NO893591L - Elektrisk aerosol-dispenser. - Google Patents

Abstract

I Aerosoldispensere (10) benytter et elektrisk motstands-varmeelement (18) og en elektrisk energikilde (34) til å frembringe en aerosol. Dispenserne (10) j omfatter med fordel en kasserbar del (12) og en ombrukbar kontroller (14)Den kasserbare delen (12) I omfatter normalt en legemiddel- eller smakssubstans. og et luft-gjennomtrengelig motstands-varmeelement (18) med et overflateareal på mer enn 1 m/g, som vanligvis er påført en aerosoldannende substans. Den ombrukbare kontroller (14) omfatter normalt en dragaktivert strømaktiveringsanordning (28) , en tidsbasert strøm-regulerings-anordning (30) for å styre temperaturen i varmeelementet (18), og en batteri-enhet (34).

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en areosoldispenser som benytter et elektrisk motstands-varmeelement og en elektrisk energi-kilde til å produsere en aerosol. Artikler ifølge den foreliggende oppfinnelse kan levere en aerosol med smakstilsetning eller et legemiddel i aerosolform.

Gjennom årene har det vært foreslått et stort antall røykeprodukter, smakgeneratorer og medisin-inhalatorer som benytter elektrisk energi til å fordampe eller varme opp et flyktig materiale for levering til brukerens munn.

US patent nr 2,057,353 til Whittmore, Jr. foreslo en fordampningsenhet. I det spesielle tilfellet ble det brukt en veke som ifølge rapporten førte et flytende medikament ved kapillær-virkning til et punkt hvor væsken ble fordampet med et elektrisk motstands-varmeelement.

US patent nr 2,104,266 til McCormick foreslo en artikkel med pipehode eller en sigarettholder som omfattet en motstands-spole (1) viklet på et isolerende og varmebestandig materiale (2) som var innlagt i et isolert kammer. Før bruk av artikkelen ble pipehodet fylt med tobakk, eller holderen ble utstyrt med en sigarett. Strøm ble så ført gjennom motstandsspolen. Varme som ble generert av motstands-spolen ble overført til tobakken i pipehodet eller holderen, og resulterte i fordampning av forskjellige ingredienser i tobakken. En termostatsvitsj ble benyttet til å holde et forut bestemt temperatur-område som tobakken ble oppvarmet til.

US patent nr. 3,200,819 til Gilbert foreslo en røykfri, ikke-tobakk sigarett med en smakspatron, så som et porøst substrat impregnert med mentolert vann. Artikkelen omfattet et batteri for å levere strøm til et rør eller en pære som ble tent før sammensetning. Pæren var plassert i en rørformet foring, som i sin tur var plassert inne i et rør av plast, med størrelse, farve og form som en sigarett. I bruk ville den tente pæren i henhold til rapporten varme opp den smakstilsatte luft som ble trukket gjennom passasjer utformet mellom pæren og den rørformede foring. Varm, fuktig og smakstilsatt luft ble således levert til brukeren.

Fransk patentpublikasjon nr. 2,128,256 til Ribot med flere foreslo en artikkel for å levere avnikotinisert røyk. Den foreslåtte artikkel omfattet en forseglet ampulle som inneholdt avnikotinisert røyk under trykk. En elektrisk motstand var lagt inn i røyken. I bruk ble terminalene på motstanden skjøvet inn til kontakt med et mikrobatteri som bevirket at motstanden genererte varme og varmet opp røyken inne i ampullen. Et drag av brukeren bevirket i henhold til rapporten at varm røyk kom gjennom en ventil nær artikkelens munnstykke.

Japansk patentpublikasjon 8231/73 til Takeda foreslo en sigarformet inhalator som omfattet et batteri for å levere strøm til en tråd av nikkelkromat for å varme opp luft, som i sin tur fordampet en essens fra en essensbeholder. Nikkelkromattrådet ble energisert enten ved en manuelt aktivert eller en drag-aktivert "på/av"-svitsj.

Vesttysk patentsøknad nr. 2,653,133 til Kovacs foreslo en røykesimulator med et internt batteri som kunne akselerere eller styre fordampningen eller emisjonen av aromatiske substanser for levering til brukeren. I en supplementerende Vesttysk patent-søknad nr. 2,704,218 beskrev Kovacs bruken av en vakuum eller trekk-aktivert svitsj til å svitsje "på" den batteridrevne varmespole.

En dragaktivert trykk-transdusersvitsj var beskrevet i US patent nr. 4,246,913 til Agden m.fl., som del av en artikkel for røykeavvennings-terapi, som leverte et lite elektrisk støt til en bruker hver gang brukeren trakk på en sigarett.

US patent nr. 4,141,369 til Burruss foreslo en artikkel i likhet med den tidligere diskuterte McCormick artikkel. Burruss foreslo en beholder som var elektrisk oppvarmet til en temperatur tilstrekkelig til å fordampe ønskede komponenter fra røke-materialer som ble satt inn i beholderen. Oppvarmet luft som passerte gjennom beholderen under et drag førte ifølge rapporten fordampede materialer med seg til brukerens munn.

US patentnr. 4,301,083 til Burruss foreslo en pipe som hadde et elektrisk motstands-varmeelement, en manuelt operert på/av-svitsj, og en åpning over motstandselementet for å tilføre en flyktig sammensetning. Under bruk ble den flyktige sammensetning tilført ved bruk av en tube eller øyedrypper, til en oppvarmet overflate inne i pipen, tydeligvis på en drag for drag-basis. Den flyktige sammensetning ble ifølge rapporten fordampet, blandet med luft som ble trukket inn i pipen, og inhalert av brukeren.

PCT-publikasjon nr. WO 86/02528 til Nilsson med flere foreslo en artikkel i likhet med den som er beskrevet av McCormick. Nilsson med flere foreslo en artikkel for å utløse flyktige materialer fra et tobakk-materiale som hadde vært behandlet med en vannoppløsning av natriumkarbonat. Artikkelen lignet en sigarettholder, og omfattet ifølge rapporten en batteridrevet varmespole for å varme opp en ufiltrert sigarett som ble satt inn i den. En svitsj ble aktivert til å levere strøm til varmespolen. En temperatur-sensor koblet et batteri inn og ut for å holde temperaturen som ble generert av innretningen innenfor et smalt temperaturområde. Luft som ble trukket gjennom innretningen ble ifølge rapporten utsatt for høye temperaturer, som lå under forbrennings-temperaturen for tobakk, og frigjorde ifølge rapporten tobakks-smak fra den behandlede tobakken.

US patent nr. 4,735,217 til Gerth med flere, foreslo en sigarettformet medikament-doseringsartikkel med en pille av fordampbart medikament og et nikkelkromat motstands-varmeelement forbundet i serie med et batteri og en dragaktivert svitsj. I det eneste virkende eksemplar, oppnådde nikkelkromat-varmeelementet etter sigende en temperatur i området fra 190°F til 220°F (90°C til 105°C) innen et tosekunders drag, hvilket tydeligvis var tilstrekkelig til å fordampe mentol fra mentol-pillen. I spalte 8, linjene 43 til 63, gikk Gerth med flere over til å spekulere at deres artikkel kunne bli brukt til å fordampe nikotin fra en nikotinholdig pille, og de trodde at det ville være praktisk å dekke varmeelementet med en nikotinholdig sammensetning istedenfor å bruke en fordampbar pille.

Man tror imidlertid ikke at det ville være mulig å dekke et nikkelkromat varemelement, av den typen som er beskrevet av Gerth med flere, med tilstrekkelig fordampbart flytende materiale til å levere tilstrekkelig flyktig materiale til brukeren, gjennom en varighet på 6 til 10 drag. Man tror også at artikkelen ifølge Gerth med flere ikke ville være i stand til å levere tilstrekkelig elektrisk energi til (1) å fordampe et flyktig materiale før nær slutten på et typisk to-sekunders drag, eller (2) frembringe tilstrekkelig høy temperatur (for eksempel 150 til 350°C) for å fordampe mange flyktige materialer innenfor et to-sekunders drag, inklusive mange ønskelige aerosoldannende substanser og mange flyktige smakskomponenter. I tillegg har artikkelen beskrevet av Gerth med flere, selv med bare et enkelt AA-batteri, tre ganger så stor diameter og er flere ganger tyngre enn en typisk sigarett, og er utstyrt med en forholdsvis unøyaktig dragaktivert styringssvitsj og uten noen anordning for å regulere strømmen eller varmen under draget.

Til tross for mange års interesse og arbeid, har ingen av de foregående artikler som benytter elektrisk energi oppnådd noen betydelig kommersiell suksess, og man tror ikke at noen av dem har vært markedsført. Dessuten tror man at ingen av de foregående artikler som benytter elektrisk energi er i stand til å frembringe akseptabel legemiddel- eller smakslevering til brukeren, spesielt med et produkt-liv på 6 til 10 drag.

Det ville således være ønskelig å frembringe en aerosoldispenser som benytter elektrisk energi og er i stand til å levere akseptable mengder av aerosol over minst 6 til 10 drag.

Den foreliggende oppfinnelse angår en legemiddel- og smaksdispenser som benytter et elektrisk motstands-varmeelement og en elektrisk energikilde til å frembringe en aerosol. Foretrukne artikler kan frembringe aerosol nesten øyeblikkelig ved begynnelse av et drag, såvel som å frembringe styrt produk-sjon av aerosol gjennom et drag og over et produktliv på 6 til 10 drag.

