NO850866L - Skipspropell - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en prdpell-kontruksjon for framdrift av skip og hvis blader - ett, to eller flere v- er plassert i en viss avstand fra omdreiningsaksen/navet og er anbragt planetarisk rundt samme på en bane (avstand) som enten kan ha den samme radien for alle propellbladene (dersom det finnes to eller flere blader) eller ha innbyrdes avvikende radius. Aksialt (i lengderetningen for omdreiningsaksen/navet) kan bladene være anordnet enten på det felles tverrplan eller på, for hver av dem, innbyrdes avvikende tverrplanet. På sirkelplanet for deres baner kan propellbladene være vinkelforskjøvet/faseforskjøvet enten regelmessig (d.v.s. anordnet/fastkilet under en mellomliggende vinkel som svarer til 360° dividert med antall blader) eller uregelmessig. Bladene er ytterligere anordnet under en hellingsvinkel (skråttstilt) med hensyn på deres rotasjonsbane, idet størrelsen av en slik helling bestemmer propellens stigning.

Hovedfordelen med propellen ifølge oppfinnelsen, sammenliknet med de tradisjonelle propeller som i dag benyttes for framdrift av skip, består i den høyere virkningsgrad som oppnås.

Den høyere virkningsgrad, som utgjorde formålet med oppfinnelsen, oppnås gjennom to grunnleggende trekk som knytter seg dels til propellens konstruksjon og dels til dens virkemåte. Det første trekket har tilknytning til anordningen, formen, antallet og vinkelhastigheten av propellbladene, mens det andre trekket knytter seg til den måten propellen arbeider på og således frambringer framdriftsbevegelsen. Propellen ifølge oppfinnelsen arbeider som en skrue, d.v.s. at den beveger seg eller rykker fram aksialt ved hver fullstendig omdreining en avstand som svarer til dens stigning. Propellen skruer seg faktisk fram gjennom vannmassen omtrent som om den arbeidet i et massivt og stabilt miljø (innskruing i en mutter). For å kunne arbeide på en slik måte, utnytter oppfinnelsen vannmassens treghetsmotstand (en av følgene av prinsippet for legemers treghet) og skråplansprinsippet. Den spesielle karakteristiske konstruksjonen av denne propellen, særlig anordningen av bladene og deres vinkelhastighet, medfører for det første at den vannmassen, som propellbladenes trykkside kommer i berøring suksessivt og kontinuerlig mens propellen roterer, øyeblikkelig gjøres ubevegelig, slik at det skapes et massivt og stabilt medium (omtrent som en fortløpende massiv mutter), og for det andre den ønskede aksiale framrykking av bladene og dermed framdriftsbevegelse av deres nav, hvortil de overfører sin bevegelse. Virkemåten for propellen ifølge oppfinnelsen kan med andre ord sammenliknes med virkemåten for en snekkeskrue.

