NO861931L - Belgventil. - Google Patents

Abstract

En invertert belgventil har en todelt spindel (44) som sammenknytter ventilen og aktuatoren for resiproserende. aksiell bevegelse av ventilkjeglen (48). Skrånende flater (224,230) er fordelaktig anordnet mellom samvirkende ele-menter for selvsentrering av ventilenheten. En ringformet gland (126) anordnet langs det ytre av ventilspindelen (44) har konsentriske indre og ytre O-ringer (132, 134) som tillater spindelen å flyte og kompensere for skjer-innstilling. En fjærshire (226) er også anordnet i til-støtende inngrep med spindelen (44) for å kompensere for ujevne fjærkrefter som ellers kunne skråstille spindelen. Belgen som enhet er f jernbar i ett stykke for å lette vedlikehold og utskifting.

Description

Oppfinnelsen vedrører ventiler og nærmere bestemt ventiler av

den type vanligvis referert til som belgventiler. Oppfinnelsen er særlig anvendelig for en invertert belgventil og vil bli beskrevet med særlig henvisning til dette. Imidlertid skal det forstås at oppfinnelsen har en bredere anvendelse og er tilpass-

bar for bruk i andre omgivelser og anvendelser.

Øket bruk av belgventiler har fremkommet ved behovet for å av-

tette ventilens indre fra de ytre omgivelser som kan, f .eks. påstøtes i spesialbehandling av korrosive fluider. Terminologien "invertert belg" refererer til det faktum at belgene er avtettet i forhold til spindelen eller spindelspissen slik at systemflu-

idet virker utvendig på belgene istedenfor innvendig. Det er funnet at belgene i slike ventiler kan motstå større ytre kreft-

er enn indre krefter, og tillater således bruk av den inverterte type belgventiler ved høyere systemtrykk. Mange av de tidligere kjente anordninger har klassifiserte maksimaltrykk på omkring 41 bar, og ventilen beskrevet i US-patent 4.201.366 har et maksi-malt klassifiseringstrykk på 67,7 bar. En pålitelig avstengnings-operasjon under alle overtrykks- eller undertrykksforhold innen-

for dets klassifisering er også et viktig krav sammen med minsket distorsjon av belgene når den gjennomgår sykluser under trykk.

Økede standardkrav for industriell anvendelse har ikke til nå blitt imøtekommet av de tidligere kjente anordninger.

Det har derfor vært ønskelig å forbedre basiskonstruksjonen slik

at ventilstrukturen vil være istand til å motstå høyere trykkpå-drag uten kvalitetstap i ventilenheten. Et formål med oppfinnels-

en er å tilveiebringe en ny og forbedret invertert belgtype ventil som kan måle høyere trykknivåer.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er en belgventil frem-bragt som har et ventillegeme innbefattende en innløpspassasje,

en utløpspassasje, et ventilkammer i fluidkommunikasjon med innløps- og utløpspassasjene, og et ventilsete i ventilkammeret mellom passasjene. En ventilspindel har en spindelspiss ved én

ende av denne selektivt samvirkbar med ventilsetet for å regulere fluidstrømmen mellom innløps- og utløpspassasjene, og en belg som på tettende måte omgir et parti av spindelen ved spindelspissen, slik at fluidtrykket i ventilkammeret utøver en ytre sammentrykningskraft på belgen. Innretninger for å kompensere for uoppretthet av spindelen er inkludert for å tilveiebringe jevnere bevegelse langs en lengdeakse. Denne kompenseringsinnretning for uoppretthet innbefatter fortrinnsvis en ringformet gland med et par spor tilpasset for å motta indre og ytre, konsentriske tetningsringer. Spindelen passerer gjennom glanden for motstøt-ende"samvirke med den indre tetningsring hvorved den indre klaring mellom glanden, tetningsringene og det omgivne hus tillater ventilspindelen å flyte og derved kompensere for uoppretthet av spindelen i forhold til belgen.