Omfatter aerosoldispenseren en kasserbar del (for eksempel en patron) som benytter et luft-gjennomtrengelig elektrisk motstandselment med et stort overflateareal som normalt bærer aerosoldannende substanser før bruk. Dette motstandselementet er typisk et porøst materiale med et overflateareal på mer enn1m<2>/g, som bestemt ved bruk av Brunaver, Emmet and Teller (BET)-metoden som beskrevet i J. Am. Chem. Soc.. volum 60, side 309

(1968); og Adsorption surface area and Porosity,, Gregg med flere, Academic Press, NY (19 67). Varmeelementet er fortrinnsvis et karbonfibermateriale, fortrinnsvis med et overflateareal på mer enn 1000 m<2>/g. (I kontrast er overflatearealet for nikkelkromat-metallelementet ifølge Gerth med flere antatt å være omkring 0,01 m<2>/g.) Slike porøse varmeelemter er fortrinnsvis impregnert med (1) flytende aerosoldannende substanser, så som glycerin og (2) en smakstilsetning så som kaffeekstrakt eller mentol, eller et legemiddel. Slike varemelementer er spesielt fordelaktige idet at de er i stand til å holde og effektivt utløse forholdsvis store mengder av flytende aerosoldannende substanser såvel som legemidler eller smakssubstanser. Slike varmeelementer kan for eksempel være tilstrekkelig aerosoldannende substanser til å frembringe aerosol for 6 til 10 drag eller mer. Et annet viktig aspekt ved oppfinnelsen angår de forskjellige utforminger av de kasserbare deler som beskrevet her. I visse foretrukne utførelser er for eksempel den kasserbare delen med fordel utstyrt med en elektrisk koplingsanordning på enden. Den elektriske koplingsanordning omfatter kontakter for å kople motstandselementet til et batteri eller annen ekstern energikilde, og omfatter fortrinnsvis en luftpassasje som brukes i forbindelse med den foretrukne dragaktivert strømaktiverings-anordning. I andre foretrukne utførelser er den kasserbare delen innrettet for å kobles til den eksterne energikilde via kontakter plassert på den ombrukbare kontrolleren. I visse foretrukne utførelser er motstands-varmeelementet plassert sentralt i den kasserbare delen og/eller opptar ingen betydelig del av tverr-snittsarealet i den kasserbare delen. I andre foretrukne utførelser er motstands-varmeelementet plassert nær en ende av den kasserbare delen og/eller i hovedsak fyller tverrsnitts-arealet i den kasserbare delen eller luftpassasjen gjennom den. En ombrukbar kontroller kan bli brukt sammen med kasserbare deler av oppfinnelsen. Denne ombrukbare kontrolleren omfatter normalt en strømaktiveringsanordning, en separat strøm-reguleringsanordning for å styre temperaturen av varemeelementet, og et batteri. Alternativt kan den elektriske energi-forsyningen være anordnet separat fra strømaktiverings- og strømreguleringsanordningene, for eksempel fra en separat batteripakke eller fra lysnettet gjennom en egnet transformator. Den ombrukbare kontrolleren kan være i form av en pipe, et ombrukbart munnstykke, en håndholdt enhet eller annen tran-sportabel form som den kasserbare delen kan settes inn i. Bruken av en slik ombrukbar artikkel sammen med kasserbare deler av oppfinnelsen er spesielt fordelaktig ved at det tillater bruk av (1) forholdsvis store energikilder som er i stand til å generere 10 til 40 watt eller mer, og (2) nøyaktige og avanserte strøm-aktiverings-og strømregulerings-anordninger som normalt ville være for kostbare til å legges inn i en kasserbar artikkel for en gangs bruk. Strømaktiverings-anordningen er fortrinnsvis drag-aktivert, slik at strømmen flyter gjennom motstands-elementet og produserer aerosol bare under brukerens drag. For å bruke artikkelen ifølge oppfinnelsen, setter brukeren ganske enkelt den kasserbare delen som inneholder legemiddelet eller smaks-substansen inn i kontrolleren, for å kople varme-elementet elektrisk til en krets som omfatter strømaktiverings- og strømreguleringsanordningen, og til batteriet. Når brukeren trekker på artikkelens munnstykke, vil den foretrukne strøm-aktiverings-og strømregulerings-anordning tillate ubegrenset og uavbrutt strøm gjennom motstandselementet for raskt å generere varme. Denne varmen fordamper den aerosoldannende substans og/eller legemidler eller smakssubstanser, som i sin tur danner en aerosol og passerer gjennom artikkelen og inn i brukerens munn. Samtidig vil strømreguleringsanordningen (1) regulere strømmen gjennom varmeelementet for å styre oppvarming av motstandselementet og temperaturen som dette utsettes for, og (2) hindre overoppvarming og nedbryting av den aerosoldannende substans. Når brukeren slutter å trekke på artikkelen, vil strømaktiverings-anordningen hindre ytterligere strøm gjennom varmeelementet, og koble ut strømregulerings-anordningen. Denne prosessen fortsetter, drag etter drag til brukeren slutter med å trekke på artikkelen (for eksempel når smaksgenereringen er uttynnet eller dosen av legemiddel er komplett). På dette tidspunkt kan den kasserbare del fjernes og kasseres, og en ny settes inn i dens sted. I et annet aspekt ved oppfinnelsen kan strømaktiverings-anordningen, strømreguleringsanordningen og/eller den elektriske energikilde bli lagt inn i den delen av artikkelen som inneholder det elektriske motstands-varmeelement, slik at den ombrukbare kontrolleren kan bli redusert i størrelse eller til og med eliminert. Foretrukne aerosoldispensere ifølge oppfinnelsen er i stand til å levere en gjennomsnitt på minst 0,5 mg, fortrinnsvis minst 0. 8 mg, av aerosol og/eller legemiddel- eller smakssubstans pr. drag, målt som våt totalt partikkelmateriale (WTPM), under forhold med to-sekunders, 35 ml drag, tatt hvert 60. sekund. Foretrukne artikler ifølge oppfinnelsen kan levere slikt materiale, fortrinnsvis i synlig form, i et antall drag, fortrinnsvis minst 6 drag, og enda bedre omkring 10 drag, under slike forhold. Som brukt her, og bare når det gjelder denne søknad, er "aerosol" definert som å omfatte damper, gasser, partikler og lignende, både synlige og usynlige, generert ved påvirkning av varme fra motstands-varmeelementet på aerosoldannende substanser og/eller legemiddel- eller smakssubstanser som er plassert på motstandselementet eller på annet sted i artikkelen.

Artiklene ifølge den foreliggende oppfinnelse er beskrevet

i mer detalj i den følgende forklaring, under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et longitudinalt riss, delvis i snitt, av en artikkel ifølge oppfinnelsen; Fig. IA viser et snitt av en del av utførelsen vist på figur 1, tatt langs linjen 1-1; Fig. 2 er et longitudinalt riss, delvis i snitt, av en artikkel ifølge oppfinnelsen; Fig. 3 viser et perspektiv av en artikkel ifølge oppfinnelsen, og viser et indre riss av den ombrukbare delen; Fig. 4, 5 og 6 er longitudinale riss, delvis i snitt, av foretrukne artikler ifølge oppfinnelsen, og viser de kasserbare deler og utsnitt av kontrollene; Fig. 7 og 8 viser et lengdesnitt av ytterligere artikler ifølge oppfinnelsen; Fig. 9 og 10 viser representative skjematiske diagrammer av tidspasserte styringskretser og tilhørende ledninger for foretrukne kontrollere som kan brukes i oppfinnelsen, og Fig. 11 viser temperatur, gjennomsnittlig strøm og spennings-profiler som motstandselementet blir utsatt for, styrt av den foretrukne strømregulerings-anordning.

Det henvises først til figur 1. Aerosoldispenseren 10 omfatter en kasserbar patron 12 og en ombrukbar, håndholdt kontroller 14. Den kasserbare patronen 12 omfatter en elektrisk kontaktplugg 16, motstands-varmeelement 18 påført en aerosoldannende substans, munnstykkefilter 22 og en elastisk innpakning 24. Den foretrukne kontroller 14 omfatter en hylse 26, en dragaktivert strømaktiverings-mekanisme 28 i form av en trykk-følsom svitsj, en tidsbasert strømstyringskrets 30, og et kammer 32 inn i hvilket batteri-strømforsyningen 34 (vist som batteriene 34A og 34B) settes inn.

Motstands-varemeelementet 18 som benyttes i patronen 12 er fortrinnsvis et fibermateriale med stort overflate-areal og en adsorberende, porøs, vetbar beskaffenhet, for å kunne bære en tilstrekkelig mengde aerosoldannende substans for effektiv aerosol-danning. Egnede varmeelementer har fortrinnsvis overflatearealer på mer enn 50 m<2>/g, bedre omkring 250 m<2>/g, og helst over 1000m<2>/g.

Foretrukne varmeelementer har normalt lav masse, lav tetthet og moderat resistivitet, og er termisk stabile ved den temperatur som de utsettes for i bruk. Slike varmeelementer varmes og kjøles raskt, og gir derfor effektiv bruk av energi. Rask oppvarming av elementet gir også nesten øyeblikkelig fordamping av den aerosoldannende substans. Rask nedkjøling hindrer vesentlig fordamping (og dermed sløsing) med den aerosoldannende substans under perioder når aerosoldanning ikke er ønsket. Slike varmeelementer tillater også forholdsvis presis styring av temperaturområdet som den aerosoldannende substans utsettes for, spesielt når den foretrukne, tidsbaserte strømstyringsanordning beskrevet her blir benyttet.

