NO841134L - Fremgangsmaate og anordning for paafoering av belegg paa roerskjoet - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Denne oppfinnelse vedrører påføring av belegg på sveisede skjøter mellom rørseksjoner, vanligvis mens røret legges.

Rør for petroleumprodukter særlig for transport av produkter gjennom vannmasser er vanligvis belagt med et materiale såsom flere centimeter med betong for beskyttelsesformål. Imidlertid ble et parti ved hver ende eller stubben av en rørseksjon udekket slik at seksjonene kunne sveises sammen mens røret ble formet og lagt.

Forskjellige metoder ble foreslått for belegg av de udekkede endepartier etter at sveisen er utført og inspisert og et anti-korrosivt belegg påført. Et ytre belegg av betong kunne påføres, men vekt og lagringsproblemer måtte tas i betraktning, særlig for rør som legges fra fartøyer i vannflaten. Et annet forsøk gikk ut på å innkapsle de avdekkede endepartier i en stiv metallform for dannelse av et hulrom som ble sprøytet fullt med et ekspan-derende skum. Enda et forsøk gikk ut på å danne en lignende type ringformet hulrom rundt de avdekkede endepartier med en ringformet slynge fremstilt av en passende syntetisk harpiks og armert med en kjedelignende struktur. Rørseksjonene som ble sammenskjøtet til rørledningen ble ført gjennom den ringformede slynge mens endepartiene ble bragt i stilling for påføring av skumbelegget. Som en konsekvens kunne slyngen beskadiges ved kontakt med røret. Videre ble slyngen opphengt fra to bevegelige klemmer eller kjever som omfattet konstruksjoner for kontroll av strekket i beltet og armeringskappen. For å kunne føre det belagte røret gjennom apparatet uten å beskadige slyngen måtte denne holdes forholdsvis løst nedhengende fra kjevene for å beholde avstanden mellom rørbelegget og slyngen. Når den løse slynge senere ble strammet for å bringes til styring for belegging var det vanskelig å rette denne ut og stramme jevnt. Det fantes ingen foranstaltning for å holde slyngen innstilt parallelt med røret. I visse situasjoner forskjøv belteendene seg fra hverandre og lot igjen en rygg eller en uregelmessig overflate på belegget. Et annet problem var at skummet og slyngen hadde lett for å klebe sammen, hvilket i noen tilfeller krevde fire eller flere personer til å trekke slyngen bort fra det belagte røret så snart skummet hadde herdnet. Konstruksjonen som ble benyttet i dette forsøk var også opphengt i en kabel med en over-liggende ramme, slik at apparatet var omstendelig i bruk og ustabilt i opprørt sjø og apparatet krevde plass som det er stort behov for på rør-leggelektere.

Oppsummering av oppfinnelsen:

I korthet omfatter denne oppfinnelse en ny og forbedret fremgangsmåte og anordning for påføring av et belegg på avdekkede endepartier av rør i en rørledning når endepartiene er blitt forbundet med hverandre. Et belte som er formet av et passende ikke-klebende syntetisk harpiksmateriale er lagt rundt endepartiene for dannelse av et hulrom. Beltet er montert i en svingbart bevegelig ramme som holder beltet strammet i en utstrukket stilling bort fra røret mens røret bringes i stilling for at endepartiene skal belegges. Rammen tvinges til å bevege' seg svingbart i forhold til røret når endepartiene er i stilling for belegging. Når rammen beveger seg i forhold til røret føres beltet til anlegg med røret og vikles deretter rundt røret slik at hulrommet dannes som omgir det udekkede parti av rørendene. Belegget som vanligvis består av komposisjoner som reagerer for dannelse av et polyuretanskum innsprøytes så i hulrommet. Så snart skumbelegget herdner skrelles beltet av belegget ved at rammen beveges slik at beltet beveges tilbake til den utstrukne stilling ut av kontakt med røret slik at et nytt sett med rør-endepartier kan beveges til stillingen for belegging. Beltet er forsterket med en trådduk-kappe eller lignende som også er montert i den bevegelige ramme for bevegelse som svarer til beltets.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et grunnriss til dels i snitt av rør som belegges i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 2 er et oppriss av en anordning i samsvar med oppfinnelsen ; Fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 på fig. 2; Fig. 4 er et oppriss av konstruksjonen vist på fig. 2, men med partiene fjernet til forskjellige stillinger; Fig, 5A og 5B viser skjematisk elektriske kretsdiagrammer for kontrollkretser for anordningen ifølge oppfinnelsen; og Fig. 6 er et skjematisk koplingsdiagram for hydrauliske kontroller for anordningen ifølge oppfinnelsen.

Beskrivelse av foretrukken utførelse

Tegningene viser en anordning A i samsvar med oppfinnelsen for påføring av et belegg C på avdekkede endepartier 10 og 12

(fig. 1) av rørseksjoner som er formet til en rørledning. Som vanlig er endepartiene 10, 12 forblitt udekkede og ubelagte slik at de kan skjøtes sammen med en W-sveis for dannelse av rør-ledningen. Omønskelig, kan passende anti-korrosjonsmaterialer plasseres på endepartiene 10, 12 før påføringen av belegget C.

Anordningen A omfatter et belte B for legging rundt endepartiene 10 og 12 for forming av et stort sett ringformet hulrom som kan sprøytes fullt med vanlige kjemikalier såsom isocyanat og en passende syntetisk harpiks som sprøytes ut fra injektordyser I (fig. 2). Når kjemikaliene kommer i berøring med hverandre i det ringformede hulrom reagerer de og ekspanderer og herdner til hardt belegg C av polyuretanskum som dekker røret.

