NO880265L - Stillas med forbindelsesinnretninger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et stillas med forbindelsesinnretninger med følgende kjennetegn: - vertikale skaft; - til de vertikale skaft er det festet ringformede hullskiver i en avstand som tilsvarer stillassystemets raster; - horisontalt og/eller diagonalt forløpende langstrakte stillaselementer er festet til de ringformede hullskiver med tilslutningshoder; - tilslutningshodene griper med slisser over hullskivene ; - tilslutningshodene har kileåpninger liggende lodd-rett over hverandre for kiler gripende gjennom kileåpningene og skivehullene; - kilene ligger an mot skivehullenes ytterperiferi-flater på den ene side og mot støtteflåtene på tilslutningshodenes kileåpninger nærliggende skaftet på den andre side; - kilene er sikret med nedre fortykkelser mot tap; - den nedre kileåpning er bredere enn den øvre kile-åpnings øvre endeområde; - hodenes vertikale ytterbegrensningsflater er dannet kileformet sammenløpende på skaft- og skivesenteret; - anleggsstøtteflåtene som ligger an mot skaftene har en delsylinderutforming med skaftytterveggens radius; - anleggsstøtteflåtene har en større høyde enn diameteren eller de langstrakte stillaselementers høyde; - anleggsstøtteflåtene har gjennombrudd som når til kileåpningene; - tilslutningshodene består av stålgods eller smidd s tål ; - til tilslutningshodene festet på langstrakte stillaselementer er det festet eller påsveiset fortsettelser som griper inn i dere profil; - fortsettelsene har fordypninger, inn i hvilke deformerte områder av de langstrakte metallprofiler som over-griper dem inngriper, eller holdes ved hjelp av gjennomgreps-midler som skruer, nagler e.l.; - stillaselementer som er tilsluttet i vinkler har på sine ender plane lasker, som har sylindriske lagerboringer, gjennom hvilke dreietapper av fortsettelsesløse tilslutningshoder griper,

Et stillas med de foran nevnte kjennetegn er kjent fra DE-PS 24 49 124 og tilsvarende anvendelser.

Slike stillas benyttes som regel med skaft av stål-rør og med langstrakte stillaselementer av stålrør eller andre profildeler av stål. I enkelte tilfeller har man også allerede benyttet stillas med rør og/eller langstrakte stillaselementer av lettmetall, imidlertid med flere andre kon-struksjonsdetaljer. Dette kan fremfor alt tilbakeføres til at det ved belastningene som opptrer på et modulstillas stilles høye krav som ikke er praktisk realiserbare eller bare meget vanskelig med lettmetall, og bare i bestemte materialkombina-sjoner og utførelsesdetaljer.

Derfor er det for modulstillaser av denne type praktisk talt bare i bruk stålkonstruksjoner. Disse har imidlertid for transport, oppstilling og demontering den meget store ulempe ved de enkelte elementers store vekt. Særlig innvendig anvendes det tårn- eller kjørestillas som f.eks. er nødvendig ved utbyggingsarbeider, reparasjoner eller tilstelninger for forhøyet oppstilling av fjernsyns- eller filmkameraer, og som må hurtig oppbygges, nedbygges og eventuelt forskyves. Videre trengs det stillaser som må kunne settes opp manuelt i trange rom meget hurtig og uten transporthjelpemidler, f.eks. stillaser som må bringes gjennom mannhullene i kjeler i kraftverk eller stillaser med plattformer som må oppstilles i støvsug-ings- og utstikkingsanlegg i kraftverk ved utfall eller til-stopping av enkelte dyser eller øvrige elementer. Disse må som regel oppbygges og igjen nedbygges meget hurtig av få personer ved hjelp av vidererekking av de enkelte elementer, eventuelt under meget trange plassforhold. For ikke å forlenge f.eks. driftsstoppen ved stillasbyggetider, må man dessuten kunne arbeide hurtig.

For slike for det meste tårnlignende stillaser med forskjellig høyde eksisterer det altså et særlig behov for stillaselementer som er optimalisert med hensyn til vekt og bæreevne såvel som utforming av forbindelseselementene, og hvor det for anvendelse av lettmetall på steder hvor det på

en eller annen måte er mulig eventuelt også bare å foreta små konstruktive endringer overfor standardstillaser med stålrør, slik at stillaselementene også kan anvendes blandet med byggedeler som stammer fra modulsystemet med ståldeler. Ikke desto mindre må kreftene som opptrer på tilslutningspunktene kunne opptas uten problemer.

