NO882848L - Fremgangsmaate og anordning til spenning av sagblad. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for stramming av sagblad, spesielt sirkelrunde sagblad, mellom valser som er trykket an mot hverandre.

Som følge av vibrasjoner på tvers av bladet er det vanske-ligheter ved anvendelse av et sirkelrundt sagblad. Det er flere egenvibrasjonsfrekvenser, og i tillegg vil den ujevne oppvarming av et blad i bruk føre til en forflytting av lokaliseringen av disse vibrasjoner med det resultat at det er svært lett å treffe de punkter som er felles for induserte frekvenser og egenfrekven-ser. Slik øker sagbladets vibrasjonsamplityde, og kvaliteten av den sagflate som frembringes ved sagingen blir dårligere. Et mer alvorlig problem imidlertid er at sammenfall av rotasjonshastigheten og den laveste egenfrekvens fører til en dramatisk reduk-sjon i et blads tverrstivhet.

Den laveste av alle frekvenser (modus 0) elimineres ved hjelp av regulatorer på bladets kant. Ingenting kan gjøres for å eliminere den neste frekvens (modus 1). Bare stiveten av et blad som er aksialt lagret holder denne frekvens tilstrekkelig høy i forhold til rotasjonshastigheten. Frekvensene av påfølgende moduser er klart høyere enn den anvendte rotasjonshastighet, men kan falle dramatisk hvis bladets kant blir oppvarmet. En følge av dette er at sagsnittet øker, at kvaliteten av sagflaten blir dårligere, og dessuten at bladet blir sittende fast i tømmerstokken og blir stygt skadet.

Den egenfrekvens som svarer til modus 2 og høyere moduser, kan bli flyttet oppover ved å stramme bladet ved anvendelse av to ruller til å presse inn i bladet noen konsentriske sirkulære, grunne fordypninger, hvorfra bladmaterialet strekkes i radial retning og øker ytterkantdiameteren. Ved å plassere disse fordypninger konsentrisk er det mulig å oppnå en betydelig tangential strekkfasthet i ytterkanten. Oppvarming av ytterkanten under saging er ikke tilstrekkelig til totalt å eliminere denne tangentiale spenning, og som en følge av dette er bladets egenskaper stabile selv ved varierende belastning.

Strammingen av bladets ytterkant på den beskrevne måte bedrer kvaliteten av modusene 2, 3, 4 etc. betraktelig. Alt dette bidrar til et bedre sagresultat. Som en følge av dette er stramming av et blad blitt en kritisk viktig fremgangsmåte ved anvendelse av sirkelrunde blader, og gjennomføringen av strammingen på en korrekt måte krever presis nøyaktighet og stor dyktighet.

Men strammingen av et blad slik som beskrevet ovenfor inne-bærer en betydelig ulempe. Den naturlige frekvens av modus 1 av-tar etter hvert som bladets midtparti blir utsatt for en kompre-sjonspåkjenning som en motvekt til strammingen av den ytterste kanten. Denne kan det ikke kompenseres for selv med regulatorer, og således oppfører et svært stramt blad seg på en mer stabil og bedre måte, men sagenøyaktigheten blir dårligere, når rotasjonshastigheten nærmer seg den naturlige modus 1 frekvens. Sage-kvaliteten kan bare bedres ved å gjøre bladet tykkere.

Reduksjonen av den naturlige modus 1 frekvens i forbindelse med strammingen ved å plassere strammefordypningene i et smalere område. Selv i dette tilfelle kan ytterkanten bli utsatt for en sterk tangential spenning, men økningen av kompresjonspåkjen-ningen i nærheten av midten blir mindre dramatisk. Sagenøyaktig-heten blir bedre, som følge av at fordypningen har alvorlige problemer, oppstått i praktiske utførelsesformer.

Et formål med fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen er å redusere eller totalt å eliminere ovenstående problemer. For å oppnå denne målsetning, kjennetegnes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved de trekk som fremgår av karakteristikken i krav 1, og apparatet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken av krav 3.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 og 2 viser sagblad som er strammet'på kjent måte. Fig. 3a og 3b viser et apparat for fremstilling av sag-bladene på fig. 1 og 2. Fig. 4 viser et sagblad utstyrt med strammefordypninger både på kjent måte og ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 4a er et diagram som viser spenningene som er frem-herskende i en strammeforsenkning fremstilt på kjent måte. Fig. 4c er et diagram som viser spenningene som er frem-herskende i en strammeforsenkning fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 5a og 5b viser et apparat for fremstilling av en strammeforsenkning ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser tverrsnittet av et sagblad som er strammet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 7a og 7b viser en alternativ utførelsesform av apparatet i fig. 5a og 5b.

For stramming av et sagblad 1 valses som vist i fig. 1-3 bladet med to valser 3, 4 for utforming av konsentriske sirkulære grunne forsenkninger 2. Valsenes 3, 4 ytterflate er vanligvis glatt og sfærisk. Valsene 3, 4 trykkes mot hverandre med en slik kraft at i spalten mellom dem blir bladmaterialet tvunget til å beveges seg sideveis nedenfra. Dette kan ikke foregå i valse-retningen, og derved blir materialstrømmen hovedsakelig sideveis. I lengderetningen, dvs. tangentialt i forhold til bladet 1, vil hele lengden av forsekningen 2 bli påvirket av en jevn kompre-sjonspåkjenning som ligger ved flytgrensen og opprettholdes av det utenforliggende materiale. På tvers, dvs. radialt, kan ytterkanten strekkes ut slik at spenningen i den retning er svært liten. Slik indikerer detaljen A i fig. 4 for forsekningen en betydelig tangential flytegrensekompresjonsspenning, som vist i fig. 4a.

