NO851997L

NO851997L - Labialt sanitetsbind.

Info

Publication number: NO851997L
Application number: NO851997A
Authority: NO
Inventors: Frederich O Lassen; Robert J Peerenboom; Cheri L Schultz
Original assignee: Kimberly Clark Co
Priority date: 1984-05-21
Filing date: 1985-05-20
Publication date: 1985-11-22
Also published as: JPH0718712U; DE3583701D1; NZ212150A; JPH0824699B2; JP2500287Y2; PT80505A; JPH0747096A; IE56755B1; EP0162451A1; EP0162451B1; MY102157A; KR850008276A; GB2162064B; FI84428C; DK224685D0; AU579634B2; FI852005A0; GB8512865D0; ES8607003A1; FI852005L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt feltet sanitetsbind for personlig hygiene, eller beskyttelse for å absorbere eller på annen måte holde på menstruasjonsvæsker eller lignende eksudater, f.eks. urin i tilfeller med svak inkontinens, e.l. Foreliggende oppfinnelse vedrører mere spesielt sanitetsbind formet slik at de får plass innenfor bærerens påkledning, slik at de tar opp kroppsvæsker før disse forlater denne. Mest spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse en labial pute som gir forbedret tilpasning og komfort, ved en ny konstruksjon som fremmer en selvformende anatomisk vekselvirkning mellom puten og brukeren, slik at man får en meget effektiv menstruasjonsinnretning.

Alle fremgangsmåter og forskjellige innretninger som er utformet for absorbsjons av slike kroppsvæsker som menstruasjonsvæske, er naturligvis velkjente. Som en klasse bør disse gjenstandene ha visse egenskaper angående absorbens, komfort og psykologisk såvel som fysiologisk eller fysisk beskyttelse .-Disse innretningene bør også kjennetegnes ved at de er diskrete både under bruk og når de bæres på bærerens person i påvente av bruk. Som det vil fremgå av diskusjonen som følger, er disse formålene noe antagonistikse, i den forstand at oppnåelse av en hensikt hittil vanligvis har nødvendig-gjort kompromis vedrørende et eller flere andre ønskede trekk.

Teknikken har gitt to grunnleggende typer av beskyttelses-innretninger med tanke på disse hensiktene; sanitetsbind eller puter er utviklet for ytre bruk i vulva-området på

en bruker, mens tamponger er utviklet for plassering inne i vaginalhulen, og avbrytelse av menstrualstrømmen derfra.

Hver gir visse fordeler og, som ventet, distinkte eller spesielle ulemper, som varierer fra psykologisk besvær og/eller vedrører fysisk mangel på komfort. Hybrid innretninger,

som forsøker å blande strukturelle trekk fra begge grupper til en enkelt type innretning, har også vært foreslått, men har ikke funnet aksept fordi fordelene som har vært oppnådd har vært overskygget av de mer demonstrerbare varige ulempene

vedrørende strukturell og anatomisk funksjon. Såvidt som foreliggende oppfinnelse vedrører en labial pute, er de ovenfor nevnte typene av beskyttelsesprodukter for kvinner disku-tert nedenfor med denne tanken i forgrunnen.

Sanitetsbind, innbefattet sanitetsbind formet etter kroppen, som beskrevet i US-PS 4 397 644 og 4 079 739 er vel kjente. Sanitetsbind av denne typen er av en flerlags konstruksjon som innbefatter en væskeabsorberende kjerne plassert mellom et væskeugjennomtrengelig bakre lag eller skjerm, og en væskegjennomtrengelig dekkflate, den sist slipper gjennom menstruasjonsvæske e.l. til den absorberende kjernen. Som fagmannen lett vil forstå, er forbindelsen mellom komponentene betydelig mer komplisert, men med tanke på en grunnleggende forståelse, vil foregående beskrivelse være tilstrekkelig. Innenfor disse meget generelle parameterene kan man med fordel sammenligne med sanitetsbindet som er formet etter kroppen og beskrevet i US-PS 4 184 498. På denne konseptuelle bakgrunnen stilles det flere viktige krav til en slik gjenstand. Bortsett fra det selvinnlysende kravet at kjernen eller absorbsjonsdelen i et sanitetsbind må være slik utformet at det holder på menstruasjonsvæsken uten lekkasje, finnes det to andre trekk ved konvensjonell utforming som fortjener nærmere oppmerksom-het i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. Disse egenskapene vedrører dekklaget på sanitetsbindet og den måten hvorpå innretningen festes til eller på kroppen av bæreren.

For først å behandle førstnevnte trekk, bør dekkdelen i sanitetsbind ha en sammensetning eller konstruksjon som gir en relativt tørr og ikke-klebrig overflate. Det finnes både fysiske og perseptuelle grunner til å tilstrebe denne typen trekk. Ved på den ene siden og maksimere den såkalte "Z retning"-strømmen, gjennom dekket og inn i den absorberende eller væsketilbakeholdende kjernen, tilveiebringes en innretning for å oppta volumetrisk større mengder menstruasjonsvæsker under perioder med sterk strøm. Dette minimaliserer tilsmussingsvirkningen og den resulterende mangelen på komfort for bæreren. Fysiologisk henger rask strøm i stort sett retning med et relativt tørt dekklag sammen med følelsen av sikkerhet som igjen henger sammen med mulighetene for at bæreren settes i forlegenhet dersom bindet ikke virker som det skal. Følgelig er f.eks. et viktig trinn i retning for bedret komfort det trekk som beskrives f.eks. i foreliggende oppfinnelse, og i det tidligere nevnte US-PS 4 397

644, den typen tørt dekke med rask overføring av menstruasjonsvæske gjenrom laget til kjernedelen som holder på væsken.

Videre langs de generelle retningslinjene som er angitt ovenfor, er plasseringen av sanitetsbindet relativt til kroppen av brukeren, også en viktig betraktning. I løpet av den siste dekaden har dette utviklet seg slik at sanitetsbind nå feste i eller til brukerens undertøy. En bevegelse bort fra det historiske bindet med stropper festet til kroppen av brukeren ved hjelp av et belte e.l. til festing til undertøy ved hjelp av klebemiddel, er nå tilnærmet universelt gjennom---ført på de fleste kommersielle markeder. Dette er i de fleste tilfeller langt mer hensiktsmessig for brukeren. Ikke desto mindre kan dette medføre en ulempe på grunn av gnidning eller friksjon. Nærmere bestemt kan bevegelse og spesielt kraftig bevegelse som f.eks. rask gange eller løping, gi bevegelse mellom bærerens kropp (spesielt i vulva-området) relativt til undertøyet. Festing av et sanitetsbind til bærerens undertøy vil derfor translatere under ordinære betingelser ved relativ bevegelse mellom bærerens kropp og selve bindet, dette vil forverres også følelsesmessig dersom dekket ikke gir de ønskede trekkene som er angitt ovenfor (f.eks. et tørt, ikke klebrig dekke). Dette kan føre til forsterket ubehag på grunn av friksjon, gnidning og tildels sterk irritasjon i følsomt vev hos bæreren. Til i dag har disse kildene til ubehag vært akseptert som et nødvendig onde dersom man ønsket å benytte et sanitetsbind i motsetning til en tampong for beskyttelse.

Vedrørende tamponger som et alternativ til sanitetsbind, foretrekkes disse av et betydelig antall kvinner. Idet de har evnen til å avbryte menstruasjonsstrømmen inne i vaginalkanalen unngås de ulempene ved sanitetsbind som er forbundet med dekkflater og festeanordninger. Dette betyr imidlertid ikke at tamponger er et overlegent alternativ for alle brukere. F.eks. finnes det mange individer som enten av fysisk eller psykologiske grunner ikke kan benytte tamponger. Tamponger kan også ha dårlig virksomhet på grunn av konstruksjon, idet virksomheten i betydelig grad bygger på evnen til radiell utvidelse ved oppsvelling på grunn av væske,

slik at det dannes en forsegling eller en okklusjonssone i vaginalkanalen. Dersom dette kravet, ikke oppfylles, vil tampongen ikke virke pålitelig.

Som kort antydet ovenfor, har det vært fremmes forslag til

å kombinere fordelene av sanitetsbind og tamponger i enkelt type hybrid innretning. Disse hybridiserte innretningene kjennetegnes generelt ved et fremspring eller en utstående del som er utformet for plassering i brukerens vaginaåpning.

I noen tilfeller, som f.eks. foreslått i US-PS 2 092 346, innbefatter puten en tampongkomponent slik at den har de fysiske kjennetegn fra begge muligheter. Denne spesielle innretningen og andre lignende innretninger finnes å være meget uakseptable bl.a. på grunn av den utspringende delen i vaginalåpningen. I motsetning til en tampong som i sin helhet befinner seg inne i vaginalkanalen, har denne typen innretning en konstant plassering inne i den ring-lignende muskulaturen i vaginalåpningen, dette er en avgjort ulempe når det gjelder komfort. Dette ubehaget kan intensiveres betydelig dersom, som foreslått i det nevnte patentet, elementet i vaginalåpningen er fysisk festet til en ytre del, slik at den relative bevegelse av brukeren og den underliggende putestrukturen øker strukturens irriterende tendenser. Konseptuelt tilsvarende er den beskyttende skjermen som er beskrevet i US-PS 3 905 372. Selv om den kanskje har en mindre tendens til å forårsake irritasjon i det følsomme vevet hos brukeren, finnes mange av de samme probleme vedrørende det

fremspringende elementet i vaginalåpningen.

Det har vært flere andre fremgangsmåter som innebærer eller forsøker, å unngå problemene som er omtalt ovenfor, vedrørende lukning av vagina. F.eks. foreslår US-Ps 3 983 873 en lang rekke forskjellige geometrier for en hygienisk pute som skal befinne seg i det minste delvis inne i brukerens vaginaåpning. I dette patentet legges det vekt på anvendelsen av en relativt kantet geometri for strukturen, som f.eks. innbefatter en brå forandring i de tverrgående dimensjonene slik at man får en skulder-lignende konfigurasjon i området mellom de foranliggende og de bakre delene av puten. Eventuelt, men fortrinnsvis, er puten utformet med vinger som elastisk presses mot hverandre slik at innretningen holdes på plass mot veggene av vaginaåpningen. Følgelig er utformingen som angis i det sistnevnte patentet en utforming som krever at sanitets-puten ligger an mot de indre delene av brukerens vaginaåpning, dette ventes å være irriterende og føre til ubehag ved lengre bruk. Andre såkalte labiale sanitetsbind er beskrevet i US-PS 2 662 527. I dette patentet beskrives et bind som består av to deler. Den første som er hoveddelen har en lengde som er tilstrekkelig til å strekke seg fra et punkt mellom brukerens prenulum og rektum, til et punkt motstående den foranliggende del av vaginalåpningen. Den andre delen er utformet av et eller flere lag som er foldet sammen eller rullet, slik at man får et element som har en noe større høyde enn bredde, og som festes på en effektiv måte mot lengden av hoveddelen. Den andre delen som bæres mot overflaten av hoveddelen, er utformet slik at den passer mellom brukerens kjønnslepper og ligger an mot vaginalåpningen; dvs. det andre elementet befinner seg i sin helhet inne i brukerens vestibulum og når munnen av denne. Noe beslektet er sanitetsbindet beskrevet i US-PS 3 406 689, i den forstand at strukturen på samme måte innbefatter et element eller en annen del som hviler på den øvre overflaten av et sanitetsbind, som er utformet for overlappende plassering i hele vulvaområdet og, derfra, strekker seg inn i brukerens vestibulum. Labialbind av de foregående typene som er utformet med en forbedret absorbsjonseffektivitet for øyet, har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til betydningen av anatomisk tilpasning til brukeren. Komfort er et trekk som mangler ved bruk, i den forstand at følsomt vev ofte irriteres av fremstikkende geometrier ved at elementer av putene gnis mot meget følsomme urogenitaldeler som f.eks. bærerens vaginalåpning, urinrørs åpning og/eler klitoris. Selv bruk av kort varighet under slike betingelser vil som regel resultere i fysiske reak-sjoner som varierer fra intenst ubehag til svak smerte.