Ifølge dette er formålet med oppfinnelsen å tilveie-bringe et stillas av typen angitt i det foregående som har optimalisert utforming med hensyn til vekt, bæreevne og mottak, støtte og videreføring av kreftene i forbindelsesinnretningene.

Oppfinnelsen har følgende kjennetegn:

- tilslutningshodene innskrenker seg fra anleggs-støttef låtenes ytre begrensninger litt etter litt mot diametrene hhv. høydene av de langstrakte stillaselementer;

- anleggsstøtteflåtenes ytre begrensninger ligger

i omtrent de samme vertikale avstander fra kilens anleggsområde mot kileanleggsveggen; - de eventuelt anordnede fortsettelser er innvendig utformet hule med kjeglestumpformede vegger og overgangsavrundinger forløpende helt til slissene; - de øvre kileåpninger er utformet som holderibber for kilen på siden;

- de kilelignende tilslutningshoders sideområder

har plane vinkelben i den umiddelbare nærhet av slissene for hullskivene; - de langstrakte stillaselementer som griper over fortsettelsene består av lettmetallprofiler; - de diagonalt forløpende stillaselementer, eventuelt tilsluttet i vinkler, består av lettmetallprofiler, og deres plane laskhoder er deformert av stålplater eller dannet av stålgodsdeler eller smidde ståldeler, hvilke har fortsettelser (innstikkavsnitt), som griper inn i de diagonalt forløpende stillaselementer og holdes deri ved hjelp av deformerte områder som griper inn i fordypninger.

Ifølge oppfinnelsen anvender man altså en kombina-sjon av lettmetallstillasdeler med tilslutningshoder av stål, idet tilslutningshodene er redusert til de strukturer som er ubetinget nødvendig for en indre overføring av kreftene og en hensiktsmessig innledning, avstøtting og overføring av kreftene som opptrer i de andre byggedeler. I overensstemmelse med dette gjør man ved forholdsvis lange anleggsstøtteflater imidlertid ifølge det første delkjennetegn en hensiktsmessig over-gang til diametrene eller høydene av de langstrakte stillaselementer, fremfor alt legges imidlertid de ytre begrensninger av anleggsendeflåtene forskjellig til midtaksen, fordi kilen som skal slås inn ovenfra har sitt angrepspunkt eller sin angrepslinje eller sitt angrepsområde i hullskiven, ikke liggende i midten men forskjøvet oppover. Ved stillaser med elementer bestående av bare ståldeler var det ikke nødvendig å sørge for den jevne kraftinnledning og kraftfordeling, som er nødvendig når man lar stålhoder angripe på lettmetallrør. Lettmetall-tilslutningshoder lar seg imidlertid ikke realisere med fornuftige omkostninger, hvorfor oppfinnelsen nå har en optimert kombinasjonsløsning av lettmetall og stål med hensyn til flere detaljer. Ved at fortsettelsene inne i de indre kjeglestumpformede vegger og i det fremre område er forsynt med overgangsavrundinger, har man ved minst mulig veggtykkelse den tilsvarende vektbesparelse i de områder hvor det ikke inntreffer store belastninger, men har imidlertid større veggtykkelser til disposisjon i endeområdene av rørene hvor de høyeste overføringskrefter fra rør eller lignende til tilslutningshodet inntreffer, og man kan forøvrig ta stål delene lett ut fra formen.

Utformingen av kileåpningsveggene og området omkring slissen sikrer på den ene side at kilen lett kan holdes umiste-lig, og at tverrsnittene som der er nødvendig for kraftover-føringen er tilstede, på den annen side også at tilstrekkelig materiale er tilstede i områdene liggende umiddelbart ved hullskivene for sikring mot sideveis vipping.

Mens festet av tilslutningshoder ved hjelp av på-pressing og innpressing av områder i fordypninger er kjent fra DE-PS 24 49 124, ble dette imidlertid i praksis neppe anvendt ved stål, fordi sveiseforbindelser er mer hensiktsmessig. For forbindelse av lettmetallrør eller øvrige lett-metallprof iler med tilslutningshoder av stål egner denne forbindelse seg imidlertid særlig godt og muliggjør en vektbesparende sikker forbindelse mellom byggedelene av forskjellige materialer.

