NO852539L - Roersilo. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en rørsilo som angitt i innledningen til krav 1. For lagring av rør benyttes det rørsiloer i form av reollagre.. Disse rørsiloer tjener til lagerholding av rør og muliggjør en styring av materialstrømmen i samsvar med kravene. Omslags- og kommisjoneringsarbeider i rørsiloene foretas ved hjelp av reolbetjeningsutstyr, og materialstrømmen til viderebearbeidelsesstasjoner, så som eksempelvis i en rørbear-beidelseslinje anordnede rørkappe- og -sveisemaskiner, skjer ved hjelp av transportørmidler.

Ved kjente rørsiloer er reolbetjeningsutstyret utformet som

en heis hvormed rørene kan bringes inn i og tas ut fra reolene, og hvormed rørene også kan transporteres vertikalt. Den hori-sontale innføring og henting av rørene skjer ved hjelp av transportørmidler, så som rullebaner.

Slike separat anordnede transportørmidler krever imidlertid

stor plass, hvilket eksempelvis fører til mindre lagerplass. Dette øker lageromkostningene. Videre økes disse omkostninger også som følge av transportmidlenes separate utforminger.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe plassbesparende

og prisgunstige fylle- og eller tømmeheiser og bringe-hente-midler for rørene i en rørsilo. Dette oppnås ved en rørsilo som nevnt i krav l's innledning, med de i krav l's karakteri-stikk fremhevede trekk.

For ved en slik enhet å oppnå en enkel montering og et billig vedlikehold er ifølge oppfinnelsen transportmiddelet utformet som en rullebane. For å redusere antall nødvendige komponenter, så som eksempelvis lengdetraverser i rullebanen, og for å redusere enhetens vekt, har heisen en vertikalt kjørbar tobjelke-tverrbro hvorpå rullene i rullebanen er anordnet.

For at de etter kappingen av rørene gjenblivne rest-rørdeler skal kunne lagres og på ønsket tidspunkt kunne tas ut på enkel måte og tilføres en rørbearbeidelseslinje, tilordnes enheten et rør-restelager. Ved at rest-rørdelene lagres på

et definert sted og sortert etter lengde og/eller diameter og/ eller materiale, kan rest-rørdelene automatisk tilføres en rør-bearbeidelseslin j e i samsvar med bearbeidelseskravene. Derved spares lange letetider og -strekninger for betjeningspersonalet og faren for ulykker på arbeidsplassen reduseres. Plassbehovet i lager- og bearbeidelseshallen reduseres og bringing og henting oppnås med en enkel og kostnadsgunstig oppbygging av den mellom rør-restelager anordnede enhet.

For fordelaktig å oppnå en definert tilordning av rest-rør-delene etter lengde og/eller diameter og/eller materiale i rør-restelageret, er rør-restelageret utformet som et fast reollager med reolfag for opptak av en respektiv rest-rørdel.

For at den mellom rørsilo og rør-restelageret anordnede enhet bestående av rullebane og heis bare skal behøves å tilordnes en høydestyring, er reolfagene i rør-restelageret anordnet i samme høyde og i samme avstand som reolfagene i rørsiloen.

Skal mange rest-rørdeler lagres, så kan reolfagene for rest-rørdelene anordnes i en mindre avstand enn reolfagene i rør-siloen. Ved å ha en liten avstand mellom reolfagene, det vil si en avstand litt større enn diameteren til de rest-rørdeler som skal lagres, oppnås en høy lagerkapasitet.

For at man på en fordelaktig måte skal kunne greie seg med

bare en enhet for bringing og henting av rør og rest-rørdeler har fordelaktig enheten en rør-restutkaster og/uttager.

De med oppfinnelsen oppnådde fordeler ligger særlig i at ut-formingen av transportmiddelet som heis medfører reduserte fremstillingskostnader og redusert plassbehov.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under henvisning

til tegningene hvor:

Fig.l rent skjematisk viser en rørsilo med fylle- og/

eller tømmeheis og tilhørende transportmiddel, idet heisen og transportmiddelet er vist i større

målestokk enn siloen,

fig.2 viser rent skjematisk hvordan en anvendt klinke

virker,

fig.3 viser rent skjematisk plasseringen av heisen og

transportørmiddelet foran en rørsilo og

fig.4 viser rent skjematisk rørsiloen med en enhet ifølge oppfinnelsen, hvilken enhet er tilordnet et rør-restelager.

