NO840452L - Fremgangsmaate for oppmaaling av legemsmaal og anordning til utfoerelse av fremgangsmaaten, samt system for oppmaaling av legemsmaal og fremstilling av klesplagg - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for oppta-

king av en persons legemsmål samt en anordning til utførelse av fremgangsmåten. Oppfinnelsen omfatter også et system for oppmåling av legemsmål og fremstilling av klesplagg under benyttel-se av en anordning for oppmåling av en persons legemsmål og omfattende et måltakningsplagg, på hvilket innstillbare målbånd er innrettet til å angi de for.personen individuelle legemsmål.

Anordninger av den ovenfor nevnte art er tidligere kjent

1 en mengde ulike utførelsesformer, f.eks. fra SE-PS 193 457, GB-PS 1 463 804, FR-PS 1 370 762, SU-PS 695 653 samt-US-PS 2 052 099 og 3 753 293. De fleste av disse tidligere kjente oppmålingsanordninger omfatter et fast stativ eller en målings-anordning på hvilken målestokker eller andre indikeringsorganer er fastsatt og hvis innstilling mot en fremfor den faste målings-anordning stående person indikeres enten rent visuelt eller ad elektrisk vei. Bare de ovennevnte sovjetiske og franske patent-skrifter illustrerer et måltakingsplagg, på hvilket målbånd er festet for å indikere de personlige avvikelser fra måltakingsplagget. I det franske patentskrift skjer dette på en slik måte at plagget, for å passe til ulike legemsstørrelser, er forsynt med slisser hvis bredde måles eller indikeres på annen måte ved hjelp av målbånd for å angi avvikelsene fra måltakingsplagget.

Samtlige ovenfor anførte oppmålingsanordninger er imidler-tid kompliserte og vanskelige å håndtere, hvilket gir usikre verdier på de oppmålte størrelser. Dessuten får man ikke samtlige måloppgaver som er nødvendige for å fremstille et mønster for plagget, men målet må kompletteres med manuelt opptatte mål for at man skal få all informasjon som er nødvendig for å fremstille mønsteret. En sådan måltakingsanordning er altså ikke hensiktsmessig for innpasning i et databasert elektronisk målesystem, hvor samtlige mål- og personoppgaver fåes automatisk i en målestasjon hvorfra de kan overføres direkte til konfeksjo-næren.

Hensikten med denne oppfinnelse er å muliggjøre en fremgangsmåte til oppmåling av en persons legemsmål, ved hvis hjelp man får samtlige måloppgaver som er nødvendige for fremstilling av et mønster som skal legges til grunn for tilvirkning av kles-plagget.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å realisere en anordning til utførelse av fremgangsmåten, som er særlig egnet til å integreres i et databasert system for måltaking og fremstilling av klesplagg.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å anvise et system for måltaking og fremstilling av klesplagg under benyt-telse av en anordning for måltaking ifølge oppfinnelsen, hvorved en i høy grad rasjonell håndtering i såvel butikkleddet som i tilvirkningsleddet skal kunne oppnås.

Disse hensikter oppnås ved en fremgangsmåte, en anordning og et system som angis i de i patentkravene angitte særtrekk.

Systemet for måltaking og fremstilling av klesplagg iføl-ge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at måleanordningene er plassert i et antall lokalt beliggende butikker og anordnet for kommunikasjon med en datamaskin ved en sentral tilvirkningsenhet, hvorved de i butikken oppmålte individuelle mål-og personoppgaver er overførbare til datamaskinen for lagring i en minneenhet, i hvilken også informasjon om i plaggsortimentet inngående standardstørrelser er lagret. Den sentrale datamaskin omfatter også en enhet for sammenligning av individuelle måloppgaver med standardstørrelser og for overføring av sammenlig-ningsresultater til en displayenhet i butikken. Den sentrale datamaskin er innrettet til etter mottatt bestilling å overføre bestilte og innmatede måloppgaver til en mønsterenhet, hvorfra informasjon om det bestilte mønster vil påvirke en styredatamaskin for programmering og styring av tilvirkende maskinenheter.

