NO863142L - Fosfatfattig eller fosfatfritt toeyvaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ikke-vandige, flytende blandinger for behandling av stoffer. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen fosfatfrie eller fosfatfattige ikke-vandige flytende tøyvaske-middelblandinger som inneholder en suspensjon av et heptonatbyggersalt, et carboxymethyloxysuccinatbyggersalt eller et alginatbyggersalt i ikke-ioniske overflateaktive midler, og som er stabile mot faseseparasjon og geldannelse, og er lett hellbare, samt anvendelsen av blandingene for rengjøring av tilsmussede stoffer.

Flytende ikke-vandige ekstra kraftige tøyvaskemiddel-blandinger er velkjente innen teknikken. F.eks. kan blandinger av denne type omfatte et flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel hvori det er dispergert partikler av en bygger, som f.eks. vist i US patentskrifter nr. 4 316 812, 3 630 929 og 4 264 466, og i britiske patentskrifter nr. 1 205 711, 1 270 040 og 1 600 981.

Følgende beslektede US patentsøknader foreligger:

687 815 av 31. desember 1984, 597 793 av 6. april 1984,

597 948 av 9. april 1984 og 725 455 av 22. april 1985.

Disse søknadene er rettet mot flytende ikke-vandige,

ikke-ioniske tøyvaskemiddelblandinger.

Vaskestyrken til syntetiske ikke-ioniske overflateaktive vaskemidler i tøyvaskemiddelblandinger kan økes ved tilsetning av byggere. Natriumtripolyfosfat er en av de foretrukne byggere. Bruken av natriumpolyfosfat i tørre pulver-vaskemidler medfører imidlertid flere ulemper, som f.eks. polyfosfatenes tilbøyelighet til å hydrolysere til pyro- og orthofosfater som utgjør mindre verdifulle byggere.

Dertil er polyfosfatinnholdet i tøyvaskemidler blitt be-breidet for det uønsket høye fosfatinnhold i overflatevann.

Et økt fosfatinnhold i overflatevann er blitt funnet å bidra til større algevekst med det resultat at den biologiske likevekt i vannet kan bli endret på uheldig måte.

Lovgivning som er blitt vedtatt i den senere tid, har vært rettet mot reduksjon av mengden av polyfosfater som er tilstede i tøyvaskemidler, og i noen jurisdiksjoner hvor polyfosfater har vært et problem, er det blitt krevet at tøy-vaskemidlene ikke inneholder noen polyfosfatbyggere.

Flytende vaskemidler ansees ofte for å være mer bekvemme å anvende enn tørre pulver- eller partikkelprodukter, og har derfor vunnet betydelig gunst hos forbrukerne. De er lett målbare, løses hurtig opp i vaskevannet, kan lett tilføres i konsentrerte oppløsninger eller dispersjoner til tilsmussede områder på klesplagg som skal vaskes, og er ikke-støvende, og de opptar vanligvis mindre lagringsplass. Dertil kan det i de flytende vaskemidler være iblandet materialer som ikke ville kunne tåle tørkeoperasjoner uten ødeleggelse, materialer som det ofte er ønskelig å anvende ved fremstillingen av vaske-middelprodukter i partikkelform. Selv om de har mange fordeler i forhold til faste produkter i enhets- eller partikkelform, har flytende vaskemidler ofte visse iboende ulemper også som må overvinnes for å gi akseptable kommersielle vaske-middelprodukter. Enkelte slike produkter skiller seg således ved lagring og andre skiller seg ved avkjøling og redisper-geres ikke lett. I noen tilfeller endrer produktviskositeten seg og det blir enten for tykt til å helle eller så tynt at det ser vannaktig ut. Noen klare produkter blir grumsete og andre danner gel ved henstand.

I tillegg til problemet med utfelling eller faseseparasjon, lider de ikke-vandige flytende tøyvaskemidler basert på flytende ikke-ioniske overflateaktive midler av den ulempe at de ikke-ioniske forbindelser er tilbøyelige til å danne gel når de settes til kaldt vann. Dette er et særlig viktig problem ved den vanlige bruk av europeiske automatiske hushold-ningsvaskemaskiner hvor brukeren plasserer tøyvaskemiddel-blandingen i en dispenseringsenhet (f.eks. en dispenserings-skuff) i maskinen. Under driften av maskinen utsettes vaske-midlet i dispenseren for en strøm av kaldt vann som over-fører det til hoveddelen av vaskeoppløsning. Særlig under vintermånedene når vaskemiddelblandingen og vannet som til-føres dispenseren, er særlig kalde,øker vaskemiddelviskosi-teten betydelig og det dannes en gel. Som et resultat av dette skylles noe av blandingen ikke fullstendig ut av dispenseren under driften av maskinen, og en avsetning av blandingen bygger seg opp ved gjentatte vaskesykluser, noe som til slutt krever at brukeren skyller dispenseren med varmt vann.

Geldanningsfenomenet kan også være et problem når det er ønsket å utføre vaskingen under anvendelse av kaldt vann, noe som kan være anbefalt for visse syntetiske og finere stoffer eller stoffer som kan krympe i lunkent eller varmt vann.

Tilbøyeligheten hos konsenterte vaskemiddelblandinger til å danne gel under lagring motvirkes ved lagring av blandingene i uoppvarmede lagringsområder, eller ved transport av blandingene under vintermånedene i uoppvarmede transport-kjøretøy.

Delvise løsninger på geldanningsproblemet i vandige, hovedsakelig byggerfrie blandinger, har vært foreslått, f.eks. ved å fortynne det flytende ikke-ioniske middel med visse viskositetsregulerende oppløsningsmidler og gelinhiberende midler, slik som lavere alkanoler, f.eks. ethylalkohol (se US patentskrift nr. 3 953 380), alkalimetallformiater og -adipater (se US patentskrift nr. 4 368 147), hexylenglycol, polyethylenglycol, etc, og ikke-ionisk strukturmodifisering og -optimalisering. Som et eksempel på modifikasjon av ikke-ionisk overflateaktivt middel, er det blitt oppnådd et særlig vellykket resultat ved å surgjøre hydroxylrestendegruppen i det ikke-ioniske molekyl. Fordelene ved å innføre carboxyl-syre i enden av det ikke-ioniske overflateaktive middel omfatter gelinhibering etter fortynning, nedsettelse av flyte-punktet for det ikke-ioniske overflateaktive middel og dannelse av et anionisk overflateaktivt middel ved nøytrali-sering i vaskevæsken. Ikke-ionisk strukturoptimalisering har dreid seg om kjedelengden til den hydrofobe-lipofile rest og antallet av og utseende til alkylenoxydenheter (f.eks. ethylenoxyd) i den hydrofile rest. F.eks. er det funnet at en C13fettalkohol ethoxylert med 8 mol ethylenoxyd bare gir en begrenset tilbøyelighet til geldannelse.

Ikke desto mindre er det ønskelig med forbedringer både når det gjelder stabiliteten og gelinhiberingen av fosfatfattige og fosfatfrie, ikke-vandige flytende blandinger for behandling av stoffer.

I henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles en høykonsentrert, fosfatfattig, nærmere bestemt en polyfosfat- vaskemiddelbyggerfri, ikke-vandig flytende tøyvaskemiddel-blanding ved å dispergere heptonatbyggersalter, carboxy-methyloxysuccinatbyggersalter eller alginatbyggersalter i et flytende ikke-ionisk overflateaktivt vaskemiddel.

Heptonsyresaltene som brukes i henhold til foreliggende oppfinnelse, er velkjente. Heptonsyren er et syrederivat av en aldoheptose (monosaccharid). Alkalimetallsaltene av heptonsyre er vannoppløselige.

Alkalimetallheptonsyresaltene som brukes i foreliggende oppfinnelse, har den generelle formel

hvor M er et alkalimetall- eller ammoniumkation.

Carboxymethyloxyravsyresaltene som brukes i henhold til foreliggende oppfinnelse, er kjente. Alkalimetall- og ammoniumsaltene av carboxymethyloxyravsyre er vannoppløselige.

Carboxymethyloxyravsyresaltene som brukes ved foreliggende oppfinnelse, har den generelle formel

hvor M er hydrogen, et alkalimetall-, slik som natrium- og kalium-, eller ammonium kation, og minst én M er et alkalimetall- eller ammoniumkation.

Alginsyresaltene som brukes i henhold til foreliggende oppfinnelse, er velkjente. Alginatet er et polysaccharid-ekstrakt fra alger. Alkalimetallsaltene av alginsyre er vann-oppløselige. Alginatet ekstraheres fra alger i form av blandede salter omfattende kalsium og magnesium.

For å forbedre blandingens viskositetsegenskaper, kan det tilsettes et syreterminert ikke-ionisk overflateaktivt middel. For ytterligere å forbedre blandingens viskositetsegenskaper, og lagringsegenskapene, kan det tilsettes viskositetsforbedrende og antigeldanningsmidler til blandingen, slik som alkylenglycolmonoalkylethere og anti-bunnfellingsmidler slik som fosforsyreestere og aluminiumstearat. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder vaskemiddelblandingen et syreterminert ikke-ionisk overflateaktivt middel og/eller en alkylenglycolmonoalkylether, og et anti-bunnf ellingsmiddel .

