NO860359L - Ventil. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår ventiler. Selv om oppfinnelsen vil bli beskrevet med spesiell henvisning til membranventiler av den type som har en membran klemt fast mellom ventilhuset og ventil-lokkene og monterbare drevede ventildeler. Det skal bemerkes at oppfinnelsen har bred anvendelse og at visse individuelle trekk ved oppfinnelsen kan bli brukt i andre typer ventiler og/ eller i andre omgivelser. Membranventiler av kjente typer innbefatter en rund membran som er klemt fast i et periferiareal mellom ventilhus og ventillokk-delene. Membranen ryker etter

et visst antall sykluser og kan også ryke på grunn av den måten den blir klemt fast. Det har blitt betraktet som ønskelig å utvikle en membranventil som innbefatter en membran med øket styrke og som er istand til å motstå et større antall syklus-

er før den ryker. En slik ventil vil innbefatte innretninger for å klemme fast membranen på en måte som gir god membrantet-ning, samtidig som den minimaliserer spenningssvikt.

Vanligvis innbefatter ventiler indikeringsinnretninger for å indikere ventildelens forskjellige strømningsinnstillinger.

Ved mange anvendelsesområder hvor metalltetningspakningsløse ventiler blir brukt er indikeringen av strømningsinnstillingen kritisk utfra et sikkerhetsmessig synspunkt. I tidligere arrangementer ble indikasjonen av strømningsinnstillingen an-gitt med en enkel merking eller det ble krevet at operatøren kjente til håndtakets orientering i forhold til ventilhuset.

I det sistnevnte tilfellet forbyr noen typer utstyr denne form for gjenkjennelse.

I tidligere arrangementer er den dreibare betjeningsdelen be-grenset fra å bli beveget ut over ventilens på-av-innstilling. Det er ikke mulig å føre dem ut-over-innstillingen uten jus-tering av ventilen. Det vil oppstå to problemer etter at tet-ningslitasjen har oppstått. Først og fremst kan ventilen ikke bli lukket, og for det andre kan betjeningshåndtaket brekke ved at en operatør forsøker å lukke ventilen med makt.

Når det ikke er noen stoppeinnretninger for å stoppe betjeningsdelen i dens av-stilling, kan betjeningsdelen føres forbi av-stillingen på grunn av slitasje av tettingen. Kun en meget dyktig person vil være oppmerksom på at det et punkt slik som ved overkjøring vil tilkjennegi at det ikke er nødvendig å bytte ut tetningen, og det var ingen tilhørende innretninger tilå indikere det punktet ved hvilke slik tetnings-utskiftning var nødvendig. Detfor vil det være ønskelig å ha en alarmeren-de indikasjonsinnretning som klart viser en operatør at en tetning er blitt slitt ned under dens normale, anvendelige levetid og at utskiftning er nødvendig.

Et trekk ved den foreliggende oppfinnelsen ligger i en membranventil som har en generelt regulær membran som er aksielt klemt fast i et periferiområde innover fra dens ytre periferi mellom motstående i hovedsaken flate og parallelle fastklemmingsoverflater på dens ventilhus og ventillokk-deler.

Membranen er fortrinnsvis av et austenittisk rustfritt stål med en hardhet som ikke er mindre enn 38 på Rockwell C skalaen. Det er å foretrekke at det austenittiske rustfrie stålet er AISI316.

Fordelaktig blir membranen aksielt klemt fast i en periferiflate innenfor dens ytre periferi mellom motstående plate og parallelle fastklemmingsoverflater. Man har funnet ut at mem-branskiver vanligvis har en stansekant på den ytre periferi-kanten derav på grunn av stansing av denne ut av den plate.

Når forsøk blir gjort for å klemme fast den ytre periferien

av membranen mellom motstående flater, hindrer stansekanten hvis trykk sammenpressing og plane overflater av membranen.

I et foretrukket arrangement blir membranen klemt fast i aksielle og radielle i avstand fra hverandre periferiflater for-bundet med hverandre med en aksielt bøyd membrandel. Den maksi-male sammenpressings- eller fastklemmingskraften blir påført membranen ved den innerste periferiflaten og membranen blir bøyd over relativt flate hjørner.

Membranen blir klemt fast mellom hus og lokkdelene, og en av disse delene innbefatter fordelaktig en aksielt forløpende ytre periferifals for å beskytte .delens fastklemmingsoverflate på hvilke den er forsynt. Fordelaktig innbefatter den andre delen en periferiutsparing motsatt fra periferifalsen for å oppta den ytre periferien av membranen i fri og ikke sammenklemt forbindelse .

