NO852977L - Mikrobicide materialer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører antimikorbielle, spesielt germicide fibre, stoffer og fremstillingsgjenstander, spesielt sådanne som er basert på sammensatte fibre sånn som f.eks. rayon-polyvinylpyrrolidon.

Siden de tidlige 1940-år har det vært utført betydelig forskning på anvendelse av antibakterielle midler for tekstil-og papirprodukter, og selv om en rekke forslag er fremført, foreligger ikke desto mindre et behov for stoffer med desinfiserende egenskap i forbindelse med deres normale egenskaper.

I operasjonsrom på hospitaler vil det f.eks. være meget ønske-lig at alle stoffer som der brukes motsto gjennomtrengning av patogene mikroorganismer.

Et formål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbedrede fibre og stoffer med antimikrobiell aktivitet, spesielt med en disinfeksjonsaktivitet mot mikroorganismer, spesielt mot patogene bakterier.

Et annet mål er å tilveiebringe antibikrobiocide, spesielt germicide fremstillingsartikler laget av disse stoffer.

Enda et annet mål er å tilveiebringe en fremgangsmåte

for å tilveiebringe en fremgangsmåte for å bevirke antimikrobiell, spesielt germicid aktivitet hos fibrene, stoffer derav eller gjenstander fremstilt derav.

Etter studium av beskrivelsen og de vedlagte krav vil

andre mål og fordeler ved oppfinnelsen fremstå klart.

Disse mål oppnås ved å tilveiebringe en germicid sammensatt fiber inneholdende jod i germicide mengder. Den sammensatte fiber består hovedsakelig av en fiberdannende komponent og en sammensetningskomponent som kan kompleksere et antimikro-bielt middel, spesielt et germicid middel, f.eks. jod i en forskjellig stabilitetsgrad fra den fiberdannende bestanddel.

Den fiberdannende bestanddel i den sammensatte fiber omfatter regenerert cellulose, celluloseacetat, akrylonitrilkopolymerer, vinylkloridkopolymerer og kryssbundet alginsyre. Når cellulose er den fiberdannende polymer, dannes rayon som

er definert som en fiber bestående av regenerert cellulose hvori substituenter har erstattet ikke mer enn 15% av hydroksyl-gruppenes hydrogener. Viskoserayon fremstilt ved viskosemeto-den er den foretrukne cellulosefiberdannende fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Alle andre rayonfremgangsmåter er også

omfattet, f.eks. kuproammoniumfremgangsmåten, New Cell-fremgangsmåten, et løsningsmiddelsystem basert på flytende ammoni-akk og tiocyanatsalter, og andre som er angitt i litteraturen, Proceedings of the Technical Association of the Pulp and Paper Industry, 1983 International Dissolving and Specialty Pulp Conference, Tappi Press, Atlanta, Georgia, Paper No. 3-4, "Fibres by Wet-Spinning of Cellulose Carbamate Solution", Edman et al, Paper No. 4-1, "Newer Cellulose Solvent Systems", Turbak, Paper No.4-2, "Precipitation and Crystallization of Cellulose from Amine Oxide Solutions", Dube et al., and Paper No. 4-3 "The Solubility of Cellulose in Liquid Ammonia/Ammonium Thiocyanate Solutions: Thermoreversible Gelation and a Preli-minary Report on Fiber Formation", Hudson et al., and Paper PSE "Structure Investigations on Man-Made Cellulose Fibers Spun fromNovel Solvent Systems", Kraessig et al. Jodofortilsatte fibre i foreliggende oppfinnelse inneholdende regenerert cellulose som grunnleggende fiberdannende bestanddel foretrekkes pga. sine hydrofile egenskaper, lett å behandle, og andre fordelaktige egenskaper.

Når celluloseacetat er den fiberdannende polymer, defi-neres acetatfibre som en fiber bestående av celluloseacetat hvor mindre enn 92%, men minst 74% av hydroksylgruppene er acetylert, eller triacetatfibre, som er definert som en fiber bestående av celluloseacetat hvor minst 92% av hydroksylgruppene er acetylert, er dannet. Jodofortilsatte fibre ifølge oppfinnelsen inneholdende celluloseacetat som grunnleggende fiberdannende polymer foretrekkes i anvendelser som krever tørrensning.

Når akrylonitrilkopolymerer er de fiberdannende polymerer, dannes akrylfibere definert som fibre hvori den fiberdannende substans er en langkjedet syntetisk polymer bestående av minst 85 vektprosent akrylonitrilenheter, eller Modakryl-fibre, definert som fibre laget av en syntetisk lineær polymer som omfatter mindre enn 85, men minst 35 vektprosent akrylonitrilenheter. Jodofor tilsatte fibre ifølge foreliggende oppfinnelse inneholdende akrylonitrilkopolymerer som grunnleggende fiberdannende polymerer foretrekkes som sådanne eller i blandinger med rayon under dannelse av tepper og lignende.

Når vinylkloridpolymerer er de fiberdannende polymerer, dannes Vinyonfibre, som er definert som fibre hvori den fiberdannende substans er en langkjedet syntetisk polymer bestående av minst 85 vektprosent vinylkloridenheter. Jodofortilsatte fibre ifølge foreliggende oppfinnelse inneholdende vinylkloridkopolymerer som grunnleggende fiberdannende polymer foretrekkes når det brukes nonwoven-tekstiler bundet ved en termisk prosess, ved bruk av det relativt lave mykningspunktet for vinyl-kloridkopolymeren for å holde fibrene sammen i en stofform.

Med hensyn til kryssbundet alginsyre, dannes alginatfibre. Derunder skal omfattes alginsyre som er kryssbundet med et polyfunksjonelt middel, fortrinnsvis et polyvalent metall eller amin, spesielt kalsiumion.

Alle jodofortilsatte fibre ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes i tekstilstoffer eller i andre formede gjenstander, enten alene eller i blandinger med hverandre, eller i blandinger med utilsatte fibre. Alle jodofortilsatte fibre ifølge foreliggende oppfinnelse kan enten være i stapel-tråder eller i filamentgarnform.

De ovenfor beskrevne tilsatte fibre ifølge foreliggende oppfinnelse dannes ved å blande en løsning av den grunnleggende fiberdannende polymer med en forenlig løsning av den tilset-tende polymer eller kopolymer. Løsningen kan være vandig eller ikke vandig, avhengig av den grunnleggende fiberdannende polymer.

I tillegg til tilsatte fibre dannet ved løsningsspinning, omfatter foreliggende oppfinnelse dannelse av smeltespunnede tilsatte fibre. I dette tilfelle må den fiberdannende bestanddel og tilsetningsbestanddelen være tilstrekkelig forenlig og stabile til å danne fibre med smeltespinning. Et eksempel på et slikt system er en polyester eller polyolefinfiberdan-nende bestanddel og en polyamidtilsetningsbestanddel. Et annet eksempel er et smeltesystem av polypropylen og polyvinyl-pyrrolidon; likeledes polypropylen og polyetylenglykol (carbon-wax 1540 eller Polyox WSR !0) gir forenlige smeltespinnbare systemer idet de resulterende fibre danner jodoforer med jod.

Som tilsetningsbestanddel som er i stand til å kompleksere jod, foretrekkes det å anvende en tilsetningsbestanddel som kan kompleksere jod fastere enn den fiberdannende be standdel.

I tilfellet rayon, foretrekkes det å enten anvende et polyvinyl pyrrolidinon eller en stivelse. Med et polyvinylpyrrolidinon

(også kalt polyvinylpyrrolidon eller poly-N-vinylpyrrolidinon)

menes ikke bare det homopolymere polyvinylpyrrolidinon, men også kopolymerer hvor kopolymeren er én eller flere av de følgende: vinylacetat, vinylpropionat, styren, alkylvinyleter, alkylakrylat eller metakrylater, akryl eller metakrylsyre, akrylonitril eller metakrylonitril, hydroksyletyl eller hyd-roksypropyl akrylat eller metakrylat, polyetoksy eller poly-propoksy eller polyetoksypropylakrylat eller metakrylat, akryl-amid eller metakrylamid, N-alkyl eller dialkylakrylamid eller metakrylamid, maleinsyre eller itakonsyre eller deres halv-eller helestere eller amider, allyletere, N-alkylaminoalkylak-rylat eller metakrylat, vinylpyrridin, vinylftalimid, idet

det vises til US-patent nr. 2 739 922 for ytterligere detaljer. Andre kopolymerer eller modifiserte polymerer av vinylpyrrolidon kan fremstilles med enten partielt eller fullstendig alkylert polyvinylpyrrolidon, f.eks. Ganex V216. Spesielt foretrukne kopolymerer er 60:40 molarforhold av vinylpyrrolidinon og vinylacetat solgt som GAF PVP/VA S-630, vinylpyrrolidinon og dimetylaminoetylmetakrylat (solgt som Gafquatrekker av GAF), og vinylpyrrolidinon og styren solgt som Polectronrekker av GAF. Med en stivelse menes ved siden av en vanlig stivelse (normal maisstivelse inneholder ca. 30% amylose og 70% amylopektin), høyamylosestivelse såsom Hylon VII inneholdende 70% amylose og 30% amylopektin. Ytterligere stivelser inneholder, men er ikke begrenset til dekstriner, kationisk stivelse og amfotær stivelse. Bruken av stivelse gir en jodofor som er mer bestandig motjodekstraksjon med karbontetraklorid enn bruken av polyvinyl pyrrolidinon, når alle andre betingelser er like.

I tillegg til bruken av en stivelse eller en polyvinylpyrrolidinon som tilsetningspolymer, kan andre polymerer anvendes med rayon som gir sammensatte fibre som kan kompleksere og gi jod, dvs. reversible jodabsorbere. Selvfølgelig må slike absorbere også kunne danne stabile sammensatte fibre med rayon. Slike reversible jodabsorbere omfatter, men er ikke begrenset til polyakrylonitril, polyetylenoksyd med f.eks. en molekylvekt på ca. 20 000, polyvinylalkohol, polyvinylace-tat, spesielt hydrolyserte polyvinylacetatkopolymerer av vinyl acetat og vinylpropionat, homopolymerer og kopolymerer av alkyl og hydroksyalkylakrylater og metakrylater, og polyamider hvor alkyl er fortrinnsvis ca. 1 - 18 karbonatomer og hydroksy-alkyl er fortrinnsvis 2-3 karbonatomer idet polyamider inneholder naturlige, f.eks. albumin, og syntetiske, f.eks. nylon og polyakrylamidsubstanser, som alle er å finne i litteraturen. Andre tilsetningspolymerer som finnes å være tilfredsstillende er kationisk polyamin Diamond Shamrock Product C, polyamid epiklorhydrin (Polycup 172) og Diamond Shamrock Product A. I tillegg til de ovennevnte, har man funnet at visse forbindelser noen ganger satt til rayon for å gi flammehemning, har evne til å kompleksere jod. Slike forbindelser innbefatter, men er ikke begrenset til dioksafosfoinanderivater som beskrevet i GB-patent 1 510 381 publisert i mai 1978, spesielt Sandoflam 5060, forbindelsen 2,2-oksybis(5,5-dimetyl-1,3,2-dioksa-fosforinan-2,2-disulfid), samt fosfaziner, spesielt alkoksy-fosfaziner, som beskrevet i US-patent nr. 3 455 713, fortrinnsvis en blanding av oktapropoksytetracyklofosfazin og hkesapro-poksyfosfazin. Det viser seg også at bindemiddelet som brukes i et nonwoven-stoff, f.eks. Rhoplex (kopolymerer av akryl og metakrylsyreestere) eller Vinyon i seg selv i noen grad virker som et jodofordannende komplekseringsmiddel ved behandling med jod.

