NO834321L - Vinylenkarbonatpolymerisater, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse - Google Patents

Vinylenkarbonatpolymerisater, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse

Info

Publication number
NO834321L
NO834321L NO834321A NO834321A NO834321L NO 834321 L NO834321 L NO 834321L NO 834321 A NO834321 A NO 834321A NO 834321 A NO834321 A NO 834321A NO 834321 L NO834321 L NO 834321L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
polymer
vinylene carbonate
vinyl
monomer
units
Prior art date
Application number
NO834321A
Other languages
English (en)
Inventor
Otto Mauz
Klaus Sauber
Siegfried Noetzel
Original Assignee
Hoechst Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Hoechst Ag filed Critical Hoechst Ag
Publication of NO834321L publication Critical patent/NO834321L/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C08—ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08F—MACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED BY REACTIONS ONLY INVOLVING CARBON-TO-CARBON UNSATURATED BONDS
    • C08F2/00—Processes of polymerisation
    • C08F2/04—Polymerisation in solution
    • C08F2/06—Organic solvent
    • C08F2/08—Organic solvent with the aid of dispersing agents for the polymer
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C08—ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08F—MACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED BY REACTIONS ONLY INVOLVING CARBON-TO-CARBON UNSATURATED BONDS
    • C08F34/00—Homopolymers and copolymers of cyclic compounds having no unsaturated aliphatic radicals in a side chain and having one or more carbon-to-carbon double bonds in a heterocyclic ring
    • C08F34/02—Homopolymers and copolymers of cyclic compounds having no unsaturated aliphatic radicals in a side chain and having one or more carbon-to-carbon double bonds in a heterocyclic ring in a ring containing oxygen
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N11/00—Carrier-bound or immobilised enzymes; Carrier-bound or immobilised microbial cells; Preparation thereof
    • C12N11/02—Enzymes or microbial cells immobilised on or in an organic carrier
    • C12N11/08—Enzymes or microbial cells immobilised on or in an organic carrier the carrier being a synthetic polymer
    • C12N11/082—Enzymes or microbial cells immobilised on or in an organic carrier the carrier being a synthetic polymer obtained by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N11/00—Carrier-bound or immobilised enzymes; Carrier-bound or immobilised microbial cells; Preparation thereof
    • C12N11/02—Enzymes or microbial cells immobilised on or in an organic carrier
    • C12N11/08—Enzymes or microbial cells immobilised on or in an organic carrier the carrier being a synthetic polymer
    • C12N11/098—Enzymes or microbial cells immobilised on or in an organic carrier the carrier being a synthetic polymer formed in the presence of the enzymes or microbial cells
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10T—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER US CLASSIFICATION
    • Y10T428/00—Stock material or miscellaneous articles
    • Y10T428/29—Coated or structually defined flake, particle, cell, strand, strand portion, rod, filament, macroscopic fiber or mass thereof
    • Y10T428/2982—Particulate matter [e.g., sphere, flake, etc.]

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)
  • Polyesters Or Polycarbonates (AREA)
  • Manufacturing Of Micro-Capsules (AREA)
  • Polymerisation Methods In General (AREA)
  • Multicomponent Fibers (AREA)
  • Prostheses (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Absorbent Articles And Supports Therefor (AREA)
  • Materials For Medical Uses (AREA)
  • Compounds Of Alkaline-Earth Elements, Aluminum Or Rare-Earth Metals (AREA)
  • Lubricants (AREA)
  • Treatment Of Liquids With Adsorbents In General (AREA)
  • Polymers With Sulfur, Phosphorus Or Metals In The Main Chain (AREA)
  • Macromolecular Compounds Obtained By Forming Nitrogen-Containing Linkages In General (AREA)
  • Immobilizing And Processing Of Enzymes And Microorganisms (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)

Abstract

Polymerisat bestående i det vesentlige av enheter som avleder seg fra vinylenkarbonat eller dets med en 1-verdig hydrokarbonrest med inntil 8 karbonatomer substituert derivat og med minst en ytterligere dermed kopolymeriserbar monomer, idet den midlere partikkelstr-relse av polymerpartiklene ligger i området fra 20 til 800 ym, idet polymerpartiklene i det vesentlige har kuleform og har en midlere porediameter fra 5 til 1000 nm. Fremstillingen av perlepolymerisatene foregår i nærvær av bestemte dispersjonsstabilisatorer. Det omtales også deres anvendelse til fremstilling av bærerbundne biologisk aktive stoffer.