Hoveddelene og komponentene som inngår i de illustrative, ikke-begrensende utførelseseksempler på oppfinnelsen beskrives i det følgende med tilknytning til de henvisningstallene som framgår av de medfølgende tegningene, hvor: Fig. 1 viser en propell med to blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og anordnet planetarisk rundt navet 1 på samme (tverr)plan normalt på aksen og på en bane med den samme radien. Propellbladene 3 er festet til navet 1 ved hjelp av armer 6, som strekker seg spiralformet med den samme stigningen som bladene mellom navet 1 og et sirkelbueformet ringparti 4 på hvert blad. Fig. 2 viser en propell med to blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og anordnet planetarisk rundt navet 1 på samme (tverr)plan normalt på aksen og på en bane med den samme radien. Propellbladene er festet til en sirkulær ring 2, som er forbundet med navnet 1 ved hjelp av armer 6 som forløper spiralformet med den samme stigningen som bladene. Fig. 3 viser en propell med to blader 7 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning, idet deres ytre omkretsflate danner en avbøyning 8, som er anordnet planetarisk rundt navet 1 på det samme (tverr)plan normalt på aksen og på en bane med den samme radien. Propellbladene er festet til en sirkulær ring 2 som er forbundet med navet 1 ved hjelp av armer 6 som forløper spiralformet med den samme stigningen som bladene. Fig. 4 viser en propell med fire blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og anordnet planetarisk rundt navet 1 på det samme (tverr)plan normalt på aksen og på to konsentriske baner, hvis radier avviker fra hverandre (en indre og en ytre bane),idet to blader 3 er anordnet i hver bane. I det i denne figuren viste utførelseseksemplene er bladene 3 festet til to konsentriske sirkulære ringer, nemlig en indre ring 3 og en ytre ring 9. To blader er festet til hver ring idet den indre ringen 2 er festet til navet ved hjelp av spiralformede armer 6, mens den ytre ringen 9 bæres av bladene 3 på den indre ringen. Fig. 5 viser en propell med fire blader 3 og 7 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og anordnet planetarisk rundt navet 1 på det samme (tverr)plan normalt på aksen og på to konsentriske baner, hvis radier avviker fra hverandre (en indre og en ytre bane), idet to blader er anordnet i hver bane. Propellbladene er festet til to konsentriske ringer, nemlig en indre ring 2 og en ytre ring 9, idet to blader er festet til hver ring. Den indre ringen 2 er festet til navet 1 ved hjelp av spiralformede armer 6, mens den ytre ringen 9 bæres av bladene 3 i den indre banen. Den ytre omkretskanten av bladene 7 i den ytre banen danner en avbøyning 8. Fig. 6 viser en propell med tre blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og som har innbyrdes avvikende arealer. Propellbladene er anordnet planetarisk rundt navet 1 på baner hvis radier avviker fra hverandre og på (tverr)plan normalt på aksen som avviker fra hverandre. Bladene 3 er lagret på navet 1 ved hjelp av armer 10. Fig. 7 viser den i fig. 6 viste propellen sett forfra. Fig. 8 viser en propell med tre blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning som har innbyrdes avvikende arealer. Propellbladene er anordnet planetarisk rundt navet 1 på baner hvis radier avviker fra hverandre men på samme (tverr)plan normalt på aksen. Bladene 3 er lagret på navet 1 ved hjelp av armer 10. Fig. 9 viser en propell med tre blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og anordnet planetarisk rundt navet 1 på en bane med den samme radien og på samme (tverr)plan normalt på aksen. Bladene 3 er lagret på navet 1 ved hjelp av armer 10. Fig. 10 viser et frontriss av propellen som er vist sett ovenfra i fig. 9. Fig. 11 viser en propell med tre blader 3 med skruelinjeformet overflate med konstant stigning og som er anordnet planetarisk rundt navet 1 på en bane med den samme radien men på et (tverr)plan normalt på aksen som avviker fra hverandre. Bladene 3 er lagret på navet 1 ved hjelp av armer 10.

Oppfinnelsen kan utnyttes i en hvilken som helst ønsket form, utforming, kombinasjon, utførelse eller framgangsmåte, tegningene er ikke ment å utgjøre og utgjør heller ikke noen begrenset form eller utførelse av oppfinnelsen, men er utelukkende et illustrativt ikke-begrensende eksempel.

Som det allerede er gjort rede for, vil propellen ifølge oppfinnelsen mens den roterer i en vannmasse rykke aksialt framover på en skruende måte (ved skruevirkning), d.v.s. at den rykker fram mens dens blader "bæres" i vannmassen som gjøres ubevegelig dette i motsetning til den aksiale bevegelsesmåte ved tradisjonelle propeller som rykker fram ved fortrengning av vannmasse og påfølgende reaksjon på bladene. Bevegelsen av den nye propellen langs sin omdreiningsakse på den skruende måten, oppnås gjennom den skråttrettede posisjonen (stigningen) av propellbladene i forhold til rotasjonsbanen; et arrangement som under rotasjon skaper en tilstand for i vannmassen å utvikle inertimotstand som er nødvendig i den hensikt å sørge for massiv og stabil understøttelse av bladene for skruelinjeformet aksial framrykking.