Foretrukne motstands-varmeelementer omfatter karbonfilament-garn tilgjengelig fra American Kynol Inc., New York, som katalognummer CFY-0204-1, CFY-0204-2, og CFY-0204-3. Slike garn har i henhold til rapporter overflatearealer på omkring 1500m<2>/g, og resistiviteter på omkring 10 til omkring 30 milliohm-cm. Se Kirk-Othmer: Encyl. Chem. Techn., volum 15, 3, utgave, sidene 135-136 (1981). Representative lengder på slike garn ligger i området fra omkring 15 til omkring 50 millimeter. Andre foretrukne varmeelementer omfatter karbonfilt og aktivert karbonfilt tilgjengelig fra American Kynol, Inc., som katalognummere CN-157(HC), CN-210(HC), ACN-211-10, ACN-210-10, og ACN-157-10. Slike filter har typiske overflatearealer på omkring 1500 m<2>/g og resistiviteter på omkring 5 til omkring 20 milliohm-cm. Slike filter kan bli brukt i form av sirkelrunde skiver med diametere på omkring 4 til 8 millimeter, som beskrevet i mer detalj nedenfor under henvisning til figurene 4 til 6. Andre egnede varme-elementer omfatter porøse metalltråder eller filmer, karbongarn, duk, fibere, skiver eller strimler, grafittsylindere, stoffer eller malinger; mikroporøse høytemperaturs polymerer ved moderate resistiviteter; porøse substrater i nær kontakt med motstands-varmekomponenter og lignende.

Varmeelementet 18 er fortrinnsvis impregnert med eller på annen måte påført en eller flere aerosoldannende substanser slik at de aerosoldannende substansene er i varmevekslingsforhold med det elektriske varmeelementet. De aerosoldannende substanser som brukes i denne oppfinnelsen er i stand til å danne aerosol under perioder når varmeelementet genererer varme. Slike substanser består fortrinnsvis av karbon, hydrogen og oksygen, skjønt andre materialer så som vann kan benyttes. De aerosoldannende substanser kan ha fast, halvfast eller flytende form. Eksempler på egnede aerosoldannende substanser omfatter vann; etanol; polyhydriske alkoholer så som glycerin, propylenglykol og trietylenglykol; alifatiske estere av mono-, di-, karboksylsyrer så som metylstearat, dimetyldodekandioat, dimetyltetradikandioat; en smakstilsetning så som mentol, sjokolade, kaffe, frukt eller kunstig frukt; og lignende, såvel som blandinger av disse, såvel som et legemiddel eller en blanding av et legemiddel med en eller flere av de foregående aerosoldannende substanser.

Skjønt ladningen av den aerosoldannende substans kan variere fra substans til substans og fra varemelement til varmeelement, vil mengden av den aerosoldannende substans i det typiske tilfellet være mer enn omkring 15 milligram og fortrinnsvis i området fra 25 til 50 milligram.

Smaks-substansene som kan benyttes her er slike som er i stand til å leveres til brukeren i aerosolform. Slike smaks-tilsetninger omfatter mentol, peppermynte, grønnmynte, kanel, vanilje, lakris, ingefær, munnforfriskning, sjokolade, kaffe og kaffesmak, likør, rotøl, krydder, nøtter, pepper, pizza, bacon, pølse, kornvarer, popkorn, kjeks, jordbær, sitrusfrukt, bringe-bær, tutti fruitti og lignende.

Legemidler som kan benyttes er slike som kan leveres i aerosolform direkte til brukerens åndedretts-system. Uttrykket "legemiddel" som benyttet her, omfatter artikler og substanser som er tenkt for bruk til diagnose, kur, lindring, behandling eller forebyggelse av sykdom; og andre substanser og artikler som henvist til i 21 USC 321(g)(l). Typisk for slike legemidler er de som blir brukt til behandling av astma, emfysem, bronkitt, epilepsi, sjokk, høyt blodtrykk, uregelmessig hjerteaktivitet, bihuletetning, allergier, konvulsjoner, angst, schizofreni og lignende. Eksempler på egnede legemidler omfatter efidrin, metaproterenol, terbutalin, dopamin, fenitoin, diasepan, propranolol, difenhydramin, og lignende.

Slike legemiddel- og smaks-substanser kan brukes som aerosoldannende substanser, og kan påføres motstands-varme-elementet. Slike substanser kan også plasseres mellom motstands-varmeelementet og munnstykket på patronen, så som i munnstykkefilteret 22 eller i et separat smakskammer eller patron plassert mellom motstands-varmeelementet og filteret. I et slikt tilfelle kan substansen enten danne en aerosol eller bli utskilt av det aerosoldannende materialet. Som med de aerosoldannende substanser, kan ladningen av smaks-substanser variere fra substans til substans, og avhenger av den ønskede smak; og ladningen av hvert legemiddel kan variere, avhengig av det spesielle legemiddel og den spesielle dose som ønskes.

Skjønt legemidler kan benyttes til å danne en aerosol med eller uten de andre nevnte aerosoldannende substanser (for eksempel glycerin), er det ønskelig å benytte slike aerosoldannende substanser sammen med legemidlene for å frembringe en identifiserbar, synlig aerosol. Brukeren kan således lett identifisere når en dose av legemiddelet er komplett.

En varmebestandig, elektrisk ledende strimmel, rør eller avstandsstykke 36, er fortrinnsvis anordnet for å holde varme-elementet på plass og for å hindre varmeelementet fra å komme i kontakt med seg selv. Det isolerende avstandsstykket 3 6 kan være en celluloseholdig folie behandlet med et brannforebyggende materiale, en aluminiumsfolie med overflatebelegg av aluminiumsoksyd, et isolerende keramikk-materiale, et varmebestandig plastmateriale så som en polyimid eller lignende.

Den elektriske kontaktplugg 16 er fortrinnsvis fremstilt av et elastisk, elektrisk isolerende materiale så som en termoplast. Pluggen 16 omfatter to elektriske kontaktpinner eller stikkere 38, 39 forbundet med endene av varmeelementet 18 via kontaktene 40 og 41. Pinnene 38 og 39 er i kontakt med de elektriske terminalene 42 og 43 som er plassert i det elektriske kontakthuset 44 på kontrolleren 14. Pluggen 16 omfatter også en passasjevei 46 gjennom hvilken røret 48 strekker seg fra trykk-følersvitsjen 28. Som vist på figur IA, er pinnene 38 og 39 forskjøvet i forhold til lengdeaksen for pluggen 16.

En del av lengden av den elektriske kontaktplugg 16 er fortrinnsvis omgitt av en krave 49 i form av et termoplast-rør som fortrinnsvis er friksjonstilpasset rundt en del av pluggens lengde. Kraven 49 er i sin tur festet til den resterende del av patronen via innpakningen 24 som benytter endepapir 52 eller et annet egnet materiale så som et klebemiddel, en friksjonstilpasning eller lignende. Kraven 49 omfatter fortrinnsvis en eller flere perifere luftinnløpsåpninger 54 som gir en strøm av luft fra omgivelsene gjennom patronen under et drag. Alternativt kan luftinnløpet bli plassert gjennom innløpsenden på patronen eller på et annet sted gjennom patronens periferi, slik at et drag av luft fra omgivelsene som passerer gjennom patronen til brukerens munn passerer motstandselementet.

Munnstykkefilteret 22 er anordnet for estetiske grunner. Det er fortrinnsvis et lav-effektivitetsfilter laget av en smelteblåst termoplast så som polypropylen. Filteret kan for eksempel bli fremstilt ved å brette et vev av ikke-vevet polypropylen som er tilgjengelig fra Kimberly-Clark Corp. som eksperimentelt smelteblåst, makrofiber polypropylen PP-100-F. Alternativt kan munnstykkefilteret 22 bli fremstilt av cellulose acetat-stry eller lignende. Filtermaterialet er fortrinnsvis innpakket med en papirplugg 58.

For å maksimalisere aerosol-leveringen som ellers ville bli uttynnet ved radiell (d.v.s. utvendig) lufttilstrømning gjennom innpakningen 24, kan ett eller flere lag av ikke-porøst papir bli brukt rundt sigaretten. Eksempler på passende ikke-porøst papir er sigarettpapir som er kommersielt tilgjengelig fra Kimberly-Clark Corp. som KC-63-5, P878-5 , P878-16-2 og 780-63-6. Om ønsket kan den ytre innpakning være et elastisk pappmateriale, folieforet papp eller lignende, og papp-materialet kan være omgitt av et sigarettpapir.

Den ombrukbare kontroller 14 omfatter en hylse 26 som gir en beleilig og estetisk holder for brukeren. Det ytre hus 26 kan ha forskjellige former, og kan fremstilles av plast, metall eller lignende. Kontrolleren 14 omfatter et isolerende kontakthus 44 som omfatter plugg-kontakter 42, 4 3 for å gi kontakt med stiftene 38, 39 på pluggen 16. Kontakthuset 44 omfatter også rør 48 som settes inn i passasjeveien 46 på pluggen 16 for å være i luftforbindelse med det indre området av patronen. Den andre ende av røret 48 er i luftforbindelse med trykkfølersvitsjen 28, slik at endringer i lufttrykk som skjer inne i patronen under et drag, kan bli følt av svitsjen.

Kontrolleren 14 omfatter fortrinnsvis også en styringskrets 30, som er forbundet med en dragaktivert, differensialtrykk-følsom svitsj 28 gjennom elektrisk ledende tråder (ikke vist) såvel som to batterier 34A og 34B via batteriterminalen 62. Styringskretsen 30 er fortrinnsvis tidsbasert. D.v.s., den foretrukne strømkontrollkrets er fortrinnsvis basert på å styre den tidsperiode i draget under hvilken strøm går gjennom motstandselementet. Denne tidsbaserte styring kontrollerer i sin tur temperaturen som motstandselementet og den aerosoldannende substans er utsatt for. Foretrukne trykkfølsomme svitsjer og styringskretser, og deres energikilde 34 og motstandselement 18, er beskrevet i mer detalj nedenfor under henvisning til figurene 9 og 10.

Skjønt varmemengden som er nødvendig for å fordampe den aerosoldannende substans (og legemiddel- eller smakssubstansen i enkelte tilfeller) under et drag, varierer for hver spesielt tilfelle, er det vanligvis nødvendig med tilstrekkelig varme, under et drag, til å varme den aerosoldannende substans til en temperatur over omkring 12 0° for å fordampe en tilstrekkelig mengde av den aerosoldannende substans. Mer typisk er temperatur over 150°C, ofte over 200°C og enkelte ganger så høy som 300 til 350°C, nødvendig for å fordampe tilstrekkelig mengde av den aerosoldannende substans under et drag. Imidlertid er det ønskelig å unngå oppvarming av den aerosoldannende substans til temperaturer som er vesentlig over omkring 550°C for å unngå nedbryting og/eller for tidlig fordampning av den aerosoldannende substans.