I samsvar med nok et aspekt av oppfinnelsen danner en lukkering

en avsatstetning med en ytre, åpen ende av ventilkammeret. Belg-

en sikres tettbart ved en ende til lukkeringen, og sikres like-ledes til spindelen ved den andre ende ved et område inntil spindelspissen. Bruk- av avsatstetningen sikrer adekvat tetning av fluidet i ventilkammeret. Fortrinnsvis hjelper ytterligere en bøssing i lukkeringen i å sentrere og styre ventilspindelen. Et ventillokk samvirker med en holdemutter for på pressende måte ..å bringe ventillokket og lukkeringen i lukkeinngrep med ventillegemet med den åpne ende av ventilkammeret. For ytterligere å avhjelpe i aksielt å innrette spindelen, kan en skrånende overflate" anordnes på lukkeringen for å sikre en presis pasning mellom ringen og ventillegemet.

I samsvar med et ytterligere aspekt av oppfinnelsen, innbefatter spindelen første og andre skrueforbundne koaksielle partier. Den gjengede forbindelse tilveiebringer positiv spindelretur såvel som at den letter fjerning av belgens underenhet i ett stykke for å forenkle vedlikehold og utvikling.- En fluidtrykkaktivator tvinger spindelen enten aksielt innad eller utad mot kraften av motstående spennfjærinnretninger. I en normalt stengt utførelse, skapes spennkraften fordelaktig ved et par konsentriske, indre og ytre helikalske fjærer som samvirker med en slingrekrave. Slingrekraven ligger an mot ventilspindelen og har en avsmalnende indre flate for å kompensere for mulig ujevn fjærkraft som kan oppstå.

I samsvar med nok et aspekt av oppfinnelsen, innbefatter aktuatorhuset et lukkeelement skrueforbundet til dette. Lukkelementet har en åpning tilpasset til å motta ventilspindelen i tilknyt-

ning til ventillokket. En fin toleransepasning mellom lukkeelementet og aktuatorhuset opprettholder aksiell oppretthet av aktuatoren med hensyn til det gjenværende av ventilanordningen.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en ny invertert belgventil anvendbar ved høyere systemtrykk.

En annen hensikt med oppfinnelsen ligger i et konstruksjonsar-rangement som sikrer aksiell oppretthet av de ulike ventil- og ventilaktuatorkomponenter.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning som kompenserer for uoppretthet av ventilspindelen.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slingrekrave som kompenserer for ujevne fjærkrafter og forhindrer eksentrisk belastning av ventilspindelen.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet ytterligere gjennom et eksempel

med henvisning til den vedlagte tegning, som er en snittskisse av en invertert belgventil oppbygd i samsvar med en foretrukken utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Det vises nå til tegningen som viser en foretrukken utførelse av oppfinnelsen, og er ikke av begrensende karakter, hvor en ventil A har en ventilaktuator B anordnet i operativt forhold til denne.

Ventilen A har et ventilhus 10 som innbefatter en innløpspassasje

12 og en utløpspassasje 14. Egnede endefittinger 12a,14a er anordnet på ventilhuset i omgivende forhold til de ytre ender av passasjene for forbindelse med et ytre fluidsystem som er kjent. Utløpspassasjen 14 kommuniserer med et ventilkammer 16 og et ringformet ventilsete 18 er anordnet mellom innløpspassasjen 12

og ventilkammeret. Identifiseringen av passasjene 12 og 14 som innløp og utløp henholdsvis er kun for illustrasjonsformål, og betegnelsen kan gjøres omvendt eller flere innløps- og utløps-passas jer kan anvendes.

Ventilkammeret 16 har en lukket ende 24 i fluidkommunikasjon med ventilsetet og utløpspassasjen, og en åpen ende 26. En ringformet lukkering 30 har en gjennomgående passasje 32 tilpasset til å

motta ventilspindelen 44 som vil bli ytterligere forklart nedenfor. En overflate 34 med avsats langs den ytre periferi av lukkeringen 30 er konstruert for korresponderende samvirke med en trinnet overflate 36 på ventilhuset 10 ved den åpne ytre ende 26 av ventilkammeret 16 med en pakning 37 anordnet derimellom.

Den trinnede overflate og pakning danner hva som vanligvis refer-eres til som en avsatstetning eller trinntetning på grunn av de korresponderende overflater 34 ,36 . Lukkeringen 30 har en ring-"formet skråskåret flate 38 anordnet radielt innad fra den trin- c nede overflate 34. Denne skråskårne eller avsmalnende flate sikrer selvsentrering av.ringen 30 med hensyn til ventilhuset 10 under montering.

