NO851640L - Vandig alkalisk polyaminpreparat for fjerning av maling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår preparater for å fjerne malingsfilmer fra bemalte overflater. Mere spesielt angår oppfinnelsen vandige alkaliske systemer inneholdende polyoksyalkylen polyaminer og andre komponenter som fjerner både nye og gamle malilngsfilmer på effektiv og sikker måte og med høy energi effektivitet.

Ferdig behandling av et vidt spektrum gjenstander blir ofte gjennomført ved påføring ved spraying, dypping eller børsting, av et eller flere malingsbelegg. Uttrykket "maling" slik det her benyttes er ment å henvise til et hvilket som helst av vide spektrum farvede eller klare beskyttende, tettende eller dekorative preparater basert på naturlige eller syntetiske filmdannende preparater. Malinger som vanligvis benyttes for metalliske overflater inkluderer emaljer, lakker og latekser basert på fenoliske, polyester-, alkyd-, akryliske, polyuretan- og polyepoksyd-harpikser.

Malingsfjerning ved ferdiggjøringsarbeide er viktig av to grunner. For det første er periodisk behandling av anordninger som malingskroker, jigger og opphengsanordninger så vel som andre anordninger som kommer i kontakt med maling, for å fjerne akkumulerte malingsrester, nødvendig for kontinuerlig dag til dag bruk. For det andre er effektiv malingsfjerning nødvendig for å unngå behovet for skraping av for dårlig bemalte deler og for å øke lettheten av tilbakeføring av kasserte malte metallgjenstander.

Vandige alkaliske malingsfjernere som vanligvis har vært benyttet for å fjerne maling fra metalloverflater kan være vandige oppløsninger av et vidt spektrum organiske og uorganiske forbindelser. Alkaliteten oppnås primært ved hjelp av et alkalimetall hydroksyd. Andre bestanddeler inkluderer buffere, korrosjonsinhibitorer, overflateaktive stoffer, vaskemidler og gelateringsmidler. Karakteristisk inkluderer malingsstrippere aktive bestanddeler i en total konsentrasjon på ca. 5-50 vekt-% av det totale preparat, d.v.s. et halvt til noen pund pr. gallon, og benyttes ved ca. 50 - 115°C. De malte gjenstander som skal strippes eksponeres til disse strippeoppløsninger ved dypping, spraying eller andre belegningsprosedyrer og, etter en tilstrekkelig eksponeringsperiode, blir den løsnede malings-film og dertil vedheftende stripper fjernet f. eks. ved vannspyling.

Alkalimetallsalt baserte malingsfjernere benytter ofte vannblandbare organiske additiver eller akselleratorer for å øke evnen til strippepreparatet både til å penetrere malingsfilmen og å oppløse eller suspendere løsnet maling. Vanlige strippebadakselleratorer inkluderer fenoliske forbindelser slik som cresylsyre og primære, sekundære eller tertiære monoaminer med den generelle formelR..,, „ „ .

1R2R3Nhvori1-3 av R^ f R2 og r^er lavere alkanol; hydroksy-, aryloksy-eller alkoksysubstituete etere; lavere alkyl eller aryl. Disse aminer kan også benyttes i kombinasjon med alkylengly-koler eller glykoleter. F. eks. beskriver US-PS 3 615 825

og 3 972 839 malingsstrippe preparater fremstilt ved å kombinere lavmolekylvekts hydroksyalkyl- eller alkoksyalkyl aminer med alkaliske oppløsninger mens US-PS 3 671 465 og 3 663 447 beskriver alkaliske strippepreparater som innearbei-der blandinger av tripropylen glykol eller en alkylen glykol monofenyl eter med hydroksyalkyl- eller alkoksy alkyl monoaminer.

Imidlertid foreligger det et kontinuerlig behov for forbed-rede akselleratorer p.g.a. en mistanke man har til fenoliske forbindelser som kreftfremkallende middel og videre p.g.a. tendensen til mange av lavmolekylvekts alkanol aminene, de alkoksylerte primære aminer og aromatiske aminer til termisk dekomponering og forflyktigelse under strippingen, for derved å gi giftige ammoniakklignende damper som derved også reduserer brukstiden for strippebadet.

