NO863244L

NO863244L - Fremgangsmaate for fremstilling av et polysakkarid.

Info

Publication number: NO863244L
Application number: NO863244A
Authority: NO
Inventors: Patrick Cros; Robert Pipon
Original assignee: Rhone Poulenc Spec Chim
Priority date: 1985-08-14
Filing date: 1986-08-12
Publication date: 1987-02-16
Also published as: IN167879B; US4873323A; GR862124B; CA1265791A; FI863290A0; US5010186A; ATE51027T1; CN86105280A; SU1570650A3; FI80890B; AU6112086A; NO863244D0; BR8603842A; EP0215692B1; DE3669531D1; FR2586249A1; FR2586249B1; ES2000962A6; JPS6239643A; FI80890C

Description

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av et polysakkarid

som er modifisert ved at en vandig blanding inneholdende 0,05 til 35 vekt% polysakkarid underkastes en varmebehandling og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at: a) Blandingen surgjøres ved tilsetning av salpetersyre til pH er mellom 2 og 0,1.

b) Blandingen oppvarmes ved temperatur 50-100°C

i en tid av mellom 5 og 60 min., og

c) Blandingen avkjøles hvoretter pK økes til en verdi fra 5 til 7 ved tilsetning av en

base.

Oppfinnelsen fører frem til vandige oppløsninger av modifiserte polysakkarider som har en filtreringskapasitet slik at minst 1.000 ml av en vandig oppløsning inneholdende 1.000 ppm polysakkarid og 11% oppløste salter omfattende NaCl og toverdige klorider i forholdet 5/1 uten

tilstopning i løpet av mindre enn 10 min. passerer gjennom et filter ("Gelman Versapor") med porediameter 1,2 um (diameter 47 mm) under et konstant trykk på 3 bar etter forhåndsfiltrering gjennom et MF-Milliporefilter med porediameter 5 um.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører særlig behandling av en vandig oppløsning av Xanthan-gummi for modifisering av denne. Behandlingen er særlig effektiv for assistert utvinning

av petroleum fra delvis tømte forekomster.

Homo- og hetero-polysakkarider eller biopolymerer oppnådd ved gjæring av et karbohydrat under innvirkning av bakterier av slekten Xantomonas eller Arthrobacter eller sopp som hører til slekten Sclerotium har funnet tallrike industrielle anvendelser på grunn av deres fortykkende og viskositetsøkende egenskaper.

En av de kjente anvendelser av disse polysakkarider av typen Xanthan-gummi er sekundær eller tertiær utvinning av petroleum og for dette formål anvendes fortynnede vandige oppløsninger med konsentrasjon omtrent 300 til 3.000 ppm for fortrengning av olje i delvis tømte forekomster. Xanthan-gummi erkarakterisert veden høy viskositet ved lav konsentrasjon, en høy ufølsomhet overfor saltinnhold og art av salter og en høy stabilitet mot mekaniske påkjenninger. Oppløsninger fremstilt fra industrielle kvaliteter enten fra gjæringsmost eller ved fortynning av pulver utfelt og separert fra mosten, frembyr imidlertid den vesentlige ulempe at de hurtig tilstopper porene i verkeformasjonene hvori de injiseres og frembringer derved uønskede trykkøkninger og hindrer hurtig enhver ytterligere utvinning av olje. Man vet at , kilden for .denne tilstopning delvis skyldes uoppløselige partikler som celleavfall og døde bakterier fra gjæringen og på den annen side et visst antall gjennomskinnelige molekylaggregater som benevnes mikrogeler særlig hvis oppløsningen fremstilles med biopolymer som er utfelt fra gjæringsmost.

Tallrike metoder er allerede foreslått tidligere for å forbedre viskositeten og/eller filtrerbarheten og injiserbarheten av polysakkaridoppløsninger, idet disse metoder inkluderer termiske behandlinger, tilsetning av flokkuleringsmidler, enzymatiske behandlinger, eventuelt forbundet med en filtrering f.eks. gjennom diatomerjord eller ved hjelp av ultrafiltrerings-membraner.