Sanitær- eller blekemidler og aktivatorer for disse kan tilsettes for å forbedre blandingens bleke- og renseegen-skaper.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen males byggerbe-standdelene i blandingen opp til en partikkelstørrelse på mindre enn 100 um, og fortrinnsvis til mindre enn 10 um, for ytterligere å forbedre stabiliteten til suspensjonen av bygger-bestanddelene i det flytende ikke-ioniske overflateaktive vaskemiddel.

I tillegg kan det tilsettes andre bestanddeler til blandingen, slik som anti-skorpemidler, anti-skummidler, optiske hvitemidler, enzymer, anti-redeponeringsmidler, parfyme og fargestoffer.

De vaskemaskiner som for tiden produseres for hjemme-bruk, arbeider vanligvis ved vasketemperaturer på opp til 100°C. Det brukes opp til 70 liter vann under vaske- og skylle-syklusene.

Vanligvis brukes det ca. 175 g pulvervaskemiddel pr. vask.

I henhold til foreliggende oppfinnelse hvor det høy-konsentrerte flytende vaskemiddel brukes, er det normalt bare påkrevet med ca. 100 g (77 ml) eller mindre av den flytende vaskemiddelblanding for å vaske en hel påfylling av skittent vasketøy.

Følgelig tilveiebringes det ved et aspekt av foreliggende oppfinnelse en fosfatbyggerfri eller hovedsakelig fosfatbyggerfri, flytende ekstra kraftig vasketøyblanding sammen-satt av en suspensjon av et alkalimetallheptonsyrebyggersalt, et alkalimetallcarboxymethyloxyravsyrebyggersalt eller et alkalimetallalginsyrebyggersalt i flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen

en fosfatfri eller fosfatfattig, konsentrert flytende, ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding som er stabil, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring og ved bruk.

De flytende blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er lett hellbare, lett utmålbare og føres lett inn i vaskemaskinen.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for dispensering av en fosfatfri eller fosfatfattig, flytende ikke-ionisk tøyvaskemiddelblanding i og/eller sammen med kaldt vann uten at det skjer geldannelse. Særlig tilveiebringes det en fremgangsmåte for påfylling av en beholder med ikke-vandig flytende tøyvaskemiddelblanding hvor vaske-midlet består, i det minste hovedsakelig, av et polyfosfat-byggerfritt, flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel, og for dispensering av blandingen fra beholderen og inn i et vandig vaskebad, idet dispenseringen utføres ved å styre en strøm av uoppvarmet vann mot blandingen slik at blandingen føres med strømmen av vann inn i vaskebadet.

De polyfosfatbyggerfrie vaskemiddelblandinger over-vinner problemet med fosfatforurensning av overflatevann.

De polyfosfatfrie eller polyfosfatfattige, konsentrerte ikke-vandige flytende ikke-ioniske overflateaktive tøyvaske-middelblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse har de tilleggs-fordeler at de er stabile, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring. De flytende blandinger er lett hellbare, lett utmålbare og lett å føre inn i tøyvaskemaskinene.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en polyfos fatfattig, nærmere bestemt en polyfosfatfri, ikke-forurensende flytende ekstra kraftig ikke-vandig, ikke-ionisk vaskemiddelblanding som inneholder heptonatbyggersalt, carboxymethyloxysuccinatbyggersalt eller alginatbyggersalt oppslemmet i et ikke-ionisk overflateaktivt middel.

Det er et annet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en polyfosfatfritt eller polyfosfatfattig, flytende blanding for behandling av stoffer som er suspensjoner av heptonatbyggersalt, carboxymethyloxysuccinatbyggersalt eller alginatbyggersalt i en ikke-vandig væske, og som er lagrings-stabil,lett hellbar og dispergerbar i kaldt, lunkent eller varmt vann.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å formulere en polyfosfatfri eller polyfosfatfattig, sterkt bygget ekstra kraftig ikke-vandig flytende ikke-ionisk overflateaktivt tøy-vaskemiddelblanding som kan helles ved alle temperaturer og som kan dispergeres gjentatte ganger fra dispenseringsenheten i automatiske tøyvaskemaskiner av europeisk type uten gjen-groing eller tilstopping av dispenseren selv under vintermånedene .

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe

en polyfosfatfri eller polyfosfatfattig, ikke-geldannende, stabil suspensjon av ekstra kraftig bygget, ikke-vandig flytende ikke-ionisk tøyvaskemiddelblanding som omfatter en effektiv mengde av heptonatbyggersalt, carboxymethyloxysuccinatbyggersalt eller alginatbyggersalt.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe ikke-geldannende, stabile suspensjoner av ekstra kraftig bygget, ikke-vandig flytende ikke-ionisk tøyvaske-middelblanding som omfatter en mengde av fosforsyrealkanolester og/eller aluminiumfettsyresalt som anti-bunnfellingsmiddel som er tilstrekkelig til å øke stabiliteten til blandingen, dvs. forhindre bunnfelling av byggerpartikler, etc, fortrinnsvis samtidig som blandingens plastiske viskositet reduseres eller i det minste ikke økes.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen som vil komme tydligere frem av den nærmere beskrivelse nedenunder av foretrukne utførelsesformer, tilveiebringes generelt ved frem-stilling av en polyfosfatfattig eller polyfosfatfri vaske-middelbyggerblanding ved tilsetning til det ikke-vandige flytende ikke-ioniske overflateaktive middel av en effektiv mengde av et alkalimetallheptonatbyggersalt, et carboxymethy1-succinatbyggersalt eller et alkalimetallalginatbyggersalt og uorganiske eller organiske additiver for behandling av stoffer, f.eks. viskositetsforbedrende og anti-gelmidler, anti-bunn-fallsmidler, anti-skorpemidler, blekemidler, blekeaktiva-torer, anti-skummidler, optiske hvitemidler, enzymer, anti-

redeponeringsmidler, parfyme og fargestoffer.

De ikke-ioniske syntetiske organiske vaskemidler

som anvendes ved utøvelsen av oppfinnelsen, kan være hvilke som helst av en lang rekke forskjellige slike forbindelser som er velkjente.

Som det er godt kjent, er de ikke-ioniske syntetiske organiske vaskemidler kjennetegnet ved tilstedeværelsen av en organisk hydrofob gruppe og en organisk hydrofil gruppe,

og fremstilles vanligvis ved kondensasjon av en organisk ali-fatisk eller alkylaromatisk hydrofob forbindelse med ethylenoxyd (hydrofil av natur). Praktisk talt hvilken som helst hydrofob forbindelse med en carboxy-, hydroxy-, amido- eller amino-gruppe med et fritt hydrogen bundet til nitrogenet, kan kon-denseres med ethylenoxyd eller med polyhydratiseringsproduktet derav, polyethylglycol, slik at det dannes et ikke-ionisk vaskemiddel. Lengden av den hydrofile kjede eller polyoxy-ethylenkjeden kan lett reguleres for å oppnå denønskede likevekt mellom de hydrofobe og hydrofile grupper. Typisk egnede ikke-ioniske overflateaktive midler er de som er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812 og 3 630 929.

Vanligvis er de ikke-ioniske vaskemidler polylaverealkoxylerte lipofile forbindelser hvor den ønskede hydrofile-lipofile likevekt oppnåes ved tilsetning av en hydrofil polylavere alkoxygruppe til en lipofil rest. En foretrukket klasse av det anvendte ikke-ioniske vaskemiddel er den polylavere alkoxylerte høyere alkanol, hvor alkanolen inneholder 9-18 carbonatomer og hvor antallet mol lavere alkylenoxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er fra 3 til 12. Blant slike materialer er det foretrukket å anvende de hvor den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-11 eller 12 - 15 carbonatomer, og som inneholder fra 5 til 8 eller 5 til 9 lavere alkoxygrupper pr. mol. Den lavere alkoxygruppe er fortrinnsvis ethoxy, men i noen tilfeller kan den etter ønske være blandet med propoxy, idet den sistnevnte, dersom den er tilstede, ofte utgjør en mindre andel (mindre enn 50%).

Eksempler på slike forbindelser er de hvor alkanolen inneholder 12 - 15 carbonatomer og som inneholder ca. 7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. "Neodol 25-7" og "Neodol 23-6.5", produkter som lages av Shell Chemical Company, Inc. Det førstnevnte er et kondensasjonsprodukt av en blanding av høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig ca. 12 - 15 carbonatomer, og ca. 7 mol ethylenoxyd, og det sistnevnte er en til-svarende blanding hvor carbonatominnholdet i den høyere fettalkohol er 12 - 13 og antallet ethylenoxydgrupper som er tilstede, i gjennomsnitt er ca. 6,5. De høyere alkoholer er primære alkanoler.

Andre eksempler på slike vaskemidler omfatter Tergi-tol<®>15-S-7 og Tergitol<®>15-S-9, som begge er rettkjedede sekundære alkoholethoxylater laget av Union Carbide Corp. Det førstenevnte er et blandet ethoxyleringsprodukt av rettkjedet sekundært alkanol med 11 - 15 carbonatomer og 7 mol ethylenoxyd, og det sistnevnte er et lignende produkt, men hvor 9 mol ethylenoxyd omsettes.

