NO840689L - Fremgangsmaate for fremstilling av konserverte fiskeprodukter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av konserverte fiskeprodukter fra fersk eller levende fisk, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at en mengde levende fisk tilveiebringes, overskudd av vann får renne av fra fisken, fisken blandes med et hovedsakelig vannfritt flytende tørkemiddel valgt fra gruppen bestående av propylenglykol, 1,3-butan-diol, glyserol og etylalkohol for dehydratisering av fisken og blandingen får stå i en tilstrekkelig tid til å nå likevekt og supernatantvæsken får renne av.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-kravene.

Oppfinnelsen vedrører spesielt fremstilling av et konservert fiske-forstoff for tropisk fisk, oppdrettsfisk, gullfisk og lignende fra levende, naturlig føde for slike fisker uten å ødelegge den naturlige tiltrekning og næringsverdi av fersk eller levende fiske-forstoff.

Et stort antall forskjellige typer forstoffer tilføres fisk som gullfisk, oppdrettsfisk eller tropisk fisk både i naturlige omgivelser og i styrte omgivelser som i akvarier eller spesielle tanker eller dammer. Vanligvis er de mest foretrukne fiskeforstoffer de naturlig forekommende vanndyr som Daphnia pulex, Artemia salinas (saltvannsreker), moskitolarver, Tubifex-ormer og Cyclop-arter. Slike naturlige forstoffer er de beste for fisken optimale vekst og tilstand og er for noen specier av fisk endog avgjørende for oppdrettingen.

Disse naturlige forstoffer er imidlertid vanligvis ganske dyre, kan ha en kort levetid og er vanskelige å oppbevare. I tillegg medfører innføring av disse typer av forstoffer en fare for mulig innføring av sykdommer som skriver seg fra vannet i akvariet. Tilgjengeligheten av denne type av forstoffer er stort sett sesongpreget og disse forstoffer kan endog ikke være tilgjengelige under

vintersesongen.

Som et resultat er mange typer av behandlede eller preparerte fiskeforstoffer ført i handelen, inklusive både konserverte naturlige forstoffer og spesielt preparerte forstoffer.

En type av behandlet fiskeforstoff er de stekte og malte forstoffer av kaketypen. Slike forstoffer er blant de eldste og mest vanlige typer av fiskeforstoffer og anvendes hyppig for kommersielt fiskeoppdrett for mange typer og specier, inklusive ørret, steinbit, tropisk fisk, gullfisk og reker.

Slike fiskeforstoffer av kaketypen er billige og lette å lagre. Denne typer av forstoffer har imidlertid tendens til å forurense vannet og frembringer vanligvis ikke god farve på farverike fisker. Denne type av forstoff vil ofte ikke bringe fisk av forskjellige typer til en oppdretts-tilstand. «

Forstoffer i form av flak er en annen type av fiskeforstoff som er mye lettere å fremstille med høy kvalitet enn den stekte og malte kaketype, da behandlingen ikke oppvarmer forstoffet til den høye steketemperatur og heller ikke er koketiden så lang. Denne produkttype har bedre vitamininnhold enn det stekte forstoff og er mer fordøyelig for fisken, da steking ødelegger den "rå smak" som fisken synes å foretrekke.

Forstoffer i form av flak krever imidlertid mye høyere behandlingsutgifter og høyt energiforbruk for fremstillingen og fører til vesentlige høyere produkt-priser i sammenligning med de stekte produkter. På grunn av de finere malekrav for fremstillingen er videre produktene i form av flak ganske voluminøse og vanskelige å lagre i flakformen da flakene meget lett faller sammen til pulver.