For et spesielt motstands-varmeelement og en spesiell aerosoldannende substans, er det nødvendig med tilstrekkelig strøm under hvert drag, til å generere den varmen som er nød-vendig for å fordampe tilstrekkelig aerosoldannende substans til å gi en tilstrekkelig mengde av aerosol. For de foretrukne aerosoldannende substanser og de foretrukne karbon-varmeelementer som beskrevet her, vil et 18 volts batteri vanligvis generere tilstrekkelig effekt (d.v.s. omkring 18 watt) til å varme den aerosoldannende substans opp til en egnet temperatur for å fordampe den aerosoldannende substans nesten øyeblikkelig etter strømaktivering, d.v.s. innen omkring 0.5 sekund, og fortrinnsvis innen 0,1 sekund. 18 volts batterier kan frembringes ved bruk av to full-ladede 9-volts mangonesdioksyd-sink transistorbatterier (som vist på figur 1) eller tre 6-volts bly/syre-batterier. Man kan også benytte et sølv/sink-alkalisk batteri med kaliumhydroksid som elektrolytt, og med omkring 12 til 15 enkle celler koplet i serie, hvor overflatearealet for hver positiv elektrode er omkring 3,25 cm<2>. Andre batterier kan omfatter nikkel/sink eller nikkel/kadmium-batterier.

I bruk setter brukeren pluggen 16 på patronen 12 inn i kontakthuset 44 på kontrolleren 14. Denne aksjonen gir elektrisk forbindelse fra motstands-varmeelementet 18 til svitsjen 28, styringskretsen 30 og batteriene 34A og 34B. Aksjonen gir også luftforbindelse mellom svitsjen 28 og den indre del av patronen. Når brukeren trekker på patronens munnstykke, vil luft fra omgivelsene gå inn i patronen gjennom luftinnløpet 54. Den trykkaktiverte svitsj 28 reagerer på en følt endring i luft- trykket inne i patronen under et drag, og tillater strøm gjennom varmeelementet 18. Som følge av dette vil varmeelementet bli utsatt for en økning i temperaturen, som i sin tur varmer og fordamper den aerosoldannende substans. Den fordampede aerosoldannende substans blandes med luft og danner en aerosol. Den fordampede aerosoldannende substans (i aerosol- eller dampform) går ut av munnstykkefilteret 22 og inn i brukerens munn. Under draget regulerer den foretrukne strømstyringskrets (beskrevet i detalj nedenfor) strømmen til å styre temperaturen som varme-elementet blir utsatt for og mengden av aerosoldannende substans som blir fordampet.

Hvis legemiddel- eller smakssubstanser er påført motstands-elementet, vil den normalt fordampes og passere til brukerens munn på lignende måte som den aerosoldannende substans. Hvis den ikke er påført motstandselementet, vil legemiddel- eller smaks-substansen enten bli fordampet ved varme som genereres av motstandselementet eller utskilt av den aerosoldannende substans når det aerosoldannende materialet går gjennom artikkelen.

Når brukeren slutter med å trekke på patronen, vil den trykkaktiverte svitsj igjen reagere på den følte endring i lufttrykk inne i patronen, og ytterligere strøm gjennom varme-elementet opphører. Resultatet er at temperaturen i varme-elementet og den aerosoldannende substans raskt faller under fordampningstemperaturen for den aerosoldannende substans, og aerosoldannelsen opphører. Denne prosessen fortsetter, drag etter drag, normalt for minst seks drag, til aerosolleveringen faller under (1) det nivå som brukeren ønsker, eller (2) det doseringsnivå som kreves av brukeren. Brukeren kan nå fjerne patronen 12 fra kontrollpakningen 14 og kassere patronen. Brukeren kan så velge en ny patron, sette denne inn i den ombrukbare kontroller, og gjenta aerosoldispenserings-prosessen.

Utførelsen som er illustrert på figur 2, ligner generelt på utførelsen på figur 1, unntatt at varmeelementet 18 er plassert inne i et varemebestandig, isolerende rør 66. Det isolerende rør 66 er fortrinnsvis fremstilt av keramikk, en varmebestandig celluloseplast eller et aluminiumsrør med overflate belegg av aluminiumsoksyd, en høytemperaturplast så som en polyimid eller lignende. Fortrinnsvis er det et rør 68 av plastifisert celluloseacetat rundt det isolerende rør 66, og dette er igjen omgitt av et papirbelegg 24. Denne utførelsen omfatter også en endepakning 7 0 som ligger rundt munnstykket på patronen for å feste et filterelement 22 til den resterende del av patronen.

Det henvises nå til figur 3, hvor den illustrerte utførelsen ligner generelt på utførelsen på figur 2, unntatt at kontroller-eller strømforsynings-pakken 14 omfatter en fleksibel, snor-lignende forbindelse 72 som ender i en plugg 74 med stifter 76, 77 for elektrisk kopling til et kontakthus 79 på en ende av patronen 12. Et nål-lignende rør 48 strekker seg fra svitsjen 28, gjennom den elastiske ytre innpakning 24 slik at endringer i lufttrykk inne i patronen under et drag kan føles av svitsjen. Om ønsket kan røret 48 legges inn i den snor-lignende forbindelse 7 2 og strekke seg inn i patronen gjennom kontakthuset 79. Med en slik konstruksjon er det mulig for brukeren å plassere kontrollpakken i en skjortelomme eller på et bord, og å holde patronen på normal måte, uten å holde den økende vekt av kontrollpakken i hans/hennes hender. En lysemitterende diode 81 er plassert nær differensialbryteren 28. Dioden 81 er elektrisk forbundet med den elektriske krets (som beskrevet nedenfor) slik at den avgir lys under et drag. Brukeren kan således visuelt identifisere perioder når strøm går gjennom motstandselementet 18.

Det henvises nå til figur 4, hvor den illustrerte utførelsen ligner generelt på utførelsen på figur 1, unntatt at varme-elementet 18 er en sirkelrund skive eller pute, fortrinnsvis utformet av en karbonfilt fra American Kynol. Puten er gjennomtrengelig for en luftstrøm, og er anbrakt tvers over en luftpassasje 83 i den rørformede krave 49 slik at luft som entrer patronen 12 gjennom åpningen 54 passerer gjennom varmeelementet 18. Elektriske kontaktpinner 85 og 86 fra pluggen 74 kommer i kontakt med varmeelementet og hjelper å holde det på plass mot kraven 49. I denne utførelsen kan kraven 49 være av et termoplast-materiale, et termisk stabilt plastmateriale, en keramikk eller lignende.

Utførelsen som er illustrert på figur 5 ligner generelt på utførelsen på figur 1. I denne utførelsen er varmeelementet 18 en sirkelrund skive eller pute av karbonfilt, anbrakt tvers over en luftvei 83 som strekker seg gjennom den rørformede krave 49. Puten blir holdt på plass av en skulder 84 på kraven 49. I tillegg har ikke patronen en elektrisk kontaktplugg. Isteden er de elektriske kontaktplugger 85, 86 for varmeelementet forbundet med en plugg 74 som er plassert i kontrolleren 14. Patronen 12 blir holdt på plass i forhold til kontrolleren 14 via en klemme 89 som strekker seg fra kontrolleren, eller en annen egnet forbindelsesanordning.

Utførelsen som er illustrert på figur 6 er generelt lik utførelsen på figur 5, unntatt at trykk-sensorrøret 48 også blir brukt som en av kontaktpinnene (for eksempel istedenfor kontakt-pinnen 86 på figur 5).

Det henvises nå til figur 7, hvor aerosol-dispenser-artikkelen 10 har form av en pipe. Pipen omfatter en stilk 90 med en luftpassasje 91 og et pipehode 92 som en kasserbar patron 94 settes inn i. Pipehodet og stilken kan være fremstilt av briartre eller lignende. Pipen 10 omfatter en energikilde 34,

så som ett eller flere batterier, en trykksensor-svitsj 28, en trykksensor-passasje 93, strømstyringskrets 30 og elektriske kontaktpinner 85 og 86 som kommer fra bunnen av pipehodet. Foretrukne trykkfølende strømstyringskretser og deres koplinger til energikilden 34 og varmeelementet 18 er beskrevet i mer detalj nedenfor under henvisning til figurene 9 og 10.

Patronen 94 omfatter et ytre rørformet hus 96 forbundet med en krave 98 som i sin tur støtter motstandselementet 18 og den aerosoldannende legemiddel- eller smaks-substansene på en ende av patronen. Motstandselementet 18 kan være en karbonfiber-filtpute som strekker seg i rett vinkel med patronens lengdeakse slik at inntrukken luft passerer gjennom motstandselementet. Den kasserbare patronen 94 er plassert inne i pipehodet 90, med motstands-varmeelementet 18 plassert nær bunnen av pipehodet slik at de elektriske koplingspinnene 85 og 86 fra bunnen av pipehodet kommer i kontakt med motstandselementet.

Det henvises nå til figur 8, hvor den illustrerte utførelse ligner generelt på utførelsen på figur 7. I denne utførelsen er motstandselementet 18 plassert mot luftinnløps-enden på patronen (d.v.s. fjernt fra bunnen av pipehodet) istedenfor nær luftutløps-enden på patronen. I dette tilfellet kommer de elektriske koplingspinnene 85 og 86 fra bunnen av pipehodet til kontakt med motstandselementet 18.

De foregående utførelser omfatter fortrinnsvis den foretrukne krets vist skjematisk på figur 9. Kretsen på figur 9 omfatter spesielt en energikilde 34, et elektrisk motstands-varmeelement 18, en strømaktiverings-mekanisme 28 og en foretrukken strømreguleringskrets eller anordning for å styre strømmen gjennom motstandselementet under perioder med strøm-aktivering.

