NO157350B - Ventil - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører ventiler, og spesielt ventiler av den type hvor et tetningsorgan regulerer fluidumstrømmen gjennom ventilen. Ventilen (10) omfatter et hus (12) med et åpent endeparti (14) med indre, sirkulært tverrsnitt, en innlpsåpning og en utløpsåpning forbundet ved hjelp av et strømningsrom (16). Et tetningsorgan (20) er anordnet inne i strømnings-rommet (16) og er festet til et bevegelig hode (18) slik at fluidumstrm gjennom ventilen (10) kan reguleres ved hjelp av tetningsorganet (20) ved bevegelse av hodet (18). Hodet (18) holder på plass en tetning (30) som ligger an mot innerflaten av endepartiet (14) av huset (12) , slik at der forhindres fluidumstrm forbi hodet (18).

Description

Oppfinnelsen angår ventiler og spesielt ventiler av den art hvor en fluidstrømning gjennom ventilen kan reguleres.

Der er kjent forskjellige ventiltyper, og ventildetaljene

er ofte særegne for den anvendelse ventilen er beregnet for. Kjente ventiler oppviser imidlertid ofte forholdsvis dårlige karakteristikker, spesielt med hensyn til lekkasje fra ventilen, virkningsgrad og driftspålitelighet, spesielt hvis der tas sikte på et bredt anvendelsesområde.

Ved en vanlig form for en ventil blir et ventillegeme til regulering av en fluidstrømning i et gjennomstrømningsrom mellom en innløpsåpning og en utløpsåpning betjent av en stang som går gjennom en pakning som blir komprimert i stangens lengderetning. En nyere utgave av en slik ventil er beskrevet i GB-A-2 006 925.

Oppfinnelsen søker å skaffe en forbedret ventil som har et bredt anvendelsesområde, og som oppviser spesielle fordeler ved spesielle anvendelser.

Oppfinnelsen angår spesielt en ventil omfattende et hus med

et åpent endeparti med sirkulært innvendig tverrsnitt, en innløpsport og en utløpsport som er forbundet ved et gjennom-strømningsrom, et stengeorgan eller et ventillegeme ordnet inne i gjennomstrømningsrommet og slik forbundet med et bevegelig hode at fluidstrømning gjennom ventilen kan reguleres av stengeorganet ved bevegelse av hodet, og en pakning som fastholdes på hodet og ligger an mot innersiden av endepartiet for å hindre fluidstrømning forbi hodet. En slik ventil er beskrevet i GB-A-1 258 693.

I henhold til oppfinnelsen omfatter ventilen forspenningsorganer som utøver en jevn forspenning på omkretsen av pakningen, slik at motstanden mot f.luidstrømning forbi hodet økes, idet forspenningsorganene er uavhengige av fluidtryk-

ket i systemet og forspenningen ikke økes av dette trykk.

Ventilen ifølge oppfinnelsen har et bredt anvendelsesområde, og oppfinnelsen kan anvendes både ved resiproserende og ro-terende ventiltyper. Pakningsanordningen medfører at ventilen også egner seg for lavteraperatur-anvendelser.

Pakningsformen gjør det mulig å oppnå en meget stor motstand mot lekkasje fra strømningsrommet.

Der fås en spesielt fordelaktig ventil når pakningen er fremstilt av et ikke-elastomert materiale.

Fortrinnsvis innbefatter forspenningsorganene ettergivende rotasjonssymmetriske forspenningsorganer, f.eks. en belg eller en tallerkenfjær, som er koaksiale med pakningen. Anordningen av slike fjærende forspenningsorganer er spesielt gunstig når pakningen fremstilles av et materiale som har flyt-egenskaper, f.eks. PTFE.

Det foretrekkes at ventilen omfatter en ytre kappe som omgir hodet og tetningspartiet av huset, idet hodet er forsynt med en ytterligere pakning som ligger an mot et parti av kappen som har sirkulært innvendig tverrsnitt. I tillegg eller alternativt foretrekkes det at ventilen omfatter en belg som omslutter det nevnte husparti, idet den ene enden av belgen er forbundet med huset, mens den andre enden er forbundet med hodet. Derved skaffes der sekundære tetninger mot lekkasje fra strømningsrommet og således ytterligere forbedringer mht. ventilens egenskaper.

Forskjellige andre fordelaktige trekk vil bli beskrevet, her-under anordningen av en lekkasjedetektor, en enkelt demonter-bar ventil og en spesiell form for ventillegeme.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom en første utførelsesform for ventilen vinkelrett på fluidstrømningsretningen gjennom ventilen.

Fig. 2 er et riss av undersiden av hodet på fig. 1.

Fig. 3 er et grunnriss av hetten på fig. 1.

Fig. 4 er et vertikalsnitt gjennom en annen utførelsesform for ventilen vinkelrett på fluidstrømningsretningen gjennom ventilen. Fig. 5 er et vertikalsnitt gjennom en ytterligere utførelses-form for ventilen. Fig. 6 er et vertikalsnitt gjennom enda en utførelsesform for ventilen, idet snittet ligger i et plan som innbefatter fluidstrømningsretningen gjennom ventilen. Fig. 7 er et vertikalsnitt gjennom ytterligere en utførelses-form for ventilen. Fig. 8 viser i større målestokk setet og ventillegemet i ut-førelsesformen på fig. 7.

På figurene er der brukt samme henvisningstall til å betegne komponenter som direkte svarer til hverandre.

På fig. 1 er der vist en første utførelsesform for ventilen. Ventilen 10 omfatter et' hus 12 med et hult, sylindrisk, åpent endeparti 14, en innløpsport og en utløpsport. Portene står i forbindelse med hverandre via et gjennomstrømningsrom 16

i det sylindriske parti 14 av huset 12. Et hode i form av et hult stempel 18 er anordnet koaksialt med og bevegelig langs aksen for det sylindriske parti 14. Et stengeorgan eller ventillegeme som er generelt betegnet med henvisningstallet 20, er anordnet inne i gjennomstrømningsrommet 16 og er festet til stempelet 18 ved hjelp av en stamme 22. Ventillegemet 20 samvirker med et sete 21 for å regulere fluidstrømningen gjennom ventilen 10.

Stempelet 18 har et nav 34 som rager koaksialt ut fra undersiden. En hette 36 er gjengeforbundet med navet 34. Toppen av hetten 36 er forsynt med en omkretsflens eller leppe 38

som står i inngrep med en pakning 30. Pakningen 30 har generelt form av en hul sylinder med åpen ende, idet det hule parti har avkortet kjegleform. Pakningen 30 er anordnet hovedsakelig koaksialt med navet 34 og holdes sammentrykt mot innerflaten av stempelet 18 ved hjelp av leppen 38 på hetten 36. Det parti av hetten 36 som står i inngrep med navet 34 på stempelet 18, har en ytre form som svarer til den skrå inner-flate av pakningen 30. Når hetten 36 skrus fast på navet 34 ved hjelp av et passende verktøy innsatt i forsenkninger 37, vil derfor pakningen 30 ikke bare bli trykket mot stempelet 18, men også bli påvirket av en radialt utoverrettet kraft. Stempelet 18 kan gli langs aksen av det sylindriske parti 14 med pakningen 30 liggende an mot innerflaten av det sylindriske parti 14. Den langsgående sammentrykning og den radialt utadrettede kraft som virker på pakningen 30, resulterer i en meget effektiv tetning mellom huset 12 og stempelet 18.