Det trykk som oppstår under reaksjonen ved dannelsen av poly-uretanskummet tvinger skummet til å trenge inn i den forholdsvis gjennomtrengelige betong med tilstrekkelig dybde for oppnåelse av i det vesentlige kontinuerlig belegg uten gap for vannlekkasje

langs rørlengden. Dysene I beveges fortrinnsvis i stilling for innsprøytning av skum og deretter trekkes de tilbake når inn-sprøytningen er fullført. Antallet av dyser I og deres avstand er bestemt av lengden av endepartiene 10, 12 som skal belegges.

Beltet B er formet av et passende ikke-klebende materiale såsom et fluorisert hydrokarbon som i det minste på innersiden

kan motstå klebing til belegget C. Beltet B er anbragt roterbart ved endepartiene 14 og 16 ved hjelp av ruller 18 i et stramme-system T (fig. 6) på en svingbar ramme F. Beltet B holdes strukket under stramming ved hjelp av anordningen A i en adskilt utgangsstilling i avstand fra røret (fig. 4) når røret beveges

til stilling hvor endepartiene 10 og 12 skal belegges. Rammen F bringes til å bevege seg i forhold til røret ved hjelp av en driv-anordning D i det hydrauliske system H (fig. 6). Når rammen F beveger seg fra utgangsstillingene i avstand fra røret beveges det til anlegg med de belagte endepartier 20 og 22 (fig. 1) av rør-seksjonen inn ved sveisen W. Beltet B vikles deretter opp på røret som vist i streklinjer på fig. 4. Til slutt beveges rammen F for at den kan nå en lukket stilling (fig. 2) hvor injektordyser I

kan innsettes i det ringformede hulrom og kjemikalier som skal danne skum sprøytes så inn i hulrommet.

Beltet B er forsterket med en belte-kjedekappe J fremstilt av metalltrådduk eller lignende med passende styrke og maske-størrelse for støtteformål. Kappen J er også montert i rammen F og er fast forankret ved en første ende 24 på én side av rammen F og strekker seg til en roterbar montert stramming 26 av strammeanordningen T. Når kappen J vikles på beltet B for støtte, utsettes også denne for strekk fra strammeanordningen T for stramming av beltet B mot trykk som oppstår når polyuretanskum-belegget C formes.

Funksjonen av anordningen A kan styres enten manuelt eller automatisk av en operatør i samsvar med innstillingene i en elektrisk styrekrets K (fig. 5A og 5B) som bringer det hydrauliske system H til å virke i en forutbestemt rekkefølge for styring av bevegelsen av rammen F og driften av de øvrige deler av anordningen A på en måte som skal forklares nærmere nedenfor.

Anordningen skal nå beskrives nærmere ved bruk på rørleggings-lektere for legging av nedsenkede rørledninger. Rammen F under-støttes av en vogn 30 montert for relativ bevegelse langs rør-ledningens lengdeakse på et par skinner 32 ved hjelp av et sett med ruller 34. Vanligvis er rullene 34 med spor for å passe til skinnenes 32 senter-topp for stabilisering av bevegelsen av anordningen A langs de partier av rørledningen som legges fra lekteren. Vognen 30 er forbundet med rammens F basis-støtte 36 gjennom et passende antall pneumatiske stempler 38 ved hver ende av rammen F. På denne måte holdes anordningen A parallelt med røret og stabilt mens lekteren ruller eller stamper ved sin bevegelse gjennom vannet som følge av bølger eller værpåvirkninger.

Basisdelen 36 har oppover forløpende armer 40 som er montert ved hver ende av rammen F på motsatt side av røret P, Armene 40 kan være festet avtagbart på støtten 36, f.eks. ved hjelp av bolter og innstillingsplater, slik at gapet mellom armene 40 ved hver ende av rammen F kan justeres til større eller mindre vidde avhengig av det med betong belagte rørs diameter.

En hydraulisk påvirker 42 er montert ved den øvre ende av hver arm 40. Påvirkeren 42 og armen 40 kan,om Ønskelig, være forbundet med hverandre ved hjelp av innstillingsplater slik at påvirkérens 42 høyde over støtten 36 kan økes eller minskes avhengig av størrelsen av det betongbelagte rør som legges ut. Hver arm av påvirkeren 42 er montert ved en øvre ende av en rammedel 44 i form av en arm som ser ut som omvendt L og som tilhører rammen F. Armene 4 4 ved motsatte ender av støtten 36 på samme side av røret er forbundet med hverandre og stivt festet til hverandre ved hjelp av passende stenger eller støttebjelker slik at de kan bevege seg samtidig og synkront som følge av den kraft som tilføres fra påvirkeren 42 under påvikling og avvikling av beltet B og duk-kappen J på røret. Også her kan innstillingsplater være anordnet mellom påvirkeren 42 og armene 44 for å tillate utkompensering for varierende rørstørrelser. Energien til drift av påvirkerne 42 tilveiebringes gjennom en drivinnret-ning D i det hydrauliske system H (fig. 6) med styring fra den elektriske styrekrets K (fig. 5A og 5B) som skal forklares nedenfor.

Rullene 18 i strammeinnretningen T strekker seg mellom armene 44 (fig. 3) på sine respektive sider av røret. Rullene 18 forløper gjennom armene 44 for forbindelse med hydrauliske strammemotorer 46 som er montert på yttersidene 44a av armene 44.

Om ønskelig, kan bare én strammernotor 4 6 ved rammens F ene ende

på hver side av røret benyttes. Strammemotorene 46 driver gjennom passende utveksling om nødvendig, rullene 18 for å tvinge beltet B til å vikles på eller av røret om ønskelig. Energi til drift av motorene 46 tilføres fra strekkinnretningen T i det hydrauliske system H (fig. 6) under styring fra styrekretsen K. Beltet B strekker seg innover fra rullene 16 og 18 og passerer over et passende antall dreibare føringsruller såsom øvre føringsruller 48 (fig. 2 og 4) og indre føringsruller 50 som strekker seg mellom armene 44 langs begge sider av røret.