De rayontilsatte fibre fremstilles ved vanlige metoder, f.eks. ved å tilsette tilsetningsforbindelsen til den viskøse spinneløsning før den spinnes til fibre. For ytterligere detaljer vises til US-patent nr. 3 377 412, det opprinnelige patent for rayon inneholdende polyvinylpyrrolidinon, US-patent 4 041 121, en fremgangsmåte for å lage en fibermasse med høyt væskeinnhold fra et polyvinylpyrrolidinon med bestemte molekyl-vekter og K-verdier, og US-patent nr. 4 144 079, Reissue 31380 vedrørende rayonfibre fremstilt ved å spinne viskose inneholdende oppløst stivelse. Gjennom dannelsen av en grundig blanding av en molekylær dispersjon av sammensetningsmaterialet, fordeles tilsetningsbestanddelen som er tilstede i en liten mengde i de germicide fibre i det vesentlige jevnt langs dennes lengde. I tillegg fordeles tilsetningsbestanddelen gjennom fiberen og er ikke konsentrert på overflaten av denne. Dette betyr at de normale og ønskede overflateegenskaper av den fiberdannende del av den germicide fiber er fremherskende i motsetning til et avgrenset belegg, f.eks. av en jodofor på overflaten av tekstiltiberen som igjen med all sannsynlighet ville maskere de fordelaktige overflateegenskapene til den fiberdannende bestanddel.

Jodering av rayonsammensetningen kan utføres etter fiber-dannelse, stoffdannelse, dannelse av gjenstand eller vaske-trinn. Følgelig betyr uttrykket "fibre" i den følgende omtale alle disse trinn. Joderingsteknikken kan utføres på en rekke måter. For eksempel er det mulig å impregnere den resulterende tørkespunnede sammensatte rayonfiber med en vandig løsning

av jod og kaliumjodid i de vanlige forhold som kreves for å

solubilisere jod i vann. Etter impregneringstrinnet vaskes fibrene med vann, fortrinnsvis kaldt vann med en temperatur under 25°C, for å fjerne fritt jod som ikke er knyttet til tilsetningskomponenten. Reaksjonsbetingelser som f.eks. konsentrasjon av jod2i KJ-løsning, innehold av sammensetningskomponent og oppholdstid velges slik at fiberen får en ønsket mengde jodofor. Det ønskede opptak av jod for en gitt fiber kan kontrolleres ved å utføre en rekke rutineforsøk ved bruk av forskjellige oppholdstider f.eks. Ytterligere teknikker for innføring av jod i den sammensatte fiber, innbefatter, men er ikke begrenset til, impregnering med en ikke-vandig løsning av , f.eks. en løsning av i alkohol, CCl^, CHCl^eller perkloretylen, samt ved dampfase l^- Ytterligere detaljer er angitt i Japansk Kokai Patent Nr. SHO 54(1979)-91572 og Japansk Kokai Patent Nr. SHO 57(1982)-51725 som beskriver innføring av jod i en rekke polymerer. (I disse japanske pub-likasjoner er det ikke nevnt sammensatte polymerer. Videre leder japansk patent 91572 vekk fra bruk av rayonstoff pga.

de svake bindingskrefter mellom jodet og rayon.)

En foretrukket fremgangsmåte for jodbehandling er å bruke vann som bærer i stedet for luft, vandig KJ-løsning eller organisk løsningsmiddel. Selv om jod har lav løselig-het i vann, er konsentrasjonen pr. volumenhet meget større enn i luft (0,336 g/l H2O ved 25°C sammenlignet med størrel-sesordnet 1 mg/l i luft).

Bruken av vann som løsningsmiddel gir samtidig en mer økonomisk og sikrere prosess ut fra både toksisitets- og brenn- barhetssynspunkter enn bruken av et organisk løsningsmiddel eller en gassfasebehandling. I tillegg er vann-jod-prosessen mer økonomisk enn bruken av en prosess som anvender kaliumjodid.

For at den resulterende joderte sammensatte fiber skal vise germicidaktivitet, må det innføres tilstrekkelige tilsetningsbestanddeler og jod. Videre må det påpekes at typen germicid aktivitet som kreves vil avhenge av miljøet hvori det ferdige stoffet brukes. For eksempel i en simulert bruk av stoff for kirurgiske masker eller filtere, har man uventet oppdaget at et stoff med bare h% polyvinylpyrrolidon og så

lavt som 0,3 mg jod/g totalfiber gir en fullstendig barriere mot bakterier som kan ventes å fremkalle infeksjon i et operasjonsrom på sykehus, f.eks. staphylococcus aureus og andre.

Med hensyn til germicide fibre fremstilt av celluloseacetat og en tilsetningsbestanddel, innføres sistnevnte i spinnlakken til tekstiltiberen. Løsningsmiddelet som brukes for spinnlakken er gjerne aceton, men andre løsningsmidler kan også brukes. Enhver tilsetningsbestanddel som er løselig eller dispergerbar i spinnlakken, og som kan kompleksere jod fastere enn celluloseacetat, er omfattet av foreliggende oppfinnelse. For celluloseacetat er foretrukne eksempler på tilsetningskomponenter slike forskjellige materialer som Ganax V220 (en alkylert vinylpyrrolidon), kopolymerer av polyvinylpyrrolidinon og vinylacetat med et molforhold på 60:40 henholdsvis en homopolymer av vinylpyrrolidon, og Sandoflam.

Når en vinylkloridpolymer anvendes som fiberdannende bestanddel, er foretrukne tilsetningsbestanddeler slike som er anvendelige for celluloseacetat, samt forskjellige andre materialer såsom f.eks. polyvinylpyrrolidinon med en K-verdi på 15.

Med hensyn til bruk av en akrylonitrilkopolymer som fiberdannende bestanddel er foretrukne tilsetningsbestanddeler polyvinylpyrrolidon K-15, Ganax V220 og polyvinylpyrrolidon/vinylacetat S630, men er ikke begrenset til disse.

JOderingen av celluloseacetatet, vinyon, eller akryliske sammensatte fibre utføres på samme måte som rayon som beskrevet ovenfor.

Generelt vil joderingsgraden av den resulterende fiber avhenge av flere faktorer innbefattende, men ikke begrenset til tekstiltiberens natur og tilsetningsbestanddelen. I enhver fiber, f.eks. en stivelsestilsatt rayon, kan kompleksert jod fordeles hovedsakelig jevnt i denne, f.eks. er variasjonen i konsentrasjonen ved et gitt tverrsnitt langs lengden av fiberen ikke større enn 50% av gjennomsnittskonsentrasjonen, fortrinnsvis ikke mer enn 25%, og helst ikke mer enn 10%. Avhengig av oppholdstiden derimot, kan det komplekserte jod konsentreres nær overflaten, f.eks. kan minst 50% av det totale jod foreligge i de ytre 25% av fibertverrsnittet.

I tillegg til jodering har man funnet at brom vil komplekseres på hovedsakelig samme måte som jod, spesielt i tilsetningsbestanddeler som innbefatter, men ikke er begrenset til Ganax V216 og V220, PVP/VA S 630 og PVP K-15. Disse bestanddeler innført i rayon, celluloseacetat og vinyon kan godt bromeres ved dypping av den sammensatte fiber i bromvann. Det skal videre forstås at istedenfor brom kan andre halogener og halogenforbindelser såsom f.eks. klor, JC1, JBr, BrCl,

JCl^og JBr^komplekseres med en sammensatt fiber ved de samme fremgangsmåter som anvendes for jod. Slike halogenerte sammensatte fibre vil også ha germicid aktivitet. Videre vil et halogenert sammensatt stoff, fortrinnsvis et klorert sammensatt stoff, f.eks. inneholdende minst ca. 10%, fortrinnsvis ca.

20% polyvinylpyrrolidon og hovedsakelig mettet med klor oksydere visse skadelige luftbårne forbindelser, f.eks. slike som inneholder fosfor til oksygen eller fosfor til svovelbinding.

Den germicide aktiviteten til fibrene ifølge foreliggende oppfinnelse avhenger av miljøet de anvendes i. Det foretrekkes at det komplekserte jod er løsbart, og i dette tilfelle er fri-gjøringshastigheten av jod fra fiberen også en faktor i den resulterende grad av germicid aktivitet. (For formålet ved foreliggende oppfinnelse er uttrykket "germicid" å forstå ifølge sin brede leksikondefinisjon, dvs. synonym med "mikro-bicid".) Det er mulig i denne forbindelse å anvende flere tilsetningsbestanddeler med forskjellige frigjøringshastighe-ter for jod, og derved gi en forutbestemt ønsket kontinuerlig utvikling av jod. I alle tilfelle er den germicide virkning av jod velkjent og det vises til litteraturen,, f.eks. boken "Disinfection, Sterilization, and Preservation", andre utgave,

Seymour S. Block, Lea og Febiger, 1977, Phil., Pa. Kapittel

11 "Iodine", Gershenfeld, sidene 196 - 218. Spesielt omfatter den germicide aktivitet baktericid, fungicid, viricid, amøbicid, insekticid, nematicid og sporicid aktivitet.

I foreliggende oppfinnelse ble forsøk utført på en rekke mikroorganismer for å bestemme minimumsmengder av tilsetningsbestanddel og jod. Generelt sagt anser man at enhver fiber som virker som et desinfeksjonsmiddel (Se Frobisher, Fundamen-tals of Microbiology, 5. utgave, 1953, W.B. Saunders Company, Philadelphia, s. 214, hvor "desinfeksjon" er definert som å drepe eller fjerne mikroorganismer som kan bevirke infeksjon og krever ikke nødvendigvis at alle organismer drepes.) I Kelsey-Sykes eller Barrierforsøk i nærvær av og/eller fravær av organisk stoff er germicid virksom. (Kelsey-Sykes-prøven er en velkjent prøve og er beskrevet i detalj i eksempel IV senere. Barrier-prøven er likeledes beskrevet i detalj i eksempel VIII). I forbindelse med sårinfeksjoner er slike fibre spesielt ønsket som er virksomme mot minst én av bakteriene: Staphylococcus aureus, Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli og Proteus vulgaris. Fibere med desinfiserende egenskaper mot de to førstnevnte egenskaper er spesielt ønsket, og de fibre som er desinfiserende mot alle de nevnte bakterier er også mer verdifulle i slike områder hvor det er nødvendig å holde vakt mot infeksjon. Enda mer verdifulle fibre er slike som ikke bare er desinfiserende mot de foran nevnte bakterier, men også mot streptococcus pyogenes. I en Barrier-prøve er fibere videre funnet å være desinfiserende ikke bare mot alle de nevnte bakterier, men også mot soppen aspergillus niger, . hvilket er et tegn på at de fleste, om ikke alle, sopp kan drepes. I alle tilfeller vil fibere ifølge foreliggende oppfinnelse vise et bredt spektrum av desinfiserende virkning, idet de mest verdifulle fibre er slike som er desinfiserende mot alle mikroorganismer som jod virker germicid på. Følgelig skal det forstås at fibre omfattet av foreliggende oppfinnelse og med en tilstrekkelig høy mengde løsbart kompleksert jod vil ha et germicid aktivitetsspektrum som forut angitt. Det skal videre bemerkes at Kelsey-Sykes-prøven ikke er den eneste for bestemmelse av germicid aktivitet ettersom egenskapen til en gitt prøve vil avhenge av miljøet som fibrene brukes i.