En ikke vist fjær kan være innsatt mellom pakningen 30 og innerflaten av stempelet 18 i den hensikt å skaffe en forster-ket kompresjonskraft på pakningen 30, og dette er spesielt fordelaktig jo lenger pakningen har vært i bruk, spesielt dersom pakningen 30 er fremstilt av et materiale som har flyt-egenskaper. Der oppnås en spesielt fordelaktig ventil når pakningen 30 fremstilles av et ikke-elastomert materiale.

Pakningen 30 har et fremspring 29 som strekker seg mellom leppen 38 på hetten 36 og det sylindriske parti 14 av huset 12. Fremspringet 29 på pakningen 30 strekker seg forbi leppen 38, slik at det når ventilen 10 er helt åpen, blir trykket sammen mot en avsats 15 på innerflaten av det sylindriske parti 14.

Som det fremgår av fig. 1, skråner yttersidene av hetten 36 fra leppen 38 mot aksen av navet 34 for å lette sammentryk-

ningen og fastholdelsen av pakningen 30.

Pakningen 30 kan være dannet av PTFE for å skaffe en lang levetid og minimalt vedlikehold. Pakninger som er fremstilt av slikt materiale, har den fordel at de forblir i en spen-ningstilstand, og er således spesielt anvendelige for det foreliggende bruksområde.

Bruken av hetten 36 til å støtte pakningen 30 gjør det lettere å bruke pakninger med forskjellige karakteristikker i henhold til de spesielle driftsparametre mht. fluid, temperatur, trykk etc. for ventilen.

En belg 24 er anordnet koaksialt med og rundt det sylindriske parti 14 av huset 12. Den ene enden av belgen 24 er festet til omkretsen av stempelet 18, og den andre enden av belgen 24 er festet til huset 12. Der er anordnet en ytre kappe 26 som passer over og omslutter stempelet 18 og belgen 24, og som er festet til huset 12. Kappen 26 kan enten være sveiset til huset 12 eller være gjengeforbundet med dette, og i det sistnevnte tilfelle er der anordnet en pakning 27 til å sikre et fluidtett inngrep. Belgens forbindelse med stempelet 18 og huset 12 er fluidtett. Stempelet 18 er aksialt forskyvbart inne i kappen 26, og en pakning 28 som er anordnet på omkretsen av stempelet 18, sikrer en fluidtett pakning mot kappen 26.

Pakningen 30 danner hovedtetningen til å forhindre fluidlek-kasje fra gjennomstrømningsroramet 16. Belgen 24 utgjør en sekundær tetning, slik at det ikke vil resultere i direkte lekkasje fra ventilen 10 hvis en lekkasje skulle finne sted langs pakningen 30. En ventil med en sekundær tetning er spesielt ønskelig i forbindelse med systemer hvor lekkasje av fluid fra gjennomstrømningsrommet kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko, og også i forbindelse med systemer hvor fluidet er kostbart.

Ved ventilen på fig. 1 danner pakningen 28 en tredje barriere som hindrer lekkasje fra gjennomstrømningsrommet til yttersiden av ventilen 10.

Gjennom kappen 26 over stempelet 18 er der uttatt åpninger

32 og 33. Et trykkfluid føres inn gjennom åpningen 32 i den hensikt å styre den aksiale stilling av stempelet 18 i forhold til det sylindriske parti 14 og således styre stillingen av ventillegemet 20 i forhold til setet 21. Ikke viste, mekaniske organer strekker seg gjennom åpningen 33 og tillater manuell styring av stempelet 18. Pakningen 28 er anordnet i et omkretsspor i siden av stempelet 18 og skaffer et fluidtett glidende anlegg mellom stempelet 18 og kappen 26. Pakningen 28 er fastholdt i omkretssporet ved hjelp av en kompresjonsring 42, og i den hensikt å bidra til fastholdelse av pakningen 28 er sporet og/eller kompresjonsringen 42 forsynt med aksiale fremspring langs omkretsen som vist på fig. 1.

Et riss av undersiden av stempelet 18 er vist på fig. 2, og et grunnriss av hetten 36, dvs. et riss sett ovenfra på fig. 1, er vist på fig. 3.

Som allerede nevnt er ventillegemet forbundet med stempelet

18 ved hjelp av en stamme 22. Stammen 22 ender i et utvidet hode 44 med halvsirkelformet tverrsnitt ved den ende som er forbundet med stempelet 18. Navet 34 er utført med en sentral uttagning 46 med segmentformet tverrsnitt til å motta hodet 44. Hetten 36 har en tilsvarende anbragt åpning 48 som er slik dimensjonert at stammen 22 kan passere gjennom den, men hodet 44 holdes i uttagningen 46 når hetten 36 er festet på navet 34. Denne måte å montere stammen 22 på stempelet 18 på tillater sideveis bevegelse og begrenset dreiebevegelse av stengeorganet 20 i forhold til lengdeaksen for det sylindriske parti 14 av huset 12. Sidene av åpningen 48 i hetten 36 skråner for å øke de tillatte bevegelser. Hodet 44 på stammen 22 kan beskrives som et flytende hode, og den tillatte bevegelse av stengeorganet 20 innebærer at stengeorganet 20 faktisk er selvinnrettende i forhold til setet 21. En pakning 40 er anordnet mellom toppen av navet 34 og toppen av hetten 36. Pakningen 40 avbøter problemet med inntrengning av fluid i gjengene mellom hetten 36 og navet 34, en inntrengning som kunne påvirke gjengeforbindelsen og bevirke lekkasje forbi gjengene.

Det skal gjøres oppmerksom på at setet 21 er selvrensende

i den forstand at dets orientering kombinert med fluidstrøm-ningen hindrer smuss i å samle seg på den flate som samvirker med stengeorganet 20.

Dreining av stammen 22 er begrenset av den relative størrelse og tidligere beskrevne tverrsnittsform av hodet 44 og uttagningen 46. Dreiebegrensning er. nødvendig for å tillate fjerning og utskiftning av stengeorganet 20 enten via en av åpningene eller ved fjerning av en plugg 56 fra bunnen av huset 12 .

Stengeorganet 20 omfatter en hoveddel 50 og en pakning 52

som omslutter det øvre parti av hoveddelen 50 og er montert på et avtrappet parti av denne. Pakningen 52 trenger ikke å være festet på hoveddelen 50, og dette forenkler påsettingen av en type pakning 52 med tilsvarende sete 21 som best opp-fyller driftskravene. Stengeorganet 20 er tilgjengelig via den fjernbare plugg 56 i bunnen av huset 12. Hoveddelen 50

av ventillegemet er festet til stammen 22 ved hjelp av en bajonettlås. Til dette formål har hoveddelen 50 en passende utformet uttagning 58 som en fjær 60 er anbragt i. Stammen 22 er forsynt med en tverrsplint 62. Undersiden av hoveddelen 50 kan ha en egnet form som tillater bajonettlåsen å betjenes fra en av portene eller fra bunnen av huset 12 når pluggen 56 er fjernet. Bajonettlåsen forenkler montering og demontering og reduserer problemer med f.eks. for kraftig stramming og fastlåsing som hefter ved kjente fremgangsmåter til å fastholde ventillegemer ved hjelp av skruegjenger.

