NO852685L - Riststav for forbrenningsovner. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en riststav for forbrenningsovner spesielt for avfallsforbrenningsanlegg.

Risten i slike forbrenningsovner er vanligvis dannet av rekker av riststaver som ligger takstensaktig over hverandre og strekker seg på tvers av transportretningen for det gods som skal forbrennes. En slik rist er eksempel-

vis beskrevet i CH-PS 56 7 2 30.

Riststavene i avfallsforbrenningsanlegg er såvel term-

isk som mekanisk utsatt for betydelig større belastninger enn dem i kullkraftverk, fordi det materialet som skal brennes i disse anlegg til stadighet varierer med hensyn til størrelse, vekt, varmeverdi, brennforhold osv. Levetiden for riststaver som kan være meget forskjellig med hensyn til brennstoffsammensetningen i de enkelte for-brenningsanlegg er imidlertid av stor interesse utifrå driftsomkostningsgrunner og den årlige disposisjon for hele anlegget.

For riststavene i avfallsforbrenningsanlegg stilles der meget forskjellige krav som søkes oppfyllt med forskjel-

lige riststavformer, og da spesielt med vekslende rist-stavmateriale. Problemet består deri at belastningene på riststavene er forskjellig artet. Materialet må være tilstrekkelig elastisk til å tåle det tilfellet hvor et betongstykke eller en motorblokk i avfallet befinner seg mellom ristunderlagstrinnene. Elastiske materialer har imidlertid ikke den overflatehardhet som er ønskelig for en lang levetid. Påkjenningen på riststaven er dessuten mekanisk og termisk meget forskjellig ved stavtoppdelen og stavbærerdelen.

Oppfinnelsen tar således sikte på å skaffe en riststav

av den angitte art,hvor i det minste bæredelen og topp-

delen optimalt oppfyller de krav som stilles. For dette formål er riststaven ifølge oppfinnelsenkarakterisertved at i det minste bæredelen og toppdelen av staven

utgjør adskilt fremstilte og med hverandre forbundne delei.

Forbindelsen av rørstavdelene kan være løsbar, og derved enten være kraftlåsende eller formlåsende, men der kan og-så tenkes en fast sveiseforbindelse av stavdelene.

Takket være fremstillingen av riststavene i flere deler kan disse deler bestå av materialer som er forskjellige, og tilpasset den belastning som måtte opptre idet det derved er mulig å holde levetiden for de forskjellige belastede deler tilnærmet like. Det er imidlertid også mulig etter behov å skifte ut den toppdel som slites mest ved løsbar forbindelse av delene uten at også bæredelen og/ eller en eventuelt separat fotdel må byttes ut, hvilket medfører at driftskostnadene av forbrenningsovnen kan re-duseres betydelig.

Ved hjelp av den vedføyde tegning vil oppfinnelsen i det følgende bli nærmere beskrevet.

En kort tegningsfigurbeskrivelse er som følger:

Fig. 1 er et vertikalt lengdesnitt gjennom et ristparti omfattende takstenaktig overlappende avvekslende stasjon-nære og bevegelige riststaver, idet de sistnevnte er vist i tilbaketrukket stilling. Fig. 2 er et lengdesnitt i likhet med fig. 1 som viser de bevegelige riststaver i en fremre stilling. Fig. 3 er et sideriss av frontpartiet av et første stav-eksempel.

Fig. 4 er et snitt etter linjen a-a på fig. 3.

Fig. 5 er et snitt etter linjen b-b på fig. 3.

Fig. 6 er et sideriss av frontpartiet av et annet stav-eksempel.

Fig. 7 er et snitt etter linjen c-c på fig. 6.

Fig. 8 er et snitt etter linjen d-d på fig. 6.

Fig. 9 er et sideriss av frontpartiet av tredje staveks-empe1.

Fig. 10 er et snitt etter linjen e-e på fig. 9.

Fig. 11 er et snitt etter linjen f-f på fig. 9.

Fig. 12 er et sideriss av frontpartiet av et fjeide stav-eksempel.

Fog. 13 er et snitt etter linjen g-g på fig. 12.

Fig. 14 er riss av eksemplet på fig. 12 sett fra under-siden .

