJ- kinolin- 5-( 4H- on- oxalat- f1:1]

En løsning av 30 g (0,21 mol) 4-dimethylamino-l-methylamino-2-butanol i 50 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt til en suspensjon av 29 g (0,25 mol) 35% kaliumhydrid i mineralolje i 100 ml tetrahydrofuran ved romtemperatur. Den resulterende blakke løsning ble langsomt tilsatt (15 min.) til en omrørt suspensjon av 500 g (0,21 mol) 3-carboxyethyl-4-klorkinolin i 400 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt over natten og ble filtrert. Filtratet ble konsentrert, og residuet ble fordelt mellom fortynnet saltsyre og kloroform. Syrelaget ble ekstrahert ytterligere to ganger med kloroform. Det sure lag ble gjort basisk med natriumhydroxyd og ble ekstrahert tre ganger med kloroform. De siste tre kloroformekstrakter ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert. Residuet ble oppløst i 200 ml tetrahydrofuran, og 3,4 g 60% natriumhydrid i mineralolje ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til tilbake-løpskokning i 15 timer, ble avkjølt og ble behandlet med vann. Blandingen ble fordelt mellom kloroform og fortynnet saltsyre. Syrelaget ble gjort basisk med natriumhydroxyd og ble ekstrahert med kloroform. Kloroformlaget ble konsentrert, og residuet ble kromatografert på HPLC under anvendelse av en silica gel kolonne og ble eluert med 97% ethanol-3% triethylamin. Utbyttet av produktet, den frie base av tittelforbindelsen etter fordampning av løsnings-middelet, var 6 g (10%). En 1,5 g prøve av den frie base ble behandlet med 0,5 g oxalsyre i 10 ml ethanol. De resulterende krystaller veide 2 g, sm.p. 214-218°C.

Analyse: Beregnet for ci9H23<N>3°6: C'58'60''H'5,95;

N, 10,79. Funnet: C, 58,46; H, 6,10;

N, 10,75.

Eksempel 3

2- T2-( dimethylamino)- ethyl]- 2, 3- dihydropyrido- f 3, 2- fJ- l, 4-oxazepin- 5-( 4H)- on- fumarat- Cl :11 8 g (0,026 mol) av hydrokloridsaltet av 2-klor-N-£4-(dimethylamino)-2-hydroxybutylJ-3-pyridincarboxamid erholdt i fremstilling 1, ble omdannet til den frie base ved at det ble fordelt mellom kloroform og fortynnet natriumhydroxyd. Kloroformlaget inneholdende den frie-base ble tørket over natriumsulfat og ble konsentrert under dannelse av et residuum som ble oppløst i 80 ml tørr benzen og ble ytterligere tørket ved avdestillasjon av benzenet. Residuet, den tørre, frie base, ble oppløst i 20 ml tørr tetrahydrofuran. Denne løsning ble tilsatt til en omrørt suspensjon av 8,3 g (0,052 mol) kaliumhydrid (35% i mineralolje) i 80 ml tørr tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt under tilbakeløps-kokning i 4 timer og ble avkjølt. 10 ml isopropylalkohol ble tilsatt. Løsningen ble fordelt mellom isopropylether og fortynnet saltsyre. Syrelaget ble gjort basisk med natriumhydroxyd og ble ekstrahert fire ganger med kloroform. Det kombinerte kloroformekstrakt ble konsentrert, og residuet ble kromatografert på HPLC (silica gel; 90% ethanol-10% triethylamin). Fraksjonene inneholdende den frie base av tittelforbindelsen ble konsentrert. Residuet, den frie base, 1,3 g, ble omsatt med 0,7 g fumarsyre i 25 ml isopropylalkohol, under dannelse av 1,2 g (13%) av fumarat-saltet, sm.p. 160-164°C.

Analyse: Beregnet for ci6<H>2iN3°6: C'54'69'"H'6,02;

N, 11,96. Funnet: C, 54,29; H, 6,02;

N, 11,54.