Selv om innretningen i patentet 3 406 689 har en utførelse som kan være mindre irriterende enn f.eks. mange andre innretninger med kontur eller profilerte hybridinnretninger omtalt ovenfor, vil utstrekningen av bindet til berøring med brukerens seteballer bidra i vesentlig grad til friksjon eller gnidning, endog fysisk bevegelse av bindet ut av posisjon på grunn av bakovergående bevegelse med seteballene under gange. Uavhengig av slike betraktninger, er andre sanitetsbind av vestibulum-typen, beskrevet i US-PS 2 331 355, 3 528 422 og 4 046 147, disse ligner på innretningene disku-tert ovenfor vedrørende anatomisk funksjonalitet; ingen av disse skal diskuteres nærmere her, men en gjennomlesning kan med fordel foretas.

En bemerkelsesverdig konfigurasjon av et sanitetsbind, sammen-lignet med strukturen av foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i US-PS 3 073, 309, selv om fagmannen ikke ville klassi-fisere dette som et labialbind per se. Nært beslektet til denne konfigurasjonen er de generelle tilsvarende konstruk-sjonene som finnes i US-PS 3 117 577, 3 092 109, og 3 121 427. Som fellestrekk beskriver disse pasientene et sanitetsbind som har innretninger for festing av bindet på brukerens kropp og som videre innbefatter et opphevet element i den ytterste delen av bindet som skråner både forover og i sideretningene. I patentet 3 073 309 er dette fremspringet betegnet en "indikerende innretning", som er innbefattet for å gi brukeren en forsikring om at bindet befinner i riktig posisjon. For For å oppnå denne indikerende funksjonen er fremspringet utformet på en slik måte at det plasseres mellom brukerens frenulum og rektum, og strekker seg oppover i dette området (dvs. i perineum) fra bindet. Selv om den klart adskiller seg fra et labialbind (som normalt er ment å strekke seg inn i vestibulum), og også fra en konvensjonell tampong, angis i dette patentet at denne utstående delen i perineum vil gi en effektiv oppdemmingsvirkning og hindre lekkasje bakover av menstruasjonsvæsken når brukeren befinner seg i liggende posisjon. Et interessant poeng angis i patentet i denne sammenheng; konvensjonelle innretninger som strekker seg inn i vestibulum-området mellom kjønnsleppene bidrar til irritasjon som ikke oppstår ved sanitetsbind ifølge denne referansen (dvs. patent nr. 3 073 309), mens "oppdemmings"-virkningen ikke mindre oppnås på grunn av spesielle utformingen som anvendes.

Ingen av innretningene som hittil har vært foreslått for delvis eller fullstendig plassering i brukerens vestibulum har av flere grunner ikke funnet utbredt anvendelse. F.eks. har mange vært utformet med utskytende deler eller lignende som skal plasseres inne i vestibulum, uten at det er tatt hensyn til anatomiske variasjoner blant brukerne. Videre vil plassering av en utskytende del eller en annen fremspringende del i sin helhet inne i vestibulum, fremme den typen irritasjon som er angitt i US-PS 3 073 309 omtalt ovenfor. Videre har visse av de tidligere nevnte utformingene vært fremstilt med det mål for øyet å tvinge vestibulum som et formbart vev til å slutte seg om den generelt stive fremskutte eller utstående delen, ikke ulukt det vekselspillet mellom vestibulum og bindet som kreves i US-PS 3 983 873, hvor gjenstanden innbefatter en skulderlignende konfigurasjon og vingeelementer som viktige strukturelle trekk for å sikre anatomisk medvirkning. Irritasjon eller tendenser til dette er som oftest en følge av at man ikke har tatt hensyn til det faktum at brukerens kropp kan ha en vesentlig relativ bevegelse med hensyn til bindet, avhengig av den måten hvorpå sistnevnte er forbundet med førstnevnte. Som angitt ovenfor vil omhyggelig festing av et bind til brukerens undertøy med en del av bindet plassert inne i vestibulum i de fleste tilfeller gi gnidning eller friksjonsvirkning på dette følsomme området. Forsøkene som er omtalt ovenfor har heller ikke tatt i betraktning den spesifike naturen av dette følsomme området, som typisk er et funktig, meget følsomt vev (som ligner på en slimhinne), i motsetning til "ytre" hud. Følge-lig har tilpasninger som enkelt omvandler et normalt sanitetsbind som har et dekke som er utformet slik at det viser den fordel at det er tørt, og plassering av dette inne i den fuktigere og vandige omgivelsen i vestibulum kan føre til betydelig ubehag.

Det vil følgelig være klart for fagmannen at det fremdeles ikke finnes noe labialbind hvor formålene som er angitt ovenfor oppnås, men at man fremdeles må overvinne de alvorlige ulempene som slike innretninger har vært beheftet med og som har forhindret at de er blitt akseptert, både i teknisk og økonomisk forstand. Foreliggende oppfinnelse oppfyller dette behovet.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et labialbind hvorved man oppnår de okkluderende fordelene som en tampong gir, i den forstand at menstruasjonsvæske eller lignende avbrytes før den forlater vestibulum, samtidig som sikkerheten av et sanitetbind eller en sanitetspute opprettholdes. Ved labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse, oppnås, spesielt i den absorberende kjernen av bindet, en betydelig forbedret væskefordeling og retensjon, derved kan størrelsen reduseres. Utformingen av labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse er slik at den krever bare delvis innføring i vestibulum, slik at man unngår nærkontakt med de mer følsomme urogenitaldelene. Fordelaktige er også,

som en delvis følge av en ny konfigurasjon, at labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse er anatomisk selvformende, derved tilveiebringes en positiv okklusjonssone uten irrita-

sjon av det følsomme vevet som innbefatter vestibulum eller de omgivende regioner. Dette bidrar videre til en ytterligere og betydelig fordel at bindet ifølge foreliggende oppfinnelse ikke krever ytre festeinnretninger, hverken til brukerens kropp eller undertøy som befinner seg nær denne, dette reduserer i betydelig grad irritabilitetsfaktoren som hittil har kjennetegnet lignende innretninger.

Den foregående, og andre fordeler ved foreliggende oppfinnelse, oppnås ved et anatomisk, generelt selvformende sanitetsbind eller pute som er utformet for delvis labial plassering inne i brukerens vestibulum, slik at det i det minste delvis okkluderer væskestrømmen derfra. Labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse består i en utførelse av en væskeabsorberende del som har et bakre område som innbefatter en opphevet profil som skal strekke seg inn i vestibulum mellom de store skamleppene, og strekker seg innvendig derfra til en posisjon bakenfor klitoris og til den bakre delen av vestibulum, og slutter fortrinnsvis ved eller nær posisjonen av frenelumet. En foranliggende del av bindet går sammen med den bakenfor-liggende delen i en generelt ytre plassering omkring vulva-området av brukeren over de store kjønnsleppene og i avstand fra klitoris, derved beskyttes denne samtidig som man unngår gnidning eller friksjonskontakt med den følsomme kroppsdelen. Bindet ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter fortrinnsvis et væskeabsorberende legeme som har en øvre overflate som vender mot kroppen, en nedre overflate som står i kontakt med undertøyet, og sideflater som definerer den totale geometrien, hvor den opphevede profilen er dannet på den øvre overflaten i den bakre delen. Mest fortrinnsvis innbefatter det væskeabsorberende legemet en generelt longitudinell form som strekker seg fra det bakre området sentralt langs en longitudinell akse, slik at det dannes en hevet profilforlø-per som har en generelt tversgående krumning med hensyn på folden. Klebeelementer (eller funksjonelt ekvivalente ter-miske bindinger) kan innbefattes inne i det indre toppområdet av den longitudinelle folden på den nederste overflaten av bindet, slik at en egnet profil for den fremspringende labial-delen opprettholdes. Innbefatning av flere slike (klebemiddel) forbindelser som selektivt kan avbrytes, tillater brukeren å gjøre spesifikt de justeringer av profilen slik at den passer for forskjellige anatomiske variasjoner.

Den hevede profilen eller forløperen er plassert inne i vestibulum i kontakt med det omgivende vev, slik at det dannes en okklusjonslinje som forhindrer utstrømning av menstruasjonsvæske eller lignende kroppsvæsker, mens den fremre delen av bindet folder seg fra vestibulum rundt bærerens vulva.

Den selvformende evnen som bindet har, tillater det å formes på en individuelle måte, slik at det passer bærerens kropp, dette er tilstrekkelig til at behovet for ytre festeelementer eller innretninger for å holde bindet i riktig posisjon av-skaffes. Følgelig beveger bindet seg med brukeren uavhengig av bevegelse av undertøy e.1.; om enn det lette ytre trykket av brukerens undertøy generelt er påkrevet for å tilveiebringe en type styring av bindet til riktig posisjon. Eventuelt,

men i de fleste tilfeller unødvendig, kan bindet ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatte et begrenset punkt eller sone med klebemiddelfeste e . 1.; et enkelt, diskret klebemiddelelement som, dersom det benyttes av brukeren, er plassert så nær som mulig den nøytrale sonen av undertøyet for å redusere tendensene til relativ bevegelse mellom under-tøyet og bindet.

Ifølge et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse, består

det væskeabsorberende legemet fortrinnsvis av et mikrofibrøst nettverk. Selv om nettverket kan være valgt fra et hvilket som helst av en rekke hydrofile eller egnet behandlede hydro-fobe, fibrøse materialer, innbefatter bindet ifølge forelig-c-gende oppfinnelse fortrinnsvis et bærende nettverk av poly-propylen mikrofibrer (eller ekvivalente polymere mikrofibrer), eller innbefatter på annen måte et egnet overflateaktivt middel. Videre langs disse linjene er det foretrukket at det absorberende legemet består av et stort antall individu-

elle lag av mikrofibrøst nettverk lagt inntil hverandre i lateral retning. Foretrukket er også et arrangement hvor det mikrofibrøse nettverket er plassert generelt kantvis langs den longitudinale aksen av bindet i det bakre området, og flatvis mot hverandre over den transversale aksen i det foranliggende området og langs kantene i det bakre området. Dette gir den mest foretrukne orienteringen for rask vekevirkning av væske i stort sett retningen i okklusjonsområdet, samtidig som både den indre fordelingen av væsken og bindets evne til å oppta overskytende væske i perioder med sterk strømning, optimaliseres; samtidig som bindets evne til å tilpasses variasjoner i individuell anatomi fra bruker til bruker forbedres.