Kretsen omfatter en dragaktivert styringssvitsj 2 8 eller annen egnet strømaktiverings/deaktiveringsmekanisme, så som en manuelt aktivert på/av-bryter, en temperaturaktivert på/av-bryter eller en bryter aktivert ved lette trykk. Den foretrukne dragaktiverte svitsj 28 gjør det mulig for strømmen å gå gjennom varmeelementet 18 bare under et drag på artikkelen. En typisk drag-aktivert svitsj omfatter en anordning for å føle forskjellen i lufttrykk i et område inne i den ovenfor beskrevne sigarett eller kasserbare patron, og en på/av-svitsj som reagerer på denne.

En foretrukken drag-aktivert svitsj 2 8 er en trykk-differensialsvitsj så som modellnr. MPL-502-V, område A, fra Micra Pneumatic Logic, Inc., Ft. Lauerdale, Florida. En annen egnet dragaktivert mekanisme er en følsom trykk-transduser (for eksempel utstyrt med en forsterker) som i sin tur er koplet med en komparatorkrets for å detektere et forut bestemt terskeltrykk. Enda en egnet trykkaktivert mekanisme er et blad som blir forskjøvet av luftstrømmen, og bladets bevegelse blir detektert av en bevegelses-føleranordning. Enda en egnet aktiverings-mekanisme er en piezo-elektrisk svitsj. Man kan også benytte en egnet tilkopling av en Honeywell Microswitsj Microbrigde Airflow Sensor, Part nr. AWM 2100V fra Microswitch Division of Honeywell, Inc., Freeport, Illinois. Andre egnede differensialsvitsjer, analoge trykksensorer, strømsensorer eller lignende, vil være åpenbare for fagfolk på området.

Strømreguleringskretsen er fortrinnsvis tidsbasert. Normalt vil en slik krets omfatte en anordning for å tillate uavbrutt strøm gjennom varmeelementet i en startperiode under et drag, og en tidskontrollanordning for følgende regulering av strømmen til draget er komplett. Den følgende reguleringen omfatter fortrinnsvis hurtig på/av-svitsjing av strømmen (for eksempel en gang hvert millisekund til en gang hvert 50. millisekund) for å holde varmeelementet innenfor det ønskede temperaturområdet. Alternativt kan den følgende regulering omfatte modulering av strømmen gjennom varmeelementet for å holde varmeelementet for å holde varmeelementet innenfor et ønsket temperaturområde.

En foretrukken tidsbasert strømreguleringskrets omfatter fortrinnsvis en transistor 110, en tidskontroll 115, en komparator 114 og en kapasitor 116. Egnede transistorer, tidskontrollkretser, komparatorer og kapasitorer er kommersielt tilgjengelige, og vil være kjent for fagfolk på området. Eksempler på tidskontrollkretser er de som er tilgjengelige fra en NEC Electronics som C-1555C og fra General Electric Intersil Inc. som ICM7555, såvel som forskjellige andre størrelser og konfigurasjoner av de såkalte "555 timers". Et eksempel på en komparator er tilgjengelig fra National Semi-conductor som LM311.

I den foretrukne krets på figur 9, består anordningen for

å bestemme lengden av startperioden med uavbrutt strøm motstandene 118, 120, 122 og 124; kapasitoren 116; og komparatoren 114. Komparatoren 114 mottar strømforsyning med forbindelse til inngangspinnen 128 og jordpinnene 130 og 132. Motstandene 122 og 12 0 utgjør en spenningsdeler som gir en forut bestemt referanse- eller terskelspenning ved spenningsdelertappen 134 (d.v.s. felles punktet mellom motstandene 122 og 120). Spenningsdeler-tappen 134 er forbundet med den negative inngangs-pinne 136 på komparatorkretsen 114. Kapasitoren 116

er forbundet i parallell med motstanden 124. Parallell-kombinasjonen av kapasitoren 116 og motstanden 12 4 er forbundet i serie med en motstand 118 med en ende, og til jord-referanse-punktet for energikilden 34 ved den andre enden. Den andre enden på motstanden 118 er forbundet med energikilden 34 via en svitsj 28. Fellespunktet mellom motstanden 118 og parallell-kombinasjonen av kapasitroren 116 og motstanden124er forbundet med den positive inngangspinne 138 på komparatorkretsen 114.

Verdiene for motstanden 118 og 124 og kapasitoren 116 er valgt slik at ladningstiden for kapasitoren 116 nærmer seg oppvarmings- og nedkjølingstiden for motstands-varmeelementet 18. Forholdet mellom verdien av motstanden 124 til summen av verdiene av motstandene 118 og 124 setter den maksimumspenning til hvilken kapasitoren 116 kan lades. Motstandsverdiene for spenningsdeler-motstandene 120 og 122 frembringer fortrinnsvis en spenning som er noe lavere enn den maksimale kapasitor-spenning som blir satt av motstanden 118 og 124.

Tidskontroll-anordningen for å regulere (eller avbryte) strømmen etter startperioden omfatter tidskontrollen 112, diodene 140 og 141, motstandene 143 og 145 og kapasitoren 147. Denne tidskontroll-anordningen genererer en periodisk digital bølge med en forinnstilt på/av-aktiv syklus, som blir brukt for rask svitsjing av strømmen på eller av vil transistoren 110 etter startperioden, for å styre temperaturområdet som motstands-elementet blir utsatt for.

Tidskontrollkretsen 112 får sin energi ved forbindelsen gjennom inngangspinnen 149 og jordpinnen 151. Tilbakestillings-pinnen 153 på tidskontrollkretsen 112 er forbundet med utgangspinnen 155 på komparatorkretsen 114. Resultatet er at komparatorkretsen 114 kobler ut tidskontrollen under startperioden for uavbrutt strøm. En motstand 157 frembringer en såkalt opptrekksfunksjon for tilbakestillingspinnen 153 på tidskontrollkretsen 112.

Tidskontrollkretsen 112 er også koplet til diodene 140, 141 ved utladningspinnen 166. Diodene 140, 141 er i sin tur koplet til motstandene 145 og 143. I tillegg er tidskontrollkretsen 112 forbundet med motstandene 143 og 145, og kapasitoren 147 gjennom utløserpinnen 168 og terskelpinnen 169. Kapasitoren 147 er anordnet for å stille inn den totale tidsperiode for den aktive syklus. Kapasitoren 147 er fortrinnsvis en som lades og utlades med en hurtig takt slik at man får en forholdsvis rask, aktiv syklus (for eksempel i området 1 til 50 millisekunder).

Motstanden 145 bestemmer ladningstiden for kapasitoren 147, og dermed "av"-perioden for den aktive syklus, mens motstanden 143 bestemmer utladningstiden for kapasitoren og dermed "på"-perioden for den aktive syklus. Dioden 14 0 virker slik at den tillater strøm fra tidskontrollen 112 gjennom motstanden 145 opp til kapasitoren 147 under perioder da kapasitoren blir ladet, og slik at den hindrer strøm gjennom motstanden 145 når kapasitoren blir utladet. Dioden 141 virker slik at den tillater strøm fra kapasitoren 147 gjennom motstanden 143 og til tidskontrollkretsen under perioder mens kapasitoren blir utladet, og slik at den hindrer strøm gjennom motstanden 143 når kapasitoren blir ladet. Den relative på/av-syklus for bølgeformen kan således varieres ved å velge verdier for motstandene 14 3 og 14 5.

Utgangspinnen 159 på tidskontrollkretsen 112 er forbundet med en motstand 161. Motstanden 161 er i sin tur forbundet med basen på transistoren 110 for å begrense "på"-strømmen gjennom base/emitter (BE)-overgangen i transistoren. Transistoren 110 virker slik at den styrer den forholdsvis høye strøm som går gjennom motstandselementet 116 fra energikilden 34 ved å svitsje på og av som følge av strøm fra tidskontrollkretsen.

Når et drag begynner, vil den dragaktiverte svitsj 28 sluttes for å tillate strøm gjennom kretsen. Transistoren som normalt er "av" svitsjes til "på" som følge av strøm gjennom tidskontrollkretsen 112. Dette tillater strøm gjennom motstands-elementet 18.

Samtidig begynner kapasitoren 116 å lades. Når kapasitoren 116 er ladet til den forut bestemte terskelspenning som bestemt ved motstanden 120 og 122, hvilket typisk vil skje på omtrent 1 sekund, vil komparator-kretsen 114 aktivere tidskontrollen 112 gjennom tilbakestillings-pinnen 153. Dette avslutter den uav-brutte strøm til transistoren 110 ved å svitsje transistoren "av". Samtidig begynner tidskontroll-anordningen å generere den periodiske digitale bølgeform med en forut bestilt på/av-syklus ved utgangspinnen 159. Slik aksjon fra tidskontroll-anordningen vil i sin tur bevirke at transistoren svitsjer "på" og "av" i hurtig rekkefølge, slik at strømmen gjennom varmeelementet 18 går hurtig av og på. Denne raske svitsjing virker til å styre den gjennomsnittlige strøm gjennom varmeelementet, og således styre temperatur-området som varmeelementet blir utsatt for under resten av et drag.

Som beskrevet ovenfor bestemmer verdien av kapasitoren 147 den totale tidsperiode hvor den forut innstilte aktive syklus, mens de relative på og av-perioder for den aktive syklus be-stemmes av de relative verdier for motstandene 14 3 og 145. Ved å variere disse verdiene er det mulig å styre temperatur-området for varme-elementet 18, slik at man oppnår et forholdsvis stabilt temperaturområde, eller en styrt reduksjon eller økning av temperatur-området under den siste delen av et drag.