Ventilspindelen 44 har et første eller nedre parti 46 som opptas

i ventilkammeret 16. En ende av det første parti 4 6 opptar en spindelspiss 48 som er oppbygd av KEL-F eller hvilket som helst annet egnet materiale for å passe en bestemt ventilapplikasjon. Slike andre materialer kan fordelaktig anvendes uten på noen

måte å avvike fra oppfinnelsens totalramme. Spindelspissen 48 er vist idet den har en avsmalnende flate 50, skjønt en kulespiss eller annen utforming kan brukes hensiktsmessig. Når i lukket

stilling engasjerer spindelspissen 48 ventilsetet 18 som vist for å forhindre fluidstrømning mellom innløps- og utløpspassasjene 12,14. Ved en åpen stilling av ventilen er spindelspissen 48 av-standsplassert en forutbestemt avstand fra ventilsetet 18, hvorved fluidkommunikasjon oppstår mellom passasjene 12,14. Som vist er det en bred radiell klaring 52 mellom spindelspissen 48

og utløpspassasjen 14. Denne klaring letter rengjøring og forhindrer oppfanging av prosessfluider som tidligere har vært på-støtt i tidligere ventiler. Ventilen kan enkelt renses og ren-gjøres på grunn av tilstedeværelsen av klaringen 52.

En belg 60 er oppbygd av rustfritt stål i den foretrukne utfør-else og plisseres, eller brettes som generelt vist ved 62 for å oppta aksiell bevegelse av spindelen. Belgen 60 blir sveiset eller på annen måte tettbart sikret ved hensiktsmessige innretninger til det første spindelparti 46 ved et omkretsområde 64 lokalisert inntil spindelspissen 48. Den andre ende av belgen sveises eller på annen måte sikres til lukkeringen 30 ved et område 66. På denne måte er systemfluidtrykket som entrer ventilkammeret 16 tettbart isolert fra ventilspindelen 44 ved belgen 60. I ventilkonstruksjonen er det viktig å opprettholde aksiell oppretthet av belgen under spindelbevegelse siden distorsjon av belgen fra en aksiell bane vil resultere i uønskede belastninger, slitasje og for tidlig svikt av belgtetningen. Tiltak for å opprettholde den nødvendige grad av aksiell oppretthet vil bli beskrevet nedenfor i detalj.

Den midlere diameter D^av belgen 60 er i hovedsak lik med dia-meteren Dp av spindelspissen 48. På grunn av de like diametre av belgen og spindelspissen, er ventilen toveis. Toveis referer-

es til det faktum at både passasjene 12 og 14 kan tjene som fluid-trykkinnløp til ventilen. Fortrinnsvis er passasjen 12 innløpet slik at dersom en belgfeil oppstår, kan ventilen stenges og systemfluidet kan ikke entre ventilkammeret 14. Derfor, siden ventilen kan trykkpåføres fra begge passasjer, og fungerer på

en identisk måte, blir den betraktet som toveis.

Ytre skruegjenger 68 på ventilhuset 10 engasjerer indre gjenger

70 til en holdemutter 72 for ventillokket. Holdemutteren 72 har ytre polygonale overflater 80 som definerer skiftenøkkelflater for å stramme mutteren i forhold til ventilhuset. En radielt innad forløpende skulder 82 på mutteren samvirker med en radielt utad forløpende flens 88 på et lokk 90. En første ende 92 av lokket ligger an mot en radiell flate 94 av lukkeringen 30 slik at de trinnede overflater 34,36 av lukkeringen og ventilhuset blir tett avtettet i forhold til hverandre ved pakningen 37 når mutteren 72 strammes.

Lukkeringen 30 opptar også en avlang, ringformet bøssing 100 anordnet i den gjennomgående passasje 32. Fortrinnsvis er bøs-singen 100 overbygd av bronse eller et eller annet egnet materiale. En første eller nedre ende 102 av bøssingen 100 ligger an mot en skive 104, mens et mellomliggende, hakket område 106 engasjerer en holdeleppe 108 av lukkeringen 30. Bøssingen 100 har en sylindrisk indre overflate 110 som fint sentrerer og fører det første parti 46 av ventilspindelen 44.

Skiven 104 er oppbygd av rustfritt stål og fungerer som en stop-peflate som samvirker med en skulder 114 dannet på det første spindelparti 46. Etter hvert som ventilspindelen 44 aktiviseres til en åpen stilling, ligger skiven 104 og skulderen 114 mot hverandre.og definerer den øverste grense for aksiell bevegelse av tidsspindelen.

