NO845183L

NO845183L - Fremgangsmaate og apparat for sammenfoeyning av belagte kartongmaterialer.

Info

Publication number: NO845183L
Application number: NO845183A
Authority: NO
Inventors: John E Junod; Barry P Fairand
Original assignee: Int Paper Co
Priority date: 1983-12-23
Filing date: 1984-12-21
Publication date: 1985-06-24
Also published as: JPS60157842A; EP0147833A2; EP0147833A3; US4540392A

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat egnet ved fremstilling av beholdere i form av rørformede elementer laget av termoplastisk belagt kartong/papp.

Beholdere laget av kartong er ofte tildannet ut fra enkeltemner som har termoplastiske belegg, av samme eller av forskjellige tykkelser, på sine overflater. Eksempler på slike beholdere er kartongbegere og de velkjente melkekartonger med gavllignende topp. Andre beholdere av kartong kan være sirkulære, ovale eller av hvilket som helst annet ønsket tverrsnitt. Mens mange kartongbeholdere er laget av ett enkelt emne, er sideveggene ofte dannet slik at separate utformninger eller operasjoner er påkrevet for dannelse av beholderens bunn og topp. Uansett om beholderen er laget ut fra ett emnestykke eller ut fra flere elementer, må sideveggene i de fleste kartongbeholdere ha en side-søm. Denne søm dannes ved oppvarmning av motstående kanter av emnet, idet en overflate av hver av disse motstående kanter myk-gjøres og blir klebrig, slik at det termoplastiske materiale etter overlapping og sammenpressing vil danne en sammenføyning, hvorved sømmen dannes. Teknikker som for tiden anvendes for oppvarmning av emnets kanter som skal danne overlappingsskjøten eller -sømmen, anvender oppvarmning med gass, med varmluft, med varme valser eller med ultralyd. Hver av disse teknikker oppviser forskjellige ulemper, så som utilfredsstillende eller ikke-ensartet oppvarmning, lite effektiv energiutnyttelse ved mykgjøringen av plastmaterialet eller lave prosesseringshastigheter.

Anvendelsen av laserenergi for kommunikasjoner, for skjærende bearbeidning av metaller og også for forsegling og skjæring av plastmaterialer er kjent. Lasere har imidlertid ikke funnet utstrakt anvendelse på området papirbeholdere. Forskere på dette område synes ikke å ha erkjent at laserenergi kan anvendes på kartongbeholdere så som for dannelse av sømmer i slike beholderes deler. Ved hjelp av denne oppfinnelsen kan det anvendes relativt høye produksjonsli.nje-hastigheter for kartong-emner som anvendes for fremstilling av beholdere. For eksempel kan det ved utførelse av denne oppfinnelse anvendes hastigheter opptil 6000 m pr. time. Fordi den anvendte energi fra laser-strålene er ensartet, er dessuten den resulterende sidesøm på

beholderveggen av ensartet kvalitet.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på en fremgangsmåte og et apparat for dannelse av en søm på en termoplast-belagt beholder, hvilken beholder er dannet ut fra ett enkelt emne ved bøyning av emnet og overlapping av motstående kanter av emnet for dannelse av sømmen. I henhold til denne oppfinnelse blir de kanter av emnet som skal overlappe hverandre og sammenføyes for dannelse av sømmen, begge oppvarmet, før overlappingen, ved energi fra en laser for derved å gjøre de termoplastiske belegg på de overlappende deler av emnet myke og klebrige slik at de vil klebe til hverandre når de sammenpresses og tillates å kjølne. Laser-energien tilføres ved at en ufokusert laserstråle med en bølge-lengde på 10,6 ym dirigeres oppover en ca. 1,3 cm bred sone til hver av de to kanter, idet emnene mates langs en transportør forbi stasjonære laserkilder. Den kartong som utsettes for laser-strålene kan være i form av en kontinuerlig bane eller i form av individuelle emner fremstilt av en kontinuerlig bane, så som ved at den skjæres på tvers av lengderetningen. Begge typer av kartong betegnes i det følgende substrat-elementer.

Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i den følgende beskrivelse under henvisning til tegningsfigurene. Det vil imidlertid forstås at når det i den følgende beskrivelse re-fereres til høyre-, venstre, front-, bakre eller side-kanter og øvre og nedre overflater, så er dette for å lette beskrivelsen,

og slike uttrykk er ikke ment i begrensende hensikt.