Det på figurene 1 og 2 viste ristparti består av avvekslende på hverandre følgende rader av stasjonære og bevegelige riststaver la respektive lb. Bæredelen 2a for de under denne likt tildannede riststaver la og lb for hver stavrekke sitter på en tverrstang 3, idet de bevegelige riststaver lb oppnår sin frem- respektive tilbakebeveg-else via tverr stengene 3 som er utfør t med de ikke viste organer, og kan beveges frem og tilbake svarende til rist-stavhelningen. Bæredelen 2a og toppdelen 2b for hver stav la, lb er fremstilt adskilt, men utgjør med hverandre fast forbundne elementer. Slik det fremgår av figurene 1 og 2 ligger skillelinjen for ryggpartiet av bæredel la og toppdel 2b på stedet for den størt mulig overlapping av to på hverandre følgende staver la, lb. Av denne ristopp-bygging gir det seg at bæredelen 2 a for riststårven torde være spesielt slitasje- og slagfast, mens med toppdelen 2b som ved fronten er forsynt med luftavløsåpninger, og som derfor ligger i hovedforbrenningssonen vil de term-iske og kjemisk/fysikalske belastninger være størst. Denne forskjellige belastning kan man nå ta hensyn til, fordi de to riststavdeler er fremstilt av tilsvarende forskjellig materiale, og/eller er slik løsbart forblindet med hverandre at den riststavdel som blir utsatt for en større slitasje, idet dette som regel er toppdelen, kan byttes ut uten at hele riststaven samtidig må erstattes.

Forskjellige løsbare forbindelsesmetoder for de to riststavdeler vil bli beskrevet i det følgende.

Ved det på figurene 3-5 vist eksempel er frontsiden av det steg 6 av bæredelen 2a som strekker seg fra foten 5 sentalt oppover forsynt med konusboringer 7a, hvori motsvarende ko-niske tapper 7b er fast innpresset mot innersiden av ryggpartiet 8 av toppdelen 2b. Dette ryggparti 8 omfatter ytterligere en bakoverragende flens 9 som griper over steget 6 av bæredelen 2a. Ryggpartiet 8 av toppdelen 2b støter med en bakre skrå støtflate 10a mot en motsvarende skrå fremre støtflate 10b av ryggen 11 for bæredelen 2a. Støt-flåtene 10a, 10b kan også løpe rettvinklet mot stavbak-

siden 11, 8, eller forløpe på skrå mot den andre side.

Etter behov lar de to stavdeler 2a, 2b seg uten videre adskille.

Ved det på fig. 6-8 viste eksempel er de to stavdeler

2a, 2b løsbart forbundet med hverandre ved hjelp av en gjengebolt 17, som rager gjennom flensene 9 og steget 6.

Det er imildertid også mulig å benytte en bolt som er for-uten gjenger, og som blir hindret mot aksialforskyvning bare ved hjelp av en sikringsstift. Naturligvis er også

en nagleforbindelse mulig. Det er også ved dette eksem-

pel støtflaten 10a for ryggpartiet 8 undergriper støtfla-

ten 10b for ryggpartiet 11 er en drening av stavdelen 2b som bare er fiksert ved hjelp av bolten 17 ved stavdelen 2a ikke mulig, mens en sideveis forskyvning av stavdelene 2b er umulig, ikke bare ved hjelp av boltfikser-

ingen (mutter og stift), men hovedsakelig på grunn av inn-grepet av steget 6 mellom flensene 9. Det skal forstås at istedetfor et midtsteg 6 ved stavdelen 2b kan der også

være anordnet to på avstand fra hverandre plasserte steg, mellom hvilke (istedetfor flensen 9) der kan ligge en tilsvarende midtflens ved stavdelen 2a.

Ved eksemplet ifølge figurene 9-11 er der for løsbare forbindelse av de to stavdeler 2a, 2b på steget 5 av stavdelen 2a anordnet to ribber 6a som forløper parallellt med støtflåtene 10a, 10b, idet ribbene griper inn i motsvarende spor 9a i flensene 9 i stavdelene 2b. Dermed er der uten ytterligere festeelementer skaffet en formlåsende forbindelse av de to stavdeler, idet forbindelsen bare kan løses ved heving av stavdelen 2b fra stavdelen 2a i en retning parallellt med utstrekningen for sporet, respektive ribbene. Selvsagt er det her også mulig med en ytterligere sikring ved hjelp av en tverrbolt eller stift. Det skal forstås at ribbene også kan være anordnet på flensene 9,

og at sporet kan være anordnet på steget 6.