Et måltakingssystem ifølge oppfinnelsen som en oppmålingsanordning inngår i som en integrert del, muliggjør en i høy grad rasjonalisert håndtering både i butikkleddet og i tilvirkningsleddet. Bestillingen av klær kan skje gjennom katalog eller i butikker, hvor kunden bare behøver å se de ulike modeller som finnes i varesortimentet og prøver på de ulike tøymaterialer som finnes på lager. Dette innebærer naturligvis at klesbutik-kene kan redusere sine lagre betydelig og når et tilstrekkelig antall bestillinger er innkommet til fabrikken, styres tilvirk-ningsprosessen automatisk av datasystemet. Systemet ifølge oppfinnelsen muliggjør derfor høy kvalitet og nedsetter omkostningene både for butikkene og for tilvirkningsenhetene, hvilket på sin side muliggjør en helt annen priskonkuranse med importen fra land hvor lønninger og tilvirkningskostnadene er lave. Med et system ifølge oppfinnelsen kan tekstilindustrien gjøres tek-nologisk avansert, hvilket gir helt andre muligheter til struk-turrasjonalisering enn hva som det er mulig å få realisert i den nåværende bekledningsindustri. Konkuransekraftige priser i kombinasjon med individuelt tilpassbar konfeksjon skulle medføre en vesentlig øket tilvirkning og bestilling, hvilket igjen skulle innebære tryggere ansettelse for arbeiderne innen bekled-ningsindustrien med mulighet til en progressiv lønnsutvikling.

De klesplagg som omfattes av oppfinnelsen, er i første omgang tung konfeksjon i form av dresser, blasere,bukser, frakker, kapper, drakter samt uniformer av alle slag. I annen omgang kan også lett konfeksjon komme på tale,- såsom kjoler, bluser, skjorter o.l. Ved utnyttelse av et system ifølge oppfinnelsen skulle såvel tung som lett konfeksjon kunne fremstilles til priser som ligger vesentlig under nåværende priser.

En som eksempel utvalgt utførelsesform av en oppmålingsanordning ifølge oppfinnelsen samt et system i hvilket en sådan anordning inngår, skal beskrives nærmere nedenfor under henvis-ning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser utseendet sett forfra og bakfra av et måltakingsplagg ifølge oppfinnelsen i form av en jakke (vast),

fig. 2 viser måltakingsjakken ifølge fig. 1, hvor de målebånd som danner et separat elektrisk system er inntegnet,

fig. 3 viser likeledes jakken ifølge fig. 1 med inntegnede målebånd som danner et annet elektrisk system,

fig. 4 viser også jakken ifølge fig. 1 med de målebånd inntegnet som danner et tredje elektrisk system,

fig. 5 viser et koblingsskjerna for de elektriske systemer

i jakken ifølge fig. 1-4 samt et måleeksempel og derved benyttede strømbaner,

fig. 6 viser et separat stativ ifølge oppfinnelsen med i høyderetningen forskyvbare kontaktelementer samt et målebånd på en buksedel som danner et separat elektrisk system,

fig. 7 viser stillingen ifølge fig. 6 samt de målebånd

som sammen med en målreferanse på stillingen danner et annet separat elektrisk system ,

fig. 8 viser et koblingsskjerna for buksedelen ifølge fig.

6 og 7 samt et eksempel på en måltaking og de derved benyttede strømbaner i koblingsskjemaet,

fig. 9 viser en alternativ utforming av målebåndet og

det elektriske system ifølge oppfinnelsen hvor måleområdene er forflyttet til en ytre analog målereferanse,

fig. 10 viser en ytterligere alternativ utførelsesform av et målebånd og det dertil tilkoblede elektriske målesystem,

hvor målepunktene er tilsluttet en ytre digital målereferanse,

fig. 11 viser sett forfra et alternativt måltakingsplagg ifølge oppfinnelsen hvor målebåndet er forsynt med en optisk kode for lesning med optiske lesepenner,

fig. 12 viser måltakingsplagget ifølge fig. 11 sett bakfra, og

fig. 13 viser et blokkskjema over et system for måltaking og fremstilling av klesplagg ifølge oppfinnelsen.