Festeplaten 24 og rullen 26 for støtteduk-kappen J strekker seg gjennom armene 44 på deres respektive sider av røret. Rullen 26 strekker seg gjennom armene 44 for forbindelse med hydrauliske strammemotorer 52 anordnet ved hver ende på armenes 44 yttersider 44a. Om ønsket, er det tilstrekkelig med bare én strammernotor 52 ved én ende av rammen F. Energi for drift av kappens hydrauliske påvirkere 52 tilføres gjennom strammeinnretningen T i det hydrauliske system H og også her under styring av styrekretsen K. Kappe- rullen 26 er også forsynt med et antall stramme-kjedehjul 54 (fig.3) som er anordnet i avstand fra hverandre langs mellom-rommet mellom armene 44 for å sikre jevn stramming av kappen J langs beltet B.

Det hydrauliske system H (fig. 6) omfatter en beholder 56 som inneholder et driftsfluid som føres gjennom et filter 58

til en motordreven pumpe 60 som komprimerer driftsfluidet og fører det gjennom en manifold 62 for drift av anordningen A.

En trykkavlastningsventil 64 for tilbakeføring av fluid gjennom en tilbakeslagsventil 66 og returledningsfilter 68 til beholderen 58 er anordnet i tilfelle at utgangstrykket for fluidet fra pumpen 60 skulle bli for høyt.

De hydrauliske påvirkere 42 for armsettene 4 4 på den ene såsom den venstre og på den andre side av røret mottar hydraulisk drivkraft fra manifolden 62 gjennom en solenoid-styrt ventil 70 og en hydraulisk styreinnretning 72. En føletrykknapp 74 er i fluidforbindelse med ventilen 70 og styreinnretningen 72. Når et bestemt trykknivå er nådd fordi armene 44 er i lukket stilling (fig. 2) , slutter trykkbryteren 74 en kontakt 76 (fig. 5B) for styring av driften.

Tilsvarende mottar de hydrauliske påvirkere 42 for rullene 18 på de motsatte armer 44 driftsfluidkraft gjennom en solenoid-styrt ventil 78 og en hydraulisk styreinnretning 80. En trykk-avfølingsbryter 82 er i fluidforbindelse med ventilen 78 og styreinnretningen 80 slik at når et bestemt trykknivå er nådd i fluidet som passerer gjennom påvirkerne 42 som følge av at armene 44 er i lukket stilling (fig.2) vil en bryter 78 (fig. 5B) i styrekretsen K sluttes for styreformål.

Solenoid-stilt ventil 70 beveger seg fra sin normale blokkerte stilling som vist på tegningen (fig. 6) som følge av elektriske styresignaler tilveiebragt av styrekretsen K for å tvinge fluidet til å strømme i én av to motsatte retninger til påvirkerne 4 2 som er forbundet med samme. Når solenoiden beveger seg i den første retning roterer påvirkerne 42 for å bevege armen 44 som er forbundet med dem fra den åpne stilling (fig. 4) til den lukkede stilling (fig. 2). Når solenoidventilen 70 beveger seg i den motsatte retning til den motsatte stilling, tvinges påvirkerne 42 til å bevege armen 44 fra den lukkede stilling til den åpne stilling. Trykkbryteren 74 avføler fluidtrykket som går gjennom ventilen 70 og påvirkerne 42 og bestemmer når grense-lukkestillingen er nådd og tilveiebringer en indikasjon for denne tilstand for styrekretsen K.

På lignende måte beveger den solenoid-stilte ventil 78 seg fra den normale blokkede stilling som er vist på tegningen (fig.6) som følge av elektriske styresignaler tilveiebragt av kontroll-kretsen K for å tvinge fluidet til å strømme i én av to motsatte retninger til påvirkerne 4 2 som er forbundet med samme. I en første retning roterer påvirkerne 42 for å bevege armen 44 som er forbundet med dem fra den åpne stilling (fig. 4) til den lukkede stilling (fig.2). Når solenoidventilen 70 beveger seg i den motsatte retning, beveger påvirkerne 4 2 armen 44 fra den lukkede stilling til den åpne stilling. Trykkbryteren 74 avføler trykket i fluidet som passerer gjennom ventilen 70 og påvirkerne 42 og registrerer når grense-lukkestillingen er nådd og tilveiebringer en indikasjon for denne tilstand for styrekretsen K.

Påvirkerne 46 for rullen 18 på én side av beltet B mottar driftsfluidkraft gjennom en solenoid-styrt ventil 84. Med anordningen A i den åpne stilling (fig.4) befinner solenoidventilen 84 seg i den på tegningene viste stilling, og tillater fluidet i påvirkeren 4 6 å opprettholde en svak stramming på beltet B av rullen 18 ved den første ende 16. Den solenoid-styrte ventil 84 beveger seg fra sin hvilestilling eller åpne stilling til én av to alternative stillinger avhengig av den spesielle solenoid som påvirkes eller aktiviseres av styrekretsen K. Om ønskelig, under manuell drift av anordningen A, eller når anordningen arbeider automatisk, beveger solenoidventilen 84 seg mot høyre fra den på figurene viste stilling,

og tillater fluidet å passere gjennom en reduksjons/mottakings-ventil 86 slik at fluid under i det vesentlige konstant trykk tilføres påvirkeren 46, og forårsaker i det vesentlige konstant stramming som opprettholdes på et første endeparti av beltet B. Når anordningen A betjenes manuelt og det er ønskelig å løsne på beltet B av en eller annen grunn, f.eks. for inspeksjon, beveges solenoidventilen 84 til venstre ut fra den på tegningene viste stilling og tillater påvirkeren 46 å bringe beltet B til å avvikles fra sin normalt opprettholdte strammestilling. En trykkbryter 88 er i fluidforbindelse med fluidet som strømmmer gjennom påvirkeren 46 for avføling av trykkforholdene. Når et etablert

trykknivå er nådd, sluttes en kontakt 90 (fig. 5B) i styrekretsen K.