Fibrene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formes til

en rekke stoffer, idet det ikke er noen vesentlig begrensning av de spesielle ønskede stoffer, f.eks. kan fibrene ifølge foreliggende oppfinnelse generelt brukes på samme måte som den fiberdannende bestanddel. Dette innbefatter ikke bare vevede, knyttede og nonwoven-stoffer, men f.eks. omfattes også blandinger hvor den jodofordannende fiber foreligger i store eller mindre mengder, f.eks..ca. 1 - 99%, fortrinnsvis en verdi i rekkene 10 - 90%, f.eks. 10, 11, 12, 13, 14, 15 ...

..85, 86, 87, 88, 89, 90%, spesielt av størrelsesorden ca.

5 - 50%, særlig 10 - 20% og med fordel mindre enn ca. 10 vektprosent. Videre vil bruken av jod for å danne jodoforen som inngår i fibrene føre til forskjellig fargede stoffer med forskjellige fargeintensiteter avhengig av jodoforkonsentrasjo-nen. Således gir i en hospitalspjelking ved bruk av forskjellige jodoforer, f.eks. polyvinylpyrrolidonon på den ene side en gul farge og stivelse på den annen side som gir en blå farge, forskjellige farger, og forskjellige farger kan brukes for å identifisere artikler med desinfiserende aktivitet. Videre kan fargeintensitetene brukes som en standard for å bedømme om den nødvendige grad av germicid aktivitet er tilbake i stoffet - - ganske enkelt ved fargesammenligning. Ved bruk av blandinger kan videre den ønskede grad av hydrofob eller hydrofile egenskaper, stoffstyrke og termisk plastisitet oppnås. Spesielle eksempler på blandinger er, men er ikke begrenset til, blandinger av 2, 3, 4 eller 5 fibre så lenge minst én er en jodofor fiber : rayonjodofor (RI) med vanlig rayon (RR); RI

med polyesterjodofor eller ikke-jodofor, RR med polyesterjodofor osv., som vist i de følgende tabeller A og B:

Nøkkel

+ = blanding

RY = Rayon

Ca = Celluloseacetat

MA = Modakrylisk/Akrylisk

VY = Vinyon

SA = Såran

AL = Alginat

PO = Polyolefin

PE = Polyester

NY = Nylon

Fra de germicide stoffer ifølge foreliggende oppfinnelse kan en hel rekke spesifikke fremstillingsgjenstander lages, idet hver gjenstand er fordelaktig pga. sine desinfiserende egenskaper. Slike gjenstander innbefatter, men er ikke begrenset til: kirurgiske anvendelser, f.eks. svamper, håndklær, forbindinger, ansiktsmasker, kapper, draperinger, vaskekleder, babysokker, CSR-innbindinger, vaskeklær og luftfiltere, hospi-talanvendelser, f.eks. sengetøy innbefattende, men ikke begrenset til laken og putevar, håndklær, vaskeklær, svamper, puter, voksenbleier, innpakning for smittsomme pasienter, sterile brann- og sårforbindinger, sterile hansker og draperinger; vanlige konsumgjenstander, f.eks. lommetørklær, duker, ansiktsmasker, orginaltamponger, santiærbind eller puter, bandasjer innbefattende langtidsbandasjer, dvs. minst 1, 2, 3, 4, 5, 6 eller 7 dager, "Wet Ones", acnebehandlingsputer, bleieovertrekk, vannfiltere, tørkekluter, "Q-tips", "Coets", absorpsjons-kluter, pilleflaskepropper, håndhåndklær, ølfiltere, blodfiltere, sokker, skoforinger, badematter, hodestøtter, dentalpak-ninger og tamponger, kjæledyrsengfåring, fugleburforinger, hundehalsbånd, foring av beholdere for planter og frø, tepperygg, polstringsmaterialer, madrassfyll og puter, spebarnsputer,.draperier, bleierygg, bleieabsorbenter, barneinnpakning og navlestumpbånd.

For de følgende gjenstander er viskoserayon tilsatt jodofor den foretrukne fiber: svamper, håndklær, forbindinger, ansiktsmasker, kapper, draperinger, vaskekluter, instrument-dekninger, vaskedrakter, luftfiltere, sengetøy, puter, voksenbleier, innpakninger for smittsomme pasienter, filtere, sterile brann- og sårforbindinger, sterile hansker, lommetørklær, vaginale og dentale tamponter, sanitærbind og puter, dentalfor-pakninger, bandasjer, "Wet Ones", acnebehandlingsputer, bleieovertrekk, tørkekluter, "Q-tips", "Coets", absorpsjonsputer, pilleflaskepropper, badematter, hodestøtter, polstring, madrassfortykkelser, spebarnsputer, bleierygg og bleieabsorbent.

For de følgende gjenstander er celluloseacetat tilsatt jodofor den foretrukne fiber: luftfiltere, draperier, vannfil-tre, skoforing, foring og beholdere for planter og frø, tepperygg, polstring og madrassfortykkelser.

For de følgende gjenstander er vinyonblandet jodofor

som et bindemiddel den foretrukne fiber: svamper, håndklær, forbindinger, ansiktsmasker, kapper, drapéer, vaskekluter, instrumentinnpakning, vaskedrakter, luftfiltere, sengetøy, innpakningspakker, lofiltere, sterile brann- og sårforbindinger, sterile hansker, lommetørklær, ansiktsmasker, vaginaltam-ponger, santiærbind og puter, bandasjer, "Wet Ones", acnebehandlingsputer, bleietrekk, vannfiltere, tørkekluter, "Q-tips", "Coets", absorpsjonsputer, skoforinger, badematter, hodestøt-ter, dentalsvamper og foringer, kjæledyrsengeforinger, fugle-bursforinger, hundehalsbånd, foring og beholdere for planter og frø, tepperygg, polstring, madrassfortykning, spebarnsputer og bleierygg.

For de følgende gjenstander er vinyon tilblandet jodofor som strukturfiber (i motsetning til bindemiddel) den foretrukne fiber: ansiktsmasker, luftfiltere, blodfiltere, vannfiltere,

og bleierygg.-

For de følgende artikler er akryl tilblandet jodofor

den foretrukne fiber: luftfiltere, sokker, barnekjøreposer, skoforinger, hodestøtter, tepperygg, polstring, madrassfor-

tykkelser og draperier.

For de følgende formål foretrekkes polyolefin og polyes-tertilsatte jodoforer: bleieovertrekk, sanitærbind og putetrekk, spebarnssokker, sterile hansker, madrassfortykkelser, filtere og tepperygg.

En spesiell blanding av fibere for fremstilling av nonwoven-stoffer er av polypropylen og viskoserayon-tilblandet jodofor, idet polypropylenet virker ved å binde massen i den ønskede form.

Skjønt for de fleste formål foretrekkes at tilsetningsbestanddelen binder jodet fastere enn den fiberdannende bestanddel, kan den motsatte virkning være nødvendig for bestemte formål hvor jodet vil være svakere bundet til tilsetningsbestanddelen .

I tillegg til fremstilling av fibre, er det mulig å

danne alle typer formede gjenstander ved vanlige midler fra de kombinerte fiberdannende og tilsatte bestanddeler ifølge foreliggende oppfinnelse, f.eks. filmer, ark, skum, støpte gjenstander osv. Den resulterende formede gjenstand haloge-neres da med jod eller tilsvarende.

Ifølge et fremgangsmåteaspekt ved oppfinnelsen utøves germicid aktivitet for å desinfisere, sterilisere, gi profylaks eller lignende på et sted ved å kontakte stedet med en fiber, stoff eller gjenstand som er fremstilt av foreliggende oppfinnelse som foran beskrevet. Stedet kan være hvor som helst fra atmosfæren i en romkapsel til inne i innvollene i et lite dyr. Følgelig med hensyn til syke dyr, spesielt immunsvake dyr

eller lignende, kan stedet være nær dyr med en patalogisk forstyrrelse, slik at overføring av patogene mikroorganismer til dyret forhindres, f.eks. en menneskelig pasient i et hospital eller lignende. Spesielt omfatter oppfinnelsen behandling eller forebygning av forskjellige sykdommer innbefattende,

men ikke begrenset til, toksiske sjokksyndromer, vaginitis og urinveisinfeksjoner hos kvinner, ved f.eks. å bruke vaginal-tamponger, sanitærbind og puter osv. ifølge foreliggende oppfinnelse .

Ifølge e t annet aspekt av oppfinnelsen kan det under visse forhold være viktig å hindre frigjort jod i å komme inn i et spesielt miljø. For eksempel er det rapportert at jod- damp, selv i lave konsentrasjoner er ekstremt irriterende for åndedrettskanalene, øyne og i mindre grad huden, "Occupational Health and Safety", bind I, International Labour Office, Geneve, 1971. For å hindre det frigjorte jod i å komme inn i et spesielt miljø anbringes følgelig et porøst, jodoppfangende beskyttelsesskikt mellom det jodoforholdige stoff og stedet som skal beskyttes mot skadelige mengder jod. Spesielle anvendelser av et slikt beskyttende skikt er, men er ikke begrenset til, kirurgiske masker, luftfiltere, bleier og tamponger. Ved bruk av det beskyttende skikt, kan en kimholdig væske føres gjennom stoffet som inneholder jodoforen, og derved infisere væsken mens man fullstendig eller hovedsakelig forhindrer at fritt jod som er opptatt av væsken unnslipper til det jodføl-somme sted.

Eksempler på porøse jodoppfangende beskyttelsesskikt

er, men er ikke begrenset til, stoffer som kan kompleksere jod, f.eks. i form av en jodofor, stoffer inneholdende akti-vert karbon eller andre absorpsjonsmidler, f.eks. molekylar-siler, og/eller stoffer som inneholder kjemikalier som kan reagere med elementært jod under dannelse av mindre farlige produkter. Når et stoff anvendes som kan danne en jodofor,

kan stoffet være det samme eller forskjellig fra det aktive germicide stoff som inneholder jodet, f.eks. et rayon-PVP-sammensatt jodof orstof f beskyttet med et rayon-PVP-sammensatt eller rayonstivelsessammensatt stoff. I de fleste tilfeller bør beskyttelsesskiktet fortrinnsvis ha i det minste eller større affinitet til jod enn det germicide stoff. Som en konstruksjonsform anvendes en sandwich omfattende et germicid stoff omgitt på begge sider av et beskyttelsesskikt, men i visse tilfeller behøver bare én side av det germicide stoff å beskyttes.

Det skal videre være klart at dette aspekt av oppfinnelsen er generelt anvendelig på alle stoffsystemer så lenge det germicide stoff er basert på et jodavgivende materiale. Således kan stoffet dannes av ikke bare sammensatte fibre,

men også ikke-sammensatte fibre, og eksempler på sistnevnte innbefatter, men er ikke begrenset til slike som er beskrevet i japanske kokai-patenter 54 (1979) 91572 og kokai 57 (1982) 51725 samt jodoforene beskrevet i tabell A og B ovenfor.

