NO832389L - Kjoeretoeyakseloppheng - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt kjøretøyakseloppheng, og mer spesielt et hjelpeakseloppheng for kjøretøyer, med en dreibar løftemekanisme.

Det er ofte ønskelig å anbringe en hjelpeakselopphenging for et veik jøretøy,, såsom en trekkvogn eller et vogntog/for å øke den lastbærende kapasitet for kjøretøyet. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ny fjærløftemekanisme for å muliggjøre at akselen kan løftes når det er redusert belastning på kjøretøyet og således spare såvel dekkslitasje som brennstofforbruk og fremme kjøretøyets manøvrerbarhet.

Ved vanlig dreibar hjelpeakselopphenging blir belastning over-ført til kjøretøyrammen ved hjelp av en eller flere luftbelg-enheter. Akselløftemekanismen omfatter en eller flere me-kaniske fjærer. Når luft frigis fra luftbelgene, vil de me-kaniske fjærer trekke akselen opp til en hevet stilling ute av bunnsamvirke, og belastningen på fjærene reduseres. Når luftbelgene igjen settes under trykk, blir hjulene tvunget nedover til bakkesamvirke, hvorved belastningen i de mekan-iske fjærer øker. Denne økning i mekanisk fjærbelastning er uønsket fordi den forutbelaster opphenget og reduserer således den tillatbare belastning som opphengingen kan bære.

I den spesielle utførelse som skal beskrives omfatter løfte-mekanismen en sylinder med en frem- og tilbakeførbar del deri, som er drivforbundet med akselen. En fjær tvinger den frem- og tilbakeførbare del i én retning for å løfte akselen. Sylinderen er dreibart festet til kjøretøyrammen for å mulig-gjøre at linjen for løftekraften generelt kan følge bevegelsen for akselen når den heves og senkes. Denne konstruksjon eliminerer det ledd som benyttes i noe av den Xjehte''teknikk, som f. eks. det som er vist i US patent nr. 3771812.

Videre er i samsvar med foreliggende oppfinnelse dreieleddet for fjærløftemekanismen slik plassert i forhold til dreieleddet for hjelpeakselopphenget at hevarmen for fjærkraftlinjen øker når akselen heves. Følgelig kan akselen bli holdt hevet-med mindre fjærkraft. Videre når akselen'synker og øker fjærbelastningen, vil hevarmen til fjærkraftlinjen avta, slik at løftemomentet som utøves på akselen, når dens hjul er på bakken, blir redusert og tilsvarende reduserer det som må gis avkall på i nyttelast.

Andre hensikter med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av utførelsesempler som er fremstilt på tegningene, som viser: fig. 1 et sideriss av et kjøretøyhjelpeakseloppheng utformet i samsvar med foreliggende oppfinnelse og viser akselen i nedre eller lastunderstøttende stilling,

fig. 2 et riss svarende til fig. 1, men med akselen i hevet stilling,

fig. 3 et.riss sett i retning av pilen 3 på fig. 1,

fig. 4 et riss sett i retning av pilen 4 på fig. 1, og fig. 5 et snitt langs linjen 5 - 5 på fig. 2.

Det skal vises mer spesielt til tegningene, som viser et hjelpeakseloppheng innbefattende en aksel 10, en bæreanord-ning 12 som understøtter akselen for dreiebevegelse om dreieaksen 14, en luftbelgenhet 16 for å tvinge akselen til en nedre eller lastbærende stilling, inn i hvilken hjulet 18 på aksen er i kontakt med bakken, og en løftemekanisme 2 0 for heving av akselen over den lastbærende stilling tilstrekkelig langt til å fjerne hjulet fra bakkekontakt. Dreieaksen 14

er avstandsplassert fra akselen 10 i en retning mot fronten av kjøretøyet. Akselopphenget er båret av en langsgående rammedel 22 på kjøretøyet. Det skal forstås at rammedelen 22 utstrekker seg langs én side av kjøretøyet og at en tilsvarende rammedel parallelt med delen 22 vil utstrekke seg langs motsatt side av kjøretøyet og bære et akseloppheng tilsvarende det som er vist og beskrevet her.

Akselen 10 er horisontal og utstrekker seg i rette vinkler til kjøretøyets langsgående senterlinje. Den er festet til et sete eller en sadel 24 som er klemt fast til bæreanordningen 12. Bæreanordningen 12 består av en hovedfjær 26 og en hjelpefjær 28, hvis tilsvarende ender sirkler rundt den horisontale bolt 3 0 som danner dreieaksen 14, om hvilken akselen kan bevege seg. En egnet bøssing 32 er anordnet mellom endene av bæreanordningen og bolten. Bolten 3 0 er montert på en henger 34 som har omvendt U-form, som vist på fig. 3, med bolten forløpende gjennom hull 35 i sidedelene 36 til hengedelen og tvers over rommet derimellom. Hullene 35 er fortrinnsvis horisontalt-langstrakte for.å tillate .en lengder-innstilling for stillingen av bolten 30. Denne opphengings-del 34 er festet til en brakett 37 som er boltet til en side-vinkeldel 40, som på sin side er festet til rammedelen 22.