Ventilen 10 er forsynt med en lekkasjedetektor 64 som detek-terer lekkasje fra gjennomstrømningsrommet 16 forbi pakningen 30. Lekkasjedetektoren 64 innbefatter et kammer 66 som befinner seg i huset 12 og via en boring 68 er forbundet med mellomrommet 23 mellom belgen 24 og det sylindriske parti 14 av huset 12. En belg 70 er anordnet inne i kammeret 66

på en slik måte at den klapper sammen mot det ytre av huset 12, hvor kammeret 66 er avtettet ved hjelp av en plate 72

som er festet til huset 12 og har en mellomliggende pakning 74 .

Det indre av belgen 70 er isolert fra fluidforbindelse med boringen 68 og ender ved overgangen til en åpning 76 i platen 72. En indikator 78 er festet på innsiden av belgen 70. Mellomrommet 23, boringen 68 og kammeret 66 blir delvis evakuert, slik at belgen 70 utvider seg og indikatoren 78 således trek-ker seg tilbake fra åpningen 76. Dersom trykket i kammeret 66 øker, f.eks. pga. lekkasje fra gjennomstrømningsrommet 16, vil belgen 70 ha en tendens til å klappe sammen og indikatoren 78 følgelig bli tvunget mot åpningen 76 for således å gi en indikasjon på at der har funnet sted lekkasje. En slik indikasjon kan være rent visuell, og isåfall kan åpningen 76 være lukket ved hjelp av et gjennomsiktig organ 80 i den hensikt å forhindre uønsket inntrengning av fremmedmateriale i kammeret 66, eller indikatoren 78 kan rage ut gjennom åpningen 76. Alternativt kan indikatoren festes til eller erstattes av egnede magnetiske brytere, nærhetsbrytere, foto-optiske eller trykkfølsomme organer eller andre passende apparater. Dersom indikasjonen skal være rent visuell, kan indikatoren 78 rett og slett bestå av en fargesone eller annen markering på innsiden av belgen 70.

Selv om beskrivelsen av lekkasjedetektoren 64 forutsetter

at mellomrommet 23 har et redusert trykk sammenlignet med det ventede trykk i gjennomstrømningsrommet 16, så vil det være innlysende at lekkasjedetektoren 64 - med eller uten

modifikasjoner - også kan anvendes når trykket inne i rommet 23 er høyere enn det trykk som forventes inne i gjennomstrøm-ningsrommet 16. Et høyere trykk i rommet 23 enn i gjennom-strømningsrommet 16 kan være ønskelig når det er mer aksepta-belt at fluidstrømmen gjennom ventilen blir forurenset enn at fluid renner ut fra ventilen 10.

Ved anvendelser hvor det fluid som strømmer gjennom ventilen, er spesielt skadelig, kan der i rommet 23 tilføres et nøytra-liserende fluid.

Hvis der forekommer en trykkforskjell mellom rommet 23 og rommet mellom belgen 24 og kappen 26, vil detektoren 64 reagere på lekkasje også forbi belgen 24, såvel som forbi pakningen 30. Lekkasje forbi belgen 24 kan skyldes tretthets-brudd eller defekt sveising av belgen 24 til de andre komponenter .

Fortrinnsvis bør stivheten av belgen 70 og den omgivende trykkforskjell som virker på belgen 70, velges slik at forlengelsen av belgen 70 ikke blir betydelig endret ved trykkendringer som skyldes den resiproserende bevegelse av hodet 18, samtidig som den fortsatt sørger for lekkasjeindikasjon som beskrevet. Hvis et slikt valg ikke er mulig for en viss ventilanvendelse, kan imidlertid endringer i utvidelsen av belgen 70 ved bevegel-sen av hodet 18 kalibreres, og avvik fra kalibreringen vil da indikere at lekkasje har funnet sted.

For noen ventilutførelser kan det være ønskelig å modifisere lekkasjedetektoren 64 slik at rommet 23 forbindes med fluidrommet inne i belgen 70 istedenfor fluidrommet inne i resten av kammeret 66.

I huset 12 er der anordnet en enveisventil 82 som ved hjelp

av en boring 84 står i forbindelse med mellomrommet mellom belgen 24 og det sylindriske parti av huset 12. I huset 12

er der anordnet en avtagbar plugg 86 som kan dekke ventilen 82 når denne ikke er i bruk. Mellomrommet mellom belgen 24 og

det sylindriske parti 14 av huset 12 kan delvis evakueres ved hjelp av en passende pumpe festet til ventilen 82. På denne måte kan der skaffes en trykkforskjell over belgen 24

og pakningen 30. Belgen 70 inne i kammeret 66 vil bli forlenget når trykket i rommet 23 blir redusert via ventilen 82. Dersom der opptrer lekkasje forbi pakningen 30 eller på belgen 24, vil lekkasjedetektoren 64 gi et varsel på den måte som er beskrevet ovenfor. Fordi ventilen 10 ikke automatisk lukkes ved opptreden av en slik lekkasje, kan ventilen 82 brukes på følgende måte for å bestemme hvor påtrengende nødvendig

det er å rette på lekkasjen. En fluidprøve kan tas ut gjennom ventilen 82, og ved analyse av fluidet kan det bestemmes hvor-vidt pakningen 30 eller belgen 24 er i uorden. Man kan således beslutte om vedlikehold skal utsettes til en mer passende tid, eller om man øyeblikkelig må ta seg av lekkasjen.

Fig. 4 viser en annen utførelsesform for ventilen 10. Ved ventilen på fig. 4 er ventillegemet 20 anordnet på den samme side av setet 21 som hodet 18, noe som står i motsetning til anordningen på fig. 1. Stengeorganet 20 og dets forbindelse med stammen 22 kan være av enhver egnet utførelse. Belgen 24 som er forbundet med stempelet 18 og huset 12 i den første utførelsesform, er sløyfet i denne utførelsesform for ventilen 10. Pakningen 28 danner derfor ventilens sekundære tetning. Den ytre kappe 26 av ventilen er tildannet i to deler. Den første del av kappen 26 er sylindrisk og festet til huset 12 og omgir hodet 18 på samme måte som i ventilen på fig. 1.

Ved den øvre ende av den ytre kappe 26 er der imidlertid anordnet en radialt utragende flens 25, og toppartiet av kappen 26 utgjøres av en flat plate 88 som understøttes av og er festet til flensen 25. Platen 88 har boringer 90 som er for-delt rundt omkretsen av platen 88 og strekker seg gjennom denne. Tilsvarende boringer 92 går gjennom flensen 25. Platen 88 er fortrinnsvis festet til flensen 25 ved hjelp av ikke viste bolter som strekker seg gjennom boringene 90 og står i inngrep med gjenger i boringene 92.

Den ene ende av en belg 94 er sveiset til toppen av stempelet 18. Belgen har videre en holdering 96 som er sveiset til den andre enden av belgen 94. Platen 88 og flensen 25 har ringformede forsenkninger 98 som i dimensjon og posisjon svarer til holderingen 96, som i likhet med belgen 94 er anordnet konsentrisk med den ytre kappe 26 og det sylindriske parti 14 av huset 12. En ringformet pakning 100 er anordnet i hver av forsenkningene 98, og holderingen 96 fastholdes mellom de to pakninger 100. Pakningene 100 tetter skjøten mellom flensen 25 og platen 88. Åpningene 32 og 33 strekker seg gjennom platen 88, slik at det betjeningsorgan som virker på hodet 18, er omsluttet av belgen 94. Belgen 94 og pakningene 100 representerer derfor den tredje tetning som hindrer lekkasje fra gjennomstrømningsrommet 16 til utsiden av ventilen 10.