En fjernstyreventil 92 er i fluidforbindelse med reduksjons/- mottakings-ventilen 86 når beltet B vikles eller avvikles fra røret. En solenoid-styrt ventil 94 holdes i den på figurene viste stilling for å sikre en slik fluidforbindelse. En solenoid 94a for ventilen 94 påvirkes fra styrekretsen K på dette tidspunkt når skummet sprøytes inn i hulrommet rundt røret og mens skummet herdner for å bringe høytrykks-fjernstyreventilen 96 i fluidforbindelse med reduksjons/mottakings-ventilen 86, og dermed øke fluidtrykket som tilføres gjennom påvirkeren 46 beltet B under innsprøytningen og herdningen av skummet i anordningen A for å motvirke trykket som er til stede når skummet dannes.

Påvirkerne 46 for rullen 16 på den andre side av beltet B mottar driftsfluidkraft gjennom en solenoid-styrt ventil 98. Med anordningen A i den åpne stilling (fig. 4), befinner solenoidventilen 98 seg i den på tegningene viste stilling, og tillater fluidet i påvirkeren 46 å opprettholde en svak stramming på beltet B ved den motsatte ende 18. Ventilen 9 8 beveger seg fra denne hvilestilling eller åpne stilling til én av to alternative stillinger avhengig av den spesielle solenoid som påvirkes av styrekretsen K. Når det erønskelig under manuell drift av anordningen A eller når anordningen arbeider automatisk, beveger solenoidventilen 98 seg mot høyre fra den på tegningene viste stilling, og tillater fluidet å passere en reduksjons/mottakings-ventil 100 slik at fluid under i det vesentlige konstant trykk tilføres påvirkeren 46, og bevirker at i det vesentlige konstant stramming opprettholdes ved enden 18 av beltet B. Omvendt, når anordningen A drives manuelt, og det er ønskelig å løsne på beltet B av en eller annen grunn, f.eks. inspeksjon, beveges solenoidventilen 84 mot venstre av den på figuren viste stilling, og tillater påvirkeren 46 å bringe beltet B til avvikling fra sin normalt opprettholdte strammestilling. En trykkbryter 102 er i fluidforbindelse med fluidet som strømmer gjennom påvirkeren 46 for å avføle trykkforholdene i denne. Når et etablert trykk er nådd, sluttes en kontakt 104 (fig. 5B) i styrekretsen K.

En fjernstyreventil 106 er i fluidforbindelse med reduksjons/ mottakings-ventilen 86 når beltet B avvikles eller påvikles.

En solenoid-styrt ventil 108 holdes i den på figurene viste stilling for å sikre en slik fluidforbindelse. Ventilens 108 . solenoid 108a aktiveres fra styrekretsen K på det tidspunkt når skummet injiseres i hulrommet rundt røret og mens skummet herdner for å tvinge en høytrykks-innstillings-fjernstyreventil 110 i fluidforbindelse med reduksjons/mottakings-ventilen 86, og øker fluidtrykket som tilføres gjennom påvirkeren 46 til beltet B under injeksjonstiden og herdningstiden for skummet.

Påvirkermotoren 52 for rullen 26 for kappen J er forsynt med driftsfluidkraft gjennom en reduksjonsventil-innretning 112 og en solenoid-styrt ventil 114. Ventilen 114 er normalt i den på tegningene viste stilling slik at kjedebeltet J er i en forholdsvis slakk tilstand (fig. 4). Solenoidventilen 114 beveger seg fra den på tegningene viste stilling mot høyre som følge av et elektrisk signal fra styrekretsen K som er tilført denne, og tvinger påvirkeren 52 til å stramme kjeden. En trykkbryter 116 er i fluidforbindelse med fluidet som passerer strammeren 52 for avføling av trykkforholdene. Når et etablert trykknivå som indikerer den ønskelige stramming i kjedebeltet J er nådd, sluttes en bryter 118 (fig. 5) i styrekretsen K. Motsatt, etter mottaking av et annet elektrisk signal fra styrekretsen K, beveger ventilen 114 seg mot venstre fra den på figurene viste stilling, og tillater fluidet fra manifolden 62

å strømme gjennom påvirkeren 52 i motsatt retning for slakking av strammingen i kjedebeltet J.

Driftsfluidkraft for drift av en konvensjonell solenoid-betjent låsemekanisme som er hensiksmessig plassert for låsing av armene 44 i den lukkede stilling, tilføres fra manifolden 62 gjennom en solenoid-styrt ventil 118 som styres fra kontroll-kretsen K for å tvinge låsen til å bevege seg til og fra sin låsestilling.

Elektrisk drivkraft for anordningen A tilføres fra tre fase.-hovedledninger gjennom en hovedkoplingsbryter 120 (fig. 5A) . Den elektriske kraft passerer bryteren 120 på vei til å drive en motor 122 (fig. 5A og 6) som driver pumpen 60 i det hydrauliske system H. Gjennom bryteren 120 tilføres også elektrisk kraft til en motor 124 som bringer anordningen A til å bevege seg langs skinnene 32. En krafttransformator 126 mottar også kraft gjennom bryteren 120 og reduserer spenningen til et lavere nivå for tilførsel av drivkraft til styrekretsen K (fig. 5A og 5B).

I styrekretsen K arbeider et antall reléer og tidsbrytere i bestemte tidssekvenser for styring av driften av det hydrauliske system H og anordningen A. Hvert av disse reléer og/eller brytere har en indikator eller lyspære koplet parallelt med samme for indikering av driftstilstanden. Da disse lyspærene er av vanlig type, er de ikke forsynt med henvisningstall på tegningene.

