NO831703L - Fremgangsmaate til fremstilling av polymerer og kopolymerer av vinylklorid og deres anvendelse som viskositetssenkende middel ved tilberedning av plastisoler - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av polymerer og kopolymerer av vinylklorid og deres anvendelse som viskositetssenkende middel ved bearbeiding av plastisoler

Oppfinnelsen angår fremstilling av et finkornet vinyl-kloridsuspensjonspolymerisat og anvendelse av dette som visko-sitetssenker ved bearbeiding av polyvinylkloridplastisoler.

Med polyvinylklorid-plastisoler (polyvinylkloridpastaer) forstår man vanligvis dispersjoner av fine polyvinylkloridpulv-ere i ikke for sterkt svellende myknere. Som polyvinylklorid-typer som kan danne plastisoler, er emulsjonspolymerisater og spesielt også mikrosuspensjonspolymerisater egnet. Det dreier seg her om polyvinylklorid-produkter som etter polymerisasjonen fås som lateks og vanligvis bearbeides ved forstøvningstørking til agglomererte sekundærpartikler (plastisoltyper). Ved bearbeidingen til plastisol disintegrerer disse agglomerater over-veiende i primærpartikler. Graden av denne disintegrering og størrelsesfordelingen av primærpartiklene bestemmer plastisol-ens flyteegenskaper.

Polyvinylklorid-plastisoler anvendes hovedsakelig som strykepastaer, som dyppe- og støpepastaer og som sprøytepastaer for de forskjelligste ferdige gjenstander.

Vanligvis er det for fremstilling av myknerfattige, ferdige gjenstander ønskelig med plastisoler med lav viskositet. Til dette formål er det kjent å redusere plastisolviskositeten ved tilsetning av finkornede suspensjons-polyvinylklorid-produkter (såkalt drøye-polyvinylklorid) som ikke kan opparbeides til en plastisol, og som først oppløses ved geleringstempera-turen.

I henhold til DE-C 16 45 668 kan slike suspensjonspolymerisater til nedsettelse av viskositeten av polyvinylklorid-plastisoler fremstilles ved hjelp av metylhydroksypropylcelluloser som i to vektprosents oppløsning oppviser en viskositet på 50-500 mPa-s ved 200°, som eneste suspensjonsstabilisator, samtidig som der anvendes monomeroppløselige katalysatorer.

Som det fremgår av sammenligningseksempel A (i henhold til DE-C 16 45 668 med en metylhydroksypropylcellulose som i to vektprosentsoppløsning oppviser en viskositet på 100 mPa-s ved 20°, som suspensjonskatalysator) inneholder de således fremstilte polymerisater imidlertid en betydelig andel grove korn med partikkelstørrelse på over 100 jim. Dette fører til en uønsket bunnfelling av de grove partikler og forårsaker der-for vanskeligheter ved bearbeidingen. Videre fører grovpartik-lene til en uønsket ru overflate, særlig ved påføring av meget tynne belegg.

I henhold til DE-A 30 18 940 blir disse ulemper overvunnet ved anvendelse av et helt bestemt vinylklorid-podepolymerisat som drøye-polyvinylklorid.

Det dreier seg her om vinylklorid-podepolymerer som fremstilles i nærvær av oljeoppløselige initiatorer, en suspensjonsstabilisator, en emulgator og et eten/vinylacetat-kopolymerisat. Som det fremgår av sammenligningsforsøk C i DE-A 30 18 940 og sammenligningsforsøk B i den foreliggende fremstilling (tabell 1), blir de partikkelstørrelser som er nødvendige for anvendelse som drøye-polyvinylklorid i plastisoler, oppnådd ved tilsetning av visse emulgator- resp. tensidmengder ved polymerisasjonen. På grunn av kornfinheten er slike produkter ikke tilbøyelige til bunnfelling og egner seg for påføring av tynne plastisolskikt. Denne forholdsregel er imidlertid forbundet med en graverende ulempe. Som det vil ses av det ovenfor nevnte sammenligningseksempel B i tabell 1, fører anvendelsen av tensid til en dras-tisk økning av kornporøsiteten, slik at det med dette produktet neppe er mulig å oppnå en reduksjon av pastaviskositeten. For å motvirke denne økte kornporøsitet, blir der ifølge DE-A 30 18 94 0 polymerisert i nærvær av en eten/vinylacetat-kopolymer. For å forbedre det pastaviskositetsnivå som nås uten emulgator, kreves der relativt høye mengder eten/vinylacetat-kopolymer som fører til en tydelig reduksjon av geleringsevnen av den fremstilte plastisol og til en tydelig høyere uklarhet av de gelerte plastisolskikt. Som det fremgår av sammenligningsforsøk-ene C og D i henhold til DE-A 30 18 940, fører en liten mengde eten/vinylacetat-kopolymer knapt til en reduksjon av pastaviskositeten .