Ventilen 10 på fig. 4 er konstruert slik at den lett kan demon-teres. Når boltene som fester platen 88 til flensen 25, er fjernet, kan platen 88 løftes av fra flensen 25, hvoretter alle de bevegelige komponenter i ventilen kan løftes ut av huset 12 og kappen 26 på enkel måte. Fordi holderingen 96

er sveiset til belgen 94, som på sin side er sveiset til hodet 18, vil disse komponenter sammen med pakningen 30, stammen 22 og stengeorganet 20 alle bli fjernet fra ventilen som en samlet enhet. Etter fjerningen av disse komponenter som en samlet enhet er det mulig å fjerne og skifte ut andre komponenter, f.eks. setet 21.

Den enhet av komponenter som fjernes fra ventilen, kan erstattes av en ny komponentenhet, eller der kan utføres nødvendig vedlikehold eller modifikasjoner på komponentenheten før den igjen blir satt inn i ventilen. For eksempel er det således en enkel operasjon å skifte ut pakningen 30 med en pakning som er fremstilt av et annet materiale som passer bedre for det fluid som skal passere gjennom ventilen under den følgende produksjonsprosess.

Ventilen 10 på fig. 4 er spesielt fordelaktig ved anvendelser hvor ventilen må steriliseres eller på annen måte rengjøres mellom forskjellige produksjonsprosesser. Denne form for anven-deise er et hyppig krav innen næringsmiddel- og farmasøytisk industri. Den lett demonterbare ventil 10 innebærer også fordeler på andre teknologiske felter. Dersom det fluid som går gjennom ventilen, er spesielt farlig, er det av og til nødven-dig å plassere ventilen 10 ved den nedre ende av en aksel som f.eks. er anordnet inne i en betongkonstruksjon. Under slike omstendigheter er den enkle fjerning av de bevegelige komponenter i ventilen 10 ved demontering fra toppen av ventilen spesielt fordelaktig.

Mange av disse fordeler ved ventilen 10 kan også beholdes dersom kappen 26 og platen 88 på fig. 4 erstattes med kappen 26 på fig. 1. Ved en slik ventil ville belgen 94 bli sløy-

fet eller avtagbart festet til kappen 26. Kappen 26 ville bli fjernet ved løsning av gjengeforbindelsen med huset 12,

og enheten med bevegelige komponenter ville så bli fjernet fra ventilen sammen med kappen 26 hvis der foreligger en belg 94, eller tas ut hver for seg hvis belgen 94 er sløyfet.

Det detaljerte arrangement av hodet 18 og de tilhørende komponenter innebærer flere modifikasjoner sammenlignet med den første utførelsesform for ventilen 10. Hodet 18 rager ikke utenfor det sylindriske parti 14 av huset 12 i denne annen utførelsesform. Hetten 36 trykker ikke pakningen 30 sammen direkte mot undersiden av hodet 18, men komprimerer isteden pakningen 30 mot en kompresjonsring 102. En belg 104 utøver en kraft på kompresjonsringen 102. Belgen 104 er anordnet koaksialt med navet 34 på hodet 18 og har sin andre ende anordnet i en ringformet forsenkning 106 på undersiden av hodet 18 rundt bunnen av navet 34. Tilstedeværelsen av belgen 104 sikrer at pakningen 30 hele tiden presses mot innersiden av det sylindriske parti 16 av huset 12.

Når ventilen 10 er helt lukket, vil fremspringet 29 av pakningen 30 tette mot avsatsen eller hyllen 15 i huset 12. I tillegg eller alternativt kan en ringformet pakning 108 være anordnet på oversiden av det sylindriske parti 14, slik at undersiden av hodet 18 hviler mot pakningen 108 når ventilen 10 er helt lukket. Pakningen 108 skaffer således en ytterligere tetning når ventilen 10 er helt lukket. Berøring metall mot metall mellom hodet 18 og huset 12 forhindres ved hjelp av pakningen 108, og dette er spesielt fordelaktig når ventilen 10 blir brukt i et lavtemperatursystem.

Selv om det ikke er vist på fig. 4, kan lekkasjedetektoren

64 og ventilen 82 benyttes i denne annen utførelsesform for ventilen 10. Boringene 68 og 84 er forbundet med det rom som dannes mellom hodet 18 og toppen av det sylindriske parti 14. Følgelig er lékkasjedetektoren i stand til å indikere lekkasje forbi pakningen 30 eller pakningen 28.

Fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform for ventilen 10

og viser et mekanisk betjeningsorgan som virker på hodet 18 for styring av forskyvningen av stengeorganet 20 i forhold til setet 21 og dermed regulering av fluidstrømningen gjennom ventilen 10. Utførelsesformen på fig. 5 ligner utførelses-formen på fig. 4.

Aksial forskyvning av hodet 18 bevirkes ved hjelp av en spindel 110 som strekker seg gjennom den ytre kappe 26. Spindelen 110 er anordnet koaksialt med det sylindriske parti 14 av huset 12. Spindelen 110 er gjenget og står i inngrep med en ikke vist, motsvarende gjenget innsats som er anordnet i åpningen 32 i platen 88. Dreining av spindelen 110 ved hjelp av et hvilket som helst egnet organ vil resultere i en aksial forskyvning av spindelen 110. Som et alternativ til gjengeinngrep mellom spindelen 110 og en innsats i åpningen 32 kan spindelen 110 forskyves aksialt ved utøvelse av en direkte aksialkraft frembragt av en servomotor.

Ved den nedre ende er spindelen 110 avsluttet med et for-størret hode 112 som står i inngrep med og fastholdes av en festedel 114. Festedelen 114 er festet til hodet 18 ved hjelp av et gjenget fremspring 116 på festedelen 114. Det gjengede fremspring 116 står i inngrep med et gjenget hull 118 midt på oversiden av hodet 18. Festedelen 114 har en sentral forsenkning 120 som er avtrappet for å skaffe en indre, videre uttagning som munner ut mot den øvre overflate av delen 114 via en ytre, snevrere uttagning. Den sistnevnte uttagning er mindre enn bredden av det forstørrede hode 112 på spindelen 110, mens den indre uttagning er noe større enn hodet 112. Minst en side av uttagningen er åpen slik at hodet 112 kan føres inn i den sentrale forsenkning 120 med spindelen for-løpende gjennom den snevrere uttagning.

Etter at hodet 112 på spindelen 110 er kommet i inngrep med festedelen 114, blir en hylse 122 ført inn i belgen 94. Hylsen 122 passer inn i en ringformet uttagning i oversiden av hodet 18 konsentrisk med og rundt åpningen 118. Hylsen 122 omgir festedelen 114, og veggene i uttagningen 120 hindres derfor i å forskyve seg sideveis. Følgelig blir hodet 112 hindret i å komme til inngrep med festedelen 114. Lengden av hylsen 122 er slik at denne hylse kommer til anlegg mot ringen 96 eller platen 88 for således å hindre at pakningen 30 løsner fra ventilhuset 12 når ventilen er helt åpen. Hylsen 122 har en diameter som ligger tilstrekkelig nær innerdiameteren av belgen 94 til å skaffe understøttelse for belgen 94, spesielt når denne utsettes for høye trykk eller raske trykkendringer.