Fig. 1 illustrerer skjematisk fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1 og illustrerer detaljer ved det laserstråledannende og fokuserende apparat som er vist skjematisk på fig. 1, alt i relasjon til det substratelement som er vist på fig. 1. Fig. 3 er et perspektivriss som illustrerer hvordan et rørformet element eller en beholdervegg dannes av substratelementet på fig. 1 ved overlapping av motstående kanter av dette for dannelse av en søm.

Fig. 4 viser, delvis i snitt, substratelementet på fig.

1 og 2.

Fig. 5 er et delvis skjematisk perspektivriss av en test-installasjon. Fig. 6 illustrerer en relasjon mellom lasereffekten og lineær arbeidsstykke-hastighet. Fig. 7 er et tverrsnitt gjennom to kantdeler av et be-holderdannende emne eller andre rørformede elementer hvor kantene er innrettet til å bli forbundet ved overlapping for dannelse av en søm.

Henvisningstallet 4 på tegningsfigurene betegner et substratelement eller arbeidsstykke i form av et emne eller en kontinuerlig bane som deretter vil bli dannet til en beholder eller en beholdervegg, idet substratelementet er dannet av laminert kartong eller lignende og er elastisk, foldbart og bøybart. Begge overflater på substratelementet 4 er hensiktsmessig belagt med et termoplastisk materiale, så som polyetylen, med en tykkelse på ca. 0,05 mm. Substratelementet kan dessuten innbefatte et lag av metallfolie, og en hensiktsmessig laminatkonstruksjon er termoplast-papir-termoplast-folie-termoplast, hvor det termoplastiske materiale i alminnelighet består av polyetylen. Det vil også forstås at tykkelsen av de termoplastiske belegg på overflatene kan være den samme eller forskjellig. Henvisningstallet 12 betegner et endeløst transportørbelte for transport av substratelementet, og en av rullene for transportøren er gitt henvisningstallet 14

og bærer substratelementet i den antydede retning. Substratelementet 4 er innrettet til å bli kuttet, som antydet ved den stiplede linje tvers over elementet, hvorved det dannes en kontinuerlig serie av individuelle emner 6, hvilke kuttes etter linjer betegnet med henvisningstallet 7. Istedenfor et kontinuerlig substratelement 4 kan en rekke individuelle emner 6, med en ønsket, forhåndsbestemt innbyrdes avstand som oppnås ved hjelp av et konvensjonelt emne-matende apparat, plasseres på transportørbeltet 12. Henvisningstallene 16 og 18 betegner ledninger for laserenergi fra et konvensjonelt laserapparat, idet den laserenergi som sendes ut fra dette, er skjematisk antydet ved stiplede linjer. Henvisningstallene 22 og 24 betegner oppvarmede, mykgjorte og klebrige soner eller deler langs kantene av banen eller emnet. Det vil forstås at den oppvarmede strimmel 22 støter til den venstre kant av banen eller emnet og er på den øvre overflate

derav. Den oppvarmede strimmel, del eller sone 24 er på den nedre overflate av banen eller emnet på høyre kant derav. Når banen eller emnene beveger seg i den retning som er antydet på fig. 1, blir kantene av banen eller emnet oppvarmet av laserenergien. I praksis plasseres emnene 6 på transportørbeltet 12 fra en av-leveringsstasjon, idet emnene har innbyrdes avstand langs beltet 12 og bæres av dette. Etter oppvarmningsoperasjonen fjernes emnene fra transportøren for påfølgende dannelse til beholdere eller be-holdervegger. I det tilfellet hvor substratelementet 4 er en kontinuerlig bane, kuttes det langs linjer 7 til emner 6 etter laser-oppvarmningsoperasjonen.

Fig. 2 illustrerer mer detaljert apparatet og fremgangsmåten som noe skjematisk er vist på fig. 1. Henvisningstallet 30 på fig. 2 betegner en stråle av laserenergi som tilføres fra en konvensjonell laser (ikke vist) inn i en første rørformet ledning eller føring 32 med grenføringer 34 og 36 som strekker seg vinkel-rett på ledningen. Henvisningstallet 40 betegner en laserstråle-splitter, idet halvparten av energien i laserstrålen 30 rettes inn i laserføringen 34, mens den andre halvparten reflekteres fra laserstråle-bøyningsinnretninger eller speil 42, 44, 46 i den rørformede ledning eller føring 36. Henvisningstallet 50 betegner en sinkselenid-linse i hvert av dyseelementene 52 og 54. Henvisningstallet 56 betegner et gassinnløp for hver av dysene 52 og 54. Det vil forstås at elementene 34, 50 og 52 tilsvarer det skjematisk viste element 16 på fig. 1, mens elementene 36, 42, 44, 4 6 og 54 tilsvarer det skjematisk viste element 18 på fig. 1. Som vist på fig. 2 treffer laserenergi den øvre overflate av den venstre del av banen 4 eller emnet 6, mens denne/dette beveger seg, mot laseren på fig. 2, mens en strimmel eller sone langs den nedre del av den høyre kant av banen eller emnet på lignende måte utsettes for laserenergi.