Også nyttig i foreliggende blanding som en bestanddel av det ikke-ioniske vaskemiddel, er ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt, slik som "Neodol 45-11", som er lignende ethylenoxydkondensasjonsprodukter av høyere fettalkoholer, hvor den høyere fettalkohol inneholder 14 - 15 carbonatomer og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol er ca. 11. Slike produkter lages også av Shell Chemical Company.

Andre nyttige ikke-ioniske forbindelser er represen-tert ved den kommersielt velkjente klasse ikke-ioniske forbindelser som selges under varemerket Plurafac<®>. Plurafac<®->produktene er reaksjonsproduktet mellom en høyere rettkjedet alkohol og en blanding av ethylen- og propylenoxyd, som inneholder en blandet kjede av ethylenoxyd og propylenoxyd, av-sluttet med en hydroxylgruppe. Eksempler omfatter Plurafac<®>RA30 (en C, -,-C, c fettalkohol kondensert med 6 mol ethylenoxyd og 3 mol propylenoxyd), Plurafac<®>RA40 (en c^3~c^5fettalkohol kondensert, med 7 mol propylenoxyd og 4 mol ethylenoxyd), Plurafac<®>D25 (en ci2~ C15 fettalkohol kondensert med 5 mol propylenoxyd og 10 mol ethylenoxyd.

En annen gruppe flytende ikke-ioniske forbindelser er kommersielt tilgjengelig fra Shell Chemical Company, Inc. under varemerket Dobanol<®>: Dobanol<®>91-5 er en ethoxylert Cg-C-^fettalkohol med et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, og Dobanol<®>25-7 er en ethoxylert ci2~ C15 fettalkono1 me& et gjennomsnitt på 7 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol.

For å oppnå den beste likevekt mellom hydrofile og lipofile rester, vil antallet lavere alkoxyrester i de foretrukne polylavere alkoxylerte høyere alkanoler vanligvis være fra 40% til 100% av antallet carbonatomer i den høyere alkohol, fortrinnsvis 40 - 60% derav, og det ikke-ioniske vaskemiddel vil fortrinnsvis inneholde minst 50% slik foretrukket polylavere alkoxyhøyere alkanol. Alkanoler med høyere molekylvekt og forskjellige andre normalt faste ikke-ioniske vaskemidler og overflateaktive midler kan bidra til geldannelse hos det flytende vaskemiddel og vil derfor fortrinnsvis unngåes eller begrenses i mengde i de foreliggende blandinger, selv om mindre mengder derav kan være anvendt på grunn av de ren-gjørende egenskaper, etc. Når det gjelder både foretrukne og mindre foretrukne ikke-ioniske vaskemidler, er alkyl-gruppene som er tilstede, vanligvis rettkjedede selv om for-grening kan godtas, slik som på et carbonatom ved siden av eller 2 carbonatomer fra endecarbonatomet i den rettte kjede, og borte fra ethoxykjeden, dersom slik forgrenet alkyl ikke er mer enn 3 carbonatomer i lengde. Normalt vil andelen carbonatomer i en slik forgrenet konfigurasjon være mindre, og sjelden overskrider 20% av det totale carbonatominnhold i alkyldelen. Selv om rettkjedede alkylrester som i endene er bundet til ethylenoxydkjedene er svært foretrukket og ansees for å gi den beste kombinasjon av vaskeevne, biologisk ned-brytbarhet og ikke-geldanningsegenskaper, kan likeledes medial eller sekundær tilknytning til ethylenoxydet opptre i kjeden. Det er vanligvis i bare en mindre andel av slike alkylrester, vanligvis mindre enn 20%, men kan være større, slik som i tilfellene med de nevnte Tergitol<®->produkter. Når propylenoxyd er tilstede i den laverealkylenoxydkjede, vil også det utgjøre mindre enn 20% derav og fortrinnsvis mindre enn 10% derav.

Når større andeler ikke-terminalt alkoxylerte alkanoler, propylenoxyd-holdige polylaverealkoxylerte alkanoler og ikke-ionisk vaskemiddel med mindre grad av hydrofil-lipofil likevekt enn nevnt ovenfor anvendes, og når andre ikke-ioniske vaskemidler brukes i stedet for de foretrukne ikke-ioniske vaskemidler som her er nevnt, kan det hende at det resulterende produkt ikke har like god vaskevirkning, stabilitet, viskositet og ikke-geldannende egenskaper som de foretrukne blandinger, men bruk av de viskositets- og gelregulerende forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også forbedre egenskapene til vaskemidlene som er basert på slike ikke-ioniske forbindelser. I noen tilfeller, som når det anvendes en polylavere-alkoxylert høyerealkanol med høyere molekylvekt, ofte på

grunn av dens vaskevirkning, vil andelen derav være regulert eller begrenset i overensstemmelse med resultatene av rutine-forsøk for å oppnå den ønskede vaskevirkning og fortsatt ha produktet som ikke-geldannende og med ønsket viskositet. Videre er det funnet at det bare sjeldent er nødvendig å benytte de ikke-ioniske forbindelser som har høyere molekylvekt, på grunn av deres vaskeegenskaper, ettersom de beskrevne foretrukne ikke-ioniske forbindelser er utmerkede vaskemidler og dertil tillater opprettholdelsen av den ønskede viskositet i det flytende vaskemiddel uten geldannelse ved lave temperaturer.

En annen nyttig gruppe ikke-ioniske overflateaktive midler er "Surfactant T"-serien av ikke-ioniske forbindelser som er tilgjengelige fra British Petroleum. De ikke-ioniske "Surfactant 10" fåes ved ethoxylering av sekundære fettalkoholer med en snever ethylenoxydfordeling. "Surfactant T5" har et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, "Surfactant T7" et gjennomsnitt på 7 mol ethylenoxyd, "Surfactant T " et gjennomsnitt på 9 mol ethylenoxyd og "Surfactant T 12" et gjennomsnitt på 12 mol ethylenoxyd pr. mol sekundær C-^ fettalkohol.

I blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter foretrukne ikke-ioniske overflateaktive midler de c^3-ci5 sekundære fettalkoholer med forholdsvis snevre innhold av ethylenoxyd i området fra ca. 7 til 9 mol, og Cg-C^ fettalkoholer ethoxylert med ca. 5-6 mol ethylenoxyd.

Blandinger av to eller flere av de flytende ikke-ioniske overflateaktive midler kan brukes og i noen tilfeller kan det oppnåes fordeler ved bruken av slike blandinger.

Syreterminerte ikke- ioniske overflateaktive midler

Viskositeten og gelegenskapene til de flytende vaskemiddelblandinger kan forbedres ved å inkludere i blandingen en effektiv mengde av et syreterminert flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel. De syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive midler består av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er blitt modifisert slik at en fri hydroxylgruppe er omdannet til en rest med en fri carboxylgruppe, slik som en ester eller en delester av et ikke-ionisk overflateaktivt middel og en polycarboxylsyre eller et anhydrid.

Som beskrevet i US patentsøknad nr. 597 948, virker

de modifiserte ikke-ioniske overflateaktive midler med fri carboxylgruppe, som generelt kan karakteriseres som polyether-carboxylsyrer, slik at den temperaturen hvor det flytende ikke-ioniske middel danner en gel med vann, senkes.

Tilsetningen av de syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive midler til det flytende ikke-ioniske overflateaktive middel hjelper til å gjøre blandingen mer dispenserbar, dvs. bedrer hellbarheten, og senker den temperaturen hvor de flytende ikke-ioniske overflateaktive midler danner en gel i vann uten å nedsette stabiliteten mot bunnfelling. Det syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive middel reagerer i vaskemaskinvannet med alkaliniteten til den dispergerte bygger-saltfase av vaskemiddelblandingen og virker som et effektivt anionisk overflateaktivt middel.

Spesifikke eksempler omfatter halvesterne av Plurafac<®>RA30 og ravsyreanhydrid, esteren eller halvesteren av Dobanol<®>25-7 og ravsyreanhydrid, og esteren eller halvesteren av Dobanol<®>91-5 og ravsyreanhydrid. I stedet for ravsyreanhydrid kan det brukes andre polycarboxylsyrer eller anhydrider, f.eks. maleinsyre, maleinsyreanhydrid, sitronsyre og lignende.

De syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive midler kan fremstilles på følgende måte: Syreterminert Plurafac<®>30. 400 g Plurafac<®>30 ikke-ionisk overflateaktivt middel som er en c^3~ci5<a>lkanol som er blitt alkoxylert ved innføring av 6 ethylenoxyd- og 3 propylenoxydenheter pr. alkanolenhet, blandes med 32 g ravsyreanhydrid og varmes opp i 7 timer ved 100°C. Blandingen avkjøles og filteres for å fjerne ikke-omsatt ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at ca. halvparten av det ikke-ioniske overflateaktive middel var blitt omdannet til den sure halvester derav.