En ytterligere utførelsesform for ventilen 10 er vist på fig. 6. Denne utførelsesform ligner ventilen 10 på fig. 1, men innbefatter noen av de modifikasjoner av de bevegelige komponenter som foreligger i utførelsesformen på fig. 4. Således har denne utførelsesform en belg 24 som omgir det sylindriske parti 14 av huset 12, og også en belg 104 som virker på en kompresjonsring 102 for kompresjon av pakningen 30. Hovedmodi-fikasjonen i denne utførelsesform er at spindelen 110 som blir brukt til styring av den aksiale stilling av hodet 18,

er forbundet med dette via en koblingsdel 124 og en lastcelle 126. Spindelen 110 ender nedentil ved koblingsdelen 124. Denne ligger direkte an mot den ene enden av lastcellen 126, og den andre enden av lastcellen 126 er enten direkte forbundet med hodet 18, som vist, eller forbundet med en ytterligere

koblingsdel som er festet til hodet 18. Spindelen 110 er gjenget og står i inngrep med en ikke vist gjenget innsats i den ytre kappe 26. Den kan dreies ved hjelp av håndrattet 130.

Fluid som strømmer gjennom ventilen 10, passerer gjennom gjen-nomstrømningsrommet 16, som er lukket av hodet 18 og pakningen 30. Følgelig kan fluidtrykket overvåkes ved hjelp av lastcellen 126, idet fluidtrykket via hodet 18 overføres til lastcellen 126. Virkningen av at fluidtrykket virker på stengeorganet 20, bør tas med i betraktningen ved overvåkningen.

På yttersiden av lastcellen 126 er der anordnet strekklapper

128 som ved hjelp av ledninger 129 er forbundet med ikke viste apparater som befinner seg utenfor ventilen 10, og som skaffer informasjon om fluidtrykket i gjennomstrømningsrommet 16.

Den informasjon som skaffes på denne måte, kan brukes til

å bestemme den riktige ventilåpning, og ved hjelp av egnede kretser og en mekanisk drivinnretning som er forbundet med spindelen 110, kan betjeningen av ventilen 10 utføres full-stendig automatisk under bruk av et tilbakekoblingsprinsipp. Lastcellen 126 og strekklappene 128 kan erstattes av andre egnede organer som reagerer på trykk, f.eks. et halvledermate-riale hvis motstand er avhengig av trykk, og organer til over-føring av slike motstandsendringer til ytre overvåknings-

eller styreapparater.

For å tillate ytterligere ventilbetjeningsmåter er der anordnet en indikator 132 for hodeposisjon. Indikatoren 132 er plassert mellom hodet 18 og det ytre deksel 26 i nærheten av lastcellen 126. Indikatoren 132 skaffer informasjon ved-rørende den aksiale stilling av hodet 18 i forhold til det sylindriske parti 14 av huset 12. Den aksiale stilling av hodet 18 styrer forskyvningen av ventillegemet eller stengeorganet 20 i forhold til setet 21. Kombinasjonen av lastcellen 126 og indikatoren 132 muliggjør styring av fluidtrykket i gjennomstrømningsrommet 16 ved en hvilken som helst spesifi-sert ventilåpning. Indikatoren 132 kan være en enkel mekanisk innretning, f.eks. en dobbeltkonsentrisk kabel hvor den ytre kabel er festet til den ytre kappe 26, mens den indre kabel strekker seg inn i ventilen og står i kontakt med hodet 18.

En alternativ form for indikatoren 132 er et stempel som står

i kontakt med hodet 18 og tjener til å drive et hydraulisk system.

Andre alternative former for hodeposisjons-indikatoren 132

er basert på overvåkning. En slik form benytter en lyskilde som blir reflektert fra den øvre overflate av hodet 18. Denne overflate kan være spesielt behandlet for økning av dens re-fleksjonsevne. En gruppe detektorer er plassert slik at lys som reflekteres fra hodet 18, skannes over gruppen, hvorved stillingen av hodet 18 overvåkes. En ytterligere form for optisk realisering av hodeposisjons-indikatoren 132 omfatter en stav hvis ene ende er forbundet med hodet 18, og hvis andre ende strekker seg mellom en enkelt eller en rekke lyskilder og motsvarende detektorer. Belysning eller ikke av de enkelte detektorer vil således angi stillingen av hodet 18.

Lastcellen 126 som omfatter strekklapper 128 eller andre passende trykkfølsomme organer, kan benyttes i hvilke som helst av utførelsesformene ifølge den foreliggende oppfinnelse hvor hodet 18 styres ved hjelp av mekaniske midler som virker på det. Hodeposisjons-indikatoren 132 kan benyttes, enten i kombi-nasjon med trykkfølsomme organer eller på annen måte, ved hvilke som helst av de beskrevne utførelsesformer for den foreliggende oppfinnelse.

Ved de utførelsesformer for oppfinnelsen hvor pakningen 30 blir komprimert ved hjelp av en belg 104 som virker på hodet 18 og en kompresjonsring 102, kan hetten 36 modifiseres for å øke det trykk som presser pakningen 30 mot det sylindriske parti 14 av ventilhuset 12. Denne modifikasjon består i å skaffe en ikke vist forsenkning i den skrå overflate av hetten 36 som pakningen 30 ligger an mot. Forsenkningene 37 i hetten

36 er forlenget slik at de danner åpninger som står i forbindelse med den ringformede forsenkning. Når ventilen 10 er i drift, vil således trykkfluid i gjennomstrømningsrommet 16 komme inn i åpningene 37 og den ringformede forsenkning og derfor presse pakningen 30 mot innerflaten av det sylindriske parti 14. Denne fremgangsmåte for å utøve trykk på pakningen 30 er spesielt fordelaktig når pakningen 30 er fremstilt av PTFE, pga. egenskapene hos dette materiale. Det skal gjøres oppmerksom på at jo større fluidtrykket i gjennomstrømnings-rommet 16 er, dessto større er det trykk som avtetter pakningen 30 mot ventilhuset. Dersom noe fluid skulle lekke ut mellom den skrå overflate av hetten 36 og pakningen 30, vil dette fluid samles opp av belgen 104 som danner en fluidtett pakning med hodet 18 og via ringen 102 med pakningen 30. Føl-gelig har der i realiteten ikke funnet sted noen lekkasje forbi pakningen 30.

Fig. 7 viser en ytterligere utførelsesform for ventilen 10. Utførelsesformen på fig. 7 ligner utførelsesformene på figurene 1 og 6, men er noe modifisert for forbedring av ventilens generelle robusthet. Den gjengede spindel 110 står i inngrep med en gjenget forsenkning i en krave 134. Kraven 134 fastholdes i den ytre kappe 26 ved hjelp av et innlegg 136. Et håndratt 130 er fastkilt på kraven 134 og holdes aksialt i stilling ved hjelp av en låsemutter 138 og en merkeskive 140. Lagre 142 resp. 144 er anordnet mellom, håndrattet 130 og innlegget 136 og mellom innlegget 136 og kraven 134. Når håndrattet 130 dreies, vil også kraven 134 dreie seg, og følgelig vil spindelen 110 bli forskjøvet aksialt. Innlegget 136 står i inngrep med den ytre kappe 26 ved hjelp av en skruegjenge og hindres i utilsiktet dreining ved hjelp av bolter 146 som er ført gjennom innlegget 136 og kommer til inngrep med huller i den ytre kappe 26 som vist. En ikke vist spindelføring er anordnet i kraven 134 eller kappen 26 og hindrer spindelen 110 i å dreie seg ved inngrep med et langsgående spor i denne.