Når et drag opphører, vil den dragaktiverte svitsj 28 åpne seg og hindre ytterligere strøm gjennom kretsen. Resultatet er at transistoren 110 svitsjer til sin normale av-stilling, og således hindrer ytterligere strøm gjennom varmeelementet 18. Varmeelementet begynner da å avkjøles, og fordampningen av den aerosoldannende substans og/eller smaks-substansen opphører. Samtidig begynner kapasitoren 116 å utlades, fortrinnsvis ved omtrent samme hastighet som varmeelementet avkjøles.

Når et følgende drag begynner, vil den drag-aktiverte svitsj igjen sluttes, og således tillate strøm gjennom kretsen. Hvis det følgende drag blir tatt før kapasitoren 116 er fullt utladet, d.v.s. før varmeelementet er helt nedkjølt, vil kapasitoren 116 fortrinnsvis lades til den forut bestemte terskelspenning på omtrent samme tid som varmeelementet varmes opp. Dette aktiverer tidskontroll-kretsen 112 og avslutter perioden med uavbrutt strøm omtrent samtidig som varmeelementet 18 når det foretrukne temperaturområde. Varmeelementet hindres således fra å over-oppvarmes under perioder med rask trekking av brukeren.

Kontrollere og aerosol-dispensere ifølge oppfinnelsen kan omfatte den alternative tidsbaserte krets vist skjematisk på figur 10. Kretsen på figur 10 omfatter spesielt en strømkilde 34, et elektrisk motstands-varme-element 18, en strømaktiverings-mekanisme 28 og en strømreguleringskrets eller anordning for å styre strømmen gjennom motstandselementet under strømaktivering.

Den foretrukne strømaktiverings-mekanisme 28 er en drag-aktivert kontrollsvitsj av en type som er beskrevet tidligere.

Strømregulerings-kretsen som er vist på figur 10 er tidsbasert. Denne kretsen omfatter tidskontrollkretsen 112, motstandene 161, 176, 178 og 180, kapasitoren 190 og transistoren 110.

Eksempler på tidskontrollkretser er beskrevet tidligere. Tidskontroll-kretsen 112 får sin energi ved forbindelse gjennom inngangspinnen 149 og jordpinnen 151. Utgangspinnen 159 på tidskontroll-kretsen 112 er forbundet med basen på transistoren 110 gjennom en motstand 161. Tidskontrollkretsen 112 er for bundet med motstanden 180 gjennom terskelpinnen 169; til fellespunktet mellom motstandene 170 og 178 gjennom utløserpinnen 168; og til fellespunktet mellom motstanden 178 og 176 gjennom utladningspinnen 166. Fellespunktet mellom motstandene 180 og 178 er i sin tur forbundet med kapasitoren 190 som er forbundet til jordpunktet på energikilden 34.

Summen av verdiene for motstandene 178 og 176 bestemmer perioden med uavbrutt strøm gjennom motstandselementet 18, mens verdien av motstanden 176 bestemmer den perioden under hvilken strøm hindres fra å flyte gjennom motstandselementet. Motstanden 180 begrenser utladningstakten for spenningen på kapasitoren 190 slik at den begrenser den første oppvarmingstid for motstands-elementet under et følgende drag tatt en kort tid etter et foregående drag.

Om ønsket kan en lysemitterende diode 81 og en motstand 192 benyttes. Den lysemitterende dioden 81 er forbundet i serie med motstanden 192. Seriekombinasjonen av dioden 81 og motstanden 192 er forbundet i parallell med motstandselementet 18. Den lysemitterende dioden vil således virke under et drag, og brukeren kan ha visuell indikasjon av perioder når strøm går gjennom motstandselementet for å generere varme. Slike lysemitterende dioder kan også bli brukt i den foretrukne krets som illustrert på figur 9.

Når et drag begynner blir den dragaktiverte svitsj 28 sluttet for å tillate strøm gjennom kretsen på figur 10. Transistoren som normalt er av svitsjes på som følge av strøm gjennom tidskontrollen 112 og tillater i sin tur strøm gjennom motstands-varmeelementet 18.

Samtidig begynner kapasitoren 190 å lade. Når kapasitoren 190 er ladet til den forut bestemte spenning som bestemt av motstandene 178 og 176, virker tidskontrollen 112 til å svitsje transistoren 110 og strømmen gjennom varemeelementet 18 "av". Etter en ytterligere tidsperiode som bestemt av motstanden 176 blir imidlertid tidskontrollen 112 svitsjet "på". Denne prosessen gjentar seg til draget opphører. Temperaturen i motstandselementet kan således bli styrt slik at det ikke blir overoppvarmet under den forholdsvis lange drag-periode. En aktiv syklus kan for eksempel består av en "av"-periode med uavbrutt strøm like etter draget i omkring 1,5 til 2 sekunder, fulgt av en "av"-periode i omkring 0,1 til 1 sekund.

Når draget opphører, blir den dragaktiverte svitsj 28 åpnet for hindre ytterligere strøm gjennom kretsen. Resultatet er at transistoren 110 går tilbake til sin normale av-stilling, og således hindrer ytterligere strøm gjennom motstandselementet 18. Motstandselementet kjøles av, og fordampning av den aerosoldannende substans og/eller legemiddel eller smakssubstans opphører. Samtidig blir kapasitoren 190 utladet.

Strømregulerings-anordning som modulerer strømmen gjennom varmeelementet kan benyttes istedenfor de tidligere beskrevne på/av-tidsbaserte kretser. I tillegg kan på/av og strøm-modulerende anordninger bli forbundet med temperatursensorer eller andre føleranordninger, istedenfor en tidsbasert krets, for å styre strømmen gjennom varmeelementet. Slike sensorer kan være temperatursensorer så som infrarøde sensorer, piezoelektriske filmer eller lignende, eller termostater så som bimetallstrimler. Slike temperatur-sensorer kan føle enten temperaturen i motstandselementet direkte eller temperaturen av luften som passerer varmeelementet Alternativt kan temperatursensorene føle temperaturen i et annet "modell"-motstandselement som har en oppvarmings- og nedkjølingskarakteristikk i likhet med det aerosol-bærende varmeelement. En annen type sensor som kan benyttes er en dynamisk motstands-sensor som føler endringen i elektrisk motstand i varmeelementet under oppvarmingsperioden.

De følgende eksempler er gitt for ytterligere å illustrere oppfinnelsen, men må ikke ansees som en begrensning av dens omfang. Hvis ikke annet er angitt, er alle deler og prosenter etter vekt, og alle størrelser er tilnærmet.

EKSEMPEL 1.

En smaksdispenser, i hovedsak som vist på figur 2, er fremstilt som følger:

A. Fremstilling av den kasserbare del

Endepluggen 16 er utformet av en sylinder av delrin plast til å ha en to millimeter lang seksjon med 8 mm diameter og en 3 mm lang seksjon med 7 mm diameter. Pluggen er utstyrt med en passasje 46 av tilstrekkelig størrelse til å motta en nr. 18 nål 48 og to mindre passasjer for å motta elektriske kontaktpinner 38, 39.

Det elektriske motstands-varmeelement 18 er utformet av en 32 mm lengde av karbonfilament-garn anskaffet fra America Kynol Inc., under katalognummer CFY-0204-1- Dette varemeelementet har en motstand på omkring 20 ohm, og i henhold til rapport et overflateaeral på omkring 1500 m<2>pr. gram. Varmeelementet er dråpevis impregnert med 25 mikroliter av en flytende aerosoldannende substans bestående av en blanding av glycerin, propylen-glycol og trietylenglycol, og 3 0 ml. av en kunstig kaffe-smakstilsetning. Danningen av polyhydrisk alkohol består hovedsakelig av glycerin.

To 15 mm lange krympekontakter 40, 41 omfattende pinnene 38, 39 er anskaffet fra Black Box Corp., Pittsburg, Pennsylvania under katalognummer GH-FA810. Krympekontaktene 40, 41 er festet på hver ende av varmeelementet 18. Pinne 38 på den første kontakten 4 0 settes gjennom en av de mindre passasjeveier i pluggen 16. Varmeelementet blir så foldet over en 20 mm lang, 5 mm bred strimmel av Kapton polyimidfilm 3 6 for å holde varme-elementet fra å komme i kontakt med seg selv, og pinne 3 9 på den andre kontakten 41 blir så satt inn gjennom en annen passasjevei i pluggen 16.

Et 9 mm langt delrinrør 49 er utformet fra en sylinder med

8 mm diameter. En seksjon, 6 mm lang, har 7 mm innvendig diameter, og en annen seksjon, 3 mm lang har 4 mm innvendig diameter. Et enkelt luftinnløpshull 54 er boret i røret omkring 4 mm fra enden med 4 mm diameter, med et bor nr. 64. 7 mm enden på røret 49 blir så friksjonstilpasset over 7 mm enden på pluggen 16.

Et 39 mm langt rør med 4 mm ytre diameter av Kapton polyimid 66 føres over motstandselementet 18 og stikkes inn omkring 4 mm inn i 4 mm enden på delrin-røret 49. En 36 mm lengde av et 8 mm rør av plastifisert celluloseacetat 68, SCS-1 fra American Filtrona Corp., føres over polyimid-røret. Dette røret 68 blir så pakket i et lag av Kimberly Clark P-850-192-2 papir 24.

Et 10 mm langt, lav effektivitets celluloseacetat-filter 22 (8 denier pr. filament, totalt 40.000 denier) festes til den åpne ende på det innpakkede rør med et lag av endepapir 70. Total-lengden på den kasserbare del 12 er omkring 55 millimeter.

B. Sammensetning av kontrolleren

Et polystyrenhus for kontrolleren er utformet til å danne kammere for en trykkfølsom svitsj, en strømstyringskrets og et batteri.