Det foreligger således et klart behov for malingsstrippebad omfattende akselleratorer som er effektive når de benyttes alene eller i kombinasjon med kjente akselleratorer, som er relativt lite flyktige og som er stabile når de kombineres med vandige alkaliske oppløsninger.

Det er nu formulert meget effektive, termisk stabile, alkaliske malingsfjerne preparater som som akselleratorer omfatter ett eller flere polyoksyalkylen polyarainer. Disse amin akselleratorer er valgt blant de klasser polyoksyalkylen polyaminer som i vesentlig grad øker graden av malingsfjerning i forhold til det som idag oppnås ved bruk av alkaliske metallhydroksyd baserte malingsfjernere. Den termiske stabilitet, de høye raolekylvekter og det lave damptrykk for disse polyoksydalkylen polyaminer bidrar vesentlig til energieffektivitet og sikkerhet for de foreliggende malingsfjernere.

Eventuelt omfatter de alkaliske malingsstrippe preparater en glykol forbindelse som samarbeider med polyamin akselleratorene for ytterligere i vesentlig grad å nedkorte malings-fjernetidene.

Brukt i alkaliske metallhydroksyd baserte strippebad er glykol polyamin akselleratorblendingene overlegne i ytelse i forhold til de i dag benyttede polyalkanol aminer og fenoliske forbindelser.

Disse nye alkaliske malingsfjernere kan omfatte aktive bestanddeler i vandig oppløsning ved en konsentrasjon egnet for sluttanvendelse som malingsstrippebad, eller kan formuleres som konsentrerte oppløsninger eller oppslemminger som fortynnes med ytterligere vann før bruk.

Fortrinnsvis vil polyoksyalkylen polyaminene og de eventuelle glykol akselleratorer innarbeides i faste preparater omfattende alkalimetall hydroksyder, oppbyggende salter, gelateringsmidler o.l. Disse faste konsentrater oppløses i vann for å preparere strippebad omfattende den ønskede konsentrasjon av aktive bestanddeler.

Som heri benyttet er uttrykket "konsentrat" ment å gjelde ethvert av de foreliggende preparater hvortil vann settes før bruk som malingsfjerner.

Malingsfjerne blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter et alkalimetall hydrksyd, fortrinnsvis natrium- eller kalium hydroksyd, som primærkilde for alkaliteten, og en mindre men effektiv mengde av en polyoksyalkylen polyamin aksellerator

forbindelse med formelen (R_v.,„ „ . „

1)(R2)NXN(Ri)(R2), hvori Ri og R2 er valgt blant hydrogen, lavere alkyl og [CH^0„/VXrtl „ 2 C-n li) OJmn, hvori Y er hydrogen eller lavere alkyl og m er ca. 1-4; og X er valgt blant C2_Cg alkylen, polyoksy(lavere)alkylen og blandinger derav. Når X er en polyoksy(lavereJalkylendel kan X også inkludere 1-3 C2_c6alkylenenheter, hver substituert med ca. 1-3 enheter av en [OCH2CH(Y)]nN(Rl,(R2} gruppe hvori Y er hydrogen eller lavere alkyl, n er ca 1-4 og R 1 og<R>2fortrinnsvis er hydrogen. Som heri benyttet skal uttrykket "lavere" i forbindelse med alkyl-, alkylen- eller alkanol substituenter ment å innbefatte en forgrenet eller rett C1til C4del.

En foretrukken klasse polyoksyalkylen polyamin aksellerator forbindelser er de alifatiske primære diaminer som oppnås fra propylen oksydavsluttede polyetylen glykoler med den generelle formel I:

hvori a + c er ca. 3-4 og b er ca. 10-50. Disse diaminer oppviser en midlere molekylvekt, M.V, innen området ca. 500 -2000 og er kommersielt tilgjengelige som "Jeffamine ED" serien, f. eks. ED600, ED900 o.l., der tallet henvise til den midlere molekylvekt for molekylet.