En testport 120 er anordnet i lokket 90 og er anordnet til å

oppta en rørforbindelse (ikke vist). Testporten blir brukt til å overvåke ventilanordningen og tillate detektering av om noe fluid fra ventilen omløper avsatstetningen eller belgtetningen slik at passende korrektive målinger kan tas. Et gjenget parti 122 av testporten tillater gjengeinngrep av en passende rørfor-bindelse.

Lokket 90 har en radielt innad forløpende støtteflens 124 som støtter en innretning for å kompensere for uoppretthet. Kompenseringsinnretningen for uoppretthet innbefatter en ringformet gland 126 som har et indre spor 128 og et ytre spor 130. Disse spor er tilpasset til å motta en indre 0-ring 132 og en ytre 0-ring 134 henholdsvis. Den indre O-ring 132 kontakter et andre eller øvre spindelparti 140. Den ytre 0-ring 134 samvirker med en indre overflate 142 av lokket. Anvendelsen av den ringformede gland 126 med de to 0-ringer i indre og ytre spor 128,130 kompenserer for mulig misoppretthet av ventilspindelen siden glanden og 0-ringen tillater sliting. Glanden 126 er konstruert til å motta det andre spindelparti på løs måte, hvor glanden i sin tur opp-

tas på løs måte av lokket 90. 0-ringene 132,134 deformerer for å stabilisere den aksielle posisjon av det andre spindelparti 140. En holdering 144 opprettholder kompenseringsinnretningen for uoppretthet aksielt plassert langs den indre overflate 142 av lokket og støtteflensen 124.

Det andre spindelparti■140 innbefatter indre skruegjenger 146 samvirkbare med ytre gjenger 148 ved den ytterste ende av det første spindelparti 46. Den gjengede forbindelse tilveiebringer positiv retur av ventilspindelen 44 under aksiell bevegelse av denne. Det første og andre spindelparti 46,140 har også korresponderende, fin pasning mellom indre og ytre diametre. Disse fine pasninger i diameterne sikrer presis aksiell oppretting av de to spindelpartier under første montering, eller ved tidspunktet for sammenstilling etter vedlikehold. Bruk av en gjenget forbindelse mellom de to spindelpartier letter selektivt uttak av belgens underenhet i ett stykke uten å tildele distorsjon til den ønskede bevegelse av belgen.

Det ytre av lokket 90 er anordnet med et skruegjenget parti 152, som i sin tur engasjerer et skruegjenget område 154 av en åpning 156 i aktuatorlukkeelementet eller basisen 158. Aktuatorlukkeelementet har en ytre omkretsmessig overflate 160 som innbefatter et skruegjenget område 162 og et spor 164 anordnet til å motta en tetningsring 166. En aksiell endeflate 168 av aktuatorlukkeelementet samvirker med en aksiell skulder 170 av aktuatorhuset 172 som definerer den innerste innsettelse av lukkeelementet 158. Et spor 174 og tilhørende tetningselement 176 tilveiebring-

er en fluidtett tetning mellom aktuatorlukkeelementet eller basisen 158 og det ytre av lokket 90.

En indre skulder 178 er anordnet på lukkeelementet 158 for å

oppta en ende av en fjær 180 i en utførelse av ventilen. Fjæren 180 er vist med stiplede linjer siden.den kun blir brukt i en alternativ, normalt åpen utførelse av ventilen som straks vil forstås av fagmannen. Den alternative, normalt åpne utførelse vil bli beskrevet nedenfor i nærmere detalj.

En aktuator 102, spesielt vist som et stempel, er anordnet på

det andre spindelparti 140. Andre aktuatorer kan brukes med lik vellykkethet. En mutter 184 og skive 186 er anordnet på det andre spindelparti 140 for å holde dette stempel i fast forhold til spindelen. Stempelet 182 engasjerer tettbart aktuatorhuset 172 ved hjelp av en O-ring 192 som opptas i et ytre omkrets-

messig spor 194 i stempelet. Den indre omkrets 196. av stempelet er anordnet i et forhold med liten.avstand til en O-ring 198 opptatt i et omkretsmessig spor 200 i det andre spindelparti 140.