Syreterminert Dobanol<®>25-7»522 g Dobanol<®>25-7 ikke-ionisk overflateaktivt middel som er produktet av ethoxylering av en C±2~(~' 15 alkanol, og som har ca. 7 ethylenoxydenheter pr. molekyl alkanol, ble blandet med 100 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridin (som virker som en forestringskatalysa-tor) og varmet opp ved 260°C i 2 timer, avkjølt og filtrert for å fjerne ikke-omsatt ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at praktisk talt alle de frie hydroxylrester i det overflateaktive middel hadde reagert.

Syreterminert Dobanol<®>91-5. 1000 g Dobanol<®>91-5 ikke-ionisk overflateaktivt middel som er produktet fra ethoxylering av Cg-C^ alkanol og har ca. 5 ethylenoxydenheter pr. alkanolmolekyl, ble blandet med 265 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridinkatalysator og varmet opp ved 260°C i 2 timer, avkjølt og filtrert for å fjerne ikke-omsatt ravsyremateriale. Infra-rød analyse indikerte at praktisk talt alle de frie hydroxyl-grupper hos det overflateaktive middel hadde reagert.

Andre forestringskatalysatorer som f.eks. et alkali-metallalkoxyd (f.eks. natriummethoxyd) kan brukes i stedet for, eller i blanding med, pyridinet.

Den sure polyetherforbindelse, dvs. det syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive middel, tilsettes fortrinnsvis oppløst i det ikke-ioniske overflateaktive middel.

Byggersalter

Det flytende ikke-vandige ikke-ioniske overflateaktive middel som brukes i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, inneholder dispergert og oppslemmet fine partikler av organiske og/eller uorganiske vaskemiddelbyggersalter.

Foreliggende oppfinnelse omfatter som en vesentlig

del av blandingen, et organisk heptonatbyggersalt, et organisk carboxymethyloxysuccinatbyggersalt eller et organisk alginatbyggersalt .

Organiske byggersalter

Foretrukne organiske byggersalter omfatter alkalimetallsalter av heptonsyre, fortrinnsvis natrium- og kaliumsaltene. Andre monosaccharidsyresalter som kan brukes, er hvilke som helst monosaccharidsyresalter med en lengre kjede. Et bestemt eksempel på monosaccharidsyresalter er natriumsaltet av heptonsyre.

Andre foretrukne organiske byggersalter omfatter alkalimetall- eller ammoniumsalter av carboxymethyloxyravsyre, fortrinnsvis trinatriumsaltet.

Carboxymethyloxyravsyresaltene som brukes i vaskemiddelblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, har føl-gende generelle formel

hvor M er et medlem av gruppen bestående av hydrogen, alkalimetall- og ammoniumkation, og minst én M er et alkalimetall eller ammonium. De foretrukne alkalimetaller er natrium og kalium, idet natrium er det mest foretrukne. Mono-, di- og trinatriumsaltene kan brukes, idet trinatriumsaltet er det mest foretrukne. Et bestemt eksempel på carboxymethyloxyravsyresalter som kan brukes, er

Ytterligere andre foretrukne organiske byggersalter omfatter alkalimetallsalter av alginsyre, fortrinnsvis natrium-og kaliumsaltene. Natriumalginatet er et velkjent produkt,

er lett tilgjengelig og har mange kjente anvendelser. Natriumalginatet er også kjent som natriumpolymannuronat. Polymannu-ronsyren kan ha en molekylvekt på omtrent 240.000.

Alginsyren ekstraheres fra store brune sjøalger (brunalge, macrocystis pyrifera (L:) Ag Lessoniaceae) i form av blandede salter omfattende kalsium- og magnesiumsaltene av alginsyre. Alginatsaltene kan også ekstraheres fra heste-haletang ( Laminaria digitata (L.) Lamour, Laminariaceae) og sukkertang ( Laminaria saccharina (L.) Lamour). Kalsium- og magnesiumsaltene av alginsyre omdannes lett til alkalimetallsaltene, særlig natriumalginat, ved fremgangsmåter som er velkjent innen teknikken. Natriumalginatet er et kremfarget pulver som er oppløselig i vann.

Et bestemt eksempel på alkalimetallsalter av alginsyre som kan brukes, er

Andre organiske byggere som kan brukes, er polymerer og copolymerer av polyacrylsyre og polymaleinsyreanhydrid,

og alkalimetallsaltene derav. Nærmere bestemt kan slike byggersalter bestå av en copolymer som er reaksjonsproduktet av ca. like mange mol methacrylsyre og maleinsyreanhydrid, som er fullstendig nøytralisert slik at natriumsaltet derav er dannet. Byggeren er kommersielt tilgjengelig under handelsnavnet "Sokalan CP5". Denne bygger tjener til å inhibere skorpedannelse, dvs. som et anti-skorpemiddel, selv når den brukes i små mengder.

Ettersom blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse generelt er sterkt konsentrerte, og derfor kan brukes ved forholdsvis små doseringer, er det ønskelig å supplere byggeren med en hjelpebygger, slik som et alkalimetallsalt av lavere polycarboxylsyre med høy kalsium- og magnesiumbindings-kapasitet for å inhibere skorpedannelse som ellers ville kunne bli forårsaket av dannelsen av uoppløselige kalsium- og magnesiumsalter. Egnede alkalimetallsalter av polycarboxy1-syrer er alkalimetallsalter av sitron- og vinsyre, f.eks. mononatriumcitrat (vannfri), trinatriumcitrat, glutarsyresalt, gluconsyresalt og disyresalt med lang kjede.

Eksempler på organiske alkaliske sekvestrantbygger-salter som kan brukes sammen med heptonatbyggersaltene, car-boxymethy loxysuccinatbyggersaltene eller alginatbyggersaltene, eller i blanding med andre organiske og uorganiske byggere,

er alkalimetall-, ammonium- eller substituerte ammonium-, aminopolycarboxylater, f.eks. natrium- og kaliumethylendiamin-tetraacetat (EDTA), natrium- og kaliumnitriloacetater (NTA)

og triethanolammonium-N-(2-hydroxyethyl)nitrilodiacetater. Blandede salter av disse aminopolycarboxylatene er også egnet.

Andre egnede byggere av den organiske type omfatter carboxymethylsuccinater, tatranater og glycollater.

Uorganiske byggersalter

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen kan også omfatte uorganiske vannoppløselige og/eller vannuoppløselige vaskemiddelbyggersalter. Egnede uorganiske alkaliske byggersalter som kan brukes, er alkalimetallcarbonat, - borater, -bicarbonater og -silikater. Bestemte eksempler på slike salter er natriumcarbonat, natriumtetraborat, natriumbicarbonat, natriumseskvicarbonat og kaliumbicarbonat.

Alkalimetallsilikatene er nyttige byggersalter som også virker til å regulere eller kontrollere pH, og til å gjøre blandingen anti-korrosiv overfor vaskemaskindeler. Natriumsilikater med Na20/Si02-forhold fra 1,6/1 til 1/3,2, særlig ca. 1/2 til 1/2,8, er foretrukket. Kaliumsilikater i de samme mengdeforhold kan også brukes.

Selv om det er foretrukket at vaskemiddelblandingen

er fosfat- eller polyfosfatfri, eller i det vesentlige poly-fosf atf ri, kan små mengder av de vanlige polyfosfatbygger-salter tilsettes der hvor den lokale lovgivning tillater slik bruk. Bestemte eksempler på slike byggersalter er natriumtripolyfosfat (TPP), natriumpyrofosfat, kaliumpyrofosfat, kalium-tripolyfosfat og natriumhexametafosfat. Natriumtripolyfosfatet (TPP) er et foretrukket polyfosfat. I blandingene hvor poly-fosf atet tilsettes, tilsettes det i en mengde fra 0 til 50%,

som f.eks. 0 - 39%, og 5 - 15%. Som tidligere nevnt, er det imidlertid foretrukket at blandingene er polyfosfatfrie eller i det vesentlige polyfosfatfrie.

Andre typiske egnede byggere omfatter f.eks. de som er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812, 4 264 466

og 3 630 929. De uorganiske alkaliske byggersalter kan brukes sammen med den ikke-ioniske overflateaktive vaskemiddeltor-bindelse eller i blanding med andre organiske eller uorganiske byggersalter.

De vannuoppløselige krystallinske og amorfe aluminium-silikatzeolitter kan brukes. Zeolittene har generelt formelen

hvor x er 1, y er fra 0,8 til 1,2 og fortrinnsvis 1, z er fra 1,5 til 3,5 eller høyere, og fortrinnsvis 2-3, og w er fra 0 til 9, fortrinnsvis 2,5 til 6, og M er fortrinnsvis natrium. Et typisk zeolitt er type A eller lignende struktur, idet

type 4A er særlig foretrukket. De foretrukne aluminiumsilikater har kalsiumionbytterkapasiteter på ca. 200 milliekvivalenter pr. g eller mer, f.eks. 400 mekv./g.

Forskjellige krystallinske zeolitter (dvs. aluminiumsilikater) som kan brukes, er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1 504 168, US patentskrift nr. 4 409 136 og kanadiske patentskrifter nr. 1 072 835 og 1 087 477. Et eksempel på amorfe zeolitter som her kan brukes, kan finnes i belgisk patentskrift nr. 835 351.