En foretrukket utførelsesversjon av membranventilen innbefatter en ventildel på en side av membranen og denne har et ikke-sirkelformet hode som er forskyvbart styrt i en sylindrisk boring.

Det ikke-sirkelformede arrangementet av det forstørrede hodet

er slik at fluidumstrøm kan forekomme forbi der for rensing. Ventildelen innbefatter en sylindrisk stang aksielt styrt i boringen gjennom en føringsskive med en ikke-sirkelformet innvendig flate for å akkomodere fluidumstrøm der forbi for rense-formål.

Membranventilen fremstilt i henhold til foreliggende søknad kan bli aktivisert på mange måter, innbefattet manuell og fjern-styrte aktiviseringsinnretninger. En spesifikk utførelsesver-sjon av foreliggende oppfinnelse innbefatter en manuelt be-tjent roterbar betjeningsdel. Imidlertid vil det være å foretrekke at den manuelle roterbare betjeningsdelen ikke er på-krevet for å operere membranventilen, og at den kan bli brukt sammen med ventiler av andre typer.

Et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er en ventil som innbefatter et ventillokk som har en roterbar betjeningsdel for å bevege ventildelen mellom åpen og lukket stilling. Nevnte ventildel fører med seg en slitesterk tetning som samvirker med et ventilsete i nevnte lukkede innstilling av nevnte ventildel; og som har samvirkende indikasjonsinnretninger mellom nevnte lokk og nevnte betjeningsdel for å indikere overkjøring av nevnte betjeningsdel for dens lukkede innstilling og dermed indikerer at det er nødvendig å skifte ut nevnte tetning.

Det er å foretrekke at den lukkede stillingen innbefatter vin-kelområder i hvilke tetningen er effektiv. Et område innbefatter et normalt vinkelområde i hvilke tetningen blir i til-fredsstillende tilstand, og et andre område som innbefatter en overkjøring eller et unormalt vinkelområde i hvilke tetningen fremdeles fungerer, men bør bli byttet ut. Når betjeningsdelen kjøres forbi den normale lukkede innstillingen vil operatøren raskt bli oppmerksom på at utskiftning av tetningen er nød-vendig.

I et foretrukket arrangement har kjennetegnet som indikerer betjeningsdelens overkjøring form .som tilliggende bueformede bånd med forskjellig farge på ventillokket som samvirker med en indikator på betjeningsdelen. Når tetningen er tilfreds-stillende står indikatoren på betjeningsdelen på linje med fargebåndet som indikerer normal ventillukning. Når tetningen blir slitt og krever utskiftning står betjeningsdelens indikator på linje med fargebåndet som indikerer overkjøring eller at utskiftning av tetningen er nødvendig.

I et arrangement innbefatter indikeringsinnretningen en indi-keringsringdel anordnet på ventillokket under betjeningsdelen. Spefifikt er indikasjonsringdelen anordnet på en ytre sylindrisk endedel av ventillokket og blir holdt på plass til den med friksjonsinngrep. Indikasjonsringdelen innbefatter en senteråpning eller hull som mottar en ytre sylindrisk endedel av ventillokket og har aksielt forløpende flensinnretninger som omgir åpningen for å oppnå friksjonsgrep med den ytre endedelen av ventillokket.

Styreinnretninger er forsynt mellom styreringdelen og ventillokket for å styre ringdelen i en ønsket dreid stilling for å styre kjennetegnet derpå ved den ønskede vinkelstillingen. Styreinnretningen kan ha mange utforminger, og i et arrangement innbefatter et langsgående spor i den ytre endedelen av lokket som mottar en innover forløpende på indikasjonsringdelen. Tappen på indikasjonsringdelen er anbragt i en forhåndsbestemt avstand fra kjennetegnet derpå, og sporet i lokket er anbragt i en forhåndsbestemt avstand fra en stoppflate som normalt samvirker med et stopp-fremspring på betjeningsdelen for å stoppe den samme i ventilens åpnede stilling.

Indikasjonsringdelen innbefatter fordelaktig en grå flate med merkingen på og er synlig i retningene både parallelt og vinkelrett på den langsgående aksen av betjeningsdelen. Indikasjonsringdelen innbefatter også fordelaktig en ytre flens for å

skjule en skivemutter skrudd på ventillokket.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse er tilveiebringelsen av en forbedret membranventil som er meget økonomisk å fremstille og montere og som er meget pålitelig i drift.

Et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er tilveiebringelsen av en forbedret membranventil med et forbedret membranmateriale.

Et ytterligere trekk er tilveiebringelsen av en forbedret membranventil med et forbedret arrangement for periferisammenklemmingen av membranen.