Ved de eventuelt anordnede diagonalelementer kan man anvende vanlige av stål, fordi det ikke anvendes så mange deler. Ønsker man imidlertid også der vektbesparelser kan man anordne lettmetallprofiler med tilsvarende flatlaskhoder ifølge de ytterligere kjennetegn i hovedkravet, som også her muliggjør vektbesparelser ved gunstige fremstillings- og kraft-overføringsbetingelser. Med hodene og lettmetallrørene utformet på denne måte kan man oppnå vektbesparelser i størrelsesorden av 50% overfor rene stålkonstruksjoner, noe som er meget be-tydelig for de foran nevnte anvendelser og avlastning av mon-tasjepersonell. På den annen side kan man anvende den utforming som vel anses som gunstigste løsning med hullskiver og over-stukkede tilslutningshoder og kiler, fordi disse tillater de beste befestigelsesbetingelser med få lette deler ved minst mulig materialkostnad, og derved muliggjør sikrere kraftinnledning av krefter i forskjellige retninger og uten fare for løsing av kilen eller lignende, noe som ved øvrige tilslut-ningsutforminger ikke er så godt realiserbart med kopper, dobbelkopper eller lasker påsveiset i røret, i hvilke det inn-føres forbindelseselementer og/eller kiler ovenfra.

Med henblikk på dette er det også av viktighet å til-passe hullskivene lettmetallets betingelser. Samtidig må det imidlertid tas hensyn til at dersom man vil anvende deler som er utskiftbare i et modulsystem, må målene av de allerede eksisterende utforminger overholdes der hvor det eksisterer anleggs flater eller slisser. Derved kan man utforme hullskivene av lettmetall, som is eg selv har liten fasthet, bare på få steder, at de tillater overføring av større krefter. Ifølge dette er også målangivelser viktig for oppfinnelsen, fordi skivene hittil og de samordnede elementer var utformet slik at en skiveytterdiameter på 122 mm og en skivetykkelse på 9 mm viser seg å være optimal for en stålskive. Uten for-andring av slisstørrelsen kan man imidlertid ved redusering av klaringen anordne tykkelsen av hullskiven ifølge den ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen ifølge krav 2 med 10 mm og ytterdiameteren av hullskiven med 124 mm. Ved økning av radiusen med bare 1 mm ogøkning av tykkelsen med bare 1 mm oppnår man ikke desto mindre enøkning av bæreevnen med omkring 33% på de kritiske steder med hensyn til den kombinerte påkjenning ved avskjæring og bøying, nemlig på spesielt belastede områder mellom det ytre hullhjørne og ytterperiferien, og i området ved midten av det ytre delringsteg av hullskivenes store gjennombrudd.

Da de langstrakte stillasdeler, særlig horisontal-stenger og lignende av lettmetall ved enkelte rørtverrsnitt i visse områder ikke har tilstrekkelig bøyefasthet, men hvor det imidlertid på den annen side er hensiktsmessig med et lukket ringtverrsnitt for befestigelse av tilslutningshodene, foreslås en ytterligere utforming av oppfinnelsen som utfor-mes som rør eller på annen måte langstrakte stillasdeler med ringtverrsnitt med tilsvarende forsterkninger i det minste på undersiden, f.eks. på en måte som et T-profil eller et kasseprofil. På den måten har man på den ene side muligheten å velge standardforbindeIser, f.eks. med rundrørtverrsnitt,

og på den andre side imidlertid å øke bøyefastheten etter ønske, og kan likevel anvende billig fremstillbare streng-pressprofiler.

Som regel forsyner man plattformelementene som skal tilsluttes med store innhengingsklør, som griper over hori-sontalstengene og som er dannet med automatisk innfallende sikringselementer. Ønsker man imidlertid å anvende plattform-elementer forsynt med små, hakelignende innhengingsklør, så

er det hensiktsmessig ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen å anordne vinkelben med avstand fra hverandre på de langstrakte stillaselementer på en måte som U-profilene som ellers anvendes i slike modulstillaser, for å kunne anvende standard innhengingsklørne. Særlig hensiktsmessig er det å anordne en forsterket, langstrakt stillasdel med rør-lignende ringtverrsnitt og med T-profil ragende nedover ifølge krav 5, fordi denne er lett fremstillbar og gir klare statiske forhold og oversiktlige fasthetsforhold, og fordi den dessuten

tillater at det kan innhenges vanlige store klør med sikringsfingre.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et forenklet perspektivriss av et tårnrullestillas som viser forenklet detaljer og forbindelser, fig. 2 er et horisontalt snittriss gjennom et skaft med en hullskive sett ovenfra såvel som to tilslutningshoder med kiler, idet den ene er vist delvis og gjennomskåret med det tilhørende rør, fig. 3 er et forstørret vertikalt snittriss etter linjen 3-3 på fig. 2, fig. 4 er et sideriss av en horisontalstang med to tilslutningshoder i mindre målestokk,