Andre materialer slik som leirestoffer, særlig av de vannuoppløselige typer, kan være nyttige tilsetningsstoffer 1 blandingene ifølge oppfinnelsen. Særlig anvendelig er bentonitt. Dette materiale er først og fremst montmorillonitt som er et hydratisert aluminiumsilikat hvor ca. en sjettedel av aluminiumatomene kan være erstattet av magnesiumatomer,

og hvor varierende mengder hydrogen, natrium, kalium, kalsium, etc. kan være løst tilknyttet. Bentonitten i sin mer rensede form (dvs. fri for sandstein, sand, etc.) egnet for vaskemidler inneholder minst 50% montomorrillonitt og følgelig er dens kationbytterkapasitet minst ca. 50 - 75 mekv. pr. 100 g bento-

nitt. Særlig foretrukne bentonitter er Wyoming eller Western US bentonitter som er blitt solgt som "Thixo-jel" 1, 2, 3 og 4 av Georgia Kaolin Co. Disse bentonitter er kjent for å mykne tekstiler slik som beskrevet i britiske patentskrifter nr. 401 413 og 461 221.

Viskositetskontroll- og anti- gelmidler

Innlemmelsen i vaskemiddelblandingen av en effektiv mengde med amfifile forbindelser med lav molekylvekt som virker som viskositetskontroll- og gelinhiberende midler for det ikke-ioniske overflateaktive middel, forbedrer i vesentlig grad lagringsegenskapene til blandingen. De amfifile forbindelser kan ansees for å være analoge i kjemisk struktur med de flytende ikke-ioniske overflateaktive midler av ethoxylert og/eller propoxylert fettalkoholtype, men har forholdsvis korte hydrocarbonkjedelengder (C2-Cg) og et lavt innhold av ethylenoxyd (ca. 2-6 ethylenoxydgrupper pr. molekyl).

Egnede amfifile forbindelser kan representeres ved hjelp av følgende generelle formel

hvor R er en C2-Cg alkylgruppe, og n er et tall fra ca. 1

til 6, i gjennomsnitt.

Forbindelsene er særlig lavere (C-^-C^) alkylenglycolmonolavere(^2-C^)alkylethere.

Nærmere bestemt er forbindelsene mono-, di- eller trilavere (C2-C.j) alkylenglycolmonolavere (C-^-Cj.) alkylethere.

Bestemte eksempler på egnede amfifile forbindelser omfatter

ethylenglycolmonoethylether C2H5-0-CH2CH2OH,

diethylenglycolmonobutylether C4H9"0-(CH2CH20)2H, tetraethylenglycolmonobutylether C4H_,-0- (CH2CH20) 4H og dipropylenglycolmonomethylether CH^-O-(CH2CH0)2H

CH3

Diethylenglycolmonobutylether er særlig foretrukket.

Innlemmelsen i blandingen av den laverealkylenglycol-monoalkylether med lav molekylvekt øker viskositeten til blandingen, slik at den er lettere å helle, forbedrer stabili teten mot bunnfelling og forbedrer dispergerbarheten av blandingen etter tilsetning til lunkent vann eller kaldt vann.

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse har forbedret viskositets-og stabilitetsegenskaper, og forblir stabile og hellbare ved temperaturer så lave som ca. 5°C og lavere.

Stabiliseringsmidler

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen forbedres den fysiske stabilitet til suspensjonen av vaskemiddelbyggerfor-bindelsen eller -forbindelsene og eventuelle andre oppslemmede additiver, slik som blekemiddel, etc., i den flytende bærer ved tilstedeværelsen av et stabiliseringsmiddel som er en alkanolester av fosforsyre, eller et aluminiumsalt av en høyere fettsyre.

Forbedringer i stabiliteten til blandingen kan oppnåes i visse formuleringer ved innlemmingen av en liten effektiv mengde av en sur organisk fosforforbindelse med en sur POH-gruppe, slik som en delester av fosforsyre og en alkanol.

Som beskrevet i US patentsøknad nr. 597 948, kan den sure organiske fosforforbindelse med en sur PH-gruppe øke stabiliteten til suspensjonen av byggere i det ikke-vandige flytende ikke-ioniske overflateaktive middel.

Den sure organiske fosforholdige forbindelse kan f.eks. være en delester av fosforsyre og en alkohol, slik som en alkanol som har en lipofil karakter med f.eks. mer enn 5 carbonatomer, f.eks. 8-20 carbonatomer.

Et bestemt eksempel er en delester av fosforsyre og

en C]_6~ci8alkanol (Empiphos<®>5632 fra Marchon) ; den består av ca. 35% monoester og 65% diester.

Innlemmelsen av svært små mengder av den sure organiske fosforforbindelse gjør suspensjonen betydelig mer stabil mot bunnfelling etter henstand, men den forblir hellbar, mens dens plastiske viskositet på grunn av den lave konsentrasjon av stabiliseringsmiddel, f.eks. under ca. 1%, generelt vil avta.

Ytterligere forbedringer i stabiliteten og anti-bunnf ellingsegenskaper hos blandingen kan oppnåes ved tilsetning av en liten effektiv mengde av et aluminiumsalt av en høyere fettsyre til blandingen.

Aluminiumsaltstabiliseringsmidlene er gjenstand for

US patentsøknad 725 455.

De foretrukne høyere alifatiske fettsyrer vil inneholde fra ca. 8 til ca. 22 carbonatomer, fortrinnsvis fra ca.

10 til 20 carbonatomer, og særlig foretrukket fra ca. 12 til

18 carbonatomer. Det alifatiske radikal kan være mettet eller umettet, og kan være rettkjedet eller forgrenet. Som i tilfellet med de ikke-ioniske overflateaktive midler, kan også blandinger av fettsyrer brukes, slik som de som er avledet fra naturlige kilder, slik som talgfettsyre, kokosnøttfettsyre, etc.

Eksempler på fettsyrene hvorfra aluminiumsaltstabili-satorene kan dannes, omfatter decansyre, dodecansyre, palmi-tinsyre, myristinsyre, stearinsyre, oljesyre, eicosansyre, talgfettsyre, kokosfettsyre, blandinger av disse syrer, etc. Aluminiumsaltene av disse syrene er generelt kommersielt tilgjengelige, og brukes fortrinnsvis i trisyreformen, f.eks.

aluminiumstearat som aluminiumtristearat Al (C, -,H0 ,-COO) . Mono-

1 / Jb j syresaltene, f.eks. aluminiummonostearat, Al(OH)2 (C^H^COO)

og disyresaltene, f.eks. aluminiumdistearat,Al(OH)(C^H^COO)2 i og blandinger av to eller tre av mono-, di- og trisyrealumi-niumsaltene kan også brukes. Det er imidlertid mest foretrukket at trisyrealuminiumsaltet omfatter minst 30%, fortrinnsvis minst 50%, særlig foretrukket minst 80%, av den totale mengde aluminiumsalt av fettsyre.

Som nevnt ovenfor er aluminiumsaltene kommersielt tilgjengelige og kan lett fremstilles f.eks. ved forsåpning av en fettsyre, f.eks. animalsk fett, stearinsyre, etc, etter-fulgt av behandling av den resulterende såpe med alum, alumina, etc.

Selv om søkerne ikke ønsker å være bundet av noen bestemt teori med hensyn til den måte hvorved aluminiumsaltet virker for å forhindre bunnfelling av de oppslemmede partikler, antas det at aluminiumsaltet øker fuktbarheten til de faste overflater ved hjelp av det ikke-ioniske overflateaktive middel. Denne økning i fuktbarhet gjør det derfor

mulig for de oppslemmede partikler lettere å forbli i suspensjon.

Bare svært små mengder av aluminiumsalt-stabiliserings- midlet er påkrevet for å oppnå betydelige forbedringer i fysisk stabilitet.

I tillegg til sin virkning som et fysisk stabiliseringsmiddel, har aluminiumsaltet de ytterligere fordeler i forhold til andre fysiske stabiliseringsmidler at det er ikke-ionisk av natur og er forenlig med det ikke-ioniske overflateaktive middel og ikke virker inn på den totale vaskevirkning av blandingen; det oppviser en viss antiskumningsvirkning; det kan virke til å forsterke aktiviteten av tøymyknere og det gir suspensjonene en lengre relaksasjonstid.

Blekemidler

Blekemidlene klassifiseres generelt for lettvinthets skyld som klorblekemidler og oxygenblekemidler. Klorblekemidler er eksemplifisert ved natriumhypokloritt (NaOCl), kalium-diklorisocyanurat (59% tilgjengelig klor) og triklorisocyan-urinsyre (95% tilgjengelig klor). Oxygenblekemidler er foretrukket og representeres av perforbindelser som frigir hydro-genperoxyd i oppløsning. Foretrukne eksempler omfatter natrium- og kaliumperborater, -percarbonater og -perfosfater, og kaliummonopersulfat. Perboratene, særlig monohydratet av natriumperborat, er særlig foretrukket.

Peroxygenforbindelsen brukes fortrinnsvis i blanding med en aktivator. Egnede aktivatorer som kan senke temperaturen for effektiv virkning av peroxydblekemidlet, er f.eks. beskrevet i US patentskrift nr. 4 264 466 eller i spalte 1 i US patentskrift nr. 4 430 244. Polyacetylerte forbindelser

er foretrukne aktivatorer; blant disse er slike forbindelser som tetraacetylethylendiamin ("TAED") og pentaacetylglucose særlig foretrukket.