Polyoksy propylen diaminene med formel I der b er 0 og a + c er ca. 2 - 35, midlere molekylvekt ca. 200 - 2000, er også brukbare ved gjennomføring av oppfinnelsen og er kommersielt tilgjengelige som "Jeffaminee D" serien, f.eks. D-230, D-400, D-2000 o.l., hvori tallet angir den midlere molekylvekt .

Andre foretrukne klasser av polyoksy alkylen polyamin akselleratorforbindelser avledes fra C3-C6 polyoler der polyol hydroksylgruppene er substituert med amino(lavere)-alkylenoksy deler for å gi forbindelser med den generelle formel II:

der Z er hydrogen, metyl eller etyl; Y er hydrogen eller lavere alkyl; og X er ca. 2-4. En blanding av forbindelser med formel II der Y er metyl og Z er etyl, molekylvekt ca. 400, er kommersielt tilgjengelig som "Jeffamine T-403).

En annen-foretrukken klasse polyamin akselleratorforbindelser er de substituerte tetrakishydroksy(lavere)alkoksyalkylen diaminer med den generelle formel III:

der Y er 2-6 og fortrinnsvis 2; og R, og R2er<[>CH2CH(Y)0]mHhvori m er ca. 1-4, fortrinnsvis ca. 1-2, og Y er hydrogen eller (lavere)alkyl, fortrinnsvis hydrogen eller metyl. Spesielt effektive forbindelser i denne klasse inkluderer

N, N, N', N'-tetrakis(2-hydroksyetyl)etylen diamin og N,

N, N'r N'-tetrakis(2-hydroksypropyl)etylen diamin ("Quadrol"). Molekylvekten for foretrukne forbindelser i denne klasse diaminer ligger innen området 200-1000.

Malingsfjerneblandingene ifølge oppfinnelsen kan også inkludere en effektiv mengde aven glykol aksellerator valgt blant en (lavere) alkylen glykol, en (lavere)alkylen glykol(lavere)alkyleter og en (lavere)alkylen glykol fenyleter. Disse kan velges blant enhver av de vnaligvis benyttede glykol- eller glykoleterakselleratorer slik som propylen glykol, tripropylen glykol, dipropylen glykolllll, disses (lavere)alkyl- eller fenyletere eller blandinger derav. Av mono(lavere)alkyletrene er metyl fortrukket. Av monometyl eter additivene er tripropylen glykol monometyl eter (TPM) foretrukket p.g.a. den lave giftighet. Fortrinnsvis er forholdet mellom alkylen glykol eller alkylen glykol eter og polyamin ca. 3-1:1, helst ca. 2:1. Overraskende er det funnet at blandinger av polyoksyalkylen polyamin- og (lavere)alkylen glykol eter akselleratorer. viser en aksellererende kraft når de brukes i alkaliske strippebad som er vesentlig større enn den enkle additive virkning man skulle forvente.

Malingsfjerneblandingene kan også inneholde en eller flere oppbyggere hvis funksjon er å øke detergensevenen for strippebadet. Egnede slike inkluderer alkalimetallsalter og eksempler er tetranatrium pyrofosfat, natrium karbonat, natrium bikarbonat, natrium borat o.l. En effektiv mengde av et alkalimetall silikat slik som natrium metasilikat eller natrium ortosilikat kan benyttes som korrosjonsinhibi-tor .

Blandingene kan også inneholde et gelaterings- eller sekvesteringsmiddel som virker inhiberende på utfelling av kalsim- og magnesium ioner som kommer inn i badet under strippeprosessen. Egnede gelateringsmidler inkluderer alkalimetall salter av organiske syrer slik som natrim gluconat, natrium citrat, EDTA o.l.