Spenningsforholdene i forsenkningen 2 er svært stabile, og flytegrensens tangentiale kompresjonsspenning kan ikke sprenges noe sted. På den annen side vil bare en liten forandring i spenningsforholdene i en hvilken som helst retning alltid medfølge ekstra ettergivenhet, slik at f.eks. som følge av vibrasjonene i bladet 1, spenningen utjevnes, gradvis i en viss utstrekning. Bladets 1 ytterkant er forbundet med midtpartiet ene og alene som en følge av forsenkningen 2. Selv en liten kraft på tvers av ytterkanten bringer bladet til å bøye seg konisk og, som vist i fig. 4b, dannes en skarp bøy i forsenkningen 2. Også under valsingen får bare en liten avbøyning av bladet dette til å forme seg sterkt konisk. Bøyen kan bare rettes ut med en hammer.

Når en lignende stramming er utført ved ikke-kontinuerlig valsing forekommer ikke dette fenomen. Fig. 4c indikerer spenningsforholdene rundt et ikke-kontinuerlig valsespor 5 ved detaljen B i fig. 4. Valsepunktet 5 er frembrakt med en flyte-grensekompresjon, og det samme skjer med en forhøyning 6 mellom valsesporene i tangential retning. Istedenfor vil disse forhøy-ningene 6 ha en tendens til å motså radial utvidelse av stripen og har således flytegrense-strekkspenning. Det faktiske forhold er at disse divergerende spenninger ved flytegrensen fører til sideveis forskyvning av materiale, på en måte som fører til at spenningsnivået faller under flytegrensen allerede ved utførelse av etterfølgende valsing. En skarp bøy i spenningsområdet formes ikke så lett som med et kontinuerlig valsespor 2.

Fig. 5a og 5b indikerer hvorledes ytterflaten på den ene valse 7 av valsene 7 og 8 er formet. Under valsingen kan en strøm av materiale unnslippe i fordypningen 9. I tillegg kan når en fordypning befinner seg ved spalten, to nabo-"tenner" 10 bøye bladet mot den jevne valse 8. Bladet 1 tilføres en virkelig plastisk abøyning, med det resultat at overflødig materiale lett kan flyte fra fordypningen 5 til avbøyningspunktet. Allerede under valsingen faller derved den tangentiale spening i en valse-sone betraktelig under flytegrensene og sonen blir perfekt stabil. I tilelgg vil tverrsnittet av et blad bli lett bølget, som vist på fig. 6.

Et enda mer tilfredsstillende valseavtrykk blir oppnådd ved å arrangere fordypningene 9 på en alternerende og overlappende måte, som vist i fig. 7. I dette tilfelle kan en sterkt bølget og uregelmessig forsenkning frigjøre dets egne spenninger. Struk-turen kan også konstrueres slik at valsefordypningene blir alternerende eller parallelle forsenkninger i to eller flere rekker.

De to valser kan også konstrueres slik at begge valser 7 og 8 er utformet med forsenkninger 9. Størrelsen og plasseringen av forsenkningene 9 i de to valser 7 og 8 kan derved være forskjellige i forhold til hverandre.

Fremgangsmåten benyttes for å fremstille, fortrinnsvis i én valseoperasjon, to eller flere parallelle intermitterende spor ved å montere to eller flere par valser 7, 8 ved siden av hverandre eller etter hverandre.

Hensikten med ovenstående beskrivelse er bare for å klar-gjøre oppfinnelsen uten å begrense beskyttelsesomfanget slik det fremgår av kravene. I tillegg til sirkelrunde sagblad, kan oppfinnelsen anvendes til stramming av f.eks. båndsager og ramme-sager. Videre, kan fasong og plassering av forsenkningene vari-eres betraktelig uten at man gir slipp på oppfinnelsens idé.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for stramming av sagblad (1), spesielt sirkelrunde sagblad, mellom valser (7,8) som trykkes mot hverandre, karakterisert ved at det dannes én eller flere intermittende forsenkninger i sagbladet (1) ved hjelp av valser (7,8), idet minst én (7) av valsene i dens ytterflate er utstyrt med fordypninger av ønsket form.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den benyttes til utforming av to eller flere parallelle intermitterende forsenkninger ved hjelp av to eller flere valser (7,8) arrangert ved side av hverandre, eller den ene etter den andre.

3. Apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 for stramming av et sagblad mellom valser (7,8) som er trykket mot hverandre, karakterisert ved at apparatet omfatter minst ett par valser (7,8), og at minst én (7) av valsene er utstyrt med forsenkninger (a) anordnet på dens ytterflate og med ønsket form og anordnet i ønsket mønster.

4. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at forsenkningene (9) i valsen er arrangert som en linje i samme rekke.

5. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at forsenkningene (9) i valsen (7) er arrangert som en linje i to rekker alternerende eller parallelt i forhold til om-kretsretningen.

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at forsenkningene (9) i forskjellige rekker er arrangert i et overlappende mønster.

7. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det omfatter to eller flere par valser (7,8) anordnet ved siden av hverandre og/eller etter hverandre.