Et fremskritt ved behandling av levende forstoffer er oppnådd ved frysing av slike levende forstoffer. Slike frosne produkter er lettere å håndtere enn levende forstoffer, men er fremdeles meget energikrevende ved fremstillingsoperasjonen. Høye energiomkostninger medføres ved behandlingen av forstoffet for produsenten, og disse omkostninger fortsetter ved transporten og lagringen av slike produkter. Tining av produktet i et hvilket som helst trinn før bruken vil ødelegge slike produkter i løpet av minutter. Videre mister enkelte frosne forstoffer som fisk og reker verdifulle næringsinnhold i løpet av noen få måneder på grunn av frysingen da enzymvirkning bevirker ødeleggelse av protein- og vitamin-innholdet.

Et fremskritt ved frysing av slike forstoffer er oppnådd ved utvikling av frysetørketeknikken. Frysetørkede produkter er mye lettere å håndtere og lagre og disse produkter ødelegges ikke så hurtig som frosne fiskeforstoffer. Frysetørkede produkter kan lagres «i år uten vesentlig ødeleggelse. Frysetørking er imidlertid i likhet med frysing meget energikrevende og således ganske dyr for kommersiell fremstilling av fiskeforstoff. De høye omkostninger ved frysetørking forhindrer ofte bruk av denne teknikk for kommersielle operasjoner.

Den eldste type av konservering av fiskeforstoff er ved lufttørking av forstoffet. Slik konservering krever nesten ikke noe maskineri eller energi i noe trinn av behandlingen, men den kommersielle levedyktighet av en slik prosess og et slikt produkt er ganske dårlig da lufttørkingen reduserer næringsverdien ved å bevirke harskning av fettet i prosessen. Nesten all fordøyelighet, vitamininnhold, farve, luft, friskhet og levende tekstur tapes ved en slik behandling og det resulterende fiskeforstoff virker ikke særlig tiltrekkende for noen fisketyper.

Det har derfor foreligget et behov for et fiskeforstoff som er akseptabelt og næringsrikt for fisk, som medfører lave omkostninger ved fremstilling og behandling, som kan lagres i lengre tidsperioder uten nedbrytning, og som lett kan pakkes og håndteres.

Formålet for den foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av et konservert fiskeforstoff fra levende eller fersk, naturlige fiskeråstoffer hvor ulempene ved tidligere kjente metoder overvinnes, for oppnåelse av et konservert fiskeforstoff med høy næringsverdi, som er lagringsstabilt, lett å håndtere og tiltrekkende for fisk.

Disse og andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil. fremgå tydeligere av den etterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen underkastes levende eller ferske naturlige fiskeråstoffer f*or innvirkning av et flytende tørkemiddel som avvanner eller trekker vannet ut av fiskeråstoffet samtidig med at noe av lipidinnholdet i dyrene fjernes. Det resulterende dehydratiserte fiskeråstoff lagres i en vannfri konserverende væske med et ganske høyt tørrstoffinnhold slik at produktet har en ganske pastaaktig konsistens.

Når dette produkt tilsettes til vann, f.eks. akvariumvann, rekonstitueres produktet hurtig.

De levende eller ferske fiskeråstoffer som kan konserveres ved den foreliggende oppfinnelse inkluderer de fleste av de kommersielle og næringsmessig betydningsfulle natyrlige fiskeråstoffer, inklusive både vann-dyreliv som saltvannsreker, tubifex-ormer, plankton o.l., såvel som jordormer. Det er vesentlig at fiskeråstoffene er levende eller ferske når de underkastes behandlingen i samsvar med oppfinnelsen. De konserverte forstoffer, når de rekonstitueres, kan ikke lett skjeldnes fra levende forstoff ved utseende, farve, tekstur eller form, og fiskens godtagning av produktet er ytterst høy, idet noen "kresne" fisk aksepterer dette forstoff selv om ingen andre tilgjengelige forstoffer blir akseptert.

Fiskens godtagning av fiskeforstoffet fremstilt i samsvar med oppfinnelsen synes å være like høy som for det levende animalske forstoff med unntagelse av den interesse som bevirkes ved bevegelsen av levende forstoff som selvfølgelig ikke er mulig med det konserverte forstoff.