Styrekretsen K mottar elektrisk kraft når en hoved- av og på-bryter 128 er presset ned.Driften av motoren 122 som driver den hydrauliske pumpe 60 styres fra en startbryter 130 som tillater at strøm kan strømme gjennom et styrerelé 132. Når strømmen strømmer gjennom den sluttede bryter 130 og reléet 132 låser seg selv til å virke gjennom en kontakt 132a og slutter et annet sett kontakter 132b tillates elektrisk strøm å strømme til motoren 122. En av-bryter 133 er anordnet for å stanse driften av motoren 122 ved å avbryte den elektriske strøm gjennom relé 132.

Styring av en vognmotor 124 som driver vognen 30 langs skinnene 32 utføres gjennom retningsvalg-brytere 134 og 136 som aktiverer reléer 138 resp. 140. Når reléet 138 er aktivert, tillater et sett kontakter 138a at elektrisk strøm strømmer til motoren 124, og bevirker bevegelse av anordningen A langs skinnene 32 i en første retning. En kontakt 138b åpnes når reléet 138 aktiveres, og samtidig påvirkning av reléene 138 og 140 forhindres. Når bryteren 136 er aktivert, påvirkes derimot reléet 140 av strømmen som strømmer gjennom reléet og tvinger kontakter 140a i et sett å slutte slik at motoren 124 vil bevege anordningen A i en motsatt retning. En kontakt 140b som er tilordnet reléet 140 åpnes når reléet 140 er aktivert og forhindrer betjening av reléet 138 når reléet 140 er aktivert.

Et sikkerhetsrelé 142 er elektrisk forbundet med en grensebryter 144 og en grensebryter 14 6 og virker ikke inntil bryterne er sluttet. Grensebryterne 144 og 146 er anordnet på rammen F slik at de bare sluttes når begge settarmer 44 har beveget seg til den åpne stilling (fig. 4) slik at beltet B beskyttes mot berøring med røret under bevegelsen av anordningen A langs skinnene 32. Unntatt når begge brytere 144 og 146 er sluttet mottar reléet 142 ingen arbeidsstrøm og kontaktene 142a og 142b som er tilordnet reléet forblir åpne og forhindrer at vognmotoren 124 kommer i drift ved utilsiktet nedpresning av bryteren 134 eller 136.

En velgebryter 150 for valg av driftsmåten gjør det mulig for en operatør å velge om anordningen A skal drives automatisk styrt fra kretsen K eller manuelt. Ved manuell drift må hvert suksessivt operasjonstrinn igangsettes av operatøren. Ved automatisk drift bevirker styrekretsen K at anordningen A arbeider etter den forutbestemte i det vesentlige automatiske rekkefølge for belegging av endepartiene 10 og 12 av røret, med visse kontrollfunksjoner reservert for operatøren. Når den automatiske driftsmåte er valgt slutter bryterens 150 kontakt 150a og energiserer automatisk kontrollreléer 152. Hvis manuell drift er ønskelig, beveges bryteren 150 for slutning av en kontakt 150b som energiserer reléet 156 for manuell kontroll.

Både de automatiske styrereléer 152 og det manuelle styre-reléT56 forhindrer såvel som tillater visse funksjoner som kan utføres i anordningen A ved åpning og slutning av visse styre-låsekontakter som er tilordnet releene. Disse kontakter forhindrer for sikkerhets skyld og for beskyttelse av enhver manuell operasjon når automatikken er valgt som driftsmåte og enhver automatisk drift når det er bestemt at betjeningen skal skje manuelt. Hver av de automatiske låse-styre-kontakter som påvirkes som følge av at strøm går gjennom reléet 152 er på tegningen betegnet med henvisningstallet 152a. Tilsvarende er hver av de manuelle låse-styre-kontakter som påvirkes ved at strøm passerer manuelt styrereléet 156 betegnet med henvisningstallet 156a.

Ved automatisk drift koples inn en trinnbryter 162 (fig. 5B) av den elektriske strøm som passerer en trinn-solenoid 164

fra begynnelsesstillingen 162a vist på tegningene i motsatt retning til urviseren til en første operasjonsstilling 162b når strømmen strømmer gjennom solenoiden 164 såsnart en syklus igangsetter knapp 166 trykket ned slik at strømmen strømmer gjennom den sluttede kontakt 152a for energisering av trinn-solenoiden 164.

For å sikre at velgebryteren 162 er i riktig stilling 162a for riktig begynnelse av den automatiske operasjon, er en tilbake-føringsbryter 168 for manuell betjening anordnet. Bryteren 168 kan bare betjenes når velgebryteren 150 står på manuell drift og når den i nedtrykket stilling tillater strømmen å strømme gjennom solenoiden 164 til trinnbryter 162 for å få den i tilbakeføringsstilling 162a. Når denne stilling 162a er nådd, åpnes en kontakt 162A i bryteren 162.

Så snart nullstillingen 162a er nådd og armene 44 er helt åpne (fig. 4), beveges velgebryteren 150 (fig. 5A) til automat-styringen 150a slik at styrekretsen K innstilles for automatisk styring av anordningen A. Deretter presser operatøren igangsetningsknappen 166 (fig. 5B) ned, og trinnbryteren 162 beveges fra nullstillingen 162a til en annen stilling 162b.

I denne stilling sluttes en kontakt 162B og solenoidene 84a og

98a (fig. 6) i solenoidinnretningene 84 resp. 98 for det hydrauliske system H energiseres med den følge at påvirkerne 46 strammer beltet B. Samtidig energiseres et tidsforsinkelsesrelé 172 og tillater at tilstrekkelig tidsintervall passeres for utøvelse av tilstrekkelig stramming på beltet B. Når tiden som er bestemt av forsinkelsesreléet 172 er utløpt, sluttes en kontakt 172a (fig. 5B) som er forbundet med reléet, og tvinger trinnbryteren 162 til å bevege seg til en tredje stilling 162c. Med bryteren 162 i stilling 162c, sluttes en kontakt 162C (fig. 5A)

i bryteren 162 og strømmen strømmer til solenoiden 70a for ventilen 70 (fig.6) som således energiseres. Påvirkerne 42 for det første sett armer 44 er derfor aktivert og beveger armene 44 fra nullstillingen (fig. 4) opp til den lukkede stilling (fig.2), hvor topptrykket som passerer gjennom påvirkerne 42 aktiverer trykkbryteren 74, slutter kontakten 76 (fig.5A) og beveger trinnbryteren 162 til en stilling 162d. På dette tidspunkt slutter bryterens 162 kontakt 162D slik at strømmen kan strømme til solenoiden 78a (fig. 5A og 6) for aktivering av ventilen 78, og tillater fluidet under trykk å passere til påvirkermotorene 42

og tvinger det andre settet med armer 44 til å løftes fra nullstillingen ifølge fig. 4 til den lukkede stilling ifølge fig. 2.