Description

Det er kjent å fiksere biologisk aktive stoffer som enzymer, antilegemer, antigener, hormoner o.l. under bibehold av deres aktivitet på polymere bærematerialer over kovalenté' bindinger for på denne måte eksempelvis å stabilisere, å rense enzymer eller gjøre dem vannuoppløselige. På slik må.te imm.obiliserte biologisk aktive stoffer byr betraktelige fordeler overfor den oppløselige form: For det ene er adskillbarheten ved sedimentasjon ved avslutning av en reaksjon forenklet, for det annet er stabiliteten og gjenanvendbarheten av preparatene utelukket mange ganger, da eventuelt tilstedeværende proteaser medfikseres.
I DE-AS 2.237.316 omtales.som bærestoffer svellbare, for-nettede perlepolymerisater som fåes ved kopolymerisasjon.av reaktive grupper inneholdende monomere,.kryssbundne monomere og hydrofile monomere. Som reaktive grupper åpenbares derved halogenalkyl-, epoksyd-, karboksylsyreklorid-, karboksylsyre-anhydrid-, karboksylsyreazid-, karboksylsyrefenylester- og hydroksansyre-grupper.. Disse bærematerialer har imidlertid en rekke ulemper, således -er fikseringen av de biologisk aktive stoffer noen av dem temmelig langvarig og varer ofte flere dager; ved anvendelse av anhydridvariantene kommer det dessuten til innføring av ladninger.
Ifølge DE-OS 2.407.340. anvendes polymere og kopolymere av vinylkarbonat til binding av biologisk aktive stoffer. Også ifølge DE-AS 2.552.510 kan det anvendes kopolymerisater av vinylenkarbonat for dette formål. De etter fiksering av det biologisk aktive stoff ennu tilstedeværende cyklokarbonat-grupper overføres etter en variant av den deri omtalte fremgangsmåte til hydroksygrupper.
De i disse to publikasjoner åpenbarte polymerbærere på basis
av vinylenkarbonat som reaktiv monomerenhet har riktignok i forhold til andre bærematerialer fordelen med mindre uspesi-fikk adsorbsjon av biologisk aktive stoffer, eksempelvis ved anvendelse som affinitetsadsorbens,.dessuten er de lett modi-fiserbare. De mangler imidlertid den perleformede morfologi
og den nødvendige porøsitet. Derved er de eksempelvis ikke anvendbare for søylefremgangsmåter.
Uregelmessige former ved kopolymerisater av. vinylenkarbonat fremkommer etter den i DE-OS 2.556.759 omtalte fremgangsmåte ifølge hvilke polymerisasjonen foregår i et organisk upolart dispergeringsmiddel i nærvær av bestemte ikke-ionogene dispersjonsstabilisatorer. Heller ikke disse polymerisater har perleform og heller ikke den nødvendige porøsitetsgrad.
Oppfinnelsens oppgave besto derfor i å tilveiebringe et poly-mert materiale, spesielt bæremateriale for biologisk aktive stoffer på basis av vinylenkarbonat, som-ikke har ulempene ifølge teknikkens stand og spesielt har perleform og en tilstrekkelig porøsitet. En ytterligere oppgave besto i å tilveiebringe en hertil .egnet fremgangsmåte.
Til løsning av denne ..oppgåve foreslås ifølge oppfinnelsen derfor et polymerisat bestående i det vesentlige av enheter som avleder seg fra vinylenkarbonat eller dets med en enverdig karbonrest med inntil 8 karbonatomer substituert derivat og minst en. ytterligere dermed kopolymeriserbar monomer, idet den midlere partikkelstørrelse av polymérpartiklene ligger i området fra 20 til 800 ym, idet polymerisatet. er.karakterisertved at polymérpartiklene har i. det. vesentlige kuleform og har en midlere porediameter fra 5 til 100 0 nm.
J
Fremstillingen av et slikt perlepolymerisat foregår ifølge oppfinnelsen med en fremgangsmåte, hvor vinylenkarbonat eller et ved en enverdig hydrokarbonrest med inntil 8 karbonatomer substituert derivat polymeriseres med minst en med vinylenkarbonat kopolymeriserbar monomer i et-flytende dispergeringsmedium, som under polymerisasjonsbetingelsene ikke oppløser monomerene, polymerisatet og fortrinnsvis heller.ikke initiatoren i nærvær av en radikalvirkende initiator og en disper- ...
.sjonsstabilisator, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat det som dispersjonsstabilisator anvendes et kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og en vinylalkyleter med 6 til 3 0 C-atomer
i alkylgruppen eller en.vinylester med 6 til 30 C-atomer i karboksylsyregruppen.eller et lengerekjedet a-olefin med 8-30 C-atomer.
Oppfinnelsen vedrører.også anvendelsen av de således dannede polymere som bærematerialer til fremstilling.av bærerbundne biologisk aktive stoffer.
Perlepolymerisatet ifølge oppfinnelsen inneholder de fra vinylenkarbonat eller dets derivater avledede.enheter hensiktsmessig i mengder fra 5 til 90 mol-%, fortrinnsvis 10 til 80 mol-% referert til den samlede polymer. Større og mindre mengder av de ovenfor angitte er prinsipielt mulig, imidlertid er dette vanligvis forbundet med ulemper. Den optimale mengde av fra .vinylenkarbonat "eller fra dets derivater avledede enheter innenfor det ovenfor angitte område avhenger bl.a. av den tilstrebede besetningstetthet.av moleky-larvekten av det biologisk aktive stoff o.l.
Vinylenkarbonat er ifølge oppfinnelsen foretrukket som monomer, som gir perlepolymerisatet reaktive grupper.. Med disse ifølge oppfinnelsen likeledes anvendbare derivater, dreier det seg om slike med formel:
hvori R betyr en enverdig hydrokarbonrest med inntil 8 karbonatomer, fortrinnsvis en alkylrest med 1-6 karbonatomer og spesielt en slik med 1-4 karbonatomer. Eksempler hertil er: metyl-, etyl-, isopropyl-r, 2-etylhexyl-, n,-heptyl-, cyklopen-tyl-, allyl-, fenyl-, tolyl-, benzyl- eller xylyl-rest.
Hvis det før anvendelsen som bæremateriale foregår en modifi-sering av såkaltej"Spacern" (se her videre nedenfor), inneholder perlepolymerisatet ifølge oppfinnelsen ved siden av uendrede vinylenkarbonat-enheter ifølge (I) resp. vinylen- diol(I,2)-enheter (i tilfelle en foregående forsåpning) også tilsvarende med spaceren modifiserte enheter. Disse tilsvarer
i
for det meste den nedenstående formel (II), dvs. det vil vanligvis ved naboplasserte. C-atomer i polymerkjeden bare være tilstede en spacer-énhet:
R har ovennevnte betydning og spacer betyr spesielt hvori A er lik 0 eller ØCONH, B betyr en organisk rest (spaceren i snevrere forstand), spesielt en hydrokarbonrest med 1-12 karbonatomer, som eventuelt kan være avbrutt med heteroatomer som 0, NH, S osv. og C betyr en funksjonell gruppe som kan inngå i en kovalent binding med den biologisk aktive forbindelse. Hertil hører eksempelvis gruppene halogen, N^, OR; R=alkylrest med 1-6 C-atomer), CH(0R)2/(R som ovenfor),.
(R som
ovenfor), N2 eller NCO..
Fortrinnsvis betyr A 0, B en alifatisk,.spesielt uforgrenet
hydrokarbonrest med 1-6 C-atomer, en arylrest eller en alkyl-
arylrest og C er lik
Eksempler for grupperingen A-B-C er:
Mengdene angitt i mol-% av monomerenheten ifølge (II) resp. av spacere referert til alle fra vinylenkarbonat utledede enheter, utgjør inntil mol-%, spesielt Y- mol-%, idet
og X er åntalle mol-% av alle enheter som avleder seg fra vinylenkarbonat referert til den samlede monomere. Minste-mengden angitt i mol% av monomerenheter ifølge (II) resp.
av spacere, utgjør 0,01 mol-%, fortrinnsvis 0,5 mol-% referert til de samlede monomere. Generelt overstiges ikke maksi-malmengden av disse monomerenheter ca. 35 mol-%,- referert til samlede monomere.
Perlepolymerisatet inneholder ifølge oppfinnelsen dessuten minst en"ytterligere monomerenhet, som avleder seg fra en med vinylenkarbonat kopolymeriserbar monomer. Fortrinnsvis dreier det seg herved om to ytterligere tilstedeværende forskjellige monomerenheter.
En herav er fortrinnsvis en monomer med hydrofile grupper, som gir den som bærer anvendte polymer tilstrekkelig hydro-fili og dermed svellbarhet. Dette er forsåvidt av betydning da forankringsreaksjonen med det biologisk aktive stoff for det meste gjennomføres i vandig system og det hydrofile biologisk aktive stoff og tildiffunderer til. bærematerialet.
Til disse monomere hører eksempelvis dé i DE-OS 2.237.316
som komponent c) oppførte monomere. Innen rammen av fore-liggende oppfinnelse foretrekkes derved: N-vinylpyrrolidon, (met)-acrylsyre, (met)-acrylamid, (met)-acrylsyrealkylester med hver gang 2 til 4 C-atomer i alkylgruppen, hydroksyalkylester av (met)acrylsyre med 2-6 C-atomer i alkylgruppen, N-vinyl-N-alkylacetamid (C-^C^-alkyl) og vinylacetat. Eventuelt kan det også være tilstede flere av disse hydrofile monomerene.
Forholdet mellom vinylenkarbonat og hydrofile komponenter er derfor også avhengig av typen av enzymet som skal bindes.
Ved en meget høy molekylvekt av enzymet resp. av substratet
som skal reagere med enzymet, er det hensiktsmessig å øke molforholdet til gunst av hydrofile komponenter, da av steriske grunner naboplasserte bindingsdyktige karbonatgrupper ikke kommer til reaksjon, eventuelt sogar kan virke forstyrrende. Videre retter mengden av hydrofile komponenter seg også