Mindre men effektive mengder overflateaktive midler benyttes også vanligvis i alkaliske strippekonsentrater for å understøtte nedbryting av malingsfilmen og dispergering av løsnet maling i badet. Selv om polyamin akselleratorene ifølge oppfinnelsen også virker effektiv som overflateaktive midler kan ca. 0,25 til 5% av et egnet basestabilt ikke-ionisk eller anionisk overflateaktivt middel også benyttes i foreliggende blandinger. Av disse klasse av eventuelle overflateaktive midler er de anioniske foretrukket og kan omfatte natrium-, kalium- eller ammoniumsalter av høyere alkylmono- eller polynucleære aryl sulfonater med fra ca. 1-16 karbonatomer i alkylgruppen (f. eks. natrium dodecyl-benzensulfonat, magnesium tridecylbenzensulfonat , litium-eller kalium pentapropylenbenzensulfonat); alkali metall salter av alkyl naftalen sulfon syrer (metyl naftalen natrium sulfonat "Petro AA" ; fettsyreamider av aminoalkyl sulfonsyrer, f. eks. laurinsyre amidet av taurin; såvel som tallrike andre anioniske organiske overflateaktive midler slik som natrium xylen sulfonat, antrim naftalen sulfonat, natrium toluen sulfonat og blandinger derav.

De alkaliske malingsstrippekonsentrater som formuleres ifølge oppfinnelsen omfatter en hovedandel av et alkalimetall hydroksyd, fortrinnsvis 20-99 og helst 45-85% natrium- eller kalium hydroksyd; ca. 5-30 og helst 15-25% av et uorganisk byggesalt; ca. 3-30 og fortrinnsvis 15-25% gelateringsmiddel, ca. 1-10 og fortrinnsvis 2-8% korrosjons-inhibitor, ca. 0,2-20 og helst 0,5-10% polyoksyalkylen polyamin aksellerator og eventuelt ca. 0,5-40 og helst 1-20% av en glukol aksellerator.

De faste konsentrater fremstilles ved tørrblanding av saltene i egnet rekkefølge som angitt ovenfor og etterfølg-ende iblanding av akselleratorene under ytterligere blanding inntil det er oppnådd et homogent, frittrislende granulært konsentrat. Det resulterende granulære konsentrat tilsettes så til vann for å gi en strippebad oppløsning der konsentra-sjonen kan variere innen et vidt område avhengig av typen maling som ønskes fjernet, badtemperatur og eksponeringstid. Alternativt kan alkalimetall hydroksyd oppløses i vann til den ønskede badkonsentrasjon og andre komponenter tilsettes under omrøring eller oppvarming hvis dette er nødvendig, inntil det oppnås en homogne oppløsning. På forhånd tildannede alkaliske strippebad kan aksellereres ved tilsetning av en effektiv mengde av polyoksyalkylen amin akselleratoren eller en amin-glykol kombinasjon.

Foretrukne vandige strippebad fremstilt ifølge oppfinnelsen omfatter derfor 2-40 og fortrinnsvis 3-30 vekt-% natrium-eller kaliumhydroksyd, ca. 1-5% oppbyggersalt, ca. 1-8% gelateringsmiddel, ca. 1-2% silikat, ca. 0,2-10% og fortrinnsvis 0,5-5% av en polyoksyalkylen polyamin aksellerator og eventuelt ca. 0,5-20 og fortrinnsvis 1-10% glykol aksellerator, d.v.s. di- eller tripropylen glykol monometyl eter.

Malte gjenstander som skal strippes eksponeres til de foreliggende strippeoppløsninger ved neddypping eller oppløsningene børstes eller sprøytes på den malte overflate eller holdes på annen måte i kontakt med denne i et tidsrom tilstrekkelig til i vesentlig grad å løsne malingsfilmen. Adherte stripper og løsnet maling fjernes så, fortrinnsvis ved vannskylling, og det hele kan gjentas så lengde det er nødvendig for totalt å fjerne malingsfilmen.

Av disse påføringsmetoder er nedsenking i et bad foretrukket og den malte gjenstand kan anbringes under overflaten av badet på statisk måte eller kontinuerlig føres gjennom et bad.

Selv om foreliggende oppløsninger er effektive malingsfjernere ved omgivelsestemperatur er det foretrukket å bringe dem i kontakt med malingsfilmer i oppvarmede bad ved temperaturer på 50-110°C og fortrinnsvis 80-105°C. På samme måte kan badaggitering, f. eks. røring eller rysting benyttes hvis nødvendig, spesielt når man strippe motstandsdyktig slutt-behandlingsbelegg slik som brente polyestere og epoksyder.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende detaljerte eksempler.