Fluidtrykk kan pådras til det indre av aktuatoren gjennom åpning-en 206 som er illustrert i fluidkommunikasjon med en aksiell fluidpassasje 208 anordnet i det andre spindelparti 140. Alter-nativt kan det andre spindelparti være av en massiv utforming med en egnet fluidåpning anordnet gjennom aktuatorhuset på en ulik måte. Fluidpassasjen 208 forløper fra en ytterste ende 212 av spindelen 44 til en tverrboring 214 lokalisert mot den indre ende av det andre spindelparti 140. På denne måte kan fluidtrykk selektivt rettes til en indre flate 220 av stempelet for aksielt å drive stempelet mot en motstående, fjærspennkraft rettet mot en ytre flate 222 av stempelet. En krumlinjet overflate 224 på det andre spindelparti 140 samvirker med en gjen-nomløpende åpning i en slingrekrave 226 for å kompensere for ujevne krefter som utøves av spennfjærinnretningene 232,234.

Nærmere bestemt har slingrekraven 226 en forstørret gjennom-

gående passasje 228 som på løs måte opptar det andre spindel-

parti 140. En avsmalnende flate 230 engasjerer det krumlinjede parti 224 av det andre spindelparti slik at slingrekraven kan innta begrensede vinkelposisjoner med hensyn til spindelaksen og derved kompensere for ujevne krefter utøvet av fjærene 232,

236. I den foretrukne konstruksjon, er disse fjærer heliske av beskaffenhet og er konsentrisk anordnet slik at en ende lig-

ger an mot slingrekraven mens de andre ender engasjerer ringformede skuldre 240,242 i aktuatorhuset 172. Et par fjærer brukes for den normalt lukkede utførelse siden store spennkrefter kreves for høytrykksapplikasjoner.

Den alternative, normalt åpne utførelse har en ende av fjæren

180 i anlegg mot den indre skulder 178 på aktuatorlukkeelementet 158. Den andre ende av fjæren 180 ligger an mot stempelaktuatoren 182. Tverrboringen 214 er plassert ved en alternativ aksiell lokalisering for å påføre fluidtrykk mot stempelets ytre flate 222. Denne alternative, normalt åpne utførelse vil bruke fluidtrykk påført stempelets ytre flate 222 for å overvinne spennkraften utøvet av fjæren 180. Kun en enkelt fjær kreves i den alternative utførelse på grunn av det høye fluidsystemtrykk i ventilkammeret. Det skal forstås at fjærene 180,232,234 ikke blir brukt samtidig, men isteden inkorporeres selektivt i de alternative utførelser.

A.lle metalldeler som blir vætet i den inverterte belgventil er fortrinnsvis oppbygd av 316 rustfritt stål, innbefattende selve belgen. Det andre eller øvre spindelparti 140 kan oppbygges av herdbart rustfritt stål mens den gjenværende aktuatorstruktur er aluminium. Som tidligere indikert er spindelspissen 48 til-virket av en mykt materiale, slik som KEL-F, hvilke avtettes på sikker måte med ventilsetet 18. Imidlertid er de forannevnte materialer kun eksempelvise, og andre materialer kan på egnet måte anvendes uten på noen måte å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Den angjeldende nye utvikling innbefatter en avsmalnende, selv-sentrerende flate i tillegg til slingrekraven og kompenserings-innretninger for uoppretthet. Den avsmalnende flate sikrer aksiell oppretting av to hovedkomponenter som i sin tur tillater nøyaktig aksiell bevegelse av belgene. Slingrekraven sikrer at ujevne krefter på grunn av bruken av flere konsentriske fjærer ikke overføres til ventilspindelen. På lignende måte tillater glanden med flere konsentriske O-ringer spindelen å flyte og derved kompensere for mulig uoppretthet. Bøssingen 100 for sentrering og føring av ventilspindelen lokaliseres utenfor systemfluidet, og den gjengede forbindelse mellom valgte kompo-nenter letter hurtig demontering og vedlikehold av ventilen. Samvirkningen mellom disse ulike trekk tilveiebringer en invertert belgventilanordning som kan motstå trykk som når opp i 234 bar.