fig. 5 er et planriss av horisontalstangen på fig. 4, imidlertid uten kiler, fig. 6 er et sideriss av et tilslutningshode, omtrent i målestokk 1:1, fig. 7 er et planriss av et tilslutningshode på fig. 6, fig. 8 er et vertikalt snittriss etter linjen 8-8 på fig. 7, fig. 9 er et vertikalt snittriss etter linjen 9-9 på fig. 6, fig. 10 er et planriss av en hullskive med snitt gjennom skaftet, fig. 11 viser et vertikalt midt-snitt gjennom hullskiven på fig. 10 med tilhørende rørområde, fig. 12 er et sideriss av et rørlignende stillaselement med T-formet forsterkning ragende nedover, fig. 13 er et planriss av et stillaselement på fig. 12 imidlertid uten kiler,

fig. 14 viser et tverrsnitt etter linjen 14-14 på fig. 12

uten tilslutningshode og kiler, fig. 15 viser et tverrsnitt som på fig. 14 med fremstilling av to varianter, fig. 16 er et sideriss av en hjørneforbindelse med diagonaltilslutninger delvis i snitt gjennom vertikal-midtplanet, fig. 17 er et sideriss av en diagonalstav, fig. 18 viser et laskhode for en diagonalstav i større målestokk, fig. 19 er et enderiss av laskhodet på fig. 18, fig. 20 er et sideriss av et tilslutningshode for diagonalstavenes leddete tilslutning.

Stillaset på fig. 1 har fire skaft 20. For identi-fisering er de inndelt i undertall 20.1, 20.2, 20.3, 20.4. Skaftene 20 støtter seg på høydeinnstillbare bunntrinser 21 som likeledes er inndelt i henvisningstall med identifiserings-desimaler. Skaftene kan bestå av flere rør som kan stikkes inn i hverandre og har i passende avstand 23 hullskiver 22 som på kjent måte og vist på tegningene er forsynt med gjennombrudd 24. Gjennom disse griper tilslutningshodenes 25 kiler 26 de forskjellige stillaselementer 27 som skal tilsluttes skaftene 20. Samtidig finnes det ved dette utførelseseksempel horison-talstenger 27.1 og diagonalstaver 27.2 som kan være flate-diagonale eller romdiagonale med passende lengde.

Stillasbunner 28 danner, som vist, den øvre platt-form eller er anordnet som mellombunner for klatring ved hjelp av trapper 29 på vanlig måte. De har klør 28.1, som på vanlig måte griper over de horisontale stenger og er forsynt med sikringsfingre som griper automatisk derunder.

Skaftene 20 består av lettmetall med en veggtykkelse 31 på 4 mm og en ytterdiameter 32 på 48,3 mm, altså en radius 47 på ca. 24 mm, som er vanlig for slike modulstillaser og kan følgelig også anvendes med stillaselementer, som tilslutnings-koblinger og lignende fra standardstillassysterner.

Hullskivene 22 består av lettmetall og er fastsveiset på skaftenes 20 rundrør ved hjelp av de to sveisesømmer 33 i avstander 23 svarende til modulsystemet. De har en ytterdiameter 34 på 124 mm og en tykkelse 35 på 10 mm. Kileanleggs-veggens 36 avstand 42 fra skaft- og skivesenteret 37 utgjør 50 mm. Denne er lik radiusen 39 av de større gjennombruddenes 24.2 sylindriske kileanleggsveggavsnitt 38 for tilslutning av diagonalstavene. Overfor vanlige hullskiver er radienøket med 1 mm og tykkelsen med 1 mm. Dette har innvirkning såvel på tverrsnittsflaten som utsettes for skjærbelastning i området ved hullhjørnene 41 som på flaten i området ved midten av delringsteget 43 ved hullskivenes 22 store gjennombrudd 24.2 som overveiende utsettes for bøyebelastning, slik at det sam-let fremkommer en økning av den mulige belastning overfor en aluminiumskive med standardmålene 122 mm i diameter og 9 mm tykkelse på ca. 33%. De vanlige toleranser er så store at man, hvis ønskelig, kan påsette på den noe forstørrede skive av vanlige tilslutningshoder av stålrørstillaser og feste derpå, uten at standardmålene må forlates, noe som er av stor viktighet for den videre utforming av et modulsystem som innføres i stort omfang, hvorfor man også heller griper til andre til-tak enn å endre standardmålene.