Et hode 148 er gjengeforbundet med den nedre ende av spindelen 110. Hodet 148 festes med en ring 150 til hodet 18. Hodet 148 er avtrappet, og ringen 150 er forsynt med en radialt innragende flens som samvirker med det avtrappede parti av hodet 148. Ringen 150 er festet til overflaten av hodet 18 ved hjelp av bolter 152 som står i inngrep med gjengede forsenkninger i hodet 18. Mellom flensen på ringen 150 og det avtrappede parti av hodet 148 er der en liten klaring, og hodet 148 hviler på en termisk isolator 154 som er anordnet ved midtpartiet av den øvre overflate av hodet 18. Den lille klaring og den termiske isolator 154 kan i stor utstrekning redusere varmeledning mellom hodet og spindelen 110, direkte og via ringen 150. Dette tillater håndrattet 130 å holde en temperatur som ligger nærmere den ytre omgivende temperatur enn temperaturen på det fluid som befinner seg i gjennom-strømningsrommet 16.

Hodet 18 er forsynt med to ringformede pakninger 28 som er plassert i hver sin forsenkning i omkretsen av hodet 18. Hodet 18 har form av et hult stempel, og stempelet strekker seg

over det sylindriske parti av huset 12 når ventilen åpnes.

En ringformet pakning 156 hviler i en ringformet forsenkning på undersiden av hodet 18. Når ventilen 10 er helt åpen, vil pakningen 156 ligge an mot toppen av det sylindriske parti 14 og således danne en ekstra tetning. Kontakt av metall mot metall mellom hodet 18 og huset 12 blir således forhindret. En ende av belgen 24 er fastsveiset rundt omkretsen av det nedre endeparti av hodet 18. Belgen 24 er koaksial med og omgir det sylindriske parti 14 av huset 12, og den ytre ende av belgen 24 er sveiset til en holdering 158 som har en radialt utragende flens 160. Innerdiameteren av ringen 158 er større en ytterdiameteren av det sylindriske parti 16 av huset 12 for således å tillate at mellomrommet 23 mellom belgen 24

og det sylindriske parti 14 står i forbindelse med boringene

68 og 84 som fører til henholdsvis lekkasjedetektoren 64 og

ventilen 82. Et parti av den nedre flate av flensen 160 på ringen 158 står i berøring med en ringformet pakning 162 som er anordnet i en forsenkning i huset 12. Pakningen 162 er plassert ved siden av hoveddelen av ringen 158. Som et alternativ til pakningen 162 kan den frie ende av den nedre flate

av flensen 160 være avtettet mot huset 12 ved hjelp av en

fin sveis. Den fine sveis mellom ringen 158 og huset 12 er bare til tetningsformål, og ringen 158 er mekanisk festet til huset 12 ved hjelp av en krave 164. Hvis det ønskes å demon-tere ventilen 10, blir den fine sveis mellom ringen 158 og huset 12 slipt bort. Kraven 164 står i gjengeinngrep med huset 12, og dets øvre endeparti er forsynt med en radialt innragende flens som kommer til anlegg mot den øvre flate av flensen 160 på ringen 158 for derved mekanisk å fastholde ringen 158 på huset 12.

Hodet 18 er forsynt med et nav 34 som strekker seg langs aksen av det sylindriske parti 14 fra undersiden av hodet 18. Pakningen 30 blir fastholdt på hodet 18 ved hjelp av hetten 36 og trykket sammen ved hjelp av én tallerkenfjær 166 som virker på kompresjonsringen 102. Fjæren 166 svarer til belgen 104 som blir benyttet ved utførelsesformene på figurene 4, 5

og 6. Arrangementet med pakningen 30 på hodet 18 svarer direkte til tidligere beskrevne utførelsesformer.

Hetten 36 som er festet til navet 34, er i utførelsen på fig. 7 av modifisert form. Ingen åpning går helt gjennom hetten 36, og dette eliminerer muligheten for lekkasje mellom den gjengede forbindelse mellom hetten 36 og navet 34 og gjør den pakning 40 som ble brukt i de tidligere omtalte utførelses-former, unødvendig. Hetten 36 omfatter en konstruksjon 167 som i vertikalsnitt er stort sett U-formet, og som strekker seg fra hetten mot ventillegemet 20. En åpning 168 er uttatt sentralt gjennom bunnen av denne U-formede konstruksjon 167, og de sider som danner åpningen, skråner i forhold til ventilens midtakse og divergerer mot ventillegemet 20. Åpningen 168 svarer derfor til åpningen 48 i de tidligere omtalte ut-førelsesformer. Den øvre ende av stammen 22 er ført gjennom åpningen 168 og står i gjengeinngrep med en låsemutter 170 som er anordnet mellom de oppragende partier av den U-formede konstruksjon og på denne måte hindret i å rotere. Når stammen 22 er blitt festet i låsemutteren 170, blir en holdesplint 172 satt inn i denne og stammen 22 for å hindre at komponentene skrus løs.

Den U-formede konstruksjon 167 på hetten 36 gjør det mulig

å utføre befestigelsen av stammen 22 på hodet 18 mer robust enn hva som er tilfellet i de tidligere utførelsesformer for en ventil av standard størrelse. Sideveggene av konstruk-sjonen 167 kan være tykkere enn veggen i forsenkningen 46 i navet 34 og kan også være tykkere enn veggen i forsenkningen 46 pluss den tilstøtende vegg av hetten 36. Tykkelsen av stammen 22 kan økes, og enden av stammen 22 har redusert diameter istedenfor økt diameter. Dette kan lette fremstillingen av stammen 2 2.

Ventillegemet 20 og setet 21 på fig. 7 er av en spesiell form. Setet 21 har form av et innlegg som er gjengeforbundet med ventilhuset 12. Setet 21 er generelt rørformet, og de gjenger som tjener til inngrep med huset 12, er anordnet på setets ytterflate. Mot det øvre endeparti av setet 21 er ytterflaten avtrappet, slik at der skaffes et parti 174 med redusert ytterdiameter. Dette avtrappede parti 174 av setet 21 passer sammen med et parti av huset 12 med motsvarende form. Det nedre parti av setet 21 er også avtrappet for således å skaffe et parti 176 med redusert ytterdiameter. Partiet 176 utgjør et ned-ragende, ringformet fremspring, og det er dette fremspring ventillegemet 20 samvirker med for å regulere fluidstrømmen gjennom ventilen 10. Innerdiameteren av setet 21 er konstant unntatt ved det nedre endeparti, hvor det danner den frie ende av fremspringet 176. Ved den frie ende av fremspringet 176 øker innerdiameteren av setet 21 jevnt. Den skrå flate 178 som dannes ved økningen i innerdiameter av setet 21, møter ikke ytterflaten av setet 21, og den nedre flate av setet 21 har derfor form av en ring hvis plan står vinkelrett på ytterflaten av setet 21. Setet 21 er plassert i huset 12 koaksialt med det sylindriske parti 14.

Ventillegemet 20 omfatter en hoveddel 180 som er festet til den nedre ende av stammen 22. Hoveddelen 180 av ventillegemet 20 har et kuppelformet sentralt parti 182 som omslutter enden av stammen 22. Enden av stammen 22 er gjenget og står i inngrep med en gjenget forsenkning som strekker seg inn i det kuppelformede parti 182. Sidene 184 av det kuppelformede parti 182 er parallelle med aksen for stammen 22 og skaffer en heksa-gonal ytre form som en skrunøkkel eller lignende kan komme i inngrep med, slik at man kan feste ventillegems-hoveddelen 180 på enden av stammen 22 ved relativ dreining. Stammen 22 hindres i å dreie seg av holdesplinten 172 og låsemutteren 170, som er låst mot rotasjon av veggene av den U-formede konstruksjon 167. Over sideveggene 184 strekker ventillegems-hoveddelen 180 seg radialt utover for å danne et sylindrisk parti 186. Det sylindriske parti 186 har en ytterdiameter omtrent lik den fulle ytterdiameter av setet 21.