Når armene 44 beveges slik bringes beltet B først opp til kontakt med endepartiene 20 og 22 av betong og vikles deretter

.rundt røret for dannelse av det ringformede hulrom for mottaking av komponentkjemikaliene for skumbelegget C. Under denne bevegelse, øker lengden av beltet B som strekker seg mellom

rullene 18 og avtar deretter avhengig av den relative avstand mellom armene 44. Strammeinnretningen T tillater dette under opprettholdelse av i det vesentlige konstant stramming på beltet B. Når den lukkede stilling er nådd, aktiverer trykkbryteren 82 (fig. 6) kontakten 84 og beveger trinnbryteren 162 til en stilling 162e. I stillingen 162e sluttes kontakt 162E slik at strømmen strømmer til en solenoid 178 for påvirkning av låsemekanismen og låser armene sammen i den lukkede stilling (fig. 2). En føle-bryter 180 (fig. 5B) avføler når låseinnretningen styrt fra solenoiden 178 har lukket eller låst og låser ved å bevege trinnbryteren 162 til en stilling 162f.

I stillingen 162f, tillater en sluttet kontakt 162F

(fig. 5B) strømmen å passere til solenoiden 94a for ventilen 94, og ventilens 108 solenoid 108a aktiveres, og tvinger påvirkerne 46 gjennom virkning av ventilene 86 og 100 å øke strammingen som beltet B utsettes for. Økning av strammingen på beltet B på denne måte til et høyere strammenivå tillater beltet B å motstå de høye trykk som forårsakes av dannelsen av skumblegget C. Når tilstrekkelig grad av stramming er nådd på beltet B som.er viklet rundt røret tvinger trykkbryterne 88 og 102 tilordnede kontakter 90 resp. 104 å sluttes, slik at trinnbryteren 162 beveges til en stilling 162g.

Med bryterens 162 stilling 162g tillater en kontakt 162g energisering av en solenoid 114a for ventilen 114 å bevege ventilen 114 til en stilling som tillater trykkfluidet å strømme fra manifolden 62 til påvirkeren 52. Påvirkeren 52 innvirker på kjedebeltet J til å strammes på og rundt det allerede strammede beltet B. Når trykkbryteren 116 avføler at det nødvendige trykk og den nødvendige stramming på beltet J er nådd, sluttes kontakten 118 og bryteren 162 tvinges til å bevege seg til en stilling 162h. Med bryteren 162 i stillingen 162h, vil operatøren av anordningen A på dette tidspunkt, inspisere den relative stilling av beltet B og kappen J for å sikre at de er plassert riktig. En kontakt 162H i bryteren 162 tilordnet stillingen 162h forblir sluttet for alle stillinger av bryteren 162 unntatt den siste slik at bare én skuminnsprøytning kan utføres i en enkelt syklus for bryteren 162.

Hvis operatøren er fornøyd med stillingen av beltet B på skjøten som skal belegges, presser han ned en knapp 182 som påvirker et relé~184 som tvinger injektordysene I til å bevege seg i stilling for å sprøyte inn komponentene for skummet inn i hulrommet rundt skjøten som skal belegges. Når reléet 184 er aktivert, sluttes en kontakt 184a som er tilkoplet reléet og tillater elektrisk strøm å strømme til kontrollmekanismen for injektordysen J og slutter også en kontakt 184b for å slutte bevegelsen av trinnbryteren til en stilling 162i.

Med bryteren 162 i stillingen 162i inspiserer operatøren

av anordningen A skummingsoperas joner mens komponentene sprøytes inn i hulrommet for dannelse av skumbelegget C. Når skummings-operasjonene er fullført, presser operatøren ned en herdet tids-bryter 186 som gir adgang for strømmen til et tidsforsinkelsesrelé 188. Tidsforsinkelsesreléet 188 har en variabel tidskonstant som kan innstilles til et passende tidsintervall som kreves for tilfredsstillende herdning av skumbelegget C. Videre kan tids-reléet 188 gjeninnstilles manuelt ved hjelp av en tilbakeførings-bryter 189. Når tidsperioden innstilt i reléet 188 er utløpt, sluttes kontaktene 188a og 188b og tillater strømmen å strømme til en alarm eller indikator 190 og et tidskontroll-forsinkelses-relé 192 som er forbundet med denne. Alarmen 190 lyder et tidsintervall bestemt av reléet 192 hvoretter en kontakt 192a stilt fra reléet 192 åpnes og kopler fra alarmen 190. På det tidspunkt når kontakten 188a og 188b sluttes, åpnes en kontakt 188c, som kopler ut reléet 188. Samtidig sluttes en kontakt 188d som tvinger trinnbryteren 162 til å bevege seg til en stilling 162j.

Med bryteren 162 i stilling 162j, inspiserer operatøren av anordningen A ved dette tidspunkt det belagte belegget for å bestemme om belegget er blitt påført på en tilfredsstillende måte. Hvis dette er tilfelle, presser operatøren ned en bryter 194 som tvinger trinnbryteren 162 til å bevege seg til en stilling 162k. Med bryteren 162 i stilling 162k, sluttes en kontakt 162J slik at solenoiden 114b for ventilen 114 aktiveres og tvinger ventilen 114 til å bevege seg til en stilling som tillater tilbakestrømming av fluidet gjennom påvirkermotoren 52 med slakking av strammingen påført kjedebeltet J som følge.