Disse ulemper er overvunnet ved en fremgangsmåte til fremstilling av polyvinylkloridpolymerisater i nærvær av en emulga tor eller et tensid,karakterisertsom angitt i patentkravene.

Ifølge oppfinnelsen blir katalysatoren, de polymerer som skal anvendes ifølge oppfinnelsen,' og monomeren eller monomerblandingen tilsatt det suspensjonsstabilisatorfrie suspensjons-vann under omrøring, eventuelt i nærvær av buffersystemer for pH-verdien. Deretter røres der en viss tid, f.eks. 10-60 min. For stabilisering av polymerisasjonssatsen blir deretter sus-pens j onsstabilisatoren tilført under overtrykk, fortrinnsvis 1 form av en vandig oppløsning. Suspensjonsstabilisatorene kan hensiktsmessig tilsettes i en 1-3 vektprosents vandig opp-løsning med en tilførselshastighet på mellom 10 og 1 vektprosent pr. min. av den suspensjonsstabilisator-konsentrasjon som skal anvendes. Tilsetningen av suspensjonsstabilisatoren finner sted før begynnelsen av polymerisasjonen. Der polymeriseres i fra-vær av emulgatorer.

Som polymerer for anvendelse ifølge oppfinnelsen er slike polyvinyl-isobutylestere som har K-verdier på 80-150, fortrinnsvis 90-135, målt i 0,5 prosents oppløsninger i isooktan ved 20°C, og/eller eten/propen/etylidennorbornen-terpolymerer med 40-50 vektprosent, fortrinnsvis 43-47 vektprosent propeninnhold, 5-15, fortrinnsvis 6-14 dobbeltbindinger pr. 1000 C-atomer og viskositeter på 4-20 mPa«s, fortrinnsvis 5,0-18 mPa-s målt i 2 prosents oppløsninger i trikloreten ved 25°C egnet. Det er mulig å blande de polymerer som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, med eten/vinylacetat-kopolymerer som består av 38-55 vektprosent, fortrinnsvis 42-48 vektprosent vinylacetat og har et viskositetstall på 95-210 ml/g, fortrinnsvis 110-160 ml/g målt i toluen i en konsentrasjon på 0,005 g/cm<3>ved 25°C. Poly-merene og disses blandinger anvendes i mengder på 0,4-5 vektprosent, fortrinnsvis 0,6-3 vektprosent regnet på monomeren eller monomerblandingen.

Brukbare katalysatorer er de katalysatorer som vanligvis anvendes ved suspensjonspolymerisasjon av vinylklorid, såsom diacylperoksider, peroksydikarbonater, alkylperestere eller azoforbindelser, f.eks. diacetyl-, didecanoyl-, acetylbenzoyl-, dilauroyl-, dibenzoyl-, di-tert.-butyl-peroksid,■azodiisobutyro-nitril, etc. Av sikkerhetstekniske grunner er imidlertid initiatorer som er faste og lagringsstabile ved værelsestemperatur, særlig egnet. Eksempler på egnede lagringsstabile katalysatorer er lauroylperoksid, bis-(4-t-butylcykloheksyl)-peroksydikarbo-nat, dimyristyl-peroksydikarbonat,'dicetylperoksydikarbonat og bis-(2-metylbenzoyl)-peroksid. Katalysatorene kan anvender hver for seg eller i blanding, idet man vanligvis anvender mengder på 0,01-0,3 vektprosent, fortrinnsvis 0,01-0,2 vektprosent regnet på monomeren.