Claims (16)

1. Belgventil innbefattende et ventilhus (10) som har innløps- og utløpspassasjer (12,14) , et ventilkammer (16) i fluidkommunikasjon med en av passasjene, og et ventilsete (18) anordnet mellom ventilkammeret og den andre av nevnte passasjer; en ventilspindel (44) med en spindelspiss (48) ved én ende av denne for selektivt tettende samvirke med ventilsetet (18) for å regulere fluidstrømning mellom innløps-og utløpspassasjene (12,14); aktiviseringsinnretninger (182) for å bevirke selektive, åpne og lukkede bevegelser av ventilspindelen (44); og en belg (60) som omgir et parti av spindelen og tettbart sikret ved den motsatte ende av denne til ventilen for å isolere spindelen (44) fra fluid som passerer gjennom ventilkammeret (16), hvor fluidet utøver en ytre sammentrykningskraft på belgen, karakterisert ved at spindelen innbefatter første og andre partier (46,140) med det første parti (46) med spindelspissen (48) og det andre parti (140) i operativt samvirke med aktiviseringsinnretningen (182) og ved at innretninger (126 eller 224,230) er anordnet for å kompensere for uoppretthet av spindelen (44), hvorved aksiell bevegelse av spindelen blir jevnt ført langs en lengdeakse.

2. Belgventil ifølge krav 1, karakterisert ved at kompenseringsinnretningen for uoppretthet innbefatter en ringformet gland (126) som har indre og ytre spor (128,130) som opptar indre og ytre konsentriske tetningsringer (132,134) henholdsvis, hvor den indre tetningsring (152) er anordnet i samvirkende forhold med spindelen (44) for å tillate spindelen i å flyte.

3. Belgventil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ventilkammeret (16) har en åpen ende (26) som opptar det første spindelparti (46), en lukkering (30) som 5 danner en avsatstetning (34 ,36 ,37) med nevnte åpne ende (26) og en ende av belgen anordnet i tettende samvirke (ved 64) med det første spindelparti (46) inntil en indre ende av denne med den andre ende av belgen anordnet i tettende samvirke (ved 66) med lukkeringen (30) for tettbart å isolere spindelen fra fluid i ventilkammeret (16).

4. Belgventil ifølge krav 3, karakterisert ved at lukkeringen (30) utformes på ringformet måte for å oppta ventilspindelen (44) og innbefatter en avlang bøssing (100) i omgivende forhold til spindelen (44) for å bevirke sentrering og føring av spindelen.

5. Belgventil ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at lukkeringen (30) har en avsmalnende overflate (38) for å sentrere ringen (30) og belgen (60) i forhold til den åpne ende (26) av ventilkammeret.

6. Belgventil ifølge krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at lukkeringen (30) korresponderende mottar et ventillokk (90) på en'.flate (94) i avstand fra ventilkammeret (16), en holdemutter (72) som samvirker med lokket (90) og ventilhuset (10) for å tvinge lukkeringen (76) til et nært, avtettet forhold med ventilhuset ved den åpne ende (26) av ventilkammeret. '

7. Belgventil ifølge krav 6, karakterisert ved .at ventillokket (90) har en port (120) som åpner for å muliggjøre overvåking av tetningsintegriteten til belgen (60).

8. Belgventil ifølge krav 2 og krav 6 eller 7, karakterisert ved at lokket (90) mottar kompenseringsinnretningen (126) for uoppretthet, hvor den ytre tetningsring (134) er anordnet i samvirkende forhold med lokket.

9. Belgventil innbefattende et ventilhus (10), som har inn- <3> løp- og utløpspassasjer (12,14); et ventilkammer (15) i fluid kommunikasjon med en av nevnte passasjer, og et ventilsete (18) plassert mellom ventilkammeret og den andre anvendte passasje; en spindel (44), hvor en ende (48) av denne er selektivt samvirkbar med ventilsetet (18) for å regulere fluidstrømning mellom passasjene (12,14); en belg (60) som omgir et parti av spindelen (44) og tettbart isolerer spindelen fra systemfluidet som passerer gjennom ventilkammeret, hvorved systemfluidet ut-øver en ytre sammentrykningskraft på belgen; og aktuatorhus (172) !avtagbart forbundet til ventilhuset (10), og mottagende resiproserende innretninger (180,182,232,234) som samvirker med spindelen for å resiprosere spindelen (44) for å veksle spindel-enden (48) inn og ut av tettende forhold med ventilsetet (18), karakterisert ved at spindelen (44) er i to koaksielle partier (46,140) som er gjengeforbundet, hvor det første spindelparti (46) forløper inn i ventilkammeret (16) gjennom en åpen ende (26) av denne, slik at et parti av denne omgis av belgen (60), idet den resiproserende innretning (180, 182,232,234) samvirker med det andre spindelparti (140).