Claims (10)

1. Propell for framdrift av skip og hvis drift, basert på vannmassens treghetsmotstandskraft (grunnsetning for legemers treghet) og på skråplansprinsippet, i vannmassen momentant (øyeblikkelig) skaper tilstander og atferd hos et massivt og stabilt legeme (eller ihvertfall tilstander og atferd som tilnærmet svarer til samme ved et massivt og stabilt legeme) og som skrues i samme likt (eller nesten likt) en snekkeskrue, hvorved det oppnås en aksial bevegelse som svarer til (eller ligger nær opp til) dens stigning per omdreining, slik at det oppnås ingen eller minimal slipp, hvilken propell bærer ett eller flere blader med skruelinjeform og som er anordnet planetarisk rundt omdreiningsaksen i en bane med en viss radius og ved en skråttrettet posisjon med hensyn på banen for deres sirkulære bevegelse (hvilken helling utgjør dets stigning), hvilke trekk hensiktsmessig kombineres med: a) bladenes vinkelhastighet, b) bladenes areal og form, c) bladenes helling (stigning), d) den bue som avgrenses mellom to suksessive kanter av bladene, dvs. mellom en slepekant og den etterfølgende ledekanten.

2. Propell for framdrift av skip og som bærer blader som er anordnet planetarisk rundt navet på det samme (tverr)plan normalt på aksen og på en bane med den samme radien, samt festet til sirkulære ringbuestykker

3. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anodnet planetarisk rundt navet på det samme (tverr)plan normalt på aksen og på en bane med den samme radien, samt festet til en sirkulær ring lagret på navet ved hjelp av spiralformede armer.

4. Propell for framdrift av skip og som bærer vinger med avbøyninger utformet ved deres ytre omkretskant, hvilke vinger er anordnet planetarisk rundt navet på samme (tverr)plan normalt på aksen og på en bane med den samme radien, samt festet til en sirkulær ring lagret på navet ved hjelp av spiralformede armer.

5. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anordnet planetarisk rundt navet på det samme (tverr)plan normalt på aksen og på to konsentriske baner hvis radier avviker fra hverandre (en indre og en ytre bane), med ens antall blader per bane, idet propellbladene er festet til to konsentriske sirkulære ringer, en indre og en ytre ring, i ens antall per ring, og at den indre ringen er lagret på navet ved hjelp av spiralformede armer, mens den ytre ringen er lagret på bladene i den indre banen.

6. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anordnet planetarisk rundt navet på det samme (tverr)planet normalt på aksen og på to konsentriske baner hvis radier avviker fra hverandre (en indre og en ytre bane) og med ens antall blader per bane, hvilke propellblader er festet til to konsentriske ringer, en indre og en ytre ring, i ens antall per ring, idet den indre ringen er lagret på navet ved hjelp av spiralformede armer, mens den ytre ringen er lagret på den indre banens blader, og at den ytre omkretskanten av den ytre banens blader danner en avbøyning.

7. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anordnet planetarisk rundt navet i baner hvis radier avviker fra hverandre og på innbyrdes avvikende (tverr)plan normalt på aksen, og at bladenes areal avviker fra hverandre og er omvendt proporsjonale med hvert blads baneradius, idet bladene er lagret på navet ved hjelp av armer.

8. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anordnet planetarisk rundt navet i baner hvis radier avviker fra hverandre og på samme (tverr)plan normalt på aksen, men med ulikt areal, idet hvert blads areal er omvendt proporsjonalt med dets baneradius, hvilke blader er lagret på navet ved hjelp av armer.

9. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anordnet planetarisk rundt navet i en bane med den samme radien og på det samme (tverr)plan normalt på aksen, idet propellbladene er lagret på navet ved hjelp av armer.

10. Propell for framdrift av skip og som bærer blader anordnet planetarisk rundt navet i en bane med den samme radien men på innbyrdes avvikende (tverr)plan normalt på aksen, idet propellbladene er lagret på navet ved hjelp av armer.