Andre brukbare aktivatorer omfatter f.eks. acetyl-salicylsyrederivater, ethylidenbenzoatacetat og dets salter, ethylidencarboxylatacetat og dets salter, ethylidencarboxylatacetat og dets salter, alkyl- og alkenylravsyreanhydrid, tetra-acetylglycouril ("TAGU") og derivatene av disse. Andre anvend-bare klasser av aktivatorer er beskrevet f.eks. i US patentskrifter nr. 4 111 826, 4 422 950 og 3 661 789.

Blekemiddelaktivatoren reagerer vanligvis med per-oxygenf orbindelsen slik at det dannes et peroxysyreblekemiddel i vaskemidler. Det er foretrukket å innlemme et sekvesteringsmiddel med høy kompleksdannende styrke for å inhibere en eventuell uønsket reaksjon mellom peroxysyren og hydrogenperoxydet i vaskeoppløsningen i nærvær av metallioner.

Egnede sekvesteringsmidler for dette formål omfatter natriumsalter av nitrilotrieddiksyre (NTA), ethylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA), diethylentriaminpentaeddiksyre (DETPA), diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre (DTPMP) solgt under varemerket Dequest<®>2066; og ethylendiamintetramethylenfosfon-syre (EDITEMPA). Sekvesteringsmidlene kan brukes alene eller i blanding.

For å unngå tap av peroxydblekemiddel, f.eks. natriumperborat, på grunn av enzymindusert dekomponering, slik som ved katalaseenzym, kan blandingene i tillegg inneholde en enzyminhibitorforbindelse, dvs. en forbindelse som er i stand til å inhibere enzymindusert dekomponering av peroxydblekemidlet. Egnede inhibitorforbindelser er beskrevet i US patentskrift nr. 3 606 990.

Av spesiell interesse som inhibitorforbindelse, kan nevnes hydroxylaminsulfat og andre vannoppløselige hydroxyl-aminsalter. I de foretrukne ikke-vandige blandinger ifølge oppfinnelsen kan egnede mengder av hydroxylaminsaltinhibi-torene være så små som ca. 0,01 - 0,4%. Generelt er imidlertid egnede mengder av enzyminhibitorer opp til ca. 15 vekt%, f.eks. 0,1 - 10%, av blandingen.

I tillegg til vaskemiddelbyggerne kan forskjellige andre vaskemiddeladditiver og -hjelpestoffer være tilstede i vaskemiddelproduktet for å gi det ytterligere ønskede egenskaper, enten av funksjonell eller estetisk natur. Således kan det være tatt med i blandingen mindre mengder smussopp-slemmende eller anti-redeponeringsmidler, f.eks. polyvinyl-alkohol, fettamider, natriumcarboxymethylcellulose, hydroxy-propylmethtycellulose. Et foretrukket anti-redeponeringsmiddel er natriumcarboxymethylcellulose med et forhold på

2:1 mellom CM/MC som selges under handelsnavnet Relatin<®>

DM 4050.

Optiske hvitemidler for bomulls-, polyamid- og poly-esterstoffer kan brukes. Egnede optiske hvitemidler omfatter stilben-, triazol- og benzidinsulfonblandinger, særlig sulfonert substituert triazinylstilben, sulfonert nafthotriazol-stilben, benzidinsulfon, etc, idet stilben og triazol-blandinger er mest foretrukket. Foretrukne hvitemidler er stilben "Brightener N4" som er et dimorfolinodianilinostil-bensulfonat og TinQpal<®>ATS-X som er velkjent innen teknikken.

Enzymer, fortrinnsvis proteolytiske enzymer, slik som subtilisin, bromelin, papain, trypsin og pepsin, samt enzymer av amylasetype, lipasetypeenzymer og blandinger derav kan brukes. Foretrukne enzymer omfatter proteaseoppslemming, esperaseoppslemming og amylase. Et foretrukket enzym er Esperase<®>S18 som er en protease. Anti-skummidler, f.eks. silikonforbindelser, slik som Silicane<®>L 7604, kan også være tilsatt i små effektive mengder.

Baktericider, f.eks. tetraklorsalicylanilid og hexa-klorofen, fungicider, fargestoffer, pigmenter (vanndisperger-bare) , preserveringsmidler, ultrafiolette absorpsjonsmidler, anti-gulningsmidler, slik som natriumcarboxymethylcellulose, pH-modifiseringsmidler og pH-buffere, fargesikre blekemidler, parfyme og fargestoffer og blåningsmidler, slik som ultra-marinblått, kan brukes.

Blandingen kan også inneholde et uorganisk uoppløselig fortykningsmiddel eller dispergeringsmiddel med svært stort overflateareal, slik som fint oppdelt silika med ekstremt liten partikkelstørrelse (f.eks. 5 - 100 umlm i diameter, slik som det som selges under navnet Aerosil<®>) eller de øvrige svært voluminøse uorganiske bærermaterialer som er beskrevet i US patentskrift nr. 3 630 929, i andeler på 0,1 - 10%, f.eks. 1-5%. Det er imidlertid foretrukket at blandinger som danner peroxysyrer i vaskebadet (f.eks. blandinger som inneholder peroxygenforbindelse og aktivator for denne) i det vesentlige er fri for slike forbindelser og for andre silikater; det er f.eks. funnet at silika og silikater fremmer den uønskede dekomponering av peroxysyren.

Ved én utførelsesform av oppfinnelsen forbedres stabiliteten til byggersaltene i blandinger under lagring og dispergerbarheten av blandingen i vann ved oppmaling og reduksjon av partikkelstørrelsen til de faste byggerne til mindre enn 100 um, fortrinnsvis mindre enn 40 um og helst til mindre enn 10 um. De faste byggerne, f.eks. alkalimetallpolyfosfater, leveres vanligvis i partikkelstørrelser på ca. 100, 200 og 400 um. Fasen med det ikke-ioniske flytende overflateaktive middel kan blandes med de faste byggerne før eller etter at oppmalingen utføres.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen utsettes blandingen av flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel og de faste bestanddeler for en mølle av nedslitings-type hvor partikkelstørrelsene til de faste bestanddeler reduseres til mindre enn ca. 10 um, f.eks. til en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 2- 10 um eller til og med lavere (f.eks. 1 um). Fortrinnsvis har mindre enn ca. 10%, særlig mindre enn ca. 5%, av alle de oppslemmede partikler partikkel-størrelser som er større enn 10 um. Blandinger med dispergerte partikler som har så liten størrelse, har forbedret stabilitet mot separasjon eller bunnfelling ved lagring. Tilsetning av den syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive forbindelse bedrer dispergerbarheten til dispersjonene uten å gi en til-svarende nedsettelse av dispersjonenes stabilitet mot bunnfelling. Ved oppmalingen er det foretrukket at andelen av faste bestanddeler er tilstrekkelig høy (f.eks. minst ca. 40%, slik som ca. 50%) til at de faste partiklene er i kontakt med hverandre og ikke i noen vesentlig grad adskilles fra hverandre av den ikke-ioniske overflateaktive væske. Etter opp-malingstrinnet kan eventuell gjenværende flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel tilsettes til den oppmalte blanding. Møller som benytter oppmalingskuler (kulemøller) eller lignende bevegelige oppmalingselementer, har gitt svært gode resultater. Man kan således bruke en nedslitningsmølle for laboratorieskala med 8 mm i diameter oppmalingskuler av stea-titt. For arbeide i større skala kan det brukes en kontinuer-lig virkende mølle hvor det er oppmalingskuler med diameter 1 mm eller 1,5 mm som arbeider i en svært liten åpning mellom en stator og en rotor, og som virker ved forholdsvis høy hastighet (f.eks. en CoBall-mølle), og når det brukes en slik mølle, er det ønskelig først å sende blandingen av ikke-ionisk overflateaktivt middel og faste stoffer gjennom en mølle som ikke gir en slik fin oppmaling (f.eks. en kolloidmølle) for å redusere partikkelstørrelsen til mindre enn 100 um (f.eks. til ca. 40 um) før trinnet med oppmaling til en gjennomsnittlig partikkeldiameter under ca. 10 um i den kontinuerlige kulemølle.

I de foretrukne ekstra kraftige flytende tøyvaskemiddel-blandinger ifølge oppfinnelsen er typiske andeler (prosent basert på den totale vekten av blandingen, med mindre annet er angitt) av bestanddelene som følger: Flytende ikke-ionisk overflateaktivt vaskemiddel i området ca. 10 eller 20 til 60%, slik som 20 eller 25 - 50%, og 30 - 40%.

Syreterminert ikke-ionisk overflateaktivt middel kan utelates, det er imidlertid foretrukket at det tilsettes til blandingen i en mengde i området ca. 0 - 30%, slik som 5 - 25% og 5 - 15%; carboxymethyloxyravsyrebyggersalt i området ca. 5 - 50%, slik som 10 - 40% og 25 - 35%; eller alginatsyre-byggersalt i området ca. 5 - 50%, slik som 10 - 40% og 25 - 35%.