Som suspensjonsstabilisatorer kan de kjente og vanligvis anvendte forbindelsestyper anvendes, f.eks. polyvinylacetat, delvis hydrolysert polyvinylacetat (polyvinylalkohol) og cellu-loseetere, som beskrevet i en monografi av Kainer: Polyvinyl-chlorid und Vinylchlorid-Mischpolymerisate, Springer-Verlag, Berlin/Heidelberg/New York (1965), side 16 ff. Fortrinnsvis egnet er de i handelen foreliggende metylcelluloser med metoksyl-substitusjonsgrader på 22-34% og viskositeter på 10-5000 mPa«s, fortrinnsvis 10-100 mPa*s målt i 2 vektprosents vandig oppløsning (målt i henhold til Brookfield ved 20°C og 20 omdrei-ninger/min) og/eller metylhydroksypropylcelluloser med metoksyl-substitusjonsgrader på 20-32% og hydroksy-propoksyl-substitu-sjonsgrader på 2-9% og viskositeter på 25-5000, fortrinnsvis

*"V-40-120 mPa.s målt i en 2 vektprosents vandig oppløsning (Ubbelohde-kapillærviskosimeter) ved 20°C.

Disse anvendes vanligvis i mengder på 0,01-1,5 vektprosent, fortrinnsvis 0,1-1,0 vektprosent regnet på monomeren.

Som ytterligere polymerisasjonshjelpemidler kan man eventuelt anvende buffersystemer for pH-verdien, f.eks. ammonium-salter, ammoniakk eller alkalikarbonater, kjedeoverførere såsom alifatiske aldehyder og trikloreten, hjelpemidler mot veggav-leiringer og antioksidasjonsmidler. Polymerisasjonen kan gjennom-føres ved de vanlige temperaturer mellom 30 og 80°C, fortrinnsvis 45-75°C.

Anvendelsen av inntil 30 vektprosent av monomerer som

kan polymeriseres sammen med vinylklorid, for fremstilling av kopolymerer er mulig. Eksempler på brukbare komonomerer er vinyl-estere såsom vinylacetat, vinylidenhalogenider såsom vinyliden-klorid, akrylsyre- og metakrylsyre-alkylestere med 1-18 karbonatomer i alkylresten såsom metyl-, n-butyl- og laurylester, estere av maleinsyre såsom dietyl- og dipropylmaleinat og ende-

lig monoalkener såsom eten eller propen.

Bearbeidingen av de suspensjonspolymerisater som skal anvendes sammen med polyvinylklorid-typer som kan opparbeides til plastisol, utføres ved vanlige fremgangsmåter. Den på van-lig måte avgassede vandige polyvinylklorid-suspensjon kan først avvannes i en sentrifuge, hvoretter produktet eventuelt vaskes med rent vann og deretter tilføres en strømningstørke. Eventuelt kan der foretas en ytterligere tørking i en trommeltørke.

De i henhold til kravene 1-9 fremstilte drøyepolymerisater og -kopolymerisater kan ifølge oppfinnelsen anvendes som viskositetssenkende middel i blanding med 95-45 vektprosent, fortrinnsvis 95-50 vektprosent polyvinylklorid som kan danne en plastisol.