Et annet trekk ligger i tilveiebringelsen av en forbedret membranventil med en aksielt bevegelig ventildel med samvirkende heksagonal og sirkulær føringsflater for å tillate rensing.

Enda et annet trekk ved oppfinnelsen blir funnet i tilveiebringelsen av en ventil med en dreibar betjeningsdel og som innbefatter indikeringsinnretning for å indikerer overkjøring av betjeningsdelen når utskifting av en ventiltetning er nød-vendig.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er tilveiebringelsen av indikeringsinnretningen for å indikerer forskjellige stillinger på en dreibar betjeningsdel.

Enda et ytterligere trekk er tilveiebringelsen av en forbedret ringdel sikret til et ventillokk på en enkel måte for å ut-føre ulike funksjoner, slik som å skjule en skivemutter eller tilveiebringe indikasjonsstillinger for ventilbetjeningsdelen.

Oppfinnelsen blir ytterligere beskrevet, ved hjelp av et utfør-elseseksemplel, med henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 viser et sidetverrsnitt av en ventil i henhold til

foreliggende oppfinnelse;

figur 2 viser et forstørret delvist sidetverrsnitt av en periferikantdel av membranen i ventilen i figur 1, og viser det spesifikke membranarrangementet og fastklemmingsflåtene mellom ventilhuset og ventillokket;

figur 3 er et delvist tverrsnitt som viser det forstørrede hode av en aksielt bevegelig ventildel som blir styrt i en

sylindrisk boring;

figur 4 er et tverrsnitt generelt langs linjene 4-4 i figur 1

som viser en sylindrisk del av ventildelen som blir aksielt styrt gjennom en ikke-sirkelformet åpning i en

styreskive mottatt i en sylindrisk boring;

figur 5 er et delvist tverrsnitt, generelt langs linjene 5-5 i figur 1, med indikasjonsringdelen og skivemutteren fjernet for å forenkle tegningen som viser den øvre end-delen av ventillokket;

figur 6 er et oppriss lignende figur 5 som viser en tapp på

indikasjonsringdelen som samvirker med et langsgående spor i ventillokket for å hindre relativ dreining deri-

mellom;

figur 7 viser et sidetverrsnitt tatt generelt langs linjene 7-7

i figur 6;

figur 8 er et sideriss lignende til det i figur 7 og viser et

alternativt arrangement;

figur 9 er et oppriss av ventilbetjeningshåndtaket i figur 1.

Ved å henvise til tegningene, hvilke kun har som formål å vise visse foretrukkede utførelsesversjoner av oppfinnelsen og ikke har som formål å begrense denne, hvor figur 1 viser et ventilhus A og et ventillokk B aksielt klemt sammen med en kappemutter C på en kjent måte, og som har en sirkelformet metal-lmembran D periferisk klemt fast derimellom. Ventilhuset A og kappemutteren C har samvirkende gjenger derimellom, generelt vist med henvisningstallet 12, for å tilveiebringe aksiell bevegelse av kappemutteren C i forhold til huset A ved dreiebevegelse av kappemutteren C. Lokkdelen B og kappemutteren C har samvirkende generelt radielle skuldre 14 som ligger mot hverandre for å bevege kappedelen B mot ventilhuset A ved dreining av kappemutteren C i passende retning for sikkert å klemme membranen D derimellom .

En aksielt bevegelig ventildel E har en forstørret hodedel A skyvbart styrt i en stor diameterdel av en sylinderboring 20. Deb ytre endedelen av det forstørrede hode 18 som vender mot membranen D er generelt kuleformet og den ytre periferien av den forstørrede hodedelen 18 er generelt heksagonal slik at kun hjørnene av den blir styrt i den sylindriske boringen 20, mens dens flater tilveiebringer fluidumpassasjer for å hjelpe til med ventilrensing. En sylindrisk spindeldel 24 av ventildelen E er skyvbart styrt gjennom en styreskive 26 med en sylindrisk ytre flate tett opptatt i en sylindrisk liten diameter-boringsdel 28, og som har en heksagonal innvendig flate for å tilveiebringe passasjer for å hjelpe til med rensing. Innløps- og utløpsåpningene 32,34 i ventilhuset A har forbindelse med ventilboringen på motsatte sider av et periferisk oppstå-ende sete 36. Fluiduminnløps- og utløpslinjene (ikke vist)

kan forbindes med henholdsvis innløpet og utløpet 32,34 med for-målstjenlige henteinnretninger. En plastelastomer eller metall-periferitetningsring 38 er festet til en endedel av ventildelen E for selektivt samvirke med setet 36 for å hindre eller tillate fluidumstrøm gjennom ventilen. I "standard" versjonen av den nye ventilen er tetningsringen 38 fremstilt av polytetrafluor-etylen.