Varmebehandlingen kan gjennomføres enten i nøytralt eller alkalisk miljø som omhandlet i US patentskrift nr. 3.555.447, 3.591.578, 3.729.460, 4.182.860, eller i surt miljø som beskrevet i fransk publisert ansøkning 2.551.070. Behandlingen ved sur pK under betingelsene i fransk patentskrift nr. 2.551.070 tillater å øke viskositeten av oppløsningene og vesentlig nedsette deres filtrerbarhet og deres injeksjonsegenskaper. Man har imidlertid fastslått at denne forbedring er utilstrekkelig for anvendelse som injeksjonsfluid i porøse miljøer med liten permeabilitet, under omtrent 1 darcy.

Xanthan og lignende heteropolysakkarider inneholder enheter av D-glukose, D-mannose og glukuronsyre-iradikaler, pyrodruesyre-radikaler e-ler acetyl-radikaler i variable mengdeforhold avhengig av den spesielt anvendte stamme og gjæringsbetingeIsene.

Man vet at alkalibehandling fjerner acetyl-grupper.

Fremgangsmåten med deacetylering er beskrevet i

US patentskrift nr. 3.000.790 som angir at deacetylert Xanthan tillater fremstilling av viskøse oppløsninger som er mindre følsomme overfor uorganiske salter enn nativt Xanthan. US patentskrift nr. 3.964.972 lærer at ..modifiserte heteropolysakkarider oppnås ved behandling i alkalisk miljø ved forhøyet temperatur. I henhold til dette patentskrift foregår deacetyleringen nesten øyeblikkelig og det er mulig at hydrolyse og depolymerisering er overveiende mekanismer.

Ved behandling i varmen i nærvær av oksalsyre ved pH = 3 blir pyrodruesyre-gruppene i Xanthan fjernet og innholdet av acetyl forblir uendret (Carbohydr. Res. 1979, 76. 277-80). Ved prosessen i US patentskrift nr. 4.182.860 i saltløsning, oppnås fysikalsk og kjemisk modifiserte polysakkarider som inneholder omtrent 20% mindre pyrodruesyre-grupper og omtrent 10% mindre acetyl-grupper enn nativt umodifisert polysakkarid og resulterer i en forbedret filtrerbarhet. Tapet av pyrodruesyre-grupper kan imidlertid medføre en modifisering av de rheologiske egenskaper av oppløsningene.

Den foreliggende oppfinnelse har til formål å forbedre filtrerbarhet og injiserbarhet av vandige oppløsninger av polysakkarider uten nedbrytning av deres viskositets-økende evne og slik at deres injeksjon i porøse miljøer med middels og lav permeabilitet tillates. Oppfinnelsen muliggjør økonomisk fremstilling av modifiserte polysakkarider som kan anvendes i saltholdig miljø og injiseres uten tilstopning i porøse formasjoner.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan anvendes

for alle homo- og hetero-polysakkarider med høy molekylvekt oppnådd ved gjæring av et karbohydrat under innvirkning av mikroorganismer. Xanthan-gummi syntetiseres ved hjelp av bakterier som hører til slekten Xanthomonas og spesielt til de arter som er beskrevet i Bergey's manual of determinative bacteriology (8. utgave 1974 - Williams N. Wilkins Co. Baltimore) som f.eks. Xantomonas begoniae, Xanthomonas compestris, Xanthomonas carotae, Xantomonas hederae, Xanthomonas incanae, Xanthomonas malvacearum, Xanthomonas papavericola, Xanthomonas phaseoli, Xanthomonas pisi, Xanthomonas vasculorum, Xanthomonas vesicatoria, Xanthomonas vitians,

Xanthomonas pelargonii. Blant andre mikroorganismer som kan fremstille polysakkarider med lignende egenskaper kan nevnes bakterier som hører til slekten Arthrobacter og mer spesielt artene Arthrobacter stabilis, Arthrobacter viscosus, til slekten Erwinia, slekten Azotobacter og spesielt arten Azotobacter indicus, videre slekten Agrobacterium og spesielt arten Agrobacterium radiobacter, Agrobacterium rhizogénes, Agrobacterium tumefaciens,

såvel som sopp som hører til slekten Sclerotium og spesielt artene Sclerotium glucanicum, Sclerotium rolfsii, etc.

Erfaringen har vist at visse av disse arten kan

fremstille polysakkarider med spesiell effektivitet. Arten X.campestris passer særlig bra for syntese av Xanthan-gummi.