Den på fig. 1 viste oppmålingsanordning ugjøres av en jakke 1 som hensiktsmessig kan bestå av to lag elastisk tekstil eller syntetisk materiale og som er forsynt med en. knappeanord-ning 2 hensiktsmessig i form av et slag som festes til den un-derliggende del, f.eks. ved hjelp av borrebånd. Jakken 1 er altså individuelt tilpasningsdyktig til en persons legemsmål for med god passform å kunne anbringes på kroppen. Jakken utgjør bæreren for et system av elektrisk ledende målebånd, hvis antall og stilling på plagget bestemmes av plaggets konstruksjon. Den på fig. 1 viste jakke bærer ni målebånd som er plassert på følgende måte: Et første bånd 3 strekker seg fra øvre halssøm loddrett mot gulvet på jakkens bakside. Et annet bånd 4 strekker seg fra øvre halssøm, over ytre akselspiss og til håndleddet på høyre side. Et tredje målebånd 5 strekker seg fra øvre hals-søm over ytre akselspiss og til håndleddet på venstre side. Et fjerde målebånd 6 strekker seg fra øvre halssøm, over indre akselspiss og mot fremre loddlinje på høyde med armhulsgropen' og deretter loddrett mot gulvet. Et femte målebånd 7 strekker seg rundt brystet på høyde med armhulsgropen:.- Et sjette målebånd 8 strekker seg rundt midjen. Et syvende målebånd 9 strekker seg rundt bakdelen (hoften? - stussen). Et åttende målebånd 10 går fra midjehøyden på høyre forside mot den ytre akselspiss og derfra tilbake til midjehøyden på høyre bakside. Et niende målebånd 11 strekker seg fra midjehøyden på venstre forside mot ytre akselspiss og derfra tilbake til midjehøyden på venstre bakside. Målebåndene krysser et antall målepunkter på jakken og innved disse målepunkter "øljettforsynte" hull 12 opptatt i yttertøyet. Elektriske ledninger 13 er ført gjennom hullene og endene er tilsluttet krokodilleklemmer 14. På fig. 1 er bare et hull tegnet med gjennomført elektrisk ledning og påsatt krokodille-klemme, men samtlige hull er altså forsynt med disse kontaktor-ganer. De elektriske ledninger 13 er ført mellom jakkens tøy-lag og er samlet i midjehøyde på høyre side og ledes ut i yt-te r tøy ets ene sidesøm, der de er tilkoblet et kontaktorgan 15 for tilkobling til en datamaskinenhet (ikke vist på figuren). Målebåndene er løsgjørbart fikserbare på jakken ved hjelp av stropper 16 som hensiktsmessig består av samvirkende borrebånd, som ved sammenfesting ved klemvirkning holder målebåndene på plass på jakkens målepunkter. Disse målepunkter har på figuren fått bokstavbetegnelsene fra A til T (unntatt N). I samtlige disse hull finnes altså en til en ledningstråd tilsluttet kroko-dilleklemme innrettet til å festes på det inntilliggende målebånd i det punkt som utgjør det tilhørende målepunkt på jakken.

Fig. 2 viser jakken ifølge fig. 1 med de målebånd inntegnet som danner et første system av målepunkter på jakken. Disse punkter er altså I, J, K og på baksiden O, A, B,C, D. Det vertikale målebånd 0-D fra øvre halssøm mot gulvet er altså elektrisk sammenkoblet med de horisontale målebånd som går rundt bryst, midje og bakdel i punktene A, B og C. Som det fremgår

av det elektriske koblingsskjerna på fig. 5, innebærer altså en oppmåling av de sistnevnte mål rundt bryst, midje og bakdel en måling av målebåndets impedans i de to grenledningene mellom punktene A og I. Ettersom den til kontaktanordningen 15 tilkoblede måleanordning (ikke vist) avføler den resulterende impedans mellom de to punkter og impedansene i de to grenledningene er like store, kan måleanordningen lett forvandle den oppmålte verdi til en verdi som svarer til omkretsmålet rundt brystet. Som det lett innsees, er den mellom punktene A og I oppmålte impedans en fjerdedel av det virkelige omkretsmål. På lignende måte måles omkretsen rundt midjen mellom punktene J og B samt rundt bakdelen eller hoften mellom punktene K og C. Målene mellom punktene O-A, A-B, B-C og C-D fåes som en direkte funksjon av målebåndets impedans mellom disse punkter, som det klart fremgår av koblingsskjemaet ifølge fig. 5.

Av fig. 3 fremgår de målepunkter på jakken som danner et andre system av punkter, som ikke er elektrisk sammenkoblet med målepunktene hverken ifølge fig. 2 eller fig. 4. Ved å tilkoble krokodilleklemmene til målepunktene S og T samt Q og R oppmåles midjehøyden på høyre og venstre side av jakken, hvorved de får de totale verdier på impedansen for de tilsvarende lengder av målebåndet 10 hhv. 11, som motsvarer impedansverdiene S-T hhv. Q-R som det fremgår av koblingsskjemaet ifølge fig. 5.