Den trykkfølsomme svitsj er svitsjdelen av en modell nr. MPL-502-V, området A, differensialsvitsj anskaffet fra Micro Pneumatic Logic, Inc. En 20 mm lang nr. 18 stålnål 48 settes inn i den rette åpning i svitsjen. Et kontakthus 44 av polymetyl-metakrylat, med en lengde på 2 6 mm, en høyde på 12 mm og en bredde på 9 mm er utformet med et hull for nålen og utstyrt med to Black Box modellnr. GH-FA-820 klubbkontakter 42, 43. Kontakthuset føres over nålen og settes inn i en passende åpning i huset.

Styringskretsen som benyttes er skjematisk illustrert på figur 9. Den er konstruert til å gi uavbrutt strøm gjennom varmeelementet i et sekund etter begynnelsen på et drag. Under resten av draget er styringskretsen konstruert til å veksle mellom av i 5 millisekunder og på i 5 millisekunder (50 % aktiv syklus), til den trykkaktiverte styringssvitsj åpnes. Komparatorkretsen 114 er en modell LM 311 fra National Semiconductor. Som vist på figur 9, er det forbindelser ved inngangspinnen 128, jordpinnene 130 og 132, negativ inngangspinne 136, positiv inngangspinne 138 og utgangspinne 155. Tidskontrollkretsen 112 er en modell C-1555C fra NEC Electronics. Forbindelsene til tidskontrollkretsen 112 er ved utløserpinnen 168, terskelpinnen 169, utgangspinnen 159, utladningspinne 166, inngangspinnen 149 og jordpinne 151. Transistor 110 er en modell MJE 2955 fra Monterova Semiconductor Products. Diodene 140 og 141 er type 1N914 dioder fra Fairchild Semiconductor Corp. Kapasitoren 116 har en verdi på 2,2 mikrofarad. Kapasitor 147 har en verdi på 0,1 mikrofarad. Verdiene av motstandene 118, 120, 122 og 124 er henholdsvis 1 millionohm, 180000 ohm, 1 million ohm og 820000 ohm. Verdiene for motstandene 157, 143, 145 og 161 er henholdsvis 120000 ohm, 39000 ohm, 100000 ohm og 1000 ohm.

Styringskretsen er koplet til svitsjen, kontakthuset for pluggen på den kasserbare del, og batteriterminalene, som vist skjematisk på figur 9. Batterienheten består av to nivolts alkaliske transistorbatterier forbundet i serie.

C. Bruk

Endepluggen 60 plasseres mot kontakthuset 44 for å forbinde den kasserbare del elektrisk med styringskretsen og å sette nålen inn i den kasserbare del. Munnstykkeenden på den kasserbare delen plasseres i brukerens munn, og brukeren trekker på artikkelen. Artikkelen produserer synlig aerosol og smak på alle drag, åtte drag i rekkefølge.

EKSEMPEL 2

En artikkel lik artikkelen beskrevet i eksempel 1 fremstilles, unntatt at (1) motstandselementet er en lengde av Kynol katalognummer CFY-0201-1 karbonfibergarn med en motstand på 28,1 ohm, og (2) at varemelementet er impregnert med 3 5,9 mg glycerin.

Artikkelen testes under forhold med 2 sekunders, 35 ml drag, tatt hvert 30. sekund. Artikkelen produserer synlig aerosol på alle drag, totalt 10 drag, og gir 21,3 mg WTPM.

EKSEMPEL 3.

Kynol-katalognummer CFY-0204-2 karbonfibergarn med en lengde på omkring 32 ml har en motstand på 18 ohm, og brukes til å fremstille et varmegenererende elektrisk motstandselement. Garnet påføres 18 mikroliter glycerin. Hver ende av garnet forbindes elektrisk med en 18 volt spenningskilde begrenset til 1 amper strøm. Anordningen utstyres med en styringskrets som beskrevet i eksempel 1.

Enheten aktiveres slik at motstandselementet genererer varme i en 2 sekunds intervall, en gang hvert 30. sekund. Under hvert drag begynner tidskontroll-mekanismen å styre strømmen ett sekund etter at strømmen gjennom motstandselementet har begynt. Den aktive syklus som bestemt ved tidskontroll-mekanismen er 10 millisekunder. Maksimum strøm er tillatt gjennom motstands-elementet over halvparten avd en aktive syklus, og ingen strøm tillates gjennom motstandselementet gjennom den andre halvpart av den aktive syklus. Aktiv strøm under tidskontrollsyklusen er således omkring halvparten av den maksimale strøm.

Spennings- og strømnivåene blir målt over tid, og temperaturen i motstandselementet blir overvåket over tid ved bruk av en Wahl-modell HSM-672 IR Spy som er innstilt på motstandselementet. Verdier for de målte og overvåkte data blir registret, og er presentert på figur 11.

Som vist på figur 11, er den maksimale temperatur som nås på det første drag omkring 200°C, på det andre drag omkring 3 50°C, og deretter omkring 500°C. Dessuten oppnår varmeelementet for hvert drag maksimum temperatur, og holder deretter den temperaturen under resten av draget, etter hvilket elementet kjøles ned til omgivelsestemperaturen på omkring 5 sekunder.

EKSEMPEL 4

En smaksdispenser, i hovedsak som vist på figur 3, fremstilles som følger: A. Fremstilling av den kasserbare del.

Keramikk-kontakthuset 49 utformes av en 7 mm lang, 4 mm diameter seksjon av en keramikk-sylinder med to longitudinale passasjeveier med 1,5 mm diameter.

Det elektriske motstandselement 18 utformes av en lengde av karbonfilimentjarn fra American Kynol Inc., under katalognummer CFY-0204-2 , tilstrekkelig til å frembringe en målt motstand på 18 ohm hvor det er lagt inn i den kasserbare delen. Dette elementet blir impregnert med 38 mg av en flytende aerosoldannende substans bestående av 20 mikroliter av en blanding av glycerin, propylenglyvol og trietylen-glycol, og 5 mikroliter av en kunstig kaffe-smakstilsetning. Endene på varmeelementet føres gjennom passasje-veiene i kontakthuset 79 for å danne en sløyfe, og endene på elementet foldes tilbake over kontakthuset. En strimmel av polyimidfilm 36 plasseres inne i sløyfen for å hindre varmeelementet fra å komme i kontakt med seg selv.

Over motstandselement-sløyfen og kontakthuset 79 plasseres med friksjonstilpasning, et kaptonrør med 4 mm ytre diameter og en lengde på 80 mm. Lengden av polyimid-røret blir så pakket til en diameter på omkring 8 mm med isolerende glassfiber 68 fra

Owens Corning, Toledo, Ohio, som glass nr. 6437. Glassfibrene

68 omgis av en ikke-porøs sigarettpapir-hylse 24, tilgjengelig som P-850-192-2 papir fra Kimberly-Clark Corp. Diameteren av den resulterende stav er 8 mm.

På enden av staven, lengst borte fra keramikk-kontakthylsen er det plassert et laveffektivitets filterelement 22 av celluloseacetats stry (8 denier pr. filament, total 40000 denier) med en lengde på omkring 10 mm og en diameter på omkring 8 mm. Staven og filterelementet holdes sammen med endepapir.

Omkring 1 mm bak det isolerende kontakthus 79 er det stukket flere åpninger 54 gjennom papirhylsen 24 og polyimidrøret 66 for å frembringe luftinnløpsåpninger for aerosoldannelse. Per-foreringene er omkring 0,8 mm i diameter, som er tilstrekkelig til å gi den kasserbare delen en dragmotstand på omkring 100 mm H20 trykkfall, som bestemt, ved bruk av en modellnummer FTS-300 trykkfallsmåler fra Filtrona Corp.

B. Montering av kontrolleren.

Kontrollerenheten omfatter en trykkfølsom svitsj 28, en strømstyringskrets 30, en batterienhet 34a, 34b og en fleksibel elektrisk snor 72 som er terminert i en sylindrisk plugg 74.

Snoren 72 er en 50 mm lengde av isolert kopperledning. Pluggen 74 omfatter en kermikksylinder med en lengde på 10 mm og en diameter på 4 mm, med to små passasjeveier i lengderetningen gjennom den; og en varmebestandig bøssing laget av Zydar fra Dartco Manufacturing Inc., Augusta, Georgia. Den sylindriske pluggen har en diameter på omkring 8 mm. Kopperpinnene 76, 77 forbundet med snoren 7 2 føres gjennom passasjeveiene keramikk-sylinderen slik at de strekker seg 10 mm forbi pluggens overflate.

Den trykkfølsomme svitsj 28 er en modellnummer MPL-502-V, området A, differensialsvitsj fra Micro Pneumatic Logic Inc. En 12 mm lang, nr. 18 stålnål føres inn i en passende åpning i svitsjen.

Styringskretsen som benyttes er vist skjematisk på figur

10. Den er konstruert til å gi uavbrutt strøm gjennom varme-elementet i 2 sekunder etter begynnelsen på et drag. Under resten av draget er styringskretsen konstruert til å veksle mellom av i et sekund og på i to sekunder, til den trykkaktiverte styringssvitsj åpnes. Tidskontrollkretsen 112 er en modell C-155C fra konstruerronics. Forbindelser til tidskontrollkretsen 112 er ved utløsingspinnen 168, terskelpinnen 169, utgangspinnen 159, utladningspinnen 166, inngangspinne 149 og jordpinne 151. Transistor 110 er en modell MJE2955 fra Motorola Semiconductors Products. Kapasitoren 190 har en verdi på 22 mikrofarad. Verdiene for motstandene 176, 177 og 180 er henholdsvis 20000 ohm, 120000 ohm og 68000 ohm. Motstanden 161 og 192 er begge på 1000 ohm.

Styringskretsen koples til svitsjen, snoren 72 og batteriterminalene, som er vist skjematisk på figur 10. Batterienheten består av to 9-volts alkaliske transistorbatterier koplet i serie.