EKSEMPEL 1 - Malingsfjernebad.

119g natrium hydroksyd ble langsomt oppløst i 3760 ml vann under omrøring fulgt av sekvensiell tilsetning av 43,5 g natrium karbonat, 43,5 g natrium gluconat, 11,0 g natrium metasilikat og 2,2 g natrium naftalen sulfonat. 4,4 g "Jeffamine D-230" ble innrørt i denne oppløsning for å gi en alkalisk oppløsning omfattende aksellerator i en mengde til svarende 2% av den totale vekt av de aktive bestanddeler, heretter kalt " 2% bad". Denne oppløsning var egnet for bruk som malingsfjernebad.

EKSEMPEL 1A - Malingsfjerningkonsentrat.

Et fast konsentrat fremstilles i henhold til prosedyren i Eksempel 1 ved å blande natriumsaltene i en båndblander, tilsetning av "D-230" og videre blanding var homogen. Den granulære blanding oppløses så i vann til den ønskede konsentrasjon for bruk som strippebad.

EKSEMPEL 2 - Malingsfjernebad.

Ved å følge prosedyren i Eksempel 1 ble 118 g natrium hydroksyd, 43,0 g natrium karbonat, 43,0 g natrium gluconat, 11,0 g natrium metasilicat, 2,0 g natrium naftalen sulfonat og 6,7 g "Jeffamine D-230" oppløst i 3760 ml vann for å gi et strippebad der akselleratoren utgjorde 3% av de totale aktive bestanddeler, heretter kalt "3% bad".

EKSEMPEL 3 - Malingsfjernebad.

Et strippebad ble fremstilt i henhold til Eksempel 1 men man benyttet 4,4 g "Quadrol" som aksellerator.

EKSEMPEL 4 - Malingsfjernebad.

Det ble fremstilt et strippebad i henhold til Eksempel 2 men man benyttet 6,7 g "Jeffamine ED-600" som aksellerator.

EKSEMPLENE 5 - 10 - Glykol/aminbad.

Tabell I nedenfor oppsummerer sammensetningene for 3% malingsfjernebad fremstilt ifølge Eksempel 2 men ved å tilsette en blanding av akselleratorer til det på forhånd fremstilte alkaliske bad.

EKSEMPEL 11 - Fenoliske bad.

61,1 g natrium hydroksyd, 158 g natrium karbonat og 35,3 g natrim gluconat ble kombinert og blandet i en båndblander. En blanding av 70 g parafenyl fenol, 17,0 g TPM og 91 g "Jaffamine ED-600" ble tilsatt og omrøringen fortsatt inntil det var oppnådd en homogen granulær blanding. Dette konsentratet ble oppløst i 3760 ml vann og benyttet som malingsfjernebad.

EKSEMPEL 12 - Fenolisk bad.

Konsentratet i Eksempel 11 ble fremstilt men man benyttet 91 g "Jeffamine D-230". 224 g av dette konsentrat ble oppløst i 3760 ml vann og benyttet som malingsfjernebad.

EKSEMPEL 13 - Fenolisk bad.

Til en omrørt oppløsning av 243,0 g natrium hydroksyd og 8,7 g natrium gluconat i 480 ml vann ble behandlet med en blanding av 175 g cresylsyre, 19 g TPM og 10 g "Jeffamine D-230". Det resulterende konsentrat ble fortynnet med 7,7 1 vann og benyttet som malingsfjernebad.

Kontrollblanding.

3760 ml vandig oppløsning av 224 g av et fast alkali strippekonsentrat bestående av en blanding av 124,7 g natrium hydroksyd, 45,3 g natrium karbonat, 45,3 g natrium gluconat,, 11,3 g natrium metasilikat og 2,3 g natrium naftalen sulfonat ble fremstilt og benyttet som en kontroll

strippebad oppløsning som skulle benyttes for sammenligning av ytelsen av polyamin akselleratorene ifølge oppfinnelsen.

MALINGSSTRIPPE FORSØK

Generell prosedyre.