Av fig. 4 fremgår de målepunkter på jakken som danner et tredje elektrisk system hvor de inngående målebånd er elektrisk isolerte fra de kryssende målebånd rundt bryst, midje og hofte. En tilkobling av krokodilleklemmene til de på figuren viste målepunkter gir direkte de mellom målepunktene oppmålte impedansver-dier og dermed de nøyaktige mål mellom punktene. Som det fremgår av koblingsskjemaet ifølge fig. 5, fåes en direkte represen-tasjon av målebåndets lengde mellom målepunktene ved oppmåling av impedansene mellom disse punkter. Avstanden fra øvre halssøm til ytre høyre akselspiss tilsvarer altså impedansen O-G og til venstra akselspiss av impedansen O-E. På tilsvarende måte fåes impedansene G-H, E-F, O-L, L-M samt M-P.

På fig. 6 og 7 er det vist et måltakingsplagg som i dette tilfelle består av personens egne bukser på hvilke målebåndene festes direkte enten med nåler eller med krokodilleklemmer for oppmåling av kroppens nedre mål, i dette tilfelle buksemål. Selvfølgelig kan også den ovenfor beskrevne måltakingsjakke bestå av personens egen jakke, vest e.l. Koblingsorganet omfatter et ytre stativ 17 som er festet på en bunnplate 18, som samtidig hensiktsmessig kan bære en personvekt 19. Stativet 17 er forsynt med i høyderetningen forskyvbare kontaktelementer, hvorav de nedre 20-22 er forsynt med kontakttunger 24-26 innrettet til å bringes i anlegg med målebåndet i de punkter på buksen mellom hvilke måtebåndets impedanser skal måles opp. Det øvre kontakt-element 23 er forsynt med en horisontal stang 27 for måling av kroppslengden på den person som står på vekten 19. Kontakttungene 24-26 og stangen 27 er forbundet med glideringer 28-31,

som kan festes på stativstangen 17 ved hjelp av låseskruer 32-35. På figuren er det vist et elektrisk ledende målebånd 36 som er anordnet mellom to målepunkter på buksen fra et fremre punkt e

i midjehøyde og nedover rundt skrittet og derfra oppover til et bakre punkt f likeledes i midjehøyde. Et tredje målepunkt a er anordnet for å måle fremre og bakre skrittlengde. Det fremre målepunkt e samt målepunktet a i skrittet tilkobles strøm-kilden gjennom kontakttungene 24 og 26, mens det bakre punkt f tilkobles på samme måte som på jakken, dvs. med en klemme som anbringes på målebåndet og som på sin side gjennom en ledningstråd tilkobles en strømkilde. På samme måte som ved jakken kommer da impedansen mellom punktene a-e og a-f til å svare til lengdene av målebåndet mellom disse punkter.

På fig. 7 er det inntegnet de målebånd og målereferanser som danner et separat elektrisk system som er skilt fra måle-kretsen ifølge fig. 6 og som er innrettet til å måle målepunktenes høyde over et visst bestemt referansenivå samt omkretsmålene i midjehøyde, hoftehøyde eller setehøyde. På koblingsskjemaet ifølge fig. 8 illustreres eksemplet på måling av midjevidden, hvilket altså skjer med et målebånd 37 mellom målepunktene c og h, hvor de to parallellkoblede impedanser mellom disse målepunkter lett kan forvandles til midjevidden. På samme måte fåes hoftevidden med et andre målebånd 38 ved innkobling av impedansene mellom målepunktene b og g. Ved at stativet på lignende måte er utformet som målereferanse 39 hvis elektriske egenskaper er proporsjonale med hver lengdeenhet av referansen, kan man lett få målepunktenes a, b, c, og d nivå over referansenivået o. Impedansen o-c svarer således til høyden fra fotsåle til midje, impedansen o-b til høyden fra fotsåle til hofte og impedansen o-a svarer til høyden fra fotsåle til skritt. Også det totale lengdemål o-d fåes lett ved oppmåling av den tilsvarende impedans. Som det fremgår av koblingsskjemaet på fig. 8 er også vekten tilsluttet måleenheten for å gi et fullstendig bilde av personens kroppsbygning.

Målebåndets oppmålte elektriske impedans kan altså utgjø-res av resistans, induktans eller kapasitans eller kombinasjoner av disse. En hensiktsmessig utførelsesform kan også bestå av en halvleder.