Stammen 22 er ført gjennom en aksial forsenkning 188 i det sylindriske parti 186 av ventillegems-hoveddelen 180, slik at enden av stammen 22 kan komme i inngrep med den gjengede forsenkning inne i det kuppelformede parti av ventillegems-hoveddelen 180. Den aksiale forsenkning 188 har et sirkulært tverrsnitt som avtar mot det kuppelformede parti 182 av ventillegems-hoveddelen 180. Det nedre parti av stammen 22 har av-tagende diameter mot sin gjengede ende, noe som gir en form svarende til forsenkningen 188 i. det sylindriske parti 186

av hoveddelen 180. Når ventillegems-hoveddelen 180 skrus fast på stammen 22, vil denne følgelig virke som en kile i det sylindriske parti av hoveddelen 180, hvilket resulterer i en meget god tetning mellom stammen 22 og ventillegems-hoveddelen 180, slik at inntrengning av fluid hindres og faren for at den gjengede forbindelse mellom ventillegemet 20 og stammen 22 låser seg, dermed reduseres.

I den øvre flate av det sylindriske parti 186 av ventillegems-hoveddelen 180 er der anordnet en ringformet forsenkning 190. Dybden av forsenkningen strekker seg parallelt med ventil-aksen. Forsenkningen 190 i ventillegemet 20 samvirker med fremspringet 176 på setet 21 for regulering av fluidstrømmen gjennom ventilen. Detaljene ved forsenkningen 190 og fremspringet 176 kan ses tydeligere på fig. 8, som viser setet 21

og ventillegemet 20 i større målestokk.

Ytterveggen av forsenkningen 190 er rett, men innerflaten

av forsenkningen dannes av to skråflater 192 resp. 194. Flatene 192 og 194 står begge på skrå i forhold til aksen for ventilen 10, men strekker seg i motsatte retninger og under forskjellige vinkler. Den indre av de to flater 194 divergerer fra ventillegemet 20, og flatene 192 og 194 danner derfor en underskåret skulder. Flaten 192 skråner med samme vinkel og passer sammen med den skrå flate 178 som avslutter innerflaten av setet 21. Når ventilen 10 er helt lukket, er flaten 192 på ventillegems-hoveddelen 180 i berøring med flaten 178 på setet 21. En pakningsring 196 er plassert i forsenkningen 190 i ventillegems- hoveddelen 180 og blir spesielt holdt på plass ved hjelp av den underskårne skulder som dannes av flatene 192 og 194. Den plane, ringformede flate på den nedre ende av setet 21 berører pakningen 196 når ventilen 10 er helt lukket. Når ventilen 10 lukker seg, vil fremspringet 176 på setet 21 først berøre pakningen 196, som vil bli presset sammen inntil flatene 192 og 178 kommer til anlegg mot hverandre, og ventilen er da helt lukket.

Denne spesielle form for ventillegemet 20 og setet 21 danner en meget effektiv tetning når ventilen er helt lukket, og har også en rekke andre fordeler. Ventillegems-hoveddelen 180 og setet 21 vil typisk bli fremstilt av metall. Den foreliggende anordning kan derfor hensiktsmessig betegnes som en tetning med mykt anslag og påfølgende tetning metall mot metall.

Ventillegemet 20 og setet 21 på figurene 7 og 8 kan tillate konstruksjon av en brannsikker ventil. Dersom setet 21 og ventillegemet 20 blir fremstilt av metall, vil der når ventilen 10 er lukket, fås en brannsikker tetning pga. kontakten mellom overflatene 192 og 176. Dersom pakningen 196 blir fremstilt av et materiale som f.eks. gummi og der oppstår brann i ventilen 10 så pakningsringen 196 blir ødelagt, vil således ventilen 10 isolere brannen pga. kontakten mellom flatene 176 og 192. I tillegg vil restene av den brente PTFE-ring 196 være tilbøyelige til å holdes tilbake i forsenkningen 190, noe som reduserer forurensningen av det system som ventilen 10 er plassert i, og spesielt av tetningen mellom flatene 196 og 192. Ved anvendelser hvor der kreves en brannsikker ventil, blir materialet for pakningen 196 valgt slik at muligheten for ødeleggelse av ringen blir redusert. Eksempler på slike ringer er en ring dannet av grafittpartikler og en ring dannet av asbestmateriale.

Setet 21 kan festes til eller fjernes fra huset 12 og ventillegemet 20 festes til eller fjernes fra stammen 22 ved fjerning av en bunnplugg 198 fra ventilen 10. Bunnpluggen 198 er festet til huset 12 ved hjelp av bolter 200 som står i inngrep med gjengede forsenkninger i huset 12. Bunnpluggen 198 har et hult nav 199 som rager inn i gjennomstrømningsrommet 16, og som utvendig er avtrappet slik at det svarer til et trinn anordnet i huset 12. En pakning 202 er anordnet mellom huset 12 og navet 199 ved dettes avtrappede parti, og nok en pakning 204 er presset sammen mellom bunnpluggen 198 og huset 12 ved foten av navet 199. For anvendelser hvor der kreves maksimale lekkasjesikkerhetsegenskaper, kan den avtagbare bunnplugg 198 og boltene 200 være innkapslet av et deksel som antydet strekpunktert ved 206 på fig. 7. Dekselet kan sveises til huset 12, og sveisen kan eventuelt senere slipes av for eventuelt ettersyn av setet og ventillegemet eller demontering av ventilen.

De beskrevne utførelsesformer for ventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse egner seg for bruk ved struping. Når disse ventiler blir brukt for slike formål, som krever et høyt antall resiproserende bevegelser pr. tidsenhet, kan den primære belg (belgene 24/94) fordelaktig skiftes ut med en fjær som har større spenstighet for slik resiproserende bevegelse. En slik utskiftning vil selvsagt påvirke detaljene ved de beskrevne utførelsesformer, f.eks. med hensyn til lekkasje som lekkasjedetektoren 64 vil reagere på.

Selv om alle de omtalte utførelsesformer viser ventiler med resiproserende bevegelse, vil den oppfinneriske idé i henhold til den foreliggende oppfinnelse kunne anvendes direkte på ventiler av dreietypen. Man regner med at måten å skaffe en tetning som ligger an mot innerflaten av ventilhuset, er fordelaktig for ventiler av klaff- og kuletypen. I slike ventiler vil arrangementet med stammen 22, ventillegemet 20 og setet 21 selvsagt bli erstattet av de tilsvarende komponenter i ventiler av dreietypen. For ventiler av dreietypen bør den primære belg (belgene 24/94) utelates eller konstrueres for å tillate den nødvendige dreiebevegelse. Den dreiebevegelse som er nødvendig ved ventiler av dreietypen, overskrider som regel ikke 90° mellom helt åpen og helt lukket stilling.

Dersom der konstrueres en ventil av dreietypen med et hus

med et sylindrisk parti av den form som er vist på fig. 7, kan pakningen 30 utvides ved anordning av en forlengelse med en økende ytterdiameter som danner en tetning med den utvidede ende av innerflaten av det sylindriske parti 14. En forbedret tetning kan på denne måte fås.