Som polyvinylklorid-typer som kan danne plastisoler med myknere og andre tilsetninger, anvendes de kjente emulsjons-eller mikrosuspensjonspolymerisater. Fremstillingen av emul-sjons-polyvinylklorid er beskrevet i den ovenfor nevnte monografi av Kainer, side 34 ff. Mikrosuspensjons-polyvinylkloridet blir fremstilt ved fremgangsmåter hvor vinylkloridet, eventuelt sammen med andre monomerer, før oppvarming til polymerisasjons-temperaturen i vann som inneholder ioniske og eventuelt ikke-ioniske,emulgatorer, blir homogenisert til en stabil monomer-dispensjon og denne på kjent måte blir polymerisert ved hjelp av monomeroppløselige polymerisasjonskatalysatorer . Fremgangsmåter som ligger til grunn for denne arbeidsmåte, er beskrevet i f.eks. DE-C 962 834 og 10 69 387 samt i GB-A 698 359. Fremstillingen av polyvinylklorid-plastisoler er tilstrekkelig kjent og utførlig beskrevet på side 332 i den ovenfor nevnte monografi av Kainer. De følgende eksempler tjener til ytterligere belysning av oppfinnelsen. De angitte deler er vektdeler.

Eksempel 1

I en 40 l's polymerisasjonskjeie av rustfritt stål ut-styrt med skovlrører og Pfaudler-strømningsbryter ble der tilsatt følgende bestanddeler: 15 500 deler vann, 10 deler natrium-karbonat, 3,4 deler dicetylperoksydikarbonat, 6 deler lauroylperoksid og 100 deler av en eten/propen/etylidennorbornen-terpolymer med et propeninnhold på 45 vektprosent, 13 dobbeltbind inger pr. 1000 C-atomer og en viskositet på 10 mPa-s målt i en 2%'s oppløsning i trikloreten ved 25°C. Kjelen ble lukket, spylt med nitrogen og evakuert og deretter fylt med 11 2 00 deler vinylklorid, hvoretter innholdet ble omrørt i 1 time ved værelsestemperatur. Deretter ble 60 deler av en i 3000 deler vann oppløst metylcellulose med en viskositet på 60 mPa»s målt i henhold til Brookfield (2 vektprosents vandig oppløsning ved 20°C og 20 omdreininger/min) og en metoksyl-substitusjonsgrad på 28% ført inn med en tilførselshastighet på 0,66 deler metylcellulose pr. min (50 deler oppløsning pr. min). Kjelen ble oppvarmet til 60°C, og der ble polymerisert til et sluttrykk på 5 bar. Produktet ble etter avgassing separert fra størstedelen av vannet, spylt med vann og tørket ved 50°C i en fluidiserings-skikttørke. Som det fremgår av tabell 1 har det således fremstilte produkt meget fine korn og gir en tydelig reduksjon av viskositeten ved innblanding i polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 2

Man gikk frem som i eksempel 1, men anvendte metylhydroksypropylcellulose med et metoksylinnhold på 22,1 vektprosent,

en hydroksy-propoksyl-substitusjonsgrad på 8,1 vektprosent og en viskositet på 100 mPa*s (målt med et Ubbelohde-kapillærviskosimeter på 2 vektprosents oppløsning ved 20°C) istedenfor metylcellulose. Som det fremgår av tabell 1 oppviser det således fremstilte produkt meget fine korn og gir en utmerket viskositetsreduserende virkning ved innblanding i polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 3

Man gikk frem som i eksempel 1, men anvendte en eten/propen/etylidennorbornen-terpolymer med 7 dobbeltbindinger pr. 1000 karbonatomer og en viskositet på 6,6 mPa-s målt på en 2%'s oppløsning i trikloreten ved 25°C istedenfor eten/propenetylidennorbornen-terpolymeren med 13 dobbeltbindinger pr. 1000 karbonatomer. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt meget fine korn og hadde en utmerket viskositetsreduserende virkning i blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 4

Man gikk frem som i eksempel 2, men anvendte bare 50 istedenfor 100 deler eten/propen/etylidennorbornen-terpolymer. Som det fremgår av tabell 1 oppviste også her produktet meget fine korn og en utpreget viskositetsreduserende virkning ved blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 5

Man gikk frem som i eksempel 2, men anvendte en polyvinvJL-isobutyleter med en K-verdi på 130 målt på en 0,5%'s oppløsning i isooktan ved 20°C istedenfor eten/propen/etylidennorbornen-terpolymeren. Som det fremgår av tabell 1 fåes der også her et meget fint produkt med utpreget viskositetsreduserende egen-skaper i blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 6