Heptonatsyrebyggersalt, carboxymethyloxyravsyrebyggersalt eller alginsyrebyggersalt i området ca. 5 - 50%, slik som 10 - 40% og 25 - 35%.

Polyfosfatvaskemiddelbyggersalt i området ca. 0 - 50%, slik som 0 - 30% og 5 - 15%.

Alkalimetallsalt av copolymer av polyacrylat og polymaleinsyreanhydrid som antiskorpemiddel i området ca. 0 - 10%, slik som 2 - 8% og 2 - 6%.

Alkylenglycolmonoalkylether som antigelmiddel i en mengde i området ca. 0 - 20%, slik som 5 - 15% og 8 - 12%.

Fosforsyrealkanolester-stabiliseringsmiddel i området 0 - 2,0% eller 0,1 - 1,0%, slik som 0,10 - 1,5%.

Aluminiumsalt av fettsyre som stabiliseringsmiddel i området ca. 0 - 3,0%, slik som 0,1 - 2,0% og 0,5 - 1,5%.

Det er foretrukket at minst én av fosforsyreester-eller aluminiumsalt-stabiliseringsmidlene er inkludert i blandingen.

Blekemiddel i området ca. 0 - 35%, slik som 5 - 30% og 8 - 15%.

Blekemiddelaktivator i området ca. 0 - 25%, slik som

3 - 20% og 4 - 8%.

Sekvesteringsmiddel for bleking i området ca. 0 - 3,0%, fortrinnsvis 0,5 - 2,0% og 0,5 - 1,5%.

Anti-redeponeringsmiddel i området ca. 0 - 3,0%, slik som 0,5 - 2,0% og 0,5 - 1,5%.

Optisk hvitemiddel i området ca. 0 - 2,0%, slik som 0,1 - 1,5% og 0,3 - 1,0%.

Enzymer i området ca. 0 - 3,0%, slik som 0,5 - 2,0%

og 0,5 - 1,5%.

Parfyme 1 området ca. 0 - 2,0%, slik som 0,10 - 1,0% og 0,5 - 1,0%.

Fargestoff i området ca. 0 - 1,0%, slik som 0,0025 - 0,050% og 0,25 - 0,0100%.

Forskjellige av de tidligere nevnte additiver kan eventuelt tilsettes for å oppnå den ønskede virkning av de tilsatte materialer.

Blandinger av det syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive middel og alkylenglycolalkylether anti-gelmidlene kan brukes og i noen tilfeller fordelaktig oppnåes ved bruken av slike blandinger alene eller sammen med tilsetning til blandingen av et stabiliserende og anti-bunnfellingsmiddel, f.eks. alkanolester av fosforsyre.

Ved utvelgelsen av additivene vil de bli valgt slik at de er forenlige med hovedbestanddelene i vaskemiddelblandingen. Som nevnt ovenfor, er alle andeler og prosent-andeler som her er angitt, basert på vekten av hele blandingen med mindre annet er angitt.

Den konsentrerte ikke-vandige ikke-ioniske flytende vaskemiddelblanding ifølge foreliggende oppfinnelse dispen-seres lett i vannet i vaskemaskinen. De hjemmevaskemaskiner som for tiden anvendes, bruker ca. 175 g eller 250 g pulvervaskemiddel for å vaske en hel ilegging av tøy. I henhold til foreliggende oppfinnelse trengs det bare 77 ml eller ca. 100 g av den konsentrerte flytende ikke-ioniske vaskemiddelblanding.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen formuleres en typisk vaskemiddelblanding ved å bruke de nedenfor angitte bestanddeler:

Foreliggende oppfinnelse illustreres ytterligere ved hjelp av eksemplene nedenunder,

Natriumsalt av heptonsyre

Eksempel 1

En konsentrert ikke-vandig flytende ikke-ionisk over-flateaktiv vaskemiddelblanding formuleres fra de følgende bestanddeler i de angitte mengder.

Blandingen males i ca. 1 time for å redusere partikkel-størrelsen til de oppslemmede byggersalter til mindre enn 40 um. Den fremstilte vaskemiddelblanding ble funnet å være stabil og ikke-geldannende ved lagring og å ha en høy vaskemiddelkapasitet.

Blandingen oppviser flytespenning på 5,0 P.a. og en tilsynelatende viskositet på 1,1 P.a. S-l.

Eksempel 2

For å demonstrere virkningen på skorpedannelse ved utbytting av natriumpolyfosfat med en ekvivalent vaskemiddel-byggermengde av natriumheptonat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 1 som inneholder 28,7 vekt% natriumheptonat, sammenlignet ved tøyvaskemaskinbruk med den samme blanding hvor natriumheptonatet var erstattet med 28,7 vekt% natrium-polyf osf at .

Vaskesyklusene ble utført ved konsentrasjoner av natriumheptonat- og natriumpolyfosfat-vaskemiddelblandinger ved tøyvaskevannkonsentrasjoner av hver av vaskemiddelblandingene på 1 - 9 g /l av de respektive vaskemiddelblandinger.

Etter at 6 vaskesykluser med hver vaskemiddelblanding var brukt i en vaskemaskin, ble den mengde skorpedannelse som man fikk, dvs. den avsatte prosent aske ble målt. Målingen av avsatt prosent aske bestemmes ved hjelp av kalsinering av

vaskeprøver.

De iakttatte resultater er gjengitt i den kurve som

er illustrert i tegningen på figur 1, og viser at ved vaske-middelblandingkonsentrasjoner på 1 - 5 g/l vaskevann er natriumheptonatet vesentlig bedre enn natriumpolyfosfat når det gjelder å forhindre skorpedannelse eller askeavsetning. Ved konsentrasjoner av vaskemiddelblanding på ca. 5-9 g/l vaskevann er oppførselen til natriumheptonat- og natriumpoly-fosf atvaskemiddelbyggersalter omtrent den samme når det gjelder anti-skorpedannelsesegenskapene.

Eksempel 3

For å demonstrere virkningen på oppbygningen av skorpe med erstatning av natriumpolyfosfat med en ekvivalent vaske-middelbyggermengde av natriumheptonat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 1 som inneholdt 28,7 vekt% natriumheptonat, sammenlignet ved gjentatte vaskesykluser i tøy-vaskemaskin med den samme blanding når natriumheptonatet var erstattet med 28,7 vekt% natriumpolyfosfat.

De gjentatte vaskesykluser ble utført ved konsentrasjoner på 5 g/l vaskevann av hver av vaskemidelblandingene i 12 vaskesykluser. Skorpeoppbygningen, dvs. prosent askeopp-bygning, ble målt i hver vaskemaskin etter 3, 6, 9 og 12 vaskinger.

De resultater for skorpeoppbygning som ble oppnådd,

er gjengitt i kurven som er illustrert i tegningen på figur 2. Når det gjelder skorpeoppbygningen, så ble det ikke iakttatt noen oppbygning med natriumheptonatet, mens en liten oppbygning ble iakttatt med natriumpolyfosfatvaskemiddelbyggersaltet.

Alkalimetallheptonatvaskemiddelbyggersaltene kan også brukes til å erstatte alt av eller en del av polyfosfatbyggersaltene i pulvervaskemiddelblandinger, og i vandige og kremaktige vaskemiddelblandinger med god virkning.

Trinatriumsalt av carboxymethyloxyravsyre

Eksempel 4

En konsentrert ikke-vandig flytende ikke-ionisk over-flateaktiv vaskemiddelblanding ble formulert av de følgende bestanddeler i de angitte mengder.

Blandingen ble malt i ca. 1 time for å redusere par-tikkelstørrelsen av de oppslemmede byggersalter til mindre enn 40 um. Den fremstilte vaskemiddelblanding ble funnet å være stabil og ikke-geldannende ved lagring og å ha en høy vaskemiddelkapasitet.

Blandingen oppviser en flytespenning på 7,5 P.a. og en tilsynelatende viskositet på 0,4 P.a. S-l.

Eksempel 5

For å demonstrere virkningen på skorpedannelse av utbyttingen av natriumtripolyfosfat med en ekvivalent vaske-middelbyggermengde av trinatriumcarboxymethyloxysuccinat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 4 som inneholdt 29,6 vekt% trinatriumcarboxymethyloxysuccinat, sammenlignet ved tøyvaskemaskinbruk med den samme blanding hvor trinatriumcarboxymethyloxysuccinatet var ersattet med 29,6 vekt% natrium-tripolyfosf at .

Vaskesyklusene ble utført ved konsentrasjoner av trinatriumcarboxymethyloxysuccinatet og natriumtripolyfosfatvaskemiddelblandingene ved tøyvaskevannkonsentrasjoner av hver av vaskemiddelblandingen på 1 - 9 g/l av de respektive vaskemiddelblandinger.

Etter at hver vaskemiddelblanding var brukt i en vaskemaskin, ble den resulterende mengde skorpedannelse, dvs. prosent aske avsatt, målt. Målingen av den avsatte prosent aske ble bestemt ved hjelp av kalsinering av vaskede prøver.