Et tidsforsinkelsesrelé 189 er elektrisk forbundet parallelt med solenoiden 114b for åpning av en kontakt 198a og begrensning av varighetstiden i løpet av hvilken kjedebeltet J er avviklet for sikkerhetsgrunner. Et ytterligere tidsforsinkelsesrelé 200 er elektrisk parallelt koplet med solenoiden 114b for å sikre tilstrekkelig tid for slakking av kjedebeltet J før en kontakt 200a sluttes som tillater at strøm passerer en sluttet kontakt 162K i bryteren 162 for aktivering av en solenoid 118a for frigjøring av låsen som holder armene 4 4 sammen.

Sikkerhetsstyrereléet 142 som styrer operasjonen av kontaktene 142a og 14 2b (fig. 5A) for å hindre operasjon av releene 138 og 140 som styrer vognmotoren 124 er elektrisk parallelt koplet med solenoiden 118a for beskyttelse mot utilsiktet betjening av motoren 124 når armene er sammenlåst. Når armsammenlåsningen er opphevet, sluttes en bryter 202 (fig. 5B) for å tvinge trinnbryteren 16 2 til å bevege seg til en stilling 1621. I stillingen 1621 for bryteren 162 tillater den tilordnede kontakt 162L at strømmen strømmer gjennom en sluttet kontakt 142c til reléet 142 og påvirker en solenoid 78b for ventilen 78 og slik tillater at fluidtrykket tvinger påvirkerne 42 til å sette igang åpningen av et sett med armer 44. Samtidig aktiviseres et tidsforsinkelsesrelé 204. Etter en tidsperiode som er bestemt av reléet 204, sluttes en tilordnet kontakt 204a og tillater at elektrisk strøm strømmer gjennom en kontakt 142d som styres av reléet 142 og energiserer en solenoid 70b for ventilen 70 og tillater at påvirkerne 42 beveger det venstre armsettet 44 til den åpne stilling. Når armene 44 beveges avskrelles det strammede belte B fra det påførte belegget C.

Ved anordning av en liten tidsforsinkelse mellom igangsetningen av bevegelsen av de to armsettene 44 ved påvirkerne 42, avskrelles beltet B lettere fra belegget C. Grensebrytere 206 og 208

avføler når armsettene har nådd den helt åpne stilling, på hvilket tidspunkt de sluttes, og tvinger trinnbryteren 162 til å bevege seg fra stillingen 1621 til nullstillingen 162a.

På dette tidspunkt befinner armene 44 seg igjen i avstand fra røret som er lagt som rørledning og en ny sveiset seksjon

kan beveges til et sted i nærheten av anordningen A eller alternativt kan anordningen A beveges langs skinnene 32 til et par nylig sammensveisede rørseksjoner for påføring av et nytt belegg C.

Ved manuell drift, med lukking av kontakten 150b og følgende energisering av reléet 156 og lukking av låsekontaktene 156a som er i forbindelse med reléet, skjer operasjonen av anordningen A stort sett på samme måte som ved den automatiske drift, bortsett fra at hvert trinn må settes igang individuelt av operatøren av anordningen A. Således må en håndbryter 210

(fig. 5A) presses ned for energisering av solenoiden 84a for å utøve stramming på den venstre ende av beltet B. Likeledes må en håndbryter 212 presses ned for energisering av solenoiden 98a for utøving av strammekraft på den høyre ende av beltet B. En håndbryter 214 styrer bevegelsen av det venstre armsettet 44 gjennom ventilens 70 solenoid 70a mens en bryter 216 styrer bevegelsen av det høyre armsettet 44 gjennom ventilens 74 solenoid 78a. En manuell bryter 218 presses ned av operatøren for energisering av solenoiden 178 og sammenlåsing av armene på plass for innelukking av røret hvis endeseksjoner skal belegges. Tilsvarende for energisering av solenoidene 94a og 108a av ventilene 94 og 108 for stramming av kjedebeltet må operatøren presse ned manuelle brytere 220 og 222.

Manuell styring av påvikling og avvikling av kjedebeltet

J på beltet B styres under manuell drift gjennom en viklebryter

.224 og en avviklebryter 226. Som ved automatisk drift, igangsettes innsprøytningen av skum for dannelse av belegget C med nedpressing av bryteren 186 mens tilbakeføringsbryteren 189

kan presses ned for hånd for å tilbakeføre eller innstille på ny operasjonen av tidsbryterrelé 188 som ønskelig. Etter at belegget C er herdnet, presses awiklerbryteren 226 ned for slakking av strammingen på kappen J. En manuell bryter 228

er anordnet for energisering av solenoiden 118a for frigjøring av armene fra hverandre og åpning av bryterne 230 og 232 for å sette igang åpningsbevegelse av armene 4 4 som ved den manuelle drift.

I tillegg til dette tillater manuell drift på lignende måte for beleggingsoperasjoner som den automatiske drift forskjellige ytterligere funksjoner som kan utføres under operasjonene ved manuell drift. For eksempel kan en bryter 234 (fig. 5B) presses ned for energisering av en solenoid 236 og tvinge anordningen A til å løftes ved manuell drift mens en bryter 238 kan presses ned for å aktivere en solenoid 240 som tvinger anordningen A til å senkes. Også i manuell drift kan en bryter 242 (fig. 5A) presses ned for energisering av en solenoid 84b for ventilen 84 og en bryter 244 presses ned for energisering av ventilens 98 solenoid 98b for å tvinge disse ventiler til å bevege seg til den alternative stilling for å tillate fluidet å strømme gjennom påvirkerne 46 i en motsatt retning, hvilket tvinger beltet B til å slakkes eller legges ut fra sin normale strammestilling eller tilstand mellom rullene 18. Endelig kan en luftsolenoid 246 (fig. 5A) i den manuelle drifts gang energiseres gjennom enten en kontakt 138c i reléet 138 eller kontakt 140c i reléet 140 når motoren 124 ér i drift og tvinger anordningen A til å bevege seg langs skinnene 32. Solenoiden 246 i energi-sert tilstand aktiverer en gripekopling som forbinder de mekaniske tilviklingshjul som driver anordningen A langs skinnene 32 med motoren 124 som forårsaker denne drivbevegelse.