Tetningen 38 er festet til ventildelen E på en slik måte som er beskrevet i US-patentskrift 3.623.699. Kort beskrevet innbefatter ventildelens E endedel en periferiutsparing som mottar tetningsringen 38, og den innvendige og utvendige kanten på ventildelen E blir formet mot hverandre over den ytre endeflaten av tetningsringen for å holde den samme på plass. Dette tetningsarrangementet begrenser kald strøm av tetningsmateriale, hvilke frembringer bedre styring av ventilens slag. Dette gjel-der følgelig bedre styring av membranens levetid, hvilken har forbindelse med slaget.

En spiralfjær 40 under sammenpressing mellom styreskiven 26 og det forstørrede hode 18 driver normalt ventildelen E, det vil si tetningsringen 38, bort fra setet 36 for å tilveiebringe fluidumforbindelse mellom innløp 32 og utløp 34. I ventildelens E åpne stilling fyller fluidum hele den sylindriske b oringen som er avgrenset av de store og små diameterdelene 20,28. Ved lukking av ventildelen E ved bevegelse av tetningen 38 tilbake til inngrep med setet 36 er rensing av fluidumtrykk inne i boringen mulig på grunn av det forstørrede hodets 18 heksagonale utforming og av styringsskivens 26 innvendige overflate.

Lokket B innbefatter en spindel G som er dreibart styrt deri. Samvirkende ytre og innvendige gjenger mellom spindeldelen G og lokkdelen B er generelt vist med henvisningstallet 44 for å overføre aksiell bevegelse til spindeldelen G ved dreiebevegelse av denne i forhold til lokket E. Istedenfor å bruke gjenger vil det være kjent at mange forskjellige innretninger kan anvendes for å overføre aksiell bevegelse "til ventildelen G for å bevirke bevegelse mellom åpen og lukket stilling, og at den manuelt drevede, dreibare betjeningsdelen som er vist kun er brukt som illustrasjon. Et forstørret hode 48 på ventilspindelen G har en flat flate som er i kontakt med en motsvarende flat flate på enknapp 50 som igjen har en konveks flate som er i kontakt med membranen D på den motsatte siden av ventildelens E forstør-rede hode 18. Spindelhodet og knappen er samvirkende anordnet for å muliggjøre relativ dreining om spindelens langsgående akse. Knappen 50 kan være av plast eller andre egnede materialer og grenseflaten mellom spindelhodet 48 og knappen blir smurt for å medvirke til å tillate relativ dreining mellom spindelen og knappen, istedenfor at knappen dreier i forhold til membranen D.

En dreibar betjeningsdel, generelt vist med H, er anordnet for

å bevege ventildelen E mellom dens åpne og lukkede stilling. Forstørret hode 60 blir kilt på spindelen G som ved 62 for å hindre relativ dreining mellom hodet og spindelen. Et betjen-ingshåndtak 62 er festet til hode 60 og kan til og med være inte-grert med dette. En mutter 64 og låseskive 66 fester hodet 60 til spindelen G og en dekkplate 61 klemmes på plass i et sirkelformet spor i den øvre enden av hodet 60 på en kjent måte.

Det skal bemerkes at ventilbetjeningsdelen H innbefatter hodet 60, og håndtaket 62, og spindelen G, og at betjeningsdelen H

er dreibar for å bevege ventildelen E aksielt mellom dens åpne og lukkede stilling. Imidlertid vil det bli verdsatt at andre betjeningsdeler, om ønskelig, kan bli anordnet for samvirke med membranen D for å bevege ventildelen mellom dens åpne og lukkede stilling.

Figur 2 viser en forstørret periferikantdel av huset A og lokket B med membranen D aksielt klemt fast mellom disse. Som vist i figur 1 har lokkdelen B en generelt konisk flatedel 70 som forløper bort fra membranen D i motsatt retning av den store diametersylindriske boringsdelen 20 i ventilhuset. Den koniske delen 70 og den sylindriske boringsdelen 20 er også generelt vist i figur 2. Husdelen A og lokkdelen B har i avstand fra hverandre motstående flate og parallelle periferiflater 76,78 mellom hvilke en innvendig og i hovedsaken periferisk flate av membranen D er aksielt klemt fast over en inner-periferiflate. Tiltrekking av lokkmutteren C i figur 1 beveger fastklemmingsflåtene 76,78 mot hverandre for å presse membranen D mellom disse. Som vist i figur 2 er periferiflaten klemt fast mellom fastklemmingsflåtene 76,78 anordnet godt innenfor membranens ytre periferi.