Utenytterligere redegjørelse antas at en fagmann kan utøve oppfinnelsen i full utstrekning ved bruk av den foregående beskrivelse. De følgende foretrukne spesifikke utførel-sesformer må derfor kunne betraktes som illustrerende og ikke-begrensende for resten av beskrivelsen på noen måte. I de følgende eksempler er alle temperaturer angitt i ikke-korrigerte °C, med mindre annet er angitt, og alle deler og prosentdeler refererer til vekt.

EKSEMPEL I

Stivelsestilsatt rayon

Ved bruk av rayon-stivelseblandet polymerfiber fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 4 144 079 og inneholdende 10% stivelseboc' (basert på vekten av cellulosen, denne basis brukes gjennom alle eksempler vedrørende rayon) fremstilte man nåleperforerte stoffer som veide 136 g/m<2>. (Uttrykket rayon i disse eksempler refererer alltid til viskoserayon med mindre annet er angitt.)

En liter vandig jod-kaliumjodid (Jod-KJ) løsning ble fremstilt inneholdende 2 g jod og 2,61 g kaliumjodid. Denne løsning ble plassert i trauet til en liten foulard.

Det nåleperforerte stoffet ble plassert på et stykke rayon chaly som bærer og ført gjennom jod-KJ-løsningen og foulardrullene, hvilket ga ca. 100% opptak av løsning i forhold til stoffvekten. Stoffet fikk stå i 15 minutter og deretter med 1 liter nydestillert vann i foularden hver gang, renset to ganger ved føring gjennom foularden ved bruk av de samme spjel-kinger som forut. Stoffet fikk tørke i luft ved romtemperatur.

Stoffene ble funnet å inneholde 2,1 og 4,9 mg titerbart jod pr. gram.

Disse stoffer ble undersøkt og funnet å være fremstilt åpenbart sterile, idet man ikke fant noen vekst av mikroorganismer etter 2 uker i soyabønne-kaseinnedbrutt medium.

Stoffene ble undersøkt i Kelsey-Sykes-prøven og funnet

å være desinfiserende ved fortynninger på 1/1000 i vann i 5 minutter eller mindre mot Proteus vulgaris, Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli og-Staphylococcus aureus. De var virksomme i organisk jord ved en fortynning på 1/100 mot Staphylococcius aureus.

En sammenfatning av data er angitt i tabell II.

EKSEMPEL II

Polyvinylpyrrolidontilsatt rayon ( høyt område)

Ved bruk av rayon-polyvinylpyrrolidon (PVC) blandede polymerfibre fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 4 136 697 og inneholdende 2, 4 og 8% PVC boe fremstilte man nåleperforerte stoffer som veide 136 g/m<2>.

Disse stoffer ble behandlet med jodløsninger som beskrevet i eksempel I. De ble funnet å inneholde jod som vist i tabell I.

Disse stoffer ble undersøkt og funnet å være åpenbart sterile ved fremstilling, idet man ikke fant vekst av mikroor-gansimer etter 2 uker i soyabønne-kaseinnedbrutt medium.

Stoffene ble undersøkt i Kelsey-Sykes-prøven og funnet

å være virksomme ved fortynninger på 1/1000 i vann praktisk talt øyeblikkelig mot Proteus vulgaris, Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli og Ataphylococcus Aureus. De var virksomme praktisk talt momentant i organisk jord i fortynninger på 1/100 mot de ovenfor oppførte organismer.

Sammenfatning av data gis i tabell II.

Et nedre område av PVP prosentdeler er angitt i eksempel

IV.

EKSEMPEL III

RAYON UTEN TILSETNINGSBESTANDDEL

Nåleperforerte stoffer ble fremstilt fra rayon som ikke inneholdt tilsatt polymer. Disse ble behandlet med jod-kalium-jodidløsning og vasket som beskrevet i eksempel I. Denne fiber inneholdt ikke titrerbart jod. Undersøkelse i Kelsey-Sykes-prøven viste ingen baktericid aktivitet,hvilket fremgår av tabell II.

EKSEMPEL IV

POLYVINYLPYRROLIDONTILFØRT RAYON ( LAVT OMRÅDE)

50 g porsjoner av rayonblandede polymerfibre ble fremstilt slik at de inneholdt forskjellige konsentrasjoner av polyvinyl-pyrrolidon. Disse prøver ble så undersøkt med en løsning av 200 ml N/10 JKJ og 150 ml vann 5 minutter ved 25°C. Prøvene ble så vakset med 3 porsjoner 10°C vann 1 minutt hver. Prøvene ble tørket og så undersøkt med hensyn til baktericid aktivitet i Kelsey-Sykes-forsøket. Bakteriene som ble anvendt var Escherichia coli, Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus, Proteus vulgaris og Streptococcus pyogenes, og forkortel-sen i tabellene er henholdsvis EC, PA, SA,Pv og SP.

Kelsey-Sykes-forsøksmetodikken som ble brukt var:

A. FREMSTILLING AV INOCULA

Forsøksorgnaismene ble dyrket på soyabønne-kaseinbehand-let agar ved 35°C i 18 - 24 timer og ført gjennom tre påføl-gende daglige overføringer for å oppnå logaritmisk vekstfase. Etter inkuberingstiden fra den tredje overføring ble hver kultur høstet, vasket med fosfatbuffret saltvann (PBS), sentrifugert og oppslemmet på nytt i PBS for å få en konsentrasjon på ca. 1,0 x 10 8cfu/ml. Suspensjonenes omtrentlige optiske tetthet ble bestemt og bekreftet ved platetelling.

B. FREMSTILLING AV ORGANISK BELASTNING (jord9

1. Sterilt hesteserum ble varmeinaktivert i et vannbad på 56°C i 30 minutter. 2. Saccharomyces cerevusuae bke dyrket til en kon-snetrasjon på 1,0 x 10 7cfu/ml og drept ved varme ved koking i 30 minutter.

C. FORSØKSMETODE

1. Hver konsentrasjon av hver prøve ble undersøkt

i nærvær av 10% varmeinaktivert hesteserum pluss 1,0 x 10 cfu/ml S. cerevisiae drept ved varme. 2. Hver konsentrasjon av hver prøve ble undersøkt i sterilt vann. 3. Hver organisme ble utsatt for to konsentrasjoner av hver prøve:

1:100 (vekt/volum)

1:50 (vekt/volum)

4. Kontakttider for bakteriecellesuspensjoner (slutt-konsentrasjon ca. 1,0 x 10 cfu/ml) med prøveløsningene var 5 minutter, 1 time, 4 timer, 24 timer og 7 dager. 5. Reaksjonsbeholdere ble fremstilt for hvert forsøk umiddelbart før bruk. 6. Ved hver prøvetid ble tilsvarende fortynninger utført i Dey-Entley nøytraliseringsmedium og plettert på soyabønne-kasein-behandlet agar ved bruk av sprednings-platemetoden. 1 ml helte plater ved bruk av soyabønne-kaseinbehandlet agar ble fremstilt etter behov. 7. Alle plater ble inkubert ved 35°C og antallet cfu/ml bestemt ved telling av de enkelte kolonier på hver plate etter 48 timers inkubering. 8. Alle data ble registrert på tilsvarende registre-ringsverk. 9. Adekvate kontroller inngikk i forsøkene for å

sikre at nøytraliseringsmidler var ikke-toksiske for forsøksorganismene, og at nøytraliseringsmidlene effektivt eliminerte all antibakteriell overføring.

Disse prøver er nummerert 1 - 5 i tabell III og HIA. Fortynninger i vann ga fullstendig avlivning i 249 av 250 tellinger. Resultatene fra fortynninger i organisk jord er angitt i tabell III og HIA. Forskjellen mellom tabell III og HIA er at tabell III angir bare fullstendige avlivninger, hvori "A"-tabellen viser bakterietellinger på mindre enn 5x10<4>, idet sistnevnte verdi bare representerer 5% av de opprinnelig påførte organismer.

EKSEMPEL V

STIVELSESTILFØRT RAYON

50 g prøver ble fremstilt inneholdende forskjellige konsentrasjoner av stivelse. Disse prøver ble behandlet og målt som beskrevet i eksempel IV. Fortynninger i vann ga fullstendig avlivning i alle foretatte 250 tellinger. Resultatene fra fortynning i organisk jord er angitt i tabell IV og IV(A).

EKSEMPEL VI

HLY- AMYLOSESTIVELSETILFØRT RAYON

HYlon VII (National Starch and Chemical Corp.) består

av ca. 70% amylose og 30% amylopektin. (Vanlig maisstivelse inneholder ca. 30% amylose og 70% amylopektin.) En 50 g prøve av rayon med 10% Hylon VII boe ble behandlet og målt som beskrevet i eksempel IV. Denne prøven inneholdt 11,1 mg J2/g. Alle fortynningene i vann (50 tellinger) ga fullstendig avlivning av forsøksorganismene. 1/50-fortynningene i organisk jord ga fullstendig avlivning (25 tellinger). Fortynninger ved 1/100 i organisk jord ga fullstendig avlivning i 15 av 25 tellinger og i det vesentlige kontroll i 21 av 25 tellinger.

EKSEMPEL VII

KONTROLLPRØVER

Et sett av seks kontrollprøver ble fremstilt. De var

som følger:

Prøve 16 var en 50 g porsjon av vanlig rayon som var neddykket i overskudd av enløsning av Betadin i vann slik at 50 g av løsningen ville inneholde 1 g (2% av fibervekten) polyvinylpyrrolidon. Etter 2 minutters neddykning ble prøven sentrifugert 1 minutt ved 3000 opm i en 12,5 cm kurvsentri-fuge. Prøven ble så tørket og undersøkt mikorbiologisk. Resultatene er angitt i tabell V og VI. Det må videre bemerkes at topisk behandling med Betadin av fiber eller stoff fører til bindinger mellom fiber, slik at behandlingen av fiber ville bli meget vanskelig. Stoffet avstives. Åpenbart forblir det meste av den påførte PVP (i Betadinet) på fiber-overflaten eller i rommene mellom fibrene.

Derimot, foreligger i den blandede polymerfiber inneholdende PVP det meste av PVP (innkapslet) inne i fiberen. Fiberen er ikke selvbundet, og det er lett å bearbeide den til stoffstruktur som ikke er stiv.

En fordel ved den sammensatte polymerfiber er at jodet den inneholder (kompleksert med den inneholdte PVP-bestanddel) ville frigjøres langsommere enn den som holdes av PVP på overflaten. Brukt under behandling av et sår eller infeksjon, kunne sekresjonene som utskilles fjerne PVP fra fiberoverfla- ten, mens PVP i fiberstrukturen ikke ville fjernes. Jodet er ikke destomindre fortsatt tilgjengelig.

Under skifte av forbindingene ville det kreves vask

for å fjerne resten av polymeren hvis fiberen med overflate-behandling ble beukt eller Betadin (Povidon-Jod) var påført direkte. Hvis imidlertid en blandet polymerfiber ble brukt som jodbærer, ville blant andre fordeler fjerning av banda-sjen ikke levne noe av det jodkomplekserende middel, f.eks. polyvinylpyrrolidon, på såret.

Prøve 7 var 50 g vanlig rayon behandlet og vasket som beskrevet i eksempel IV.

Prøve 17 var 50 g vanlig rayon som ikke var utsatt for jod i noen form.

Prøve 6 var 50 g 2% PVP tilført rayon uten jod.

Prøve 14 var 50 g 20% stivelsetilført rayon uten jod.

Prøve 15 var 50 g 10% Hylon VII tilført rayon uten jod.