Man kan foreta gjæringen av en lang rekke karbohydrater med mikroorganismer som hører til de nevnte arter for fremstilling av polysakkarid som kan anvendes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Karbohydratene som passer omfatter glukose, sakkarose, fruktose, maltose, laktose, stivelse. Gjæringen av karbohydratet foretas generelt i et vandig miljø inneholdende opp til 100 g/l sukker. Man vet at gjæringsblandingen ytterligere bør inneholde en kilde for fosfor, en kilde for magnesium og en enzymaktivator og en nitrogenkilde som kan være organisk, uorganisk eller blandet organisk-uorganisk.

Fremstillingen av Xanthan-gummi er beskrevet i tallrike publikasjoner og patentskrifter og det nevnes f.eks.

US patentskrifter nr. 3.020.206, 3.020.207, 3.391.060 og 4.154.654.

Biopolymeren kan utvinnes fra gjæringsmosten ved utfelling ved hjelp av et utfellingsmiddel som f.eks. isopropanol, filtrering og tørking.

De vandige blandinger inneholdende polysakkaridet som behandles ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan være oppløsninger oppnådd ved oppløsning av biopolymeren i form av pulver med kommersiell kvalitet. Oppløsningen kan gjennomføres ved hjelp av avmineralisert vann eller vanlig ledningsvann, eventuelt tilsatt uorganiske salter. Ved en fordelaktig og foretrukket utførelsesform for den endelige anvendelse ved assistert utvinning av petroleum anvendes hele gjæringsmosten ved prosessen.

Med hele gjæringsmosten forstås de vandige oppløsninger såvel som emulsjoner som oppnås ved gjæringsprosesser og som inneholder celleavfall, bakterierester, uorganiske salter og andre bestanddeler som er nødvendige ved gjæringen, såvel som fortynnede, konsentrerte og/eller filtrerte i og for seg kjente oppløsninger. Blandinger som skriver seg fra en gjæringsprosess i emulsjon er beskrevet i fransk patentskrift nr. 84.19622. Ved slutten av gjæringsprosessen og fremstillingen av polysakkaridet kan mosten inneholde vanligvis omtrent 10 til 50 g/liter biopolymer og dens pH er fordelaktig mellom 6,5 og 7,5. Mosten kan konsentreres på kjent måte til det oppnås en oppløsning inneholdende opp til omtrent 350 g biopolymer pr. kg most.

Sammensetningen av biopolymeren ( helmost eller rekonstituert oppløsning) surgjøres til en pH mellom 0,1 og 2, foretrukket under 1,5 i nærvær av salpetersyre og oppvarmes til en temperatur mellom 50 og 100°C, foretrukket 60 til 90°C og denne temperatur opprettholdes i en periode på mellom 5 min. og 60 min., foretrukket mellom 9 og

45 min.

Etter varmebehandlingen avkjøles blandingen og innstilles til pH 5 til 7 ved tilsetning av en base som NaOH, KOK, NH^OH. Resterende uoppløselig substans med små dimensjoner .kan til slutt fjernes ved sentrifugering eller filtrering gjennom diatomerjord, filterpatroner eller andre midler.

Biopolymeren isoleres fra oppløsningen eller mosten ved konvensjonelle midler, f.eks. utfelling med lavere alkohol, tørking ved pulverisering eller på skåler. Oppløsningen eller mosten kan også konsentreres ved hjelp av vanlige metoder som inndamping eller ultrafiltrering.

Man kan likeledes om ønskelig tilsette et biocid eller

et enzym til oppløsningen som er varmebehandlet eller det utfelte pulver. Som variant, hvis biocidet er stabilt under oppvarmingsbetingelsene i det sure miljø som man anvender, kan det tilsettes før varmebehandlings-trinnet.

De polysakkarider som oppnås ved varmebehandlingen i nærvær av salpetersyre i henhold til oppfinnelsen er kjemisk forskjellige fra native ikke-modifiserte polysakkarider. Behandlingen fører til en nedsettelse av acetyl-grupper i forhold til nativ polysakkarid, men på uventet måte, idet antallet av pyrodruesyre-grupper forblir uendret. Det er fastslått at reduksjonen av acetyl-grupper i forhold til nativt polysakkarid kan være mellom 5 og 80% som funksjon av betingelsene for pH, temperatur og varigheten av behandlingen.

De modifiserte polysakkarider har en filtreringsevne

slik at minst 1.000 ml av en vandig oppløsning inneholdende 1.000 ppm polysakkarid og 11% oppløste salter omfattende NaCl og 2-verdige klorider i forholdet 5/1 uten tilstopning i løpet av 10 min. passerer gjennom et filter av typen Gelman Versapor med 47 mm diameter og

1,2 um porediameter, under et konstant trykk på 3 bar, etter forhåndsfiltrering på et filter "MF-Millipore" med porediameter 5 pm.