Etter at hele lengden av alternerende overflater av motstående kanter av emnet 6 er blitt oppvarmet og blir myke og klebrige, formes emnet rundt en mandrill 60, slik som vist på fig. 3, idet sonen 22 på en kant av emnet 10 legges over sonen 24 på den andre kant av emnet 6. Deretter anvendes trykk, og de overlappende deler tillates å kjølne, hvorved det dannes en søm.

Ved fremgangsmåten og apparatet ifølge fig. 1 og 2 kan en karbondioksyd-laser anvendes, hvilken laser arbeider ved en bølgelengde på 10,6 ym.

Det vises igjen til fig. 3. De således behandlede emner uttas fra enden av transportøren og plasseres etter hverandre på mandrillen 60. Ved hjelp av konvensjonelt maskineri og teknikk blir hvert emne 6 bøyet rundt mandrillen slik at det får den form som er vist på fig. 3. Etter den posisjon som er vist på fig. 3, blir de oppvarmede, klebrige og mykgjorte strimler eller soner 22 og 24 presset sammen og tillatt å kjølne. Emnene 6 er nå i form av et kontinuerlig ringformet veggelement eller rør-element. Disse elementer blir deretter forsynt med bunn- og topp-lukningselementer, hvilket er velkjent på området, hvorved det dannes kartong-beholdere. Mens fremgangsmåten er beskrevet som anvendbar i forbindelse med et substratelement dannet av kartong belagt med termoplastisk materiale på overflatene, vil det forstås at substratelementet også kan være dannet av et plastisk materiale alene.

Ved laserforsegling anvendes den målrettede energi i

en laserstråle til oppvarmning av det termoplastiske belegg til dettes mykningspunkt, hvoretter forseglingen utføres ved pressbinding av de oppvarmede overflater. Laserstrålen fokuseres til den bredde (ca. 1,3 cm) som tilsvarer forseglingssømmen, og kar-tongproduktet beveges under laserstrålen med den hastighet som er påkrevet for oppvarmning av plastbelegget til dettes mykningspunkt. Da ubehandlet polyetylen er hovedsakelig transparent for 10,6 ym-strålingen fra en CO^laser, blir det meste av den innfallende laserstråling transmittert gjennom polyetylenbelegget 8 og absorbert i den underliggende kartong. Kartong er et godt absorpsjonsmiddel for laserlys med bølgelengde på 10,6 ym; føl-gelig blir det meste av den innfallende stråling absorbert i et tynt kartong-overflateområde 10, som typisk er mindre enn tykkelsen av polyetylenbelegget (0,038 mm). Oppvarmning av polyetylenbelegget 8 skjer ved varmeledning fra overflaten av kartongen inn i belegget. Denne oppvarmningsmåte er på fig. 4 antydet ved en krøll-pil rettet mot venstre.

Som vist på fig. 4 ved den krøll-pil som er rettet mot høyre, ledes varme også ut fra kildeområdet og inn i kartongen. Dette problem involverer en 2-områders, én endelig og den andre semi-uendelig i tykkelse, varmeoverføringsanalyse med en tids-avhengig kildefunksjon. Nøyaktig løsning krever nummeriske teknikker; rettledning mot viktige parametere som styrer oppvarmningen og kjølingen av polyetylenbelegget, kan imidlertid bestemmes hvis de følgende antagelser gjøres. For det første representeres den tidsavhengige kildefunksjon av en temporalt kvadratisk innfallende laserbestråling (laserenergi-tetthet) med en ensartet rom-fordeling. Laseravsetningstiden er kjenne-tegnet ved forholdet mellom laserpunkt-diameteren og prosess-hastigheten. For det andre antas det, fordi den termiske diffusivitetskoeffisient for polyetylen er meget høyere enn for kartong, at polyetylenbelegget kommer i termisk likevekt med kildeområdet, d.v.s. overflaten av kartongen, i løpet av et tidsrom av størrelsesorden tilsvarende avsetningstiden. Denne tid er normalt meget mindre enn tiden mellom oppvarmningen og pressbindingen av overflatene. En del av den innfallende laserbestråling anvendes til å oppvarme polyetylenbelegget under laseravsetningstiden; deretter finner kjølning av belegget sted idet varme diffunderer inn i kartongen. Endelig krever en god forsegling at beleggets temperatur i det minste er lik dets mykningspunkt (118°C) ved det tidspunkt pressbindingen finner sted.