Den i fig.l skjematisk viste rørsilo 10 er utformet som et i og for seg kjent gjennomløps-reollager, hvor rørene 13 ligger på skråstilte baner 11 og således av seg selv kan bevege seg gjennom reolkanalen 12 mot uttakssiden 14 (pilretning 15).

I rørsiloen 10 består bærerammen av vertikalelementene 21 og tverrelementene 20, idet disse elementer er forbundne med de nevnte baner 11. Ved å anordne flere baner 11 med ulike avstander over hverandre, fremkommer det reolfag 22 for ulike rørdiametre 16. Skråvinkelen til banene 11 vil være avhengig av rørdiameterne 16 og vil vanligvis ligge mellom 1 og 4°. Vinkelen velges slik at rørene 13 vil begynne å rulle av seg selv på et hvilket som helst sted i reolkanalen 12. Avbrems-ingen av rørene 13 skjer ved hjelp av ikke viste bremsemidler som virker ovenfra mot rørene 13. Endeanslag 17 hindrer at rør-et 13 faller ut på uttakssiden 14.

Fylling hhv. uttak på ifyllingssiden 18 hhv. uttakssiden 14 skjer ved hjelp av en heis 19. Heisen 19 er i fig.l bare vist skjematisk og den er også vist i større målestokk enn rørsiloen idet man altså har gitt avkall på en funksjonsriktig anordning av heisen 19 relativt rørsiloen 10 i fig.l. Heisen 19 består i hovedsaken av en bunnplate 23 hvorfra det går opp vertikale bæreelementer 25. Disse bærer kjøreskinner 26. En vogn 27 kan beveges opp og ned langs kjøreskinnene. Bæreelementene 25 kan som vist være forbundne med et element 24 som også inngår i rørsiloen 10. På den måten utnyttes på en fordelaktig måte rør-siloens høyde og stabilitet for avstøtting av heisen 19. Bæreelementene 25 er festet til bunnplaten 23 ved hjelp av for-ankringsskruer som sitter i dyvler. Mellom bæreelementene 25

er den ikke nærmere viste drivinnretning 28 for vognens 27 vertikalbevegelse anordnet. Vognen 27 består av en tobjelke-tverrbro 29 (fig.3), på hvis fortrinnsvis av U-profilbjeiker bestående tverrbærere 30 transportørmiddelet 41, fortrinnsvis en rullebane 33 (fig.3), er montert. Rullebanen 33 har i lagerbukker 31 opplagrede ruller 32. Rullene har drevne aksler 34. Rullene 32 er fortrinnsvis utformet som diabol-ruller som gir en sentrering av rørene 13 under transporten. Rullene 32 drives av en motor 35. Denne motor er satt på en konsoll 36 som er tilknyttet de vertikalt kjørbare tverrbærere 30. Rullene 32 drives med et kjede 39 som har inngrep med et drev 38 på motorakselen 37 og går over kjedehjul 40 på de enkelte rulleakser 34 .

På den siden av heisen 19 som vender mot rørsiloen 10 er det anordnet minst to utover tverrbærerne 3 0 ragende armer 42. Armenes ut fra tverrbroen 29 ragende ender 43 bærer en aksel 45. Fortrinnsvis er armene 42 festet til vognens 27 tverrbærere

30 og er ved sine ender 43 forsynt med lagerflenser 53 for opp-lagring av akselen 45. Akselen 45 er ved en av sine ender 46 forsynt med en svingarm 47 som er tilknyttet en fortrinnsvis pneumatisk arbeidssylinder 48. Ved hjelp av arbeidssylinderen kan akselen svinges, og derved svinges også på akselen 45 anordnede fylle- og/eller uttaksklinker 44. I fig.2 er svingingen av en klinke 44 om akselens 45 lengdeakse 49 vist. Ved uttak av et rør 13' er de mellom endeanslagene 17 anordnede klinker 44 plassert i en stilling under røret 13, idet arbeidssylinderens 48 stempelstang 50 er kjørt ut. Røret 13' vil når stempelstang-en 50 kjøres inn løftes av klinkene 44 og vil så av seg selv

rulle ned på rullebanen 33.