Forbedret komfort oppnås ved å inkorporere et fysiologisk vannholdig dekklag over det absorberende legeme av båndet ifølge foreliggende oppfinnelse. I overensstemmelse med et overføringslag•etter dekklaget og den mest foretrukne mikrofibrøse platevatten, kan strømning av væske i stort sett retning optimaliseres samtidig som en fysiologisk aksep-tabel grenseflate sikres. Langs disse linjene tenker man seg at det "vannholdige" trekket av dekklaget kan tilveiebringes enten over hele bindstrukturen eller, dersom det skulle ønskes, kan oppnås ved hjelp av slike hjelpemidler som belegg i det minste i det området som står i nær kontakt med den vandige eller fuktige vevsstrukturen i bærerens vestibulum slik at kompatibiliteten optimaliseres.

Andre fordeler ved foreliggende oppfinnelse både når det gjelder konstruksjon og bruk, såvel som nærmere vurdering av både dets fremstilling og anvendelse, gis nedenfor i den følgende detaljerte beskrivelsen av foretrukne utførelser under henvisning til de vedlagte tegningene. Fig. 1 er et forenklet anatomisk snitt som viser omgivelsene for et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, vist plassert inne i vestibulum av en bruker; Fig. 2 er isometrisk snitt av et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, med deler tatt bort slik at de indre bestanddelene kommer til syne; Fig. 3 er en planskisse av den nedre overflaten av labialbindet vist i fig. 2 som, som en fantomtegning, viser et eventuelt klebemiddelelement for festing av bindet til brukerens undertøy; Fig. 4 er en plantegning av toppflaten av labialbindet i følge foreliggende oppfinnelse, som, som en fantomtegning, viser en "målsone" eller den delen av bindet som skal føres inn i bærerens vestibulum og motta væske; Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom enden fra den nærmestliggende delen av bindet ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 6 er et endetverrsnitt fra den andre enden av bindet ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 er et sidetverrsnitt av bindet ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 er et longitudinelt tverrsnitt, lagt langs linjen 8-8 i fig. 4; Fig. 9 er et transversalt tverrsnitt i den fremre delen av labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse, lagt langs linjen 9-9 i fig. 4, og den viser videre strømningsmønsteret (både hovedmønsteret og sekundært mønster), av kroppsvæsker som mottas av bindet ifølge foreliggende oppfinnelse, og distribueres gjennom dette; Fig. 10 viser skjematisk det øvre planet av bindet ifølge foreliggende oppfinnelse, svarende til fig. 4, men med deler tatt bort for å illustrere den foretrukne orienteringen av mikrofibrøse nett inne i det absorberende legemet; Fig. 11 er en isometrisk skisse av en foretrukket pakkings-struktur for inneslutning av et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, vist delvis som fantomtegning, som er anbragt inne i strukturen generelt langs en longitudinal fold; Fig. 12 er et tverrsnitt av forpakningsutførelsen vist i fig. 11, lagt langs linjen 12-12; Fig. 13 viser en alternativ utførelse av en forpakning av et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, her vist i en perspektivskisse med en del av omhyllingen tatt bort slik at labialbindet i dette tilfellet illustreres som foldet rundt en generelt transversalt forløpende foldelinje; Fig. 14 er et tverrsnitt av forpakningskonstruksjonen i fig. 13, langs linjen 14-14; Fig. 15 er en isometrisk skisse av nok en alternativ utfør-else av en forpakningskonstruksjon, svarende til den vist i fig. 13 og 14, men her gjengis labialbindet foldet i generelt 3 like segmenter rundt et par transversale foldelinjer i en viss avstand fra hverandre; Fig. 16 er et tverrsnitt av forpakningskonstruksjonen vist i fig. 15, lagt langs linjen 16-16 i denne; Fig. 17 er en forenklet grafisk fremstilling som viser en sammenligning av fuktighetsegenskapene for forskjellige dekkmaterialer for et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, i motsetning til konvensjonelle dekkmaterialer for sanitetsbind; Fig. 18 er en isometrisk skisse av en alternativ utførelse av et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 19 er en isometrisk skisse, med deler tatt bort, som viser nok en alternativ utførelse av et labialbind ifølge

foreliggende oppfinnelse;

Fig. 20 er en isometrisk skisse, igjen med deler fjernet,

som viser nok en alternativ utførelse av et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, i dette tilfellet innbefattende en bevegelig innskuddsdel i den bakre delen av et bind; og

Fig. 21 en fragmentert isometrisk skisse av innskuddsdelen som anvendes i den alternative utførelsen vist i fig. 20.

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt sanitetsbind for personlig hygiene eller beskyttelse for å absorbere eller på annen måte holde på menstruasjonsvæske eller lignende eksuater, f.eks. urin som en følge av svak inkontinens,

eller lignende. Foreliggende oppfinnelse vedrører mer spesielt sanitetsbind som er formet for å få plass innenfor brukerens vestibulum, for okkludering av strømning av kroppsvæsker før disse strømmer ut. Nærmere bestemt vedrører foreliggende - oppfinnelse labialsanitetsbind som gir forbedret tilpasning og komfort ved en ny konstruksjon som fremmer en selvformende, anatomisk tilpasning av bindet for den enkelte bruker, slik at man får en meget effektvi menstruasjonsinnretning. I

det følgende skal foreliggende oppfinnelse beskrives med referanse til visse foretrukne utførelser innenfor den ovenfor angitte sammenheng; beskrivelsen er ikke ment å være begrens-ende vedrørende oppfinnelsens omfang.

Med referanse til figurene, hvor like deler er gitt like henvisningstall, viser fig. 1 skjematisk et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse generelt gitt henvisningstallet 30, plassert inne i vestibulum av en bruker, generelt gitt henvisningstallet 32. Slik som den her er benyttet, angirbetegnelsen "labialbind" et sanitetsbind eller en lignende handelsartikkel som har en del som spesifikt er utformet for plassering mellom de store skamlepper, med utstrekning inn i vestibulum, eller spesielt utformet til å anta denne anatomiske formen når de tas i bruk. For formålet med den følgende beskrivelsen, antas vestibulum å være området definert innenfor labia (ikke spesifikt vist i vedlagte figurer) med begynnelse ved et punkt som ligger bak den fremre labialkommisuren 34, strekker seg bakover til den bakre labialkommisuren 36, og begrenses innover av gulvet 38. Fagmannen vil forstå at det finnes store variasjoner blant kvinner vedrør-ende den relative størrelsen og formen av de store og små kjønnslepper som sammen definerer konturene av vestibulum.

For formålet med foreliggende beskrivelse, skal imidlertid slike forskjeller ikke omtales, det skal bemerkes at i ethvert tilfelle vil plasseringen av labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse i vestibulum, nødvendiggjøre plassering mellom de store skamleppene uavhengig av slike betraktninger vedrør-ende de små skamleppene. Bakenfor vestibulum 32 finnes perineum 40 som fører til anus 42 i området ved seteballene 44. Innenfor selve vestibulum finnes de urogenitale kroppsdel-

ene som, for foreliggende formål, betraktes som bestående av vaginalåpningen 46, uretalåpningen 48, og klitoris 50.

Ut fra den foranstående forenklede oversikten av dette anatomiske området, og for å lette foreliggende beskrivelse, betraktes vestibulum generelt som området mellom klitoris 50

og den bakre labialkommisuren 36. For en mer fullstendig beskrivelse av denne delen av den kvinnelige anatomi, henvises imidlertid til "Gray's Anatomy", Clemente 30. utg. (1985)

side 1571-1581.

Som det fremgår med referanse til den anatomiske strukturen gjengitt i fig. 1 er labialbindet 30 ifølge foreliggende oppfinnelse, plassert delvis inne i vestibulum 32 for okkludering av væskestrømmen derfra. I denne hensikt er den over-veiende anvendelsen av labialbindet 30 absorbsjon av menstruasjonsvæske som kommer ut av vaginalåpningen 46; selv om labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse også kan tilpasses eller tjene som en type inkontinensinnretning for absorbsjon av urin ved mindre inkontinens hos kvinner. Uten spesielt hensyn til typen væske som skal oppfanges, innbefatter labial bindet 30 en opphevet projeksjon eller profil som er gitt henvisningstallet 52 og som ligger i den bakre delen av bindet, betegnet 54. Den opphevede profilen 52 er det området av bindet som trenger inn i vestibulum mellom de store skamleppene fra en posisjon som begynner adskilt fra (og noe bakenfor) klitoris 50, og strekker seg bakover vestibulum 32, støter sammen med den bakre labialkommisuren 36 og generelt okkluderer det området av vestibulum mot, f.eks. menstruasjonsvæske. Som det best fremgår i fig. 1, er projeksjonen i den bakre delen av bindet fortrinnsvis dimensjonert eller gitt en slik kontur at kontakt med urogenitaldelene av bruk-rens anatomi unngås. I sammenheng med foreliggende beskrivelse benyttes betegnelsen "projeksjon" for å angi at bindet 30 innbefatter en komponent, fortrinnsvis sammenhengende med bindet eller på annen måte en del av dette, som "projiseres" oppover fra den ytre grenseflaten eller planet av bindet og bærerens vulva, slik at den i det minste delvis er plassert i vestibulum. Det vil si oppover fra en posisjon mellom labia, "Projeksjonen" kan være fullstendig sammenfallende med "profilen", selv om dette ikke er et strukturelt krav eller at de to betegnelsene slik de her benyttes er synonyme. Dersom man fortsetter med dette konseptet man forestille seg projeksjonen innbefattende et "fremspring", som betegner området av projeksjonen som hever seg til det høyeste punktet målt fra den ovenfor nevnte grenseflaten eller planet. På bakgrunn av de ovenstående definisjoner, vil fagmannen innse at disse betegnelsene ikke nødvendigvis fremtvinger en frittstående struktur som har form før bruk, i den forstand at en klart definert projeksjon kan identifiseres før plassering innenfor vestibulum for okklusjon. Tvert imot kan projeksjonen være dårlig definert eller ugjenkjennelig før anvendelse av bindet 30; ved riktig anatomisk vekselvirkning mellom bindet og vestibulum av brukeren, slik det finner sted ved bruk, vil strukturen dannes eller trekkene vil anta de defi-nerte formene som er vist og beskrevet. I visse utførelser av foreliggende oppfinnelse kan labialbindet f.eks. ha en form før bruk som visuelt ikke kan adskilles fra et konven sjonelt "minibind", men når det anvendes vil det anta den profilen som er beskrevet ovenfor. Følgelig vil fagmannen se at fig. og beskrivelsen som her gis representere bare en fremstilling av disse elementene ifølge oppfinnelsen med den hensikt å gi en klar beskrivelse.