Sadeldelen eller setedelen 24 har en bunnplate 42. Bæreanordningen er klemt mellom bunnplaten til sadeldelen og en klem-plate 44 med en U-formet bolt 46 og muttere 48 gjenget på endene av den U-formede bolt. Som vist på fig. 1,- forløper den U-formede bolt ut over toppen av akselen, slik at en til-stramning av mutterne 48 fast vil sikre sadeldelen 24 og følgelig akselen 10 til bæreanordningen. Som et resultat av dette danner bæreanordningen 12 en ettergivende montering for akselen og tillater en bevegelse opp og ned av akselen i en bue om dreieaksen 14.

Akselen 10 tvinges nedover til en lastbærende stilling og presser hjulene til bakkekontakt ved luftbelgenheten 16 som innbefatter fleksible rørformede luftbelger 50 og stemplet 52. Stemplet 52 er festet ved festemidler 54 til én ende av hoved-fjæren 26. Stemplet har en konkav øvre flate 55, som går over i en kurve med sin ringformede sidevegg 58. En kopp 60 som er festet med festemidler 62 til den konkave øvre flate og stemplet fester og avtetter den nedre ende av luftbelgene til den konkave øvre flate på stemplet. En sirkulær plate 64 med en ombøyet kant klemmer og avtetter den øvre ende .av de rørformede luftbelger. Den sirkulære plate 64 er festet til monteringsplaten 66 med festemidler 68, og monteringsplaten på sin side er festet stivt til bunnflensen på sidevinke-len 40. Når luft under trykk innføres i luftbelgene, tvinger de akselen nedover til lastbærende stilling, vist på fig. 1, hvor hjulet 18 er i samvirke med bakken.

Løftemekanismen 2 0 for å heve akselen omfatter en kraftinnretning 7 0 med en ettergivende enhet 72 over bolten 3 0 og mellom sidedelene 3 6 til opphengingsdelen. Den ettergivende enhet omfatter en sylinder 74 sammensatt av to buede, i lengderet- . ning forløpende sideveggdeler 76. Endene på sylinderen 74

er lukket av endeplater 78 og 80. Sylinderen 74 er åpen ved topp og bunn mellom de langsgående kanter til to veggdeler 76. Sylinderen 74 er dreibart festet til sidedelene 3 6 med tapper 81 som danner en horisontal dreieakse som er avstandsplassert over og parallelt til dreieaksen for bolten 30.

Et stempel 82 er frem- og tilbakeførbart i sylinderen og er forbundet til en brakett 84 på akselen 10 med.en forbindelses-stavanordning 86 som innbefatter stavdelene 88 og 90, som er gjengeforbundet for innstillingsformål. Stavdelen 90 utstrekker seg gjennom en åpning i sylinderendeplaten og er dreibart forbundet til braketten 84 med en tapp 92.

Et. par skruefjærer 94 og 96 i sylinderen 74 sammenpresses mellom endeplaten 80 og stemplet 82 for å tvinge stemplet til venstre på fig. 1 og 2 og således har en tendens til å heve akselanordningen. Mens løftefjærpakken er vist bestående av skruefjærene 94 og 96, noe som har vist seg å være gunstig og ved noen anvendelser også foretrukket, skal det forstås at fjærløftepakken også kan fremstilles av annet enn skruefjærer, såsom f. eks. som en "Bellville"-fjær eller en elasto-mer fjær.

Fig. 1 viser akselanordningen i den nedre stilling, i hvilken hjulet 18 samvirker med bakken, ved hvilket tidspunkt fjær- enheten er sammenpresset og utøver et øket press på fjærene og vipper sylinderen til en nedover skråstilt stilling. Fig. 2 viser akselanordningen i hevet stilling, i hvilken fjærenhe-ten er under redusert belastning og inntar en mer eller mindre horisontal stilling. Det skal bemerkes at linjen for løfte-kraften, som går langs lengdeaksen til fjærene 94 og 96,

(faller også sammen med senterlinjen for stavanordningen 86)

generelt følger bevegelsen for akselen når den heves og senkes .

Aksen for dreieleddet 81 er slik plassert i forhold til dreieaksen 3 0 for hjelpeakselopphenget at lengden for hevarmen til fjærkraftlinjen øker når akselen heves. Derfor kan akselen holdes hevet med mindre fjærkraft. Hevarmen vil vilkårlig være vinkelrett til fjærkraftlinjen og passere gjennom dreieaksen 3 0 og er betegnet med L på tegningene.