Stålplater med dimensjoner 7,5 cm x 12,5 cm ble belagt til antydet filmtykkelse med et antall malinger og nedsenket i beholderen inneholdende 1,0 1 malingsfjernebad. I regelmes-sige intervaller ble prøveplater fjernet fra badene og, hvis malingsfilmen ikke hadde løsnet helt, skyllet med vann. Strippetiden som angis antyder den totale eksponeringstid som var nødvendig for helt å fjerne malingsfilmen, hvis ikke annet er antydet.

EKSEMPEL 14 - Polyamin akselleratorer.

Tabell II oppsummerer strippetiden som var nødvendig for malingsbelagte stålplater som anvendte de antydede malingsfjernebad som ble holdt ved 82°C under strippingen.

Ut fra de resultater som er oppsummert i tabell 2 er det klart at innføring av små mengder polyoksyalkylen polyaminer i vandige alkaliske strippebad resulterte i vesentlig reduksjon, d.v.s. ca. 5 - 60%, av den tid som var nødvendig for å strippe et antall malingtyper.

EKSEMPEL 15 - Polyaminer med TPM.

Stålplater belagt med ti malingstyper ble eksponert ved 82°C til kontrollbad og til bad dannet ved behandling av kontroll oppløsning med de antydede akselleratorblandinger inntil malingen helt var fjernet ved vannskylling. Resultatene er oppsummert i Tabell III, IV og V nedenfor. Ut fra de resultater som er oppsummert i tabellene III-IV er det åpenbart at en kombinasjon av TPM og et polyoksyalkylen diamin med formel I er effektiv med henblikk på å aksellerere hastigheten for fjerning av et antall malingsfilmer i forhold til det som oppnås ved en ikke-aksellerert kaustisk stripper i en størrelsesorden fra 1,2 til 20 eller mer.

EKSEMPEL 16 - Energieffektivitet.

De data som er oppsummert nendenfor i Tabell VI antyder at strippeaksellerasjonen som oppnås ved tilsetning av 2% TPM og 1% "Jeffamine" ED-600 til en kontrolloppløsning av 24% vandig natrium hydroksyd er betydelig over et temperaturom-råd som vanligvis benyttes ved stripping av maling med alkaliske bad. Derfor tillater bruken av polyalkylen glykoler eller glykoletere og polyaminakselleratorer bruken av lavere alkalisk strippebad temperaturer mens man oppnår strippehastigheter lik de som oppnås ved ikke-aksellererte bad som benyttes ved høyere temperaturer, noe som resulterer i betydelige energibesparelser.

EKSEMPEL 17 - Kooperativ virkning.

Forsøkene som er oppsummert i Tabell VII nedenfor indikerer at mens polyoksyalkylen polyaminer og TPM er effektive akselleratorer når de tilsettes individuelt til en alkalisk strippeoppløsning er den aksellererende virkning av en blanding av de to additiver vesentlig større enn det som skulle forventes ut fra ganske enkelt å benytte en ekvivalent prosentandel av hver av akselleratorene alene.

EKSEMPEL 18 - Sammenligningsprøver

Et antall alkaliske malingsstrippere aksellerert med alkanolaminer, primære alkydaminer (etanol og propanolamin-er) er kommersielt tilgjengelige. Tabellene VIII og IX sammenligner strippetidene som var nødvendig for forskjellige belegg under anvendelse av kontrollstrippere pluss "Jeffamine" D-230 og ED-600 eller "Quadrol" med TPM med de tider som er nødvendig for stripping ved bruk av tre alkanol-akselleratorer, også brukt med TPM.

Den markerte reduksjon i strippetiden som observeres når hydroksyalkyl aminer erstattes med polyalkylen oksypolyamin er ennu mere vesentlig enn en enkel tidssammenligning ville antyde fordi en vekt-% ED-600 betyr kun 1/3 så mange mol aksellerator som en ekvivalent vekt TEA mens sågar den lavere molekylvekt D-230 representerer ca. 80% av molene av en ekvivalent vekt TEA.