Tilslutningshodene 25 og 105 har i seg selv stort sett standardkonfigurasjon, noe som også er nødvendig for å kunne anvende dem i et modulsystem. Samtidig er sidebegrens-ningene 46, som vist på fig. 2 og 7, utformet kilelignende løpende mot skaft- og skivesenteret 37, slik at det gis åtte tilslutningsmuligheter liggende umiddelbart ved siden av hverandre. Anleggsstøtte flåtene 50 er, som vist på fig. 2 og 7, buet konkavt med radien 47 på skaftets 20 yttervegg på 24 mm, og deres randområder 48 går med avrundinger over inn i side-begrensningene 46, slik at det ikke forekommer skarpkantede inntrykkinger i rørveggen, noe som er viktig særlig for det myke lettmetallmateriale. Vanlig horisontalslisser 49 med en høyde på 12 mm er anordnet. Disse går med stordimensjonerte hjørneavrundinger 51 over inn i anleggsstøtteflåtene 50. Ved slissen 49 og avrundingene 51 er anleggsstøtteflåtene 50 av-brutt og oppdelt i to anleggsområder 50.1 og 50.2, som kommer til anlegg på begge sider av den aktuelle hullskive 22 på

det aktuelle skaft 20. Disse to anleggsområder 50.1 og 50.2 har gjennombrudd 52 som går gjennom helt til kileopptaksrom-met som dannes av kileåpningene 53.1 og 53.2, slik at anleggs-støttef låtene 50 reduseres til det nødvendige mål av buede rektangelringflater som er nødvendig for støtte av kreftene, ved hvilke stillingen av de resulterende av kraftangreps-flåtene er omtrent antydet ved hjelp av pilene 55.1 og 55.2.

Anleggsendeflateavsnittenes høyde er - som vist på fig. 8 - forskjellig. Den ytre nedre begrensning 56.1 ligger i avstanden 58.1 nedover fra slissens 49 horisontalmidtplan 57, mens den ytre begrensning 56.2 ligger i avstanden 58.2 oppover fra horisontalmidtplanet 57. Samtidig utgjør målet 58.1 fortrinnsvis 30 mm og målet 58.2 fortrinnsvis 36 mm, slik at det fremkommer en totalhøyde 58.3 på 66 mm, hvis sentrum er forskjøvet 3 mm oppover overfor horisontalmidtplanet 57, hvormed det resulterer like avstander 61 til kile-anleggsområdet 60 vist på fig. 3, slik at de tilveiebragte momenter virker med de samme vektarmer og dermed med omtrent de samme støttekrefter på røret og tilslutningshodet. Da belastningene på den ene side er forskjellig og på den andre side vekslende, og det ikke dreier seg om en leddtilslutning, imidlertid heller ikke om en stiv tilslutning, men om en

relativtelastisk tilslutning som er virksom i flere plan,

inn i hvilken også forspenningskreftene inngår, er man ved denne anvist å basere dimensjoneringen i stor grad på erfaring, forsøk og delvis modellberegninger, for å finne optimale utforminger. De foran nevnte dimensjoner er riktig ved disse behov på fremragende måte på et tilslutningshode 25 av stålgods eller eventuelt smidd stål for skaft av lettmetallrør.

Mens det fremre anleggsområde av tilslutningshodet

25 har en langstrakt, rettvinklet utforming, er den bakre anleggsendeflate 63 på hensiktsmessig måte avgrenset av en sirkel, som tilsvarer ytterdiameteren av stillassystemets rør, her med diameteren på ca. 48 mm. Mens sidebegrensnings-linjene 46 forløper i rette linjer kileformet helt til an-leggsendef laten 63, er den øvre begrensningslinje 64.2 og den nedre begrensningslinje 64.1 i utførelseseksemplet utformet litt svinget, slik at hodet vanligvis litt etter litt reduseres til diameteren hhv. høyden av det langstrakte stillaselement som skal tilsluttes. Den nedre begrensningslinje 64.1 er buet noe konkavt. Den øvre begrensningslinje 64.2 er buet noe konveks for opptak av en omtrent rett kjegle med tapsikring som legges parallelt med røret.

På begge sider av slissen 49 er det bare stående plane vinkelben 65, som vist på fig. 9. Disse forløper utvendig til begrensningslinjene 46 og har en tykkelse på

f.eks. omtrent 5 mm. De tjener til begrensning av slissen 49 og sikring av tilslutningshodet mot dreining om sirkelflatens 63 senterakse 57.1.