10. Belgventil ifølge krav 9 , karakterisert ved at den resiproserende innretning innbefatter et stempel (182) som nært opptas i aktuatorhuset (172) .

11. Belgventil ifølge krav 9 eller 10, karakter isert ved at den resiproserende innretning innbefatter spennfjærinnretninger (232,234 eller 180) for å bevirke veksling av spindelen (44) i en retning.

12. Belgventil ifølge krav 11, karakterisert 'ved at spennfjærinnretningen innbefatter en slingrekrave (226) og fjærinnretninger (232,234) plassert mellom aktuatorhuset (172) og slingrekraven (226) med slingrekraven plassert i motstøtende forhold med det andre spindelparti (140) , hvor slingrekraven har en avsmalnende indre overflate (23) som kompenserer for ujevn fjærkraft og forhindrer eksentrisk belastning av spindelen (44).

13. Belgventil ifølge krav-12, karakterisert ved at fjærinnretningene innbefatter et par konsentrisk anordnede fjærer (232,234) plassert mellom huset (172) og slingrekraven (226).

14. Belgventil ifølge ett eller flere av kravene 9-13, karakterisert ved at det innbefatter innretninger (126) som kompenserer for uoppretthet av spindelen (44), hvorved aksiell bevegelse av spindelen føres jevnt langs en lengdeakse.

15. Belgventil ifølge krav 14, karakterisert ved at kompenseringsinnretningen for uoppretthet innbefatter en ringformet gland (126) som har indre og ytre spor (128,130) som opptar et par indre og ytre elastiske ringer (132,134) henholdsvis , hvor den indre ring er i samvirkende forhold med det første spindelparti (46) for å tillate spindelen (44) å flyte.

16. Belgventil, karakterisert ved at den innbefatter: et ventilhus (10) som har innløps- og utløps-passasjer (12,14), et ventilkammer (16) i fluidkommunikasjon med en av nevnte passasjer, og et ventilsete (18) anordnet mellom ventilkammeret og den andre av nevnte passasjer; en ventilanord-ning i operativt inngrep med ventilkammeret (16) og et aktuatorhus (172), hvor ventilanordningen innbefatter en ventilspindel (44) med ved en ende en spindelspiss (48) for selektivt tettende inngrep med ventilsetet (18) for å regulere fluidstrøm mellom innlø ps-og utløpspassasjene (12,14), hvor spindelen (44) innbefattende første og andre gjengeforbundne, koaksielle partier (46,40); en belg (60) som omgir deler av spindelen (44) og tettbart isolerer spindelen fra systemfluidet som passerer gjennom kammeret kammeret (16), hvorved systemfluidet er anordnet for å utøve en ytre sammentrykningskraft på belgen, hvor ventilkammeret (16) har en åpen ende (16) gjennom hvilke det første spindelparti (46) opptas; en lukkering (30) som danner en avsatstetning (34,36,37) med nevnte åpne ende (26), hvor belgen (60) er anordnet i tettende samvirke med det første spindelparti (46) inntil en indre ende av denne og med den andre ende av belgen anordnet i tettende samvirke med lukkeringen (76) for tettbart å isolere spindelen; og et ventillokk (90) i anleggsforhold med lukkeringen (30) ved en ende og som har en port-åpning (120) for å muliggjøre overvåking av tetningsintegriteten til belgen (60); en ringformet gland (126) opptatt ved den andre ende av lokket (90) som har et ytre skruegjenget parti (152) som engasjerer lukkeelementet (158) av aktuatorhuset (172), hvor den ringformede gland (126) med indre og ytre spor (128,130) som mottar indre og ytre konsentriske tetningsringer (132,134) henholdsvis for å tillate spindelen å flyte, hvor lukkeelementet (158) som har en åpning gjennom hvilke ventilspindelen (44) aksielt forløper og inn i nevnte hus (172) , hvor aktuatorhuset som innbefatter en fluidoperert fjærbelastet aktuator (182) operativt engasjerer ventilspindelen (44) for å resiprosere spindelen, i det minste én fjær (232 eller 234) er plassert mellom huset' (132) og en slingrekrave (226) som har en skrånende kant (230) lokalisert i anleggsforhold med spindelen (44) for å forhindre eksentrisk belastning av spindelen på grunnav ujevne fjærkrefter.