Bindet 30 innbefatter også et fremre område generelt gitt henvisningstallet 56, som går over i det bakre området 54,

ca. halvveis langs lengden av bindet. Det fremre området 56 er utformet for ytre plassering ved det fremre vulvaområdet mot mons pubis, over de store skamlepper og i avstand fra klitoris 50 slik at det følsomme genitalvevet ikke kommer i kontakt med bindet, men, derimot befinner seg i avstand eller isolert fra dette. På denne måten illustreres en okklusjonslinje i svært generell forstand i den opphevede profilen av det bakre området av bindet, der hvor dette kommer i kontakt med vestibulum hos brukeren over et område som generelt er begrenset av den bakre labialkommisuren og hovedskamleppene og et punkt i avstand fra klitoris som nevnt ovenfor. En generell fremstilling av denne okklusjonslinjen hvori det ligger en målsone for mottagelse av menstruasjonsvæske eller lignende eksudater, er generelt angitt som det dråpeformede området som lettest fremgår fra fig. 4, hvor formålet er å gi en idealisert fremstilling av denne sonen. Fagmannen vil forstå at de store anatomiske forskjeller som finnes hos brukerne av disse typene innretninger, vil gi svært vari-erende konturer for denne målsonen eller okklusjonslinjen; foreliggende binds evne til å oppnå en selvformende anatomisk tilpasning til en lang rekke potensielle anatomiske variasjoner er et viktig fremskritt innen teknikken som det vil fremgå av den følgende beskrivelsen.

Bindet 30 er vist i dets mest foretrukne utførelse med en generell oval geometri i utstrekningen mellom en fremre ende 58 og en bakre ende 60; f.eks. som vist i fig. 3 og 4, med en noe bredere fordel enn bakdel. Denne foretrukne ovale geometrien, innbefattet den opphevede profilen av det bakre området 54, kan hensiktsmessig beskrives med referanse til de tre aksene som i fig. 4 og 5 er angitt som en hoved-longitudinal akse "L", en mindre transversal akse "T" og en lateral (eller høyde) akse "H". For følgelig å fullstendig-gjøre den totale geometriske orienteringen ved foreliggende beskrivelse, innbefatter bindet 30 longitudinale sider eller kanter 62 som strekker seg mellom endene 58 og 60, disse refereres noen ganger til samlet som omkrets-sidene eller kantene av bindet (dvs. de som definerer omkretsen). Dersom man kort betrakter de relative dimensjonene av et foretrukket bind, fra et funksjonelt synspunkt, er bindet langs den longi-tidunale aksen minst så langt at det strekker seg fra frenulum forover (ubetydelig overlapping der) til og over de fremre delene av vulva; bredden betraktet langs den transverselle aksen er begrenset slik at man unngår kontakt med brukerens ben ved anvendelse.

Den opphevede profilen 52 av bindet 30 ligger fortrinnsvis

i sin helhet i det bakre området 54 av bindet. Fra et fremspring 64 nær den bakre enden 60, skrår profilen svakt mot den fremre enden 58 i longitudinal retning og også mot de motstående longitudinale sidene 62 i transversal retning, dette fremgår best f.eks. i fig. 5-7. Profilen fortsetter med en skråning eller nedadgående bakke i retning forover til et sammenknytningspunkt 66 med det fremre området, som hever seg meget raskt mot den fremre enden 58, men med mindre stigning enn i det bakre området. Siden sammensetningen av bindet 30 totalt sett er relativt komprimerbar med en svak elastisitet, og videre siden bindet er ment å være selvformende ved bruk, vil fagmannen innse at denne strukturen er fleksibel og kan gis andre lignende egnede former uten å avvike fra oppfinnelsens formål. På grunn av denne evnen til forming og elastisitet, er den hevede profilen fortrinnsvis impregnert i totalstrukturen ved hjelp av en profilforlø-per som er plassert inne i bindet selv. Dette kan oppnås i et foretrukket trekk av foreliggende oppfinnelse ved at det tilveiebringes en longitudinell bøyning i bindet; dvs.

en foldet eller en stanset fold langs den longitudinelle aksen som det fremgår i fig. 3-6, som vil bøye bindet oppover langs folden. I dette tilfellet dannes en longitudinal fold 68 i bunnflaten eller i nedre overflaten 70 av bindet, som i sin tur danner fremspringet 64 som bidrar til den opphevede profilen 52; enten som en nødvendig følge av fremstillingen og, følgelig, som et form-opprettholdende strukturelt element før anvendelse, eller alternativt som en sone eller linje for strukturell oppdeling som danner profilen på grunn av tilpasning ved bruk. I den meget foretrukne form som er vist i disse figurene, består den nedre overflaten 70 av det konvensjonelle skjermelementet eller væske-ugjennom-trengelige skjermelementet som vanligvis inkorporeres i et sanitetsbind. En polymerfilm eller et uvevd materiale som bærer en polymerfilm, vil utvikle en bøyning eller fold ved folding og gi en meget foretrukket bøyelinje langs den longi-tidinale aksen "L". Flere valgmuligheter er funnet for å bevirke denne longitudinelle foldingen av bindet, eller som et supplement til denne, med det formål å oppnå en foretrukket utvikling av en profilforløper. F.eks. kan det absorberende legemet være oppspaltet langs eller nær den longitudinale senterlinjen eller aksen. Spalten kan være fullstendig gjennom den absorberende kjernen relativt til "H"-aksen. Tilsvarende kan spalten være kontinuerlig langs kjernen relativt til "L"-aksen, eller diskontinuerlig; dvs. i det siste tilfellet har man en perforert linje som bidrar til den foretrukne folden eller bøyningen. Avhengig av naturen og sammensetningen av kjernen, som forklares mer detaljert nedenfor, kan bøye-linjen oppnås ved hjelp av stansing. Andre fremgangsmåter til å oppnå dette målet, vil være klart for fagmannen, som i sin tur bevirker den mest fordelaktige anatomiske veksel-virkningen mellom bindet og brukeren.

Det er foretrukket å opprettholde denne profilforløperen

som oppnås ved hjelp av folden 68, eller ved en hvilken som helst annen valgt fremgangsmåte, i en relativt permanent konfigurasjon. Orienteringen kan hensiktsmessig sikres som en mer varig orientering ved hjelp av minst et og fortrinns-

vis flere klebemiddelområder 72, plassert i toppunktet av folden slik det klarest fremgår i f.eks. fig. 3. Under de fleste betingelser vil et enkelt punkt 72 i en viss avstand fra den bakre enden 60 være tilstrekkelig til å opprettholde profilforløperen i en egnet form, slik at man kan ta hensyn til de anatomiske variasjoner som må ventes blant de fleste brukerne. Eventuelt kan imidlertid en ekstra forholdsregel for justerbarhet innbefattes ved at det tilveiebringes en serie klebemiddelkoblingspunkter eller bindingspunkter som vist i fig., hvor hvert bindingspunkt selektivt kan brytes.

På denne måten kan brukeren "skreddersy" lengden og dimensjonene av fremspringet av projeksjonen 52 ved på egnet måte å bryte en eller flere av klebemiddelsammenkoblingene 72

før bruk. Følgelig utvides størrelsesområdet og geometriene som kan oppnås ved hjelp av foreliggende oppfinnelse i betydelig grad. Andre lignende variasjoner kan tenkes for å tilveiebringe ekstra komfort for brukeren ved at spesifike dimensjonene variasjoner kan tilpasses den enkeltes ønsker. En enkelt linje med slike selektivt brytbare bindingspunkter som vist i figurene, tillater brukeren å regulere plasseringen av fremspringet 64, spesielt relativt til den longitudinelle aksen "L". Dersom disse bindingspunktene forskyves i en "W"-lignende sikksakk-struktur, muliggjøres ytterligere juster-ing av høyden av fremspringet.. Som fagmannen vil forstå,

må disse koblingspunktene eller bindingspunktene 72 ikke nødvendigvis utgjøres av klebemidler, men kan oppstå ved termisk binding e.l., spesielt i de tilfellene hvor den nedre overflaten av bindet består av en skjermdel av polymermateri-ale. På tilsvarende måte kan en sone av klebemiddel eventuelt erstattes med de diskrete punktene dersom dette er ønsket. Uavhengig av hvordan dette tilveiebringes, vil formålet med selektiv tilpasning av binddimensjonene fordelaktig kunne tilveiebringes som en valgmulighet for brukeren.

Absorbsjonsevnen av bindet 30 ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes ved hjelp av en væske-tilbakeholdende kjerne eller et absorberende legeme som er gitt henvisningstallet

74. Generelt kan det absorberende legemet 74 bestå av en hvilken som helst konvensjonell absorberende sammensetning, innbefattet f.eks. celluloseformige platevatt. Den mest foretrukne strukturen for det absorberende legemet 74 vist i figurene, er imidlertid et mikrofibrøst absorberende middel. Mer foretrukket består det absorberende legemet 74 av et stort antall individuelle mikrofibrøse nettverk 76 som er plassert over hverandre, flate til flate, med longitudinale soner langs den longitudinale senterlinjen "L" i bindet 30. Mest foretrukket er den mikrofibrøse platevatten 76 plassert

i en meget effektiv orientering er med platevatten plassert kantvis i det bakre området på tvers av den longitudinelle aksen (og følgelig innenfor målsonen), mens de ligger flate mot flate i den fremre delen og langs omkretskantene av det ytre området. Dette fremgår best ved referanse til fig.

8-10 som viser hvordan kompositten av mikroporøs platevatt vrir seg langs den longitudinelle aksen slik at man oppnår denne meget foretrukne orienteringen. Dette representerer den mest effektivt innfallsvinkelen for å oppnå kapillaritet i målsonen, slik at man oppnår rask, vekeformet fordeling av menstruasjonsvæske e.l. med korrolert væskefordeling i X-Y retningen når den er opptatt i den absorberende kjernen, dette trekket behandles i større detaljer nedenfor. Det mikrofibrøse nettverket kan være erstattet av andre veke-dannende eller absorberende materialer som er utformet for tilbakeholdelse av væske, hvor fortrinnsvis en platevatt eller et element som har absorbsjonsegenskaper som ligger nær opptil kapillariteten av mikrofibrer. Et egnet alternativ er i mange tilfeller et fortettet cellulosefibernettverk med en tetthet i området fra ca. 0,15 til ca. 0,30 g/cm<3>

og fortrinnsvis ca. 0,2 g/cm 3. Uavhengig av den absorberende kjernen som velges, enten den er en av de foregående eller en ekvivalent type, ligger det overføringslag 78 over kjernen for å lette denne foretrukne væskefordelingen som angitt nedenfor.