Eksempel 4

2- f2-( dimethylamino)- ethyl]- 2, 3- dihydropyrido- r3, 2- f J- l, 4-oxazepin- 5-( 4H)- thion- dihydroklorid- monohydrat

Til en løsning av 5 g (0,021 mol) 2- 2-(dimethylamino) -ethyl -2,3-dihydropyrido- 3,2-f - 1,4 -oxazepin-5-(4H)-on i 50 ml pyridin ble tilsatt 5,1 g (0,023 mol) fosforpentasulfid. Reaksjonen var eksoterm. Når temperaturen hadde avtatt, ble blandingen oppvarmet til 70°C i 3 1/2 time. Blandingen fikk avkjøles og ble deretter fordelt mellom fortynnet natriumhydroxydløsning og kloroform under avkjøling ved hjelp av tilsetning av is. Det vandige lag ble ekstrahert ytterligere tre ganger med kloroform. De kombinerte kloroformekstrakter ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert. Residuet ble oppløst i 40 ml ethanol og ble surgjort med ether-isk hydrogenklorid. Det erholdte krystallinske salt ble omkrystallisert fra 95% ethanol, under dannelse av 1,4 g (19%) med sm.p. 172-175°C. Analyse: Beregnet for C12H21N3S02C12:C, 42,10; H, 6,18;

N, 12,28. Funnet: C, 42,66; H, 5,74;

N, 12,34.

Eksempel 5

2- f( dimethylamino)- methyl]- 2, 3- dihydro- 4- methylpyrido- f3, 2-f3- jl , 4]- oxazepin- 5-( 4H)- thion- hemifumarat

Til en løsning av 4,8 g 2-r(dimethylamino)-methyl]-2 , 3-dihydro-4-methylpyrido-D , 2-f 1-[ 1, 43-oxazepin-5- (4H) -on i 50 ml toluen ble tilsatt 4,9 g 2,4-bis-(4-methoxyfenyl)-1,3,2,4-dithiadifosfetan-2,4-disulfid. Reaksjonsblandingen ble holdt ved tilbakeløpskokning i 2 timer. Konsentrert kaliumcarbonatløsning ble tilsatt, hvilket forårsaket sepa-rering under dannelse av et 3-lagssystem, ett toluenlag, ett vandig lag og ett gummiaktig lag. Bare toluenlaget og det vandige lag inneholdt den ønskede frie base av tittelforbindelsen. Lagene ble fraskilt, og det gummiaktige lag ble kastet. Det vandige lag ble ekstrahert tre ganger med methylenklorid. Methylenkloridekstraktene ble etter vasking med mettet natriumkloridløsning kombinert med toluenlaget. Denne organiske løsning ble tørket over vannfritt natrium-sulf at og ble fordampet under dannelse av 5,25 g olje. Oljen, den frie base av tittelforbindelsen, ble oppløst i methanol hvortil det ble tilsatt 2,45 g fumarsyre. Blandingen ble oppvarmet under omrøring og isopropylalkohol ble tilsatt til blakningspunktet, og blandingen ble omrørt over natten. 2,85 g av et gult pulver ble erholdt, som ble omkrystallisert fra methanol, sm.p. 178-179°C.

Analyse: Beregnet for C14<H>19<N>3<0>3<S:>C, 54,35; H, 6,19;

N, 13,58.

Funnet: C, 54,21; H, 6,20;

N, 13,53.

Eksempel 6

2 -[ 2 -( dimethylamino)- ethylj- 2, 3- dihydro- 4- methyl- l, 4-oxazepino- f6, 7- c J*- kinolin- 5-( 4H)- on