Arbeidssylinderen 48 er fortrinnsvis anordnet på en plattform 54 som er festet til vognens 27 tverrbærere 30. I fig.3 er rent skjematisk vist hvordan den av heisen 19 og transportør-middelet 41 dannede enhet er plassert i forhold til rørsiloen 10 i forhold til en med stiplede linjer antydet videre bear-beidelsesstasjon 52, eksempelvis en rørkappemaskin. I den skjematiske tegning er det med stiplede linjer antydet hvordan situasjonen vil være dersom man benytter et separat oppstilt transportørmiddel 41'. Dette tydeliggjør hvordan enheten 19,41 bidrar til å spare plass, med tilhørende redusering av frem-stillingsomkostningene for transportørmiddelet og anleggsom-kostningene for rørlageret, regnet på den spesifikke rørlager-plass. Med enheten 19,41 muliggjøres det på fordelaktig måte en redusert gangbredde mellom rørsiloene, og personellbehovet blir også mindre.

I fig.4 er den i fig.l nærmere viste rørsilo betegnet med 110 mens enheten (rullebane 112 og heis 113) er betegnet med 111. Heisen 113 består, som allerede nevnt, i hovedsaken av de med bunnplaten 114 forbundne vertikale bæreelementer 115, på disse festede kjøreskinner 116 og den vertikalt bevegbare vogn 117. Mellom bæreelementene 115 er det anordnet en ikke nærmere vist drivinnretning for vognens 117 vertikalbevegelse. Vognen 117 består av en tobjelkebro, på hvis tverrbærere 118 rullebanen 112 er montert. Rullebanen 112 er bygget opp av i lagerbukker 119 opplagrede ruller 120 som har drevne akser 121. Rullene 120 er fortrinnsvis utformet som diabol-ruller som gir den nevnte sentrering av rørene 122.

Drivmotoren 123 for rullene 120 er montert på en konsoll 124 som er festet til de vertikalt bevegbare tverrbærere 118. Driften av rullene 120 skjer også her ved hjelp av en drivkjede 127 som går om et drev 126 på motorakselen 125 og om kjedehjul

128 på de respektive rulleakser 121.

På rørsiloens uttaksside 129 er det på heisen 113 anordnet fylle- og/eller uttaksklinker 130 som rager inn i reolfagene i rørsiloen 110. Klinkene 130 er via en aksel 132 og en med akselen forbunder svingearm 131 tilknyttet en arbeidssylinder 133 hvormed klinkene kan svinges om akselens 132 lengdeakse. Ved uttak av et rør 122 kjører heisen 113 opp til ønsket høyde.

I denne høyde vil klinkene 130 befinne seg under røret 122 (arbeidssylinderens stempelstang er kjørt ut). Røret 122 kan så løftes opp når arbeidssylinderens stempelstang kjøres inn, og røret vil så av seg selv rulle på klinkene 130 og over på rullebanen 112.

På den andre siden av enheten 111 er det anordnet et rør-restelager 134. Dette restelager er i hovedsaken utformet av norm-profiler og som et fast reollager som er stilt fritt opp i lagerhallen. På den mot enheten 111 vendte side 135 er restelageret 134 forsynt med reolfag 136 derved at det her er plassert flere profiler 137 over hverandre, med ulike innbyrdes avstander . Profilene skrår som vist mot en anleggsvegg 138. Fortrinnsvis er reolfagene 136 utformet slik at bare en restrør-del 139 legges inn i de respektive reolfag. Tilordningen av et etter lengde og/eller diameter og/eller materiale bestemt restrør 139 til et reolfag 136 muliggjør en enkelt styring og montering av rest-rørdelene 139.

Fortrinnsvis er reolfagene 136 i restelageret anordnet i samme høyde 140 og i samme avstand 141 som reolfagene 142 i rørsiloen 110. Et slikt tiltak medfører at høydestyringen for enheten 111 bare krever en høydeordre.

Selvfølgelig er det også mulig å anordne reolfagene 136 i kortere avstander 141, idet man ved en slik utforming vil kunne oppnå en større lagerkapasitet.

I de innbyrdes motliggende reolfag 142 og 136 lagres det fortrinnsvis utelukkende rør 122 hhv. restrørdeler 139 som har samme diameter og samme materiale, men ulike lengder.