Resultatene av mikrobiologisk måling av disse prøver er angitt i tabell V og VII, samt VA og VIIA.

EKSEMPEL VIII

PVP- RAYONJODOFOR, BARRIEREPRØVE

136 g/m<2>nåleperforerte nonwovens med forskjellige konsentrasjoner av PVP og jod ble fremstilt og underkastet måling i barriereforsøket. 47 mm diameter-sirkler ble skåret ut og to av dem plassert i forsøksapparatet. Forsøksapparatet var en enkel handelsramme generelt konstruert for innsetting av et vanlig mikroporøst filter, idet rammen er montert på en mot-tagerkolbe. Prøven ble satt inn i rammen, og det eksponerte område av prøven var 42 mir. i diameter. En 100 ml suspensjon av forsøksorganisme 10 4 organismer pr. ml ble helt pa stoffet og gikk gjennom i løpet av 2 - 30 sekunder. Væsken ble så undersøkt med hensyn til levende organismer. De undersøkte organismer i tillegg til de som brukes i Kelsey-Sykes-forsøket i eksempel IV inneholdt soppen Aspergillus niger (AN). Resultatene av disse forsøk er vist i tabell VIII.

Dette barriereforsøket anses å være en simulert bruk

av stoff for kirurgiske masker forsåyidt som uavhengig av det faktum at den kirurgiske maske kontaktes med en aerosol, er mikromiljøet til mikroorganismen vann.

EKSEMPEL IX

STIVELSE- RAYONJODOFOR, BARRIEREFORSØK

Et sett av fem stoffer inneholdende stivelse eller Hylon VII (en høyamylose-stivelse) i likhet med de som er beskrevet i eksempel VIII ble fremstilt og undersøkt ved å bruke barri-ereprøven som beskrevet i eksempel VIII. Resultatene fremgår i tabell IX.

EKSEMPEL X

BLANDINGER AV RAYONJODOFORER, BARRIEREFORSØK

Fire nåleperforerte nonwovens i likhet med de som er beskrevet VII ble fremstilt fra blandede fibre. De fire blandinger var sammensatt soir. følger.

Prøve 13 var en blanding av 20 deler rayon/20% Hylon VII stapelfiber, med 80 deler av en lys vanlig rayonstapel. Det nåleperforerte stoffet ble så behandlet med jod, kaliumjodid-løsning, vasket, tørket og underkastet barriereforsøket.

Prøve 14 var lignende prøve 13, men inneholdt bare 10 deler rayon - 20% Hylon VII stapel.

Prøve 15 lignet på prøve 13, men inneholdt 10 deler av en 20% PVP-rayon stapel med 90 deler lys vanlig rayon.

Prøve 16 ble fremstilt fra en blanding av 10 deler jod forbehandlet PVP rayon stapel og 90 deler lys vanlig rayon.

Forsøksresultatene er vist i tabell X.

Prøvene beskrevet i eksempel VIII, IX og X inneholdt

fire kokntroller. Bortsett fra Streptococcus Pyogenes, hadde kontrollene liten virkning på organismene som gikk gjennom dem.

Av de tolv prøver i rayonjodoforer, i 70 forsøk mot bakterier, førte 69 til død hos alle eksponerte organismer. I seriene av forsøk som brukte Aspergillus niger, førte fire av stoffene til død av alle utsatte organismer.

Disse data viser at virkningen av rayonjodoforene er meget rask. De er virksomme med meget små jodmengder, selv når bare en del av det tilstedeværende fiber er en jodbærer.

EKSEMPEL XI

CELLULOSEACETAT OG VINYON- BLANDEDE POLYMERJODOFORER

Celluloseacetat og vinyonspinnlakker er løsninger av

de respektive pclymerer i aceton. Noen av de jodkomplekserende polymerer er løselig i aceton og løselige eller dispergerbare i celluloseacetat og i vinyonspinnlakk. I den vedlagte tabell er det oppført flere polymerer som ble oppløst eller dispergert i sceton eller celluloseacetat eller vinyonspinnlakk. Fire av celluloseacetat og tre av vinyonblandingene ble spunnet ved å pumpe blandingen gjennom en liten stråle inn i vann. Fiberen ble strukket litt og samlet opp. Fiberen ble skåret ca. 3,75 cm lang og lufttørket. Femgramspcrsjonen ble så behandlet ved neddykking i 150 ml N/10 JKJ-løsning ved romtemperatur. Etter 30 minutter ble fiberen vasket med 3 - 150 ml porsjoner vann og så tørket ved romtemperatur. Disse prøver ble analysert med hensyn til jodinnhold. Resultatene er vist i tabell XI. Lignende forsøk ble utført med tørrspu.nnede fibre, og lignende resultater oppnådd.

Under analyse av fibre med hensyn til jodinnhold, fant men at noen av dem meget langsomt frigjorde det absorberte jod. Deretter ble frigjøringen av jodet målt ved at dets far-getap ble tidsbestemt. Resultatene er vist i tabell XII. Til sammenligning ble en porsjon Betadinløsning inneholdende en omtrentlig ekvivalent mengde jod til fibrenes blandet med na-triumtiosulfatløsning og fargetapstiden registrert. Lignende data for rayonjodoforer er inntatt. Tiden for tap av farge var kortest fer Betadinløsningen som viste at tiden for frigjø-ring av jod kan økes ved valg av polymersystemer.

EKSEMPEL XII

R AYONJODOFOR OG NONWOVENBINDEMIDDEL

Rayonfiber brukes for å fremstille nonwovenstoffer, hvor-av mcinge er bundet for bruk av lateksemulsjoner såsom Rhoplex HA8 (Rohm & Haas). Rayonjodoforforstadiumfiber er formet til en bane, nåleperfcrert (for håndtering i laboratoriet) og deretter påført Rhoplex HA8. Etter vasking med vann ble stoffet turket og underkastet jod og bindemiddelanalyse. Resultatene er vist i den følgende tabell.

Nærværet av bindemiddelet øket stivhet og bevirket åpenbart langsommere avgivelse av jod. Forskjellene i bindemid-delinnhold stammet fra forandring fra fortynning ti] den på-førte emulsjon.

EKSEMPEL XIII

Virkning av stoffer i barriereforsøket

A. BAKTERIER

Barriereforsøket som er beskrevet i eksempel VIII ble modifisert fer å finne grense-r for effektiv kont.roll av de brukte mikroorganismer. Modifikasjonene var å bruke et skikt av 136 g/m<2>forsøksstoff og variere konsentrasjonen av organismer son brukes i forsøket. Konsentrcisjonsvariasjonene man valgte var basert på resultatene som er angitt i eksempe;l VII, IX og X. Prøvestedfer ble valgt fra gruppen brukt i de ovenfor nevnte eksperimenter. Bakteriene som ble brukt var Escherichia coli, Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus og Proteus vulgaris. Resultatene var sem vist i tabell XIII.

B. SOPP

Ytterligere forsøk som beskreivet ovenfor ble utført ved bruk av kulturer av Aspergillus niger. Resultat er vist i tabell XIV.

De felgende eksempler vedrører kontaktpiøving og viser således hvorledes oppfinnelsen kan brukes for fremstilling av bandasjer eller forbindinger eller lignende. Jodbehandlingen som brukes for å fremstille fibre for bruk i de følgende eksperimenter er som følger:

KONTAKIMATER1ALBP

Dypp én vektdel fibre i sju deler 0,1 N JKJ-løsning ved 25°C i 5 minutter. Skill fibrene fra løsningen og vask øye-blikke.lig me^d tre påfølgende porsjoner 10°C vann (3,5 deler pr. del fiber) ett minutt hver. Tørk ved 70°C.

EKSEMPEL XIV

Polyvinylpvrrolidon (PVP) blandede polymerfibre (rayon PVP) fremstilt som beskrevet i US-patent nx. 4 136 697 inneholdende 2% PVP ble behandlet med JKJ-løsning som beskrevekt ovenfor. En nåleperfcrert nonwoven ble fremstilt fra denne fiber, og en del som simulerer en bandasje eller forbinding bedømt ved å påføre deler til en bakteriemcitte på en soyabønne-kaseinbehandlet agar i 100 mm x 15 mm petriskåler. Etter 24 timer (48 for Aspergillus niger) ved 45°C ble disse sammenset-ninger undersøkt med hensyn til vekstområder, ikke-vekst og bredde av klare områder rundt stoffet. Resultatet fer dette eksperimentet er vist i tabell XV.

EKSEMPEL XV

Eksempel XIV ble gjentatt, bortsett fra at et dekkfor-råd av 17 g/m<2>rayon nonweven ble plassert på jodoforstoffet og ble kontaktflaten med bakteriematten. Resultatet fer dette eksperimentet er vist i tabell XV.

EKSEMPEL XVI

Eksempel XIV ble gjentatt bortsett fra at et beskyttelsesskikt ble kontaktflaten mot bakterieme.tten. Beskyttelsesskiktet var et 3 4 g/m<2>nåleperforert nenwoven laget av rayon-stivelsef i ter fremstilt som beskrevet i US-peitent nr.

4 144 079. Resultater fra dette eksperiment er vist i tabell

XV.

EKSEMPEL XVII

Eksempel XVI ble gjentatt, bortsett fra at beskyttelses skiktet var laget fra en blandet polymerfiber bestående av en matrise av celluloseacetat inneholdende 10% polyvinylpyrrolidon. (Denne fiberen var spunnet i vann fra en løsning i aceton av celluloseacetat og PVP K-15). Resultater fra dette eksperiment er vist i tabell XV.

EKSEMPE L XVIII

Eksempel XVI ble gjentatt, bortsett fra at beskyttelsesskiktet var laget av rayon PVP-fiber. Resultater fra dette eksperiment er vist i tabell XV.

EKSEMPEL XIX

Et lignende stykke stcff som i eksempel XIV ble satt

inn i en kjøpt bleie (Pampe-r s, Newborn size, P&G) mellom over-trekket og fluftlaget. Data for dette eksempel er vist i tabell XV.

EKSEMPEL XX

Eksempel XVIII ble gjentatt, bortsett fra at dekkskiktet ble plassert på beskyttelseslaget, som igjen lå på jodoforstcf-fet. DAta fer dette eksempel er vist i tabell XV.

EKSEMPEL XXI

Eksempel XV ble gjentatt, bortsett fra at dekkskiktet var en polyester nonv/oven istedenfor rayon nonwoven. Resultater fra dette eksperiment, er vist. i tabell XV.

EKSE MPEL XXII

Eksempel XV ble gjentatt, bortsett fra at jodoforfiberen som ble brukt var rayon-stivelsesfiber behandlet me^d JKJ-løs-ning som forut beskrevet. Resultater fra dette eksperimentet er vist i tabell XV.

EKSEMPEL XXI II

Eksempel XV ble gjentatt, bortsett fra at jodofor fiberen son ble brukt, var celluloseacetat-PVP-blandet polymerfiber behandlet, med JKJ-løsning som fc>rut beskrevet. Resultater fra dette eksperiment er vist i tabell XV.

EKSE MPEL XXIV

Eksempe:! XIV ble gjentatt, bortsett fra at det ikke var noe jod tilstede. Resultater fra dette eksperiment er vist i tabell XV.

I tabell XV enhver målbar bredde av klar sone at germicid virkning ble oppnådd. Selv om alle eksempler, bortsett fra kontrollene XXIV var virksomme mot Staph. aureus, ser man at prøvene ikke viste noen bredspektret aktivitet. Følgelig ble ytterligere eksempler utført ved bruk av store mengder jod i stoffet.