etter mengden av ifølge oppfinnelsen foretrukket tilstedeværende kryssbundne komponenter. Jo større deres mengde er, desto større vil vanligvis også den nødvendige mengde av hydrofile komponenter være for å gi bærepolymeren tilstrekkelig hydro-fili og svellbarhet. Vanligvis utgjør ifølge oppfinnelsen mengden av hydrofil resp. hydrofile monomer-enhet(er) i polymere 5-70 mol-%, fortrinnsvis 20-50 mol-% referert til den polymere.
Som videre med vinylenkarbonat kopolymeriserbar forbindelse inneholder polymeren ifølge oppfinnelsen - fortrinnsvis kryssbundne monomer-enhe ter, slik det er kjent fra teknikkens stand og eksempelvis er omtalt i DE-OS 2.237.316 som komponent b). Som typiske representanter skal det her nevnes: divinyleter
av glykoler som etylenglykoldivinyleter, butandioldivinyleter, hexandioldivinyleter, N,N'-metylenbisacrylamid, N,N'-metylenbis-metacrylamid, etylenglykol-bis-metacrylsyreester, butandiol-bismetacrylsyreester, triallylcyanurat, trisacryloylperhydro-
c
triazin, divinylbenzen, adipinsyredivinylester, N,N<1->divinyletylenurinstoff, vinylacrylat, allylmetacryåat og lignende.
Det kan også være tilstede flere forskjellige kryssbundne monomerenheter. Enkelte' av disse kryssbindere, f.eks. N,N'-divinyletylenurinstoff og N,N'-metylenbisacrylamid kan også bidra til polymerens hydrofili.-•-•
Mengden av kryssbundne monomer-enheter og dermed kryssbindings-tettheten avhenger derved av anvendelsen.. Ved enzymreak-sjoner i rørekar eller for diagnostikk kan det være fordelaktig med en liten kryssbindingstetthet, foretas derimot en søylefylling, er en Køy formstabilitet av perlepolymerisatene og dermed en høy kryssbindingstetthet forutsetning. Alt etter anvendelsestype kan derfor mengden av kryssbindende monomerenhet utgjøre inntil 60 mol-% referert til den polymere. Fortrinnsvis ligger den mellom 5 og 4 0 mol%. Som hertil allerede anført ovenfor, står mengden.av kryssbindende komponent i et visst forhold til den av de hydrofile komponenter. For det meste vil man velge mengden av kryssbindende monomer således at perlepolymerisatet sveller opp i tetrahydrofuran inntil 14-ganger fortrinnsvis 0-8 ganger av dets opprinnelige rystevolum.
Ikke-kryssbundne bærere er da av interesse når bærerens omsetning med det biologisk aktive stoff skal foregå i en opp-løsning av bæreren. Eventuelt kan en ikke-kryssbundet bære-polymer på kjent måte også kryssbindes ved etterfølgende kje-mist omsetning, f.eksved-hjelp av diaminer. Den polymere skal i dette tilfelle inneholde noe høyere del av vinylen-karbonatgrupper.
Som eventuelt ytterligere ikke-hydrofile og ikke-kryssbindende monomerenheter kan det eksempelvis være tilstede slike som avleder seg fra: acryl- og metacrylsyreestere med 5-12 C-atomer i alkylrest, (met)-acrylnitril, vinylester med 4-18 C-atomer i karboksylsyren, som vinylbutyrat, vinylstearat og vinylester av forgrenede karboksylsyrer med 10-12 C-atomer, videre vinylaromater som styren eller a-metylstyren. Disse monomer- enheter kan være tilstede i den polymere i mengder fra 4 til 40 mol-%, fortrinnsvis 8 til 20 mol-% referert til den polymere .
Perlepalymeren ifølge oppfinnelsen består av overveiende Rule-formede partikler, hvis midlere partikkelstørrelse i tørr, usvellet tilstand utgjør 20 til 800 ym, fortrinnsvis 50 til 300 ym og som fortrinnsvis har eti snever partikkelstørrelse-fordeling. Det eventuelle optimum av partikkelstørrelsen avhenger derved fremfor, alt av det spesielle anvendelsesområde. Ved en uten trykk gjennomført" "søyle fremgang små te vil man
kunne velge eksempelvis partikkelstørrelsen tilsvarende større innen ovennevnte grenser enn ved en trykkfremgangsmåte. Perlene av perlepolymerisatet ifølge oppfinnelsen er overveiende dannet som hulperler som betinger en høy porøsitet. Dette uttrykker seg.i den herav fremkomne midlere porediameter ifølge oppfinnelsen i området fra 5 til 1000 nm,:fortrinnsvis 10 til 500 nm og spesielt 20 til 200 nm.
Bestemme.l.s.en av •porediameteren (porevolumet),.foregår således at først bestemmes porevolumet i henhold til kapillartrykkmetoden (kvikksølvporosimetri) (sml. hertil "Ullmanns Encyklopådie der technischen Chemie", bd. 5(1980), side 751-752). Herav fremkommer da den midlere-porediameter ved beregning etter den på side 752, venstre spalte i ovennevnte litteratursitat angitte ligning.
Perlepolymerisatene ifølge oppfinnelsen egner seg.spesielt som bærere for biologisk aktive stoffer. De kan imidlertid også anvendes for andre formål, eksempelvis som ioneutvekslere, adsorbsjonsmidler for kromatografiske fremgangsmåter o.l.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til.fremstilling av disse perlepolymere gjennomføres under de vanlige kjente betingelser for perlepolymerisasjon, slik de eksempelvis er beskrevet i DE-OS 2.237.316 eller- 2.556.759, imidlertid - med det nye at spesielle dispersjonsstabilisatorer kommer til anvendelse.
Ved disse dreier det seg om fortrinnsvis alternerende kopolymere av maleinsyreanhydrid og en vinylalkyleter, fortrinnsvis en vinyl-npalkyleter med 6-30 C-atomer, fortrinnsvis 10-20 C-atomer i alkylgruppen, eller en vinylester med 6-30 C-atomer, fortrinnsvis 10-20 C-atomer i karboksylsyregruppen eller en lengerekjedet a-olefin med 8-30 C-atomer, fortrinnsvis 10-20 C=atomer. Som eksempler for slike vinylalkyletere, vinylestere resp. langkjedede a-olefiner skal det her nevnes: vinyloktyleter, vinyldecyleter, vinyldodecyleter, vinylstearyleter, vinylmyricyleter, etylhexansyre-vinylester, isononan-syre-vinylester, versaticsyre-vinylester, laurinsyre-vinylester, stearinsyre-vinylester og vinylester av forgrenede karboksylsyrer med 10-12 C-atomer, okten-(l), decen-(l), dodecen-(l), tetradecen-(1), oktadecen-(1)/ tricosen-(1).
Disse dispersjonsstabilisatorer er allerede virksomme i mengder på 0,001 vekt-% referert til samlet monomermengde. For det meste anvendes mengder fra 0,005 til 10 vekt%J fortrinnsvis 0,01-5 vekt% (referert til samlet monomermengde).
Den reduserte spesifikke viskositet (RSV) av disse som dis-pers jonsstabilisatorer anvendte kopolymere ligger vanligvis mellom 0,01 og 1,0 [dl/g], (bestemt i 0,6%-ig oppløsning i toluen ved 25°C). Det tilsvarende foretrukne område utgjør-ved de kopolymere av maleinsyreanhydrid og.vinylalkyleter resp. vinylestere 0,05 til 1,0 [dl/g] og ved kopolymeren av maleinsyreanhydrid og langkjedede a-olefiner 0,01 til 0,1 [dl/g], Molforholdet mellom maleinsyreanhydrid.og vinylalkyleter resp. vinylester eller det langkjedede a-olefin ligger fortrinnsvis ved 1:1.
Som radikalt virksomme initiatorerekommer det ifølge oppfinnelsen i betraktning slike som i monomerfasen er godt oppløselige og i det flyténde dispergeringsmateriale minst mulig oppløselig. Eksempler hertil er organiske peroksyder som di-te.r.t..-butyl-peroksyd, dibenzoylperoksyd, cumolhydroperoksyd, cyklohexanon-peroksyd eller alifatiske azoforbindelser som a,a'-azodiiso-smørsyrenitril, azo-bis-cyanvalerinsyre, 1,1<1->azo-cyklo-hexan-1,1<1->dikarboksylsyrenitril og azodikarbonamid.. Eventuelt kan også tilsvarende redokssystemer -finne anvendelse. Mengden, initiator utgjør for det meste 0,01-5, fortrinnsvis 0,1-2
vekt% (referert til samlét monomermengde).
Som flytende dispergermedier til gjennomføring av perlepoly-merisasjonen ifølge.oppfinnelsen tjener fremfor alt slike organiske forbindelser som er flytende under normale betingelser, har et kokepunkt på over 6 0°C, fortrinnsvis i området fra 85-300°C, og som ikke eller i hvertfall bare sporvis opp-løser initiatoren under polymerisasjonsbetingelsene for å underbinde den uønskede fellingspolymerisasjon. Godt egnet er eksempelvis hydrokarboner med 6-20,.fortrinnsvis 12-16 C-atomer, spesielt parafiner. Også en blanding av forskjellige forbindelser kan anvendes som dispersjonsmiddel. Egnede hydrokarboner eller hydrokarbonblandinger er f.eks. n-hexan, n-heptan, n-oktan, cyklohexan, iso-oktan, bensinfraksjoner med kokeomrade mellom 90 og 170°C og parafinolje tyntflytende (Deutsches Arzneibuch, 7. utgave, DAB 7). Forholdet mellom monomerfase og dispergeringsmiddelfase kan variere innen vide grenser, eksempelvis mellom 0,5:1 til 1:50, fortrinnsvis 1:1 til 1:15 (vektforhold).