Gjæringsmosten eller vandige oppløsninger inneholdende

de modifiserte polysakkarider oppnådd ved fremgangsmåten

i henhold til oppfinnelsen, såvel som pulvere isolert fra disse oppløsninger anvendes for alle formål hvor Xanthan-gummi og spesielt ved anvendelser som krever renere produkter.

Den høye filtreringsevne forbundet med høy viskositets-økende evne gjør dem særlig egnet for anvendelse innen petroleumsindustrien og mer spesifikt som tilsetningsmiddel for styring av mobiliteten av vandige fluider ved assistert utvinning av petroleum omfattende injeksjon av det nevnte vandige fluid inneholdende polysakkaridet gjennom injeksjonsledninger i en underjordisk formasjon for å fortrenge olje i formasjonen mot en produksjonsbrønn.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

I eksemplene 1 til 6 anvendes fullstendige gjæringsmoster av X. Campestris som fremstiller Xantan-gummi.

Eksempel 1

I beholdere inneholdende hver 10 g most (oppløsninger med 22 g tørrstoff som kan utfelles med isopropanol pr.

kg most) tilsettes 58% salpetersyre (vekt/vekt) i tilstrekkelig mengde til å nedsette pH til en verdi mellom 0,2 og 2 som angitt i tabell I. Mosten forhånds-oppvarmes i 1 min. ved sirkulasjon i en sløyfe-varmeveksler neddykket i et oljebad for å øke behandlingstemperaturen hvoretter en temperatur på 80°C opprettholdes i 15 min. i en termostatstyrt beholder. Oppløsningene avkjøles deretter til vanlig temperatur hvoretter pH innstilles til 5,0 ved tilsetning av 30% konsentrert natriumhydroksydløsning. Fra en prøve-fraksjon av hver oppløsning isoleres polysakkaridet ved utfelling med isopropanol og tørkes. Man bestemmer innholdet av glukuronsyre-grupper, eddiksyre-grupper og pyrodruesukker-grupper i Xanthan-molekylet.

Glukuronsyre-gruppene og eddiksyre-gruppene bestemmes

ved kromatografering i gassfase. Pyrodruesyre-gruppene bestemmes ved hjelp av metoden beskrevet i "Food Chemicals Cody - 3. utgave - Xanthan gum".

For hver resterende oppløsning måles filtrerbarheten ved hjelp av en test som simulerer oppførselen til oppløsningen i et porøst miljø.

Ved injeksjon av en fortynnet most av polysakkarid i det indre av en porøs underjordisk formasjon stanses ikke-deformerbart celleavfall i de første lag av det miljø

som gjennomtrenges. Skjærkraften blir da stor, men mikrogeler og partikler med små dimensjoner kan passere gjennom porene. Ved store lengder av injeksjonsledningene blir skjærkraften lavere og partiklene kan tilstoppe miljøet i dybden. For å bedømme filtrerbarheten under

disse to betingelser gjennomføres en første filtrering på filter 5 |um som simulerer in j iserbarheten av oppløsningen i de første lag av fjellgrunnen, mens en annen filtrering

med filter 1,2 pm simulerer oppførselen av Xanthan-molekylet i dypere bergformasjoner.

Filtrerbarhets- test

Hver oppløsning fortynnes med en saltløsning slik at man oppnår en endelig oppløsning med 1.000 vektdeler ppm av Xanthan med en saltkonsentrasjon av 11% (NaCl - toverdige klorider - forhold 5/1). Viskositeten av oppløsningen med 1.000 ppm måles (VI). Denne oppløsning filtreres gjennom et filter "MF-Millipore" med 47 mm diameter og 5 um porediameter under et trykk på 3 bar. Viskositeten av filtratet måles (V2). Det gjenvundne filtrat filtreres deretter gjennom et filter "Versapor Gelman" med 47 mm diameter og 1,2 um porediameter og likeledes under et trykk på 3 bar. Den endelige viskositet måles (V3) .

Alle målinger av viskositeten gjennomføres ved hjelp av et Brookfield viskosimeter LVT utstyrt med rotor UL, med hastighet 6 omdr./min. ( 7,3 sek. ^) ved 25°C.