Basert på ovenstående antagelser kan problemet approksi-meres ved at man løser med henblikk på den tidsavhengige forandring i temperatur ved overflaten av kartongen, hvor temperaturen bestemmes av varmediffusjonen inn i det semi-uendelige medium (kartong). Løsningen for den tidsavhengige forandring i temperatur ved overflaten av kartongen er:

hvor

IpB= andel av laser-irradians (innstrålingstetthet)

absorbert i kartongen

k = kartongens termiske konduktivitet

a = kartongens absorpsjonskoeffisient

K = termisk diffusivitetskoeffisient for kartong x = laseravsetningstid

Her er erfc (X) den komplementære feilfunksjon.

Den totale absorberte laser-irradians er gitt ved

hvor lp er den andel av laser-irradiansen som anvendes ved oppvarmningen av polyetylenbelegget 8 til dettes mykningspunkt.

Den løsning som er gitt ved ligning (1) anvendes i det følgende for sammenligning mellom eksperiment og teori.

EKSEMPEL

Forseglingsforsøk ble utført med polyetylenbelagt kartong. I en av forsøksseriene ble den korte oppholdstid som er forbundet med hurtig bevegelse av arbeidsstykket under strålen, simulert ved anvendelse av laserpulver, hvor laser-på-tiden tilsvarte opp-holdstiden. Denne forenkling tillot forsøksstykkene å være an-brakt på stasjonære testplater som ble drevet sammen pneumatisk etter at laseroppvarmningen var fullført. Apparatet er skjematisk vist på fig. 5. En strålesplitter 72 delte laserstrålen i to like komponenter, hvilke ved hjelp av speil 74 og 76 ble rettet mot belagte polyetylen-kartong-prøvestykker testet til plater 80 og 82, hvorav førstnevntes posisjon kan reguleres ved hjelp av en hydraulisk motor 78. Energien i den ufokuserte laserstråle 30

med en diameter på ca. 1,3 cm ble fordelt i en smultring-kon-figurasjon. Med hensyn til produksjonsbetingelser, hvor delen beveges hurtig under laserstrålen, så vil denne strålegeometri tillate ensartet strimmeloppvarmning av banen eller emnet (arbeidsstykket) .

Forsøk ble også utført ved lav lasereffekt (60 watt)

hvor arbeidsstykket ble beveget under laserstrålen med hastigheter opp til 15,3 m pr. minutt. Ved disse forsøk ble laserstrålen

fokusert til en liten flekk, og flekken ble "dirret" trans-versalt på bevegelsesretningen til de belagte kartongprøver. Denne teknikk gjorde det mulig å oppvarme prøvene ensartet over en ca. 1,3 cm bred strimmel.

EKSEMPELRESULTATER OG SAMMENLIGNING MED TEORI

I forseglingsforsøkene hvor laserpulser ble anvendt, ble det oppnådd god forsegling når laseravsetningstiden var omtrent-lig lik eller større enn 10 millisekunder. Pressbinding av overflaten fant sted 60 millisekunder etter avsetningen av laser-energien. Den gjennomsnittlige lasereffekt som traff hver overflate, var 300-400 watt. Den prosesshastighet som tilsvarer laser-irradians-tiden og flekkstørrelsen var 76,2 m pr. minutt. På basis av disse testparametere kan den teoretiske modell anvendes for å approksimere de gode forseglingsbetingelser. De termofysikalske parametere som anvendes ved disse beregninger, er gitt i den følgende tabell. Absorpsjonskoeffisienten for kartong ble approksimert av verdien 1000 cm

Fra ligning (1) finner man at overflatetemperaturen av kartongen 60 millisekunder etter laseroppvarmningen er

Temperaturen av kartongoverflateområdet 10 må være høyere enn 118°C, ellers vil polyetylenbelegget 8 ikke ha en temperatur over mykningspunktet; vi kan derfor sette A T lik T-To, hvor T = 118°C og To = 20°C. Innsetning av denne verdi for T i ligning (3) gir Laserirradiansen (lp) som anvendes ved oppvarmning av polyetylenbelegget 8 til dettes mykningspunkt, erholdes fra energibalanse-relasjonen

hvor d er laserflekk-størrelsen.