For å få.en høyest mulig.porøsitet av.perlepolymerisatene, tilsettes det polymerisasjonssystemet eller.fortrinnsvis de monomere fortrinnsvis bestemte, inerte,. flytende komponenter. Herunder skal det forstås slike stoffer, hvori de monomere oppløser seg godt, eller som oppløser seg godt i monomerene, eller er blandbare med dem, på den annen side imidlertid praktisk talt uoppløselige i dispergeringsmediet og dermed ikke blandbare med dette. Etter deres forhold til de tilsvarende kopolymere kan man inndele de inerte komponenter i svellings- og/eller fellingsmidler. Ved en hydrofil matriks vil polare inertmidler vanligvis begunstige en svelling som f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, dioksan, vann i visse omfang etc, mens upolare stoffer, som slyceroltriacetat etc. viser seg som fellingsmiddel for kopolymerisatet. Det samme gjelder også for det omvendte tilfelle, dvs. ved hydro-fobe polymere tjener upolare oppløsningsmidler som svellemidler. Det optimale inertmiddel resp. inertmiddelblanding lar seg lett fastslå ved noen enkle rutineforsøk. Spesielt når dét til-strebes perlepolymere med relativt liten kryssbindingsgrad, skulle det lønne seg å anvende en blanding av polart og upolart inertmiddel. De inerte komponenter deltar ikke i polymerisasjonen, omhylles derimot av polymerisatet og utløses igjen ved opparbeidelsen. Derved oppstår permanente porer. Porestør-relsen er påvirkbar i type og mengde av.inertkomponenter, avhenger imidlertid også av mengden av kryssbindende komponenter.
Inertkomponentene kan anvendes alene eller i blanding. Som eksempler skal nevnes: metanol og dens høyere homologe, etylenglykol, metylglykol, propylglykol, dietylenglykol, butandiol-(1,4), glycerol, polyetylenglykoler, dietylenglykol-dimetyl-eter, glycerol-triacetat, etylenkarbonat,,formamid, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, dioksan, vann i en viss grad osv.
Mengden av tilsatte inertkomponenter er sterkt variabel. De avhenger bl.a. av monomersammensetningen av bæreren, spesielt dets innhold av kryssbindere, den ønskede porøsitet (pore-størrelse), samt av nøyaktig anvendelsesformål av bærepolymeren. Således lønner det seg ved en høy kryssbindingsgrad en tilsvarende stor mengde av inertkomponenter for å oppnå en bestemt porøsitet (porestørrelse). Ved en og samme kryssbindingsgrad vil porøsiteten (porestørrelsen) likevel være desto større,
jo mer inertkomponent som anvendes. Selvsagt lar-denne seg bare øke innen bestemte grenserå da ellers hulperlenes vegg-tykkelse - og dermed deres -mekaniske fasthet - blir for liten.
I de-fleste tilfeller vil én mengde av inertmiddel som tilsvarer 0,02 til 5-ganger, fortrinnsvis 0,04,-3-ganger mengden av anvendt monomer gi tilfredsstillende resultater.
Vinylenkarbonatet samt det eller de ytterligere komonomere anvendes i slike mengder at det fremkommer em polymer med de videre ovenfor angitte mengder av monomerenheter. Hertil anvendes vinylenkarbonatet vanligvis i mengder fra 5-95 mol%, fortrinnsvis 10-85 mol%, referert til den samlede monomerblan-ding. Mengden av hydrofile monomere utgjør derimot for det meste 3 til 60 mol%, fortrinnsvis 15-35 mol%, referert til samlet monomermengde, og mengden av kryssbindende.monomere - hvis de anvendes - inntil 60 mol%, fortrinnsvis 2-35 mol%, referert til den samlede monomermengde.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres hensiktsmessig i et med en røreinnretning utstyrt reaks j.onskar med temperaturer på minst 20-150°C, fortrinnsvis 65-125°C. Perlepolymerisatets partikkelstørrelse innstilles på kjent
måte ved rørerhastighet og faseforhold. • Spesielt fordelaktig er anvendelsen av et loddrettstående sylindrisk kar med flat bunn, som er utstyrt med koaksialt anbragt rører, hvis aksel rekker til omtrent karbunnen. Reaksjonskaret er fortrinnsvis vakuumfast og kan utstyres med tilbakeløpskjøler, tilløps-trakt, gassinnføringsrør og temperaturmåleapparat. Oppvarm-ing og avkjøling av karet foregår vanligvis ved et væskebad, f.eks. et oljebad eller vannbad.
Det er fordelaktig å gjennomføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen under utelukkelse av luf toksygen.. Reaks jonskaret spyles fra begynnelsen med en inert gass, fortrinnsvis nitrogen.
Etter avslutning av polymerisasjonsreaksjonen fjernes ikke omsatte monomere fra reaksjonskaret, f.eks. ved fordampning med nedsatt trykk, fortrinnsvis ved trykk på 0,1-15 Torr. Etter fjerning av restmonomeren adskilles dispersjonsmidlet fra faste polymere, f.eks. ved dekantering, filtrering eller fra-suging av det ovenstående. Deretter vaskes polymerisatet hvis nødvendig med lettkokende organiske oppløsningsmidler, f.eks. et hydrokarbon, et lavere alkohol eller aceton og endelig tørkes. Polymerisatets tørking foregår ved en temperatur på minst 20-100°C, fortrinnsvis på'40-80°C, tørking under nedsatt trykk er derved å anbefale.
Ved de biologisk aktive stoffer som skal forankres med perle-polymeren ifølge oppfinnelsen dreier det seg om de kjente in vivo eller in vitro virksomme naturlige eller kunstig fremstilte stoffer som enzymer, aktivatorer, inhibitorer, antigener, antilegemer,. vitaminer, hormoner, effektorer, antibiotika,.proteiner o.l. Det siste.begrep omfatter derved også proteiner med bestemte ikke-proteinsubstituenter som metallioner, poly-sakkarider, porfyringrupper, adeninnucleotid, ribonucleinsyre, fosfolipider etc. Også polypeptidfragmenter, f.eks. de aktive deler av enzymmolekyler faller under begrepet biologisk aktive stoffer.
Av de ovenfor nevnte biologisk aktive stoffer er enzymene foretrukket ifølge oppfinnelsen.
Eksempler for enzymer er adenyldesaminase, alkohol-dehydroge-nase, asparaginase , ■■ karboksypeptidase, chymotrypsin, difosfo-esterase, -glucosidase, glucose-isomerase, glucose-oksidase, glucose-6-fosfat-dehydrogenase, hexokinase, invertase, (3-lacta-mase, lactase, lactat-dehydrogehase, forskjellige lectiner, NAD-kinase, neuraminidase, papain, peroksydase, fosfatase (alkaliske og sure), 5'-fosfodiesterase,.pyruvat-kinase,.ribo-nuclease, trypsin.
Eksempler for andre biologisk aktive stoffer er hormoner som insulin og de forskjelligste hypofysehormoner, proteiner av gamma-globulinfraksjonen, f.eks. antilegemer.av klasse G, M,
A, D og E, andre blodfaktorer, f.eks. antihemofilifaktor, blodkoaguleringsfaktorer, spesielle antilegemer, f.eks. Hepatitis-, poliomyelitt-, finne-, mumps-, influensa- eller kaninantigenlegemer, antigener som hepatitis-,. poliomyelitt-, finne-, mumps-, influensa- eller kaninantigener-til.rensing eller stimulering av egnede antilegemereaksjoner, idet anti-genet (etter uløséliggjøring) forblir i den uoppløselige form og følgelig ikke trenger inn i kroppen og skader denne, \ samt generelle kroppsproteiner som hemoglobin eller albumin.
Forankringsreaksjonen mellom det biologisk aktive stoff gjennom-føres på kjent måte, som f.eks. omtalt.i.DE-OS 2.407.340 eller i DE-OS 2.215.687, 2.421.789 og 2.552.510. For det meste gjennomføres omsetningen ved værelsetemperatur eller lavere temperaturer. Sistnevnte spesielt når.det biologisk aktive stoff som skal forankres fra opprinnelsen er ustabilt i dette tilfelle, ligger da temperaturene under.10°C fortrinnsvis ved 0 til 5°C.
Forankringsreaksjonen foregår fortrinnsvis.i omgivelsene av
en nøytral pH-verdi, eksempelvis ved pH-verdi på 5-9, da her de fleste biologisk aktive stoffer er.mest stabile. Vanligvis er det heller ikke nødvendig å overholde sterkt sure eller alkaliske betingelser, da de makroporøse perlepolymerisater ifølge oppfinnelsen også reagerer.hurtig allerede i nøytralt område med de.fleste av de aktuelle.stoffer. Den derved dannede binding! byr på tilstrekkelig stabilitet for lange lagringer og høye.operasjonsstabilitet.
Som bærer kan det derved - umiddelbart anvendes en vinylkarbonat-gruppeholdig polymer eller et forsåpningsprodukt. I mange tilfeller vil det imidlertid være hensiktsmessig å anvende det med såkalte "spacern" modifiserte polymere. Med "spacer" for-står man forbindelser som såvel reagerer med bærepolymeren som også med de biologisk aktive stoff og mellom begge danner til en viss grad en bro. Omsetningen av perlepolymerisat ifølge oppfinnelsen med spaceren, kan enten, foregå direkte eller fortrinnsvis etter foregående forsåpning.av karbonatgruppene. Omsetningsgraden avhenger derved bl.a. spacerens åpen-het og karbonatgruppenes tilgjengelighet.resp. de derav dannede sekundære hydroksylgrupper. Som.spacere kommer det i følge oppfinnelsen på tale de hertil kjente.homo- og hetero-bifunksjonelle forbindelser, hvis annen funksjonelle gruppe overtar koblingen med det biologisk aktive .stoff som skal fikseres (sml. tysk patent 2.421.789 og 2.552.510, samt Ullmanns Encyclopadie der technischen Chemie,.4.'utgave, bind 10, side 540 og "Characterization of Immobilized Biocatalysts", Verlag Chemie, Weinheim, 1979, s. 53).
Ved de ifølge oppfinnelsen foretrukne spacere dreier det seg om slike, som innfører de nedenstående grupper:
Ifølge en således ifølge oppfinnelsen foretrukket utførelses-form omsettes perlepolymerene etter forsåpning av karbonat-• gruppene eksempelvis med epiklorhydrin.
Pr. 1 vektdel av det biologisk aktive stoff som skal forankres, anvendes fortrinnsvis ca. 10-80 vektdeler av bærepolymeren, spesielt en slik, hvori det er minst inneholdt 50 mol% vinylenkarbonatenheter. Større mengder av bærepoly-mere kan hensiktsmessig anvendes i de tilfeller, hvor vinyl-karbonatenhetene utgjør mindre enn 50 mol% av polymeren.
Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.
Fremstilling av en dispersjonsstabilisator (kopolymer av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter).
I en rørekolbe has 98 g maleinsyreanhydrid (1 mol) og 2 96 g vinylstearyleter (1 mol) i 250 ml aceton, 5 ml.diisopropyl-perkarbonat (4.0%-ig oppløsning i ftalat) tilsettes og blandingen polymeriseres under omrøring og nitrogen. 5 timer ved 60°C. Etter avkjøling ble det .utfelte produkt .frasuget og vasket flere ganger med aceton.
Molforholdet mellom de to monomerene utgjorde 1:1, RSV-verdien lå ved 0,224 [dl/g] (målt i 0,6%-ig oppløsning i toluen ved 25°C).
I. Fremstilling av perle formede1 vinylenkarbonat-polymerisater Eksempel 1
(Kopolymerisat av vinylekarbonat, N-vinylpyrrolidon og butan-diol-l-,4-divinyleter) .
I en rundkoble med røreverk, termometer, nitrogeninnføringsrør og tilbakeløpskjøler ble det innført 900 ml tyntflytende parafinolje DAB 7 (dispergermedium), 0,8.g av et kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og oktadecen-(1), (molforhold 1:1, RSV-verdi 0,064 [dl/g])(målt i 0|6%-ig oppløsning i toluen
ved 25°C), 4 ml polyetylenglykol (molekylvekt ca. 400),
43 g vinylenkarbonat, 55,5 g N-vinylpyrrolidon, 5 g butan-diol-l,4-divinyleter og 2 g azo-diisosmørsyrenitril. Det her og for detfølgende eksempler anvendte vinylenkarbonat, ble før anvendelse destillert over en 1 m lang med.Raschig-glass-ringer fylt sølvmantelkolonne ved 75°C/33 torr. Det destil-lerte vinylenkarbonat ble lagret i mørke.glassflasker over nitrogen i kjølerom ved ca. 10°C.
Blandingen ble deretter under omrøring:langsomt.oppvarmet.
Ved ca. 65°C begynte den ekspterme polymerisasjonsreaksjon, idet temperaturen øket til ca. "80°(3. Denne temperaturen ble holdt ved hjelp av et termostatisert oljebad i 2 timer, deretter ble for utpolymerisering badtemperaturen øket en time til 90°C. Deretter ble varmébadet fjernet og blandingen satt til avkjøling under omrøring ved 4 0°C. Deretter ble omrøringen stoppet, hvorpå det etter noen tid avsatte seg det perleformede polymerisat. Hovedmengden av parafinoljen ble deretter fjernet med hevert og deretter resten frasuget over en nutsch. Det dannede polymerisat ble deretter under omrøring behandlet med petroleter for å fjerne vedhengende parafinoije.■ Deretter ble det utrørt med etanol og deretter med. aceton for å utløse de ikke omsatte monomere, samt dispergatoren. Endelig ble polymerisatet tørket i vakuumtørkeskap natten over ved 50-60°C.
Utbyttet utgjorde 82,8 g kryssbundet kopolymerisat (=80% av det teoretiske).
I det vesentlige samme produkt fåes når.det.anvendes et tilsvarende dispergeringsmiddel av maleinsyreanhydrid og dodece.
Eksempel 2
£opolymer^sa£_aY_Yinyle.nk.a^b^diQl-lx4:diYiayl£t<g>r^
I et sylindrisk kar med kryssbjelkerører,.tilbakeløpskjøler, termometer og nitrogeninnføringsrør, ble det innfylt 900 g parafinolje (DAB 7), 0,2 g av'det under a) omtalte kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter, 4 ml polyetylenglykol 400, 43 g vinylenkarbonat, 55,5 g N-vinylpyrrolidon, 20 g butandiol-1,4-divinyleter og 2 g azo-diisosmørsyrenitril. Under innføring av nitrogen ble badtemperaturen langsomt oppvarmet til 65°C, deretter polymerisert som omtalt i eks. 1 og opparbeidet.
Utbyttet utgjorde 92;4 g kryssbundet produkt (=78% av det teoretiske) .
Et i det vesentlige tilsvarende produkt fåes når det som dispergeringsmiddel anvendes et tilsvarende kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og.vinyldodecyleter.
Eksempel 3
£2E2iY™§Ei£at_av_viny^enkarbo^
I den i Eks. 1 omtalte apparatur ble under de i dette eks. 1
omtalte, betingelser følgende system; underkastet polymerisasjon: 700 ml parafinolje, 1,8 g av det i Eks. 2 anvendte kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter,- 114,6 g vinylenkarbonat, 47,3 g acrylamid, 16,2 g butandiol-1,4-divinyleter, 1,8 g azo-diisosmørsyrenitril og 100 ml etylenglykol.
Opparbeidelsen foregikk på samme måte som beskrevet i Eks. 1.
Utbyttet utgjorde 110 g. kryssbundet kopolymerisat (= 62% av det teoretiske).
Eksempel 4
£°E2ly^§£isåt_ a.Y_YiSZi§2lS a.£^ o.2å£/._NzYi;nYlHX£ r.2i.i^22_°2_ etYl e2~
I apparaturen ifølge Eks* 2 ble det under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 800 ml parafinolje, 0,18 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og octadecen-(1) ifølge Eks. 1, 103,2 g vinylenkarbonat,
44,4 g N-vinylpyrrolidon, 2 9,5 g etylenglykoldimetacrylat, 1,8 g azo-diisosmørsyrenitril, 10 ml polyetylenglykol'(molvekt 400).
Opparbeidelsen foregikk som omtalt i Eks. 1. Utbyttet: 120 g (67% av det teoretiske).
Eksempel 5
52E°iY™§£i§åi_av_vinYlenkarbonat åi V.i2Y.i§£ e.E
I apparaturen ifølge Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml isooctan, 1,25 g kopolymerisat av:.maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter (som i Eks. 2), 4 3:g vinylenkarbonat, 43 g vinylacetat, 12 g butandiol-1,4-divinyleter, 1,3-g azo-diisosmørsyrenitril, 20 ml polyetylenglykol (molvekt 400).
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 1, med unntak av hexan-vasking som her bortfalt.
Utbytte: 52 g = 53% av det teoretiske.
Eksempel 6
52E°lYƧEi§at_av_vinylenkarbqnatz Yi^iå^st^t.oglbutandiol-l^^-^iYiSZi2t2E
I apparaturen ifølge Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 400 ml hexan, 0 ,.5 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter (som i Eks. 2), 22 g vinylenkarbonat, 22. g vinylacetat, 6 g butandiol-1,4-divinyleter, 5 ml diisopropyl-perkarbonat (40% i ftalat), 20 ml polyetylenglykol (molvekt 400).
Polymerisasjonstiden utgjorde 3 timer ved ,60°C og én time ved 70°C. Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 5.
Utbytte: 30 g (=60% av det teoretiske).
Eksempel 7
3i$2E2iYƧEisat_av_yinY.lenka<d>iYiQY.if.<t>f.E
I apparaturen ifølge Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 0,1 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter (som i Eks. 2), .43 g vinylenkarbonat, 43 g vinylacetat, 20 g butandiol-1,4-divinyleter, 20 ml dimetylsulfoksyd, 4 ml polyetylenglykol (molvekt 4 00), 2 g azo-diisosmørsyrenitril.
Polymerisasjonstiden utgjorde én time.ved.80°C og 3 timer ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 1..
Utbytte: 76 g (= 71% av det teoretiske).
Eksempel 8
K2BolYgggisat_ay_vinylenkarbonat€ ■N-vinYl-pyrrolidon_og_N2N-?B2tYi§nbis_a^EYiamid_
I apparaturen ifølge krav 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende systemt underkastet polymerisasjon.
900 ml parafinolje, 1 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og octadecen-(1) (som i Eks. 4), 35,4 g vinylenkarbonat, 46,9 g N-vinylpyrrolidon, 16,6 g metylenbisacrylamid, 100 ml dimetylformamid, 2 g azo-diisosmørsyrenitril.
Polymerisasjonstiden utgjorde én time ved 80°C og 3 timer ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk ved fem timers utrøring med hexan for
å fjerne parafinoljen, fem timers utrøring med metanol for å fjerne ikke-omsatt monomer og dispergator og to timers ut-røring med aceton for å fjerne reststanddeler. Deretter ble produktet tørket 24 timer ved 50-60°C i vakuumtørkeskap.
Utbytte: 65 g (=65% av det teoretiske).
Eksempel 9
K2E2iYJ£2Eisat_av_vin^ butandio1-1^4-divingleter
I apparaturen ifølge Eks.. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 0,2 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter (ifølge Eks. 2), 43 g vinylenkarbonat, 50 g metacrylsyremetylester, 20 g butandiol-1,4-divinyleter, 4 ml polyetylenglykol (molvekt 400 ), 2 g azo-diisosmørsyre-nitril .
Polymerisasjonstiden utgjorde én time ved 80<®>C og 3 timer ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 8.
Utbytte: 80 g (= 70% av det teoretiske).
Eksempel 10.
£2E2i¥2§Ei§.åt_§.Y_vinYlenkarbo dio1-1t4-divingleter
I apparaturen fra Eks.. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 800 ml parafinolje, 1,5 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og octadecen-(1), (ifølgeeEks. 1), 43 g vinylenkarbonat, 55,5 g N-vinylpyrrolidon,. 52 f butandiol-1,4-divinyleter, 100 ml etylenkarbonat, 1,5 g azo-diisosmørsyrenitril. Polymerisasjonstiden utgjorde 2 timer ved 80°C og 2 timer ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 8.
Utbytte: 92 g (= 61% av det teoretiske).
Eksempel 11
^2E2iY^§Ei§åt_av_vinYlenkarbona diol-1^4-divinYl<et>er
I apparaturen fra Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 0,2 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter (ifølge eks. 2), 43 g vinylenkarbonat, 55,5 g N-vinylpyrrolidon, 20 g butandiol-1,4-divinyleter, 4 ml polyetylenglykol (molvekt 400), 3 g. azo-diisosmørsyre-nitril (tilsatt i 2 porsjoner).
Polymerisasjonstiden utgjorde 30 timer ved 70°C. Første porsjon av 1,5 g katalysator ble tilsatt ved begynnelsen, annen porsjon på 1,5 g etter 15 timers polymerisasjonstid.
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 8.