Man gikk frem som i eksempel 1, men benyttet en polyvinylisobutyleter med en K-verdi på 130 målt på en 0,5%'s oppløsning i isooktan ved 20°C. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt meget fine korn og hadde en utpreget viskositetsreduserende virkning i blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 7

Man gikk frem som i eksempel 6, men anvendte 100 deler av en polyvinylisobutyleter med K-verdi 100 målt på en 0,5%'s oppløsning i isooktan ved 20°C. Som det fremgår av tabell 1 oppviste også her produktet meget fine korn og ga en utpreget viskositetsreduserende virkning i blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Sammenligningseksempel A ( i henhold til DE- C 16 45 668)

I en 40 l's polymerisasjonskjeie av rustfritt stål ut-styrt med skovlrører og Pfaudler-strømningsbryter ble der tilsatt følgende bestanddeler: 17 000 deler vann, 10 deler natrium-karbonat, 3,4 deler dicetylperoksydikarbonat, 6 deler dilauroyl-peroksid og 60 deler av den i eksempel 2 anvendte metylhydroksypropylcellulose som dog var oppløst i 1500 deler vann. Kjelen ble deretter lukket, spylt med nitrogen, evakuert og fylt med 11 200 deler vinylklorid, hvoretter innholdet ble omrørt i 1 time ved værelsestemperatur. Deretter ble kjelen oppvarmet til 60°C og innholdet polymerisert til et sluttrykk på 5 bar. Produktet ble etter avgassing separert fra størstedelen av vannet, spylt med rent vann og tørket ved 50°C i en fluidiseringsskikt-tørke. Som det fremgår av tabell 1 hadde det således fremstilte produkt en uønsket høy andel av grove korn på ^100 pm.

Eksempel 8

Man gikk frem som i eksempel 2, men anvendte istedenfor de 60 deler metylhydroksypropylcellulose med en viskositet på 100 mPa«s, 80 deler av en metylhydroksypropylcellulose med en metoksylsubstitusjonsgrad på 28,4 vektprosent, en hydroksy-propoksyl-substitusjonsgrad på 5 vektprosent og en viskositet på 50 mPa«s (målt med et Ubbelohde-kapillærviskosimeter på 2 vektprosents vandige oppløsninger ved 20°C) og istedenfor eten/propen/etylidennorbornen-terpolymeren en polyvinylisobutyleter med K-verdi 125 målt på en 0,5%'s oppløsning i isooktan ved 20°C. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt meget fine korn og en utpreget viskositetsreduserende virkning i blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 9

Man gikk frem som i eksempel 8, men anvendte 60 istedenfor 80 deler metylhydroksypropylcellulose og en eten/propen/etyl-idennorbornen-terpolymer istedenfor polyvinylisobutyleteren, idet terpolymeren inneholdt 45 vektprosent propen og hadde 7 dobbeltbindinger pr. 1000 karbonatomer og en viskositet på 16,2 mPa«s målt på 2 vektprosents oppløsninger i trikloreten ved 25°C. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt fine korn og en utpreget viskositetsreduserende virkning på polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Eksempel 10

Man gikk frem som i eksempel 1, men anvendte 100 deler

av en eten/propen/etylidennorbornen-terpolymer med et propeninnhold på 45 vektprosent, 13 dobbeltbindinger pr. 1000 karbonatomer og en viskositet på 5,8 mPa«s målt på en 2%'s oppløs-ning i trikloreten ved 20°C. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt meget fine korn og en utpreget viskositetsreduserende virkning i blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Sammenligningseksempel B

Man gikk frem som i sammenligningseksempel A, men anvendte 40 deler av metylhydroksypropylcellulosen og 2,5 deler natrium-laurylsulf at. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det sålede7^ fremstilte produkt fine korn, men hadde en mangelfull viskositetsreduserende virkning ved innblanding i polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Sammenligningseksempel C ( i henhold til DE- A 30 18 940)