Innsetning av angjeldende parametere i ligning (4) gir Ip - 81W/cm2.

Den totale laserirradians finnes ut fra ligning (2).

Denne verdi må fordobles, fordi arbeidsstykket 6 har to overflater involvert i en forseglingsoperasjon. Basert på en laser-flekkstørrelse på ca. 1,3 cm er den totale laser-innstrålings-effekt som teorien forutsier, 396 watt. Dette blir å sammenligne med den eksperimentelle verdi på 700 watt. Resultatene av to forseglingsforsøk er også vist. Den rette linje representerer et estimert gjennomsnitt av eksperimentelle resultater og teoretiske forutsigelser. Som det vil ses av fig. 6 er overens-stemmelsen mellom teori og forsøk innenfor en faktor på 2. I betraktning av de approksimasjoner som er involvert i de teoretiske beregninger, anses denne overensstemmelse tilfreds-stillende.

Den termiske diffusivitetskoeffisient for kartongemnet 6 og tidsforskjellen mellom oppvarmning og forseglingen er to nøkkelparametere som påvirker prosessens effektivitet. Ledning av varme inn i det indre av kartongen er uproduktiv i forseg-lingsprosessen, og følgelig er en liten verdi for K ønskelig.

Det vises nå til fig. 7. En alternativ fremgangsmåte

til forsegling av kantdeler av et substratelement, så som emnet 6, er vist. Henvisningstallene 70 og 72 betegner kanter på et sådant emne, hvilke kanter skal overlappe hverandre og forselges for derved å danne en søm i en beholder, så som en sideveggssøm.

Laserforseglingsstudier har vist at belagte kartonglaminater uten metallfolie-barrierer kan forsegles effektivt med en ufokusert laserstråle. På grunn av de hovedsakelig transparente egenskaper av polyetylenbelegget og de reflekterende egenskaper av metall kan imidlertid laminater inneholdende et foliemateriale ikke forsegles under de samme betingelser. En metode til å avhjelpe dette problem medfører tilsetning av et absorberende materiale til belegget. En annen metode som eliminerer behovet for å modi-fisere emballasjematerialene, går ut på å rette laserstrålen inn i et hulrom dannet av selve overflatene av den belagte kartong. Laserstrålen 30 blir først sendt gjennom en konvensjonell linse med lang fokaldistanse (ikke vist på fig. 7) og deretter rettet mot det arbeidsområde som defineres av det kileformede hulrom mellom kantene 70 og 72. Den delvis fokuserte laserstråle 30 undergår flere refleksjoner innenfor hulrommet, hvorved det meste av laserenergien kan bli absorbert ved de polyetylen-. belagte overflater som skal bli overlappet. En mandrill, så som mandrillen 60, mottar substratelementet på den ytre overflate av førstnevnte, mens den bestråling som er illustrert på fig. 7 utføres.

Eksempelvis er den andel av det innstrålende laserlys som absorberes i n passasjer gjennom polyetylenbelegget, gitt ved

hvor a er absorpsjonskoeffisienten i polyetylen, og y er beleggets tykkelse. På basis av en absorpsjonskoeffisient i polyetylen på 18 cm _ -i (A = 10,6 ym) og en beleggtykkelse på 0,0038 cm vil det ses av ligning (5) at mindre enn 10% av laserstråle-energien absorberes i en enkelt passasje gjennom filmen, mens 20 passasjer resulterer i at ca. 75% av stråleenergien absorberes. På grunn av en rekke gjensidige påvirkninger blir laser-energien ensartet absorbert over det overflateareal som skal forsegles, hvorved effekten av laserenergi-relaterte i homogeniteter i strålen mildnes.