Man bemerker for filtrerbarheten (F) den tid som det tar

i minutter og sekunder for passering av 1.000 ml oppløsning. Hvis tiden overstiger 10 min. indikerer verdien mellom parenteser volumet ml av filtrert oppløsning.

Resultatene fra forsøkene 1 til 5 gjengis i tabell I

i sammenligning med utgangsmosten (kontroll) som ikke er underkastet termisk behandling.

Man kan se at bare acetyl-gruppene modifiseres ved behandlingen, idet innholdet pyrodruesyre-grupper og glukuronsyre-grupper forblir hovedsakelig konstant.

De oppnådde resultater, oppført i form av kurver som viser utviklingen av innholdet av eddiksyre-grupper (kurve 1) og filtrerbarheten (min./liter) på filter 1,2 pm

(kurve 2) som funksjon av pH er gjengitt i fig. 1.

Eksempel 2

Man gjennomfører en rekke forsøk som beskrevet i eksempel

1 fra den samme gjæringsmost, mens man varierer temperaturen og behandlingsvarigheten som angitt i tabell II. Hver oppløsning innstilles til pH 1 ved hjelp av salpetersyre.

Resultatene fra forsøkene 6-11 med hensyn til analyse, filtrerbarhet og viskositet er gjengitt i tabell II.

Man bemerker at innholdet av acetat nedsettes regelmessig med varigheten av behandlingen, idet pyrodruesyre-innholdet forblir hovedsakelig konstant.

Som gjengitt i fig. 2 representerer de oppnådde resultater i form av kurver utviklingen av innholdet av eddiksyre-grupper (kurve 1) og filtrerbarheten (min./liter) på filter 1,2 pm (kurve 2) som funksjon av varigheten av behandlingen ved temperatur 80°C.

Eksempel 3

Man gjennomfører en ytterligere serie forsøk fra den samme most og på samme måte som beskrevet i eksempel 1 ved at man varierer temperaturen. For hvert forsøk innstilles oppløsningen til pH 1 ved tilsetning av salpetersyre, oppvarming i 15 min. ved angitte temperaturer i tabell III hvoretter oppløsningen behandles som i eksempel 1.

Resultatene er gjengitt i tabell III.

Man bemerker at innholdet av acetyl-grupper synker med "■økningen i temperaturen.

Fjernelsen av pyrodruesyre-grupper begynner ved omtrent 100°C og følges av en vesentlig nedsettelse av filtrerbarheten.

Utviklingen av innholdet av acetyl-grupper (%) og filtrerbarheten (min./liter) på filter 1,2 um som funksjon av temperaturen er gjengitt på fig. 3, henhv. kurvene 1 og 2 .

Eksempel 4

Dette eksempel viser at varmebehandlingen av Xanthan-gummi under lignende betingelser ved pH, temperatur og varighet ikke frembringer identiske resultater når pH innstilles med en annen syre enn salpetersyre.

Man angir i tabell IV resultater fra forsøk 17 (oppfinnelse) og 18 til 21 (sammenligning) oppnådd ved behandling av en gjæringsmost inneholdende 32 g tørrstoff som kan utfelles med isopropanol pr. kg most. Behandlingen gjennomføres ved hjelp av metoden beskrevet i eksempel 1, idet pH innstilles ved hjelp av forskjellige syrer som angitt i tabell IV.

Man bemerker at behandlingen med svovelsyre og med oksalsyre fører til en stor grad av pyrodruesyre-fjernelse som ikke forekommer ved salpetersyre.

Eksempel 5

Dette eksempel viser samlede filtrerbarhetsevner oppnådd ved behandling i henhold til oppfinnelsen i sammenligning med andre termiske behandlinger.

Man anvender samme gjæringsmost som i eksempel 4. pH innstilles til pH 1 (forsøk 22 i henhold til oppfinnelsen) eller pH 5,5 (sammenligningseksempel 23) ved hjelp av salpetersyre, eller pH 8 (sammenligningsforsøk 24 - 25)

ved hjelp av 30% konsentrert natronlut.

Resultatene fra forsøkene med hensyn til filtrerbarhets-testen (tabell V) viser at fortynnede oppløsninger fremstilt ved hjelp av most behandlet i samsvar med oppfinnelsen lett kan injiseres i porøse miljøer med permeabilitet mindre enn 1 Darcy, i motsetning til oppløsninger fremstilt fra most som er varmebehandlet under andre betingelser.