I de følgende eksempler var jodbehandlingen den samme

som ovenfor, bortsett fra at fibrene fikk trekke i 10 minutter i stedet for 5 med høyere normalitet JKJ-løsning, og resultatene av denne behandling er vist i tabell XVI.

EKSEMPEL XXV

PRØVE E26- 18- 2A

Polyvinylpyrrolidon (PVP) blandede polymerfibre (rayon-PVP) fremstilt som beskrevet i US-patent 4 136 697, inneholdende 2% PVP ble behandlet med JKJ-løsning som beskrevet ovenfor. En 68g/m<2>nåleperforert nonwoven ble fremstilt fra denne fiberen, og en mengde som simulerte en bandasje eller forbinding målt ved å legge deler på en strekplate på en soyabønne-kaseinbehandlet agar. Etter 24 timer (48 for aspergillus niger) ved 35°C ble disse enheter målt med hensyn til bredde av klare områder rundt stoffet. Resultater av dette eksperiment er vist i tabell XVII.

EKSEMPLER XXVI, XXVII, XXVII og XXIX

Prøver E26- 18- 4A, 6A, 8A, 1 OA

Eksempel XXV ble gjentatt ved bruk av prøver med høyere jodinnhold som vist i tabell XVI. Resultater for disse eksem-

pier er vist i tabell XVII.

EKSEMPLER XXX, XXXI, XXXII, XXXIII og XXXIV

Prøver E26- 18- 2B, 4B, 6B, 8B, 10B

Eksempler XXV til og med XXIX ble gjentatt, bortsett fra at man tilsatte mellom jodoforstoffet og forsøksorganismen et beskyttende skikt av en 68g/m<2>nåleperforert nonwoven fremstilt fra 16% PVP-rayonfiber. Resultater for disse eksempler er angitt i tabell XVII.

1. Angitt som inhiberingssonen rundt hver strimmel (i cm). Hver verdi er gjennomsnittet av 2 forsøk. 2. EC - Escherichia coli; SA - Staphylococcus aureus;

PA - Pseudomonas aeruginosa; PV - Proteus Vulgaris;

AN - Aspergiluss Niger

Fra resultatene i tabell XVII ser man at et bredspektret kontaktgermicid kan fremstilles på basis av høyere jodbelast-ning av fiberen eller sammenlignet med foreløpige kontaktfor-søk når fiberen hadde en belastning på 10 til 17 mg/g.

De følgende eksempler vedrører bruken av foreliggende oppfinnelse for germicid fjerning av aerosolbårede mikroorganismer, f.eks. i kirurgiske masker og luftfiltere.

Jodbehandlingen som brukes for å fremstille fibre for bruken i de følgende eksempler var som følger: Dypp 1 vektdel fiber i 7 deler 0,1N JKJ-løsning i 5 minutter. Skill fiberen fra løsningen og vask straks med 3 et-terfølgende porsjoner 10°C vann (3,5 deler pr. del fiber) i 1 minutt hver. Tørk ved 70°C.

EKSEMPEL XXXV

Ved bruk av polyvinylpyrrolidon (PVP) blandede polymerfibre fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 4 136 697 og inneholdende 2% PVP boe og som var blitt jodbehandlet, fremstilte man 34g/m<2>nåleperforerte nonwovenstoffer. To slike stykker ble lagt sammen for å laget et materiale som var egnet for bruk i en luftmaske eller -filter. Dette materiale ble så prøvet som følger: 6 1 aerosol inneholdende 10^ av den spe-sifiserte forsøksorganisme plassert i en plastpose ble suget gjennom et 35 mm sirkel av forsøksstoffet som hvilte på et 0,45 u membranfilter. Toppen (den som først kom i kontakt med aerosolen) av stoffet ble bragt i kontakt med en Rodacplate som så ble inkubert natten over (48 timer for Aspergillus Niger) ved 35°C og undersøkt om organismer forelå. Disse resultater er angitt i tabell XVIII. Stoffet ble plassert i et gjenvinningsmedium, inkubert 24 timer (48 timer for Aspergillus Niger) ved 35°C og man undersøkte om organismer forelå. Disse resultater er angitt i tabell XXIX. 0,45 u membranfilteret ble plassert på en saueblodagar og inkubert som ovenfor. Data som beskriver detaljer for maskeelementet gitt i hver av tabellene og resultater fra membranfilteret i tabell XX.

EKSEMPEL XXXVI

En luftmaske eller filtermateriale i likhet med det i eksempel XXXV ble fremstilt med et 17g/m<2>rayon nonwoven dekk-lag på hver side. Det ble målt som beskrevet i eksempel XXXV

og data er angitt i tabell XVIII, XIX og XX.

EKSEMPEL XXXVII

Stoffet var i likhet med det i eksempel XXXVI, bortsett

fra at et 20g/m<2>beskyttelsesskikt av en rayon-stivelse nåleperforert nonwoven ble plassert mellom jodoforstoffskiktet og dekklaget oppstrøms. Rayonstivelsesfiberen ble fremstilt

som beskrevet i US-patent nr. 4 144 079 ig inneholdt 20% stivelse i forhold til cellulose i viskosen. Data er angitt i tabell XVIII, XIX og XX samt data for de gjenværende eksempler til og med XLV.

XXXVIII

Stoffet var i likhet med i eksempel XXXVII, unntatt at det beskyttende rayon-stivelsesstoffskikt var innsatt nedstrøms for jodoforstoffskiktet.

EKSEMPEL XXXIX

Stoffet var i likhet med i eksempel XXXVIII, bortsett

fra at beskyttelsesskiktet var et nåleperforert nonwoven fremstilt fra celluloseacetat-polyvinyl-pyrrolidon (PVP) blandet polymerfiber. Denne fiber inneholdt 10% PVP. Den var laget ved å oppløse PVP i celluloseacetat spinnlakk og så spinne fiberen fra løsningen.

EKSEMPEL XL

Stoffet var som i eksempel XXXIX, bortsett fra at beskyttelsesskiktet var fremstilt fra rayon-PVP-blandet polymerfiber.

EKSEMPEL XLI

Stoffet var likt med i eksempel XL, bortsett fra at jodoforstoffet var rayonholdig stivelse (20% boe).

EKSEMPEL XLII

Dette stoffet var likt med det i eksempel XXXVI, bortsett fra at den joderte bestanddel var fremstilt fra celluloseacetat-fiber behandlet med jod og tilvirket som beskrevet i japansk patent nr. 57-51725, eksempel I, bortsett fra at prøven ikke var vasket.

EKSEMPEL XLIII

Stoffet var i likhet med det i eksempel XXXVI, bortsett fra at jodoforbestanddelen ble fremstilt fra en celluloseacetat-PVP-blandet polymerfiber fremstilt som beskrevet i eksempel XXXIX, og deretter behandlet med jod ved bruk av 0,1N JKJ-løs-ning. Fiberen ble vasket i 3 porsjoner vann og tørket.

EKSEMPEL XLIV

Stoffet var likt med det i eksempel XLII, unntatt at den joderte bestanddel var basert på polypropylenfiber behandlet og tilvirket som beskrevet i japansk patent 57-51725, eksempel VII.

EKSEMPEL XLV

Stoffet var i likhet med det i eksempel XXXV, bortsett fra at det ikke var jodbehandlet.

SAMMENLIGNINGER

Eksempler XXXV til og med XLIV sammenlignet med kontrol-len, eksempel XLV, ga alle vellykket reduksjon av gjennomløp av levende organismer. Nærværet av et dekkskikt (eksempel XXXVI og andre) innvirket ikke på den mikrobicide virkning og heller ikke nærvær av et beskyttelsesskikt (eksempel XXXVII til og med XL). Alle fem typer jodoforfibre som ble brukt stoppet effektivt gjennomløp av mikroorganismer (eksempel XL til og med XLIV).

EKSEMPEL XLVI

Beskyttelsesskiktet

I en maske slik konstruert at bæreren kan inhalere alt flyktig stoff fjernet fra filtermaterialet, foretrekkes det at avgitt jod ikke inhaleres. For å forhindre eller redusere inhaleringen av jod, innsettes i dette eksempel en jodabsorber i form av et fiberskikt av en lignende type som tilfører jod, bortsett fra at det ikke inneholder noe jod. Dette utgjør beskyttelsesskiktet.

To 1 g porsjoner av en 16% PVP rayonfiber inneholdende 7,1 mg jod pr. gram ble oppslemmet i 4 1 glasskorkede beholdere. En prøve ble først sydd inn i en pose laget av et nåleperforert nonwoven fremstilt fra en rayon inneholdende 20% stivelse, men ikke noe jod. Den andre prøve ble ikke dekket. Etter henstand 7 dager ble fiberprøvene fjernet, 10,0 ml toluen tilsatt, og prøvene forseglet på nytt så raskt som mulig. Etter 24 timer ble toluenet overført til hensiktsmessige rør og absorbansen avlest ved 311um. Luft i flasken hvor det beskyttende jodskikt hadde vært inneholdt 0,1 ug jod/l. Luft i den andre flasken inneholdt 0,9 ug jod/l. Dette viser at beskyttelsesskiktet reduserte diffusjonen av jod over i luft sterkt, selv etter 7 dagers diffusjon.

EKSEMPEL XLVII

For å bestemme virkningen av en øket jodmengde i fiberen, ble ytterligere aerosolforsøk utført. En prøve av PVP rayon ble fremstilt som forut beskrevet og behandlet med JKJ-løsning (se tabell XVI for E26-18-3). En nåleperforert nonwoven som veide ca. 68 g/m<2>ble bedømt i aerosolprøven fra eksempel XXXV. Resultatene er angitt i tabell XXI.

En kontrollprøve E26-18-10F fremstilt fra vanlig rayon ble kjørt samtidig som ovennevnte prøve og data i tabell XXI. Dette viste at man får øket germicid aktivitet ved høyere jodmengder.

- -- ingen vekst

+ = vekst

TNC = For tallrike til å telle

1 = Overlevende bakterier på toppen av stoffet

2 = Overlevende bakterier som er gått gjennom stoffet

EKSEMPEL XLVIII

Svamper, puter, tamponger

De følgende eksempler vedrører bruken av oppfinnelsen for bleier og urenslighetsputer og lignende av svamper, kosmetiske puter og tamponger.

Ved å bruke polyvinylpyrrolidon (PVP) blandede polymerfibre fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 4 136 397 og inneholdende 2% PVC boe fremstilte man 68 g/m<2>nåleperforerte nonwovenstoffer. En kjøpt éngangsbleie ble åpnet og et skift av ovennevnte stoff innsatt mellom dekkskiktet (en porøs nonwoven) og absorpsjonsskiktene. Denne strukturen ble så under-søkt som følger: en 5 x 5 cm firkant av bleien ble vætet ved bruk av 5 ml sammenslått normal menneskeurin inneholdende 10^ forsøksorganismer. Etter henstand 5 timer tildekket ved 25°C ble bleieoverflaten brakt i kontakt med en Rodac-plate som så ble inkubert ved 35 - 37°C i 24 timer, og en telling foretatt. Noe av væsken i bleien ble trykket ut og målt med hensyn til nærvær av levende mikroorganismer. Data for denne prøven er gitt i tabell XXII.