En av de mer betydningsfulle typer av fiskeforstoff som

kan fremstilles ved den foreliggende oppfinnelse er konservert saltvannsreke. Saltvannsreker er ytterst ømtålelige i levende tilstand og begynner å ødelegges i løpet av noen få minutter etter døden ved 15°C. I

tillegg kan saltvannsreker, som er en favorittføde for mange fiskespecier, bare oppnås i visse havområ'der og bare under visse årstider. Som et resultat har saltvannsreker hittil vært ganske dyre når de har vært tilgjengelige.

Likevel kan saltvannsreker lett behandles ved fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse og den behandlede saltvannsreke er lagringsstabil for lange tidsperioder uten noen nedsettelse av kvalitet eller aksepterbarhet. Når de fremstilles ved hjelp av en foretrukket utførelsesform har saltvannsreken en konsistens i likhet med ketchup, rekonstitueres lett og aksepteres ivrig av fisken.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen krever avrenning av eventuelt vann på det levende eller ferske råstoff og forsiktig blanding av det levende eller ferske råstoff med et vannfritt flytende tørkemiddel. Blandingen får stå i en tidsperiode tilstrekkelig til å nå likevekt mellom fiskeråstoffet og tørkemidlet slik at så mye vann som mulig fjernes fra fiskeråstoffet ved hjelp av tørkemidlet. I tilfellet av saltvannsreker i vannfri propylenglykol som tørkemiddel kreves omtrent 12 timer for å nå likevekt,

mens for jordormer i propylenglykol er omtrent 24 timers behandlingstid nødvendig. I tillegg fjernes også noe av lipidinnholdet i dyrene av tørkemidlet og denne faktor synes i det minste delvis å være grunnen til den gode konservering av dyret.

Med det meste vannet og noe av lipidene fjernet forhindres de dyriske vev fra enzymatisk og bakteriell nedbrytning og dette stanser alle livsprosesser i dyrene og bakteriene.

Etter at blandingen når likevekt fjernes supernatantvæsken og en konserverende væske kan tilsettes til produktet i tilstrekkelig mengde til å sikre konservering og fremdeles opprettholde lett håndterbarhet. I noen tilfeller kan en mugginhibitor tilsettes da ellers mugg kan dannes på produktet. De tørkemidler som anvendes ved oppfinnelsen inkluderer væsker som er hygroskopiske og ikke-'giftige.

De tørkemidler som er funnet i tilstrekkelig grad å tilfredsstille disse kriterier er propylenglykol, 1,3-butan-diol, glyserol og etylalkohol. Glyserol vil imidlertid gjerne frembringe et meget hårdt produkt som er nesten sprøtt, og etylalkohol vil gjerne absorbere fuktighet fra atmosfæren. Propylenglykol og 1,3-butan-diol er de foretrukne tørkemidler.

Den mest gunstige tørkemiddelvæske er en vannfri propylenglykol som er ikke-giftig og frembringer et produkt med høy kvalitet og god stabilitet og god aksepterbarhet for fisken.

Tørkevæsken blandes foretrukket med de avvannede levende dyr i et forhold på omtrent 50/50 på vektbasis. Mens så lite som 11% tørkemiddel kan anvendes vil avvanningen ofte være ufullstendig og hele mengden av råstoff kan bli ødelagt hvis for lite tørkemiddel anvendes. Mens et overskudd av tørkemiddel foretrekkes er et slikt overskudd allerede tilstede ved det nevnte forhold 50/50 og en større mengde tørkemiddel er vanligvis ikke nødvendig. Selv om den nøyaktige mengde tørkemiddel ikke er kritisk er avvanningen av råstoffet kritisk og hvis råstoffet ødelegges må mengde tørkemiddel som anvendes økes.