De data som angis i Tabell IX indikerer at, mens en stripp-erblanding som benytter 2% av et alkylen diamin ("Quadrol") er omtrent lik i effektivitet med en som benytter 2% TEA, er en akselleratorblanding med 2% "Quadrol" og 2% TPM overlegen en blanding av 2% TEA og 2% TPM. Betydningen av dette resultatet forøkes ved det faktum at molekylvekten for "Quadrol" er ca. 2 ganger den til TEA.

EKSEMPEL 19 - Aksellerasjon av fenoliske strippere.

Overraskende ble polyaminet funnet å utøve en forbedret aksellererende virkning tilsatt til alkaliske strippebad som benytter fenolisk baserte akselleratorer. Bad som benytter fenoliske aksellerasjonsmidler benytter vanligvis konvensjo-nelle konsentrasjoner av alkalimetall hydroksyder som kan benyttes i kombinasjon med ett eller flere av oppbygnings-stoffene, gelateringsmidlene og/eller antikorrosjonsmidlene som beskrevet ovenfor. I bruk inneholder disse bad vanligvis ca. 0,1 - 20 % av den fenoliske aksellerator og fortrinnsvis ca. 1 - 10%. Tabell X nedenfor oppsummerer resultatene som ble oppnådd ved tilsetning av TPM og "Jeffamine" D-230 til to vanligvis benyttede fenoliske malingsstrippere. En 24% vandig oppløsning av PP blandingen strippet 20-30 mill vannbasert brent emalje fra malingskroker i 10,25 timer ved 82°C mens Eksempel XI badet kun krevet ca. 6,66 timer for å strippe krokene.

Disse betydelige avkortede strippetider som ble obsevert når polyaminer ble tilsatt til fenoliske strippere tillater en kortere total arbeidsplasseksponering til fenoliske damper med en derav følgende reduksjon i potensielle toksiske virkninger og omgivelsesforurensning.

Videre viser polyoksyalkylen polyaminene som er brukbare ved gjennomføring av oppfinnelsen generelt damptrykk som ligger innen området 5-600 ganger mindre enn det for de vanligvis benyttede aminakselleratorer slik som monoetanolamin med 0,48 mm Hg ved 25°C, isopropanolamin ved 0,51, metoksypro-pylamin med 0,51 og etoksyetyl propylamin med 4,0. Derfor er disse polyaminer i det vesentlige ikke-flyktige ved de vanligvis forventede badtemperaturer og forblir i strippebadet og øker således den brukbare badelevetid i forhold til det som kan oppnås med monoamin akselleratorene og reduserer ytterligere risikoen for arbeidsplassforurensning.

De her gitte eksempler viser at et vidt spektrum av polyoksyalkylen polyaminer virker effektivt ved lave konsentrasjoner til å aksellerere evnen for både vandige alkaliske og fenolisk baserte strippeblandinger til å fjerne et vidt spektrum belegningsfilmer over et vidt område driftstempera-turer. Den aksellererende evne for foreliggende polyaminer forbedres ytterligere ved den samtidige bruk av polyalkylen glykoler og glykol etere og vice versa. De foreliggende polyaminer er begge mere effektive enn de vanligvis benyttede monoamin akselleratorer slik som etanol aminene, og er mere økonomiske og sikre å bruke p.g.a. den relativt høye molekylvekt og damptrykk.

Oppfinnelsen er besrkevet under henvisning til forskjellige spesifikke og fortrukne utførelsesformer men disse skal ikke være begrensende.

Claims (17)

1. Konsentrat egnet for fortynning med vann for å danne en vandig alkalisk malingsfjernepreparat med reduset giftighet og forbedret stabilitet, karakterisert ved at det omfatteren hovedmengde av et alkalimetall hydroksyd og en effektiv aksellererende mengde av et polyalkylen polyamin med formelen:

^er Ri og 1*2 er valgt blant hydrogen, (lavere)alkyl og CC <H>2 cH(Y)0]m H hvori Y er hydrogen eller (lavere)alkyl og m er ca. 1 - 4; og X er en polyoksy(lavere)alkylendel.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at X videre innarbeider 1 - 3 C2 _C galk ylenenheter, hver substituert med ca. 1-3 enheter med formelen[O CH2 CH(Y)]n N(R1 )(R2 ) der N er ca. 1 - 4.