Utbytte: 91 g (= 77% av det teoretiske).
Eksempel 12
£2E2iY™§Ei§at_av_vinylenkarbo^ N^N-5}2tYi§SEi§s.2EZi.åSi^
I apparaturen vra Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon:
900 ml parafinolje, 0,2 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinyl-stearyleter. (ifølge Eks. 2), 37 g vinylenkarbonat, 48 g N-vinylpyrrolidon, 15 g N,N-metylen-bisacrylamid, 106 ml dimetylsulfoksyd, 4.ml.polyetylenglykol (molvekt 400),
2 g azo-diisosmørsyrenitril.
Polymerisasjonstiden utgjorde én time ved 80°C og 4 timer
ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 8.
Utbytte: 79 g (79% av det teoretiske).
Eksempel 13
£2E2lYƧEi§åt_av_vinY_lenkar^ S2£Yi2YiE§E^Ydrotriazin
I apparaturen fra Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 0,4 g kopolymerisat.av maleinsyreanhydrid, og vinylstearyleter (iflg. Eks. 2), 42:g vinylenkarbonat, 54,5 g N-vinylpyrrolidon, 3,5 g trisacryloylperhydrotriazin, 50 ml dietylenglykoldimetyleter, 2 g azo-diisosmørsyrenitril.
Polymerisasjonstiden utgjorde 2 timer ved 80°C og 2 timer ved 90°C-
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 8.
Utbytte: 69 g (= 69% av det teoretiske).
Eksempel 14
Kopolymerisat av yinylenkarbonatr N-yinYl-pyrrolidon og N^N^-2§!=¥A22£isacry_lamid
I apparaturen fra Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 1 g kopolymerisat.av maleinsyreanhydrid og octadecen-(1) v(iflg. Eks. 4), 23 g vinylenkarbonat, 60 g N-vinylpyrrolidon, 17 g N,N-metylenbisacrylamid, 100 ml dimetylformamid, 2 g azo-diisosmørsyrenitril.
Polymerisasjonstiden utgjorde én time ved 80°C og 3 timer ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som i Eks. 8.
Utbytte: 55 g (= 55% av det teoretiske)
Eksempel 15
£2E2iY.2§Eisat_av_vin^lenk ^iYiSYl§ty_l§Sli£iSst.of f
I apparaturen,fra_Eks.2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 1 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid, og octadecen-(1) (iflg. Eks. 1), 26 g vinylenkarbonat, 34 g N-vinylpyrrolidon, 40 g divinyletylenurinstoff, 100 ml dimetylformamid, 100 ml glycerol, 2 g azo-diisosmørsyrenitril.
Polymerisasjonstiden utgjorde én time ved 80°G og 3 timer ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som angitt i Eks. 8.
Utbytte: 92 g (= 92% av det teoretiske).
Eksempel 16
§ÉYl§21iEi?l§ tof f
I apparaturen fra Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 0 ,.1. g. kopolymerisat. av, maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter..(iflg. Eks. 2), 26 g vinylenkarbonat, 34 g N-vinylpyrrolidon> 4 0 g divinyletylenurinstoff, 30 ml dimetylformamid, 70 ml glyceroltriacetat, 2 g azo-diisosmørsyre-nitril .
Polymerisasjonstiden utgjorde 3 timer ved 80°C og én time ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk ved 8 timers utrøring med hexan og etterfølgende én times utrøring med aceton.
Utbytte: 78 g (= 78% av det teoretiske).
Volumvekt: 444 (g/l)
Volumtetthet:2,2 (ml/g)
Svelling: 3,8 (ml/g): (18 timer i tetrahydrofuran ved 20°C) Porevolum: 0,52(cm 3/g) (kvikksølvporosimetri)
Midlere
porediameter: 34 (nm)
Til bestemmelse av svellingen ble det benyttet den apparatur som er omtalt i Dechema-Monographie Bd. 84 (1979) på sidene 73 og 74. Innveiingen utgjorde 100 mg bærer ved 5 ml tetrahydrofuran.
Eksempel 17
£2P^ly^§risat_av_vin^ Yi2¥l§£Yl2G<urinstoff>
I apparaturen fra Eks. 2 ble under betingelsene fra Eks. 1 følgende system underkastet polymerisasjon: 900 ml parafinolje, 0,1 g kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og vinylstearyleter (iflg..Eks. 2), 30,5 g vinylenkarbonat, 39,5 g N-vinylpyrrolidon, 30 g divinyletylenurinstoff, 20 ml dimetylformamid, 80 ml glyceroltriacetat, 2 g azo-diisosmør-syrenitril .
Polymerisasjonstiden utgjorde 4 timer ved 80°C og én time ved 90°C.
Opparbeidelsen foregikk som Eks. 16.
Utbytte: 91 g (= 91% av det teoretiske).
Eksempel 18
52E2iY™§Ei§a^_av_vinYlenka^^ YiSYl§tYl§2ii£iSStof f
I den i Eks. 2 omtalte apparatur ble.det gjennomført følgende kopolymerisasjon: Først ble det i reaksjonskolben hatt 900 g parafinolje (tyntflytende) , 0,2 g kopolymerisat av måléihsyreanhydrid og vinyl- stearyleter ifølge Eks. 2. I et begerglass ble det deretter homogent utrørt en blanding av 30,6 g vinylenkarbonat, 39,4 g N-vinylpyrrolidon, 30 g. divinyletylenurinstoff, 120 ml dime-tylformamiid og 2 g azo-diisosmørsyrenitril og deretter tilsatt 60 ml avsaltet vann. Denne blanding ble satt til reaksjons-koblen og oppvarmet under omrøring til 70°C, holdt én time ved denne temperatur og deretter utpolymerisert 4 timer ved 80°C. Etter avkjøling.til ca. 50°C ble. kopolymerisatet frasuget og deretter vasket i følgende rekkefølge: heptan - metanol - aceton. Etter tørking under vakuum ble det dannet 80 g (80% av det teoretiske) polymerisat.
Eksempel 19
SY^E2lY§t_av_kop_olYmerisatet_av_vin EYEEQiiåSQ-^S-St^ZSStYiSGSis^EYLS^i^
I en 3-halset kolbe med rører, tiibakeløpskjøler og termometer ble det omrørt 30 g av ovennevnte kopolymerisat ifølge Eks. 14 i 150 ml metanol og 50 ml 2 n-natronlut ca. 4 timer ved tilbåkeløpstemperatur. Under avspaltning av karbondioksyd ble karbonatgruppen overført til en glykolgruppe. Etter nøy-tralisering med fortynnet saltsyre ble kopolymerisatet suget fra og vasket nøytralt med vann/metanol.. Etter tørking i vakuumskap ved 6 0°C ble det dannet 2.2 g av det hydrolyserte kopolymerisat.
Omsetning med epiklorhydrin
20 g av ovennevnte produkt ble behandlet i samme apparatur under omrøring 5 timer til 113-115°C med 150.ml epiklorhydrin. Etter frasugning av det ikké-omsatte epiklorhydrin ble det vasket flere ganger med aceton og deretter tørket ved 50°C i vakuumskap. Det ble oppnådd 25 g av et oksyranholdig, svakt gulfarvet kopolymerisat. Analyse av omsetningsproduktet ga 364 umol/g av epoksy-enheter. 11 Omsetning av perlepolymerisater med biologisk aktive stoffer
Eksempel 20
Til 3 g av en ifølge Eks. 1 fremstilt bærer ble det satt
12 ml av en trypsin-oppløsriing (6,25 mg/ml, 345 U/ml), som
-2
var 1,6 x 10 molar av benzamidin og. 1..molar av kaliumfosfat (puffer) og har en pH-verdi på 7,8. Etter fiksering natten over (16 timer) ble perlen vasken grundig med 1 molar koksalt-oppløsning og med puffer-oppløsning.. Utbyttet av nutsch-
fuktig materiale utgjorde 8,2 g med 270 enheter/g målt på autotitrator ved 37°C og en pH på 8,1 med N1-benzoyl-L-arginn-etylesterhydroklorid (BAEE) som substrat. Referert til tørr-vekt var det 745 enheter/g. Etter bilansering av utgangs- og vaskevannaktivitet forble det et fikseringsutbytte (=aktivitet på bærer: tilbudt aktivitet) på 54%. n-verdien utgjorde 0,56
(n = funnet aktivitet/tilbudt aktivitet minus vaskevannaktivitet).
Eksempel 21
Til 2 g av en ifølge Eks. 1 fremstilt bærer ble det satt 8 ml
av en. cefalosporinase-oppløsning som inneholdt 1500 enheter/ml, idet en enhet tilsvarer dannelsen av 1 umol åpnet lactamring pr. minutt ved en pH-verdi på 7,8 og 37°C. Reaksjonen ble fulgt på autotirator over natronluttilsetningen.
Etter én dags fiksering ble bærematerialet.vasket som i dét foregående eksempel; man fikk ca. 7,5 g. nutsch-fuktig høy-aktivt materiale med minst 1.300 enheter/g.resp. 5.000 enheter/g referert til tørrmasse. Fikseringsutbyttet utgjorde etter bilansering 81% (n=l).
Eksempel 22
Til 0,1 g bærer ifølge Eks. 15 ble det satt 0,4. ml D-amino-syreoksydase-oppløsning med 7 enheter/ml resp. 0,6 enheter/mg protein målt med cefalosporin C som substrat over frigjøringen av H202 ifølge DE-OS 2.219.454 ved en pH-verdi på 8,1 og en temperatur på 37°C i 0,1 molar pyrofosfatpuffer.
Etter 16 timers bindingstid ble det bærerfikserte enzym vasket og aktiviteten bestemt. Det ble bestemt 1,25 enheter/g nutsch-fuktig materiale resp. 5,4 enheter/g tørt materiale. Fikseringsutbyttet utgjorde 19% (n= 0,24).
Eksempel 2 3
Til 1 g av en ifølge Eks.. 8. fremstilt bærer ble det satt
22 mg a-amylase-inhibitor Ctendamistat), som er 374.000 int. inhibitorenheter = 100%, oppløst i .15 ml 1 molar natriumbikar-bohat-oppløsning. Etter 16 timers bindingstid ble bærematerialet med det fikserte enzym vasket. Vaskevannet inneholdt ennu 6 0% av den anvendte aktivitet.
Den bærerbundne inhibitor var istand til å binde a-amylase .
Eksempel 24
Til 0,2 g av det oksyranholdige kopolymerisat ifølge Eks. 19? . ble det tilsatt 1200 yl av en penicillin-acylase-oppløsning (40 mg/ml; 287 U/ml) il molar kaliumfosfatpuffer med en pH-verdi på 8,0. Etter en fikseringstid på 72 timer, ble bæreren godt utvasket med 1 molar koksaltoppløsning og forestående puffer-oppløsning. Utbyttet av nutsch-fuktig materiale utgjorde 84 0 mg med 315 U/g, målt med autotitrator ved 37°C og en pH-verdi på 7,8 med penicillinsurt kalium som. substrat. Omregnet til tørrvekt fikk man 1365 U/g. Etter bilansering av utgangs-og vaskevannaktivitet fremkom et fikseringsutbytte på 7 9%(aktivitet for bærer - tilbudt aktivitet). n-verdien utgjorde 0,81.
0