Claims (15)

1. Ventil omfattende et hus (12) med et åpent endeparti (14) med sirkulært innvendig tverrsnitt, en innløpsport og en ut-løpsport som er forbundet ved et gjennomstrømningsrom (16), et ventillegeme (20) anordnet inne i gjennomstrømningsrommet (16) og slik forbundet med et bevegelig hode (18) at fluidstrøm-ning gjennom ventilen kan reguleres av ventillegemet (20) ved bevegelse av hodet (18), og en pakning (30) som fastholdes på hodet (18) og ligger an mot innersiden av endepartiet (14) for å hindre fluidstrømning forbi hodet (18), karakterisert ved at ventilen omfatter forspenningsorganer som utøver en jevn forspenning på omkretsen av pakningen (30), slik at motstanden mot fluidstrømning forbi hodet (18) økes, idet forspenningsorganene er uavhengige av fluidtrykket i systemet og forspenningen ikke økes av dette trykk.

2. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert ved at forspenningsorganene (18) innbefatter ettergivende, rotasjonssymmetriske forspenningsorganer, f.eks. en belg (104) eller en tallerkenfjær (166) som er koaksiale med pakningen (30).

3. Ventil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at pakningen (30) har en sylindrisk ytterside og en koaksial innerside i form av en avkortet kjegleflate som har hovedsakelig samme aksiale utstrekning som den sylindriske ytterside og har fullt anlegg mot en motsvarende kjegleformet ytterflate på hodet (18), samtidig som pakningen er massiv mellom de to sider.

4. Ventil som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at endepartiet (14) av huset (12) er forsynt med en ytre kappe (26) som omgir endepartiet (14) av huset (12) og hodet (18), som er forsynt med en ytterligere pakning (28) som ligger an mot et parti av kappen (26) med sirkulært indre tverrsnitt, og at der er anordnet en ventil (82) til å tillate uttagning av fluid fra det rom (23) som delvis avgrenses av hodet (18) og endepartiet (14) av huset (12) .

5. Ventil som angitt i krav 4, karakterisert ved at huset (12) omfatter et kammer (66) med en belg (70) anordnet i dette, idet kammeret (66) definerer et første fluidrom og belgen (70) definerer et annet fluidrom, idet fluidrommene er adskilt fra hverandre og et av fluidrommene står i forbindelse med det rom (23) som delvis avgrenses av hodet (18) og endepartiet (14) av huset (12), slik at lekkasje fra strømningsrommet (16) resulterer i en endring av trykkforskjellen mellom fluidrommene og de derav følgende endringer i utstrekningen av belgen (70) i kammeret (66) utgjør en indikasjon på lekkasje.

6. Ventil som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at pakningen (30) fastholdes på hodet (18) ved hjelp av en hette (36) som står i gjenge-forbindelse med hodet (18).

7. Ventil som angitt i kravene 3 og 6, karakterisert ved at hetten (36) har et fremspring med avkortet kjegleform som konvergerer mot den frie ende og motsvarer innersiden av pakningen (30), og som er anordnet i denne.

8. Ventil som angitt i et av de foregående krav, hvor fluid-strømning gjennom ventilen reguleres ved resiproserende bevegelse av hodet (18), karakterisert ved at ventillegemet (20) og hodet (18) kan tas ut av ventilen som en samlet enhet.

9. Ventil som angitt i krav 8, karakterisert ved at ventilen omfatter en ytre kappe (26) som omgir endepartiet (14) av huset (12) og hodet (18), og en belg (94) hvis ene ende er festet til hodet (18), og hvis andre ende er løsbart festet til kappen (26), slik at organer (110) som tjener til bevegelse av hodet (18), og som kommer inn i ventilen gjennom den ytre kappe (26) resp. en dekselplate (88) for denne, er isolert av belgen (94).

10. Ventil som angitt i et av de foregående krav, hvor fluid-strøm gjennom ventilen reguleres ved resiproserende bevegelse av hodet (18) og en belg (24) omgir det nevnte parti (14) av huset (12), karakterisert ved at enden av belgen (24) er forbundet med huset (12) ved at den er festet til en holdering (160) som tetter mot huset (12), og ved at eh krave (164) er festet til huset (12) og ligger an mot ringen (160) slik at ringen (160) og belgen (24) forankres til huset (12).

11. Ventil som angitt i et av de foregående krav, hvor fluid-strømning gjennom ventilen reguleres ved resiproserende bevegelse av hodet (18), karakterisert ved at hodet (18) har en utstrekning i sideretningen som overstiger utstrekningen av det nevnte parti (14) av huset (12), og at hodet (18) eller huset (12) er utformet med en forsenkning som rommer en pakning (156), slik at direkte berøring mellom hodet (18) og huset (12) i den ene ytterstilling av hodets (18) bevegelse hindres.

12. Ventil som angitt i krav 6, hvor fluidstrømning gjennom ventilen reguleres ved resiproserende bevegelse av hodet (18), og hvor ventillegemet (20) er festet til hodet (18) ved hjelp av en stamme (22), karakterisert ved at der på hetten (36) er anordnet et bæreelement (167) som er utformet med en åpning (168) som munner ut i en uttagning som rommer et holdeelement (170), idet stammen (22) er festet til hodet (18) ved å være ført gjennom åpningen (168) i bæreelementet (167) og fastholdt av holdeelementet (170), hvorved sideveis bevegelse av ventillegemet (20) tillates.

13. Ventil som angitt i et av de foregående krav, hvor fluid-strømning gjennom ventilen reguleres ved resiproserende bevegelse av hodet (18) og hodets bevegelse styres av en styre-spindel (110) som virker på den side av hodet (18) som vender bort fra ventillegemet (20), karakterisert ved at der mellom styre-spindelen (110) og hodet (18) er anordnet et organ (126) som reagerer på trykk.

14. Ventil som angitt i et av de foregående krav, hvor fluid-strømning gjennom ventilen reguleres ved resiproserende bevegelse av hodet (18) og ventillegemet (20) samvirker med et sete (21) for å regulere fluidstrømning gjennom ventilen, karakterisert ved at lukking av ventilen oppnås ved at komplementært formede partier (176, 190) på ventillegemet (20) og setet (21) passer sammen, idet det ene parti har form av et ringformet fremspring (176) som samvirker med en ringformet forsenkning (190) som utgjør det annet parti, samtidig som der i den ringformede forsenkning (190) er anordnet en innsats (196) som det ringformede fremspring (176) kommer til anlegg mot når ventilen er helt lukket, og at ventil legemet (20) og setet (21) hvert har et ytterligere parti (178, 192), som kommer til anlegg mot hverandre når ventilen er helt lukket.

15. Ventil som angitt i et av de foregående krav, hvor fluid-strømning gjennom ventilen blir regulert ved resiproserende bevegelse av hodet (18) og ventillegemet (20) er forbundet med hodet (18) ved hjelp av en stamme (22), karakterisert ved at ventillegemet (20) er festet til stammen (22) ved hjelp av en skruegjenge anordnet i en forsenkning (188) i ventillegemet (20), og at forsenkningen (188) og det motsvarende parti av stammen (22) har kom-plementære, skrå flater som divergerer mot hodet, slik at de skrå flater på stammen (22) og forsenkningen (188) i ventillegemet danner en kilelignende tetning når ventillegemet (20) og stammen (22) skrus sammen.