Fig. 9 viser en alternativ utforming av et målebånd 7a hvis plassering på måltakingsplagget svarer til målebåndet 7 ifølge fig. 1-8. Dette målebånd består av elektrisk ikke-ledende materiale og målebåndets måleområde omfatter et antall målepunkter 53 som er elektrisk ledende og hver for seg er tilkoblbare i en viss innbyrdes ordning til en ytre målereferanse 54, slik at

hvert målepunkt på båndet svarer til et visst bestemt måleområde i referansen. Målepunktene 53 er videre tilkoblet en multipleksor 55, som er en koblingsenhet, som suksessivt tilkobler en ytre strømkilde til de på måltakingsplagget anbrakte målebånd for oppmåling av den på kretskortet 54 anbrakte ytre resistans. Fra multipleksoren 55 leder altså tilkoblinger til et kontaktorgan 56 som anbringes på det aktuelle målepunkt 53, hvorfra den elektriske impuls føres videre til kretskortet hvor de til dette målepunkt svarende resistanser på sammenlagt 52 kohm kommer til å gjennomstrømmes av strømpulsen. Den innkoblede verdi på de ytre motstander svarer altså til målet 52 cm, hvilket altså på sin side svarer til det innkoblede målepunkts 53 stilling på målebåndet. På lignende måte innkobles suksessivt samtlige målebånd 1-12 via den etter sykliske koblingsfrekvenser arbeiden-de multipleksor 55.

En annen hensiktsmessig utførelsesform av en oppmålingsanordning ifølge oppfinnelsen fremgår av fig. 10 og bygger på en digital metode for måloverføringen. Målebåndet 7b består, like-som tilfellet var ved utførelsen ifølge fig. 9,av elektrisk ikke-ledende materiale med et antall elektrisk ledende målepunkter, hvorav punktene i den nedre rad 57 er elektrisk sammenkoblet og tilsluttet en mateledning 58 som er koblet til en multipleksor 59. Målepunktene i den øvre rad 60 er isolert innbyrdes og hver for seg tilkoblet en triggerkrets 61. Måltaking ifølge den digitale metode går slik for seg at . ved måling settes multipleksoren 59 under strøm, hvorved AND-grindene 1-12 tilfø-res spenning på sin høyre inngang. Multipleksoren avføler suksessivt og syklisk alle tilkoblede målebånd og de til målebåndene svarende AND-grinder. Ved et tenkt eksempel som illustreres på figuren,er avfølingen kommet til målebåndet 7b, hvorved mateledningen 58 settes under strøm samtidig som den tilsvarende AND-grinds 7 venstre inngang tilføres spenning. Samtidig avgis et signal fra multipleksoren 59 til en adresse i et PROM-minne 63, hvilken adresse svarer til det i dette tilfelle innkoblede måle-bånds 7b grunnmål. Når AND-grinden 7 åpner, tilføres de etter- følgende AND-grinder a-18 spenning på sin venstre inngang, hvilke grinder svarer til målepunktene 1-18 på de ulike målebånd. Ved strømsetting av mateledningen 58 går en puls fra målepunktene 57 i den nedre rad på målebåndet til et målepunkt +2 i den øvre rad via et på målebåndet anbrakt kontaktorgan 64. Derved går strømpulsen gjennom ledningen 62 inn på triggerkretsen 61, som viderefører strømpulsen fra målepunktet +2 til den tilsvarende høyre inngang på AND-grinden 2, som derved åpner og avgir en puls til grindens tilsvarende adresse i PROM-minnet 63. Den tidligere aktiverte adresse for målebåndet inneholder informasjon om grunnmålet for målepunktet 0 på målebåndet 7b, som i dette tilfelle er verdien 20 cm. Ettersom AND-grindens 2 adresse i PROM-minnet 6 3 svarer til verdien +2 cm vil disse to verdier adderes og det fåes da den søkte måleverdi som ifølge det på figuren gitte eksempel svarer til målet 22 cm og refererer seg til strekningen OA som utgjør armhulsgropen.