Eksempel 6

En ferdiggjæret most innstilles til pH 1 ved tilsetning av HNOj og behandles ved 85°C i 15 min. Tørrstoffet utfelles ved tilsetning av isopropanol, filtreres og tørkes til et restfuktighetsinnhold på 8%.

Filtrerbarheten bedømmes i en vandig oppløsning med 1.000 ppm fremstilt fra et pulver fremstilt for sammenligning i forhold til en oppløsning fremstilt fra pulver fremstilt under de samme betingelser fra en ubehandlet most.

For fremstilling av oppløsning med 1.000 ppm oppløses pulveret i den anvendte saltløsning for filtrerbarhets-testen ved omrøring ved hjelp av en turbin som roterer med 1.500 omdr./min.

Resultatene er gjengitt i tabell VI. Man konstaterer at oppløsningen oppnådd fra pulveret som er utvunnet fra most behandlet i henhold til oppfinnelsen hverken er tilstoppende for milliporefilter 5 pm som simulerer injiserbarhet i nærheten av en oljebrønn eller på Gelman-filter 1,2 pm og dette viser fravær av mikrogeler som vanligvis er karakteristiske for denne type preparater.

Eksempel 7

I dette eksempel anvendes en Scleroglukan-most som skriver seg fra dyrking av Sclerotium rolfsii i miljø inneholdende karbohydrater og en passende nitrogenkilde.

Den ferdige gjæringsmost surgjøres til pH 1 ved tilsetning av HNC>2 og behandles ved 80°C i 15 min. Den behandlede most rives opp ved hjelp av en Waring-blander og fortynnes ved hjelp av avmineralisert vann og nøytraliseres med en sterk base. Oksalsyren som er dannet under gjæringen felles ut ved tilsetning av kalsiumsalt og fjernes sammen med mycelium-avfallet ved filtrering.

Ved hjelp av klaret most fremstilles en vandig oppløsning med 1.000 ppm under anvendelse av den samme saltløsning for fortynningen som i de foregående eksempler.

Den ferdige gjæringsmost som anvendes som kontroll og sammenligning fremstilles på samme måte med utelukkelse av den termiske behandling i nærvær av HNO^.

Resultatene for filtrerbarheten er gjengitt i tabell VII.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et modifisert polysakkarid ved varmebehandling av en vandig blanding inneholdende 0,05 til 35 vekt* polysakkarid, karakterisert ved at: a) Blandingen surgjøres ved tilsetning av salpetersyre til pH mellom 2 og 0,1. b) Blandingen oppvarmes ved temperatur 50-100°C i en tid mellom 5 og 60 min, og c) Blandingen avkjøles hvoretter pH økes til en verdi fra 5 til 7 ved tilsetning av en base.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at pH innstilles til en verdi under 1,5 og blandingen oppvarmes ved 60 til 90°C i en tid mellom 10 og 45 min.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og eller 2, karakterisert ved at den vandige blanding av polysakkarid er en fullstendig gjæringsmost eller er en oppløsning oppnådd ved oppløsning av polysakkarid-pulver av kommersiell kvalitet.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at man som polysakkarid anvender Xanthan-gummi.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at man som polysakkarid anvender Xcleroglukan.

6. Vandig blanding av modifiserte polysakkarider oppnådd ved fremgangsmåten som angitt i krav 1-4.

7. Modifisert polysakkarid i pulverform oppnådd ved utfelling fra den vandige blanding som angitt i krav 5.

8. Vandige blandinger av modifiserte polysakkarider karakterisert ved at de har en filtreringskapasitet slik at minst 1.000 ml av en vandige oppløsning inneholder 1.000 ppm polysakkarid og 11% oppløste salter inneholdende NaCl og toverdige klorider i forholdet 5/1 og som uten tilstopning i løpet av 10 min. passerer gjennom et filter "Gelman Versapor" med porediameter 1,2 um (diameter 47 mm) under et konstant trykk på 3 bars etter f orf iltrering gjennom et filter ''MF-Millipore" med porediameter 5 um.

9. Vandig blanding av modifisert polysakkarid og modifiserte polysakkarider som angitt i krav 6-8, karakterisert ved at de også inneholder et biocid og/eller et enzym.

10. Anvendelse av vandige blandinger av modifiserte polysakkarider og modifiserte polysakkarider i henhold til et av kravene 6-9 innenfor petroleumsindustrien, særlig som tilsetningsmiddel for kontroll av mobiliteten for assistert utvinning av petroleum.