3. Konsentrat ifølge krav 2, karakterisert ved at polyaminet er en forbindelse med formelen:

hvori Z er hydrogen, metyl eller etyl og X er ca. 2-4.

4. Konsentrat ifølge krav 3, karakterisert ved at Y er metyl og Z er etyl.

5. Konsentrat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyoksy(lavereJalkylengruppen X omfatter ca. 3-60 alkylen enheter.

6. Preparat ifølge krav 5, karakterisert v e d at polyaminet er en forbindelse med formelen:

hvori a + c er ca. 3 - 4 og b er ca. 10-50.

7. Konsentrat ifølge krav 5, karakterisert ved at polyaminet er en forbindelse med formelen:

der b er 0 og a + c er ca. 2-35.

8. Konsentrat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter en effektiv malingsfjernende mengde av en glykolforbindelse omfattende en (lavere) alkylen glykol, en (lavere) alkylen glykol(lavere)alkyl eter, en (lavere)alkylen glykol fenyl eter eller blandinger derav.

9. Konsentrat ifølge krav 8, karakterisert v e d at glykolforbindelsen er proylen glykol, dipropylen glykol, tripropylen glykol, propylen glykol monometyl eter, dipropylen glykol monometyl eter, dipropylen glykol monometyl eter, tripropylen glykol monometyl eter eller blandinger derav.

10. Konsentrat ifølge krav 9, karakterisert ved at det foreligger ca. 1 - 3 vektdeler glykol pr. vektdel polyamin.

11. Konsentrat ifølge krav 8, karakterisert ved at det videre inneholder en effektiv korrosjonsinhib-erende mengde av et alkalimetall sililkat og en effektiv detergerende mengde av et alkalimetall oppbyggersalt.

12. Konsentrat ifølge krav 11, karakterisert ved at det videre inneholder en effektiv mengde av et gelateringsmiddel.

13. Konsentrat ifølge krav 12, karakterisert v e d at det omfatter ca. 20 - 99% alkalimetall hydroksyd, ca. 5 - 30% alkalimetall karbonat, ca. 3 - 30% av et alkali metall gluconat, ca. 2-8 vekt-% av et alkalimetallsilikat og ca. 0,5 - 5% av polyaminforbindelsen.

14. Konsentrat egnet for fortynning med vann for å danne et vandig alkalisk malingsfjerne preparat med redusert giftighet og forbedret varmestabilitet, karakterisert ved at de omfatter en hovedmengde av et alkalimetall hydroksyd, en effektiv aksellererende mengde av et polyalkylen polyamin med formelen:

^ pi» "D1 og <R> 2 er valgt blant hydrogen, (lavere) alkyl og <[CH>2 CH(Y)0]m H, hvori Y er hydrogen eller (lavere)alkyl og m er ca. 1 - 4; og X er C2 -C galk ylen; og en effektiv malingsfjernende mengde av en glykolforbindelse omfattende en (lavere) alkylen glykol, en (lavere)alkylen glykol (lavere)alkyl eter, en (lavere)alkylen glykol fenyl eter eller blandinger derav.

15. Konsentrat ifølge krav 14, karakterisert ved at glykolforbindelsen er propylen glykol monometyl all eter, dipropylen glykol monometyl eter, tripropylen glykol monometyl eter eller blandinger derav.

16. Alkalisk malingsfjerne preparat med redusert giftighet og forbedret varmestabilitet, karakterisert ved at de omfatter en blanding av vann og konsentratet ifølge krav 1 eller 14, hvori blandingen omfatter ca. 2 - 40% alkalimetall hydroksyd og ca. 0,2 - 10% polyalkylen polyamin.

17. Preparat ifølge krav 16, karakterisert ve d at de omfatter 3 - 30% alkalimetall hydroksyd, ca. 1 - 5% av et alkalimetall karbonat, ca. 1 - 8% gelateringsmiddel, ca. 1 - 2% av et alkalimetall silikat og ca. 0,5 - 5% polyamin. ^ Preparat ifølge krav 17, karakterisert ved at de videre omfatter ca. 0,1 - 20% av en fenolisk akselleratorforbindelse.