EKSEMPEL XLIX

Stoffstrukturen var lik den i eksempel XLVIII, bortsett fra at rayon-PVP-delen var behandlet ved dypping i 0,1N JKJ-løsning (for 1 g fiber 7 ml løsning) i 5 minutter. Fiberen ble skilt fra ovennevnte løsning og vasket med 3 porsjoner 10°C vann, 1 minutt hver og et volum på 3,5 ml pr. gram fiber. Tørk ved 70°C. Data for denne prøven er gitt i tabell XXII.

EKSEMPEL L

Stoffstrukturen var lik den i eksempel XLIX, bortsett fra at rayon-PVP-jodoforskiktet var satt inn mellom trefnugg og barriereskikt. Data for denne prøve er angitt i tabell

XXII.

EKSEMPEL LI

Stoffstrukturen var lignende den i eksempel XLIX, bortsett fra at jodoforstoffet var laget av rayon-stivelsesfiber fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 4 144 079 og deretter behandlet med 0,1N JKJ-løsning som beskrevet i eksempel XLIX. Data for denne prøve er angitt i tabell XXII.

Fra resultatene i tabell XXII ser man at det foreligger betydelig desinfiseringsaktivitet i eksempel XLIX og LI spesielt - hvilket viser at plasseringen av det aktive skikt mellom dekkskiktet og trefnuggene er å foretrekke. Derimot viste det seg i disse forsøk å være lite eller ingen germicid aktivitet mot P. aeruginosa, men det var en viss germicid aktivitet mot C. albicans.

EKSEMPEL LII

Slike svamper som brukes i kirurgi ble fremstilt ved bruk av rayon-PVP-jodoforfibre som beskrevet i eksempel XLIX. Disse svamper hadde en sammensatt struktur bestående av et skikt av jodoforfiberen med et nonwovendekkskikt på hver side. Denne struktur ble så undersøkt som følger: En 5 x 5 cm firkant av svampen ble vætet ved bruk av 5 ml blod inneholdende 2x10 4 organismer. En porsjon av væsken ble fjernet fra svampen og undersøkt med hensyn til nærvær av mikroorganismer. Data for denne prøve er angitt i tabell XXIII.

EKSEMPEL LIII

Svamper i likhet med de beskrevne i eksempel LII, bortsett fra at de ikke inneholdt jod, ble undersøkt som beskrevet i eksempel LII. Dataene er oppgitt i tabell XXIII.

EKSEMPEL LIV

Svamper i likhet med eksempel V, bortsett fra at fiberen inneholdt stivelsejodofor fremstilt som beskrevet ovenfor,

ble undersøkt som beskrevet i eksperiment LII. Dataene er angitt i tabell XXIII.

Det fremgår av resultatene i tabell XXIII at ^-konsentrasjonen må være tilstrekkelig høy til å ligge over den som er bundet av blodet for mer effektiv germicid aktivitet.

(<1>' RP - Rayon-PVP

RS - Rayonstivelse

EKSEMPEL LV

Kosmetiske puter ble fremstilt fra rayon-PVP-fiber som beskrevet i eksempel XLIX. Dette materiale inneholdt 10 mg jod pr. g fiber. Det ble undersøkt ved å væte med 5 ml fysio-logisk saltløsning inneholdende 2x10 4 staphylococcus aureus.

I løpet av 5 minutter ble væsken skilt fra fiberen og undersøkt med hensyn til foreliggende levende mikroorganismer. Ingen ble funnet.

EKSEMPEL LVI

Kosmetiske puter ble fremstilt fra rayon-stivelsesfibre fremstilt som beskrevet i eksempel LI, og ble undersøkt som beskrevet i eksempel LV. Ingen levende organismer ble funnet.

EKSEMPEL LVII

Tamponger ble fremstilt og undersøkt som følger: En blanding av 1 del rayon-PVP-fiber ble laget med 9 deler høy-absorpsjonsrayon (fremstilt som beskrevet i US-Reissue 30029). Blandingen av fibere ble så formet til en flatevatt ved bruk

av en prøvekarde. Platevatten ble så skåret på tvers av strukturen til 15 cm seksjoner. Deler av disse seksjoner som veide 2,5 g ble rullet og ga en 15 cm rulle. En streng ble så lagt rundt midten av den rullede prøve. Strengen ble ført gjennom et formingsverktøy (se nedenunder) og fiberprøven trukket inn i verktøyet. Strengoverskudd ble skåret av, formingsverktøyet lukket og plungerstempelet innsatt. Denne enheten ble så plassert i en kabinettmakers klemme og prøven sammenpresset til 2,54 cm lengde. Etter 30 sekunder ble klemmen løsnet og tampon-

gen fjernet fra formingsverktøyet.

Tampongformingsverktøyet er av messing og omfatter et tykkvegget rør, 1,27 cm innvendig diameter og 14,9 cm lang med skruegjenger på én ende for å feste et lokk og utstyrt med et flungerstempel som kan innsettes i rørets åpne ende og er lang nok til fullstendig å fylle det. Plungerstempelet har tett kontakt med røret og både sylinder og plungerstempel har polerte flater. Tampongene ble undersøkt som følger: 1. Plassert 10 ml 60/40 blod/saltvannsblanding i et 125 mm dyrkningsrør med et skrulokk.

2. Inokuler væsken med 2x10 4 organismer.

3. Plasser tampongen i røret for å absorbere væsken.

4. Plassert det forseglede rør i en inkubator ved 35°C i

5 timer.

5. Separer væsken fra fiberen.

6. Dyrk væsken og tampongen.

7. Identifiser og tell de isolerte organismer.

Resultatene av undersøkelsene er vist i tabell XXIV.

EKSEMPEL LVIII

Tamponger med antimikrobielle egenskaper ble fremstilt som i eksempel LVII ved bruk av rayon-PVP-fibre som var blitt behandlet med JKJ-løsning som beskrevet i eksempel XLIX. Resultatet av undersøkelsen er angitt i tabell XXIV.

EKSEMPEL LIX

Tamponger ble fremstilt og undersøkt som beskrevet ovenfor, bortsett fra at høyabsorpsjonsrayon ble erstattet med vanlig rayon. Resultater av undersøkelsen er angitt i tabell

XXIV.

EKSEMPEL LX

Tamponger ble fremstilt som beskrevet i eksempel LVIII, bortsett fra at et beskyttelseslag ble innført. Beskyttelseslaget var et 34 g/m<2>rayon-stivelse nåleperforert nonwoven som var pakket rundt den sammenrullede blandingsfiber rett før strengen ble puttet på under tampongfremstillingsprosessen beskrevet i eksempel LVII. Resultater av undersøkelsen er angitt i tabell XXIV.

EKSEMPEL LXI

Tamponger ble fremstilt som i eksempel LVII, bortsett fra at fiberen som ble brukt var 100% rayon-PVP-jodofor istedenfor en blanding. Resultater av undersøkelsen er angitt i tabell XXIV.

EKSEMPEL LXII

Tamponger ble fremstilt som i eksempel LIX, bortsett fra at rayon-stivelsesjodofor i likhet med den i eksempel LI beskrevne, ble brukt i stedet for rayon-PVP-fiber. Resultater av undersøkelsen er vist i tabell XXIV.

I de følgende eksempler fremstilles tamponger med større jodmengder ettersom det viser seg at løsbart jod blir bundet til protein og det derfor kreves mer for germicid aktivitet.

EKSEMPLER LXIII, LXIV, LXV, LXVI OG LXVII

Prøver E26- 18- 2, 4, 6, 8, 10

Tamponger ble fremstilt og undersøkt som følger: fibrene ble formet til en platevatt ved bruk av en prøvekarde. Platevatten ble så skåret på tvers av strukturen til 15 cm seksjoner. Deler av disse seksjoner som veide 2,5 g ble rullet til en 15 cm rull. En streng ble så lagt rundt midten av den rullede prøve. Strengen ble ført gjennom et formingsverktøy (se nedenunder) og fiberprøven trukket inn i verktøyet. Overskuddstreng ble skåret av, formingsverktøyet lukket og plungerstempelet innsatt. Denne enheten ble så satt i en kabinettmakers tvinge og prøven komprimert til 2,54 cm lengde. Etter 30 sekunder ble klemmen løsnet og tampongen fjernet fra formingsverktøyet.

Tampongformingsverktøyet er av messing og består av et tykkvegget rør, 1,25 cm innvendig diameter og 19,4 cm lang med skruegjenger på én ende for å feste et lokk og er utstyrt med et plungerstempel som kan settes inn i rørets åpne ende og er langt nok til å fylle det fullstendig. Plungerstempelet slutter tett til røret og både sylinder og plungerstempel har polerte overflater. Tampongene ble undersøkt som følger: Et sterilt 50 mm lukket rør ble inokulert med 10 ml av 40% saueblod i sterilt saltvann inneholdende 10^ angripende organismer. En tampong ble satt til hvert rør og inkubert ved 37°C

i 5 timer. Etter inkubering ble bakterieaktivitet bestemt på følgende måte:

a. Væsken ble trykket ut fra tampongen og 0,1 ml alikvot

av væsken ble inokulert på en SCDA eller SDA strekplate.

b. En 0,1 ml alikvot av den utpressede væske ble fortynnet

og inokulert på en SCDA helleplate.

c. Tampongen ble plassert i et rør inneholdende 20 ml SCDB eller SDB (avhengig av angrepsorganismen).

Platen og røret ble inkubert ved 37°C i 24 til 48 timer. Platene nummerert, rørene bedømt med hensyn til vekst ( + ) eller ikke-vekst (-).

Beskrivelse av fibrene som ble brukt er gitt i tabell XVI, resultater av disse forsøk er vist i tabell XXV og XXVI. Når verdien er mindre enn 100, betyr dette at ingen mikroorganismer ble funnet etter 100 gangers fortynning.

Det er også påvist at det løsbare jod i foreliggende oppfinnelse har virucid aktivitet, f.eks. mot Herpes II. Føl-gelig er de germicide stoffer ifølge foreliggende oppfinnelse anvendelige for bruk i form av undertøy, håndklær og éngangs-klinikkstyper, f.eks.

De følgende eksempler viser en foretrukken metode for behandling av fiberen med jod ved bruk av vann som bærer:

EKSEMPEL LXVIII

Jodbehandling ved bruk av vann som jodbærer

Et apparat ble satt sammen som følger:

En énliters kolbe ble plassert på en magnetrører, en rørestav plassert i kolben og 10 g jodkrystaller tilsatt. Kolben ble utstyrt med en kork med to huller. En 100 ml grov glassintertrakt ble satt i gummiproppen. Denne trakten hadde et langt utløpsrør slik at den ville tømmes rett over røresta-ven. I det andre hullet til gummiproppen var det satt et rør som var forbundet med en liten pumpe. Tømningen fra pumpen gikk til trakten. Vann ble satt til trakten mens pumpen gikk inntil systemet var fylt og dybden i trakten var tilstrekkelig til å dekke fiberen som var plassert deri. Når røren og pumpen gikk, fortsatte sirkulasjonen inntil vannet var mettet med jod. På dette tidspunkt ble 5 g 2% PVP-rayon plassert i trakten og fikk bli der i 54 minutter. Jodløsningen sirkulerte med 286 ml/minutt. Løsningens temperatur steg fra ca. 25°C til 28°C.

Fiberprøven ble så fjernet, presset ut og tørket ved romtemperatur. Fiberen inneholdt 3,73 mg jod/g.