Den totale strukturen av bindet 30 fullstendiggjøres ved

et dekkelement 80 som optimalt har visse egenskaper som er spesielt valgt på grunn av labiale plasseringen av bindet på brukeren. Når det gjelder det konvensjonelle valg av dekkmaterialer for sanitetsbind, har man ønsket å finne materialer og/eller strukturorienteringer som gir to spesifikt ønskede egenskaper. På den ene siden har man ønsket rask overføring av væske i Z-retning gjennom dekklaget og bort fra brukerens kropp. For det andre, og nært forbundet med det foregående, er ønske om å tilveiebringe et tørt dekke i grenseflaten som står i kontakt med brukerens kropp. Av både fysiske og fysiologiske grunner er det meget viktig at konvensjonelle sanitetsbind har en tørr, ikke-klebrig grenseflate, dette oppnås ved å optimalisere de to ovennevnte egenskapene. Denne fremgangsmåten virker imidlertid generelt mot sin hensikt ved labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse, i den forstand at dette må virke i det mer vandige og følsomme vevet i bærerens vestibulum. Nærmere bestemt innbefatter de store og små skamleppene som begrenser anato-mien av vestibulum, vev og membraner som er fysiologisk vandige i den forstand at de opprettholder en ideell fuktighets-grad i urogenitalområdet. Plassering av et konvensjonelt dekkmateriale i disse omgivelsene, utformet for rask veke-oppsuging i Z-retningen, ville bidra til en uttørring av det følsomme vevet. Dette ville være et megt uheldig resultat idet friksjon eller annen irritasjon av vevet ville være ubehagelig for brukeren. Det er imidlertid ved foreliggende oppfinnelse funnet at anvendelsen av et fysiologisk vandig dekklag 80 overvinner disse hindringene og gir en meget fordelaktig bindkonstruksjon. Slik som betegnelsen "fysiologisk vandig" benyttes her, angir den et dekkmateriale som opprettholder en egnet fuktig grenseflate mellom vevet i vestibulum og bindet 30 når det er plassert i vestibulum; et som er gunstig vedrørende komfort-kravene som er forbundet med plasseringen av stoff eller stofflignende strukturer mot det fuktige vevet i vestibulum, tatt i betraktning såvel den selvinnlysende faktor at bindet mottar kroppsvæsker som migrerer gjennom vestibulum og skal lede disse til den absorberende kjernen. Selv om det ikke er "vandig" i klassisk forstand før bruk (dekklaget vil være tørt på det tidspunktet), opprettholder dekklaget (eller skaper i det minste ikke pro-blemer med opprettholdelsen av) det riktige fuktighetsnivået eller den balansen som kreves i vestibulum. Ved betraktninger av dette trekket med fysiologisk vandige dekklag, er det i fig. 17 vist responsen av fire forskjellige dekkmaterialer, kalt A-D sammen med sammenlignbare overføringslag. Den gra-fiske fremstillingen viser fuktighetsnivå-responsen for hvert av de fire undersøkte materialene relativt tiden for veke-dannelse ved normal menstruasjonsstrømning. Det er videre inntegnet en horisontal terskelverdi for fuktighetsnivået betegnet "t", over denne oppnås optimale resultater. Kurvene som er gjengitt i fig. 17, genereres meget enkelt ved å måle væskenivåegenskapene som funksjon av tiden for dekkelementet i et sanitetsbind når det er forbundet med de gjenværende bestanddelene som utgjør strukturen. For det formål å oppnå et kvantitativt mål for å isolere uakseptable dekkmaterial-varianter fra de som oppfyller kravene til et fysiologisk vandig dekklag ifølge foreliggende oppfinnelse, gjennomføres forsøket på et dekklag når det strukturelt er forbundet som en komponent i et sanitetsbind. Man kan enten benytte et ferdig sanitetsbind eller et som er konstruert for å gjennom-føre forsøket, siden et spesielt dekklag kan være gjenstand for variasjoner i vekevirkningen avhengig av vekevirknings-egenskapene for overføringslaget som benyttes, og gjenfukt-ningsegenskapene for en kjerne som holder på væsken. For å etablere et slikt kvantitativt mål med sikte på å kunne skille mellom akseptable og uakseptable dekklag, er følgende forsøk anvendt.

Et sanitetsbind som har et dekklag som skulle undersøkes, fuktes med en gitt mengde vann. For hensikten med foreliggende forsøk plasseres et diskret punkt på 10 ml vann sentralt på bindet som skal undersøkes. Det fuktede bindet plasseres på en delvis fylt vannflaske, (f.eks. en konvensjonell hus-holdningsflaske med varme vann), som befinner seg på topp- platen av en laboratoriejekk. Plassert over jekken er en stasjonær plate mot denne presses bindet som befinner seg på vannflasken. Før det er imidlertid en fuktighetsprobe plassert når den fuktede delen av prøven og den stasjonære platen. Forsøket gjennomføres ved å benytte en kommersielt tilgjengelig fuktighetsprobe markedsført av "Greenhumb Products Company" , Apopka, Florida, som er fremstilt for kontroll

av fuktigheten i veksthus. Siden forsøket som her benyttes er av typen "brukbar", "ikke brukbar", kan enhver probe eller tilsvarende instrument som er istand til å utvikle et signal som respons på nærværet av fuktighet anvendes i et tilsvarende forsøk, spesielt siden resultatene av interesse med fordel normaliseres til betingelsene i vestibulum, dette eliminerer behovet for nøyaktige kvantitative målinger. Forsøksappara-turen kobler proben til et meter med en inndels skala, den nøyaktige inndelingen er av mindre interesse siden man er interessert i relative tid/fuktighets-målinger. Med proben i posisjon, heves laboratoriejekken slik at det etableres et trykk på 3,45 kPa, dette kan med fordel måles ved fortreng-ning av vann fra den elastiske vannflasken som bærer forsøks-prøven. En tidsmåler startes når det ønskede trykk er oppnådd og avlesningene foretas ved 30 sek., 60 sek., 120 sek., 240 sek., 300 sek., 600 sek. og 900 sek. Disse avlesningene avsettes på en skala som angir relativ fuktighet som i fig.

17, mot den avsatte terskelverdien "t" som representerer det fuktighetsnivået hvorunder et statistisk signifikant utvalg brukere ville finne dekkmaterialet utilfredsstillende fordi det ikke er istand til å opprettholde den nødvendige fysiologisk vandige grenseflaten mellom fremspringet på bindet og vestibulumet hvori det er plassert på brukeren. Andre forsøk kan anvendes for dette formål, det foregående menes å være representativt for den foretrukne fremgangsmåten for å kunne karakterisere egnede materialer med disse tankene for øyet.

Dekkmaterialene som er angitt som A og B i fig. 17, er basert på materialene som er beskrevet i US-PS 4 397 644. Selv om dette dekkmaterialet er meget vel egnet for et konvensjonelt sanitetsbind, fremgår det i begge tilfeller at den raske vekevirkningen og de meget tørre egenskapene som er typiske for disse prøvene, egner seg dårlig for bruk som et labialbind. Sammensetningene betegnet C og D har en helt annen respons. Ved begynnende utstrømning vil det være en vekevirkning av væsken inn i det absorberende kjerneelementet og bort fra grenseflaten. I løpet av en viss tid vil grenseflaten anta en tilstand med stasjonær strømning, idet det føres væske gjennom dekklaget med tilnærmet samme hastighet som væsken mottas. Deretter, etter at opptak i den absorberende kjernen har begynt, og fuktighetsgradienten reduseres over dekklaget, vil selv en svak økning i fuktighetsnivået (dvs. en avtagende strømningsgradient) finne sted; selv om den svake reverseringen i strømningen ikke er et krav til dekkelaget ifølge foreliggende oppfinnelse, (i dette tilfellet er det ganske enkelt en følge av å anvende spesifike materialer i de mest foretrukne utgavene som angitt ovenfor). Uavhengig av dette, viser dekklagene den type av fysiologisk vandige egenskaper som vurderes som mest foretrukket ifølge foreliggende oppfinnelse. Med utgangspunkt i den ønskede fordelen som tilveiebringes av et fysiologisk vandig dekklag for bindet 30, vil fagmannen innse at en slik egenskap hovedsakelig kreves inne i målsonen, eller det området av bindet som er plassert inne i vestibulum. På grunn av ønske om en hensiktsmessig fremstilling, sikres dette ved å fremstille bindet med et toppdekke av et egnet materiale, slik at hele den øvre overflaten viser dette trekket. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav. F.eks. kan de fysiologisk vandige egenskapene oppnås i bindet ved hjelp av beleggingsmaterialer e.l. som påføres dekklaget (eksterne eller internt), i dette tilfellet kan disse begrenses til området ved målsonen; dvs. den profilen som er ment å stå i kontakt med det fuktige vevet i vestibulum. Andre slike variasjoner for å oppnå

en sonemessig fordeling av egenskaper i dekklaget langs disse retningslinjene, vil være klare for fagmannen og er innbefattet innefor omfanget av foreliggende oppfinnelse med utgangs-

punkt i de retningslinjer som er angitt ovenfor.

Den meget foretrukne konstruksjonen som er angitt ovenfor

gir et meget effektivt sanitetsbind. Væsken avbrytes inne i den opphevede profilen, og fortrinnsvis inne i målsonen som generelt er vist i fig. 4, etter at den er utstøtt fra vaginalåpningen. Før denne væsken har fått mulighet til å migrere gjennom foldene i labia, enten forover eller bakover som tilfellet er med konvensjonelle sanitetsbind, kommer væsken i kontakt med profilen og fordeles for absorbsjon i kjernen av bindet. Som det best fremgår i fig. 9, er hoved-strømningen av væske gjennom det fysiologisk vandige dekklaget og overføringslaget til den orienterte mikrofibrøse platevatten inne i dette området. Det er også verd å merke seg en sekundær vei som tilveiebringes under perioder med forøket strømning, som ellers ikke kan opptas av den sentrale strukturen i bindet 30. I dette tilfellet kan væske migrere i det minste delvis over dekklaget (i motsetning til og/eller --i tillegg til gjennom dekklaget), som vist ved piler i fig. 9 mot omkretssidene eller kanten av bindet. Ved denne posisjonen er orienteringen av den mikrofibrøse platevatten igjen slik at den ligger i en posisjon som er meget mottagelig for strømningen; hvorved den væsken som ikke innledningsvis kan akkomoderes i Z-retnignen gjennom dekklaget og inn i det absorberende laget, føres ved vekevirkning fra kantene av bindet. Følgelig er et sanitetsbind med vesentlig forøket absorbsjonsevne og kolateral pålitelighet ved bruk fremstilt.