Generelt sagt er den foreliggende oppfinnelse rettet på en fremgangsmåte og et apparat for dannelse av en søm og en termoplastbelagt beholder, hvilken beholder er blitt dannet av ett enkelt emne eller en kontinuerlig bane ved bøyning av det substratmaterialet som den er dannet av, og overlapping av til-støtende kanter for dannelse av sømmen. I henhold til foreliggende oppfinnelse blir de kanter av substratelementet som skal overlappe hverandre og sammenføyes for dannelse av sømmen, begge oppvarmet, før overlappingen, ved energi fra en laser for derved å gjøre de termoplastiske belegg på de overlappende deler av emnet myke og klebrige, slik at de vil hefte til hverandre når de presses sammen og tillates å kjølne. Substratelementene kan belegges, eller, alternativt, hvis laget av en kontinuerlig bane, så kan denne oppvarmes ved kantene og emner dannes deretter. Laserenergien tilføres ved at en ufokusert laserstråle med en bølgelengde på 10,6 ym rettes over en sone som er ca. 1,3 cm bred, mot hver av de to kanter, idet banen eller emnene mates langs en transportør forbi de stasjonære laserkilder.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet ovenfor i forbindelse med foretrukne utførelsesformer, vil det forstås at andre konstruksjoner kan utformes som likevel faller innenfor oppfinnelsens ramme og idé.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et rørformet element fra et substratelement av foldbart stivt og elastisk materiale så som kartong eller lignende, idet substratelementet på sine overflater belegges med termoplastiske materialer som kan myk-gjøres ved hjelp av varme og igjen herdes, ved hvilken a) i det minste én kant av det element som skal forbindes for dannelse av bindbare sømoverflater oppvarmes; b) tilstøtende kanter av elementet for tilretteleggelse av nevnte sømover-flate i motstående relasjon bringes til å overlappe hverandre, og c) de overlappende kanter av elementet utsettes for trykk for dannelse av en søm, karakterisert vedat oppvarmningstrinnet a) utføres ved at i det minste én kant av elementet utsettes for energi fra en laser over et område med en bredde som hovedsakelig er lik bredden av sømmen, hvorved oppvarmningen gjør sømoverflaten eller sømoverflåtene myke og klebrige før trinn b).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det anvendes en laserstråle med en bølgelengde på ca. 10,6 ym.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det som termoplastisk be-legningsmateriale anvendes polyetylen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert vedat det anvendes en tykkelse av polyetylenbelegget på ca. 0,076 mm.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det anvendes en sømbredde på ca. 1,3 cm.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat substratelementet beveges i forhold til laserenergi-kilden.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat laserenergien anvendes i form av en ufokusert stråle.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat hver av de to overflater av termoplastisk materiale hvilke skal bringes til å overlappe hverandre, utsettes for laserenergi.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat de overflater som skal bringes til å overlappe hverandre, anordnes slik at de danner et kileformet hulrom, en ufokusert laserstråle rettes inn i hulrommet med en slik vinkel at flere refleksjoner mellom de mot hinanden vendende, termoplastiske overflater finner sted, hvorved de termoplastiske overflater oppvarmes, og mens de termoplastiske overflater fremdeles er klebrige, skyves overflatene sammen, og de termoplastiske overflater tillates deretter å kjølne og danne en søm.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert vedat de termoplastiske overflater er kanter på et ett-stykke-substratelement dannet av et stivt, foldbart og elastisk arkmateriale, så som kartong, og belegges på sine overflater med det termoplastiske materiale som kan mykgjøres ved hjelp av varme og herdes igjen.

11. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat det som substrat anvendes et laminat som innbefatter et metallfolie-lag.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat det som laminat anvendes termoplast-papir-termoplast-folie-termoplast.

13. Apparat for fremstilling av en beholder fra et emne av stivt, elastisk og foldbart materiale, så som kartong, som på sine to overflater er belagt med et termoplastisk materiale, hvilket innbefatter anordninger for fremføring av et substratelement, anordninger for oppvarmning av kantoverflåtene av substratelementet og anordninger for utøvelse av trykk på de oppvarmede kanter, karakterisert vedat det omfatter anordninger for tilveiebringelse av en stråle av laserenergi for innstråling på i det minste én av de to motstående kantoverflater av substrat elementet, hvorved laserstrålen oppvarmer det termoplastiske belegg som den treffer og gjør dette klebrig, hvorved substratet deretter kan vikles rundt en mandrill og den eller de klebrige kantoverflater presses mot en kantoverflate på et motstående substratelement for derved å danne et med søm forsynt rør'for dannelse av en beholder.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert vedat det omfatter anordninger for splitting av strålen av laserenergi i to laserstråler, slik at hver stråle faller på og treffer en alternativ kantoverflate av substratelementet, hvorved to motstående kantoverflater blir klebrige, og de to klebrige overflater presses sammen for dannelse av et med søm forsynt rør.