Fig. 11 og 12 viser en alternativ utforming av et måltakingsplagg sett forfra.og bakfra og utformet som en.skulderklaff 65, som er justerbart sammen-føybar ved hjelp av dobbelte borrebånd for individuell tilpasning til personens legemsform. I klaffen 65 er det festet fire vertikale borrebånd, to 67 foran og to 68 bak. Borrebåndene er dobbelte og kan altså dras fra

hverandre for innstillbar understøttelse av horisontale målebånd, som plasseres mellom de dobbelte borrebånd. De horisontale målebånd 7c, 8c og 9c benyttes som tidligere for oppmåling av bryst-, midje- og hoftevidde. Det fremre målebånd 6c og det bakre målebånd 3c benyttes for oppmåling av de mål som er angitt i forbindelse med utførelsen ifølge fig. 1. Det samme gjelder målebåndene 4c og 5c som strekker seg fra målepunktet 0 ved øvre hals-søm over akselspissene E og G og til håndleddene R og H på samme måte som beskrevet i forbindelse med utførelsen ifølge fig. 1. Målebåndene er forsynt med spenner 69 med en indre rute 70 for markering av de innstilte målepunkter. I dette tilfelle er målebåndet gradert med en optisk kode enten en OCR-kode eller en strekkode og avlesningen skjer ved hjelp av en til en datamaskin tilkoblet lesepenn av vanlig type. Målebåndets måleområde omfatter altså et antall målepunkter, der det første målepunkt har koden for sifferet 0 og de øvre målepunkter er avsatt med intervaller på k eller 1 cm avhengig av de nøyaktighetskrav som gjelder for det aktuelle mål. Måleområdet utgjør altså fra det

punkt på målebåndet som svarer til verdien for den minste stør-relse for det klesplagg som det er aktuelt å måle opp.

Hvert målepunkt kan også ved OCR-gradering omfatte en bokstav for identifisering av de ulike mål. Avlesningen skjer altså på lignende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 10, hvor de aktuelle grunnmål finnes lagret i et PROM-minne.

Målebåndene 7c, 8c og 9c som er innrettet for oppmåling

av omfangsmålet eller vidden, innføres i borrebåndene i en slik høyde at de blir hovedsakelig vannrette og faller sammen med målobjektets kroppslinjer, hvoretter de såsom spenner utformede siktrammer 69 knappes sammen slik at det aktuelle mål kan avleses i spennens siktrute 70. Under måltaking i vertikalretning forskyves siktrammene langs målebåndene til deres stilling stem-mer overens med stillingen av de målepunkter som skal avleses. Ifølge oppfinnelsen anbringes altså samtlige målebånd på personen og spennes fast i rett stilling, hvoretter avlesning skjer i siktrammene. Ved at hvert måleområde på målebåndene også inneholder informasjon om hvor og på hvilket målebånd måleområdet be-finner seg, kan målingene utføres i en rekkefølge og den således erholdte informasjon legges til grunn for et individuelt måltil-passet klesplagg.

Utover de nevnte utførelsesformer av målebåndene kan disse også tenkes utført som magnetbånd, hullremser eller på annen må-te som gjør det mulig å identifisere de ulike målepunkter og med ledning derav beregne de aktuelle måleverdier.

For avlesningen kan da på tilsvarende måte utformede or-ganer benyttes, f.eks. lesehode eller lesegafler.

Fig. 13 viser i form av et blokkskjerna en tenkelig utforming av et system for måltaking og fremstilling av klesplagg ifølge oppfinnelsen. Blokkskjemaet er i prinsippet oppdelt i to hovedenheter, nemlig dels en butikk, som via et datakommunika-sjonsnett er tilkoblet en sentral fabrikk, til hvilken eventuelt et større antall butikker kan kobles til. I en tenkt forret-ningssituasjon kommer altså en klient eller kunde 40 til butikken og får der informasjon om sortimentet, enten gjennom katalog eller ved hjelp av de i forretningen utstilte modeller. Komplet-terende informasjon vedrørende hele produktsortimentet samt alle tenkelige muligheter innenfor systemet kan også gis ved hjelp av video 41. Kunden får deretter gå gjennom en målestasjon 42 av den art som er beskrevet ovenfor og de analoge signaler fra målestasjonen som representerer de forskjellige individuelle personmål forandres i en terminal 4 3 til digital informasjon som gjennom modem 44 overføres til en sentral datamaskin 45 i fabrikken. Her lagres måle- og personoppgavene i en sentral minneenhet i hvilken også informasjon om tilgjengelige standard-størrelser finnes lagret. Den sentrale datamaskin omfatter også en enhet for sammenligning av de individuelle måleoppgaver med standardstørrelser og resultatet av sammenligningen overføres til butikken hvor kunden får informasjon om de ulike muligheter som finnes for at man til en passende pris kan fremstille den ønskede konfeksjon. Når bestillingen er mottatt, overføres de bestilte måloppgaver til en mønsterenhet 45 i hoveddatamaskinen, hvorfra informasjon om mønster til den bestilte vare får påvirke en styredatamaskin 4 7 for programmering og styring av tilvirkende maskinenheter i form av plotter 48 og klippemaskiner 49 og 50. Etter tilklippingen tilvirkes plagget i en tilvirkningsenhet 51 på fabrikken og går derfra til en distribusjonsavdeling 52 hvor plagget hensiktsmessig vakuumpakkes for distribusjon gjennom post til kunden. I forbindelse med bestillingen kan kunden få etpersonlig målekort som inneholder alle de data som måles opp i butikken og som er nødvendige for fremstilling av varen. Ved et kommende besøk finnes altså denne informasjon lagret på kortet og kunden behøver bare å gå til butikken for å velge ut den ønskede vare, hvoretter denne informasjon sammen med de tidligere på kortet innpregede personoppgaver overføres til fabrikkens datamaskin for fremstilling av det ønskede plagg.