Skjønt den foregående beskrivelse hovedsakelig er rettet

på belegging av endepartier av rør som legges i en vannmasse fra en lekter eller annet fartøy vil det lett forstås av fagfolk at anordningen A kan brukes til belegging av endepartiene av rør som legges på land. Anordningen A vil i slike tilfeller være montert på eller trukket av en vogn eller lignende med ruller 34 erstattet med hjul eller belter.

Den ovenstående beskrivelse og forklaring av oppfinnelsen

er å betrakte som illustrative og forklarende, og flere forskjellige forandringer med hensyn til størrelse, form og materialer samt detaljene i de illustrerte kretser og den viste konstruksjon kan forekomme uten at oppfinnelsens ramme overskrides.

Claims (23)

1. Anordning for påføring av et belegg på avdekkede endepartier av rør i en rørledning, karakterisert ved at anordningen omfatter: (a) belteinnretninger for legging rundt endepartiene for å danne et hulrom; (b) svingbare bevegelige rammeinnretninger for å holde belteinnretningene strukket under stramming i en avstandsstilling fra røret når røret beveges til stilling for at endepartiene skal belegges; (c) innretninger til å forårsake relativ svingbar bevegelse av rammeinnretningen i forhold til røret; (d) hvor de svingbart bevegelige rammeinnretninger beveger belteinnretningene til kontakt med røret og deretter legging av belteinnretningene på røret for dannelse av hulrommet; (e) innretninger for innsprøytning av belegget i hulrommet for belegging av rørets endepartier.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved strammeinnretninger for kontroll av strammingen i belteinnretningene under realtiv bevegelse av samme i forhold til røret.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at strammeinnretningen omfatter strammeinnretninger montert på nevnte bevegelige rammeinnretning for kontroll av strammingen på belteinnretningene under den realtive bevegelse av samme i forhold til røret.

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at strammeinnretningene omfatter innretninger forø kning av strammingen på belteinnretningene etter at belteinnretningene er lagt rundt endepartiene av røret.

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at rammeinnretningen omfatter flere svingbart bevegelige rammedeler innrettet til å plasseres langs partiene av røret som skal dekkes ved belegget i adskilte posisjoner fra hverandre.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at hver bevegelige rammedel omfatter i det minste to i forhold til hverandre bevegelige armer montert for sammenkoplet bevegelse med hverandre på adskilte steder langs en lengde som er større enn de avdekkede endepartier som skal dekkes.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved lagringsstrømmeinnretninger anbragt på eller i den bevegelige ramme for å holde endepartiene av belteinnretningene.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved innretninger for bevegelse av rammeinnretningene langs rørets lengdeakse.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved innretninger for bevegelse av rammeinnretningene i forhold til rørets lengdeakse.

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved innretninger for forsterkning av belteinnretningene.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at rammeinnretningene omfatter innretninger som beveger kappeinnretningen til anlegg med belteinnretningene når sistnevnte er lagt rundt røret.

12. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved innretninger for tilføring av stramming til kappeinnretningen.

13. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at rammeinnretningene omfatter: (a) innretninger som holder innretningene for forsterkning utvidet eller strukket i avstandsstilling fra røret når røret beveges inn til stillingen for at endepartiene skal kunne belegges; (b) at innretningene som tvinger relativ svingebevegelse omfatter innretninger for å fremtvinge realtiv svingebevegelse av innretningene for forsterkning i forhold til røret.

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved innretninger for omvikling av innretningene for forsterkning på belteinnretningene og endepartiene som skal dekkes.

15. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter kjedehjulinnretninger for fordeling av strammingen som tilføres disse i det vesentlige konstant langs deres lengde.

16. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at rørledningen legges fra et fartøy i en vannmasse og videre omfatter innretninger for polstring av rammeinnretningene for bevegelse når fartøyet beveger seg som følge av bølgevirkning og lignende.

17. Fremgangsmåte for påfø ring av et belegg på avdekkede endepartier av rør i en rørledning, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: (a) et belte holdes strukket under stramming i avstand fra røret mens røret beveges til stilling for at endepartiene kan belegges; (b) det frembringes relativ svingebevegelse av beltet i forhold til røret når røret er i stilling for belegging; (c) rundlegging av beltet rundt endepartiene for dannelse av et hulrom under slik relativ svingebevegelse; (d) innsprøytning av beleggingsmateriale inn i hulrommet for dekking av endepartiene av røret.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved styring av strekket i beltet under realtiv bevegelse av samme i forhold til røret.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved følgende trinn: (a) en forsterkningskappe holdes strukket i avstand fra røret når røret føres inn til stilling for belegging av endepartiene ; (b) forsterkningskappen bringes i relativ svingebevegelse i forhold til røret; og (c) forsterkningskappen vikles om beltet og.ende <p> artiene som skal belegges.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at nevnte trinn for å fremtvinge relativ bevegelse mellom beltet og forsterkningskappen utføres samtidig.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at omleggingstrinnet for forsterkningskappen utføres før innsprøytningstrinnet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at strekket på beltet holdes i det vesentlige konstant under trinnene med relativ bevegelse av omlegging eller omvikling.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at strekket på beltet økes når beltet er viklet på røret.