Husdelen A og lokkdelen B innbefatter også sekundære flate og parallelle fastklemmingsflater 80,82 anordnet aksielt i avstand og radielt i avstand fra primær fastklemmingsflåtene 76,78. Primærfaltene 76,78 er adskilt fra de sekundære flatene 80,82 med relativt skarpe hjørner 84,86 over hvilke membranen D blir aksielt bøyd, som vist i figur 2. Den aksielle avstanden mellom hjørnene 84,86 gir fremragende tetning mot de motsatte ut-overvendende membranflåtene. Flate og parallelle periferiflater 80,82 er ikke anordnet i mindre avstand enn, og fortrinnsvis noe større enn, avstanden mellom primær fastklemmingsflåtene 76,78.Maskineringstoleransene for husdelen A og blokkdelen B er valgt slik at avstanden mellom flatene 76,78 alltid vil gi maksimum sammenpresnings- eller fastklemmingsvirkning sammen-lignet med sammenpresningen eller fastklemmingsvirkningen mellom flatene 80,82. Slik virkning sikrer at primær membrantet-ningen forekommer ved flatene 76,78 for bedre ventilrensing.

Ved å vise til figur 2 beløper en ytre periferisk kant 90 aksielt fra den sekundære fastklemmingsflaten 80 på husdelen A for å beskytte den innerste eller primær fastklemmingsflaten 76 mot sprekking og annen ødeleggelse under fremstilling og montering av ventilen. Aksialprojeksjonen av kanten 90 er i hovedsaken større enn aksialavstanden mellom primær og sekundær-flåtene 76,80. Direkte motsatt av beskyttelseskanten 90 er lokkdelen B forsynt med en forstørret utsparing 94 for å motta membranens D endedel 96 i en fri og usammenklemt tilstand. Sekundærhjørnene som generelt er vist med 102,104 er aksielt

i avstand fra hverandre anordnet i en avstand som i hovedsaken er mindre enn den aksielle avstanden mellom hjørnene 84,86,

slik at membranens D ytre endedel 96 blir aksielt deformert i en større grad enn den aksielle deformasjonen derav mellom hjørnene 84,86.

Som et resultat av det foregående forholdet definerer motstående par med flate fastklemmingsflater 76,78 og 80,82 aksielle og radielle i avstand fra hverandre fastklemmingsflater for aksiel å klemme fast membranen D ved radielle i avstand fra hverandre periferiflater. Mellom den innvendige og ytre periferifastklem-mingsf låtene blir membranen D aksielt bøyd mellom hjørnene 84,86. Membranen D som er vist omfatter tre skiver eller lag Dl, D2

og D3 med lik tykkelse. Et større eller mindre antall av slike skiver kan bli passende anvendt i noen tilfeller. Det har blit

funnet at et slikt arrangement tilveiebringer øket fleksibilitet uten å vesentlig redusere styrken eller levetiden på den sammensatte membrankonstruksjonen. I det foretrukkede arrangementet omfatter hver skivemembran tilformingsskive en flat sirkelformet del av austenittisk rustfritt stål (type 316) som er varmebehandlet til en hardhet som ikke er mindre enn 38 på Rockwell C skalaen. Slik hardhet blir betraktet som "fullstendig herdet" for dette spesielle materialet og øker effektivt membranens levetid.Vanligvis blir rustfrie stålmembraner fremstilt av materialer med en hardhet på omkring 27 på Rockwell C skalaen, det vil si "25% herdet". Det har blitt konstatert at en økning av membranens hardhet øker dens styrke som igjen øker dens levetid i et generelt lineært forhold. Dermed vil en økning i hardhet fra omkring 27 til omkring 38 på Rocwell C skalaen øke

membranens sykluslevetid med en faktor på omkring 2. Dette resultatet omfatter i aller høyeste grad en betydelig forbed-ring i forhold til tidligere kjente rustfrie stålmembran-konstruksjoner. Mens 316 rustfritt stål blir anvendt i den foretrukkede konstruksjoner vil det bli verdsatt at andre materialer og hardhetsforhold kan bli brukt til forskjellige typer anvendel-ser .

Vanlige skiver Dl, D2 og D3 er stanset ut av plater og har

dermed en stansekant (grad) rundt den ytre periferien. Det forbedrede arrangementet i foreliggende oppfinnelse klemmer imidlertid sikkert membranen fast ved periferiflåtene i avstand radielt innover fra den ytre periferien, slik at eventuelle grader ikke har mulighet til å vanskeliggjøre sikker fastklemming og tetning. Skivene Dl, D2 og D3 er fysisk adskilt og er ikke på noen måte sammenfestet. Skivene blir holdt sammen ved fastklemmingskraften som .utøves mellom ventilhuset og lokket som beskrevet ovenfor. Den laminerte eller lagmembrankonstruksjonen krever mindre kraft for å dreie seg, men har en styrke som er omtrentlig så stor som en enkeltlags membran med den samme tykkelse som den kombinerte tykkelse av skivene Dl, D2 og D3.