Evnen av labialbindet 30 ifølge foreliggende oppfinnelse

til å forme seg anatomisk eller bærerens vulva og vestibulum-området er bemerkelsesverdig. Når det nærmere bestemt innledningsvis plasseres inne i de store skamleppene, er bindet 30 ifølge foreliggende oppfinnelse selvposisjonerende i stor grad. Når innretningen er riktig plassert av brukeren, med den fremskutte delen 64 plassert i kontakt med den bakre delen av vestibulum, nær den foranliggende labialkommisuren, dannes det der en bakre okklusjonslinje. Mens dette teknisk

sett ikke er en ekte væskeforsegling, vil okklusjonsevnene på grunn av den sammensetningsmessig naturen av gjenstanden, når det gjelder forhindring av væskestrømning fra det bakre området av vestibulum, være meget effektiv. Normal bevegelse av brukeren (f.eks. gange), vil forsterke forseglingen eller okkluderingsvirkningen av det opphevede området innenfor kontaktsonen med de bakre delene av vestibulum, derved "for-segles" dette området. Den naturlige elastisiteten av laget vil komprimere hoveddelen av bindet 30 innenfor det bakre området, med de store skamleppene liggende utenfor den dråpeformede målsonen vist i fig. 4. Denne lette sammenpresningen eller kompresjonen innover tilveiebringer okklusjonslinjen i dette området. Derved oppnås, som en generell følge av den foretrukne bøyningen av bindet som beskrevet ovenfor,

en meget god anatomisk tilpasning oppnås, fordi tilpasningen delvis bygger på brukerens anatomi, den vil derfor generelt være selvjusterende. På grunn av den store effektiviteten av de orienterte mikrofibrøse absorberende nettverkene som tilveiebringer rask væsketransport, vil forseglingslinjen eller okklusjonen generelt være mer enn tilstrekkelig til å forhindre lekkasje av væske ut fra sonen som ligger innenfor vestibulum. Som angitt ovenfor, kan det forekomme eksepsjo-nelle betingelser av kort varighet hvor sterk strømning ikke kan akkomoderes fullt ut; under disse forholdene vil imidlertid den andre strømningsveien som er omtalt ved referansen til fig. 9, kunne oppta den ekstra væsken i tilstrekkelig grad. Uavhengig av disse betraktningene vil den fremre delen av bindet 30 som ligger foran den delen som er plassert i vestibulum, krumme seg svakt for å passe til den ytre delen av vulva, dette fremgår best av fig. 1. Dette gir en avstand mellom klitoris (såvel som andre urogenital-deler) og bindet, i motsetning til mange labialkonstruksjoner ifølge tidligere teknikk, derved forhindres den irritasjon og eventuelt smerte-fulle, irriterende friksjonsvirkningen som kontakt kan medføre.

De selvformende egenskapene for labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse, overflødiggjør behovet for uavhengige festeanordninger for bindet. Den lette, styrende kraften som tilveiebringes av brukerens undertøy, vil tilveiebringe tilstrekkelig kraft rettet oppover til å opprettholde labialbindet i den ønskede posisjonen vist i fig. 1. Det kan imidlertid forekomme situasjoner hvor det kan være ønskelig å tilveiebringe ekstra festeanordninger. Følgelig er det eventuelt tilveiebragt en diskret klebemiddeldel identifisert (i fantom) som 82 i fig. 3, for festing av bindet 30 til undertøyet hos brukeren. Dette klebemidlet 82 er mest fortrinnsvis et konvensjonelt trykkfølsomt klebemiddel som har et frigjøringspapir som kan fjernes slik at klebemidlet ekspo-neres og festes til undertøyet. På denne måten kan brukeren selv avgjøre valget av festing av bindet eller ikke, avhengig av individuelle behov. Det bør bemerkes at selv i de tilfellene hvor man velger å feste bindet 30 til undertøyet, er det fortrinnsvis tilveiebragt en relativt liten enkeltstående eller flere diskrete punkter eller soner med klebemiddel i motsetning til de mere konvensjonelle longitudinelle, mul-tiple stripene e.l. Ideelt er festing direkte til undertøyet"., eller legemet ikke påkrevet, idet slik festing under noen betingelser kan tilsidesette den mer foretrukne direkte forbindelsen av bindet med brukerens kropp; brukeren står da overfor den mulighet at bevegelse av undertøyet relativt til vulva kan translatere til en viss bevegelse inne i bindet. Isoleringen av denne bevegelsen fra et enkelt punkt plassert nær den forerste enden av bindet, hvor det kan være opplagret, vil minimalisere tendensene til bevegelse av den opphevede profilen i den bakre delen av bindet ut av dets okkluderende kontakt med vestibulum. For dette formål har man funnet at det finnes en posisjon med relativt nøytral virkning inne i undertøyet som ligger foran "mons pubis" langs en type nøytral akse med hensyn til bena når disse inntar gående bevegelser. 'Dette nøytrale punktet, eller såkalte "statiske" punktet, er fortrinnsvis punktet for festing av klebemidlet 82. Det nøytrale punktet finnes lettest ved å betrakte de pelviske bevegelsene når et stort antall individer inntar gående bevegelser. Slike studier avslører at det finnes en linje av nøytral bevegelse som strekker seg mellom bena fra et punkt som begynner ved den pubiske symmelia og strekker seg direkte til halebenet. Dette er hos de fleste individer en linje av null bevegelse hvorover man generelt kan legge et midtre sagitalplan. Det optimale punktet på dette planet, for formålet med den foreliggende diskusjonen vedrør-ende festing av bindet 30, er et punkt som befinner seg nær den pubiske symmelia. Ved letingen etter et punkt for festing av bindet ved hjelp av et enkelt, diskret klebemiddel-punkt, (eller flere begrensede punkter), er et punkt på eller ved den pubiske symmelia langs den nevnte linjen av null bevegelse mest foretrukket; selv om det normalt vil være akseptabelt å feste bindet ved et punkt som ligger på eller så nær som mulig den imaginære linjen. Denne fremgangsmåten tilveiebringer et generelt akseptabelt kompromiss for de som ønsker sikkerheten ved festing av bindet 30 til undertøyet mens punktet for festing velges slik at det bidrar minst mulig til den potensielle gnidningen eller friksjonen som kan forårsakes ved relativ bevegelse mellom undertøyet (og det festede bindet) og brukerens vulva.

Labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse er meget anbefal-elsesverdig fordi det lett lar seg fremstille både når det gjelder metode og valg av materialer. Som en konsentrert oppsummering, benytter bindet 30 et konvensjonelt spinnebundet uvevd bærerlag av en egnet polymerfilm som en skjermdel svarende til den nedre overflaten 70. Eksempel på en slik skjerm er et konvensjonelt 13,56 g/m 2 spinnebundet nettverk med en 0,019 cm film av et etylenmetylakrylat, fortrinnsvis med EMA-siden mot hoveddelen av det absorberende materialet.

Til denne skjermdelen er det absorberende legemet festet, fortrinnsvis i form av to motstående stabler av mikrofibrøse nettverk 76. Mest fortrinnsvis er de mikrofibrøse nettverkene polypropylenmikrofibrøse nettverk som er behandlet med overflateaktivt middel og har en basisvekt pa 90 g/m 2. For å oppnå den optimale orienteringen hvor flertallet av mikro-fibrøse nettverk er plassert kantvis i målsonen og med overflatene mot hverandre longitudinelt utenfor dette området, kan to forskjellige fremgangsmåter anvendes. I et tilfelle plasseres to individuelle stabler av mikrofibrøse nettverk ved siden av hverandre langs den longitudinelle aksen "L". Alternativt kan en enkelt stabel plasseres på skjermelementet og eventuelt oppspaltes, i det minste langs den bakre delen av bindet og eventulet langs lengden av dette, for å oppnås den foretrukne orienteringen. Når denne siste fremgangsmåten anvendes, kan man i tillegg oppsplitte noen, men ikke alle,

av nettverkene slik at et eller flere etterlates intakte på grenseflaten med skjermen eller skjermelementet 70. De mirkofibrøse, absorberende komponentene dekkes med et overfør-ingslag 78 som fortrinnsvis består av en fiberblanding av polyester, rayon, og et polymerfiber som f.eks. "Chisso", markedsført av C. Itoh&Co. En meget foretrukket sammensetning innbefatter 60% polyesterfibre med en lengde på ca. 0,64 cm, ca. 20% rett rayon med en fiberlengde på ca. 0,95

cm og forøvrig "Chisso" med en fiberlengde som også er ca. 0,95 cm. Andre sammensetninger vil kunne finnes av fagmannen-og substitueres under hensyntagen til de funksjonelle kravene til et overføringslag når det gjelder rask veketransport av væske i Z-retningen. Overføringslaget bidrar også til de "fjærende" egenskapene for de øvre elementene i bindet slik at de formes etter brukerens kropp samtidig som de tilveiebringer en myk grenseflate; dvs. graden av fjæring er også en fremgtredende betraktning. Selv om det hovedsakelig vedrører effektiv veketransport i Z-retning fra dekklaget til det absorberende platevatt-materialet, vil overførings-laget også ved sterk strømning av kort varighet virke til å fordele væske i en mer tversgående retning når det er behov for dette, som angitt med referanse til fig. 9. Overførings-laget er dekket med det foretrukne fysiologiske, vandige dekklaget som, som angitt ovenfor, velges for å opprettholde en egnet fysiologisk, vandig grenseflate i omgivelsene i bærerens vestibulum. Et meget foretrukket dekklag er fremstilt fra spunnekniplet polyester som f.eks. "Sontara" fra E.I. DuPont Company. Mest fortrinnsvis består "Sontara" dekklag

i sin helhet av polyesterfibre som har en basisvekt på ca.

34 g pr. m 2 , selv om egnede ekvivalenter kan anbefales, forutsatt at de oppfyller de tidligere nevnte funksjonelle kravene, (f.eks. kan i noen tilfeller selv et rayon-dekklag ha god funksjonalitet i denne sammenhengen, det kan også forskjellige polymermaterialer med egnede dekklag). Dekklaget er fortrinnsvis festet til skjermlaget ved omkretskantene som det fremgår f.eks. i fig. 3 og 4, ved hjelp av termisk-eller klebemiddel-binding. Dette gir en kant rundt omkretsen som kan variere i bredde avhengig av fabrikkantens ønske.

En viktig betraktning vedrørende dimensjonene av grensekanten fremgår med referanse til avbildningen av strømningen i fig. 9 som illustrerer den alternative strømningsveien som tilveiebringes over overflaten av dekklaget når f.eks. menstruasjonsvæsken ikke i sin helhet kan føres i Z-retning gjennom dekklaget og inn i den mikrofibrøse platevatten. Idet hverken dekklaget eller skjermlaget, henholdsvis 80 og 70, er væskeabsorberende under de foretrukne betingelsene som her er angitt, vil migrering av væske over dekklaget som vist i fig. 9 til omkretskantene da tillate denne og veke transpor-teres inn i den mikrofibrøse platevatten som er plassert nær dette koblingspunktet. Tilveiebringelse av et grenseområde av egnet størrelse, vil lette væskens mulighet til å oppnå denne sekundære strømningsveien'til de absorberende komponentene, idet et for trangt grenseområde muligens ikke vil tillate tilstrekkelig innledende residenstid ved kantområdet for at veketransport skal kunne finne sted, og derved forårsake utrenning, mens et for vidt grenseområde kan tillate utrenning idet væsken unnslipper området hvor veketransport kan finne sted før denne inntrer. Et grenseområde av størrel-sesorden 0,64 cm vil i de fleste tilfeller være egnet med utgangspunkt i disse betraktningene; selv om det, avhengig av materialvalg o.l., kan gjøre spesifike justeringer med utgangspunkt i de foran nevnte prinsippene.