Vinkelrett på slissen 49 strekker kileåpningene 53 seg gjennom tilslutningshodet 25, hvilke kileåpninger 53

frem til holderibbene 63 har en bredde 67 som er noe større enn tverrutvidelsen for kilens 26 nagle 68, slik at kilen kan beveges feilfritt opp og ned. Mellom holderibbene 66 har kileåpningen 53.1 bare en bredde 69 som er større enn kilens tykkelse 71, men som imidlertid er mindre enn naglens 68 lengde, slik at denne tjener til sikring mot å falle ut, på den andre side tillater å trekke kilen opp over slissen 49, idet kilens ende 26.2, som vist på fig. 3, har en kantut-sparing 72, for å kunne legge kilen omtrent parallelt med

med stillaselementet for transport. For dette er det i hodets overside utformet en utsparing 73. I området ved holderibbene 66 kan det på utsiden enda være anordnet små vulster, som er utformet på en slik måte at det eksisterer tilstrekkelige tverrsnitt for kraftoverføringen, imidlertid ingen overflødige materialansamlinger som øker vekten. Samtidig kan det være utformet fordypninger mellom disse vulster og vinkelbena 65.

Hodene for tilslutningen av stillaselementene er like for stillaselementer i akseretning som også de tilsluttet i vinkel, med hensyn til de tidligere beskrevne deler.

Dersom de langstrakte stillaselementer tilsluttes

i retning av aksen 57.1, så er det på tilslutningshodene 25, som vist på fig. 3-9, anordnet fortsettelser 75 tilformet i ett stykke, som utvendig har en i det vesentlige eller nesten sylindrisk påstikkflate 76, på hvilken det her f.eks. sylindriske rør 77 av en horisontalstang 27 er påstokket.

Fortsettelsens 75 lengde 78 retter seg etter ele-mentene som skal påstikkes. Fortsettelsene 75 har et indre hulrom 79, som vist på fig. 6 - 8 er utformet noe konisk med forminsket diameter til det fremre tilslutningshode. Dens endeområde 80 går over i tilslutningshodets forsterkede overgangsområde 81 med delkuleutforming i samsvar med radien 82, idet det indre hulrom 79 åpner seg frem til slissen 49. På den måten er det tilveiebragt et overgangsområde 81 med tilstrekkelig totaltverrsnitt for overføring av kreftene til de maksimalt belastede steder. Dessuten har man tilveiebragt en utforming som - som skal behandles videre nedenfor - er ensartet for den leddete tilslutning av diagonalstaver, og forøvrig tillater lik hodeutforming. På tvers gjennom fortsettelsene 75 strekker det seg befestigelsesgjennombrudd 83. I disse inntrykkes ved fremstillingen - som vist på fig. 2 - kalottlignende deforma-sjonsområder 84 av det påstokkede og påpressede rør 77 for sikring mot dreining og mot uttrekking. Derved er det mulig med en sikrere forbindelse mellom et rør 77 som består av lett-metallstrengpressprofil og et tilslutningshode 25 bestående av stålgods for en varig bruk av et stillas ifølge oppfinnelsen, og på den måten tilveiebringes en optimal utforming ved liten vekt, som sikrer overføring og støtte av kreftene som opptrer ved minst mulig materialkostnad og størst mulig sikkerhet, idet også betingelsene for det gunstige tilslutningssystem med hullskivene og gjennomgripende kiler og avstøttede tilslutnings-konstruksjoner på begge sider av hullskivene umiddelbart på røret må medregnes, slik at det for de langstrakte bygnings-deler, som har det største materialvolum, kan anvendes lett-metallstrengpressdeler, mens det på stedene med høy belastning innsettes ståldeler med små tverrsnitt og dermed små volum og dermed små vekter ved optimering av formen. Samtidig er det tatt hensyn til at tynne skiver bare kan festes økonomisk på rørene ved sveising og i overensstemmelse dermed kan det anvendes lettmetallhullskiver hvis dimensjoner imidlertid velges innenfor rammen av modulsystemet slik at de er riktige for belastninger også for tårnstillaser o.l. som er over 12 m høye, dersom det ikke ønskes noen ekstremt høye totalstillasbelast-ninger som imidlertid forekommer sjelden i praksis.

De langstrakte stillaselementer 27, særlig horison-talstengene, bærer ved konstruksjonen vist på fig. 1 umiddelbart stillasbunnenes klør 28.1. På den måten tilveiebringes det på disse betraktelige bøyebelastninger, som eventuelt ikke lenger kan opptas med sikkerhet av et tynnvegget lettmetallrør over tid og ved lette overbelastninger. Derfor er det hensiktsmessig ifølge en variant på fig. 12 - 14 å forsyne de langstrakte stillaselementer 20 dannet av fortrinnsvis runde rør 77 med forsterkninger, særlig på undersiden. Samtidig kan man ifølge fig. 12 - 14 anordne et steg 91 og en flens 92 påsatt i midten som underramme på en måte som et omvendt T-profil, som på enden 93 er utformet avskrånet f.eks. i 45°. Total-høyden kan f.eks. utgjøre 110 mm ved en vinkelbenbredde på omtrent 42 mm og en rørytterdiameter på 42,3 mm og en rørvegg-tykkelse på 2,8 mm. Ved slike rørutforminger kan så klørnes 28.1 sikringsfinger gripe inn i området under horisontalmidtplanet på røret 77, uten å være forhindret av steget 91, slik at det kan anvendes automatiske hevesikringer. Dersom man ifølge fig. 5 ønsker en enda større forsterkning eller også vridningsstivhet, kan man anordne et kasseformet forsterknings-profil med to steg 91.1, 91.2 - bare vist stiplet - og en gjennomgående underrammeflens 92.