Figur 3 viser det forstørrede heksagonale hodet 14 på ventildelen E som har dets hjørner aksielt styrt i den store diameter boringsdelen 20. Hodets flater har en avstand fra boringens vegg for å hjelpe til med ventilrensingen. Figur 4 viser ventildelens E sylindriske spindeldel 24 som er aksielt styrt av flater

som er definert av den innvendige heksagonale åpningen i styr-ingsskiven 26. - Mellomrom er fordelaktig definert mellom den sylindriske spindelen 24 og hjørnene av den ikke-sirkelformede innvendige overflaten av skiven 26 for å lette rensing.

Lokket B som er vist i figur 1 omfatter en utvendig gjenget del 108 for mottak av en skivemutter 110. Den gjengede delen 108 trangt opptagbar gjennom en åpning i en plate (ikke vist), og platen er klemt fast mellom skivemutteren 110 og lokkmutteren C for sikkert å montere ventilen dertil. Mellomleggsplater

kan bli forsynt på undersiden av platen mot lokkmutteren C for ønsket anbringelse av skivemutteren 110 tilstøtende den ytre endedelen av lokket B når ventilen er i en montert stilling.

Som vist med hovedhenvisning til figur 5 og med en andre henvisning til figur 1 innbefatter den ytre endedelen av lokket B en generell sylindrisk flate 114 i avstand radielt innenfor den gjengede delen 108 og adskilt fra den med en periferi radiell skulder 116. Den sylindriske endedelen 114 er skåret bort som generelt vist ved 120 over en aksiell utstrekning mindre enn avstanden fra dens ytre avsluttende ende til skulder 116. Den bortskårede delen 120 har motsatte aksielt forløpende endeflat-er 120,124, og den aksielle bunnen av den bortskårede delen 120 er aksiell i avstand noe fra den radielle skulderen 116, slik at en vesentlig fullstendig periferisk flate fremdeles eksisterer rundt den ytre endedelen av lokket. Endeflatene 122,124 kan ka et vinkelmellomrom mellom hverandre som er vesentlig større enn 90° og mindre enn 180°.

Minst én endeflate, det vil si endeflate 124, definerer en stopp-overflate for å stoppe dreiningen av betjeningsdelen H i dens åpne stilling. En anbringelsesinnretning som er i form av et aksielt spor 130 er anordnet i den ytre endedelen av lokket B. Sporet 130 er anbragt i en vinkel på omkring 90° fra stoppeflaten 124 som generelt er vist med vinkelen 134, og blir brukt for formål som skal beskrives.

Ved videre å henvise til figurene 1 og 5 har en indikeringsring-del J en gjennomgående senteråpning eller et hull og blir fiksjonsmottatt på den ytre sylindriske endedelen 114 av spindelen B. Senteråpningen eller hullet omfatter generelt aksielt forløpende flensinnretninger 138 for å få friksjonsgrep om lokkets ytre sylindriske del 114. Det vil bli gjenkjent at den aksielt forløpende innvendige flensinnretningen 138 kan være kontinuerlig rundt hele periferien eller kan omfatte flere i avstand rundt periferien anbragte flenser for å oppnå friksjon eller et fjærende grep om lokkets ytre sylindriske del.

Den innvendige flensen 138 omfatter en avsluttende ende 140

som normalt ligger an mot skulderen 116 (figur 5). Ringdelen J omfatter en generelt aksielt forløpende ytre periferiflens 142 som har en avsluttende endedel 144 anordnet i en vesentlig aksiell avstand bort fra den innvendige flensinnretningens 138 avsluttende endedel 140. Den ytre flensen 142 omgir, dekker og skju-ler skivemutteren 110 når ventilen er montert på en plate. En periferisk skrånende flate 150 forløper fra den ytre flensen 142 mot senteråpningen i ringdelen. I det viste arrangementet skråner den skrånende flaten 150 i en vinkel på omkring 45° i forhold til lokkets B, spindelens G og betjeningsdelens H langsgående akse 152. En liten periferihorisontaldel 156 forløper mellom den skrånende flaten 150 og senteråpningen i ringdelen J. Den skrånende flaten 150 er anbragt i forhold til hodet 60 og anordnet slik at den er synlig både i den langsgående aksens 152 parallelle retning og vinkelrett til den langsgående aksen 152 .