De konserverende væsker som kan anvendes ved oppfinnelsen er vannfri propylenglykol og vannfri 1,3-butan-diol, som både fremviser gode konserveringsevher for fiskeforstoffet og er ikke-giftige. Også her er vannfri propylenglykol den mest foretrukne konserveringsvæske.

Hvilke som helst lett tilgjengelige ikke-giftige mugg-hindrende midler for næringsmidler kan anvendes sammen med produktet, men kalsiumpropionat er funnet å være spesielt egnet, spesielt med saltvannsreker. Kalsiumpropionat tilsettes produktet i en konsentrasjon på omtrent 0,1 vekt% basert på vekten av den konserverte saltvannsreke.

Som et biprodukt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er det funnet at tørkemidlet etter avrenningen fra fiskeforstoffet er et godt tiltrekkende middel for slike specier som fisk og insekter som bier, veps og fluer. Propylenglykol-tørkemidlet som har oppløst . oppløselige fettstoffer fra de dyr som konserveres, frigir luftstoffer og smaks-tiltrekkende stoffer til luft eller vann. Tester med fluer og veps viste at ekstrakten kunne tiltrekke hvilke som helst insekter som vanligvis tiltrekkes levende eller døde dyr.

EKSEMPEL

For å vise graden av avvanning og lipidekstraksjon fra fiskeråstoff for fremstilling av fiskeforstoff i henhold til oppfinnelsen, ble det gjennomført et forsøk hvori 160 g levende saltvannsreker hvorfra vannet hadde fått renne av og 160 g propylenglykol ble innført i et beger og blandet forsiktig for ikke å skade saltvannsrekehe. Blandingen fikk stå i begeret i 24 timer. Initialt fløt røkene i propylenglykoloppløsningen, men etter en tidsperiode opptrådte tilstrekkelig vanntap og rekene krympet i volum og sank til bunnen.

Ved enden av de 2 4 timer fikk supernatantvæsken renne av fra rekene. Væsken veide 260 g mens den konserverte reke som var tilbake veide 33 g (den manglende vekt på 27 g kunne tilskrives mengden av vann som gikk med til å fukte den duk som ble anvendt for avrenning av rekene).

Væsken inneholdende propylenglykol, vann og ubestemt lipidinnhold ble så anbragt i en plan panne og fikk stå

i solen i en tid og deretter veid på nytt. Væsken veide

.de 140 g, og tydet på at 20 g propylenglykol var tilbake

i rekene eller på duken. For kontrollformål ble en lignende panne av ren propylenglykol anbragt i solen i samme tidsperiode og ikke noe vekttap ble funnet og dette tydet på at propylenglykolen ikke hadde fordampet i likhet med vanninnholdet i væsken. '

Rekonstitusjon av saltvannsreken ble iakttatt under et mikroskop og tok omtrent 15 sek. Noe lenger tid var nødvendig i et akvarium. Lignende behandling av jordormer i 24 timer i propylenglykol ved 50/50 forhold frembragte ormer som tok omtrent 1 time for rekonstitusjon i vann med temperatur 21°C. Forskjellen i tid tilskrives de sterkt forskjellige overflatearealer av de to produkter, idet overflatearealet av saltvannsreke pr. gram er omtrent 10.000 ganger større enn overflatearealet av jordormer pr. gram.

Etter at supernatantvæsken har fått renne av fra det konserverte fiskeforstoff tilsettes foretrukket en konserverende væske. Det er funnet at konsentrasjonen av den konserverende væske bør være i området 10-20 vekt% av det konserverte fiskeforstoff og foretrukket omtrent 10-17%. Mens det konserverte fiskeforstoff kan anvendes uten den konserverende væske, vil lagringsstabiliteten av produktet økes sterkt ved å tilsette den indikerte mengde av konserverende væske. Mindre enn 10% kan bevirke leilighetsvis tidlig ødeleggelse, mens overskudd av væske endrer konsistensen av produktet til en mer flytende tilstand og gjør håndteringen vanskeligere.