Claims (16)

1. Polymerisat, bestående i det vesentlige av enheter som avleder seg fra vinylenkarbonat eller dets.med en enverdig hydrokarbonrest med inntil 8 karbonatomer substituert derivat og minst en ytterligere dermed kopolymeriserbar monomer, idet polymerpartiklenes midlere partikkelstør.rélse ligger i området fra 20 til 800 ym, karakterisert ved at polymérpartiklene har i det vesentlige kuleformet form og én midlere porediameter fra 5 til 1000 nm.
2. Polymerisat ifølge krav 1, karakterisert ved at den midlere porediameter utgjør 10 til 500 nm.
3. Polymerisat ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at mengden av vinylenkarbonat-enheter utgjør 5 til 90 mol%, referert til den samlede polymer.
4. Polymerisat ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at det ved siden av vinylenkarbonat-enheter dessuten inneholder slike enheter som. avleder seg fra monomere med hydrofile grupper.
5. Polymerisat ifølge krav. 4,. karakterisert ved at det er kryssbundet på grunn av innbygning av kryssbindende monomerenheter.
6. Fremgangsmåte til fremstilling av polymerisat ifølge krav 1-5, ved polymerisering av vinylenkarbonat eller dets med en enverdig hydrokarbonrest med inntil 8 karbonatomer substituert derivat med minst en med vinylenkarbonat kopolymeriserbar monomer i et flytende dispergeringsmedium som under poly-merisas jonsbetingelsene ikke oppløser de monomere og polymerisatet i nærvær av en radikalisk virksom initiator og en dispersjonsstabilisator, karakterisert ved at det som dispersjonsstabilisator anvendes et kopolymerisat av maleinsyreanhydrid og en vinylalkyleter med 6-30 C-atomer i alkylgruppen eller en vinylester med 6-30 C-atomer i karbok-syl syr egruppen eller en lengerekjedet a-olefin med 8-30 C-atomer.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at dispersjonsstabilisatoren anvendes i mengder fra 0,005 til 10 vekt% 'referert til monomerblandingen.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 og 7, karakterisert ved at dispersjonsstabilisatoren er et alternerende kopolymerisat.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 6-8, karakterisert ved at RSV-verdien av det som dispersjonsstabilisator anvendte kopolymerisat ligger mellom 0,01 og 1,0 [dl/g] (målt i 0,6%-ig oppløsning i toluen ved 25°C).
10. Fremgangsmåte ifølge krav 6-9, karakterisert ved at vinylalkyleteren er vinylstearyleter og det lengrekjedede a-olefin octadecen-(1).
11. Fremgangsmåte ifølge krav 6-10, karakterisert ved at det som flytende dispergeringsmiddel anvendes hydrokarboner med 6-20 C-atomer eller parafinolje som er tyntflytende.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 6-11, karakterisert ved at polymerisasjonssysternet for økning av perlepolymerisatets porøsitet inneholder stoffer som godt opp-løser seg i den monomere eller er blandbare med den og er praktisk talt uoppløselig i dispergeringsmediet.
13. Anvendelsen av polymerisat ifølge krav 1-5, eventuelt etter omsetning med spacere, til fremstilling av bærerbundne, biologisk aktive stoffer.
14. Anvendelse ifølge krav 13, karakterisert ved at de biologisk aktive stoffer er enzymer.
15. Anvendelse ifølge krav 13:og 14, karakterisert ved at før omsetningen med spaceren foregår en forsåpning av karbonatgruppene.
16. Anvendelse ifølge krav 15, karakterisert ved at spaceren betyr epiklorhydrin.
NO834321A 1982-11-25 1983-11-24 Vinylenkarbonatpolymerisater, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse NO834321L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19823243591 DE3243591A1 (de) 1982-11-25 1982-11-25 Vinylencarbonat-polymerysate, verfahren zu ihrer herstellung und ihre anwendung