Dersom man ønsker å anvende stillasbunner med små klør innhengt på vanlig måte i U-profiler, kan man passende anordne U-profiler med tilsvarende utforminger påsatt tilslutningshodene 25. En hensiktsmessig andre form forutser imidlertid vinkelben 93.1 og 93.2 påsatt på runde rør ifølge fig. 15 tilsvarende klørne med passende høyde på omtrent 50 mm og med en avstand på omtrent 40 mm. Disse kan kombineres med den nedre forsterkning eller også anordnes alene.

For tilslutning av diagonalstaver på hullskivene 22 er det vanlig å anordne tilslutningshoder med dreietapper, som festes tilsvarende de frie muligheter til skivene med kiler på vanlig måte, og idet diagonalstavene har lasker. Slike hoved-sakelig kjente forbindelser er behandlet i utførelsen ifølge oppfinnelsen for en lettmetall-stål-konstruksjon på fig. 16 - 20 .

Samtidig er det på en støtte 20 på hullskiven 22 vist en tilslutning på fig. 16 omtrent som det fremre høyre hjørne 101 på fig. 1, imidlertid med utelatelse av horisontalstangen. Tilslutningshodet 105 som er dannet i den fremre del som forklart i det foregående, er festet med kiler 26. De har plane, sirkelformede endeflater 103 og dreietapper 106 festet i midtaksen 57/107. Et anleggshode 106.1 på dreietappen 106 ligger i opptaksfordypningen 105.1. Dreietappen 106 gjennom-griper laskhodets 110 åpning 109 og er sikret med et nagle-hode eller en kraging 106.2, som er kjent i seg selv.

Her er det nå valgt en utforming for laskhodet 110 som muliggjør en utforming fra et stålrør. Derved formes laskhodet 110 fra et tynnvegget stålplaterør. Det har et ende-stikkavsnitt 111 som har en sylindrisk ytterflate 112 for på-stikking av et lettmetallrør 117. Deri er det utformet gjennombrudd 113 inn i hvilke rør 117 festes på samme måte som røret 77 på fortsettelsen 75 ved hjelp av befestigelsesgjennom-bruddene 83. Det fremre, frie tilslutningsområde 120 formes til en i det vesentlige plan rektangellask med en høyde 118 på omtrent 15 mm, og har en midlere opptaksfordypning 119 som er dannet ved hjelp av ytterligere inntrekking, som vist på fig.

18 og 19, som i seg selv er kjent for diagonalstavrør av stål. I denne mottaksfordypning 119 ligger kragingen 106.2. Dreie- tappens 106 skaft er dreibar i lagerboringen 121. På den måten er det tilveiebragt en utforming for lette diagonalstaver passende i systemet med en vanlig stål-tilslutning-hode-

utforming og et påsatt og ved deformasjon festet lettmetallrør, ved hvilke staver det material- og vektbesparende tilslutningshode er anvendbart, som beskrevet i det foregående, slik at også diagonalstavene sammen er vesentlig lettere ved tilstrekkelig fasthet, og dermed oppfyller de foran nevnte behov.

Sammenfattet kan oppfinnelsen også beskrives som følger: Stillasene har skaft 20 av lettmetallrør med hullskiver 22. Tilslutningshoder 25 er med sine slisser stukket over hullskivene 22 og sikret med kiler 26. Hullskivene 22 består av lettmetall og er fastsveiset ved hjelp av sveisesøm-mene 33. Tilslutningshodene 25 består av stålgods eller smidd stål og er redusert til de strukturer, som er ubetinget nødven-dig for mottak, overføring og støtte av kreftene. Anleggsstøtte-flåtene har gjennombrudd 52. De resulterendes avstander 61 fra kileopplagringsområdet 60 er like ved forskjellige mål 58.1, 58.2 av tilslutningshodenes 25 ytre begrensninger 56.1, 56.2. For sikring mot tap har kilen en nagle 86 eller lignende som kan legges omtrent parallelt med røret 77 av holderibber 66 buet oppover under hensyntagen til kantutsparingen 72.