Systemet gir også avanserte muligheter for kunden til å velge innenfor hele det sortiment som finnes tilgjengelig på fabrikken angående modeller, tøyer, farver og kvaliteter. Til tross for disse utvalgsmuligheter blir selve omkostningene for varen vesentlig billigere enn ved en konvensjonell tilvirkning fordi kostnadene i forbindelse med lagerhold såvel i fabrikken som i butikken praktisk talt elimineres, hvilket for butikken innebærer at man kan nøye seg med mindre butikklokaler og dermed med lavere leie. For fabrikken innebærer systemet ifølge oppfinnelsen en øket tilvirkning med forbedret passform, hvilket i forbindelse med en redusert utsalgspris gir bedre konkuransemulig-heter og dermed økede markedsandeler,hvilket gir bekledningsarbei-derne tryggere ansettelse og muligheter til bedre lønnsutvikling.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for oppmåling av en persons legemsmål ved hjelp av et måltakingsplagg, på hvilket det er anordnet innstillbare målebånd for å angi de for personen individuelle legemsmål, karakterisert ved at et antall målebånd tilsvarende personens viddemål eller omfangsmål og lengdemål anbringes på personen og deretter fikseres i riktig måltaklngsstilling ved hjelp av på måltakingsplagget festede fikseringsbånd, samt at hvert målebånd er utført med i det minste et på optisk eller elektrisk måte detekterbart måleområde, innenfor hvilket i det minste et individuelt målepunkt innstilles og detekteres ved at et indikerings- og/eller koblingsorgan anbringes mot målepunktet for forvandling av den innstilte målepunktsstilling til elektrisk signalinformasjon, samt at signalinformasjonen fra samtlige målepunkter tilføres en sentral minne- og beregningsenhet i hvilken personens oppmålte legemsmål forvandles til et underlag for møn-ster f rems ti 11 ing.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hver måling av et legemsmål omfatter tilkobling av et elektrisk koblingsorgan til et målepunkt på målebåndet for oppmåling av verdien eller antallet av visse kjente elektriske enheter mellom det tilkoblede målepunkt og et annet fast målepunkt på målebåndet, hvilken verdi eller antall deretter forvandles til måltall for det innstilte legemsmål.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hver måling av et legemsmål omfatter tilkobling av elektriske koblingsorganer til to målepunkter på målebåndet for oppmåling av verdien eller antallet av visse kjente elektriske enheter mellom de to målepunkter, hvilken verdi eller hvilket antall deretter forvandles til måletall for det innstilte legemsmål .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et legemsmål omfatter anbringelse av et optisk leseorgan mot et målepunkt på målebåndet for registrering av ærdien eller antallet av visse optiske tegnenheter. i det aktuelle målepunkt, hvilket deretter forvandeles til et måletall for det innstilte legemsmål.