Man gikk frem som i sammenligningseksempel B, men anvendte i tillegg 100 deler av en eten/vinylacetat-kopolymer med 45 vektprosent vinylacetat og en osmotisk målt molekylvekt på 39 000. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt fine korn, men ga en mangelfull reduksjon av plastisolviskositeten ved innblanding i polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Sammenligningseksempel D ( i henhold til DE- A 30 18 940)

Man gikk frem som i sammenligningseksempel A, men anvendte dessuten 1 del av natriumsaltet av et alkansulfonat med en midlere kjedelengde på 15-15 karbonatomer. Som det fremgår av tabell 1 oppviste det således fremstilte produkt de ønskede fine korn, men ga knapt noen reduksjon av plastisolviskositeten ved blanding med polyvinylklorid som kan danne plastisol.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av polymerer og kopolymerer av vinylklorid ved suspensjonspolymerisasjon i nærvær av én eller flere suspensjonsstabilisatorer, én eller flere oljeopp-løselige katalysatorer og eventuelt buffersystemer for pH-verdien,karakterisert vedat polymerisasjonen utføres i nærvær av 0,4-5,0 vektprosent, regnet på monomeren eller monomerblandingen, av

a) en eten/propen/etylidennorbornen-terpolymer med et propeninnhold på 40-50 vektprosent, 5-15 dobbeltbindinger pr. 1000 karbonatomer og en viskositet på 4-20 mPa-s målt på 2%'s opløs-ninger i trikloreten ved 25°C, og/eller b) en polyvinylisobutyleter med en K-verdi på 80-150 målt på 0,5%'s oppløsninger i isooktan ved 20°C, og at katalysatorene, eten/propen/etylidennorbornen-terpolymeren og/eller polyvinylisobutyleteren og monomeren resp. komonomerblandingen tilsettes polymerisasjonssatsen før suspensjonsmiddelet eller suspensjonsmiddelblandingen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat polymerisasjonen utføres i nærvær av 0,5-3,0 vektprosent eten/propen/etylidennorbornen-terpolymer og/eller polyvinylisobutyleter.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat propeninnholdet i eten/ propen/etylidennorbornen-terpolymeren i alternativ a) utgjør 43-47 vektprosent.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat antall dobbeltbindinger i alternativ a) utgjør 6-14.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat viskositeten av eten/ propen/etylidennorbornen-terpolymeren i alternativ a) er 5-18 mPa«s målt på 2 vektprosents oppløsninger i trikloreten ved 25°C.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat K-verdien av polyvinylisobutyleteren i alternativ b) er 90-135 målt på 0,5%'s oppløs-ninger i isooktan ved 20°C.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat eten/propen/etylidennor-bornen-terpolymeren og/eller polyyinylisobutyleteren anvendes i kombinasjon med en eten/vinylacetat-kopolymer med et vinyl-acetatinnhold på 38-53 vektprosent og et viskositetstall på 95-210 ml/g målt i toluen i en konsentrasjon på 0,005 g/cm<3>ved 25°C, i et vektforhold på 1:99 og 99:1.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat der som suspensjonsstabilisator anvendes 0,1-1,0 vektprosent av en metylcellulose med^ en metoksylsubstitusjonsgrad på 22-34% og en viskositet på 10-5000 mPa»s målt i 2 vektprosents vandig oppløsning (i henhold til Brookfield ved 20°C og 20 omdreininger/min), og/eller en metylhydroksypropylcellulose med en metoksylsubstitusjonsgrad på 20-32% og en hydroksy-propoksyl-substitusjonsgrad på 2-9% samt en viskositet på 25-5000 mPa-s målt i en 2 vektprosents vandig oppløsning (Ubbelohde-kapillærviskosimeter ved 20°C).

9. Anvendelse av de ifølge et av de foregående krav fremstilte vinylkloridpolymerisater og -kopolymerisater til reduksjon av viskositeten av dispersjoner av vinylkloridpolymerisater og -kopolymerisater som kan danne plastisoler, myknere og eventuelt ytterligere tilsetninger.