EKSEMPEL LXIX

Eksempel LXVIII ble gjentatt, unntatt at en 8% PVP-rayon ble brukt og behandlingstidene ble variert og ga de følgende resultater:

EKSEMPEL LXX

Behandlingen som er beskrevet i eksempel LXVIII ble gjentatt ved bruk av en 8% PVP-rayon og variasjonen av temperaturen under bruk av en behandlingstid på 10 minutter. På slutten av behandlingstiden ble fiberen fjernet og fikk stå 10 minutter, ble så sammentrykket og tørket ved 70°C. Resultatene var som følger:

EKSEMPEL LXXI

Eksempel LXVIII ble gjentatt, unntatt at vannet som brukt inneholdt 0,5% Tween 20. Behandlingens jevnhet ble forbedret, og løsningen hadde større jodkapasitet. Dette eksempel viser at et etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel forbedrer behandlingen vesentlig. Videre ventes at de fleste, om ikke alle overflateaktive midler vil forbedre behandlingen, og val-get av et spesielt attraktivt middel kan gjennomføres ved ruti-nemessig eksperimentering.

EKSEMPEL LXXII

Alle tidligere eksempler LXVIII til og med LXXI ble foretatt ved bruk av PVP-rayon som var blitt tørket. Dette eksempel ble foretatt ved bruk av ikke-tørket prøve av 8% PVP-rayon,

og fremgangsmåten fulgt som i eksempel LXVIII og i eksempel LXXI. I det vesentlige lignende resultater oppnås. Betydningen av dette eksempel er at det vil vise at jodbehandlingen kan fore-tas i en rayonproduksjonsprosess.

De følgende eksempler vedrører gassfasebehandling ved

bruk av luft i stedet for vann som bærer.

EKSEMPEL LXXIII

5x10 cm strimler av nåleperforert nonwovens, én inneholdende 4% PVP, den andre 10% stivelse, ble klistret fast til innsiden av et liters begerglass. 2/10 g jod og 1 ml vann ble plassert i bunnen av begerglasset, og begerglasset ble

lukket. I løpet av 5 timer hadde begge strimler absorbert jod slik at PVP-rayonet var mørk brunt og stivelsesrayonet mørk blått, nesten svart.

EKSEMPEL LXXIV

Ett grams karde deler av 1% og h% PVP-rayon og 2,5 og

5% stivelse-rayon og én 10% Hylon VII-rayon ble plassert rundt innsiden av en glasskål og et lite urglass inneholdende 0,2 g jodkrystaller plassert i midten. Skålen ble så lukket og ob-servert i tidsrom opptil 14 dager.

Resultatene var som følger:

De foregående eksempler kan gjentas med lignende godt resultat ved å anvende de generiske eller spesifikt beskrevne reaktanter og/eller operasjonsbetingelser for foreliggende oppfinnelse i stedet for de som er brukt i de foregående eksempler .

Ut fra den foregående beskrivelse kan en fagmann lett fastslå de vesentlige egenskaper ved foreliggende oppfinnelse, og uten å gå ut over dennes tanke og ramme foreta forskjellige forandringer og modifikasjoner av oppfinnelsen for å tilpasse den forskjellig bruk og betingelser. For eksempel vil rayon-polyvinylpyrrolidon- sammensatt polymer sterkt absorbere slike materialer som polare legemidler og polypeptider, og disse stoffer vil da utøve sin normale funksjon i kontakt med miljøet hvori i de normalt anvendes.

Claims (55)

1. Germicid fiber, karakterisert ved at den inneholder en germicid effektiv mengde jod, hvilken germicid fiber i det vesentlige består av en hovedandel av en fiberdannende bestanddel og en mindre mengde av en tilført bestanddel i stand til å kompleksere jod i en forskjellig stabilitetsgrad fra den fiberdannende bestanddel, hvilken fiberdannende bestanddel er regenerert cellulose, celluloseacetat, en vinylkloridkopolymer, en akrylonitrilkopolymer eller kryssbundet alginsyre.

2. Germicid fiber ifølge krav 1, karakterisert ved at den tilførte bestanddel er i stand til å kompleksere jod sterkere enn de fiberdannende bestanddeler.

3. Germicid fiber ifølge krav 2, karakterisert ved at den fiberdannende bestanddel er regenerert cellulose, den tilførte bestanddel er en stivelse eller et polyvinylpyrrolidon, og jodet kan avgis.

4. Germicid fiber ifølge krav 3, karakterisert ved at fiberen inneholder en tilstrekkelig mengde tilført polymer og kompleksert jod til å være germicid i Kelsey-Sykes-prøven mot minst to av de føl-gende organismer: Proteus vulgaris, Staphylococcus aureus, Escherichia Coli, Pseudomonas aeruginosa og Streptococcus pyogenes.

5. Germicid fiber ifølge krav 4, karakterisert ved at de i det minste to mikroorganismer er Staphylococcus aureus og Pseudomonas aeruginosa.

6. Germicid fiber ifølge krav 4, karakterisert ved fiberen inneholder en tilstrekkelig mengde tilført bestanddel og kompleksert jod til å være germicid mot alle mikroorganismene.

7. Germicid fiber ifølge krav 3, karakterisert ved at fiberen inneholder en tilstrekkelig mengde tilført polymer og kompleksert jod til å være germicid i barriereprøven mot de følgende mikroorganismer: Proteus vulgaris, Staphylococcus aureus, Escherichia coli, Pseudomonas aeruginosa, Streptococcus pyogenes og Aspergillus niger.

8. Germicid fiber ifølge krav 1, karakterisert ved at den fiberdannende bestanddel er en kopolymer av minst 85% vinylklorid.

9. Germicid fiber ifølge krav 6, karakterisert ved at den fiberdannende bestanddel inneholder 86 vektprosent vinylklorid og 14% vinylace-tatmonomerer.

10. Germicid fiber ifølge krav 1, karakterisert ved at den fiberdannende bestanddel er celluloseacetat.

11. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 1.

12. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 2.

13. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 3.

14. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 4.

15. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 5.

16. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 6.

17. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 7.

18. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 8.

19. Germicid stoff, karakterisert ved at det består av en fiber som definert i krav 9.

20. Germicid virksom fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den er laget av et stoff som definert i krav 11.

21. Germicid virksom fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den er laget av et stoff som definert i krav 13.

22. Germicid virksom fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den er laget av et stoff som definert i krav 14.

23. Germicid virksom fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den er laget av et stoff som definert i krav 15.

24. Germicid virksom fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den er laget av et stoff som definert i krav 17.

25. Germicid virksom fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den er laget av et stoff som definert i krav 18.

26. Fremgangsmåte ved bevirkning av germicid aktivitet på et sted, karakterisert ved at man bringer stedet i kontakt med en germicid fiber som definert i krav 1.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at stedet befinner seg nær et dyr med en patologisk forstyrrelse.

28. Germicid formet gjenstand, karakterisert ved den er sammensatt av en hovedandel av en fiberdannende bestanddel og en mindre mengde av en tilført bestanddel som kan kompleksere jod i forskjellig stabilitetsgrad fra den fiberdannende bestanddel, hvilken fiberdannende bestanddel er regenerert cellulose, celluloseacetat, en vinylkloridkopolymer, en akrylonitrilkopolymer eller kryssbundet alginsyre, og den tilførte bestanddel er komplek sert med tilstrekkelige mengder jod til å gi den formede gjenstand germicid aktivitet.

29. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 20, karakterisert ved at gjenstanden videre omfatter minst ett porøst beskyttende skikt som kan oppfange elementært jod slik at jod forhindres fra å gå over i omgivelsene i skadelige konsentrasjoner.

30. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 21, karakterisert ved at gjenstanden omfatter minst ett porøst beskyttelsesskikt i stand til å oppfange elementært jod for å forhindre jod i å gå over i omgivelsene i skadelige konsentrasjoner.

31. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 25, karakterisert ved at gjenstanden videre omfatter minst ett porøst beskyttelsesskikt som kan oppfange elementært jod for å forhindre jod i å gå over i omgivelsene i skadelige konsentrasjoner.

32. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 29, karakterisert ved at beskyttelsesskiktet har minst samme affinitet til jod som det germicide stoff.

33. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 29, karakterisert ved at beskyttelsesskiktet har en større affinitet til jod enn det germicide stoff.

34. Gjenstand ifølge krav 33, karakterisert ved at det germicide stoff er fremstilt av en rayon-polyvinylpyrrolidonsammensatt fiber og beskyttelsesskiktet er et stoff fremstilt fra rayon-stivel-sesammensatt fiber.

35. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 20, karakterisert ved at den videre omfatter polypropylen.

36. Germicid termoplastisk formet gjenstand, karakterisert ved at den omfatter polypropylen og en tilsetningsbestanddel som kan kompleksere jod, og en germicid virksom mengde jod, hvilken gjenstand er fremstilt ved å forme en smelte av blandet polypropylen og tilsetnings bestanddelen.

37. Germicid termoplastisk formet gjenstand ifølge krav 36, karakterisert ved at den formede gjenstand er en fiber og tilsetningskomponenten enten er polyvinylpyrrolidon eller polyetylenglykol.

38. Fremstillingsgjenstand, karakterisert ved at den omfatter et skikt av germicid stoff inneholdende jod i løsbar form og minst ett porøst beskyttende skikt som kan oppfange elementært jod for å forhindre jod i å gå over i omgivelsene i skadelige konsentrasjoner .

39. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 38, karakterisert ved at det beskyttende skikt har minst lik affinitet til jod som det germicide stoff.

40. Fremstillingsgjenstand ifølge krav 38, karakterisert ved at det beskyttende skikt har en større affinitet til jod enn det germicide stoff.

41. Kirurgisk materiale, karakterisert ved at det er tilvirket av materialet ifølge krav 29.

42. Luftfilter, karakterisert ved at det er tilvirket av materialet ifølge krav 29.

43. Tampong, karakterisert ved at den er tilvirket av materialet ifølge krav 20.

44. Bleie, karakterisert ved at den er tilvirket av materialet ifølge krav 20.

45. Kosmetisk pute, karakterisert ved at den er tilvirket av en fiber ifølge krav 1.

46. Kirurgisk svamp, karakterisert ved at den er tilvirket av en fiber ifølge krav 1.

47. Bandasje eller forbinding, karakterisert ved at den er tilvirket av materialet ifølge krav 20.

48. Fremgangsmåte ved dannelse av en jodofor med en jodofordannende polymer, karakterisert ved at man bringer polymeren i kontakt med en vandig løsning av oppløst jod.

49. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at den vandige løsning i det vesentlige består av vann, oppløst jod og et overflateaktivt middel.

50. Fremgangsmåte ifølge krav 49, karakterisert ved at det overflateaktive middel er ikke-ionisk.

51. Fremgangsmåte ifølge krav 50, karakterisert ved at det overflateaktive middel er et etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel.

52. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakteriert ved at polymeren er en sammensatt del av en fiberdannende-jodofordannende sammensatt fiber.

53. Fremgangsmåte ifølge krav 49, karakterisert ved at polymeren er en sammensatt del av en fiberdannende-jodofordannende sammensatt fiber.

54. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at den jodofordannende polymer er polyvinylpyrrolidon.

55. Fremgangsmåte ifølge krav 53, karakterisert , ved at den sammensatte fiber er en viskose-rayon-polyvinylpyrrolidonfiber.