5. Anordning for oppmåling av en persons legemsmål omfattende et måltakingsplagg, på hvilket innstillbare målebånd er innrettet til å angi de for personen individuelle legemsmål, karakterisert ved at til måltakingsplagget festede fikseringsbånd er anordnet for å tillate anbringelse og fiksering av et antall målebånd på personen for oppmåling av dennes omkretsmål eller viddemål og_lengdemål, samt at hvert målebånd er utført med i det minste et på optisk eller elektrisk måte detekterbart måleområde, innenfor hvilket hvert målepunkt er tilkoblbart til et indikerings- eller koblingsorgan for forvandling av det innstilte målepunkt til signalinformasjon samt at signalinformasjonen fra samtlige målepunkter er overførbar til en sentral minne- og beregningsenhet for sammenstilling og beregning av mønsterunderlag for tilvirkning av et individuelt tilpasset klesplagg.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at.målebåndets måleområde er elektrisk ledende og består av et materiale hvis elektriske egenskaper er proporsjonale-med hver lengdeenhet av materialet, samt at måleområdene ved hjelp av koblingsorganer er tilkoblbare til en ytre strømkilde og til midler for oppmåling av måleområdenes elektriske egenskaper mellom målepunktene.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at koblingsorganene omfatter på måltakingsplagget festede til-slutningsklemmer som er innrettet til å kobles til målebåndets måleområde i de punkter mellom hvilke måleområdenes elektriske egenskaper skal oppmåles, og hvor tilslutningsklemmene gjennom ledningstråder kan tilkobles til den ytre strømkilde og til midler for oppmåling av måleområdenes elektriske egenskaper.

8. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at koblingsorganene omfatter et ytre vertikalt stativ med i høy-deretningen forskyvbare kontaktelementer, hvorav i det minste noen er forsynt med strømledende tunger innrettet til å bringes i anlegg mot målebåndenes måleområder i de punkter mellom hvilke måleområdenes elektriske egenskaper skal oppmåles, samt at kon-taktelementenes høyde over.et visst referansenivå er elektrisk oppmålbar ved hjelp av en på stativet anbrakt målereferanse, hvis elektriske egenskaper er proporsjonale med hver lengdeenhet av referansen.

9. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at målebåndet består av elektrisk ikke-ledende materiale samt at målebåndets måleområde omfatter et antall elektrisk ledende målepunkter beliggende med visse bestemte intervaller og på visse bestemte måleverdier, hvilke målepunkter hver for seg er tilkoblbare til en ytre målereferanse med bestemte egenskaper for hvert målepunkt,hvorigjennom innstillingen av et visst målepunkt på båndet kommer til å tilsvare en viss detekbar egenskap av referansen.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at målereferansen utgjøres av et analogt element, hvis elektriske egenskaper mellom to på hverandre følgende referanseintervaller er direkte proporsjonale med intervallet mellom på hverandre følgende målepunkter på målebåndet, samt at en avfølende enhet suksessivt og syklisk tilkobler målepunktene til en spennings-kilde for å mate målereferansen med strøm gjennom det tilkoblede målepunkt.

11. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at målereferansen utgjøres av et digitalt element omfattende en minne- og beregningsenhet som inneholder informasjon om det til hvert målepunkt på målebåndet svarende legemsmål, samt at en av-feiende enhet er anordnet til ved tilkobling av et målepunkt å avføle målepunktets stilling og overføre denne informasjon til minneenheten for beregning av det aktuelle legemsmål.

12. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at målebåndet er forsynt med en optisk kode samt at et på målebåndet forskyvbart anordnet indikeringselement er innrettet til å angi det innstilte målepunkt, hvorved detektering av målepunktet skjer gjennom avlesning av den optiske kode ved hjelp av en til en beregningsenhet tilkoblet lesepenn.

13. System for måltaking og fremstilling av klesplagg, omfattende en anordning for oppmåling av legemsmål ved hjelp av ét måltakingsplagg, på hvilket innstillbare målebånd er innrettet til å angi de for personen individuelle legemsmål, karakterisert ved at måleanordningene er plassert i et antall lokalt beliggende butikker og er anordnet for kommunikasjon med en datamaskin i en sentral tilvirkningsenhet, hvorved de i butikken oppmålte individuelle måle- og personoppgaver ef overførbare til datamaskinen for lagring i en minneenhet, i hvilken også informa sjon om i plaggsortimentet inngående standardstørrelser er lagret, samt at datamaskinen omfatter en enhet for sammenligning av individuelle måleoppgaver med standardstørrelser og resultatet av sammenligningen er overførbart til en displayenhet i butikken, samt at den sentrale datamaskin etter mottatt bestilling av et visst klesplagg er innrettet til å overføre plaggets måloppgaver til en mønsterenhet, hvorfra informasjon om mønstret til den bestilte vare vil påvirke en styredatamaskin for programmering og styring av tilvirkende maskinenheter.

14. System ifølge krav 13, karakterisert ved at de i butikken oppmålte og til den tilvirkende enhet overførte individuelle måle- og personoppgaver er innfø rbaré i en kortpregnings-enhet for pregning av et personkort med de aktuelle oppgaver.