Claims (5)

1. Stillas med forbindelsesinnretninger med følgende kj ennetegn: - vertikale skaft; - til de vertikale skaft er det festet ringformede hullskiver i en avstand som tilsvarer stillassystemets raster; - horisontalt og/eller diagonalt forløpende langstrakte stillaselementer er festet til de ringformede hullskiver med tilslutningshoder; - tilslutningshodene griper med slisser over hullskivene ; - tilslutningshodene har kileåpninger liggende lodd-rett over hverandre for kiler gripende gjennom kileåpningene og skivehullene; - kilene ligger an mot skivehullenes ytterperiferi-flater på den ene side og mot støtteflåtene på tilslutningshodenes kileåpninger nærliggende skaftet på den andre side; - kilene er sikret med nedre fortykkelser mot tap; - den nedre kileåpning er bredere enn den øvre kile-åpnings øvre endeområde; - hodenes vertikale ytterbegrensningsflater er dannet kileformet sammenløpende på skaft- og skivesenteret; - anleggsstøtteflåtene som ligger an mot skaftene har en delsylinderutforming med skaftytterveggens radius; - anleggsstøtteflåtene har en større høyde enn diameteren eller de langstrakte stillaselementers høyde; - anleggsstøtteflåtene har gjennombrudd som når til kileåpningene; - tilslutningshodene består av stålgods eller smidd stål; - til tilslutningshodene festet på langstrakte stillaselementer er det festet eller påsveiset fortsettelser som griper inn i dere profil; - fortsettelsene har fordypninger, inn i hvilke deformerte områder av de langstrakte metallprofiler som over-griper dem inngriper, eller holdes ved hjelp av gjennomgreps-midler som skruer, nagler e.l.; - stillaselementer som er tilsluttet i vinkler har på sine ender plane lasker, som har sylindriske lagerboringer, gjennom hvilke dreietapper av fortsettelsesløse tilslutningshoder griper; KARAKTERISERT VED AT - tilslutningshodene (25, 105) innskrenker seg fra anleggsstøtteflåtenes (50) ytre begrensninger (56.1, 56.2) litt etter litt mot diametrene (63) hhv. høydene av de langstrakte stillaselementer (77); - anleggsstø tteflåtenes (50) ytre begrensninger (56.1, 56.2) ligger i omtrent de samme vertikale avstander (61) fra kilens anleggsområde (60) mot kileanleggsveggen (36, 38); - de eventuelt anordnede fortsettelser (75) er innvendig utformet hule (79) med kjeglestumpformede vegger og overgangsavrundinger (81, 82) forløpende helt til slissene (49); - de øvre kileåpningsvegger er utformet som holderibber (66) for kilen (26) på siden; - de kilelignende tilslutningshoders sideområder har plane vinkelben (65) i den umiddelbare nærhet av slissene (49) for hullskivene (22); - de langstrakte stillaselementer (27, 77) som griper over fortsettelsene (75) består av lettmetallprofiler; - de diagonalt forlø pende stillaselementer (27.2), eventuelt tilsluttet i vinkler, består av lettmetallprofiler, og deres plane laskhoder (110) er deformert av stålplater eller dannet av stålgodsdeler eller smidde ståldeler, hvilke har fortsettelser (innstikkavsnitt 111), som griper inn i de diagonalt forlø pende stillaselementer (27.2; 117) og holdes deri ved hjelp av deformerte områder som griper inn i fordypninger (113) .

2. Stillas ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hullskivenes (22) ytterdiameter (34) utgjør 124 mm og hullskivenes (22) tykkelse (35) 10 mm.

3. Stillas ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at langstrakte stillasdeler (77) har et lukket ringtverrsnitt for innføring og befestigelse av tilslutningshodenes (25) fortsettelser (75), og i det minste et steg (91; 91.1; 91.2) ragende nedover, som går over i en i det vesentlige horisontalt forløpende flens (92), vinkelben eller underramme.

4. Stillas ifølge krav 1 eller 3, KARAKTERISERT VED at det på lukkede, langstrakte stillaselementer (77) er anordnet vinkelben (93.1, 93.2) med avstand fra hverandre forløpende i lengderetningen, hvis avstand tilsvarer størrelsen av innhengningsklør for stil-lasbunnene eller plattformelementene.

5. Stillas ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at et langstrakt stillaselement (77) har et sirkelformet ringtverrsnitt som overramme med et steg (91) ragende nedover, og en horisontal plan underramme (92).