Ved den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen blandes således omtrent like vektdeler av saltvannsreker hvorfra vannet har fått renne av og vannfri propylenglykol og får stå i omtrent 12 timer for å nå likevekt som er det punkt hvor ikke mer vann fjernes av propylenglykolen. Væsken fjernes så fra de konserverte reker og omtrent 10 vekt% av de konserverte reker av frisk propylenglykol-konserverende væske tilsettes sammen med 0,1 vekt% kalsiumpropionat.

Det resulterende produkt har en pastaformet konsistens og en spesifikk vekt som er større enn vannets.

Produktet er blitt testet for 50 typer av tropisk fisk for aksepterbarhet og bivirkninger. Under denne testing var det eneste negative funn den hurtige synking av produktet til bunnen .ved anbringelse i akvarievannet. Selv om ikke dette synes å være noe viktig punkt kan det overvinnes ved forhåndshydratisering av materialet ved enkelt å anbringe fiskeforstoffet i vann og la det absorbere vann før tilsetning til akvariet.

Det således fremstilt produkt ble funnet å gi utmerket farve og vekst for den fisk som ble testet og kunne lagres ved romtemperatur i mange måneder uten ødeleggelse.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et konservert fiskeforstoff fra fersk eller levende fiskeråstoff karakterisert ved at man lar overskudd av vann renne av fra en mengde levende fiskeråstoff, blander det ferske eller levende fiskeråstoff hvorfra overskudds-vannet har fått renne av med et hovedsakelig vannfritt flytende tørkemiddel valgt fra gruppen bestående av propylenglykol, 1,3-butan-diol, glyserol og etylalkohol for å dehydratisere det<.ferske eller levende fiskeråstoff, lar blandingen stå i en tilstrekkelig tidsperiode for å nå likevekt, og lar supernatantvæske renne av.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man tilsetter det konserverte fiskeforstoff omtrent 10-20 vekt% av det konserverte fiskeforstoff en hovedsakelig vannfri forbindelse valgt fra gruppen bestående av propylenglykol og 1,3-butan-diol. •

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det konserverte fiskeforstoff tilsettes en mugginhibitor.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at man tilsetter det konserverte fiskeforstoff omtrent 0,1 vekt% av det konserverte fiskeforstoff av kalsiumpropionat.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert ved at det som ferskt eller levende fiskeråstoff anvendes levende saltvannsreker.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man blander den nevnte vannfri hygroskopiske væske med det ferske eller levende fiskeråstoff hvorfra overskuddsvann har fått renne av i hovedsakelig like store vektdeler.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, for fremstilling av et konservert fiskeforstoff fra levende fiskeråstoff, karakterisert ved at man lar overskuddsvann renne av fra en mengde fersk eller levende fiskeråstoff, blander det ferske eller levende fiskeråstoff hvorfra overskuddsvann har fått renne av med et hovedsakelig vannfritt flytende tørkemiddel valgt fra gruppen bestående av propylenglykol og 1,3-butan-diol for dehydratisering av det ferske eller levende fiskeråstoff, blandingen får stå i en tilstrekkelig tidsperiode til å nå en hovedsakelig likevektskonsentrasjon av vann i væsken, væsken får renne av fra fiskeråstoffet og man tilsetter omtrent 10 til 20 vekt% basert på vekten av fiskeforstoffet av en vannfri konserverende væske valgt fra gruppen bestående av propylenglykol og 1,3-butan-diol.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, for fremstilling av konserverte saltvannsreker, karakterisert ved at blandingen får stå i omtrent 12 timer for oppnåelse av likevekten.

9. Konservert fiskeforstoff, karakterisert ved at det hovedsakelig omfatter dehydratisert saltvannsreke og omtrent 10-17 vekt% propylenglykol regnet på vekten av dehydratisert saltvannsreker.