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO834321L true NO834321L (no) 1984-05-28

Family

ID=6178990

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO834321A NO834321L (no) 1982-11-25 1983-11-24 Vinylenkarbonatpolymerisater, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse

Country Status (19)

Country Link
US (1) US4542069A (no)
EP (1) EP0110281B1 (no)
JP (1) JPS59105005A (no)
KR (1) KR840007092A (no)
AT (1) ATE22096T1 (no)
AU (1) AU564387B2 (no)
BR (1) BR8306468A (no)
CA (1) CA1211597A (no)
DE (2) DE3243591A1 (no)
DK (1) DK535383A (no)
ES (1) ES527484A0 (no)
FI (1) FI72985C (no)
GR (1) GR81288B (no)
IL (1) IL70321A (no)
NO (1) NO834321L (no)
NZ (1) NZ206369A (no)
PH (1) PH19642A (no)
PT (1) PT77717B (no)
ZA (1) ZA838765B (no)

Families Citing this family (15)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3413904A1 (de) * 1984-04-13 1985-10-24 Hoechst Ag, 6230 Frankfurt Polymerisate auf basis von polyvinylencarbonat und/oder polyhydroxymethylen, verfahren zu ihrer herstellung und ihre anwendung
DE3423936A1 (de) * 1984-06-29 1986-01-02 Hoechst Ag, 6230 Frankfurt Verfahren zur herstellung von l-phenylalanin
CS253971B1 (en) * 1984-12-11 1987-12-17 Peter Hermann Production method of high active biological effective compounds immobilized on carrier
DE3521684A1 (de) * 1985-06-18 1986-12-18 Dr. Müller-Lierheim KG, Biologische Laboratorien, 8033 Planegg Verfahren zur beschichtung von polymeren
JPS6263508A (ja) * 1985-09-13 1987-03-20 Kao Corp 毛髪化粧料
US5879716A (en) * 1985-12-18 1999-03-09 Advanced Polymer Systems, Inc. Methods and compositions for topical delivery of benzoyl peroxide
US5955109A (en) * 1985-12-18 1999-09-21 Advanced Polymer Systems, Inc. Methods and compositions for topical delivery of retinoic acid
US5145675A (en) * 1986-03-31 1992-09-08 Advanced Polymer Systems, Inc. Two step method for preparation of controlled release formulations
ES2144999T3 (es) * 1986-06-04 2000-07-01 Hoechst Schering Agrevo Gmbh Procedimiento para la preparacion de l-leucina terciaria mediante transaminacion.
JP2793188B2 (ja) * 1986-08-15 1998-09-03 アドバンスト ポリマー システムズ，インコーポレイティド ポリマー担体組成物の製造方法
DE3629176A1 (de) * 1986-08-28 1988-03-17 Hoechst Ag Vernetzte polymerisate mit carbonatestergruppen und verfahren zu ihrer herstellung
ZA886284B (en) * 1987-08-31 1990-04-25 Advanced Polymer Systems Inc Controlled release formulations
ZA892859B (en) * 1988-04-22 1989-12-27 Advanced Polymer Systems Inc Porous particles in preparations involving immiscible phases
US6562922B1 (en) * 1999-03-23 2003-05-13 Cryovac, Inc Vicinal hydroxyl group containing copolymer and articles formed therefrom
GB2432160A (en) * 2005-11-14 2007-05-16 Sun Chemical Ltd Energy curable cyclic carbonate compositions

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2932629A (en) * 1955-03-28 1960-04-12 Dow Chemical Co Quiescent suspension polymerization
GB899205A (en) * 1960-04-28 1962-06-20 Ici Ltd The purification and polymerisation of vinylene carbonate
NL282970A (no) * 1961-09-07
US3553183A (en) * 1969-03-27 1971-01-05 Gaf Corp Interpolymeric anti-clumping additives
DE2237316C3 (de) * 1972-07-29 1985-08-29 Roehm Gmbh, 6100 Darmstadt Verfahren zur Herstellung perlförmiger, vernetzter, wasserunlöslicher Mischpolymerisate und ihre Verwendung
BE810605A (fr) * 1973-03-01 1974-05-29 Enzymes et autres proteines liees a des supports polymeriques contenant des unites de carbonate de vinylene
US4070348A (en) * 1973-07-25 1978-01-24 Rohm Gmbh Water-swellable, bead copolymer
JPS5844688B2 (ja) * 1974-09-21 1983-10-05 関西ペイント株式会社 ヒスイケイフホウワジユシブンサンエキ
DE2552510C3 (de) * 1975-11-22 1981-02-19 Behringwerke Ag, 3550 Marburg Biologisch aktive Verbindungen und Verfahren zu ihrer Herstellung
DE2556759A1 (de) * 1975-12-17 1977-06-30 Hoechst Ag Verfahren zur herstellung von polymeren des vinylencarbonats
JPS6021683B2 (ja) * 1979-12-27 1985-05-29 株式会社トクヤマ カ−ボネ−ト重合体よりなる硬質レジン用充填剤

Also Published As

Publication number Publication date
PT77717B (de) 1986-06-11
AU2167383A (en) 1984-05-31
JPS59105005A (ja) 1984-06-18
FI72985B (fi) 1987-04-30
AU564387B2 (en) 1987-08-13
CA1211597A (en) 1986-09-16
ATE22096T1 (de) 1986-09-15
DE3366134D1 (en) 1986-10-16
ZA838765B (en) 1984-07-25
ES8503696A1 (es) 1985-03-16
BR8306468A (pt) 1984-06-26
GR81288B (no) 1984-12-11
NZ206369A (en) 1986-05-09
US4542069A (en) 1985-09-17
DK535383A (da) 1984-05-26
IL70321A0 (en) 1984-02-29
PT77717A (de) 1983-12-01
FI72985C (fi) 1987-08-10
DK535383D0 (da) 1983-11-23
ES527484A0 (es) 1985-03-16
IL70321A (en) 1987-01-30
EP0110281A1 (de) 1984-06-13
FI834296A (fi) 1984-05-26
DE3243591A1 (de) 1984-05-30
FI834296A0 (fi) 1983-11-23
PH19642A (en) 1986-06-04
EP0110281B1 (de) 1986-09-10
KR840007092A (ko) 1984-12-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4568706A (en) Macroporous bead polymers, a process for their preparation and their use
US7381552B2 (en) Macroporous material in the form of plastic pearls
NO834321L (no) Vinylenkarbonatpolymerisater, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse
US4070348A (en) Water-swellable, bead copolymer
Bayram lu et al. Immobilization of Candida rugosa lipase onto spacer-arm attached poly (GMA-HEMA-EGDMA) microspheres
Nilsson et al. The use of bead polymerization of acrylic monomers for immobilization of enzymes
JPH0412952B2 (no)
US4906715A (en) N,N&#39;-divinylalkylurea crosslinked polymers, a process for their preparation, and their use
US4582860A (en) Oxirane resins for enzyme immobilization
Turková [6] Immobilization of enzymes on hydroxyalkyl methacrylate gel
US4931476A (en) Crosslinked polymers and a process for their preparation
US7011963B1 (en) Process for synthesis of bead-shaped cross-linked hydrophilic support polymer
Hamerska-Dudra et al. Immobilization of glucoamylase and trypsin on crosslinked thermosensitive carriers
US4767620A (en) Crosslinked polymers with carbonate ester groups, and a process for their preparation
Hamerska-Dudra et al. Novel method of enzymes stabilization on crosslinked thermosensitive carriers
SE410737B (sv) Perlformigt, i vatten svellbart sampolymerisat som berare for biologiskt aktiva substanser, vilket sampolymerisat innehaller epoxigrupper
NO892497L (no) Polynukleotid-fosforylase immobilisert paa epoxyaktiverte perler.
US20070259968A1 (en) Macroporous Plastic Bead
D'Angiuro et al. Enzymes immobilized by graft copolymerization to different polysaccharides
JPS6032497B2 (ja) 蛋白質吸着用物質
JPS59232101A (ja) 巨孔性ビ−ズ重合体およびその製造方法
MXPA00007605A (es) Aparato para sintesis de materiales de soporte de polimero en la forma de perlas de polimero poroso