Ved hjelp av en ikke nærmere vist overordnet rørfremstillings-styring kan rørrestelagerets 134 rørrestbestand avsøkes slik at man kan plukke ut restrørdeler 139 og sluse dem inn i en rørbearbeideIseslinj e.

Dersom det i rørrestelageret 134 er lagret en etter lengde og diameter og materiale bestemt restrørdel 139 som kan viderebe-arbeides i en rørbearbeidelseslinje, så vil den overordnede rørfremstillingsstyring påvirke enhetens 111 høydestyring, slik at heisen 113 med rullebanen 112 kjøres til den ønskede høyde 140 utfor reolfaget 136 i rørrestelageret 134. Deretter tas restrørdelen 139 ut fra reolfaget 136 og overføres til rullebanen 112 ved hjelp av en uttaksklinke 146. For å mulig-gjøre dette er det i enheten 111 anordnet en innretning svar-ende til røruttaksinnretningen 130,131,132,133 også på den siden av heisen som vender mot rørrestelageret. Fortrinnsvis monteres klinkene 130,146 i samme høyde i enheten 111.

Når en restrørdel 139 er ført over til rullebanen 112, kjøres heisen 113 ned til en på forhånd angitt høyde. Motoren 132 startes så og vil bevirke rotasjon av rullene 120 i rullebanen 112. Restrørdelen 139 bringes da til en ikke nærmere vist rør-bearbeidelseslin j e .

En innføring av en restrørdel i restelageret 134 skjer ved hjelp av en utkaster 148 som er anordnet mellom rullene 120 i rullebanen 112. Utkasteren 148 består i hovedsaken av en etter samme svingeprinsipp som klinkene 44,130,146 virkende klinke som løfter restrørdelen 139 fra rullebanen, hvoretter restrør-delen vil rulle langs utkasterarmene 149 og over i reolfaget 136.

En ytterligere fordelaktig utførelsesform er rørrestelageret utformet som en dreibar trommel i hvis overflate det er anordnet fag for opptak av en respektiv restrørdel. Disse fag er tilordnet sperreklinker som hindrer at restrørdelene faller ut når trommelen dreier seg.

Claims (11)

1. Rørsilo med en fylle- og/eller uttaksheis og transportørmiddel for bringing og/eller henting av rørene, karakterisert ved at heisen (19,113) og tran-sportørmiddelet (41,112) er utformet som én enhet (111).

2. Rørsilo ifølge krav 1, karakterisert ved at transportørmiddelet (41) er utformet som en rullebane (33,112) .

3. Rørsilo ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at heisen (19,113) innbefatter en vertikalt kjørbar tobærer-tverrbro (29) og at rullene (32,120) i rullebanen (33,112) er anordnet på denne tverrbro (29,118).

4. Rørsilo ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at tverrbroen (29,118) minst er tilordnet to utragende armer (42) hvis ut fra tverrbroen (29,118) ragende ender (43) er forbundet med en aksel (45,132) som bærer fylle- og/eller uttaksklinker (44,146,148).

5. Rørsilo ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at akselen (45,112) er slik forbundet med en arbeidssylinder (48,133) at klinkene (44,146,148) kan svinges om akselens lengdeakse (49,112) ved hjelp av arbeidssylinderen.

6. Rørsilo ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at når klinkene (44,146,148) når et øvre omslagspunkt (51) vil røret (13,135,139) av seg selv gå over i rullebanen (33,112).

7. Rørsilo ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at rullene (32,120) i rullebanen (33, 112) er utformet som diabol-ruller.

8. Rørsilo ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at enheten (111) er tilordnet et rør-restelager (134 ) .

9. Rørsilo ifølge krav 8, karakterisert ved at rør-restelageret (134) er utformet som et fast reollager med reolfag (136) for opptak av en respektiv rest-rørdel (139) .

10. Rørsilo ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at reolfagene (136) i rør-restelageret (134) er anordnet i samme høyde (14 0) og i samme innbyrdes avstand (141) som reolfagene (142) i rørsiloen (11).

11. Rørsilo ifølge et av kravene 8-10, karakterisert ved at reolfagene (136) i rør-restelageret (134) er anordnet i en mindre innbyrdes avstand (141) enn reolfagene (142) i rørsiloen (110).