Som det fremgår fra den foregående beskrivelsen, er labialbindet gjengitt i fig. 1-10 meget effektivt i bruk, og har en enkel utforming. Denne optimaliseringen av enkelhet og effek tivitet fortsettes i forpakningene av dette bindet. Flere alternativer er illustrert i fig. 11-16, disse skal nå behandles .

Fig. 11 og 12 viser en meget foretrukket forpakningskonfigura-sjon for labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse, generelt angitt ved henvisningstallet 84. I dette tilfellet er bindet 30 plassert inne i en filmforpakning 86. Bindet er vist foldet rundt den longitudinelle aksen langs folden 68; bindet er plassert inne i filmlaget 86 med den nedre overflaten 70 foldet mot seg selv på tvers av denne aksen. Denne foretrukne utførelsen vil derved forsterke den folden som stanses på bindet under fremstillingen og fremme riktig orientering av komponentene ved bruk. I dette spesielle tilfellet er forpakningsmaterialet en termoplastisk film, foldet rundt bindet 30 og forseglet langs en longitudinell søm 88 og motstående endesømmer 90. Egnet valg av materialer som muliggjør normal varmeforsegling slik at man får et meget - diskret forpakket bind som hensiktsmessig kan bæres på brukeren i påvente av anvendelse.

Alternative utførelser for innpakkede eller forpakkede bind

er illustrert i fig. 13-16. Idet disse er konseptuelt relativt like, skal det her bare gis en kort forklaring. I hver av disse alternative utførelsene (like deler er hele tiden identifisert ved de samme henvisningstallene), foldes nå bindet 30 for forpakning i en transversal retning, i motsetning til den longitudinelle retningen i fig. 11 og 12. I tilfellet utførelsen i fig. 13 og 14 er bindet brettet en gang, mens det i tilfellet ved utførelsen i fig. 15 og 16

er breddet i 3. Andre foretrukne fremgangsmåter med det mål for øyet å forbedre forpakningen av sanitetsbind, med vekt på bindet ifølge foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i den beslektede patentsøknad nr.

På samme måte som det ved foreliggende oppfinnelse finnes alternativer vedrørende forpakningsfremgangsmåten, finnes det også strukturelle alternativer som legges innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse, og som krever en kort beskrivelse. Disse er vist i fig. 18-21.

Fig. 18 viser et bind med sterkere kontur (i motsetning til f.eks. bindet i fig. 2), ifølge foreliggende oppfinnelse, angitt ved henvisningstallet 92. Dette bindet består av en skjermdel 94 som definerer den nedre overflaten og et dekklag 96 som svarer til dekklaget i de foregående utførels-ene, dvs. at dekklaget har fysiologisk vandige egenskaper slik at det gis en god grenseflate mot brukerens vestibulum. Det ovale bindet i fig. 18 innbefatter en opphevet profil 98 som har et fremspring 100 i den bakre delen av bindet, generelt angitt som 102. Profilen 98 skråner i dette tilfellet både bakover, mot den bakre enden 104, og forover mot den fremre enden 106 ved avslutningen av den fremre delen av bindet angitt som 108. Dette bindet 92 er, på samme måte som bindet 30 beskrevet i detalj ovenfor, utformet for delvis - labial plassering med den opphevede profilen 98 båret innenfor den store skamleppen hos brukeren, idet den okkluderer vestibulum over området som er definert generelt ved den bakre labialkommisuren og den store skamleppen selv. Den opphevede profilen terminerer ved et punkt langs den longitudinelle aksen som generelt svarer til utgangen av bindelemen-tet fra vestibulum ved en posisjon som ligger i avstand fra brukerens klitoris. Følgelig beskyttes igjen den følsomme genitalstrukturen mot f riks jonskontakt,. som hittil har funnet sted ved mange forsøk på å tilveiebringe labial avbrytelse av menstruasjonsstrømmen. Bindet fortsetter fremover i ytre nærkontakt med bærerens vulva som beskrevet vedrørende bindet 30. Når det gjelder funksjonalitet, er bindet 92 følgelig fullt ut sammenlignbart med det ovenfor omtalte. Og på samme måte er bindet 92 med dets generelt selvformede anatomiske tilpasning med brukeren slik at behovet for uavhengig festing overflødiggjøres. På samme måte som ved utførelsene som hittil er beskrevet, kan eventuelt festeinnretninger (ikke vist) for festing til undertøy innbefattes, slik at bindet kan festes til det nøytrale punktet i brukerens undertøy dersom dette skulle være nødvendig.

Fig. 19 viser en annen utførelse av et labialbind ifølge foreliggende oppfinnelse, generelt betegnet som 110. Bindet 110 består av en kjernedel 112 av en polymerfilm eller eventuelt et fiberformet nettverk som har en polymerfilm bundet til overflaten; i begge tilfeller er formålet å danne en væske-ugjennomtrengelig film. Plassert over skjermdelen er en første absorberende platevattdel 114 som i sin tur bærer en andre absorberende platevatt 116. I dette spesielle tilfellet har de separate platevattene 114 og 116 forskjellige egenskaper når det gjelder veketransport og tilbakeholdelse av væske, selv om dette ikke er et viktig krav ved denne utførelsen. F.eks. kan den øvre platevatten eller laget 116 virke mer som et overføringslag på tilsvarende måte som overføringslaget 78 som er tilveiebragt i bindet 30. Alternativt kan de to lagene ha forskjellig tettheter og/eller rom-lige veketransportegenskaper, slik at væsken selektivt føres til de ytre områdene av bindet dersom dette skulle være et ønskelig trekk. Med andre ord, kan foreliggende oppfinnelse innbefatte et stort antall lag som utgjør den absorberende kjernen, hvor forskjellige lag inne i en slik kompositt,

er kjennetegnet ved forskjellige veketransport av væsken og/eller forskjellige absorbsjonsegenskaper; slike variasjoner kan f.eks. oppnås ved å inkorporere lag med forskjellig kjemisk og/eller fysikalsk sammensetning, eller forskjellige egenskaper. Uavhengig av slike betraktninger, oppnås en opphevet profil i bindet 110 ved hjelp av en innskuddsdel som er gitt henvisningstallet 118 plassert tilpasset både den absorberende platevatten 114 og 116. I utførelsen som er vist, er det dannet en slisse 120 i den øvre platevatten 119, i fig. 19

er denne vist som en generelt rettlinjet slisse. Innskuddet, som innbefatter en absorberende, komprimert fiberformig masse, innbefatter en krone 112 som skråner fremover og bakover inne i slissen 120. Innskuddet 118 innbefatter videre et mellomstykke 126 som ligger under den øvre overflaten av

platevatten 116. Den nedre overflaten av mellomstykket 126 ligger i væskeoverførende kontakt med den nedre platevatten 114, slik at den overfører f.eks. menstruasjonsvæske til denne komponenten. Et dekklag 128 utgjør topplaget på bindstrukturen og er forseglet til skjermen 112 langs omkrets-kanten 130 på en måte som svarer til fremgangsmåten beskrevet ved bindet 30. Kronen av innskuddet 118 har en tilstrekkelig utstrekning over den øvre overflaten eller planet av platevatten 116, til at det dannes en projeksjon eller et fremspring som definerer en opphevet profil i den bakre delen av bindet. Denne profilen er plassert svakt forskjøvet mot den fremre enden av bindet i den forstand at, som det fremgår av fig. 19, fremspringet fører til en skråning forover og bakover langs den longitudinelle senterlinjen av bindet. Forøvrig er bindet 110 funksjonelt sett helt ekvivalent med bindet 30. Det vil si at fremspringet som resulterer av innskuddet 118 er tilveiebragt for delvis labial plassering inne i vestibulum hos brukeren, slik at det avbryter strømmen av menstruasjonsvæske. Denne menstruasjonsvæsken kommer først i kontakt med det opphevede området som definerer en målsone inne i vestibulum, opptas så i innskuddet og overføres deretter til både det øvre platevatt-laget 116 og den nedre platevatten 114. Avhengig av veke-transportegenskapene i disse delene, kan strømningsmønstret i XYZ-retning skreddersys ved fremstillingen etter ønske.

Fig. 20 og 21 angir nok en alternativ utførelse av et bind ifølge foreliggende oppfinnelse, generelt betegnet 132. Dette bindet er kulturelt det samme som gjengitt i fig. 19, bortsett fra det faktum at innskuddet nå er et regulerbart innskudd som kan beveges av bindets bruker. Nærmere bestemt er innskuddet, som generelt er betegnet 134 og klarest fremgår i fig. 21, i dette tilfellet sammensatt av en basis 136 som er fremstilt med et sentralt plassert, opphevet element 138. Den øvre platevatten 116 er i motsetning til utførelsen beskrevet med referanse til fig. 19, en kontinuerlig platevattdel, mens det i første tilfellet var dannet en spalt.

I dette tilfellet hviler innskuddet 134 på basisdelen under dekklaget 128, og kan beveges av brukeren ved en pressende bevegelse, enten forover eller bakover langs den longitudinelle aksen. Innskuddet vil, når det er riktig plassert slik at det passer til brukerens anatomi, fungere nøyaktig på samme måte som innskuddet i fig. 19. Det vil si at det dannes en opphevet målsone i form av en profil som et utformet slik at den kan anbringes i bærerens vestibulum, og okkludere menstruasjonsstrømmen. Væsken rettes, etter innledende kontakt med bindet 132, gjennom det fysiologisk vandige dekklaget til innskuddet og deretter til den absorberende platevatten. Selv om den illustrerte utførelsen viser flere vatt-lag 114-116 som kan ha forskjellige veketransportegenskaper, vil fagmannen innse at man istedet kan velge en enkelt absorberende del.

Fra den foregående beskrivelsen av alternative konstruksjoner som er tilgjengelige for utførelse av foreliggende oppfinnelse, innser man at et stort antall utførelser kan anvendes med gode resultater idet man oppnår de funksjonelle målene for foreliggende oppfinnelse. Effektivitet og komfort er hoved-merkene ved labialbindet som er beskrevet, strukturer som innbefatter et enhetsbind eller et legeme av egnet konfigurasjon med soneinndelt væskefordeling og retensjonsegenskaper og som har et egnet fysiologisk, vandig dekklag er beskrevet. Uavhengig av den spesifike strukturen som anvendes for å

oppnå dette, er labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse bemerkelsesverdig på grunn av de fordelene det gir brukeren.Bindet ifølge foreliggende oppfinnelse gir betydelig forbedret væskefordeling og retensjon, tildels på grunn av de mikro-fibrøse platevattdelene som benyttes i de foretrukne utførels-ene, derved tillates betydelig innsparinger i størrelse uten at man må ofre effektivitet. Komfort oppnås på grunn av den delvise, (i motsetning til totale) plasseringen av bindet innenfor vestibulum, kombinert med omhyggelig valg av fysiologisk vandig dekklag. Labialbindet ifølge foreliggende oppfinnelse er, uavhengig av den spesielle konfigurasjonen,

selvformende i kontakt med bærerens anatomi, derved vil innretningen bevege seg med brukeren selv under kraftig aktivitet, i motsetning til den mer konvensjonelle bevegelsen av sanitetsbind relativt brukerens kropp. Ikke bare minimaliserer dette forekomsten av friksjon eller annen irritabilitet, det opprettholder også mer positive forhold ved okklusjonsformen i vestibulum og sikrer effektivitet av innretningen. Videre oppnås en betydelig forbedring når det gjelder vekselvirkning mellom bind og bruker, samtidig som nødvendigheten av feste-innretning e.l. elimineres eller gjøres til et valg for brukeren .