Resultatene som ble iakttatt, er gjengitt i kurven

som er illustrert i tegningen i figur 3, og viser at med vaskemiddelkonsentrasjoner på 1 - 5 g/l vaskevann, er tri-natriumcarboxymethy loxysuccinatet vesentlig bedre enn natrium-tripolyfosf at når det gjelder å forhindre skorpedannelse eller askeavsétning. Ved vaskemiddelkonsentrasjoner på ca. 5 - 9 g/l vaskevann var oppførselen til trinatriumcarboxymethyloxysuccinat- og natriumtripolyfosfat-vaskemiddelbyggersalter omtrent den samme med hensyn til de anti-skorpedannende egenskaper.

Eksempel 6

For å demonstrere virkningen på skorpeoppbygning av utbytting av natriumtripolyfosfat med en ekvivalent vaske-middelbyggermengde av trinatriumcarboxymethyloxysuccinat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 4 som inneholdt 29,6 vekt% trinatriumcarboxymethyloxysuccinat, sammenlignet i gjentatte vaskesykluser i tøyvaskemaskin med den samme blanding hvor trinatriumcarboxymethyloxysuccinatet var erstattet med 29,6 vekt% natriumtripolyfosfat.

De gjentatte vaskesykluser ble utført ved konsentrasjoner på 5 g/l vaskevann av hver av vaskemiddelblandingene i 12 vaskesykluser. Skorpeoppbygningen, dvs. prosent aske-oppbygning, ble målt i hver vaskemaskin etter 3, 6, 9 og 12 vaskinger.

De oppnådde resultater for skorpeoppbygning er gjengitt i kurven som er illustrert i tegningen på figur 4. Når det gjelder skorpeoppbygningen, så ble det ikke iakttatt noen oppbygning med trinatriumcarboxymethyloxysuccihatet, mens en liten oppbygning ble iakttatt med natriumtripolyfosfat-vaskemiddelbyggersaltet.

Alkalimetallcarboxymethyloxysuccinat-vaskemiddel-byggersaltene kan også brukes til å erstatte alt eller en del av polyfosfatbyggersaltene i pulvervaskemiddelblandinger, og i vandige og kremaktige vaskemiddelblandinger med god virkning.

Natriumsalt av alginsyre

Eksempel 7

En konsentrert ikke-vandig flytende ikke-ionisk over-flateaktiv vaskemiddelblanding ble fremstilt av følgende bestanddeler i de angitte mengder.

Blandingen ble malt i ca. 1 time for å redusere partik-kelstørrelsen til de oppslemmede byggersalter til mindre enn 40 um. Den fremstilte vaskemiddelblanding ble funnet å være stabil og ikke-geldannende ved lagring, og å ha en høy vaskemiddelkapasitet.

Blandingen oppviser en flytespenning på 4,7 P.a. og

en tilsynelatende viskositet på 0,45 P.a. S-l.

Eksempel 8

For å demonstrere virkningen på skorpedannelse av utbyttingen av natriumtripolyfosfat med en ekvivalent vaske-middelbyggermengde av natriumalginat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 7 som inneholdt 29,6 vekt% natriumalginat, sammenlignet i tøyvaskemaskinbruk med den samme blanding hvor natriumalginatet var erstattet med 29,6 vekt% natriumtripolyfosfat.

Vaskesyklusene ble utført ved konsentrasjoner av natriumalginat- og natriumtripolyfosfatvaskemiddelblandingene ved tøy-vaskevannkonsentrasjoner av hver av vaskemiddelblandingene på

1 - 9 g/l av de respektive vaskemiddelblandinger.

Etter at hver vaskemiddelblanding var brukt i en vaskemaskin, ble den resulterende mengde skorpedannelse, dvs. den avsatte prosent aske, målt. Målingen av den avsatte prosent aske ble bestemt ved hjelp av kalsinering av vaskeprøver.

De iakttatte resultater er gjengitt i kurven som er illustrert i tegningen på figur 5, og viser at ved vaskemiddel-blandingskonsentrasjoner på 1 - 5 g/l vaskevann, er natriumalginatet vesentlig bedre enn natriumtripolyfosfat når det gjelder å forhindre skorpedannelse eller askeavsetning. Ved konsentrasjoner for vaskemiddelblanding på ca. 5-9 g/l vaskevann er oppførselen til natriumalginat- og natriumtri-polyfosf atvaskemiddelbyggersalter omtrent den samme når det

gjelder anti-skorpedannelsesegenskaper.

Eksempel 9

For å demonstrere virkningen på.skorpeoppbygning av utbyttingen av natriumtripolyfosfat med en ekvivalent vaske-middelbyggermengde av natriumalginat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 7 som inneholdt 29,6 vekt% natriumalginat, sammenlignet i gjentatte vaskesykluser i tøyvaske-maskin med den samme blanding hvor natriumalginatet var erstattet med 29,6 vekt% natriumtripolyfosfat.

De gjentatte vaskesykluser ble utført ved konsentrasjoner på 5 g/l vaskevann av hver av vaskemiddelblandingene i 12 vaskesykluser. Skorpeoppbygning, dvs. prosent askeopp-bygning, ble målt i hver vaskemaskin etter 3, 6, 9 og 12 vaskinger.

De erholdte resultater for skorpeoppbygning er gjengitt i kurven som er illustrert i tegningen på figur 6. Når det gjelder skorpeoppbygning, så ble det praktisk talt ikke iakttatt noen oppbygning med natriumalginatet, mens en liten oppbygning ble iakttatt med natriumtripolyfosfat-vaskemiddel-byggersaltet.

Alkalimetallalginatvaskemiddelbyggersaltene kan også brukes til å erstatte alt eller en del av polyfosfatbyggersaltene i pulvervaskemiddelblandinger, og i vandige og kremaktige vaskemiddelblandinger med god virkning.

Blandingene ifølge eksemplene 1, 4 og 7 kan fremstilles uten oppmaling av byggersaltene og de oppslemmede faste partiklene til en liten partikkelstørrelse, men de beste resultatene fåes ved å male opp blandingen for å redusere partikelstørrelsen til de oppslemmede faste partiklene.

Byggersaltene kan økes slik de tilveiebringes, eller byggersaltene og de oppslemmede faste partiklene kan males eller delvis males opp før blanding med det ikke-ioniske overflateaktive middel. Oppmalingen kan utføres delvis før blanding og oppmaling fullføres etter blanding, eller hele opp-malingsoperasjonen kan utføres etter blanding med det flytende overflateaktive middel. Blandingene inneholder oppslemmet bygger og faste partikler som er mindre enn 100 um eller fortrinnsvis mindre enn 40 um i størrelse.

Claims (12)

1. Ikke-vandig, flytende ekstra kraftig tøyvaskemiddel-blanding , karakterisert ved at den omfatter minst ett flytende ikke-ionisk overflateaktivt vaskemiddel og et alkalimetallsalt av heptonsyre, et carboxymethyloxysuccinat eller et alkalimetallsalt av alginsyre som byggersalt.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter minst én av medlemmene fra gruppen bestående av et syreterminert ikke-ionisk overflateaktivt antigelmiddel, en alkylenglycolmonoether og en alkanolester av fosforsyre som stabiliseringsmiddel.

3. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 5 - 50% av et alkalimetallsalt av heptonsyre, et carboxymethyloxysuccinat eller et alkalimetallsalt av alginsyre som vaskemiddel-byggersalt.

4. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den er polyfosfatfri eller polyfosfatfattig, og omfatter minst ett flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel i en mengde på 25 - 50%, et syreterminert ikke-ionisk overflateaktivt middel i en mengde på 5 - 2 5%, et alkalimetallsalt av heptonsyre, et carboxymethyloxysuccinat eller et alkalimetallsalt av alginsyre som byggersalt i en mengde på ca. 10 - 40%, en alkylenglycolmonoether i en mengde på 5 - 15%, en polyfosfatvaskemiddelbygger i en mengde på 0 - 30%, og en alkanolester av fosforsyre i en mengde på 0,1 - 1,0%.

5. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter et alkali-metallperboratmonohydrat-blekemiddel i en mengde på 5 - 30%, tetraacetylethylendiamin-blekemiddelaktivator i en mengde på 3 - 20%, og eventuelt ett eller flere vaskemiddelhjelpestoffer valgt fra gruppen bestående av anti-skorpemiddel, anti-redeponeringsmiddel, sekvesteringsmiddel for blekemidlet, optiske hvitemidler, enzymer og parfyme.

6. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at alkalimetallsaltet av heptonsyre har formelen

carboxymethyloxysuccinatet har formelen

og alkalimetallsaltet av alginsyre er natriumsaltet av alginsyre.

7. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at alkanolesteren av fosforsyre omfatter en C2. 6~ C18 alkan° lester av fosforsyre.

8. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter et poly-fosf atbyggersalt i en mengde på 5 - 15%.

9. Fosfatvaskemiddelbygger-fri, ikke-vandig flytende ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter

10. Fosfatvaskemiddelbygger-fri, ikke-vandig flytende ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter

11. Fosfatvaskemiddelbygger-fri, ikke-vandig flytende ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter

12. Vaskemiddelblanding ifølge krav 9, 10 eller 11, karakterisert ved at blandingen omfatter et anti-redeponeringsmiddel og anti-skorpemiddel, og et sekvesteringsmiddel for blekemidlet.