Når akselen 10 synker, øker fjærbelastningen og hevarmen L avtar i lengde, slik at løftemomentet som utøves på akselen 10 når hjulene er i bakkesamvirke blir redusert.

En støtabsorbator 100 er vist med én ende dreibart forbundet til braketten 102 på akselen 10 og den andre ende dreibart forbundet til en monteringsdel 104 som er festet til side-vinkeldelen 40.

Ved drift, når luft under trykk på f. eks. 1,7-7 kg/cm<2>innføres i luftbelgen 50, vil bæreanordningen 12 som bærer akselen 10 tvinges nedover til lastbærende stilling, som vist på fig. 1, og plassere hjulet 18 i samvirke med bakken. Kraften fra luftbelgenheten er tilstrekkelig til å bevege stemplet 82 til den stilling som er vist på fig. 1, mot virkningen av fjærene 94 og 96. Når imidlertid lufttrykket i luftbelgen 50 frigis ved egnede innretninger, som ikke er vist, vil kraften til fjærene 94 og 96 være tilstrekkelig til å skyve stemplet 82 hele veien til venstre (se fig. 2) mot endeplaten 78 og over stavanordningen 86 å heve akselen til stillingen

på fig. 2 og derved løfte hjulet 18 klar av bakken.

Som anført tidligere vil det være en tilsvarende akseloppheng-ing på motsatt side av kjøretøyet til den som er vist på tegningene. De to aksler, dvs. akselen 10 og den dermed inn-rettede aksel til det andre oppheng på den motsatte side av kjøretøyet, kan være forbundet av en stiv forbindelse eller med en kontinuerlig bærebjelke.

Når akselopphenget ifølge oppfinnelsen plasseres foran hjulene, kalles det av og til skyveoppheng. Når det er plassert bak drivhjulene, kalles det av og til slepeoppheng. Ved bruk på et vogntog benyttes ikke disse to betegnelser.

Claims (10)

1. Anordning ved kjøretøyramme, karakterisert ved kombinasjonen av en hjelpeaksel, første dreie-innretninger som bærer akselen på rammen for dreiebevegelse om en horisontal akse plassert i avstand til akselen i lengde-retning av rammen, valgbart drivbar mekanisme for å tvinge akselen nedover til en lastbærende stilling og innretninger for å bevirke, når mekanismen ikke er drift, at akselen løftes til en hevet stilling i forhold til rammen over den lastbærende stilling, hvilken løfteinnretning omfatter en kraftinnretning med ettergivende anordninger som er drivforbundet med akselen og tvinger denne til hevet stilling med en kraft som avtar når akselen løftes fra den lastbærende til den hevede stilling, og en andre drivinnretning som forbinder kraftinn-retningen til rammen.

2 Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og andre dreieinnretning er avstandsplassert fra hverandre.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den andre dreieinnretning er slik plassert at hevarmen for linjen til den ettergivende kraft i forhold til den første dreieinnretning øker når akselen løftes fra den lastbærende til den hevede stilling.

4. Anordning ved kjøretøyramme, karakterisert ved kombinasjonen av en hjelpeaksel, første dreieinnretning som bærer-' akselen på rammen for dreiebevegelse om en horisontal akse plassert i avstand til akselen i lengderet-ning av rammen, en valgbart drivbar mekanisme for å tvinge akselen nedover til en lastbærende stilling og innretninger som, når mekanismen ikke er i drift, bevirker en løfting av akselen til en hevet stilling i forhold til rammen over den lastbærende stilling, hvilken lø fteinnretning omfatter en kraftinnretning med en ettergivende enhet som omfatter en sylinder, en andre dreieinnretning avstandsplassert fra den første dreieinnretning og som forbinder sylinderen til rammen, en frem- og tilbakeførbar del i sylinderen som drivmessig er forbundet med akselen, og ettergivende innretninger som tvinger den frem- og tilbakeførbare del i en retning for å heve akselen, hvilken ettergivende del virker med en kraft som avtar når akselen løftes fra den lastbærende til den hevede stilling.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den andre dreieinnretning er slik plassert at hevarmen for linjen for den ettergivende kraft i forhold til den første dreieinnretning øker når akselen løftes fra den lastbærende til den hevede stilling.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den ettergivende innretning omfatter en skruef jaer.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at den første dreieinnretning innbefatter en bærean-ordning til hvilken akselen er festet, og en dreietapp til hvilken bæreanordningen er forbundet og som danner dreieaksen om hvilken akselen er bevegelig.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at et opphengingselement som er festet til rammen . bærer både dreietappen og den andre dreieinnretning.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at mekanismen omfatter en luftbelgenhet.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at luftbelgenheten og dreietappen er forbundet til bæreanordningen ved motsatte ender av sistnevnte og at akselen er festet til bæreanordningen ved et punkt mellom og avstandsplassert fra dreietappen og luftbelgenheten.