Claims

1. Anatomisk, generelt selvformende sanitetsbind utformet for delvis labial plassering i brukerens vestibulum og for i det minste delvis okkludering av vestibulum vedrør-ende væskestrømning derfra, karakterisert ved at bindet innbefatter et væskeabsorberende legeme som har et bakre område som innbefatter en opphevet profil for plassering i vestibulum nær de store skamlepper og innvendig strekker seg fra en posisjon bakenfor og langs fra klitoris og til den bakre delen av vestibulum, og et foranliggende område som går over i det bakre området til generell ytre plassering i vluvaområdet over de store skamleppene og i avstand fra klitoris.

2. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet innbefatter en øvre overflate som står i kontakt med kroppen, - en nedre overflate som står i kontakt med undertøyet, og omkretssider, hvor den nevnte opphevede profilen har utgangspunkt fra det bakre området av den øvre overflaten.

3. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at den opphevede profilen er stanset i det væskeabsorberende legemet som har en formbestandig forløperkonfigurasjon for plassering av vestibulum.

4. Sanitetsbind ifølge krav 3, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet innbefatter en generelt longitudinell fold som strekker seg fra den bakre enden av bindet og sentralt plassert mellom de motstående sidene derav, slik at det etableres en profil-forløper som har en generelt transversal krumning ved den longitudinelle folden.

5. Sanitetsbind ifølge krav 4, karakterisert ved at folden innbefatter minst en bindingssammenkobling i det indre toppområdet av den nedre overflaten, slik at profilforløperen opprettholdes.

6. Sanitetsbind ifølge krav 5, karakterisert ved at forløperkonfigurasjonen er en selektivt regulerbar konfigurasjon.

7. Sanitetsbind ifølge krav 6, karakterisert ved at folden innbefatter et stort antall selektivt brytbare klebemiddelsammenkoblinger som er plassert longitudinelt i det indre toppområdet av folden, og innbefatter reguleringsinnretninger slik at den opphevede profilen kan plasseres i en anatomisk ønsket posisjon, relativt til bærerens vestibulum.

8. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet består av minst et mikrofibrøse nettverk.

9. Sanitetsbind ifølge krav 8, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet består av et stort antall mikrofibrøse nettverk lagt overflate til overflate i lateral retning, og hvor videre nettverkene er orientert oppover i den opphevede profilen i det bakre området.

10. Sanitetsbind ifølge krav 9, karakterisert ved at den opphevede profilen er stanset på det væskeabsorberende legemet.

11. Sanitetsbind ifølge krav 10, karakterisert ved at det er dannet en profilforløper av en profilert innskuddsdel som er plassert i det bakre området.

12 . Sanitetsbind ifølge krav 3, som har en longi tudinell akse som generelt faller sammen med sentert i den opphevede profilen, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet er oppspaltet langs den longi-tidinelle aksen for å fremme forløperkonfigurasjonen.

13. Sanitetsbind ifølge krav 12, karakterisert ved at den longitudinelle spalten er en kontinuerlig spalte langs den nevnte aksen.

14. Sanitetsbind ifølge krav 12, karakterisert ved at den longitudinelle spalten er en diskontinuerlig, perforert spalte langs den nevnte aksen.

15. Sanitetsbind ifølge krav 3, som har en longitudinell akse som generelt faller sammen med sentrum av den opphevede profilen, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet er preget langs en linje som ligger på den longitudinelle aksen for å fremme forløperkon-figurasj onen.

16. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet består av platevatt av cellulosefibrer.

17. Sanitetsbind ifølge krav 16, karakterisert ved at det væskeabsorberende legemet omfatter en platevatt av cellulosefibre.

18. Sanitetsbind ifølge krav 17, karakterisert ved at platevatten har en tetthet i området på fra ca. 0,15 til ca. 0,30 g/cm 3.

19. Sanitetsbind ifølge krav 18, karakterisert ved at tettheten er ca. 0,2 g/cm <3> .

20. Labialbind som har en anatomisk formbar konfigurasjon med en generell oval geometri definert omkring en hoved- longitudinalakse, en mindre transversal akse og en generelt ortogonal lateral akse, hvor bindet innbefatter en lateral oppoverrettet projeksjon som generelt ligger langs den longitudinelle aksen fra et fremspring nær den bakre enden av bindet og som skråner både forover og til de motstående sidene langs den transversale aksen; karakterisert ved at projeksjonen er utformet for plassering i vestibulum hos en bruker over et område som generelt er begrenset av den bakre labialkommisuren og de store skamleppene og slutter i nærheten av sistnevnte ved et punkt som befinner seg i en avstand fra klitoris.

21. Labialbind ifølge krav 20, som innbefatter et absorberende legemet for tilbakeholdelse av menstruasjonsvæske og et væskegjennomtrengelig dekklag som dekker i det minste en del av den øvre overflaten av bindet for passasje av mens-truas j onsvæske til det absorberende legmet, karakterisert ved at dekklaget består av et materiale som kan karakteriseres som fysiologisk vandig i omgivelsene i vestibulum.

22. Labialbind, karakterisert ved at det innbefatter et væske-tilbakeholdende legeme som har et fysiologisk vandig dekklag.

23. Labialbind utformet for delvis plassering i vestibulum på en bruker for å okkludere menstruasjonsvæske, karakterisert ved at det innbefatter et konturformet, absorberende legeme som romlig er definert omkring en hoved-longitudinal akse, en mindre transversal aksen og en generelt ortogonal, lateral akse, som har et bakre område for anatomisk tilpasning i vestibulum og et fremre område for anatomisk tilpasning over vulva og i avstand fra brukerens klitoris; hvor det absorberende legemet innbefatter et stort antall mikrofibrøse nettverk som er plassert lateralt med overflatene mot hverandre, og i det bakre området generelt ligger kantvis langs den longitudinale aksen, og i det fremre området generelt overflate mot overflate på tvers av den transverselle aksen.

24. Labialbind ifølge krav 23, karakterisert ved at det innbefatter en fold langs den longitudinelle aksen slik at det etableres en strukturell tendens i det bakre området til dannelse av en generelt trans-verselt plassert omvendt "V" formet projeksjon for plassering i vestibulum.

25. Labialbind ifølge krav 24, karakterisert ved at det ytterligere innbefatter et fysiologisk vandig dekklag.

26. Labialbind ifølge krav 25, karakterisert ved at det videre innbefatter et overfør-ingslag av et uvevd materiale som ligger over det mikrofibrøse nettverket.

27. Labialbind ifølge krav 26, karakterisert ved at det ytterligere innbefatter et nedre dekklag som har en fold orientert innover som stemmer overens med den forstansede folden som inneholder minst en bindingssammenkobling nær de motstående overflatene av folden i området for toppunktet av folden.

28. Labialbind ifølge krav 27, karakterisert ved at minst en sammenkobling er en selektiv brytbar sammenkobling.

29. Labialbind ifølge krav 25, karakterisert ved at det absorberende legemet består av et stort antall mikrofibrøse nettverk som er oppspaltet langs den longitudinelle aksen.

30 . Labialbind, karakterisert ved at det innbefatter et væskeugjennomtrengelig skjermlag som bærer et absorberende legeme bestående av et stort antall mikrofibrøse platevattlag, dekket med et overføringslag av en blanding av cellulose- og polymerfibre i form av et uvevd materiale og som er dekket med et dekklag av en fysiologisk vandig sammensetning.

31. Anatomisk, generelt selvformende sanitetsbind som er utformet for delvis labial plassering i vestibulum hos en bruker, og for i det minste delvis okkludering av vestibulum når det gjelder væskestrøm derfra, karakterisert ved at bindet innbefatter et bakre område som har en sentral sone som er utformet til å gi en opphevet profil for projeksjon i vestibulum og et frem område som går over i det bakre området for generell ytre plassering rundt det fremre området av vulva hos brukeren.

32. Sanitetsbind ifølge krav 31, karakterisert ved at det videre innbefatter et væskeabsorberende legeme som har væskefordelingsveier i forskjellige soner.

33. Sanintetsbind ifølge krav 32, karakterisert ved at det absorberende legemet består av et stort antall fibrøse nettverk som er plassert kantvis i den delen av det bakre området som strekker seg inn i vestibulum og overflatevis utenfor dette området.

34. Sanitetsbind ifølge krav 32, karakterisert ved at det videre innbefatter et væske-ugjennomtrengelig skjermlag som ligger mot bunnsiden av det absorberende legemet, et overføringslag som ligger over det fibrøse nettverket for å rette væskestrømmen til dette, og et dekklag plassert over det nevnte overføringslaget og forseglet til skjermlaget langs en omkretskant som omgir bindet.

35. Forpakket sanitetsbind, hvor bindet innbefatter et anatomisk, generelt selvformende labialbind som er utformet for plassering i vestibulum hos en bruker og for i det minste delvis okkludering av væskestrømmen derfra, hvor bindet innbefatter et bakre område som har en sentral sone som er utformet for å gi en opphevet profil for projeksjon i vestibulum og et fremre område som går over i det bakre området for generelt ytre plassering rundt det fremre området av vulva hos brukeren, hvor bindet innbefatter et øvre overflatelag som står i kontakt med kroppen, som sentralt er delt av en longitudinell akse; karakterisert ved at bindet foldes omkring den longitudinelle aksen slik at den øver overflaten ligger utover, og bindet plasseres inne i en forseglet polymer forpakningsfilm mens det befinner seg i en sammenfoldet tilstand.

36. Forpakket sanitetsbind, hvor bindet innbefatter et anatomisk, generelt selvformende labialbind som er utformet for plassering i vestubulum hos en bruker og for i det minste delvis okkludering av væskestrømmen derfra, hvor bindet innbefatter et bakre område som har en sentral sone som er utformet for å gi en opphevet profil for projeksjon i vestibulum og et fremre område som går over i det bakre området for generelt ytre plassert rundt det fremre området av vulva hos brukeren, hvor bindet innbefatter et øvre overflatelag som står i kontakt med kroppen, og som er delt i to ved en transversen akse; karakterisert ved at bindet foldes parallelt med den transverselle aksen, og bindet plasseres i en forseglet polymer forpakningsfilm mens det befinner seg i sammenfoldet tilstand.