Som vist i figur 6 omfatter en aksielt forløpende innvendige flensen 138 på ringdelen J en radielt innover forløpende tapp 160 for nøyaktig mottagelse i lokkdelens B spor 130. Tappen 160 kan ha mange utforminger, innbefattet en skrånende innover forløpende del av flensen 138, eller en vinkelrett forløpende tapp fra bunnkanten av flensen. Sporet 130 og tappen 160 samvirker med hverandre for ordentlig å anbringe indikeringsring-

delen J i forhold til lokket B for å anbringe bestemte merker på ringdelen J i riktig stilling.

Som vist i figur 7 er tappen 160 vist enkelt og omfatter en innover skrånende oppskjært del av periferiflensen 138. Figur 8 viser tapp 160a som omfatter en generelt radielt innover forløpende forlengelse av den innvendige flensens 130 bunnende. Ved å vise til figurene 1 og 9, innbefatter betjeningsinnret-ningene H en viser eller indikasjonsinnretning 180 og en stoppe-pinne 182. Ved dreining av betjeningsdelen H til dens helt åpne stilling vil viseren eller indikasjonsinnretningen 180 vær på linje med en indikasjonslinje 184 på indikatorringdelens J skrånende flate 150. I denne stilling vil stoppepinnen 182, som er ført med seg av hodet 60, komme i kontakt med stoppeflaten 124 (figur 5) for å stoppe dreiningen av ventilbetjeningsdelen.

i dens helt åpne stilling. I denne stilling beveger spiralfjær 40 ventildelen E aksielt oppover, som

vist i figur 1, til dens helt åpne stilling, hvori tetningen 38 blir aksielt beveget bort fra setet 36.

Når ventilen er lukket er håndtaket 62, det vil si betjeningsdelen H dreid med urviseren, slik det er vist i figur 9, helt til viseren 180 er anbragt i et lukket normalt vinkelområde 202. Dette området er-definert mellom de radielle linjene 204,206 som

er bueformet anbragt fra hverandre med en vinkel på omkring 27,5° og med linjer 204 som er anbragt noe mindre enn 90° fra linje 184 og linje 206 er anbragt mer enn 90° derfra. Et unormalt vinkelområde, generelt vist med henvisningstallet 208, for løper mellom de radielle linjene 206,210 over en vinkel på

omkring 22,5° tilliggende området 202. I det foretrukkede arrangementet er flaten mellom linjene 204,206 farget grønn for å tilveiebringe et bueformet bånd med en farge for å indikere en normal lukket stilling for ventilen når viseren 180 er på linje med dette. Når tetningen 38 er slitt slik at utskifting av denne er eller snart blir nødvendig, vil viseren 180 føres over normalt lukket område 202, og inn i et unormalt vinkelområde 208. Området 208 er farget rødt for å indikere og alarmere en operatør om at utskifting av tetningen 38 er nødvendig. I det tilfellet tetningen 38 er vesentlig slitt ned og en erstattende tetning ikke er umiddelbart tilgjengelig er det mulig å midler-tidig justere betjeningsdelen H på spindelen G for å tillate tetningen å få tettende anlegg mot setet 36 ved ventilens lukkede tilstand.

Den utkuttede endeflaten 122 (figur 5) har en vinklet avstand godt forbi advarselbåndet 208. Tilliggende kontrastfargebånd 202,208 er anordnet på den skrånende flaten 150 så de er lett synlige i både parallellretningen og vinkelrett til den langsgående aksen 152. Det skal bemerkes at ventilåpeninnstillings-viseren 184 på ringdelen J har et forhåndsbestemt vinkelforhold med lokaliseringsinnretningen 160 og med indikasjonsinnretning-ene 202,208. Forholdet er slik at montering eller demontering av ventilen alltid sikrer at indikasjonsringdelen J blir satt på plass i riktig stilling på grunn av den nødvendige opp-stillingen av lokaliseringsinnretningene 130,160. Dette viser korrekt fargebåndene 202,208 i den lukkede ventilstillingen med hensyn til en dreibar ventilbetjeningsdel.

Det skal også bemerkes at det forbedrede arrangementet i foreliggende søknad tilveiebringer samvirkende indikasjonsinnretninger mellom betjeningsdelen H og lokket B for å indikere over-kjøring av betjeningsdelen H i dens lukkede stilling, og indikerer dermed at utskifting av tetningen 38 er nødvendig. I

det arrangementet som er vist og beskrevet har indikasjonsinn-retningene form som en indikator 180 på betjeningsdelen H og indikasjonsbåndene 202,208 på en indikasjonsringdel J som er festet til lokket B. Imidlertid skal det bemerkes at mange andre arrangementer er mulige uten å fravike den generelle hen-sikten og formålet med oppfinnelsen. Videre istedenfor å utelukkende indikere åpen- og overkjøringsposisjoner av en betjeningsdel vil det bli verdsatt at indikasjonsringdel J kan bli brukt til mange andre formål, innbefattende skjerming av skivemutteren 110 og utførelsen av andre indikasjonsfunksjoner med hensiktsmessige merker derpå.