Ved de ovenfor beskrevne eksempler er der ved den bakside-ende av stavdelen 2b som oppviser støtflaten 10 anordnet to endeflenser som flukter med flensene 9, og som overgri-per steget 6 av stavdelen 2a. Slike endeflenser 12 finnes også i forbindelse med eksempelet ifølge figurene 12 - 14, mens flensen 9 er utelatt. En splint 2 7 som rager gjennom endeflensene 12 og steget 6 forbinder de to stavdeler 2a, 2b, idet en hake 8a som er anordnet ved den nedre ende av ryggstykket 8 på stavdelen 2b, griper inn i en motsvarende uttagning 5a som rager inn i steget 6 i foten 5 for stavdelen 2a. Stavdelen 2b lar seg etter fjerning av splinten 2 7 svinge ut av inngrep med stavdelen 2a.

Ved alle de ovenfor beskrevne eksempler er de to stavdeler 2a, 2b forbundet løsbart med hverandre ved hjelp av kraft-eller formlåsing. Montasje og f.eks. utskifting av den ene eller andre stavdel og nødvendig demontering av stavdelene er i den forbindelse gjort så enkelt som mulig. Det skal imidlertid forstås at f.eks. i stedet for en bolt- eller splintforbindelse kan stavdelene også være forbundet med hverandre ved hjelp av en f.eks. mellom flensene 9 og steget 6 anordnet sveisesøm. I nødsfall lar også en slik sveiseforbindelse seg løse på nytt. Bare for full-stendighetens skyld skal det være nevnt at de to stavdeler også kan være blivende forbundet med hverandre, men dette er riktignok bare hensiktsmessig når man ved passende materialvalg kan gi de to stavdeler samme levetid, tiltross for forskjellig belastnning.

Som nevnt ligger hovedformålet for oppdelingen av riststaven i to, deri at stavdelene som underkastes forskjellige belastninger enten kan fremstilles av de materialer som best motstår disse belastninger, og/eller at den stavdel som til enhver tid utsettes for størst slitasje kan skiftes ut, mens den andre stavdel benyttes videre. Når de to stavdeler er løsbart forbundet med hverandre, har det vist seg hensiktsmessig å anordne denne forbindelse forholdsvis løst, for således å muliggjøre varmeutvidelser for de termisk u-likt belastede stavdeler.

I det ovenstående ble der bare beskrevet todelte riststaver, men det er også mulig å tildanne staven i tre, idet f.eks. det parti av bæredelen 2a som oppviser foten 5, på lignende måte kan fremstilles som en separat stavdel som er fast eller løsbart forbundet med restbæredelen.

Den ifølge oppfinnelsen flerdelte sammensetning av riststaven gjør det mulig, slik det er angitt ovenfor, å frem-stille de enkelte deler av det til enhver tid mest hensikts-messige materiale. Slike materialer omfatter f.eks. sint-rede materialer, edelstål ( støp eller blekk), keramikk-

og korundmateriale, rene metaller (f.eks. titan), kullfi-berforsterkede kunststoffer, overflatebelagte metaller eller kunststoffer osv.

Claims (8)

1. Riststav for forbrenningsovner, spesielt ved avfallsforbrenningsanlegg, karakterisert ved at i det minste bæredelen (2a) og toppdelen (2b) av staven utgjøres av adskilt fremstilte og med hverandre forbundne deler.

2. Riststav som angitt i krav 1, karakterisert ved at riststavdelene (2a, 2b) er løstbart forbundet med hverandre.

3. Riststav som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at riststavdelene (2a, 2b) består av forskjellige materialer.

4. Riststav som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter to deler, idet der til et steg (6) av bæredelen (2a) som er utført med et ryggp.arti (11) og en fot (5) er løsbart festet toppdelen (2b) som med sine flenser (9, 12) griper over steget, og har et ryggparti (3) som flykter med ryggpartiet (11) av bæredelen (2a) .

5. Ristkrav som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at stavdelene (2a, 2b) er forbundet løsbart med hverandre ved hjelp av tverrsgående bolter (17), nagler eller splinter (17).

6. Riststav som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at stavdelene (2a, 2b) er formlåsende løsbart forbundet med hverandre ved hjelp av spor (9a) på den ene stavdel, og i sporene inngripende ribber (6a) på den andre stavdel.

7. Riststav som angitt i et av kravene 1 - 6, karakterisert ved at de med hverandre fluktende ryggpartier (11, 8) av en bæredel (2a) og en toppdel (2b) oppviser tverrgående støtflater (10a, 10b) som strekker seg på skrå mot ryggplanene.

8. Riststav som angitt i krav 1, karakterisert ved at stavdelene (2a, 2b) består av forskjellige materialer, og er fast forbunder med hverandre, f.eks. ved sveis-ing.