Til en suspensjon av 19,4 g (0,172 mol, 35% i olje) av kaliumhydrid i 150 ml tetrahydrofuran ble hurtig dråpevis tilsatt 12,4 g (0,086 mol) 4-dimethylamino-l-methylamino-2-butanol. Etter 10 min. ble 20 g (0,086 mol) 3-carboxyethyl-4-klorkinolin tilsatt via en pulverdråpetrakt i løpet av 30 min. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Ca. 50 ml vann ble tilsatt for å stanse reaksjonen, og blandingen ble fordelt mellom isopropylether og vann. Det vandige lag ble ekstrahert igjen med 72 ml porsjoner av isopropylether. Det vandige lag ble deretter kontinuerlig ekstrahert i 15 timer med kloroform. Kloroformlaget ble oppsamlet, filtrert og konsentrert ved rotasjonsfordampning ved 80°C, 30 mm Hg. Det urene materiale (18 g) ble renset ved HPLC under anvendelse av silica gel som den stasjonære fase og 3% triethylamin/ethanol som elueringsmiddel. Ca. 4 g (15,6%) produkt ble erholdt etter fordampning av fraksjonene med et likt tynnsjiktskromatogram (TLC) under anvendelse av ethylacetat, methanol og vandig konsentrert ammoniakk (7:2:1 på volumbasis) på silica gel. TLC av sluttproduktet under anvendelse av samme løsningsmiddelblanding på silica gel var identisk med det av den frie base av samme forbindelse fremstilt i eksempel 2. C.I.-massespekteret viste M + H på 300. Oxalatsaltet var også identisk med det som ble erholdt i

eksempel 2.

Eksempel 7

2- 12 -( dimethylamino)- ethylj- 2, 3- dihydropyrido- f3, 2- f3- 1, 4-oxazepin- 5-( 4H)- on

Til en løsning av 0,01 mol 2-f2-(l-amino-4-dimethylamino-2-butyloxy)3 -3-pyridincarboxylsyre-kaliumsalt erholdt i fremstilling 4, i 40 ml methylenklorid, ble tilsatt 0,012 mol triethylamin og 0,02 mol fenyl-N-fenylfosforamidoklori dat, og løsningen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Den resulterende løsning ble ekstrahert med fortynnet saltsyre. Det sure lag ble fraskilt, gjort basisk med natriumhydroxyd og ble ekstrahert kontinuerlig i 24 timer med kloroform. Ekstraktet ble fordampet under dannelse av tittelproduktet som ved NMR viste seg å være den frie base sammenliknet med en kjent prøve.

Claims (2)

1. Aromatiske carboxylsyrederivater, karakterisert ved at de har den generelle formel:

hvori A betegner en aromatisk ring valgt fra benzen, nafthaien, pyridin eller kinolin, hvor enhver av ringene eventuelt kan være substituert med ett eller to Y-radikaler valgt fra halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, dilavere-alkyl-amino, nitro eller trifluormethyl; R er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, lavere alkyl, cycloalkyl eller fenyl-laverealky1, hvori fenylgruppen eventuelt kan være substituert med ett eller to radikaler valgt fra halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, nitro eller trifluormethyl; n er 1, 2 eller 3; R 3er valgt fra hydrogen, et alkalimetall eller en forestret gruppe; R 4 og R 5er valgt fra hydrogen eller lavere alkyl (C 1-5) ; 1 er valgt fra gruppen bestående av -NR 1 R 2, lH-pyrazol-l-yl, lH-imidazol-l-yl, lH-imidazol-2-yl eller 4,5-dihydro-lH-imidazol-2-yl; 12 R og R er valgt fra gruppen bestående av lavere alkyl, cycloalkyl og fenyl-laverealkyl, hvori fenylgruppen eventuelt kan være substituert med ett eller to radikaler valgt fra halogen, lavere alkoxy, nitro, trifluormethyl eller cyano, eller hvor R 1 og R 2 sammen med det tilstøtende nitrogenatom kan danne en heterosyklisk rest valgt fra gruppen bestående av 1-azetidinyl, 1-pyrrolidinyl, 2,5-di-methylpyrrolidin-l-yl, 2-methylpyrrolidin-l-yl, 1-piperidin-yl, 4-substituert-piperidin-l-yl, 4-fbis-(4-fluorfenyl)-methyl]-piperidin-l-yl, 4-morfolinyl, 1-piperazinyl, 4-substituert-piperazin-l-yl, 1,2,3,6-tetrahydropyridin-l-yl, 2,5-dihydro-lH-pyrrol-l-yl eller lH-pyrrol-l-yl, og syre-addis jonssalter derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 2-[2-(1-amino-4-dimethylamino-2-butyloxy)J-3-pyridincarboxylsyre eller dets alkalimetallsalt.