Det forbedrede indikasjonsarrangementet i foreliggende søknad indikerer den åpne innstillingen av ventilen, et normalt vinkelområde på lukkede posisjoner, og et unormalt område for lukkede posisjoner. Dermed kan brukeren av ventilen lett visuelt fastslå om ventilen er åpen, lukket eller at tetningen krever utskiftning. Den forenklede måten å feste indikasjonsringdelen til ventillokket gjør det mulig å lett fjerne og skifte ut ventilen, eller å fornye dens komponenter. Indikasjonsringdelen imøtekommer denne muligheten ved å ha anbringelsesinnretninger som er definert av samvirkende spor 130 og tapp 160 for å korrekt anbringe ringdel J med dens indikeringsbånd 102,202,208 i den ønskede periferiplassering.

Claims (13)

1. Membranklemmeenhet i hvilken en metallisk membran (D) klemmes ved sin periferi mellom motstående flater (76,78) på motvendende første og andre flater (A,B), karakterisert ved at hvert av et første og andre element har en ytre klemflate (80,82) adskilt fra de respektive indre klemflater (76,78) ved et respektivt skarpt hjørne (84,86), hvor de ytre klemflater (80,82) er parallelle med, men aksielt bragt i avstand fra de indre klemflater (76,78) hvorved membranen bøyes over de skarpe hjørner (84,86).

2. Membranklemmeenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at de motvendende elementer (A,B) har respektive sekundære skarpe hjørner (102,104) som omsirkler de respektive ytre klemflater (80,82), men hvor den ene er bragt i avstand innad av den ytterste periferiflate (96) til membranen slik at det sekundære hjørne (102) på det første element (A) bøyer membranen omkring det sekundære hjørne (104) på det andre element (B) .

3. Membranklemmeenhet ifølge krav 2, karakterisert ved at de sekundære hjørner (102,104) er aksielt bragt i avstand fra hverandre en avstand mindre enn den aksielle avstand mellom de primære hjørner (84,86).

4. Membranklemmeenhet ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det andre element (B) har en aksielt forløpende omkretsmessig forsenkning (94), med hvilke nevnte membran (D) har sin ytre omkretsdel (96) avbøyd ved det sekundære hjørne (102) til det første element (A) inn i nevnte forsenkning (94) i en friende og uklemt forhold med denne.

5. Membranklemmeenhet ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at en (A) av ele-mentene har en ytre omkretsmessig flens (90) aksielt fremspring-ende en vesentlig distanse forbi klemflaten (76,80) på dette element for å beskytte en slik klemflate mot skade under hånd-tering og montering av ventilen.

6. Membranklemmeenhet ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at membranen er av austernittisk rustfritt stål med en hårdhet på minst 38 på Rockwell C skalaen.

7. Membranklemmeenhet ifølge krav 6, karakterisert ved at det rustfrie stål er type 316.

8. Membranklemmeenhet ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at membranen (D) er i hovedsak sirkulær.

9. Membranklemmeenhet ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det første og andre element (A,B) tvinges sammen ved hjelp av en adskilt klemmutter (C).

10. Membranventil, karakterisert ved at dens membran (D) klemmes ved en klemmeenhet ifølge de foregående krav.

11. Membranventil ifølge krav 10, karakterisert ved at det første og andre element (A,B) mellom hvilke membranen klemmes, er henholdsvis et ventilhus (A) som bærer et ventilsete (36) og et ventillokk (B) som støtter en ventil-stamme (G), et ventillukkeelement (E) som er plassert på motsatt side av membranen (D) til ventilstammen (G) for å samvirke med et ventilsete (36).

12. Membranventil ifølge krav 11, karakterisert ved at ventilstammen (9) gjengemottas i ventillokket (B) og fremføres til å stenge ventilen ved dreining av stammen (G).

13. Membranventil ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved indikeringsinnretninger (180,J) for å indikere overvandring av en betjeningsdel (H) anordnet for å frem-føre ventilstammen (G), hvor indikeringsinnretningene samvirker mellom betjeningsdelen (H) og lokket (B) og indikasjonen på overvandring er indikerende for behov av å skifte ut en slitt tetning (38) på ventillukkeelementet (E).