C. Bruk

Pinnene 76, 77, i pluggen 74 føres inn i kontakthuset 79 slik at de kommer i kontakt med varmeelementet 18, og dermed forbinder den kasserbare delen elektrisk med kontrolleren ved at de er koplet til hver ende av motstandselementet 18. Nålen 48 stikkes gjennom den ytre innpakning 24 og polymidrøret 66 på den kasserbare delen. Munnstykkenden på den kasserbare delen plasseres i brukerens munn, og brukeren trekker på den. Synlig aerosol med smak frembringes for hvert drag, og under hver dragperiode lyser indikatoren.

EKSEMPEL 5

En smaksdispenser, i hovedsak som vist på figur 4, fremstilles som følger:

A. Fremstilling av den kasserbare del

En elektrisk isolerende plugg 16 utformes av en Delrinsylinder til å ha en 2 mm lang seksjon med 8 mm diameter og en 3 mm lang seksjon med 7 mm diameter. Pluggen utstyres med en passasjevei 46 med tilstrekkelig størrelse til å motta en nr. 18 nål, og to mindre passasjeveier til å motta elektriske kontaktpinner 38, 39.

Pinnene 38, 39 er gullbelagte kopperpinner som strekker seg gjennom passasjeveien og inn i pluggen, forbi enden med 8 mm diameter, og 3 mm forbi enden med 7 mm diameter. Pinnene har flattrykte perler av sølvlodd på de endene som strekker seg forbi 7 mm enden.

En isolerende krave 49 utformes av en delrinsylinder med lengde på 9 mm og diameter på 8 mm, til en rørform som har et 3 mm segment med 4,5 mm diameter og et 6 mm segment med 6 mm diameter. Et enkelt luftinnløp 54 bores omkring 4 mm fra 6 mm enden på kraven.

Det elektriske motstands-varmeelement 18 utformes av en 6 mm sirkelrund skive av karbonfilament filt fra American Kynol, som Kynol Activated Carbon Felt ACN-211-10. Motstandselementet veier omkring 8 milligram og har en resistivitet på 20 - 30 ohm cm. Filten er påført en flytende, smakstilsatt aerosoldannende substans, påført i dråper, den aerosoldannende substans er 25 ml av en blanding av glycerin, trietylenglykol og propylenglykol, og 20 mikroliter av en kunstig kaffe-smakstilsetning.

Motstandselementet 18 settes inn i 6 mm enden på kraven 49 til det ligger an mot den delen av kraven som har 4,5 mm innvendig diameter. 6 mm enden på kraven 4 9 føres så over den smale enden på pluggen slik at de flattrykte sølvlodd-endene på pinnene 38 og

3 9 kommer i kontakt med motstandselementet 18.

Et elastisk papprør ved den ytre diameter på 8 mm og en lengde på 75 mm ligger an mot endene på kraven 49 motsatt pluggen 16, og de to rørene festes til hverandre med et limbånd 52.

B Bruk

Pluggen 16 plasseres mot kontakthuset 88 på kontrolleren som beskrevet i eksempel 1 for å forbinde den kasserbare delen elektrisk med kontrolleren og å sette nålen 48 inn i den kasserbare delen, og å sette nålen 48 inn i den kasserbare delen. Munnstykkeenden på den kasserbare delen plasseres i brukerens munn, og brukeren trekker på den. Synlig aerosol med kaffesmak blir frembrakt på alle drag, åtte drag i alt.

EKSEMPEL 6

En legemiddel-dispenser, i hovedsak som vist på figur 2, fremstilles ved bruk av artikkelen beskrevet i eksempel 1, unntatt at den kunstige kaffesmak erstattes med 1,25 milligram epinefrin.

EKSEMPEL 7

En legemiddel-dispenser, i hovedsak som vist på figur 3, fremstilles ved bruk av artikkelen beskrevet i eksempel 3, unntatt at den kunstige kaffesmak erstattes med et milligram epinefrin.

EKSEMPEL 8

En legemiddel-dispenser, i hovedsak som vist på figur 4, fremstilles ved bruk av artikkelen beskrevet i eksempel 4, unntatt at den aerosoldannende substans er 35 mikroliter av en blanding av 20 deler glycerin og 1 del epinefrin.

Claims (30)

1. Kasserbar del av en aerosoldispenser-artikkel inneholdende en legemiddel- eller smakssubstans for bruk med en elektrisk energikilde, karakterisert ved at den omfatter: a) et elektrisk motstands-varmeelement med et overflateareal som er større enn 1 m <2> /g, og b) en aerosoldannende substans som bæres av varmeelementet før bruk.

2. Kasserbar artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at varmeelementet har et overflateareal som er større enn 50 m <2> /g.

3. Kasserbar artikkel ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at varemeelementet er av et fibermateriale.

4. Kasserbar artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den kasserbare artikkel omfatter en luftpassasje som går i det minste delvis gjennom den, og at det elektriske motstandselement omfatter et luft-gjennomtrengelig varmeelement plassert i passasjen.

5. Kasserbar artikkel ifølge krav 4, karakterisert ved at varmeelementet er plassert i hovedsak perpendikulært på luftpassasjens lengdeakse.

6. Kasserbar artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at varmeelementet er innrettet til å forbindes med en ytre kilde for elektrisk energi.

7. Kasserbar artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en anordning for å forbinde varmeelementet med en ytre kilde for elektrisk energi.

8. Kasserbar artikkel ifølge krav l, omfattende et luftutløp for å levere aerosol til brukeren, karakterisert ved at luftutløpet og anordningen for å forbinde varmeelementet til den eksterne energi-kilde er på motsatte ender av den kasserbare artikkel.

9. Kasserbar artikkel ifølge krav 1, omfattende et luftutløp for å levere aerosol til brukeren, karakterisert ved at luftutløpet og anordningen for å forbinde varmeelementet med en ekstern kilde for elektrisk energi er på samme ende av den kasserbare artikkel.

10. Kasserbar del av en aerosoldispenser-artikkel inneholdende en legemiddel- eller smakssubstans for bruk med en kilde for elektrisk energi, karakterisert ved at den omfatter: a) en luftpassasje som går i det minste delvis gjennom den kasserbare delen; b) et luft-gjennomtrengelig varmeelement plassert i luftpassasjen, og c) en aerosoldannende substans.

11. Kasserbar artikkel ifølge krav 10, karakterisert ved at varmeelementet er plassert i hovedsak perpendikulært på luftpassasjens lengdeakse.

12. Kasserbar artikkel ifølge krav 10 eller krav 11, karakterisert ved at den aerosoldannende substans bæres av varmeelementet før bruk.

13. Kasserbar artikkel ifølge krav 10, karakterisert ved at varmeelementet er innrettet til å forbindes med en utvendig kilde for elektrisk energi.

14. Aerosoldispenser-artikkel inneholdende en legemiddel-eller smakssubstans for bruk med en kilde for elektrisk energi, karakterisert ved at den omfatter: a) et elektrisk motstands-varmeelement med et overflateareal på mer enn 1 m <2> /g; b) en aerosoldannende substans som bæres av varmeelementet før bruk; og c) en dragaktivert styringsanordning for å tillate strøm gjennom varmeelementet under et drag av brukeren.

15. Artikkel ifølge krav 14, karakterisert ved at den videre omfatter en anordning for å regulere strømmen gjennom varmeelementet under et drag.

16. Smaksdispenser ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at den omfatter en kilde for elektrisk energi.

17. Artikkel ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at varmeelementet omfatter et porøst materiale og at den aerosoldannende substans omfatter en væske som er impregnert i varmeelementet.

18. Artikkel ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at varmeelementet har et overflateareal på mer enn 50 m <2> /g.

19. Artikkel ifølge krav 14, karakterisert ved at den aerosoldannende substans omfatter et legemiddel eller en smakssubstans.

20. Artikkel ifølge krav 15, karakterisert ved at anordningen for å regulere strømmen under et drag, omfatter en tidskontrollkrets.

21. Artikkel ifølge krav 15, karakterisert ved at anordningen for å regulere strømmen under et drag, omfatter en anordning for å styre den gjennomsnittlige strøm gjennom varmeelementet under en del av draget.

22. Aerosoldispenser-artikkel inneholdende et legemiddel eller en substans for bruk med en kilde for elektrisk energi, karakterisert ved at den omfatter: a) et elektrisk motstands-varmeelement; b) en aerosoldannende substans; c) en svitsjanordning for å aktivere og deaktivere strøm gjennom varmeelementet; og d) en tidsbasert anordning for (1) å tillate ubegrenset strøm gjennom varmeelementet i en forut bestemt startperiode etter strømaktivering, og (2) for senere regulering av strømmen til strømdeaktivering.

23. Artikkel ifølge krav 22, karakterisert ved at den aerosoldannende substans bæres av varmeelementet før bruk.

24. Artikkel ifølge krav 23, karakterisert ved at varmeelementet har et overflateareal på mer enn 1 m <2> /g.

25. Artikkel ifølge krav 22, karakterisert ved at den omfatter en kilde for elektrisk energi.

26. Artikkel ifølge krav 22, karakterisert ved at den aerosoldannende substans omfatter et legemiddel eller en smakssubstans.

27. Aerosoldispenser-artikkel inneholdende legemiddel eller en smakssubstans for bruk med en kilde for elektrisk energi, karakterisert ved at den omfatter: a) en luftpassasje som går i det minste delvis gjennom artikkelen; b) et luft-gjennomtrengelig elektrisk motstands-varmeelement plassert i luftpassasjen; c) en aerosoldannende substans; d) en dragaktivert styringsanordning for å tillate strøm gjennom varmeelementet under et drag av brukeren; og e) et munnstykke.

28. Artikkel ifølge krav 27, karakterisert ved at den aerosoldannende substans bæres av varmeelementet.

29. Smaksdispenser ifølge krav 27, karakterisert ved at den videre omfatter en anordning for å regulere strømmen gjennom varmeelementet under et drag.

30. Artikkel ifølge krav 27, karakterisert ved at anordningen for å regulere strømmen under et drag omfatter en tidskontrollkrets.